Skoleutviklingsrapport 2017

Transkript

1 Skoleutviklingsrapport 2017 Tema: Miljø og bærekraft Hvordan kan vi legge forholdene til rette slik at miljø og bærekraft blir en større og mer integrert del av skolehverdagen på Folkehøgskolen Sørlandet? 0

2 Innhold Forord... 2 Mål og verdier... 3 Formål... 3 Verdigrunnlag... 3 Oppfølging av tidligere års utviklingsprosjekter... 4 Tema 2015 / 2016: Skolens identitet... 4 Tema 2014 / 2015: Dannelse i den andre læringsarenaen... 4 Tema 2013 / 2014: Ungdom, kultur og tro... 5 Prosedyrer for skoleutvikling 2016 / Rammefaktorer... 8 Metoder og undersøkelser... 9 De ansattes refleksjoner over hvordan vi kan jobbe med temaet «bærekraft og miljø» på skolen.. 9 Elevundersøkelse «Bærekraft og miljø på FHS Sørlandet» Del 1: Elevenes holdninger og tanker om kildesortering Del 2: Elevenes refleksjoner rundt klasseprosjektet knyttet til bærekraft Del 3: Elevenes vurderinger av eksterne foredragsholdere med fokus på bærekraft og miljø Del 4: En kort kartlegging av elevenes generelle holdninger tilknyttet miljø og bærekraft Skoleutviklingsutvalgets refleksjoner rundt arbeidet Sammenfatning, drøfting og kvalitetssikring Vedlegg

3 Forord I løpet av de siste årene har vi fått et større fokus på miljø og bærekraft på skolen. I takt med samfunnet ser også Folkehøgskolen Sørlandet behovet for å prioritere tid på dette. Elevene som kommer fra videregående er kjente med tematikken. Allerede har mange av dem gode holdninger og en bevissthet rundt temaet bærekraft. De kan begrunne og argumentere for hvorfor vi bør satse på et bærekraftig samfunn. Denne påstanden kan støttes gjennom elevundersøkelsen vi gjennomførte i forbindelse med prosjektet og vi vil naturligvis komme tilbake til de spesifikke resultatene. Samtidig ser vi også viktigheten av å la elevene fortsatt oppleve et trykk på temaet miljø og bærekraft. Vi må ta vårt ansvar og holde dette varmt, slik at elevene begynner sin videre utdanning med enda mer motivasjon og kunnskap om hvordan de selv kan leve et liv som er grunnfestet i bærekraftige prinsipper. En folkehøgskole som ikke følger med i timen og lar bærekraft og miljø være et uprioritert tema tror vi at vil miste sin attraksjon og verdi i fremtiden. Vi er overbevist om at folkehøgskolene må ta bærekraft på alvor og prioritere tid til det. Når vi har jobbet med tematikken bærekraft i år, fyller vi begrepet bærekraft med en forståelse av at vi må legge forholdene til rette for at ressursbruken vår er på et slikt nivå at også fremtidige generasjoner skal få mulighetene til å få dekket sine behov. Vi må ta vare på jorda vår og sørge for at ikke konsekvensene av vår livsstil ødelegger mulighetene til å leve gode liv i fremtiden. Vi har tro på at folkehøgskolene kan spille en viktig rolle i forhold de utfordringene som verden står ovenfor. Vi må ta vårt ansvar! Når dette er sagt er det også fint å presisere følgende; det er klart et ønske at organiseringen av selve driften av Folkehøgskolen Sørlandet blir grønnere i løpet av årene som ligger foran oss Men det viktigste er at vi legger opp til at elevene sitter igjen med ny kunnskap og inspirasjon tilknyttet bærekraft. Det er jo tross alt de som skal ta over stafettpinnen etter hvert. Å få en tro på at det nytter, og at elevenes innsats faktisk betyr noe er viktig. Det er ikke bare de store tingene som teller, men konsekvensene av mange små tiltak utgjør til sammen en stor forskjell. Birkeland, mai 2017 Sven Tommy Nordhagen Hanna E Sørhus Gunn Honnemyr Jens Petter Slettedal 2

4 Mål og verdier Formål Fra 1 i Lov om folkehøyskoler av : Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Fra 2 i grunnregler for Folkehøgskolen Sørlandet, sist revidert 15. Mai 2009: Formålet med Folkehøgskolen Sørlandet er å gi unge undervisning på et så høyt nivå som mulig å drive folkeopplysning og allmenndanning i kristen ånd. Skolen skal vektlegge helhet og kvalitet i læring og opplevelsene for elevene, slik at de erfarer personlig vekst og utvikling i forhold til samfunn, arbeidsliv og videre studier. Skolen skal ha som målsetting å vekke og nære et personlig kristenliv hos elevene og hjelpe dem til å leve etter Guds ord. Verdigrunnlag Fra skolens verdidokument: Alle ansatte ved Folkehøgskolen Sørlandet må være seg bevisst den rollemodellfunksjonen de har overfor elevene som til en hver tid oppholder seg ved skolen. Enhver form for grenseoverskridende atferd overfor en elev eller en ansatt er å krenke et medmenneske og skal ikke forekomme. Ansatte forventes å leve et liv som er forenlig med kristen etikk slik det kommer til uttrykk i eiernes verdidokument. Innenfor en tydelig kristen ramme søker Folkehøgskolen Sørlandet å hevde og fremme mangfold, samhold, kjærlighet og respekt. Disse verdiene skal prege den daglige virksomheten ved skolen. Skolens personale forplikter seg på å la disse verdier styre vår atferd og våre valg, i møte med elever, andre brukere og hverandre, innenfor hele den læringsarenaen skolen skal være. Folkehøgskolen Sørlandet har VI ENGASJERER MENNESKER som visjon og AKTIV og GLOBAL som profil. Dette forplikter oss til å innestå for et læringsprogram som utfordrer elevene og legger til rette for kunnskap og opplevelser som skaper aktive, bevisste og deltakende mennesker i den verden vi lever i. Alle ansatte ved Folkehøgskolen Sørlandet har ansvar for å finne anledning til å oppdatere seg innenfor de felt man har særlig ansvar for, både på skole- og internatsiden. Styret har ansvar for å se til at rammebetingelsene for en slik oppdatering er til stede. Undervisnings- og internatsektoren utgjør sammen en basis for elevenes utviklingsmuligheter og for deres opplevelse av trivsel, trygghet og tilhørighet. 3

5 Oppfølging av tidligere års utviklingsprosjekter I et forsøk på ikke å la tidligere års skoleutviklingstemaer bli lagt på hylla for å støve ned, tar vi hvert år en evaluering tilknyttet de siste tre skoleutviklingsprosjektene. De tre foregående skoleutviklingsprosjektene er som følger: - Skolens identitet (15-16): «Er det samsvar mellom skolens identitet og elevenes oppfatning av hvem vi er?» - Dannelse i den andre læringsarenaen (14-15): Hvordan kan vi legge enda bedre til rette for at dannelse blir en naturlig del av skolens virksomhet? med særlig fokus på internatet - Ungdom Kultur og tro (13-14): Hvordan fungerer vår kommunikasjon om tro og verdier? Tema 2015 / 2016: Skolens identitet «Er det samsvar mellom skolens identitet og elevenes oppfatning av hvem vi er?» Personalet gir uttrykk for at etter fjorårets skoleutviklingsprosjekt har det satt seg en større bevissthet rundt hva skolen er og står for. Det er viktig å ha skolens identitet i bakhodet når beslutninger skal tas: Kan nye ideer tilknyttet utvikling av skolen forenes med hva som er ryggmargen i vår skole: Forener nye ideer seg til faktumet om at vi er en kristen breddeskole? Fremmer det fellesopplevelser? Senest i mai måned har vi snakket om vår strategiplan for skolen. Her har spesielt vår visjon kommet opp som et punkt som er oppe til revurdering; «Vi engasjerer mennesker». Det er klart dette passer oss, men er det noe som treffer enda bedre inn i tiden? I en slik idemyldringsfase er det helt klart at det er fordelaktig at vi har en bevissthet rundt hvem vi er og hva vi står for. Så også i denne prosessen har vår bevissthet rundt hva som er vår identitet hjulpet oss til å finne veiene videre. En bevissthet rundt skolens identitet er også viktig i forhold til hva vi kommuniserer ut mot fremtidige elever: Gir vi et troverdig bilde av hva folkehøgskolen er og står for? Når nye brosjyrer, filmer og annet reklamemateriell skal produseres; er det forenelig med vår identitet? Tema 2014 / 2015: Dannelse i den andre læringsarenaen Hvordan kan vi legge enda bedre til rette for at dannelse blir en naturlig del av skolens virksomhet? med særlig fokus på internatet Ettersom vi dette skoleåret har jobbet med temaet miljø og bærekraft, ser vi at det er viktig at vi bruker tid, særlig i starten av skoleåret, på dette temaet. Vi må prioritere å jobbe inn gode, bærekraftige holdninger. Det er en naturlig link mellom dannelse og bærekraft. Som ansatte må vi, i våre møter med elevene, fremme holdninger som er forenelige med tanken om et bærekraftig samfunn. Vi opplever stadig en økende utfordring tilknyttet mobilbruk på skolen. Elevene har med seg mobilen og bruker den veldig ofte. Selv om vi har innført «mobilfri soner» mange steder- og flere ganger poengterer ovenfor elevene at det ikke er greit å bruke mobilen når andre prater, faller mange for fristelsen til å ta opp mobilen og sjekke. 4

6 Det er ikke umulig å se for seg en løsning hvor vi går til anskaffelse av et «mobilhotell» hvor elevene skal plassere mobilene sine når de går inn til time. Møtesalen er et spesielt egnet sted å gjøre dette på. Dessverre opplever altfor mange lærere, medelever og ikke minst gjester ubehaget av ukonsentrerte elever som følger med på alt annet enn undervisningen. Vi har også snakket om muligheten til å legge til rette for at elevene skal bruke «frivillige» mobilhoteller. Matsalen er en arena hvor dette kunne vært en løsning. Elevene går glipp av mange gode samtaler fordi de heller bruker tiden på å kikke ned i mobilene sine. Linjen Globalt Fokus har for første gang lagt inn en «offline» hyttetur hvor elevene ikke får lov til å bruke mobilen eller andre digitale hjelpemidler som f.eks. datamaskin. I ettertid var dette for flere av elevene noe til ettertanke. De har selv satt i gang refleksjoner om sitt forhold og sin avhengighet til å være «tilkoblet omverdenen». Tema 2013 / 2014: Ungdom, kultur og tro Hvordan fungerer vår kommunikasjon om tro og verdier? Lærerne hadde i år satt av god tid til evaluering av kristendomstimene. Tilbakemeldingene fra elevene var i stor grad positive. Det er kanskje først og fremst på grunn av at for en del elever er kristendomstimene med å bryte ned en god del fordommer som de kommer med. Uten å kunne stadfeste noen prosent, utgjør de elevene som har en begrenset kjennskap til hva kristendom handler om et flertall. Lærerne legger merke til at noen elever er trøtte og umotiverte, og deltar ikke. Kanskje løsningen ligger i å ha kristendomstimene senere på dagen? Det er også en utfordring med de internasjonale elevene. Slik det fungerer i dag, så blir de internasjonale elevene med inn i kristendomstimene etter jul etter at de alene som klasse utpå nyåret har hatt en introduksjon over tre dobbeltimer om hva kristendommen er og handler om. Til tross for språkopplæringen de har hatt på høstsemesteret, og at de også har fått en introduksjon til kristendom, så er det vanskelig for elevene å følge med. Kristendomstimene er preget av vanskelige ord og uttrykk som gjør at de internasjonale elevene lett faller fra. Resultatet er at de blir umotiverte og sprer en negativ atmosfære til resten av elevflokken. Kanskje bør de internasjonale elevene ha et eget opplegg gjennom hele skoleåret? Vi er fortsatt fornøyde med tirsdagsmøtene. Dette er et lavterskeltilbud hvor det er lett å komme inn selv om man ikke har for mye kjennskap til hva kristendom er og handler om. Ettersom vi ønsker å holde dette som et lavterskeltilbud, bærer også formen og fasongen på møtene preg av dette. Det innebærer at vi lar elevene slappe av med beina på bordet. De kan også sjekke mobilen om de får lyst til å gjøre det. Vi har en diskusjon pågående om dette er veien å gå. Skal vi heller jobbe frem en mer fast fasong hvor mobiler og beina på bordet ikke tillates. En konsekvens vi frykter av å forme møtene mer i retning av en tradisjonell gudstjeneste, er at vi mest sannsynlig kommer til å miste en del av elevene. I år har det vært innom en stykker på hvert møte, noe som vi synes er flott. Dette er en utfordrende avveining. Og apropos tirsdagsmøtene: Vi har fortsatt et potensiale i forhold til å gi møtene en fast struktur og en fast form! Om man ikke har en klar tanke om hvordan møtene skal organiseres, kan det være lett for at de som er på møtet opplever en viss grad av «tilfeldighet», som kanskje bygger opp under tanken om at her gjør det virkelig ikke noe om jeg sover litt, har beina på bordet og tillater meg å 5

7 sjekke mobilen. Ved skolestart til høsten er det oppmuntret til at teamene setter seg ned og legger faste retningslinjer for hvordan tirsdagsmøtene skal gjennomføres. Kapellet som er under fortsatt planlegging, venter vi i spenning på! Rommet er nå tømt og klart til å utformes slik vi etter hvert ser det mest hensiktsmessig. Dette er et rom vi ser kan dekke mange behov. Ikke minst muligheter for samtale med elevene i etterkant av tirsdagsmøtene. Ja, også utenom tirsdagsmøtene kapellet kan være et glimrende sted til gode samtaler og refleksjoner. Det er også naturlig at dette brukes som et bønnerom. Flere av de ansatte starter dagen med en liten bibel og bønnesamling om morgenen. Dette vil være et flott rom til dette formålet. Nattverd er et annet eksempel på hva et slikt kapell kan benyttes til. Kapellet må være innbydende å ta i bruk, og det må gi tydelige assosiasjoner til å være et kristent forsamlingslokale. Planen er å sette ned et ressursutvalg fra høsten av, slik at en gruppe ansatte får i oppgave å utarbeide en plan for hvordan kapellet vårt skal se ut. Det vil være flott om skolen kan se muligheten til å legge til rette for ressurser slik at rommet blir innbydende og tjenlig med formålet! Det er fortsatt behov for samtalegrupper og da tenker vi spesielt på grupper som har et spesielt fokus på tro og tvil. Vi fikk dessverre ikke muligheten til å sette dette i gang heller ikke i år. Av erfaring vet vi at hvert år er det en gruppe blant elevene som er interesserte i nettopp dette. Så vi prøver med ny frisk til høsten, samtalegrupper bør så absolutt være en del av tilbudet ved Folkehøgskolen Sørlandet! Prosedyrer for skoleutvikling 2016 / 2017 Det var i løpet av planleggingsuken høsten 2016 at vi bestemte oss for å velge temaet «miljø og bærekraft som årets skoleutviklingsprosjekt. Allerede i planleggingsuken våren 2016 var det dette temaet som skilte seg ut som en god kandidat til å bli neste års skoleutviklingstema. I planleggingsuken høsten 2016 bestemte vi endelig at årets skoleutviklingstema skulle bli «miljø og bærekraft». Ettersom skolen vår de siste 3 årene har vært med på folkehøgskolenes fellesprosjekt tilknyttet «aksjonsforskning og bærekraft», har skolen de siste årene hatt en positiv utvikling i forhold til å la «miljø og bærekraftstenkning» prege en større del av skolehverdagen. Samtlige av de ansatte har blitt involvert i årets skoleutviklingsprosjekt. Årets elevkull har også blitt engasjert. De ansatte ble involvert gjennom felles samtaler og gruppeoppgaver. Elevene ble involvert gjennom en elevundersøkelse gjennomført på nett. Motivasjonen for å velge bærekraft som tema er fordi vi som jobber på skolen ser behovet for å få et grønnere fokus på skolen. Slik som linjer og skolen er organisert i dag, er ikke skolen vår blant de «grønneste» i bransjen. - Men vi har et mål om å stadig bli flinkere til å fremme en bærekraftig livsstil. Ser vi på linjene vi har på skolen, er det linjen Globalt Fokus som skiller seg ut med det tydeligste og mest definerte fokuset på bærekraft. For våre andre linjer er bærekraft i større eller mindre grad et nytt tema på timeplanen. Samtlige linjer har i år valgt ut et prosjekt som kunne relateres til bærekraft. For dette skoleåret ble det som følger: 6

8 - Aktive Barn: Giftfri barndom Fokus på leker som inneholder skadelige stoffer og hvilke konsekvenser dette kan få. - Bil og Motor: Søppelsortering Fokus på avfallssortering i verkstedet. - Data Media: Matavfall Fokus på å veie matafallet som kastes på skolen. Vil en bevisstgjøring blant elevene redusere matavfallet som vi kaster? - Fotball: Dusjing Fokus på å minimere tiden elevene bruker i dusjen. - Globalt Fokus Fokus på bevissthet rundt temaer som plast og det å finne/lage bærekraftige alternativer til konvensjonelle produkter. - Helse og Velvære Fokus på vegetarmat. Inspirasjon til å lage mat uten kjøtt. - Internasjonal Fokus på gjenvinning og søppelsortering. Øke kunnskapen og bevisstheten tilknyttet gjenbruk og hvorfor søppelsortering er viktig. - Multisport Fokus på vask av treningstøy Kan man, uten å gå på bekostning av hygienen, redusere antall klesvask i forbindelser med trening. - Musikk: Earth Hour Fokus på å skru av lys og spare strøm Når vi la grunnlaget for hvordan vi ønsket å jobbe med årets skoleutviklingsprosjekt, fant vi ut at det var viktig å involvere flest mulig elever. Fra tidligere års prosjekter som kan relateres til temaet bærekraft, så vi at det var typisk et fåtall av elevene som engasjerte seg typisk gjennom en aksjonsforskningsgruppe. Resultatet ble at bærekraft ble et tema for noen få utvalgte elever på skolen, og mange opplevde nok fokuset til skolen på bærekraft som noe som ikke angikk de selv. Derfor valgte vi å innføre et felles skoleprosjekt for hver klasse. For de ansatte begynte prosessen for årets prosjekt med en idémyldring blant de ansatte i forhold til hva de kunne se for seg at vi satte fokus på i forhold til miljø og bærekraft. Resultatene fra denne undersøkelsen dannet grunnlaget for den digitale undersøkelsen som elevene på skolen gjennomførte (totalt fikk vi inn 96 besvarelser). Samtidig jobbet klassene med å finne ut hva deres fokusområde skulle være i forhold til linja si. Disse prosjektene ble gjennomført til ulike tider, og med ulike tyngde og tidsforbruk. På slutten av skoleåret presenterte alle elevene årets prosjekt selvsagt for å inspirere hverandre, men også for å ansvarlig gjøre de ulike klassene til faktisk å gjennomføre et prosjekt. Med tanke på at det var siste gang vi fra sentralt hold ble involvert i fellesprosjektet «aksjonsforskning og bærekraft», synes vi det var viktig å legge forholdene til rette slik at vi også uten et slikt fellesprosjekt fortsatt skulle ha fokus på disse temaene. Derfor ble det naturlig for oss å velge miljø og bærekraft som tema. I løpet av året har vi jobbet med skoleutviklingsprosjektet under en plandag og i personalråd. Skoleutviklingsutvalget har hatt jevne møter gjennom skoleåret, og har også ved behov involvert ansatte på skolen som har kunnet hjelpe og veilede når vi hadde behov for det. Skoleutviklingsutvalget har for skoleåret bestått av: - Inspektør Sven Tommy Nordhagen (leder) - Linjelærer på Bil og Motor, Jens Petter Slettedal - Timelærer, Hanna E. Sørhus - Kjøkkenleder, Gunn Honnemyr 7

9 Rammefaktorer I løpet av skoleåret har vi vært i overkant av 125 elever fordelt på ni ulike linjer. Vi er en breddeskole med mange ulike linjer. Våre følgende 9 linjer for skoleåret har vært følgende: - Aktive Barn - Bil og Motor - Data Media - Fotball - Globalt Fokus - Helse og Velvære - Internasjonal - Multisport - Musikk En skoleuke for elevene er satt sammen av fellesfag, linjefag og valgfag. Antall linjetimer per uke varierer fra linje til linje, men ligger mellom timer. Skolens bygninger er plassert i nærheten til hverandre. Ut fra flyfotoet nedenfor kan man se bygningsmassen. Under bildet er det en forklaring av utvalgte rom som spesielt har hatt en relevans tilknyttet årets skoleutviklingsprosjekt: Hovedbygget; resepsjon, matsal, fellesstue 2. Sentralbygget; gymsal, møtesal (amfi), speilsal, basseng, musikkrom, musikkstudio 3. Skolebygget; klasserom, formingsrom, fotostudio 4. Internat 2; elevrom, to internatstuer (inkl. kjøkkenavdeling) 5. Internat 1; elevrom, to internatstuer (inkl. liten kjøkkenkrok) 6. Verkstedbygg; bilverksted, styrkerom, skolekjøkken, et større klasserom (inntil 60 elever) 7. Internat 3; elevrom, 1 internatkjøkken. 8

10 I løpet av de siste 3 årene har skolen vært med på fellesprosjektet «aksjonsforskning og bærekraft» initiert av folkehøgskolene sentralt. Dette har vært en spennende prosjekt å være med på, og har helt klart formet skolen mot en mer bærekraftig og miljøvennlig profil. Personalet og lærerne har regelmessige samlinger. Personalråd er et forum hvor hele personalet samles for å evaluere og ta opp saker som i størst mulig grad er relevant for alle som jobber på skolen. Dette forumet har 4 samlinger i løpet av et skoleår. Hele personalet samles også i forbindelse med plandager på skolen. Før og etter skoleåret finner 8 plandager sted. I løpet av skoleåret er det lagt inn 3 plandager. For de aller fleste elevene som kommer til Folkehøgskolen Sørlandet, dreier det seg om et års skolegang, før man setter kursen videre inn mot jobb eller utdanning. Stipendiatene er i midlertidig et eksempel på elever som går to år. Stipendiater er 2.års elever som i tillegg til å være elever på ei linje, også har ansvar for å drive sosialpedagogisk arbeid. De siste årene har skolen tatt inn 8 stipendiater. I tillegg finnes det enkelte elever, spesielt elever med tilrettelagte behov, som går flere enn et år. Metoder og undersøkelser De ansattes refleksjoner over hvordan vi kan jobbe med temaet «bærekraft og miljø» på skolen For å finne ut hvordan vi bedre kan bli en enda mer bærekraftig og miljøbevisst skole, var det relevant og kartlegge hva vi allerede gjør som kan relateres til dette temaet. Når vi åpnet for denne samtalen i personalet, var det en rekke ulike momenter som kom frem: Nytt fra i år så besøker vi returgjennvinningsanlegget «Returkraft» i Kristiansand. Dette er et anlegg som forbrenner søppel fra blant annet privathusholdninger og gjør den om til elektrisk strøm og varme. Dette anlegget drives under strenge føringer fra myndighetenes side og fremstår i dag som en bedrift som setter en ny standard for miljøvennlighet i form av lave utslipp. Januar 2016 ble vi en Fairtradeskole. Dette innebærer at en del av varesortimentet til kjøkkenet er Fairtrade-produkter. Siden vi ble en Fairtrade-skole, har vi også engasjert elever i et Fairtrade-utvalg, som er med på å vurdere Fairtrade-produktene til skolen samt vurdere innkjøp av nye. I tilknytning til Fairtrade har vi også de to siste årene hatt besøk av representanter fra Fairtrade sentralt, som inspirerer og forteller om viktigheten av dette arbeidet. Vi har også kommet frem til at fra og med neste års bestilling av T-skjorter, vil vi bestille en skjorte som er Fairtrade-sertifisert. Linjen Globalt Fokus har også fra i år av, fått lagt inn et besøk til en Fairtrade Teplantasje på deres skoletur i Øst-Afrika. I tråd med behovet for å prioritere tid til prosjekter relatert til bærekraft og miljø har vi lagt inn ressurser tilknyttet en lærerstilling for å kunne lede og veilede arbeidet som skjer på skolen. Denne ressursen har i dette skoleåret vært 15%. Vi har også regelmessige besøk fra personer / bedrifter / organisasjoner som på en spesielt god måte fremmer relevante temaer innenfor miljø og bærekraft. Vi har spesielt hatt fokus på klesindustrien dette året. Vi har hatt besøk av Frida Ottesen, som er mest kjent for sin deltakelse i TV-reportasjene Sweatshop for Aftenposten. Vi har også hatt besøk av det 9

11 nystartede tekstilmerket «Fair & Square» som fokuserer på gode arbeidsforhold for de som syr klærne vi kjøper. De siste tre årene har skolen vært med på et felles miljø og bærekraftsprosjekt initiert av folkehøgskolekontoret sentralt. Tittelen på prosjektet har vært «aksjonsforskning og bærekraft folkehøgskolen for framtiden», og har bestått av arbeid blant elever på skolen, regionale samlinger for skoler i området og større samlinger på nasjonalt plan. Skoleåret var det siste året hvor det legges opp til at dette skal være et fellesprosjekt for folkehøgskolene. Tilknyttet romvasken har elevene fra og med i år benyttet microfiber og vann. Dette begrenser bruken av såper som skader miljøet. Ser vi på begrepet bærekraft isolert sett, så strekker det seg utover det som gjelder miljøet vårt og hvordan vi skal ta vare på planeten vår. Bærekraft har både et miljømessig, et økonomisk og et sosial aspekt. Det handler om hvordan vi selv skal leve et bærekraftig liv, ikke minst sett ut fra et psykososialt perspektiv. Derfor har vi i løpet av skoleåret hatt flere temaer som fokuserer på psykisk helse. Vi legger også opp til at det skal være enkelt å pante flasker. Vi har stående noen beholdere hvor man kan legge tomme flasker. Pengene vi får gjennom pantingen, går direkte til skoleprosjektet vårt. Bygningsmassen på skolen har også i løpet av de siste årene gjennomgått en oppgradering. Det har skjedd med en ENØK-tanke (effektivt energibruk) i bakhodet. Mange vinduer har blitt byttet ut, vegger har blitt ekstraisolert og vi jobber stadig med en forbedring av ventilasjonsanlegget på skolen. Vaktmesterne holder nå også på med å bytte ut belysningen i gangene på internatene; de nye LED-lampene reduserer strømforbruket med inntil 75% sammenlignet med belysningen vi hadde tidligere. Når vi så hadde gått gjennom punktene i forhold til hva vi allerede gjør på skolen, var det naturlig å rette blikket fremover. Hvordan kan vi fortsette å integrere temaet «bærekraft og miljø» på Folkehøgskolen Sørlandet? Dette sett i lys av en kontekst hvor tanken er å se på hvilke områder vi kan forbedre. Vi delte inn personalet i 4 grupper som fikk tid til å samtale og levere inn sitt svar til prosjektgruppen. Det kom inn mange gode forslag til hva vi kan jobbe videre med, men noen områder skilte seg tydeligere ut en andre. Her kommer en oppsummering av svarene som vi fikk inn: Et større fokus på kildesortering. Dette var et tema som samtlige grupper pekte på. Det finnes riktignok allerede muligheter til å kildesortere avfall, men dette er ikke så tilgjengelig for elevene å bruke. De ansatte etterlyste et mer helhetlig system som er gjenkjennbart og felles for hele skolen. Steder hvor man kunne tenke seg kildesortering; Internatene (også internatstuene inkludert), klasserommene og matsalen. Det ble også spilt inn behovet for å kunne kildesortere enda mer spesifikt, slik at også f.eks. ren plast fikk en egen stasjon. Ha fokus på linjene. De ansatte melder inn et behov for at hver enkelt linje har et prosjekt som de jobber med i løpet av skoleåret. Kjøttfri dag. Dette sparer både miljøet og kostnader. Fokus på bruk av miljøvennlige kjemikalier (til alt fra såpen man bruker til vasking av klær, til hår, kropp og hvilke produkter man bruker i forbindelse i arbeid i verkstedet. 10

12 Sette av ulike dager med fokus på bærekraft: Klesbyttedag eller en dag hvor man syr sine egne klær. Øke fokuset på en bevisstgjøring rundt kasting av matavfall, energisparing, innkjøp av utstyr / klær. Redusere bruken av plastikk; Kutte ut engangs- tallerkener, - kopper og bestikk Elevundersøkelse «Bærekraft og miljø på FHS Sørlandet» I mars måned gjennomførte vi en nettundersøkelse blant elevene. Vi fikk inn totalt 96 svar (se vedlegg 1). Undersøkelsen er delt inn i 4 ulike deler: Del 1: Elevenes holdninger og tanker om kildesortering Del 2: Elevenes refleksjoner rundt klasseprosjektet knyttet til bærekraft Del 3: Elevenes vurderinger og opplevelser av skolens fokus på bærekraft og miljø Del 4: En kort kartlegging av elevenes generelle holdninger tilknyttet miljø og bærekraft Del 1: Elevenes holdninger og tanker om kildesortering Vi spurte elevene om de kildesorterte avfall. Da fikk vi følgende resultater: Dette viser at det store flertallet av elever er opptatt av kildesortering. 62% av elevene sier de kildesorterer de fleste gangene eller alltid. Vi har en gruppe på vel 10% som forteller at de sjelden eller aldri kildesorterer. Sammen med de som kildesorterer bare noen ganger, utgjør dette 38% av elevgruppen vår. Dette er helt klart en motivasjonsfaktor for oss å ta tak i: Hvordan kan vi legge til rette for at enda flere elever velger å kildesortere? Hele 97% av elevene sier seg enig i at det nytter å kildesortere. Det er et veldig godt utgangspunkt. Ser vi dette i sammenheng med forrige spørsmål, er det altså en gruppe elever som sjelden velger å kildesortere avfall til tross for at de vet at det nytter å kildesortere. 11

13 Noe av problematikken knyttet til kildesortering er tilgjengelighet. Jo mer tilgjengelig avfallsstasjonene er, jo lettere er det å ta de i bruk. Det kan vi også konkludere med ut fra sirkeldiagrammet på venstre side. I tilknytning til forrige spørsmål, om elevene hadde blitt flinkere til å kildesortere dersom de fikk en kildesorteringsstasjon på rommene, spurte vi om de så noen ulemper ved å ha en slik stasjon på rommene sine. Det var 77 elever som valgte å svare på dette spørsmålet. Av de var det 57 stykker, dvs. ca. 75%, som kommenterte utfordrende momenter ved en slik løsning. I all hovedsak var det romstørrelsen som elevene var mest betenkte over. Et annet argument for å innføre dette, var med tanke på vond lukt. Vi spurte også elevene om de hadde noen tanker om hvordan vi kunne organisere et bedre kildesorteringssystem på skolen. 55% av elevene valgte å svare på dette spørsmålet. Elevene var ikke så entydige i svarene sine, og det var mange argumenter som dukket opp. Hovedpoengene fra undersøkelsen: Ha flere stasjoner rundt om kring på skolens område Bedre kildesorteringssystem på internatene Lage et mer intuitivt system som hjelper elevene lett å skjønne hvor hva skal kastes. Sortere flere typer avfall: Spesielt plastavfall. Del 2: Elevenes refleksjoner rundt klasseprosjektet knyttet til bærekraft Nytt av skoleåret har vært at hver klasse har kjørt et klasseprosjekt relatert til temaet bærekraft. I den sammenhengen var vi veldig interesserte i å vite hvordan dette prosjektet falt i smak hos elevene. Hele 95% av elevene svarer ja på spørsmålet om det er bra å ha et prosjekt i klassen med fokus på bærekraft! Det er en ganske overveldende positiv tilbakemelding. Ut fra dette konkluderer vi med at elevene ser viktigheten og er også interesserte i å bruke tid på temaet. Det gir oss motivasjon til å fortsette å ha et slikt linjeopplegg også til neste år. «Hva er din opplevelse av å ha jobbet med klasseprosjektet tilknyttet bærekraft?» spør vi elevene. Selv om tilbakemeldingen på antall «ja»-svar er ganske høy, nærmere bestemt 83%, uttrykker det ikke en like stor positivitet som forrige spørsmål Det er altså ca. 17% av elevene kommer med negative kommentarer i forhold til opplevelsen av årets klasseprosjekt. På tidspunktet vi gjennomførte dette prosjektet var det enda en klasse som ikke hadde fått gjennomført miljøprosjektet sitt. Disse svarene er naturlig nok utelatt i beregningene av prosenter i 12

14 forhold til hvem som er fornøyde og ikke i forhold til årets prosjekt. Mange presiserer i svarene sine at årets prosjekt ikke har vært stort i omfang, men at de til tross for det har lært noe og at det har vært en positiv opplevelse. Del 3: Elevenes vurderinger av eksterne foredragsholdere med fokus på bærekraft og miljø Gjennom året har vi invitert ulike foredragsholdere til skolen som på en eller annen måte har belyst temaet «bærekraft». Vi ba elevene om å vurdere kvaliteten på disse ulike besøkene. Vi har fått gode tilbakemeldinger på de gjestene vi hadde, og ser ingen utfordringer ved å invitere disse tilbake. Når det kommer til selve resultatene av vurderingene, så varierer det mellom 6,8 og 7,7 av 10 mulige. De ulike besøkene vi vurderte: Frida Ottesen Fra Fremtiden i våre hender. Snakker om sin opplevelse av å være med i Aftenpostens videoblog «Sweatshop» som setter fokus på arbeisforholdene til tekstilarbeidere i U-land. FairTrade Ettersom vi ble Fairtrade-skole i 2016, er det naturlig at elevene får kjennskap til hva Fairtrade er og står for. Vi fikk besøk av en representant fra hovedkontoret i Oslo som fortalte om organisasjonens arbeid. Fair & Square. Dette er et nyoppstartet, idealistisk norsk klesmerke: Klærne produseres på en fabrikk i Kina hvor de ansatte jobber vanlig 37,5 timers arbeidsdager. I tillegg tjener såpass mye at de slipper å ta ekstrajobber for å kunne forsørge familien. Returkraft Besøk til et nytt resirkuleringsanlegg i Kristiansand. Miljøvennlig produksjon av elektrisk energi gjennom forbrenning av avfall. I sammenheng med disse spørsmålene, spør vi om temaet «bærekraft» er et tema som alle elever bør bli engasjert i. Det er et klart flertall av elever som svarer «ja» på dette hele 91% for å være nøyaktig. Elevflokken er i midlertidig mer delt tilknyttet spørsmålet om vi burde hatt flere besøk gjennom året av foredragsholdere som er opptatt av miljø og bærekraft. Her svarer et knapt flertall av elevene (54%) at de ikke ønsker det. Det kan virke ut som vi har truffet godt i vurderingen av hvor mange besøk vi gir elevene i løpet av et år. Del 4: En kort kartlegging av elevenes generelle holdninger tilknyttet miljø og bærekraft Til slutt i undersøkelsen stilte vi noen mer generelle spørsmål tilknyttet miljø og bærekraft og hva de nå sitter igjen med etter å ha jobbet med temaet bærekraft og miljø på skolen. 13

15 Påstanden som de fleste av elevene vår sier seg enig er at det er avgjørende for vår fremtid at vi får kunnskap om hvordan vi kan leve et mer bærekraftig liv. Som vi kan lese av grafen ovenfor, sier 86,5% av elevene seg enig med dette. Dette betyr at et klart flertall av våre elever forstår at kunnskap om hva som er et bærekraftig liv er avgjørende for fremtiden vår. Det er da også nærliggende å tolke det dithen at elevene også er motiverte for å gjøre endringer i sin livsstil, dersom troverdige fakta og kunnskap overbeviser de om at det er nødvendig. Og dersom de får redskaper som rent praktisk viser dem hvordan man kan gjøre det. Samtidig er det kun et knapt flertall, nærmere bestemt 51% som er bekymret over tematikken «ressursbruk og fordelingen av jordens ressurser». Mener dermed 49% av våre elever at det er greit at vi i Norge forbruker såpass mye av jordens ressurser? Vi skulle gjerne sett at svarprosenten på den første påstanden de skulle ta stilling til; «Gjennom skoleåret har jeg blitt motivert til å tenke hva som er bærekraftig og ikke» hadde vært høyere. 46,9% av elevene svarer ja på dette, det er altså en overvekt av elever som sier de ikke har blitt motivert til å tenke på hva som er bærekraftig og ikke. En mulig løsning på dette, kan være at mange av elevene våre fra før hadde mye motivasjon tilknyttet bærekraft. Men uansett bør det være et mål for oss at vi skal motivere alle elever, uansett hvilken motivasjon og bakgrunnskunnskaper tilknyttet temaet bærekraft de har før de kommer til oss. To tredjedeler av elevene sier at de har fått nyttige tips tilknyttet det å kunne leve et mer bærekraftig liv. Det er altså flere elever som har fått tips til hvordan de kan leve et bærekraftig liv i forhold til hvor mange som selv har blitt motivert til å tenke på hva som er bærekraftig og ikke. Vi er fornøyde med de elevene som vi har klart å øke kunnskapen tilknyttet det å leve et mer bærekraftig liv, men så må vi vel innrømme at vi heller skulle sett at elevene ble mer motiverte til å selv tenke hva som er bærekraftig og ikke. Slik at de hadde en større grad av egenstyrt motivasjon for å vurdere om valgene de skal ta i tiden fremover er bærekraftige eller ikke. Skoleutviklingsutvalgets refleksjoner rundt arbeidet Etter å ha jobbet med skoleutviklingsprosjektet, ser vi helt klart et potensiale for forbedring tilknyttet miljø og bærekraft på Folkehøgskolen Sørlandet. Det er særlig to ting som peker seg ut som konklusjoner etter årets prosjekt: 1. Vi ønsker å fortsette med klasseprosjekter tilknyttet miljø og bærekraft. 2. Vi ønsker å innføre et nytt og forbedret kildesorteringssystem på skolen. For å begynne med det første punktet: Når hele 95% av elevene svarer ja på at det er bra å ha et prosjekt tilknyttet miljø og bærekraft på klassenivå, er dette virkelig noe å bygge videre på! Nå er det jo ikke slik at vi skal jobbe videre med samme årskull som i år: Men uansett, dette tror vi er en trend i samfunnet. Og det er jo ingen grunn til å tro at neste års elever har færre forutsetninger for å bli motivert til et tema tilknyttet miljø og bærekraft. Snarere tvert imot: Fra barne, -ungdom og videregående skoler øker jo også bevisstheten og kunnskapen tilknyttet dette temaet. Når det gjelder punkt 2, ønsket om å innføre et nytt kildesorteringssystem på skolen, så har vi lagt en plan for hvordan vi ønsker at dette systemet skal være: 14

16 Angående stasjoner for kildesortering: o Vi ønsker til sammen 5 stasjoner tilknyttet internat 1 og 2: En i hver etasje, ved internatstuene + en stasjon i overbygget mellom internatene. o Vi ønsker 2 stasjoner tilknyttet internat 3: En ved internatstuen og en tilknyttet konteinerne ute. o I hovedbygget ønsker vi 3 stasjoner: En i resepsjonen, en mobil løsning i fellesstua og en stasjon på hovedkjøkkenet. o I sentralbygget ønsker vi å ha en stasjon i foajeen utenfor gymsalen o I klasserommene ønsker vi også å plassere ut stasjoner. Vi ønsker følgende muligheter ved kildesorteringsstasjonene: o Standard kildesorteringsstasjoner (utenom klasserommene): Mat Papir Plast Flasker Batteri Restavfall o Kildesorteringsstasjoner i klasserommene Papir Plast Restavfall I tillegg til alle kildesorteringssystemene ser vi det som mest hensiktsmessig å også ha en restavfallsdunk på badene tilknyttet elevrommene. Dette systemet ønsker vi at skal være oppe og går før de nye elevene inntar skolen i august måned. Vi kommer til å leie inn hjelp av en konsulent fra norsk gjenvinning som kan bistå oss med å finne ut den mest passende løsningen slik at vi ikke risikerer å kjøpe inn et kildesorteringssystem som ikke fungerer godt på vår skole. Det skal bli interessant å se om neste års elevkull blir flinkere til å kildesortere. Tilgjengeligheten vil helt klart øke, men kommer elevene til å ta i bruk avfallsdunkene som er plassert rundt om kring? Fra undersøkelsen fikk vi vite at hele 97% av elevflokken mener at det nytter å kildesortere. Men til tross for dette sier 37% av elevene at de sjelden eller aldri kildesorterer. I hvor stor grad henger dette sammen med tilgjengelighet? Sammenfatning, drøfting og kvalitetssikring En resultat av å jobbe med miljø og bærekraft blant elevene er at det også skjer en utvikling i forhold til kompetansen til de ansatte og kanskje spesielt blant de linjelærerne som har ledet disse prosjektene Vi har gjennom dette året samlet erfaringer som er verdifulle å ta med videre for å legge til rette for at neste års prosjekter fungerer enda bedre. Et år på folkehøgskole er et glimrende utgangspunkt for å bli mer motivert til å leve et bærekraftig liv! Det er vårt innsteg til å jobbe med miljø og bærekraft! Klarer vi å gjøre fremtidige elever mer motiverte til å ta vare på vår kjære moder jord, har det helt klart en stor verdi i seg selv! Selvfølgelig 15

17 skal vi gi de kunnskaper om hva som er bærekraftig og ikke! Men på de 9 månedene vi har tilgjengelig, er det begrenset hvor mye kunnskap vi kan gi de. Men oppnår vi en holdnings og motivasjonsendring, kan det strekke seg langt ut over de 9 månedene de er hos oss. Prosjektet har også gitt oss tro på å fortsette å gi elevene møter med personer som gir elevene økt kunnskap og motivasjon tilknyttet temaet miljø og bærekraft. Vi ønsker å fortsette samarbeidet med Fairtrade-kontoret i Oslo, det samme ønsker vi å gjøre med Fremtiden i våre hender. Så må vi også holde øynene åpne i forhold til nye initiativ og engasjement fra folk og organisasjoner som går foran som gode eksempler: De ønsker vi å invitere til skolen vår! En naturlig konsekvens av at vi får flere kildesorteringspunkter på skolen til høsten, er at det kreves større ressurser i forhold til tømming og vedlikehold. Vi har avklart med internatlederen vår at denne jobben er naturlig å legge til elevene som har internatuke. På den måten skal det i praksis være slik at våre nye kildesorteringspunkter i liten grad medfører ekstraarbeid for de som vasker på skolen. Det er viktig at våre nye kildesorteringspunkter er klare til høsten, slik at det blir naturlig og lett for nye elever å ta dette i bruk. Dette henger naturlig nok sammen med god informasjon vi må opplyse elevene om hvordan våre rutiner for avfallssortering er og samtidig gi de lett tilgjengelig informasjon om hvor de finner de ulike stasjonene. Det er naturlig at denne informasjonen blir implementert i vårt allerede utarbeidede hefte tilknyttet avfallssortering på skolen. Som vi har sett av resultatene på elevundersøkelsen, var det en forskjell i positiviteten i forhold til om det er bra å ha et klasseprosjekt med fokus på miljø og bærekraft kontra selve opplevelsen elevene har på å ha jobbet med dette i løpet av året. Elevene var veldig tydelige på at det er bra å ha et slikt prosjekt, ikke fult så mange elever opplevde kvaliteten på selve gjennomføringen av de ulike klasseprosjektene som like positivt. Vi tror at gjennom å øke kompetansen til lærere og ansatte i kombinasjon med at vi selv også å høste erfaringer med prosjektene vi jobber med vil bidra til en større grad av positivitet tilknyttet arbeid med miljø og bærekraft på skolen. 16

18 Vedlegg 17

19 18

20 19

21 20

22 21

23 22

24 23

25 24

26 25

27 26

28 27

29 28

30 29

31 30

32 31

33 32

34 33

35 34

36 35

37 36

38 37

39 38

40 39

41 40

42 41

43 42

44 43

45 44