Sammendrag og kommentarer til innkomne merknader ved offentlig ettersyn,

Transkript

1 Sammendrag og kommentarer til innkomne merknader ved offentlig ettersyn, Rådmannen har gjennom utarbeidelsen av planforslaget samarbeidet med forslagsstiller. Begrunnelsen for de valg som er gjort vil derfor i hovedsak være sammenfallende. Østfold Energi AS 16/ Østfold Energi AS har ikke fjernvarme eller andre ledningsanlegg i planområdet. Østfold politidistrikt 16/ Politiet har ingen innsigelser eller kommentarer til planforslaget. Direktoratet for 16/ mineralforvaltning Direktoratet for mineralforvaltning kan ikke se at planen berører registrerte forekomster av mineralske ressurser av regional, nasjonal eller internasjonal verdi, bergrettigheter eller masseuttak i drift, og har dermed ingen merknader til planforslaget. Østfold Fylkeskommune 16/ ØFK spilte ved oppstart av planarbeidet blant annet inn at kommunen ved omdisponering av dyrket mark må sørge for en høy arealutnyttelse, og frarådet i den forbindelse oppføring av eneboliger i planområdet. Kommunen valgte å se bort fra dette. ØFK mener derfor at det er behov for å minne om at langsiktige, bærekraftige hensyn bør ligge til grunn for valg av utbyggingsområder. Anbefaler Sarpsborg kommune å gjøre en vurdering hvorvidt Kroken boligområde er heldig for klima og miljø på sikt. Områdene rundt Kampenes og Kløvingsten har de siste årene vært utsatt for kraftig nedbygging til tross for lang avstand til knutepunkt og lokalsentrum. Miljø og klima ØFK peker på at det per i dag ikke eksisterer noen gangvei langs områdets hovedfartsåre, Rv Dette innebærer at gange/sykkel kan fremtre som et utrygt og dermed lite aktuelt alternativ. ØFK stiller spørsmålstegn ved at det i planen kun er angitt minimumskrav til parkering. Der intensjonen er å redusere bilbruk, bør det ved nybygging være en forutsetning at det ikke legges til rette for å eie egen bil. Maksimumskrav til bilparkering er et mer effektivt virkemiddel. 1

2 Jordvern og utnyttelse ØFK anbefaler at Sarpsborg kommune gjør en generell vurdering av hvorvidt det på lang sikt er hensiktsmessig å bygge ned landets matjord. ØFK ber om at antallet eneboliger i planområdet begrenses. Estetikk ØFK ber om at det i reguleringsbestemmelsene bør komme tydelig frem hvilke konkrete elementer som skal knytte boligområdet visuelt sammen internt og med sine omgivelser. Energieffektivitet og miljøvennlige boliger ØFK anbefaler Sarpsborg kommune å benytte sin rolle som regulerings- og planmyndighet for å oppnå vedtatte kommunale, regionale og statlige mål og bedre og mer energieffektive bygg. Det er under regulering ny gang- og sykkelvei langs RV 111, så dette vil stimulere til bruk av sykkel og gange. 4.5 endres til å beskrive maksimumskrav for bilplasser. Det er anvist kun et begrenset antall eneboliger langs Jellestadveien for å knytte boligområdet visuelt med sine omgivelser. Bestemmelsene legges til 4.4 c) "Boligene skal knyttes visuelt sammen internt i hvert delfelt og ha et slektskap til bebyggelsen i sine omgivelser". Til merknaden om å vurdere nedbyggingen av matjord samt hvorvidt Kroken boligområde er heldig for klima og miljø på sikt, poengterer rådmannen at dette vurderes i kommunens arealplan. Arealplanen er en overordnet plan. Rådmannen mener at det av hensyn til forutsigbarhet for utbyggere og for utviklingen av bo- og næringsområder i kommunen er helt nødvendig at det kan bygges i samsvar med arealplanen. Rådmannen stiller seg for øvrig bak forslagsstillers kommentar. Fylkesmannen i Østfold 16/ Fylkesmannen mener at arealutnyttelsen er for lav når det planlegges utbygging på dyrka mark, og når området ligger innenfor det Sarpsborg kommune beskriver som byområde og kollektivsone. Fylkesmannen mener at det er positivt at det planlegges for en variert boligstruktur, da dette også kan gi en variert boligsammensetning, som igjen kan gi positive utslag på sosiale forhold og bomiljø. Fylkesmannen mener imidlertid at dette ikke må gå ut over arealeffektiviteten. Det omtaler i planbeskrivelsen at det fremmes et planforslag for utbygging av et bærekraftig boligområde det er 2

3 da viktig også å ta med en bærekraftig arealbruk i vurderingene. Fylkesmannen mener at antallet boenheter bør økes. Jernbanen Fylkesmannen peker på at det er regulert inn en ny undergang til jernbanen, men kan ikke se at det er stilt krav om eller når denne skal etableres. Det er for Fylkesmannen uklart om denne skal benyttes som adkomst av beboerne på andre siden av jernbanen. Det er heller ikke redegjort for hvor mye dyrka mark som vil gå med på vestsiden av jernbanen for å videreføre den tenkte løsningen på den siden. Her er arealene avsatt til LNF og jordvernet bør praktiseres strengt. Matjord Fylkesmannen mener at det bør vurderes en strengere føring for å ta vare på matjorda i planområdet, slik at matjorda i utgangspunktet skal flyttes til andre områder dersom ikke rene landbrukshensyn taler mot dette. Støy Rådmannen mener at det er en svakhet ved planen at det ikke er utredet støy fra jernbanen. Det burde vært behov for støyskjerm. Fylkesmannen ser at Bane NOR har påpekt at strekningen kan bli trafikkert av godstrafikk i fremtiden. Dette er tog som går på nattestid og kan således forstyrre nattesøvnen til beboerne. Forstyrrelse av søvn regnes blant de mer alvorlige virkninger av støy. Overvann Fylkesmannen bemerker at det visualiseres en spennende og framtidsrettet overvannsløsning i kombinasjon med uteoppholdsarealer, men det er noe uklart om denne løsningen er tilstrekkelig sikret i reguleringsbestemmelsene. Området har en høy arealutnyttelse slik det er fremmet i planforslaget og forslagsstiller ser ingen grunn til å øke dette. Bestemmelsen 4.10 vedrørende dyrket mark endres fra «tillates» til «skal». Det er avklart med Bane Nor at kommunen skal vurdere plassering av en ny undergang på kommuneplannivå og at det derfor ikke skal knyttes noe rekkefølgebestemmelse til denne undergangen. Adkomsten til dyrket mark på vestsiden av jernbanen vil løses ved ny adkomstvei som skal opparbeides til de 2 boligene her. Bane Nor har ikke fremskaffet noe data på trafikk på strekningen og dermed kan ikke denne reguleringsplanen ta stilling til støyskjermingsbehov. Løsningen for overvann er sikret i bestemmelsenes 3.4, 4.9 og 9.1. Kommunen skal ved rullering av kommuneplanens arealdel ta stilling til hvor vi skal tilrettelegge for planskilt løsning i et større geografisk område. 3

4 Rådmannen stiller seg bak forslagsstillers kommentar. Hafslund Nett AS 16/ Basert på planforslaget størrelse og omfang samt at nettselskapet ikke har noen anlegg innenfor planområdet, vil det høyst sannsynlig bli behov for en ny nettstasjon innenfor planområdet. Vi ber om at utbygger tar høyde for, og setter av areal til det. Det settes av areal sentralt i planforslaget til ny trafo. Det er i plankartet satt av areal til nettstasjon i felt f_blk1. Det er i tillegg inntatt i 5.5 bokstav f) i reguleringsbestemmelsene at det tillates oppført nettstasjon. Bane NOR SF 16/ Bane NOR er positive til at det i planbeskrivelsen er tatt inn en planskilt kryssing av Østfoldbanen for myke trafikanter. Bane NOR anser det som nødvendig at planen har rekkefølgekrav knyttet til etablering av planskilt løsning. Etablering av kulvert er avhengig av areal utenfor planavgrensningen. Bane NOR noterer at Sarpsborg kommune mener det er tilstrekkelig med en byggeplan for å gjennomføre etablering av kulvert for gående og syklende. Planfaglige mangler Planbestemmelsene mangler rekkefølgekrav til gjennomføring av planskilt løsning. Bane NOR viser til kontakt i høringsperioden, og forutsetter at den skisserte rekkefølgebestemmelsen knyttet til jernbanen inntas i bestemmelsene, dvs. «stengning av eksisterende planovergang ved planområdet og etablering av sikringsgjerde skal gjennomføres før det gis brukstillatelse for nye bygninger i planområdet». Det er nødvendig at Bane NOR kontaktes før slike arbeider settes i gang, både med hensyn til plassering av sikkerhetsgjerde og av sikkerhetsmessige hensyn knyttet til gjennomføring av arbeider nær spor. Bane NOR mener at det må avklares om det er nødvendig å foreta noen utbedringer av siktforholdene ved planovergangen nord for planområdet før kjøreadkomst til eiendommene på motsatt side av Østfoldbanen flyttes dit. Planen må sikre at slike tiltak blir utført før planovergangen ved planområdet stenges og kjøretrafikken flyttes. Siden de nødvendige tiltakene må utføres utenfor planområdet, ber vi om at Sarpsborg kommune ivaretar gjennomføringen av disse på egnet måte, eksempelvis gjennom avtale med utbygger. Planfaglige råd Bane NOR anbefaler at planen har en byggegrense mot spor for carporter, garasjer, boder mv. Alle tiltak innenfor 30 meter fra nærmeste spormidt forutsetter tillatelse fra Bane NOR, jf. endret ordlyd i 4

5 jernbaneloven 10, med virkning fra Imidlertid gir det større forutsigbarhet om byggegrensen avklares i planen. Bane NOR forutsetter at kravet til dokumentasjon av geotekniske forhold også omfatter sikkerhet mot fare for skade på jernbanen, og ber om at dette presiseres i bestemmelsene. Sarpsborg kommune ønsker å vurdere plassering av undergang i et større perspektiv. Bane NOR forstår at dette konkret betyr at Sarpsborg kommune vil ta plassering av planskilt kryssing ved rullering av kommuneplanens arealdel. Angitt forslag til rekkefølgekrav om jernbanen tas inn i 3.3. Utbedring av siktforholdene på nordlig planovergang kan ikke hjemles i denne reguleringsplanen. Dette vil bli ivaretatt av forslagsstiller når det anlegges ny adkomstvei til gårdene på den andre siden av jernbanen. Når det ikke er tegnet inn byggegrense i områdene f_spa1 og 2 er det fordi det er tillatt å bygge garasjer/boder ut til formålsgrensen. Det er dermed ikke behov for egen byggegrense her. Krav til geoteknisk dokumentasjon legges inn i bestemmelsene 4.7. Det er inntatt i bestemmelse 4.6 at det ved tiltak innenfor 30 meter fra jernbanesporets midtlinje, må innhentes tillatelse fra Bane NOR. Rådmannen stiller seg bak forslagsstillers kommentar. Mattilsynet 16/ Mattilsynet påpeker at jord ikke uten videre kan føres bort fra eiendom uten at jordas status for planteskadegjørere og floghavre er avklart. Mattilsynet bør kontaktes for veiledning om, og forståelse av, regelverkets krav og informasjon om plantehelsestatus på de aktuelle eiendommene. I noen situasjoner kan det være nødvendig å ta ut prøver. Dette vil avhenge av om smittestatus er ukjent og hva jorda skal brukes til. Dersom potetcystenematoder (PCN) eller floghavre tidligere er funnet på eiendommen eller blir funnet ved analyse av prøver, må virksomhetene iverksette tiltak som sikrer at arbeidet gjennomføres uten å spre smitte og kunne forklare dette overfor Mattilsynet. Medfører ingen endring av bestemmelsene da man allerede gjennom lovverket er ansvarlig. Rådmannen stiller seg bak forslagsstillers kommentar om at ansvaret hjemles i matloven, og jordsikkerheten anses med det ivaretatt. 5

6 Statens vegvesen 16/ Kryssløsning med riksveg 111 innsigelse Manglende reguleringsbestemmelse om godkjenning av byggeplan innsigelse Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statens vegvesen mener at det med fordel kunne vært lagt opp til en høyere utnytting av arealer ettersom planområdet er definert som et byområde og innenfor kollektivsone. Ved å legge et høyt antall boliger i dette området, som er i sykkelavstand til Sarpsborg sentrum og som har et etablert kollektivtilbud, kan dette være en utbygging som vil bygge opp under nullvekstnivået. Parkering Statens vegvesen mener at antall parkeringsplasser i en reguleringsplan bør fastsettes slik at man legger opp til økt bruk av sykkel, gange og kollektivtransport. Dette innebærer å erstatte minimumskrav med maksimumskrav og å legge seg på et mer restriktivt kriterium for antall biloppstillingsplasser. Statens vegvesen mener det er positivt at sykkelparkering er behandlet på lik linje med parkeringsareal for bil i planforslaget, men mener at kravet til kvalitet på sykkelparkeringen kunne vært ytterligere spesifisert og at sykkelparkeringsanlegg med fordel kan sikres i arealer i nærheten av inngangsparti. Statens vegvesen mener også at det må vurderes om minimum 2 p-plasser for sykkel er tilstrekkelig pr. boenhet, ettersom dette vil være et boligområde der man kan forvente at hver husstand har flere enn to sykler. Støy Statens vegvesen mener at bestemmelsene vedrørende støy bør skjerpes med tanke på nærheten til jernbanespor. Tiltak for gående, syklende og kollektivreisende Statens vegvesen er svært positive til at planforslaget inneholder rekkefølgebestemmelser for etablering av nye gang- og sykkelarealer som kompletterer det eksisterende tilbudet for gående og syklende langs kommunalt vegnett. Statens vegvesen mener at holdeplassene o_sh1 og o_sh2 bør ha en tilsvarende rekkefølgebestemmelse for å sikre at de blir oppgradert til universell standard. Statens vegvesen ber om at begge holdeplassene i plankartet justeres slik at de tilfredsstiller krav til universell utforming. Statens vegvesen mener det er nødvendig med en rekkefølgebestemmelse som sikrer etablering av planfri kryssing av jernbanesporet (f_gt2). For å sikre en god forbindelse for gående i planområdet mener Statens vegvesen at arealene f_gt1 og f_gt2 bør ligge i tilknytning til hverandre. Frisikt Statens vegvesen minner om at det er viktig å sikre frisikt i anlegg for gående og syklende, for eksempel der gang- og sykkelveg møter kjøreveg. 6

7 Innsigelse: Det innarbeides venstresvingefelt. Det legges inn endring i bestemmelsene om at det skal godkjennes byggeplan for tiltaket av SVV for kryss med venstresvingefelt i krysset Brusemyrveien x RV ny GS-vei ut til ny GS-vei langs RV 111 ( 3.6 og 6.3) Se kommentar under «Fylkesmannen i Østfold» angående utnyttelsesgrad. Parkeringskravet for bil endres i 4.5 i henhold til innspillet. To sykkelparkeringsplasser per boenhet anses tilstrekkelig. Sykkelparkeringene skal etableres i nærheten av inngangssoner. Se kommentar under «Fylkesmannen i Østfold» angående støy. Det tas inn i bestemmelsene 3.6 at holdeplassene tilfredsstiller universell standard. Holdeplassene blir justert i plankartet i henhold til innspillet. Det er avklart med Bane NOR at kommunen skal vurdere plassering av en ny undergang på kommuneplannivå og at det derfor ikke skal knyttes noe rekkefølgebestemmelse til denne undergangen. Det er stilt krav om at det skal opparbeides turveier i f_but1 og 2 og dette skal tilpasses den endelige løsning og anvises i utomhusplanen. Dette anses som tilstrekkelig sikring av forbindelse mellom f_gt2 og f_gt1. Plankartet suppleres med frisikt for gående og syklende. Innsigelsen er hevet ved at forslagsstiller har inntatt de forutsetningene som Statens vegvesen har stilt krav om. Rådmannen stiller seg bak forslagsstillers kommentar. Bjørn Vidar Aaserud 16/ Dagens innkjørsel til næringsområdet på Jellestad Nord Planforslaget sier ingenting om hva man ønsker å gjøre med dagens innkjørsel til næringsområdet på Jellestad Nord (Pretec, Nordkapp Boats, etc.). Her kjører det daglig tungtransport inn til næringsbedriftene som gjør Jellestadveien til en utrygg vei å ferdes på. Enda farligere blir det når man etablerer et boligområde til, med tanke på lekeområder og hus på hver sin side av Jellestadveien. Et forslag er å stenge innkjørsel til næringsområdet og legge ny innkjøring fra Kampenes område Sør, derav fjerner man trafikken til næringsbedriftene gjennom planforslagets planområde og eksisterende hus på Jellestad og Holmegil. 7

8 Tiltak for trafikk til/fra næringsområdet Jellestad Nord omfattes ikke av denne reguleringsplanen da det er utenfor planområdet. Trafikk her er vurdert med tiltak i reguleringsplanen for Jellestad Nord. Det er anvist egne tiltak for å sikre beboere i denne reguleringsplanen med nye fortau + GS-veier. Rådmannen stiller seg bak forslagsstillers kommentar. Ole Jørgen og Kari Hommeren 16/ Trafikkvurdering Trafikkvurderingen i planforslaget inneholder ingen vurderinger av tungtransporten på Jellestadveien til industriområdet nord for området. Tungtransporten er betydelig. Trafikken genererer støy og utgjør en klar trafikksikkerhetsrisiko for boligområdet. Vurderinger omkring tungtrafikken mangler fullstendig i utredningen. Trafikken langs Jellestadveien bør fjernes når Kroken boligområde bygges ut. Dette kan gjøres ved at 1) Jellestadveien stenges for gjennomkjøring for eksempel i krysset Jellestadveien/Holmegil 2) Trafikk til næringsområdet tas inn via en annen vei, dette kan være: a) via eksisterende vei Holmegil b) ny vei fra Holmegil over jordet ved bilhuggeriet og mot industriområdet c) fra Kampenes industriområde langs jernbanen. Det er i boligområdets interesse at punkt c) velges. Hommeren mener at hensynet til barns oppvekstsvilkår og boligområdets kvalitet tilsier at tungtrafikken fjernes fra boligområdet. Boligtyper Lavblokk bryter med maks tre etasjer og mønehøyde på 11 meter med eksisterende byggeskikk og bebyggelsesstruktur (detaljreguleringsplanen pkt. 5.4). Det foreligger i planen ingen vurderinger slik kommunens retningslinjer krever. Opprettholder tidligere innspill på at mønehøyde må være tilsvarende hva en finner i boligområdene rundt 8 9 meter. Helikoptertrafikk i området Ved Nordkapp boats er det stasjonert et helikopter og det benytter jordet som innflyvingstrase. Helikoptertrafikk over boligområdet må ikke tillates. Detaljreguleringsplanen må omhandle regler for helikoptertrafikk i området, spesielt innflyvingstraseer til landingsplassen, eller helst alternative landingsplasser. Tilliggende reguleringsplaner Det foreligger en reguleringsplan for næringsbygg tilhørende Nordkapp boats nord for planområdet (Kampenes vest). I denne planen skulle man beplante en barriere mellom Kroken boligområde og det aktuelle næringsbygget. Det er ingen tegn som tyder på at det foreligger oppstart eller planer om oppstart av beplantning. Det etterlyses derav oppstart av beplantning. 8

9 Se kommentar i foregående innspill om trafikk. Det oppfordres fra overordnede myndigheter å øke arealutnyttelsen da det tas i bruk dyrket mark. Det å etablere lavblokker et tiltak for å holde en høy utnyttelse. Plasseringen av lavblokkene er lagt til ytterkantene av planområdet. Forholdet til helikopterplass ligger utenfor reguleringsplanens mandat å ivareta. Forholdet til buffersone omfattes av en annen reguleringsplan og ligger utenfor denne planens mandat å følge opp. Rådmannen stiller seg bak forslagsstillers kommentarer. Tore Gustavsen 16/ Gustavsen påpeker at stenging av eksisterende planovergang til Jellestadveien 10 er ukjent for ham som oppsitter. Stiller spørsmål til om det er opparbeidet hevd på veien. Gustavsen mener at ny adkomst for eiendommene vest for jernbanen er direkte farlig. Sikten er dårlig og hvis østre linje igjen åpner for mer togtrafikk så vil dette være en farlig overgang. Bru eller undergang må prioriteres. Stiller spørsmål til om det er utbygger eller jernbaneverket som betaler ny vei til grunneiers eiendom. For å komme opp til grunneiers gårdsplass med lastebil må det bygges ut en snuplass nede ved jernbanelinjen. I dag brukes veien opp til Kroken som snuplass eller så rygges det fra Jellestadveien og opp til gården. Det er anvist løsning for ny adkomst til eiendommene vest for jernbanen. Dette er anvist for grunneierne. En slik løsning skal kostes av utbygger. Behov for nødvendig manøvrering til eiendommene vil bli sikret ved opparbeidingen. Utbedring av siktforholdene på nordlig planovergang kan ikke hjemles i denne reguleringsplanen. Dette vil bli ivaretatt av forslagsstiller når det anlegges ny adkomstvei til gårdene på den andre siden av jernbanen. Det foreligger ingen videre opplysninger eller dokumentasjon på hevdsrettigheter som påvirker planarbeidet. 9

10 Pål Engebretsen 16/ Engebretsen vil fokusere på, og ivareta, næringsvirksomhetene i området og peker på at boligutbygging kan gå på bekostning av arbeidsplasser. Han bemerker at det vil bli kritisk for deres næringsvirksomhet når Statens vegvesen skal igangsette arbeidet med å anlegge gang- og sykkelvei ved næringsområdet. Han foreslår å redusere størrelsen på det planlagte boligområdet, dersom det kan medføre at kravet om å utvide planområde bortfaller. Rådmannen bemerker at Statens vegvesens regulering av ny gang- og sykkelvei langs rv. 111, faller utenfor ansvarsområdet til denne detaljreguleringsplanen. Rådmannen mener for øvrig at det er nødvendig å opprettholde antall boenheter/planlagt boligområde for å utnytte planområdet godt nok. 10