Skoleutviklingsrapport 2018

Transkript

1 Skoleutviklingsrapport 2018 Tema: Livsmot og mestring Hvordan legge til rette for at flest mulig av våre elever får nødvendig hjelp og utvidet kompetanse til å håndtere livet på en best mulig måte? 0

2 Innhold Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2017 / 18 Forord... 2 Mål og verdier... 3 Formål... 3 Verdigrunnlag... 3 Oppfølging av tidligere års utviklingsprosjekter... 4 Tema 2016 / 2017: Miljø og bærekraft... 4 Tema 2015 / 2016: Skolens identitet... 5 Tema 2014 / 2015: Dannelse i den andre læringsarenaen... 5 En skole i utvikling situasjonsrapport fra Prosedyrer for skoleutviklingsprosjektet 2017 / Rammefaktorer... 8 Metoder og undersøkelser... 9 Elevundersøkelse «Livsmot og mestring.»... 9 Et utvalg av viktige funn fra undersøkelsen Hvilke områder i livet kjenner elevene press på Elevintervjuer «livsmot og mestring» Interessante funn fra dybdeintervjuene Skoleutviklingsutvalgets refleksjoner rundt arbeidet Noen røde varsellamper Noen vurderinger Sammenfatning, drøfting og kvalitetssikring

3 Forord Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2017 / 18 Våren 2017 ble skolen invitert til å være pilotskole i et prosjekt hos Noregs Kristelege Folkehøgskolelag, med tema «Livsmot og mestring». Vi ble utfordret til å være sparringpartner i forbindelse med en bok som skulle gis ut tilknyttet temaet psykisk helse. Tittelen på boken var «Livsmot og mestring i folkehøgskolen». Denne boken skulle fungere som en ressursbok for folkehøgskolene, i den hensikt å ruste skolene til bedre å kunne hjelpe ungdommene som kommer til skoleslaget vårt. I kjølvannet av at skolens engasjement i denne boken med dette viktige temaet, ble det bestemt at temaet for neste års skoleutviklingsprosjekt skulle være nettopp «Livsmot og mestring». Begrepet psykisk helse kan i noen sammenhenger i samfunnet forstås som en slags sykdom. Derfor valgte vi å bruke ord som livsmot, mestring, psykiske utfordringer o.l. Våre elever er ikke innlagt på noen institusjon, men kan likevel ha en krevende hverdag og utfordringer i livet som kan grense opp mot psykiatrien. Et år på folkehøgskole gir mange muligheter for å kunne sette fokus på psykisk helse! Vår oppgave gjennom dette skoleutviklingsarbeidet har vært å finne muligheter og forbedringer for hvordan vi som skole kan jobbe med dette temaet. I hvilke situasjoner er det naturlig at temaet kommer opp? Vi ønsker at Folkehøgskolen Sørlandet skal være en skole hvor ungdommer lærer å takle hverdagen bedre. Vi ønsker at det skal være en skole hvor de blir tryggere på seg selv og får redskaper til å håndtere utfordringene de står i. Mange elever går gjennom tøffe ting mens de er elever ved skolen vår. Det er viktig å lære dem at det er helt normalt å ha vanskelige ting å «deale» med. Men selvfølgelig ikke stoppe der, vi må gi dem kunnskap og hjelp til å komme videre. Så hovedfokuset i dette prosjektet har vært å finne bedre måter å tilrettelegge for temaet psykisk helse for den gjennomsnittlige folkehøgskoleeleven. Det vil si de aller fleste av våre elever. Så er vi samtidig klar over at vi i blant får elever med større psykiske utfordringer enn hva vi som skole selv kan håndtere. Det er også en del av folkehøgskolehverdagen. Dessverre er det hvert år noen elever som velger å avslutte skoleåret før de mottar vitnemålet i mai måned. Vi ønsker jo naturlig nok at ingen skal slutte i løpet av året. Økt kompetanse i personalet tilknyttet psykisk helse vil jo helt klart bidra til at vi kan hjelpe flere elever! Også med sikte på at flere elever ikke slutter. Å velge å avslutte folkehøgskoleåret, kan for mange elever i realiteten være et steg i feil retning! Samtidig vil vi understreke at vi er en skole, og ikke et behandlingssted. I den sammenheng har årets skoleutviklingsprosjekt hjulpet ansatte til å bli mer bevisste på at det også finnes elever som trenger hjelp som ligger utenfor vår kompetanse. Kanskje er det en elev som ikke spiser? En elev som alltid går på do etter et måltid? En elev som man ikke får øyekontakt med? En elev som ikke møter opp til timene? Det er viktig at disse elevene ikke forblir under radaren. Med økt samarbeid med det offentlige hjelpeapparat innenfor psykisk helse, kan vi med våre ansatte som gradvis får utvidet sin kompetanse tilknyttet temaet psykisk helse, hjelpe stadig flere av våre elever! Birkeland, 31. mai 2018, Sven Tommy Nordhagen Elisabeth Rokseth Olaug G. Sløgedal Torbjørn Brennum 2

4 Mål og verdier Formål Fra 1 i Lov om folkehøyskoler av : Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Fra 2 i grunnregler for Folkehøgskolen Sørlandet, sist revidert 15. mai 2009: Formålet med Folkehøgskolen Sørlandet er å gi unge undervisning på et så høyt nivå som mulig å drive folkeopplysning og allmenndanning i kristen ånd. Skolen skal vektlegge helhet og kvalitet i læring og opplevelsene for elevene, slik at de erfarer personlig vekst og utvikling i forhold til samfunn, arbeidsliv og videre studier. Skolen skal ha som målsetting å vekke og nære et personlig kristenliv hos elevene og hjelpe dem til å leve etter Guds ord. Verdigrunnlag Fra skolens verdidokument: «Alle ansatte ved Folkehøgskolen Sørlandet må være seg bevisst den rollemodellfunksjonen de har overfor elevene som til en hver tid oppholder seg ved skolen. Enhver form for grenseoverskridende atferd overfor en elev eller en ansatt er å krenke et medmenneske og skal ikke forekomme. Ansatte forventes å leve et liv som er forenlig med kristen etikk slik det kommer til uttrykk i eiernes verdidokument.» «Innenfor en tydelig kristen ramme søker Folkehøgskolen Sørlandet å hevde og fremme mangfold, til stede, livsmot og vekst. Disse verdiene skal prege den daglige virksomheten ved skolen. Skolens personale forplikter seg på å la disse verdier styre atferd og valg i møte med elever, andre brukere og hverandre, innenfor hele den læringsarenaen skolen skal være.» «Folkehøgskolen Sørlandet har Møtet som forandrer som visjon. Dette forplikter styre og ansatte til å innestå for et læringsprogram som utfordrer elevene og legger til rette for møter og opplevelser som gjør dem til bevisste og deltakende medborgere i den verden vi lever i, og gir tilstrekkelig kunnskap til å ta gode valg for seg selv og de sammenhenger de er en del av.» Alle ansatte ved Folkehøgskolen Sørlandet har ansvar for å finne anledning til å oppdatere seg innenfor de felt man har særlig ansvar for, både på skole- og internatsiden. Styret har ansvar for å se til at rammebetingelsene for en slik oppdatering er til stede. Undervisnings- og internatsektoren utgjør sammen en basis for elevenes utviklingsmuligheter og for deres opplevelse av trivsel, trygghet og tilhørighet. 3

5 Oppfølging av tidligere års utviklingsprosjekter For å få integrert tidligere års skoleutviklingsprosjekter inn som en fast og naturlig del av skolehverdagen, evaluerer vi nå de siste tre års skoleutviklingsrapporter for å friske opp temaene vi «nylig» har jobbet med. De tre foregående skoleutviklingsprosjektene er som følger: - Miljø og bærekraft (16-17): «Hvordan kan vi legge til rette slik at miljø og bærekraft blir en større og mer integrert del av skolehverdagen på Folkehøgskolen Sørlandet». - Skolens identitet (15-16): «Er det samsvar mellom skolens identitet og elevenes oppfatning av hvem vi er?» - Dannelse i den andre læringsarenaen (14-15): Hvordan kan vi legge enda bedre til rette for at dannelse blir en naturlig del av skolens virksomhet? med særlig fokus på internatet Tema 2016 / 2017: Miljø og bærekraft «Hvordan kan vi legge til rette slik at miljø og bærekraft blir en større og mer integrert del av skolehverdagen på Folkehøgskolen Sørlandet?» I fjor begynte vi å ha klassevise prosjekter relatert til miljø og bærekraft. Fra tidligere å ha en gruppe med elever som jobbet med temaet på tvers av linjer, ønsket vi å skape et bredere engasjement blant elevene våre. Dette felles klasseprosjektet var også utgangspunktet for satsing på temaet miljø og bærekraft for skoleåret Når året imidlertid summeres opp, kommer det frem at ikke alle linjer har fått gjort dette prosjektet. 4 av 9 linjer har ikke hatt et prosjekt i år. I evalueringen som fant sted i planuka våren 2018 er det sammensatte grunner til at ikke alle klassene fikk gjort det. Læreren som hadde fått tildelt ressursen med å jobbe med dette, brukte mye tid på å prioritere annet arbeid som inngår i denne ressursen (knyttet til å finne og velge nytt bistandsprosjekt for skolen). Det i kombinasjon med at det forsvant litt i bevisstheten til linjelærerne i alt annet som skjer i løpet av skoleåret, gjorde sitt til at det ikke ble noe. Vi håper imidlertid at vi kan starte opp igjen med ny frisk for skoleåret Til høsten vil læreren med arbeidsressursen knyttet til «miljø og bærekraft» ikke binde opp timer tilknyttet valg av nytt bistandsprosjekt, ettersom vi har bestemt oss for å videreføre årets skoleprosjekt: «Steinknuserne i India». Som et resultat av fjorårets skoleutviklingsprosjekt fikk vi gått til innkjøp av miljøstasjoner tilknyttet kildesortering. Fra første skoledag stod kildesorteringsstasjonene klare. Det var altså veldig naturlig for at de nye elevene tok det i bruk. Og vi ser resultater! Mengden restavfall har gått ned betraktelig i løpet av skoleåret. Vaktmesterne har justert ned hyppigheten på avhenting av restavfall, fordi det nå tar mye lengre tid før konteineren med restavfall er full. Det som vi ser et forbedringspotensial på, inn mot skoleåret , er at vi kan prøve å få flere besøk av personer og organisasjoner som fronter et tydelig miljø og bærekraftperspektiv. Det ble ikke prioritert nok tid til å få gjort dette i løpet av året som var. I løpet av skoleåret har vi hatt noen «stunts» for å sette fokus på miljø og bærekraft. I etterkant av storflommen som herjet spesielt Agderfylkene i løpet av høstferien vår, meldte det seg et behov 4

6 for å hjelpe til med å rydde opp søppel som vannmassene hadde rotet opp og flyttet på. Hele skolen tok en økt hvor vi sammen fylte opp flere konteinere med avfall og søppel. Et slikt stunt er jo folkehøgskole på sitt beste! I anledning dagen «Hele Norge rydder», som ble til etter et større engasjement rundt all søppel som ligger rundt i naturen og da spesielt plastavfall i havet, ville også Folkehøgskolen Sørlandet være med på dette. Så 3. mai, dagen for at «Hele Norge rydder» gikk av stabelen, benyttet skolen anledningen til å hjelpe til med å plukke søppel i skjærgården ved Lillesand. Grunnen til at det ble skjærgården i Lillesand, var at akkurat da var vi på skoletur i området. Tema 2015 / 2016: Skolens identitet «Er det samsvar mellom skolens identitet og elevenes oppfatning av hvem vi er?» I planuka våren 2018 ble det diskutert mye om vi skulle tenke nytt i forhold til våre fellesturer. Vi har per i dag fire valgfrie fellesturer som arrangeres samtidig. Elevene velger denne turen etter de er begynt på skolen. Et av hovedargumentene for å gå til en felles skoletur hvor alle er med, er felleskapsopplevelsene. Endringer som fører til større grad av fellesskapsopplevelser, vil vi jo heie frem! Det er jo en del av vår identitet! Vi har også hatt en større prosess på skolen i løpet av året i forhold til skolens visjon og verdier. Alle ansatte har blitt involvert i denne prosessen. Denne prosessen har jo definitivt med vår identitet å gjøre! Fra å ha visjonen «Vi engasjerer» til «Møtet som forandrer» legges det inn en større bevissthet i forhold til hvordan vi som ansatte møter våre elever og kolleger. Personalet ved Folkehøgskolen Sørlandet har som mål å utgjøre en positiv forskjell i unge menneskers liv. Verdiene vi valgte, som skal underbygge vår visjon, ble de følgende: «Mangfold», «til stede», «livsmot» og «vekst». Disse verdiene blir også meningsbærende ord som representerer vår identitet. Når det kommer til PR-arbeidet, så konkluderer vi mer og mer med at det er utfordrende å selge inn våre felles kvaliteter som skole - som for eksempel det faktum at vi er en breddeskole, til ungdommer som søker folkehøgskole. Linjene selger bedre, og vi opplever at det er linjene som elevene først og fremst sikter seg inn mot. Det kan se ut som at skolens organisering, fasiliteter og kvaliteter for mange ikke betyr så mye når de skal velge studiested. Det er mye linjen det faller ned på. Og kanskje små nyanseforskjeller i linjeinnholdet betyr mer når eleven skal velge hvilken skole han eller hun skal gå på, kontra relativt store forskjeller på skolenes organisering. Noen ganger lurer vi på hvor mange minutter den gjennomsnittlige søkeren bruker på å bestemme seg for hvilken linje og skole han / hun skal gå på Tema 2014 / 2015: Dannelse i den andre læringsarenaen Hvordan kan vi legge enda bedre til rette for at dannelse blir en naturlig del av skolens virksomhet? med særlig fokus på internatet Miljøengasjementet til skolen passer helt klart inn i vårt dannelsesprogram for skolen. Det er viktig å gjøre ungdommen bevisste på valg og kunnskap tilknyttet bærekraftig utvikling. Derfor vil vi fortsette 5

7 med å jobbe mot at samtlige linjer har et eller flere miljø- og bærekraftprosjekter i løpet av neste skoleår. Vi ønsker også å engasjere elevene i større grad i bistandsprosjektet vårt til neste år enn det vi klarte i år. Dannelse handler om å ta ansvar for de som ikke har like gode forutsetninger for å lykkes i livet slik som vi i Norge har. Bistandsprosjektet vårt kan være en nøkkel til å skape et kreativt engasjement rundt arbeidet med å samle inn penger for andre elever. Noe av grunnen til at engasjementet ikke ble så stort i år, var fordi vi dette skoleåret har byttet bistandsprosjekt. Det tok godt og vel et halvt år før vi fikk valgt prosjekt. Eller rettere sagt til elevene fikk valgt bistandsprosjekt. Men det skal sies at det ble lagt et demokratisk godt grunnlag i forkant før det endelige valget på bistandsprosjekt ble valgt. I løpet av skoleåret har det vært mye fokus på stjeling av mat fra elever rundt omkring fra de ulike internatkjøkkenene. Mye mat fra kjøleskapene og fryserne har blitt tatt. Det har blitt sendt mange frustrerte meldinger på Facebook gjennom året. «Hvem har stjålet pizzaen min fra fryseren?». Dette har jo i mange år vært et problem, men i år har dette vært spesielt utfordrende. Vi sporer også en større grad av «kynisme» blant de unge. Så lenge man slipper unna med det, så er det greit. Vi har hatt flere situasjoner hvor indisier mot elever har vært veldig tydelige, men innrømmelsen av de faktiske forholdene har uteblitt. Det synes veldig lett å peke på de andre. «Kjipt at jeg blir tatt når ikke de andre blir tatt». «Det er ikke min feil at det er blitt sånn som det er blitt, det er de andres feil». Dette hører vi mer og mer. En skole i utvikling situasjonsrapport fra Det skjer stadig ting på Folkehøgskolen Sørlandet. Her følger en oversikt over noen utvalgte punkter som redegjør for endringer som har skjedd i løpet av skoleåret, ut over de momentene som følger med hovedprosjektet «livsmot og mestring». Noen punkter som forteller om hvilke endringer som allerede er tredd i kraft, og noen som forteller om endringer som skal skje fra høsten av. Timeplanmessig startet vi året med noen endringer fra i fjor. Turinfo-timen ble lagt slik til, at turlæreren selv skulle kunne bestemme om det var nødvendig å ha timen eller ikke. Å planlegge våre felles skoleturer som vi arrangerer i mars / april, trenger ikke nødvendigvis elevtimer i forkant med forberedelser. Så for å høyne opplevelsen og kvaliteten på disse timene, ble det sagt at timene kunne velges bort eller ikke. I realiteten ble de fleste timene allikevel brukt. Denne ordningen ønsker vi å videreføre til høsten. Opplevd kvalitet for elevene står jo veldig sentralt i denne vurderingen. Dette skoleåret ble også allsangtimen flyttet til starten av dagen. Dette fungerte ikke optimalt. Tilbakemeldingen var at elevene ikke var klare for å synge sanger så tidlig på dagen. Så allsangtimene skal tilstrebes å flyttes til et senere tidspunkt på dagen. Vi bestemte også å splitte opp dobbeltimer i enkelttimer, slik at det ble en liten pause mellom hver time. Spesielt nødvendig har dette vært i de tilfellene hvor lærere og elever som har enkelttimer, og som skal fort måtte flytte seg over i et nytt klasserom med nytt fag. I løpet av høstferien 2017 ble Agderfylkene, inklusive Birkenes kommune, hardt rammet av en storflom. I etterkant av denne flommen la vannmassene igjen store mengder søppel rundt om kring. Folkehøgskolen Sørlandet ønsket å ta ansvar og bli med å hjelpe til i kommunen. Derfor sendte vi alle våre elever ned til et spesielt hardt rammet område for å plukke søppel. Vi klarte å fylle ganske mange konteinere med søppel. Det gav mersmak å la skolen være en ressurs i kommunen. Vi må finne områder hvor folkehøgskolen kan være til hjelp i lokalsamfunnet, også i fremtiden. 6

8 Tilknyttet bistandsprosjektet vårt, har det i løpet av dette året skjedd store ting. Vi har etter en lengre prosess byttet over til prosjektet «steinknuserne i India». Prosjektet vi hadde fra før, var en skole i Ecuador som hadde som hovedintensjon å gi barn i distriktet Cañar et undervisningstilbud som på kristent grunnlag kunne styrke deres kulturelle identitet. Dette følte vi var et prosjekt som var vanskelig å selge inn til våre elever. Ut fra årets engasjement rundt «sponsorløpet» som vi arrangerer hvert år, kan ting tyde på at elevene våre ble nettopp det som intensjonen vår var, mer engasjerte. I tilknytning til bistandsarbeidet vårt valgte vi også å kutte ned fra 3 til 2 skoledager med bistandsarbeid. Kampen om «normale skoledager» er hard. Og i et forsøk på å gi elevene mer linjetid, reduserte vi altså bistandsprosjektdagene med 1 dag. Vi valgte å ta bort den dagen som vi hadde erfaring med at bidro til minst elevengasjement, nemlig dagen hvor elevene skulle finne seg en jobb en dag og tjene inn penger til prosjektet. Slik som vi kjenner Operasjon Dagsverk fra ungdomsskoler og videregående skoler. I planuka våren 2018 ble det vedtatt en rekke endringer for skoleåret Blant annet kommer vi til å flytte morgensamlingen til midt på dagen. Vår erfaring tilsier at en del elever velger å ta fravær for denne samlingen. Så for å prøve å legge opp til mindre fravær blant elevene, og større deltagelse, flytter vi morgensamlingen til klokken 11:45, rett etter lunsj. I den sammenheng kommer vi også til å flytte på lunsjen, fra 11:00 til 11:45. Ikke fra 11:15 til 12:00, slik som det er i dag. En bonus ved å flytte lunsjen slik som vi nå gjør, er at hele personalet fra høsten av vil spise lunsj til samme tidspunkt. Slik som det har vært i år, så har IKV-personalet spist lunsj fra 11:00, mens pedagogisk personale har kommet inn klokken 11:15 og begynt å spist lunsj. Vi har også bestemt oss for å legge til rette for flere linjetimer på linjene for skoleåret I år har elevene hatt opptil 13 timer med fellesfag i løpet av en uke. Og linjetimeantallet har variert fra mellom timer. Spesielt ønsker vi å legge til rette for at de klassene som har hatt færrest linjetimer, skal få muligheten til å få flere timer. Men dette må jo gå på bekostning av noe: Vi må altså kutte ut noen fellesfag. Fra høsten av vil fellesfagstimer som allsang og valgfag bli redusert. Gymtimene for 6 av linjene blir tatt bort det vil si de 2 gymtimene som de «ikke-aktive» linjene har hatt som en del av fellestimene sine i løpet av året. Så er det jo heller ikke sånn at det har vært enkelt å kutte bort timer, og vi har hatt gode diskusjoner for hva vi går glipp av dersom vi går for den ene eller den andre modellen men vi tror at summen av valgene vi har tatt, vil føre til økt kvalitet og trivsel på skolen. Så er det jo et faktum at vi aldri hører at det er for mange linjetimer på de ulike linjene. Heller snarere tvert imot. Inn mot dette skoleåret har vi byttet navn på linjen «Aktive Barn» til «Barn i Fokus». Vi har reflektert, også sammen med elevene våre i fjor, om at ordet «aktive» kan være litt misvisende. Vi har også byttet navn på musikklinjen i løpet av våren. Fra «Musikk- New York» - til «Live Artist New York». Men «Live Artist» tror vi at vi spisser budskapet for linja litt mer, og vi setter tydeligere fokus på at linja handler om fremføringer. En annen betydelig endring for skoleåret er at vi får inn en ny rektor. Vår nåværende rektor Gunnar Birkeland, som har vært i stillingen nå i 16 år, tar fatt på andre utfordringer fra høsten av. Vi hadde en god søknadsprosess på dette allerede i fjor høst, og fikk landet ansettelsen av ny rektor allerede i januar. Det som har vært, har vært bra! Det tror vi fortsettelsen også kommer til å bli! Vi har også begynt å planlegge en ny felles skoletur for Slik som det er i dag har vi en felles skoletur med alle sammen tidlig i september. Vi har også per i dag fire «fellesturer» som elevene på tvers av linjer kan velge. Fra høsten 2020, eller kanskje allerede fra 2019, ønsker vi å presentere en større felles skoletur for alle elevene. Vi er allerede i gang med å kartlegge hvilke reisemål som kan være aktuelle. 7

9 Prosedyre for skoleutviklingsprosjektet 2017 / 2018 Når skolen våren 2017 ble bedt om å hjelpe til med å gi innspill til den planlagte ressursboken tilknyttet psykisk helse i folkehøgskolen «Livsmot og mestring i folkehøgskolen», ble vi motivert til å jobbe videre med dette temaet. Det var da naturlig at temaet for skoleutvikling skoleåret ble «Livsmot og mestring». Grunnen til at vi valgte dette teamet, var jo ikke fordi dette var et ukjent tema for oss. Tvert imot, så var allerede tematikken tilknyttet «livsmot og mestring» på flere måter integrert i skolehverdagen vår: - Lørdagsseminarene med temaer relatert til psykisk helse - Elevsamtalene med linjelærerne hvor det legges opp til at elevenes hverdag og livssituasjon blir snakket om - Vår elevveileder som jevnlig prater med elever som har ekstra behov for oppfølging. - Enkelte linjer jobber regelmessig med temabolker og samlinger relatert til psykisk helse. Det kan være temaer som: Glede, kommunikasjon, vennskap, medfølelse, selvbilde, empati og mot. De ansatte har blitt involvert i prosjektet gjennom bearbeidelsen av boken «Livsmot og mestring». Personalet har også blitt involvert i prosessen med å utforme en elevundersøkelse vi skulle gjennomføre. Disse resultatene har blitt presentert for de ansatte og har gitt oss et interessant innblikk i skolens hverdag. Vi har også opprettet en ressursgruppe blant de ansatte som har hatt jevnlige møter i løpet av skoleåret med fokus på «livsmot og mestring». Denne livsmot- og mestringsgruppen har også presentert stoff og drøftet med de ansatte hvordan vi best mulig kan legge til rette for å håndtere elever med psykiske utfordringer. Det har også vært naturlig å dra nytte av refleksjonene i denne livsmot- og mestringsgruppa i forhold til fremdriften av årets skoleutviklingsprosjekt. Som vi har vært inne på, så har også elevene blitt involvert. Vi har stilt samtlige av våre elever spørsmål relatert til psykisk helse gjennom en felles digital undersøkelse. Dessuten har vi tilfeldig valgt ut 1 elev fra hver av de 9 linjene våre som har blitt intervjuet for å få hjelp til bedre å målrette tiltakene vi ønsker å sette i gang. Skoleutviklingsutvalget har for skoleåret bestått av: - Inspektør Sven Tommy Nordhagen (leder og sekretær) - Linjelærer på Barn i Fokus og elevveileder, Olaug G. Sløgedal - Linjelærer på Helse og Velvære, Elisabeth Rokseth - Linjelærer på Musikk, Torbjørn Brennum Rammefaktorer I løpet av skoleåret har vi vært i overkant av 125 elever fordelt på ni ulike linjer. Vi er en breddeskole med mange ulike linjer. Våre 9 linjer for inneværende skoleår har vært som følger: - Barn i Fokus - Bil og Motor - Data Media - Fotball - Globalt Fokus 8

10 - Helse og Velvære - Internasjonal - Multisport - Musikk Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2017 / 18 En skoleuke for elevene er satt sammen av fellesfag, linjefag og valgfag. Antall linjetimer per uke varierer fra linje til linje, men ligger mellom timer. Personalet og lærerne har regelmessige samlinger. Personalråd er et forum hvor hele personalet samles for å evaluere og ta opp saker som i størst mulig grad er relevant for alle som jobber på skolen. Dette forumet har 4 samlinger i løpet av et skoleår. Hele personalet samles også i forbindelse med noen av plandagene på skolen. Før og etter skoleåret finner 8 plandager sted. I løpet av skoleåret er det lagt inn 3 plandager. Hvert år få vi elever som har utfordringer tilknyttet sin psykiske helse. Noen av disse elevene blir vi bevisste om i søknadsprosessen, ettersom det fremgår av papirer og søknadsteksten. Deretter søkes det om ressurser og arbeides frem løsninger i forhold til å kunne gi eleven et godt skoleår. Men det er ikke alle behov for ekstra oppfølging som blir kartlagt i søknadsprosessen. Etter hvert som året settes i gang blir vi kjent med ungdommer som har utfordringer i livet som de trenger hjelp til å takle. Da må det også tilrettelegges og eventuelt søkes om ressurser i de situasjonene hvor det er nødvendig. Vi har også en elevveileder / elevoppfølingsressurs på 40 % på skolen. En del av denne ressursen går naturlig nok med til å ha veiledningssamtaler med elever som har utfordringer de sliter med. Linjelærerne har 4 årlige elevsamtaler i løpet av året. 3 av disse er individuelle, mens den fjerde finner sted i gruppe i forbindelse med utdanningsvalg. I utgangspunktet står linjelærerne ganske fritt til å prate med elevene om hva som der og da er mest relevant å snakke om. Men det er også utarbeidet guider til hvilke samtaleideer som det kan være naturlig at man kommer innom. Trivsel, fravær, venner og planer videre i livet er eksempler på temaer som blir tatt opp. Noen linjelærere har valgt å følge et undervisningsopplegg gjennom skoleåret spesielt rettet inn livsmot og mestring. Linjelærerne har valgt å kalle dette undervisningsopplegget for «LIV-gruppe». Fokuset på disse samlingene har vært å ta utgangspunkt i det som er bra i livet. Når man skal jobbe med temaer som det potensielt kan knyttes mye vanskeligheter med, er det nødvendig at vi har et innhold som skaper trygghet og positivitet. Vi ønsker også at elevene skal flytte fokus fra det syke og mot det friske. Elevene blir hver gang delt inn i mindre grupper, der de blir utfordret til å dele tanker og følelser med en mindre gruppe elever. Temaer som kommer opp i disse timene kan være kommunikasjon, vennskap, medfølelse, selvbilde / selvtillit, glede og mot. Metoder og undersøkelser Elevundersøkelse «Livsmot og mestring.» I januar måned gjennomførte vi en nettundersøkelse blant elevene. Vi fikk inn totalt 107 svar. Gjennom undersøkelsen ønsket vi å finne ut av flere ting: Hvilke områder i livet kjenner våre elever spesielt press på? I mange sammenhenger hører vi den oppvoksende generasjonen blir karakterisert som «Generasjon Prestasjon». De unge stiller store krav til seg selv, de skal lykkes på så mange fronter. 9

11 Et utvalg av viktige funn fra undersøkelsen. Over 40 % av elevene våre svarer at de løser vanskelige situasjoner som oppstår i livet på egenhånd, uten å prate med og involvere andre. Dette er et høyt tall. Folkehøgskolen er en arena hvor det legges til rette for at relasjonene mellom elever skal bli sterke i løpet av året, så vel som relasjonen mellom elever og lærere. Men situasjonen er jo slik at flere av våre elever ikke opplever at de oppnår de relasjonene som legger til rette for at man kan dele de vanskelige tingene i livet. 52 % av elevene svarer i undersøkelsen at de har vært i en konflikt i løpet av året. Og i oppfølgingsspørsmålet svarer en del elever at konflikten ikke har fått en god løsning. Flere elever svarer at de bare skygger unna personene som de har hatt konflikt med. Dette er jo langt fra optimalt. Det er viktig å lære seg å håndtere konflikter! Det er viktig å lære seg å stå i det ubehagelige. Konflikter er ikke noe som tar slutt når man blir voksen og får seg jobb og familie. Nesten 2 av 5 elever (39 %) forteller oss at året på folkehøgskole har gitt utfordringer i livet som er vanskelige å håndtere. Problemer som har oppstått fordi de har bodd på internat og vært elev på folkehøgskole. Når vi summerer opp kommentarene til elevene på hvilke utfordringer det er snakk om, så er det noen temaer som går igjen: Alkohol, romkamerat og venner og sosiale tilpasninger. Et gledelig funn i undersøkelsen er at 89 % svarer at de i løpet av året har blitt flinkere til å håndtere livet og hverdagen sin. Det klassiske svaret som mange elever gir på dette spørsmålet, er at de har blitt mer selvstendige. De takler utfordringer bedre, og de har fått mer orden og struktur på hverdagen. På spørsmålet om de ønsker at skolen skal involvere seg dersom de er i konflikter med andre elever, svarer 76 % at de ikke ønsker at skolen skal involvere seg. Mange elevers kommentar til dette er at de selv kan ordne opp i situasjonen. De er voksne elever som ikke trenger hjelp. Så har vi da den resterende fjerdedel av elevgruppen som gjerne ser at ansatte hjelper til med å løse konflikter. Flere uttrykker at det er nødvendig at skolen involveres for å få en god løsning på problemet. Mange elever velger også i sine svar å nyansere standpunktet sitt i kommentarfeltet: «Men det kommer samtidig an på hvilken type konflikt det er». Hvilke områder i livet kjenner elevene press på Vi listet opp flere temaer som vi kunne tenke oss gav utfordringer i livet for våre elever. Elevene skulle rangere fra 1 5 hvor mye de ulike temaene gav utfordringer i livet. Tilbakemelding «1» tilsvarte «i veldig liten grad» og «5» tilsvarte «i veldig stort grad». Temaene vi spurte om var: Karakterer, utseende, venner, drikkepress / alkohol, sosiale medier, økonomi, familie, religion / tro, utdanning, kosthold, trening, andre rusmidler og sexpress. Typisk viste svarene at det var stor forskjell i hvor stor grad de ulike temaene gav utfordringer i livet. Økonomi skilte seg ut med å være det temaet med færrest svar med tilbakemelding «1». Dvs. det var dette temaet som flest elever på en eller annen måte ikke hadde noe utfordring med. Det var bare 5 elever som gav tilbakemeldingen «1». Folkehøgskole koster penger. Men det er ikke så mye i livet som er gratis. Studenttilværelsen som venter mange av våre elever er jo et eksempel på nettopp det. Hybel - og matutgifter kan fort summere seg opp til store beløp av et år. På en måte er det bra at de anerkjenner økonomi som en utfordring: Det verste ville være om holdningen var at det ikke er et problem fordi det alltids finnes muligheter for å ta opp kredittlån. Samtidig er det jo ikke greit om den oppvoksende generasjon 10

12 kjenner altfor mye på presset tilknyttet det faktum at man synes man har for lite penger. Og det i seg selv er jo kanskje den største utfordringen i dette: For det handler jo ikke om at man ikke har penger til å klare å opprettholde en relativt sett god livskvalitet, men kanskje mer om presset de kjenner på tilknyttet det å ha de dyreste merkeklærne, den siste mobilen og muligheten til å bli med på de dyreste skoleturene. Mange elever forteller oss at året på folkehøgskole var mye mer lettvint i forhold materielle presset de har vært vant med fra videregående. Men samtidig legger de ikke helt bort kunsten å sammenligne når de kommer til folkehøgskole. Det området som for våre elever representerte totalt sett den største utfordringen, var karakterer. Hele 27 elever svarer «5» på dette, - den høyeste verdien de kunne gi. Tar vi med den nest høyeste verdien, 4, får vi en svarprosent på hele 51 %. Over halvparten av vår elevgruppe har utfordringer tilknyttet karakterer. Igjen slår nok mye av presset om å være vellykket inn. Det betyr jo også å ha den rette utdanningen. Og for å få den rette utdanningen, må man ha høye nok karakterer for å komme inn på det studiet som man ønsker. Andre områder som våre elever gav tilbakemelding på at representerte utfordringer i livet, var knyttet til utseende, venner, utdanning og kosthold. Det er som sagt mye elevene skal mestre for å kunne erklære seg vellykket Når vi bryter resultatene ned, ser vi også at det er store forskjeller på svarene i forhold til hvilke linjer elevene går på. For jentegjengen som har gått på Helse og Velvære representerer karakterer et veldig stort press. Hele 10 stykker av 17 svar gir tilbakemeldingen «5», som altså representerer maksverdien av graderingsskalaen. Tar vi med tallet «4», er vi oppe i 13 av 17 elever. Vi har allerede snakket om at for elevene våre er karakterpress et reelt problem. Bryter vi dette ned i kjønn, ser vi helt klar at det er flest jenter som kjenner på dette karakterpresset. Men det er ikke bare tilknyttet karakterpress at forskjellene på gutter og jenter er store. Jentene skiller seg også tydelig ut fra guttene ved at de kjenner på større utfordringer tilknyttet utseende og sosiale medier, ja på flere områder. Guttene derimot kjenner på større utfordringer tilknyttet trening. 11

13 Her følger en oversikt som viser svarene på guttene og jentene hver for seg. Guttene, totalt 49 besvarelser: «Hvilke av følgende områder synes du i stor grad gir utfordringer / problemer i livet?» - Elevene har gradert svarene, hvor 1 betyr «i liten grad» og 5 betyr «i stor grad» Jentene, totalt 58 besvarelser: «Hvilke av følgende områder synes du i stor grad gir utfordringer / problemer i livet?» - Elevene har gradert svarene, hvor 1 betyr «i liten grad» og 5 betyr «i stor grad» Elevintervjuer «livsmot og mestring» Etter at elevundersøkelsen var gjennomført, valgte vi å foreta en intervjurunde blant tilfeldig utvalgte elever. Vi tok utgangspunkt i elevsvarene og laget en intervjumal som vi brukte på de 9 elevene som ble trukket ut. Vel, helt tilfeldig var det ikke. Kriteriet var at det skulle være 1 elev fra hver av de 9 linjene våre. 12

14 Interessante funn fra dybdeintervjuene Vi spurte elevene om de merker mange negative spenninger i internatene og klassene. De fleste gjør det. I en større eller mindre grad. Noe av dette skyldes baksnakking. Andre kilder til spenning i internatet er slengkommentarer, stygge blikk og kjærlighetssorg. Når elevene blir spurt om å eksemplifisere konflikter på skolen nevner 4 av 9 at kilden kan ofte være relatert til kjæresteforhold /brudd og flørting / avvisning mellom gutter og jenter. På spørsmålet om vi burde hatt flere arenaer hvor man snakket om utfordrende temaer relatert til psykisk helse kommer flere momenter opp: - Bruke mer tid på elevsamtalene som gjøres sammen med linjelæreren - Vi kunne hatt et fag på skolen som handlet om psykiske utfordringer - Samtalegrupper - Morgensamlinger - Lørdagsseminarene - Tid sammen med elevveileder «Er det lett å komme i kontakt med skolen og få pratet om utfordringer i livet?» spurte vi elevene. Vi oppfordret dem også til å svare for slik de oppfatter at andre elever opplever dette. Det var ingen som svarte «nei» på dette spørsmålet. Noen svarte at de ikke kunne si så mye om det, fordi de ikke hadde prøvd. Men de aller fleste gir oss tilbakemelding på at det er lett å komme i kontakt med elever som har behov for det. Noen eksemplifiserer det og sier at det er lett å komme i kontakt med linjelærer og elevveileder. Det siste spørsmålet i undersøkelsen var et åpent spørsmål. Vi lurte på om elevene hadde noen tips til hvordan skolen kunne legge til rette for at skoleåret kunne blitt enda mer utviklende for de selv. Flere elever påpekte at de ønsket et større aktivitetstilbud. Et større tilbud om ting som skjer på ettermiddagen og kveldene. Tips til ettermiddagsaktiviteter kunne være stressmestring, tips til studentlivet, økonomi, selvangivelse, jobbsøknad CV. Miljøstipendiatene blir også nevnt i denne sammenhengen. De oppfordres til å organisere flere aktiviteter, - samtidig er de også savnet i forhold til å være enda mer synlige i miljøet. Skoleutviklingsutvalgets refleksjoner rundt arbeidet «Livsmot og mestring» er et stort og åpent tema. Det har vært lett å finne fremdrift i prosjektet, psykisk helse som tema er så veldig relevant for folkehøgskolen. Noen røde varsellamper Etter at vi har arbeidet med prosjektet gjennom dette skoleåret, har vi funnet flere kilder til bekymringer på vegne av den oppvoksende generasjon. I dybdeintervjuet kom det frem at en elev mente «det er helt greit å baksnakke». «Selvfølgelig ikke når personen er til stede,» fortsatte eleven, - «men det er helt vanlig å slenge dritt om personer som ikke er i rommet». Vi må berømme for ærligheten i svaret. Og vi tror slett ikke at denne eleven er et unntak. Mange elever har gjennom undersøkelsen svart på at baksnakking er en utfordring. Og når de samtidig sier det, - kanskje de ikke ser bjelken i sitt eget øye? For det tar oss videre til et annet problem. Det er alltid de andre elevenes feil at situasjonen er slik som den er. Konfronterer man elevene med noe som ikke er greit, er det veldig vanlig med å begynne 13

15 å si «ja, men de andre». Det er få elever som er komfortable med å stå opp for, og innrømme feilene sine. Men heldigvis, selvfølgelig er det unntak: Og da er det viktig at vi anerkjenner dette og gir dem ros for nettopp det at de innrømmer feilene sine. Noen vurderinger Vi har også lyst til å benytte egen kompetanse på bruket inn på dette feltet. Vi har en elevveileder med lang fartstid som kan bidra med nyttige erfaringer og kunnskap til elevene. Fra høsten, ikke lenge etter at skoleåret er satt i gang, vil vi blant annet sette av tid til å snakke om konflikthåndtering. Det kan være lurt å forberede elevene på at konflikter vil oppstå i løpet av året. Så må vi lære elevene at det er forskjell på uenighet og konflikt. Det er ikke farlig med uenighet. Og konflikter kan være en nyttig erfaring å ha med seg videre i livet. Men elevene må gis verktøy til å kunne vite og håndtere disse konfliktene på en god måte! Den trygge folkehøgskolerammen er en god arena for å «trene seg opp på konflikter». Det er ikke greit å lære seg til at «å skygge unna» elever man har hatt en konflikt med, er en grei løsning. Vi håper også at flere linjelærere tar i bruk undervisningsopplegget tilknyttet «LIV-gruppa» som tidligere beskrevet. Lærerne som allerede har jobbet med dette konseptet, har mange gode erfaringer. Livsmot og mestringsgruppa vil i hvert fall ha fokus på temaet, og vil gjerne bistå andre lærere med hjelp til å komme i gang. Når vi setter opp menyen for våre lørdagsseminarer, ønsker vi absolutt å invitere og booke inn personer som kan snakke om temaer relatert til psykisk helse. I det inneværende året hadde vi 7 seminarer i løpet av året som hadde en klar link til psykisk helse og temaet vårt, «livsmot og mestring». Det antallet ønsker vi ikke å redusere, kanskje vi finner enda flere relevante seminarer tilknyttet psykisk helse inn mot skoleåret ? Dette året har gitt gode erfaringer tilknyttet det å sette sammen grupper bestående av elever med en felles bakgrunn / livssituasjon. I år fikk elevveileder samlet en gruppe med elever som hadde fosterhjemsbakgrunn. Tilbakemeldingene og prosessen i denne gruppen har vært god. Sammenfatning, drøfting og kvalitetssikring Året med Livsmot og mestring har gitt oss nyttige erfaringer som vi kommer til å ta med oss videre i årene som kommer. Livsmot og mestringsgruppa som ble etablert i fjor høst kommer til å fortsette. Den oppleves som en viktig ressurs for skolen. Til neste år må vi bli enda flinkere til å benytte oss av kompetansen som ligger i denne gruppen. Linjelærerne må i enda større grad benytte seg av hjelpen som man kan ta ut av sine kolleger her. Når man har en elev med utfordringer i sin klasse, kan det være vanskelig å se situasjonen «objektivt». Man får et «hjerte for» eleven, og man kan ha problemer med å kunne vurdere hvilke tiltak som faktisk ville være til beste for eleven, de ansatte og skolen som helhet. Vi må få til regelmessige samlinger i løpet av året, hvor elever vi har under lupen, blir tatt opp og snakket om og forhåpentligvis finne gode rutiner for å følge opp de ulike elevene på en god måte. Det gjør vi jo selvsagt allerede. Men det kunne vært fint å få til noe fastere. Kanskje det skulle være en fast post under gjennomgangen av formiddagsinformasjon ved lunsjen en gang i uka? Da er de ansatte samlet, og vi som skole har bedre mulighet til å kunne hjelpe dersom en situasjon skulle oppstå. I malen for elevsamtalene ønsker vi å legge til rette for at det blir mer naturlig for linjelærerne å komme innpå tema som berører elevenes psykiske helse. Etter at vi gjennomførte 14

16 elevundersøkelsen, er det naturlig å snakke om tema som karakterer, utseende, trening, kosthold etc. Vi vet jo nå at mange av våre elever har utfordringer tilknyttet nettopp dette! Derfor ønsker vi å legge inn samtalemomenter til linjelærerne som berører disse temaene, slik at vi i større grad legger til rette for at elevene kan dele tanker og refleksjoner fra sitt liv. Vi ønsker gjennom vårt fokus på psykisk helse å lage et sikkerhetsnett for våre elever. De må få utvidet sin komfortsone i forhold til selv å håndtere problemer som livet gir. I trygge omgivelser. Slik at om de faller, så har vi muligheten til å hjelpe dem opp igjen. Vi må ikke videreutvikle «curlinggenerasjonen». Altså den tendensen i samfunnet til å legge alt til rette og feie veien fri for hindringer og utfordringer. Vi ser tydelige tendenser på at elevene blir for svake og lite robuste. De må lære seg til å takle motgang som en naturlig del av livet! 15