Bærekraftig anleggsvirksomhet. Adm. direktør Grete Aspelund

Transkript

1 Bærekraftig anleggsvirksomhet v Adm. direktør Grete Aspelund

2 Vi former fremtidens byer og samfunn Bygg Infrastruktur Energi 2

3 Samferdsel Swecos eksperter innen samferdsel utformer transportsystemene som gjør at mennesker kan ferdes på en effektiv måte i fremtidens byer og samfunn. Vei Jernbane Flyplasser Havner Plan og arkitektur Bybanen, InterCity Østfoldbanen og Dovrebanen Torggata, Oslo Farriseide, Porsgrunn Pir nord, Gardermoen

4 Prosjektledelse Swecos prosjektledere er bindeleddet mellom kundens visjon og den faktiske gjennomføringen av komplekse samfunnsprosjekter. Prosjektledelse, prosjekteringsledelse og byggeledelse Prosjektadministrasjon Prosjektutvikling i tidlig fase SHA-rådgivning Konseptvalgutredning, kryssing av Oslofjorden Sandstuveien, Breeam Excellent og passivhus Terminalbygg, Bergen Lufthavn Troldhaugen kammermusikksal, Bergen

5 Vannbehandling og miljø Swecos eksperter innen vann og miljø har løsninger som utnytter naturressursene, reduserer klimapåvirkningen og tilpasser samfunnet til et endret klima. Drikkevann og avløpsbehandling Kommunaltekniske anlegg Miljørådgivning og grunnundersøkelser Oset vannrenseanlegg i Oslo Kartlegging av frilufts- og naturområder i Oslomarka Kartlegging av ålebestanden i Drammensvassdraget Kartlegging av sårbar art i Buskerud

6 Bærekraftige samferdselsprosjekter

7

8 Nye Veier Miljøgevinst i anskaffelsesmetode Frokostmøte 12. april 2018

9 Basert på min erfaring som miljørådgiver på prosjektene Kolomoen - Moelv

10 Nye Veier I drift fra 1. januar 2016 Statlig selskap (AS) heleid av Samferdselsdepartementet Hovedkontor på Tangen i Kristiansand Ca. 130 ansatte Oppstartsporteføljen: 534 km riksvei, hovedsakelig firefelt Omsetning 148 mrd. NOK over 20 år mål om 12 år

11 Fire utbyggingsområder E6 Trøndelag E6 Mjøsregionen E18 Langangen - Grimstad E39 Kristiansand - Sandnes

12 Selskapets oppdrag og mandat Stortingsmelding /2015 På rett vei Planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde viktige hovedveier Helhetlig og kostnadseffektiv utbygging og drift av trafikksikre hovedveier Styrke næringslivets konkurranseevne Mer effektiv, forutsigbar og tryggere veitransport Mer vei for pengene

13 Overordnet organisasjonsstruktur Organisert med fokus på verdiskaping i prosjektene, med en sterk faglig organisasjon som bistår prosjektene på tvers, standardisere og industrialisere prosjektgjennomføringen

14 Men det handler om folk Hva kan vi, og hvordan samarbeider vi om å omsette det i praksis

15 Bærekraft flere elementer Sosialt Trafikksikkerhet Økt netto samfunnsnytte Styrke næringslivets konkurranseevne Arbeidslivskriminalitet sosial dumping Helse og sikkerhet Økonomisk Mer vei for pengene Standardisering Prosjektgjennomføringsmodell Kontraherings- og kontraktsformer Miljø/Klima Krav til reduksjon av klimagassutslipp Ikke prissatte miljøkonsekvenser Innovasjon Kilde: FNs modell for bærekraftig utvikling

16 Sosialt strenge krav til seriøsitet Strenge krav til etikk og samfunnsansvar i kvalifiseringen av selskap Krav om 50 prosent faglært arbeidskraft i prosjektene Krav om syv prosent lærlinger i prosjektene Krav til lønns- og arbeidsvilkår og bruk av underleverandører. Maks to ledd. Språkkrav

17 HA 4. desember

18 Nye Veiers gjennomføringsmodell Nye Veier er byggherre Tidlig involvering av entreprenører og rådgivere Byggekontrakt (totalentreprise) Drift og vedlikehold i 20 år Mer vei for pengene

19 Status utbyggingskostnader Siste estimat viser: Nye Veier kan spare 20 pst av porteføljen på totalt 148 Besparelsen vil være på ca. 30 mrd. Med samme likviditet vil opprinnelig utbyggingstid på 20 år reduseres til 12 år Men kan vi også bygge smartere? Eks. miljø

20 I anskaffelsen skal vi finne den eksperten (entreprenøren) som kan hjelpe oss best til å nå målene og redusere vår risiko Miljø og landbruk Trafikanter Sikkerhet Bygge smartere!

21 Anbudsprosesser og klima/miljø

22 Prestasjonsinnkjøp - Best Value Procurement (BVP) Sikrer tidlig involvering og ansvarliggjøring av leverandøren. Fokuserer på hvordan tilbyder vil kunne forebygge byggherrens risiko Ser på hvorfor tilbyder velger foreslåtte tiltak. Velger tilbyder som best bidrar til å nå byggherrens overordnede mål. Begrenser tidsbruken ift. evaluering. Byggherren tenker totalomfanget av prosjektet byggherrens makspris.

23 E6 Arnkvern-Moelv, overordnede prestasjonsmål 1. Minimere ulemper for alle trafikantgrupper i byggeperioden og ved drift og vedlikehold 2. Minimalisere klimagassutslipp i byggeperioden og ved drift og vedlikehold 3. Minimalisere behovet for vedlikehold som medfører ulemper for trafikantene 4. Realisere visjonen om en skadefri bygge- og anleggsplass (mennesker, miljø og materiell), samt et helsefremmende og rettferdig arbeidsliv 5. Unngå framtidig produksjonstap på landbruksarealer som beslaglegges i byggeperioden

24 Tilbudet er på 6 sider 2 sider med hva de skal gjøre for å nå målene hvorfor og begrunnelse med målbare tall. 2 sider med forslag til tillegg som ikke er inkludert i funksjonskravene eller kontraktskravene, og som bidrar til å løse prosjektets overordnede mål. Større nytte enn kostnad. 2 sider med de viktigste risikoene for byggherre og hvordan de kan bidra til å forebygge disse

25 Best Value handler om å redusere risiko og øke prestasjonene Evaluering av tilbydere ut fra følgende kriterier: Prestasjonsbegrunnelse 25% Risikovurdering 15% Tilleggsverdi 10% Intervju med nøkkelpersonell 25% Tilbudssum 25% Fokus på å finne den eksperten som kunne hjelpe oss best til å nå målene og redusere vår risiko Intervjusituasjon Arnkvern-Moelv m/båndopptaker som blir en del av kontrakten

26 E6 Arnkvern-Moelv, noen gevinster av målene 7 mnd. tidligere åpning (mål 1). Nytte 70 mill.kr, kostnad 30 mill.kr. 4 dagers uke for arbeider som i stor grad påvirker trafikken på E6. (mål 1) Klimagassutslippet reduseres med 41 % i byggeperioden og 75 % i vedlikeholdsperioden. Viktigste bidrag er asfaltverk fyrt med trepellets. (mål 2) Dobbelt levetid på asfaltdekke (mål 1 og 3). Henger også sammen med at entreprenøren har ansvar for vedlikehold i 20 år. Bruk av lavtemperaturasfalt reduserer energiforbruk og utslipp av helseskadelige gasser (mål 2 og 4) Skole på byggeplass for å få «dropouts» inn i arbeidslivet (mål 4) Rask tilbakeføring av dyrket mark som beslaglegges midlertidig og landbruksfaglig god håndtering av matjorda. (mål 5) CEEQUAL sertifisering av prosjektet. Tilsvarer byggebransjens BREEM. (mål 1-5)

27 Klimaansvar Nye Veier støtter ambisjonene i etatenes NTP-forslag ( ) NTP- mål og mulige tiltak Utslippene fra bygging av infrastruktur skal reduseres med 40 % innen 2030 Henger sammen med konstruksjoner og valg i planleggings- og anleggsfasen. Utslippene fra drift og vedlikehold skal reduseres med minst 50 % innen 2030 Handler i stor grad om bruk av drivstoff og konstruksjoner og valg i planleggings- og anleggsfasen

28 Klimaansvar Hvordan nå målene i 2030? Virkemidler ved bygging, drift og vedlikehold Materialer og materialmengder Tekniske løsninger Utskiftingstakt Levetidsbetraktninger Masseflytting / terrenginngrep Elektrifisering Valg av drivstoff Nullutslippsteknologi

29 Utslippsreduksjoner Nye Veier gjør grunnlagsberegninger av CO2-utslipp for hele prosjektporteføljen Vi stiller konkrete reduksjonsmål eller krav i våre kontrakter (bl.a. krav til EPDer) Forutsetningene for å redusere utslipp er forskjellige mellom prosjekter entreprenørene må få frihet til å finne de optimale løsningene for det enkelte prosjekt E6 Kolomoen - Moelv E39 Kristiansand V Mandal Øst

30 Nye Veier tror på at løsningen til å nå bransjens klimamål ligger hos den verdiskapende parten entreprenørene Dette har vært utgangspunkt for utvikling av vår gjennomføringsmodell og våre funksjonelle kontraktskrav og kontraktsmål

31

32 Nye miljøkrav og ny anbudsform Fra entreprenørens synspunkt Tollef Eliassen

33 33 E6 ARNKVERN-MOELV 23 km 4-felts veg 20 km andre veger 10 km G/S veg 350 m tunell Vel 40 konstruksjoner Masseunderskudd Prosjektering og bygging 3 år Drift og vedlikehold i 20+5 år

34 arnkvern-moelv BVP-Best Value Procurement Funksjonsbaserte kravspesifikasjoner Prosjektmål Målpris Tildelingskriterier - Pris - 25 % - K1 Prestasjonsbegrunnelse 25 % - K2 Byggherres risiko 15 % - K3 Tilleggsverdi 10 % - K4 Kvalifikasjoner og erfaring nøkkelpersonell 25 % 34

35 35 Arnkvern - moelv 1 PROSJEKTETS OVERORDNEDE PRESTASJONSMÅL - Prosjektet har følgende overordnede prestasjonsmål: - Minimere ulemper for alle trafikantgrupper i byggeperioden og ved drift og vedlikehold - Minimalisere klimagassutslipp i byggeperioden og ved drift og vedlikehold - Minimalisere behovet for vedlikehold som medfører ulemper for trafikantene - Realisere visjonen om en skadefri bygge- og anleggsplass (mennesker, miljø og materiell), samt et helsefremmende og rettferdig arbeidsliv - Unngå framtidig produksjonstap på landbruksarealer som beslaglegges i byggeperioden

36 36 erfaringer Benytter samlet kompetanse hos entreprenør og rådgivere Tjener på langsiktig fokus på gode prestasjoner Konkurransen gir uttelling for å velge gode løsninger Mulighet for livsløpsbetraktninger - Både økonomiske (LCC) - Og miljømessige (LCA)

37 37 Eksempler miljø ut over «normale» ytelser

38 NYE VEIER AS KLIMAREGNSKAP D2.65 VEIDEKKES KLIMABUDSJETT 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Prosentvis fordeling av utslipp byggefase 41 % reduksjon 38

39 Miljødagen E6 AM tonn CO2e Vårt klimagassbudsjett 75 % reduksjon 6 000, ,0 Utslipp fordelt på vegens livsløp pr År (ekskludert drift som ikke er inkludert i O.1.1.8) 4 000, , , , Livsløp

40 40

41 41 Ceequal Ni temaer - Prosjektstrategi - Prosjektledelse - Mennesker og lokalsamfunn - Landskap og arealbruk - Historisk miljø - Økologi og biodiversitet - Vann - Fysiske ressurser - Transport Eksempler på krav - Utarbeide klimagassregnskap - Samle inn EPDer - Ressursutnyttelse og miljøvennlige materialer - Unngå spredning av svartelista arter - Unngå forurensing på vann - Avfallsreduksjon, økt kildesortering - Unngå å forringe lokaliteter med kulturhistorisk verdi - Ikke forringe biodiversitetet - Inneha et godt samarbeid med tredjepart (naboer, andre berørte)

42 42 Info Info Info Info

43 43 Risikovurdering ym

44 44 YM opplæring og informering - Obligatoriske kurs (modul 1 overordnet på Veidekke nivå, modul 2 prosjektspesifikk) - Tiltaksplaner for arbeider med særlige miljøhensyn (utarbeides sammen med de som skal utføre arbeidet- skal være kort og konsis maks 2 sider, lite prosa) - Ekspessforedrag (holdes på morgenmøter om særlige miljøtema - veldig praktisk rettet, lite akademisk innhold maks 10 minutt)

45 45 Oppfølging av YM i drift - Miljørunder - RUH registering i mobil app (Dalux)

46 46 Oppfølging av YM i drift Totalentreprise gir muligheter for å finne gode praktiske løsninger for å ivareta miljøaspektet i prosjektering Byggherre med høy miljøfaglig kompetanse og mye praktisk erfaring gir godt samarbeid i prosjektet, og entreprenøren føler at man kan dra nytte av de erfaringene og kompetansen byggherre sitter på

47 47 Ivaretakelse av 3. part Prosjektet har egen kommunikasjonsrådgiver Varslingstelefon som er åpen hele døgnet Hyppige informasjonsskriv om driften sendes til alle naboer og interessenter Stort fokus på 3.part i planlegging av driftsgjennomføring - Stort fokus på støybegrensing og støvhåndtering - Internt forbud mot tomgangskjøring for å bedre lokal luftkvalitet - EL-biler på prosjektet

48 48

49 49 Visualisering av kpi for å engasjere og informere driften

50 50 Klimagassregnskap

51 51 Klimagassregnskap Prosjektets overordnede klimagassregnskap; - basert på teoretiske mengder - ligger et sett med utslippsfaktorer til grunn Prosjektet fokuserer på - Levere i henhold til forutsatt - Måling og rapportering - Innkjøp - Materialer med lave utslipp av klimagass - Valg av løsninger - Gjenbruk - Transport - Mengder

52 52 CEEQUAL Passer godt med øvrige dokumentasjonskrav CEEQUAL sørger for fokus på bærekraft og på å dokumentere prosjektets måloppnåelse Samsvarer og dokumenterer mange av prosjektets bærekraftsmål - og tilfører nye krav og målsetninger CEEQUAL Assessor på prosjektet Egenutviklet arbeidsverktøy - Oppfølging - Gap-analyse mellom rutiner og CEEQUAL

53 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN

54 NATURBASERTE LØSNINGER HVA KAN DE GI AV TILLEGGSNYTTE TIL VEIPROSJEKTER Kristin Magnussen og Frode Løset Frokostseminar

55 Innhold: Klimautfordringer og behov for klimatilpasning Natur, økosystemer og biologisk mangfold under press i Norge og globalt Hva menes med naturbaserte løsninger Et lite blikk på hva som skjer internasjonalt Eksempler på naturbaserte løsninger Hvordan vurdere naturbaserte løsninger vs. «tradisjonelle» Økosystemtjeneste-tilnærmingen Konklusjon/sluttkommentar

56 Utgangspunkt: Rapporten «Naturbaserte løsninger for klimatilpasning» (finnes på Oppdrag for Miljødirektoratet Samarbeidsprosjekt mellom Menon (PL), Sweco og NINA Hovedformål: samle kunnskap om naturbaserte løsninger for ulike klima-utfordringer og sammenligne med mer tradisjonelle løsninger Så ikke på veier spesielt, men tilnærmingen - og mange utfordringer og tiltak er høyst relevante M E N O N E C O N O M I C S

57 Klimautfordringer gir behov for klimatilpasning Flom Snø Nedbør Overvann Skred Havnivåstigning Havforsuring Stormflo Temperatur Tørke Vekstsesong Vind

58 Rapporten beskriver og vurderer «alle» naturbaserte løsninger for følgende klimautfordringer Flom Overvann Skred (løsmasseskred, stensprang og snøskred) Nedbør Vind (hvor omtalen hovedsakelig knyttes til skjerming ved hjelp av vegetasjon) Havnivå og stormflo Temperatur (som påvirker en rekke andre klimautfordringer, og omtales under disse. Havforsuring (hvor lite kunnskap om effektene begrenser omtalen) M E N O N E C O N O M I C S

59 Økosystemer i tilbakegang Arealer nedbygges og fragmenteres Direkte og indirekte effekter av infrastruktur en del av bildet Klimaendringer øker stresset på økosystemer Klokt å utnytte potensialet for naturbaserte løsninger M E N O N E C O N O M I C S

60 NATUR UNDER PRESS REDUKSJON I INON-OMRÅDER Loss of wilderness / natural areas in Norway last 100 years* *Defined as natural areas more than 5 km from larger technical installations

61 TILSTANDSENDRING FOR NATURINDEKS FOR VÅTMARK , ,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Østlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge M E N O N E C O N O M I C S

62 NATURBASERTE LØSNINGER: - sikre eller forvalte eksisterende natur/ økosystemer - etablere nye naturbaserte eller naturhermende løsninger M E N O N E C O N O M I C S

63 Rapporten legger til grunn en bred definisjon av naturbaserte løsninger som inkluderer: løsninger som bruker eller restaurerer eksisterende naturtyper og økosystemer løsninger som baserer seg på bruk av natur (semi-naturlige løsninger) «naturhermende» løsninger (blågrønn infrastruktur), for eksempel konstruksjon av overvannsdammer, kvistdammer,grøfter, osv. M E N O N E C O N O M I C S

64 Skjer mye internasjonalt:

65 Eksempler på naturbaserte tiltak Blågrønn overvannshåndtering - Åpne grøfter og bassenger, dammer etc. - Åpning av lukkede bekker og elver - Grønne tak og vegger Grønnstruktur i urbane områder - Grønne områder og korridorer - Trær og andre grønne vekster Våtmarksområder ivaretagelse og restaurering Løsninger for å rense forurensning fra veier Beskyttelse av kystområder ivaretagelse og restaurering, bl.a. havstrender Hindre/beskytte mot flom beholde og øke vegetasjon, elvebredder osv. Vegetasjon mot skred og vind etc.

66 Eksempel på blågrønn overvannshåndtering

67 Eksempel våtmark Klimaregulering (binder CO2) Flomreduksjon Forurensningsreduksjon Rekreasjon, helse, estetikk Bevaring av naturmangfold (ikke-bruk) Endret arealbruk (drenering og nedbygging) og klimaendringer påvirker norske våtmarker negativt truede naturtyper og tap av økosystemtjenester Samtidig gjør klimaendringer at behovet for våtmarkenes tjenester øker Bevaring og restaurering av våtmarker viktig for ivaretagelse av økosystemtjenester

68 Naturbaserte løsninger gir (ofte) positive tilleggseffekter (co-benefits) Flere funksjoner og gir en rekke fordeler (nytteeffekter) Tradisjonelle løsninger ofte har kun én funksjon. Fordeler - Miljømessige (f.eks. bevare biodiversitet, muligheter for rekreasjon) - Sosiale (f.eks. gi vanndrenering og grønne områder) - Økonomiske (gi jobber og påvirke pris på eiendom)

69 Naturbaserte løsninger i vegprosjekter M E N O N E C O N O M I C S

70 Økosystemtjenester Med økosystemtjenester menes alle goder og tjenester vi får fra naturen og som gir nytte til mennesker (jf. f.eks. NOU 2013:10 «Naturens goder om verdier av økosystemtjenester) Deles ofte i 3 (4) kategorier: - Forsynende økosystemtjenester - Regulerende økosystemtjenester - Kulturelle økosystemtjenester (opplevelses- og kunnskapstjenester) - Støttende økosystemtjenester (grunnleggende livsprosesser)

71 ØKOSYSTEMTJENESTER I HENHOLD TIL NOU 2013:10 M E N O N E C O N O M I C S

72 Økosystemtjenester fra urban grønnstruktur

73 Skal vi velge naturbaserte eller tradisjonelle (grå) løsninger? Ja, takk, begge deler og kombinasjoner (hybrider). Velge den løsningen som: - gir størst nettonytte for samfunnet («mest mulig samfunnsnytte sammenlignet med samfunnskostnaden) Viktig å inkludere co-benefits i vurderingen for størst mulig samfunnsmessig nettonytte/velferd Økosystemtjenestetilnærmingen kan være en måte for å systematisere og verdsette disse co-benefits

74 Konklusjoner oppsummert: Ulike løsningers kostnader og effektivitet (Kilde: Royal Society 2014, gjengitt i Menon-publikasjon nr. 61/2017) M E N O N E C O N O M I C S

75 Oppsummering og konklusjoner om naturbaserte løsninger generelt Valg mellom naturbaserte og tradisjonelle tiltak må gjøres lokalt. Tradisjonelle tekniske løsninger: Ofte mest effektive for en bestemt klimautfordring. Generelt dyrere, særlig ved etablering, og har færre positive tilleggseffekter. Godt kunnskapsgrunnlag. Naturbaserte løsninger: Generelt billigere, særlig ved etablering. Gir positive tilleggseffekter. Ofte ikke så effektive for én klimautfordring. Dårligere kunnskapsgrunnlag. Større usikkerhet om effektivitet. Kombinasjonsløsninger i midten av tradisjonelle og naturbaserte løsninger når det gjelder kostnader og effektivitet. Ofte positive tilleggseffekter. Kunnskapsgrunnlaget for disse løsningene varierer. Generelt bedre enn for naturbaserte løsninger M E N O N E C O N O M I C S

76 T A K K F O R O P P M E R K S O M H E T E N!

77 multiconsult.no Bærekraftig anleggsprosjekter, er det mulig? Veien fra rådgiver til anleggsplass Stina Kiil og Inger Aaberg, 12. april 2018

78 Bærekraftig å bygge vei? multiconsult.no 78

79 multiconsult.no Økonomi Omgivelser Miljø 79

80 Mer enn klimagass Transport Strategi Ledelse multiconsult.no Materialval g 3D Energi Klimagass Bærekraft Arealbruk Forurensning Avfall Vannmiljø Naturmangfold Kulturminner Landskap Omgivelser 80

81 Hvor trykker skoen? multiconsult.no Ytre miljø-planer Miljøsertifisering av anleggsprosjekter-ceequal Ambisjoner og mål «Det skal benyttes støysvake maskiner» «Forurense minst mulig» «Det er en generell forventning om energieffektive løsninger og materialvalg som over livsløpet gir minst mulig utslipp» 81

82 Hvor trykker skoen? multiconsult.no Ytre miljø-planer Miljøsertifisering av anleggsprosjekter-ceequal Ambisjoner og mål Konkurransegrunnlag Anleggserfaring hos rådgiver 82

83 Hva skal vi gjøre med 10 millioner m 3 stein? multiconsult.no Prosjektering rådgiver/byggherre Prosjektering entreprenør Anleggsfase speedprosjektering Knusever k Stein kjøres til deponi Ferdig vei konkurransegrunnlag til entreprenør Sprengstein mellomlager Innkjøp ny stein Prosjektere veilinje Anleggsfase Stein til mellomlager 83

84 Plast i sprengt stein multiconsult.no 84

85 Driftsfase, har det noe å si? multiconsult.no Tekniske løsninger - Belysning - Tunnelvifter 20-65% av totalt klimagassutslipp 85

86 3D multiconsult.no Miljøtema: Sårbar bekk Sikringssone: Bilde fra 3D-modell 5 m fra bekkmed noe miljøtema og et bilde fra GPSmaskinstyring hos entreprenør for å vise suksesskriterie - + bilde fra maskin dashbilde 86

87 Bærekraftig anleggsprosjekter, er det mulig? multiconsult.no Forpliktende mål og ambisjoner Miljøsertifisering Øke frihetsgraden til entreprenørene 3D fra rådgiver til anleggsmaskin 87

88 multiconsult.no Takk for oss! 88