Oslo Bergen Trondheim Nettstudier. Høyskole KVALITETSRAPPORTEN 2017

Transkript

1 1 Delkapittel Kvalitetsrapport 2017 Oslo Bergen Trondheim Nettstudier Høyskole KVALITETSRAPPORTEN 2017

2 Innhold 1. Innledning 6 2. Sammendrag Høyskolen Kristiania i Strategiske ambisjoner Hovedtall Utviklingstrekk og rektors vurderinger STYRINGSKVALITET Kvalitetssikringsarbeidet for høyskolevirksomheten Status fra råd og utvalg (Høyskolekollegiet, UUV, LOKUT,LMU) Høyskolekollegiet LOKUT Undervisningsutvalget Læringsmiljøutvalget Kvalitetsarbeidet ved de regionale studiestedene INNTAKSKVALITET 32 Administrativ gjennomføring av opptaket Karakternivå på nye studenter Demografisk fordeling (kjønn og bosted) Andel egne mastergradsstudenter (kun for mastergradsprogram) Studentopptak: Konverteringsgrad Studentopptak: Antall registrerte studenter per studieprogram Mottak av nye studenter høst RAMMEKVALITET Faglig organisering IT- og læringsteknologi Resepsjonstjenester Biblioteket Læringsmiljø og ressurser Studentenes opplevelse av læringsmiljø og ressurser Ansattes opplevelse av læringsmiljø og ressurser Tiltak for læringsmiljøutvalget FORSKNINGSKVALITET Publikasjonspoeng totalt og per årsverk Eksterne forskningsmidler Formidling Bibliotekets rolle i formidling av forskning PROGRAMKVALITET Programkvalitet Internasjonalisering og studentutveksling UNDERVISNINGSKVALITET Studentens opplevelse av undervisningen ved stedsbaserte studier Studentens opplevelse av undervisningen ved nettbaserte studier 77

3 Høyskolen Kristiania Innhold RESULTATKVALITET 79 Administrativ gjennomføring av eksamen i Studiepoeng per student (heltidsekvivalent) Ferdige kandidater (antall uteksaminerte) Gjennomføring på normert studietid Strykprosent Eksamenskarakter: Karaktersnitt og fordeling Frafall Relevant jobb RELEVANSKVALITET Studiets faglige relevans Opplevd utbytte av utdanningen 93 HANDLINGSPLAN 94 Styringskvalitet 95 Inntakskvalitet 97 Rammekvalitet 99 Forskningskvalitet 102 Programkvalitet 104 Undervisningskvalitet 106 Resultatkvalitet 108 Relevanskvalitet 110 abcdef ghijkl A B C D E F G H I J K L mnopqr stuvwx M N O P Q R S T U V W X yzæøå Y Z Æ Ø Å Høyskolen Kristiania har utviklet et eget skriftspråk i samarbeid med Snøhetta. Du vil møte dette gjennom kvalitetsrapporten. Her kan du se hele alfabetet.

4 4 Delkapittel Kvalitetsrapport 2017 I N N L E D N I N G

5 Høyskolen Kristiania Delkapittel 5 1. Innledning

6 6 Innledning Kvalitetsrapport 2017 Kvalitetsrapporten for 2017 følger samme struktur som tidligere år, både med tanke på kvalitetsområder og indikatorer som vurderes. Rapporter fra programråd utgjør i år en del av grunnlagsdokumentasjonen for kvalitetsrapporten. Programråd gjennomføres hvert tredje år for hvert studieprogram og er en ekstern faglig vurdering med programdesign og samarbeid med yrkesfeltet i fokus. Vurderingskriteriene tar utgangspunkt i studietilsynsforskriftens krav. Programrådenes rapport skal bidra til en enda grundigere vurdering av programog relevanskvalitet, og vesentlige endringer i studiene skal forankres i en helhetlig vurdering hvor både programråd, bransjeråd og studentevalueringene legges til grunn i de fagansvarliges vurderinger. Den vedlagte handlingsplanen tar utgangspunkt i identifiserte avvik eller forbedringsområder. Det kan også være tiltak som tar utgangspunkt i god praksis som er viktig å videreføre eller videreutvikle. I desember 2016 ble det inngått en intensjonsavtale med Anthon B. Nilsen Skoledrift AS om kjøp av alle aksjene i Westerdals Oslo ACT (WOACT). Aksjene ble overdratt 29. mars Høsten 2017 ble ny instituttstruktur implementert som en del av høyskolens omorganisering. I denne kvalitetsrapporten rapporteres det imidlertid ut fra gammel instituttstruktur, ettersom det kvalitative og kvantitative datagrunnlaget fra 2017 er basert på instituttstruktur som var gjeldende før omorganiseringen.

7 7 Delkapittel Kvalitetsrapport 2017

8 S A M M E N D R A G

9 2. Sammendrag

10 10 Sammendrag Kvalitetsrapport 2017 Til tross for et krevende år med oppkjøp og innlemming av WOACT, har Høyskolen Kristiania lykkes med å holde kvaliteten ved like. Inntakskvaliteten er jevn, og antall studenter som søker - og begynner på høyskolen er stigende. Veksten skyldes imidlertid primært nye studietilbud, og høyskolen taper posisjon og markedsandeler innen markedsføringsstudier. Det er svært viktig for høyskolens økonomi å reversere dette. Med noen unntak, har det vært meget effektiv bruk av faglige årsverk. Det er behov for å oppbemanne noe på fagområdene markedsføring og ledelse. Det er for få kvinner blant de ansatte, og høyskolen har ikke lykkes i å endre på dette med ansettelsene i Dette må prioriteres høyere i Studentene er på et overordnet nivå tilfreds med undervisningen og læringsmiljøet. Sammenliknet med tilsvarende studier på andre institusjoner, gjør høyskolen det stort sett bedre. Biblioteket er godt, men har i 2017 fått negative evalueringer grunnet forsinket åpning av nytt læringssenter. Studenter på formgivende emner er ikke tilfreds med rom og utstyr. Det forventes at dette vil endres med integrasjon av WOACT, som har mer egnede lokaler for denne type emner. Forskningsproduksjonen har i 2017 gått noe ned. Det er ikke forventet å være en varig nedgang grunnet lovende tall for de første måneder i har vært et gjennombruddsår for ekstern finansiering, med solid løft i antall søknader, antall innvilgelser og sum på ekstern finansiering. Studieprogrammene får jevnt over gode tilbakemeldinger fra program- og bransjeråd for sin programkvalitet. Problemene fra 2015 med ujevn og lav gjennomføring på normert tid er håndtert, og det er jevnt over høy gjennomføring. Unntaket er Bachelor i akupunktur, men grunnet svært lave studenttall har enkeltfrafall og skifte av studieløp fått stor betydning for totalprosenten. I stor grad får avgangsstudentene jobb eller studerer videre. De opplever jevnt over studiene som relevant for jobbene de har gått inn i.

11 11 Delkapittel Kvalitetsrapport 2017

12 H Ø Y S K O L E N K R I S T I A N I A I

13 3. Høyskolen Kristiania i 2017

14 14 Høyskolen Kristiania i 2017 Kvalitetsrapport Strategiske ambisjoner Høyskolen Kristiania har for strategiperioden etablert følgende strategiske målsetting: Høyskolen Kristiania skal utdanne studentene til livet etter eksamen. Høyskolen skal ha praksisnær og forskningsbasert undervisning, skal være kjent for høy faglig og pedagogisk kvalitet og bli ledende innen høyskolens fagområder.

15 Høyskolen Kristiania Høyskolen Kristiania i Områdene i målsettingen utdypes i det følgende: Høyskolens strategi er bygget opp rundt fem områder, hvorav fire av disse (2-5) samsvarer med Kunnskaps departementets fire sektormål og ett (1) er egendefinert: 1. Egenart: Høyskolen Kristiania skal posisjonere seg som en utdanningsinstitusjon innenfor markedsføring, ledelse, kreativitet og helse (høyskolens fagområder før kjøpet av Westerdals Oslo ACT). 2. Utdanningskvalitet: Høyskolen Kristiania skal tilby praksisrettede utdanninger av høy internasjonal kvalitet, som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og som er i samsvar med samfunnets behov. 3. Forskning og utvikling: Høyskolen Kristiania skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. 4. God tilgang på utdanning: Høyskolen Kristianias utdanningstilbud skal være tilpasset ulike typer studenter og muliggjøre livslang læring. 5. Forvaltning og vekst: Høyskolen Kristiania skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Høyskolen Kristiania definerte i virksomhetsplanen for 2017 fem strategiske prosjekter: Prosjekt A1: Implementering: innovasjon og produktutvikling Prosjekt D1: Digitaliseringsstrategi Prosjekt E1: Økt omsetning på nett Prosjekt F1: Posisjonering av fagskoleutdanningen Prosjekt F2: Prosjekt SIRA (prosjekt: sammenslåingen Høyskolen Kristiania og Westerdals Oslo ACT) Alle prosjektene er satt inn i et transformasjonskart som visualiserer strategien og milepæler som skal nås. Det benyttes fargekoder for status i prosjektene, hvor grønn er ferdig og oransje er under arbeid. Sort er ikke påbegynt og/eller utsatt, og blir videreført i løpet av I tillegg til de strategiske prosjektene som er visualisert i transformasjonskartet og beskrevet i høyskolens virksomhetsplan for 2017, er det etablert en rekke andre prosjekter og aktiviteter som er viktige for å nå målene i strategien, men disse er lagt i «linjen». Ansvaret for å gjennomføre disse er lagt til avdelingene hvor prosjektene eller aktivitetene naturlig hører hjemme.

16 16 Høyskolen Kristiania i 2017 Kvalitetsrapport Hovedtall Utdanning Høyskolen Kristina tilbyr i studieåret heltidsstudier i Oslo, Bergen og Trondheim, og deltidsstudier gjennom nettstudier. Høyskolen Kristiania tilbød i 2017 stedbaserte studier: Høyskolen Kristiania tilbød i 2017 nettbaserte studier: 2 masterstudier 5 masterstudier 20 bachelorstudier 4 bachelorstudier 9 fagskolestudier 2 fagskolestudier 2 årsenheter 8 årsenheter 4 videreutdanninger I tillegg tilbyr vi flere yrkesrettede studier på fag og videregående nivå Antall studiepoeng Antall fagskolepoeng Antall uteksaminerte Antall undervisningstimer

17 Høyskolen Kristiania Høyskolen Kristiania i studenter totalt heltidsstudenter deltidsstudenter 70 % kvinner 30% menn 65% kvinner 35% menn 78 % kvinner 22% menn Høyskolen Kristiania hadde i 2017 totalt studenter, hvorav heltidsstudenter og nettstudenter. Studenttall Antall studenter Bachelor Nettstudenter Fagskole Master fulltid

18 U T V I K L I N G S T R E K K

19 4. Utviklingstrekk og rektors vurderinger

20 20 Utviklingstrekk og rektors vurderinger Kvalitetsrapport 2017 Først litt om det som har skjedd siden fjorårets kvalitetsrapport I januar 2017 kjøpte Høyskolen Kristiania Westerdals Oslo ACT. Dermed vokste vi med studenter, 160 ansatte, tre nye campuser og 26 studier innen fagområdene teknologi, kommunikasjon, design og kunst- og scenefag. Dette er fagområder og medarbeidere som passet godt inn i høyskolens vekststrategi. Forhandlingsmøter med Anthon B. Nilsen. Selskapsgjennomgang med advokater og revisorer. Møter og forhandlinger med Kunnskapsdepartementet og regjeringsadvokaten. Rettsak mot tidligere Westerdals-studenter pga. for høye studieavgifter tidligere år. Informasjonsmøter med studenter og medarbeidere på høyskolen og Westerdals Oslo ACT. Standardisering av administrative rutiner, systemer og kvalitetssikringsopplegg. Utvikling av mandater for felles råd og utvalg i forbindelse med integreringsprosessen. Reorganisering av alle avdelingene. Ny administrativ og faglig styringsgruppe. Ny høyskoleledelse. Revidering av merkevarestrategi. Reorganisering av biblioteket. Etablering av ny instituttstruktur. Ny eksamensavdeling og vitnemålpolicy. Flytting av studier og fagstab. Revisjon og tilpasning av overlappende studier. Felles opptaksrutiner. Nytt regnskapssystem. Styrt avvikling av vår avdeling i Trondheim på grunn av mange år med dårlig økonomi. Forhandlinger og sluttavtaler med ansatte i Trondheim. Trine Johansen Meza ble ansatt som prorektor for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Jan Murvold ble ansatt som HR-direktør. Vi fikk et «gjennombrudd» når det gjelder eksternt finansiert forskning: Av åtte søknader som ble sendt, ble seks innvilget. For dem fikk vi full uttelling. Flere av prosjektene vi har fått midler til går over flere år. I alle prosjektene samarbeider vi med ulike andre institusjoner både nasjonalt og internasjonalt. Til sammen fikk vi inn over 10 millioner kroner. Det er også sendt inn flere søknader om midler i Fagskolen fikk fagområdegodkjenning i kommunikasjon, teknologi og design. Det betyr at NOKUT har gitt oss fullmakter til selv å etablere utdanninger innenfor det godkjente fagområdet. Vi startet jakten på nytt universitetsbygg. I fremtiden er målet å samle hele virksomheten i Oslo under ett tak. Bygget skal ha sentral beliggenhet, og være rundt kvadratmeter. Til slutt: I 2017 har det vært «business as usual», som det heter. Førsteprioritet har vært at studentene ikke skulle bli skadelidende. Takket være dyktige medarbeidere har alt gått etter planen også her. KONKLUSJON: 2017 har så langt vært det mest hektiske året i høyskolens historie.

21 Høyskolen Kristiania Utviklingstrekk og rektors vurderinger 21 MÅLET VÅRT ER Å FORBLI NUMMER ÉN PÅ BRANSJE- OG YRKESNÆRHET. Styret har vedtatt at vi skal bli et arbeidslivsuniversitet. På det området tenker mange utdanningsinstitusjoner likt med oss. Det er blitt en trend at norske utdanningsinstitusjoner skal være bransje- og yrkesnære. Likevel føler vi oss rimelig sikre på at vi er blant de aller beste i sektoren når det gjelder praksisnærhet. Det skyldes at vi har mange yrkesnære nisjeutdanninger, hvor vi samarbeider tett med bransjene vi utdanner for. Dessuten har vi vært flinke til å bruke gjesteforelesere som er hentet inn fra arbeidslivet. Et av hovedmålene til Høyskolen Kristiania og Westerdals Oslo ACT er at studieprogrammene skal være praktisk anvendbare i yrkessammenheng. Våre studenter er opptatt av at det er en meningsfull sammenheng mellom undervisning og praksislæring. Derfor er det ikke tilstrekkelig at kunnskapen vi formidler er evidensbasert, den må også være relevant for praksisopplæringen. Det gjelder også forskningen. For at forskningen skal være relevant for praksis, må den genereres ut fra praksis. I årene som kommer vil vi utvikle incentiver for at forskningen skal rettes mer inn mot det de profesjonelle gjør, og at forskerne våre søker om ekstern finansiering, gjerne i tverrfaglige/flerfaglige forskningsteam. På den måten vil forskningen kunne gi et positivt bidrag til både kunnskapsgrunnlaget til utdanningene, og til de tilhørende praksisfeltene. SPØRSMÅLENE VI MÅ SVARE PÅ I TIDEN SOM KOMMER ER: Hvordan kan vi koble bedrifter, studenter og forskere sammen på en god måte? Hvordan kan vi skape levedyktige systemer hvor studentene kan skaffe seg relevant arbeidserfaring som samtidig gir studiepoeng? Slike formuleringer setter høye krav til medarbeidere og studenter når det gjelder pedagogikk, didaktikk og arbeidskrav. Vår strategi for læring er i hovedsak prosjektorganisert og problemorientert pedagogikk. For å nå vårt mål om å bli et arbeidslivsuniversitet må vi hele tiden utvikle oss innenfor det som skjer på forskningsfronten, og det som skjer i profesjonene/bransjene vi utdanner for. Ambisjonen er klar: Vi skal ligge helt i kunnskapsfronten på våre fagområder. Det er grunnen til at rekrutteringsarbeidet er en av de viktigste oppgavene våre. For å nå våre mål skal vi rekruttere for å posisjonere fagområdene og høyskolen. DET BETYR AT VI SKAL ANSETTE FAGFOLK SOM HAR EN KOMBINASJON AV MINST TO AV FØLGENDE FIRE EGENSKAPER: 1. Spesialister som har praksiserfaring og dybdekompetanse. 2. Forskningsorienterte akademikere som kan publisere i internasjonale tidsskrifter som vi ønsker å bli sett i. 3. Generalister som kan flere av undervisningsfagene. 4. Meningsbærere som er i offentligheten med våre temaer og våre perspektiver. Når det gjelder kvalitetssikringsarbeidet ellers, er det slik at vi måler oss selv etter NOKUTs kvalitetskrav innen områdene styrings kvalitet, inntakskvalitet, rammekvalitet, forskningskvalitet, programkvalitet, undervisningskvalitet, resultatkvalitet og relevans kvalitet. En systematisk gjennomgang med kommentarer og påfølgende handlingsplaner på disse kvalitetsområdene kommer i de neste kapitlene i kvalitetsrapporten. VI SKAL BLI STUDENTENES FØRSTEVALG INNEN VÅRE FAGOMRÅDER. I strategien vår heter det at studietilbudene våre skal baseres på det aller fremste innen forskning, erfaringskunnskap, kunstnerisk utviklingsarbeid og pedagogikk. Videre at vi skal arbeide aktivt og målrettet for å bli studentenes førstevalg når de velger studier innenfor fagområder der vi tilbyr studier. Som om det ikke er nok, er vi også opptatt av at våre uteksaminerte kandidater ikke bare skal få seg relevant arbeid, men de skal også skal bli stjerner og forbilder for andre studenter som ønsker seg en fremtid i bransjene vi utdanner for. Trond Blindheim Rektor Høyskolen Kristiania

22 S T Y R I N G S K V A L I T E T....

23 5. Styringskvalitet Styringskvalitet betegner institusjonens evne til å styre kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av egen virksomhet.

24 24 Styringskvalitet Kvalitetsrapport 2017 Kvalitetsarbeidet ved Høyskolen Kristiania har i 2017 fungert bra, og det gjøres et omfattende arbeid fra emnenivå til institusjonsnivå for å sikre at høyskolen har god kontroll på utdanningskvaliteten. Arbeidet i sentrale råd og utvalg har fungert bra, og det er positivt å se at utvalgenes arbeid bidrar til kompetansebygging både ved instituttene og i administrasjonen. Dette er viktig for å vedlikeholde og utvikle en god kvalitetskultur i hele organisasjonen.

25 Høyskolen Kristiania Styringskvalitet Kvalitetssikringsarbeidet for høyskolevirksomheten I 2017 har kvalitetssikringssystemets oppbygning og innhold blitt gjennomgått med tanke på relevans og i hvilken grad det dekker nødvendige områder. Dette er gjort både i lys av oppkjøpet av Westerdals Oslo ACT og endringene i ny studietilsynsforskrift. Høyskolen Kristiania og Anthon B Nilsen Skoledrift AS inngikk avtale om at Høyskolen Kristiania skulle kjøpe alle aksjene i Westerdals Oslo ACT. Avtalen var i tråd med intensjonsavtalen som ble inngått 9. desember Aksjene ble overdratt 29. mars 2017 og høyskolene skal være sammenslått innen 1. august I fusjoneringsarbeidet ble det identifisert 12 ulike fokusområder. Ett av disse er kvalitetssikring. I arbeidet under dette fokus området ble det besluttet at kvalitetssikringssystemet til Høyskolen Kristiania skulle videreføres. Konklusjonen på vurderingene som ble gjort var at høyskolen har et solid og dekkende kvalitetssikringssystem, med høy nytteverdi for organisasjonen med tanke på å måle og vurdere høyskolens utdanningskvalitet. Det ble også konkludert med at det største forbedringspoensialet ligger i selve bruken av systemene og verktøyene som er utviklet. Høyskolen har nå et stort informasjonsgrunnlag med data presentert i dashbord, samt ulike rapporter og undersøkelser. Det er viktig at dette brukes etter intensjonen og at rapporteringsarbeidet gjøres grundig. Det skal i 2018 utvikles opplæringsprogrammer for sentrale roller, som eksempelvis emneansvarlige, faglige studieledere og institutt ledere. Kvalitetsarbeidet vil da inngå i opplæringen og sikre godt kvalitetsarbeid på tvers av ulike emner, studieprogrammer og institutter, og unngå stor variasjon i nivået på kvalitetsarbeidet. Som et ledd i dette arbeidet ble det i 2017 utviklet et kurs innen UH-pedagogikk som tilbys alle faglige. Dette er et tiltak som svarer på kravet i ny studietilsynsforskrift 2-3 (2). FORBEDRINGER I RAPPORTERINGSARBEIDET FOR 2017 I 2017 har høyskolen jobbet med å utvikle systemene knyttet til rapporteringsarbeidet. Rapporteringsmodulen er videreutviklet ved å legge mer informasjon direkte inn i rapporteringsskjemaene. Det forenkler rapporteringen og gir tydeligere retnings linjer for kravene til innholdet i rapporteringen. En annen svært viktig endring er forbedret tilgjengeliggjøring av studentdata. Denne type data har tidligere år vært presentert gjennom statiske webtabeller og analysekuber. Dette har i seg selv vært svært viktig for vurderingene knyttet til de kvantitative indikatorene i høyskolens rapporteringsarbeid. Dette har nå blitt videreutviklet ved å ta i bruk Power BI-teknologi og utvikle dashbord hvor man kan filtrere og drille i datagrunnlaget fra institusjonsnivå til emnenivå. Implementeringen av dashbordene er en vesentlig forbedring av brukervennligheten, samt mulighetene for å se på utviklingen for nøkkeltall over tid. Det jobbes videre med å utvikle dashbord som også inneholder studentenes tilbake meldinger og fagansattes evalueringer, noe som gjør at vi i fremtiden kan benytte dashbordene for å se studentenes og de fagansattes tilbakemeldinger direkte opp mot annen data, som for eksempel studentenes startkompetanse, eksamensresultater og gjennomføringsgrad. Med en slik samkjøring av data i dashbordene, har man et godt utgangspunkt for å se hvordan ulike variabler påvirker de resultatene som oppnås. Dashbordene blir med det et godt diagnoseverktøy i arbeidet med å vurdere nivået på undervisningskvaliteten. INTERNT AKKREDITERINGSARBEID I det interne akkrediteringsarbeidet har høyskolen videreført og vedlikeholdt de etablerte prosessene for utvikling av nye studieprogrammer og revisjon av eksisterende studie programmer. I innovasjons- og utviklingsprosessen har det blitt jobbet spesie lt med å forbedre tidslinjen for å sikre en bedre fremdrift og arbeidsflyt. Det har også blitt tydeliggjort hvem som er ansvarlig for de ulike fasene og hvilken rolle ulike bidragsytere har. For 2018 planlegges det å innføre en ny prosess for periodiske program evalueringer med bruk av evalueringspaneler bestående av interne og eksterne faglige, fagfolk fra relevante bransjer og studentrepresentanter. Formålet med dette er at man i en gitt syklus gjennomfører en helhetlig evaluering av alle studieprogrammer hvor man ser på utviklingen de siste årene, sammen med fremtidige utviklingstrender og basert på dette vurderer behovet for vesentlige endringer. Det vil også være viktig å se på tvers av ulike studieprogrammer innen definerte fagområder. Slike periodiske programevalueringer vil være i tråd med 2-1 (2) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. I tillegg vil det være et viktig bidrag i den strategiske porteføljestyringen.

26 26 Styringskvalitet Kvalitetsrapport Status fra råd og utvalg (Høyskolekollegiet, UUV, LOKUT,LMU) Nedenfor presenteres status fra 2017 for sentrale utvalg. I kapittelet som tar for seg rammekvalitet presenteres arbeidet til læringsmiljøutvalget Høyskolekollegiet Høyskolekollegiet er det øverste faglige organet ved høyskolen. Det er høyskolekollegiet som akkrediterer alle høyskolestudiene, valgemner, kurs og faglige tilsetninger. I tillegg skal kollegiet kvalitetssikre at alle studiepoenggivende studier innehar den kvaliteten studiene tilsier å ha, herunder tilstrekkelig med ressur ser, regnskap for bruk av ressursene, tilsetninger av faglige ansatte, evalueringsformer med mer. Som påpekt i fjorårets kvalitetsrapport var det et betydelig forbedringspotensial med tanke på å sikre en bedre arbeidsflyt og fremdrift i hver fase i prosessen for innovasjon og utvikling av nytt studieprogam. Høyskoleledelsen fulgte opp dette og ba LOKUT om et forbedringsforslag som ble vedtatt og implementert. Erfaringene så langt tilsier at endringene har vært positive og bidrar til bedre forankring og høyere kvalitet i arbeidet. FØLGENDE STUDIER BLE GODKJENT I HØYSKOLEKOLLEGIET I 2017: Bachelor i tjenestedesign Bachelor i økonomi og digitalisering Fagskolestudiet Spillutvikling Fagskolestudiet Digital innholdsproduksjon Revidering av studieplan Årsenhet i personlig trener Revidering av studieplan Bachelor i grafisk design, kull Revidering av studieplan Bachelor i interiørarkitektur, kull LOKUT LOKUT (lokalt NOKUT) skal kvalitetssikre arbeidet med opprettelse av nye høyskole- og fagskolestudier eller -enheter. LOKUT skal også behandle revideringer med vesentlige endringer og sikre at disse følger de myndighetskravene som ligger i gjeldende lover og forskrifter. LOKUT har sitt mandat fra høyskolekollegiet. LOKUT har kvalitetssikret utviklingen av én bachelorgrad og to fagskoleutdanninger. I tillegg har LOKUT behandlet vesentlige endringer i to bachelorgrader og én årsenhet. LOKUT bidro også i arbeidet med søknaden om fagområdegodkjenning for fagskolen, søknad om mastergrad i praktisk lederskap, og har jobbet med å sikre at ny studietilsynsforskrift implementeres på en god måte både i utviklings- og revideringsarbeidet på programnivå Undervisningsutvalget Undervisningsutvalget har ansvar for kvalitetssikring av instituttenes faglige og pedagogiske tilbud. Det har gjennom 2017 blitt avholdt totalt 40 møter i undervisningsutvalget. I tillegg har noen saker blitt behandlet på sirkulasjon over e-post. Undervisningsutvalget med representanter fra Institutt for kreativi tet og innovasjon og Avdeling for fagskolestudier opplevde utfordringer knyttet til at saksmengden i perioder var for stor i 2016, og at dette kunne gå utover kvaliteten i arbeidet. Derfor har det gjennom 2017 blitt avholdt separate møter for nevnte enheter. Tiltaket har hatt ønsket effekt, selv om saksmengden for Institutt for kreativitet og innovasjon til tider fortsatt har vært stor. Det ble løst med å øke møtetiden noe i høstsemesteret. Spørsmål knyttet til effektivisering og kvalitetsheving av utvalgets arbeid har blitt diskutert, men det er ikke igangsatt noe systematisk arbeid med dette. Det er vurdert at dette ikke er hensiktsmessig, gitt fusjonen med Westerdals Oslo ACT. Erfaringer og ideer som har kommet frem fra diskusjoner i UUV føres videre til relevante underprosjekter knyttet til fusjonen. Dette ivaretas ved at UUV-leder og UUV-rådgiver sitter i relevante prosjektgrupper.

27 Høyskolen Kristiania Styringskvalitet 27 GJENNOMFØRTE OG PÅGÅENDE TILTAK Det er vedtatt nye rutiner for undervisningsutvalgets praksis med å fagfellevurdere litteratur som er skrevet av den emneansvarlige. Prosessen er oppdatert i Kvalitetslosen. Det er vedtatt rutiner og kriterier for å søke om å kunne arrangere kontinuasjonseksamen to ganger årlig. Det er lagt til et felt i emnebeskrivelsene hvor dato og vedtaksnummer for behandling i UUV legges inn, både for å gi bedre oversikt internt og etter ønske fra studenter som søker seg til videre studier i utlandet. Høyskolekollegiet vedtok i mars 2017 enkelte justeringer i mandatet knyttet til tydeliggjøring av studentrepresentasjon etter ønske fra UUV. Det er gjennomført intromøte med studentrepresentanter før første runde med UUV-møter, med sikte på å bedre oppmøtet for studentrepresentantene. Studieplaner for kull 2018 er tilpasset endringer i ny studietilsynsforskrift av februar UUV-leder har i samarbeid med analyseavdelingen skrevet en evalueringsrapport vedrørende bruk av vurderingsformer i bacheloroppgave-emnene. Det er påbegynt tiltak for å sikre at samtlige emner har vært oppe til vurdering (ikke kun til orientering) i UUV i løpet av de to siste årene. PLANER FOR 2018 Etter endelig fusjon vil de to ulike systemene for kvalitetssikring fra WOACT og HK samles til ett. Det forventes at fusjonering av FS-baser vil kreve betydelig for- og etterarbeid med emnebeskrivelsene. Med flere små studier blir det mange programansvar som skal fordeles på fagstab, og det er en risiko for at fagmiljøene tilknyttet det enkelte studieprogram blir for små. Organisering av programansvar skal derfor utredes i Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalget (LMU) rapporterer direkte til styret, og skal årlig avgi rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljøet. LMU-rapporten gjengis ikke i sin helhet i kvalitetsrapporten. Det er kun hovedpunkter som presenteres. LMU har i 2017 vært ledet av en studentrepresentant. Som fastsatt i LMUs mandat har utvalget en fast sekretær oppnevnt av studiedirektør. Flere tiltak er behandlet i LMU. Mer om disse i kapittel

28 28 Styringskvalitet Kvalitetsrapport Kvalitetsarbeidet ved de regionale studiestedene Kvaliteten som leveres administrativt og faglig skal være like høy i Bergen og Trondheim som i Oslo. Studentene ved de regionale studiestedene skal i et kvalitetsperspektiv være like godt ivaretatt gjennom planlegging (definerte arbeidsprosesser og grensesnitt roller og ansvar), gjennomføring (gjennomføre ut fra definerte prosesser), evaluering (status innen etablerte kvalitetsområder og identifisering av forbedringsområder og avvik) og forbedring (iverksette tiltak ut fra identifiserte avvik og forbedringsforslag). Styringskvaliteten ved de regionale studiestedene har vært en utfordring. Rapporteringslinjer, kommunikasjon og ansvar har ikke vært klar nok. Studiestedene har på den ene siden vært ansvarlig for budsjetter, bemanning og drift, men samtidig av hengig av sentrale beslutninger som de har vært for langt fra. Det er derfor gjort vesentlige endringer i rapporteringslinjene for å ansvarliggjøre avdelingene sentralt, og å integrere miljøene lokalt i avdelingene sentralt. Avdelingsdirektør har fortsatt det daglige oppfølgingsansvaret herunder: Oppfølging av fravær og sykemeldinger, sosiale forhold, samspill og trivsel på campus. I Trondheim har avdelingsdirektør fortsatt overordnet budsjett- og personalansvar. På begge regionale studiesteder har direktøren ansvar for et velfungerende campus, og har myndighet til å ta tak i alle lokale utfordringer, både personalmessige og saker som løftes av studenter. For å sikre god informasjonsflyt, er ny rutine at avdelingsdirektør møter i faglig ledermøte en gang i måneden. Endringene har blitt godt tatt imot, og har vært viktige, spesielt med tanke på å sikre god informasjonsflyt, sterkere eierskap til de regionale studiestedene, og instituttvis involvering i program- og undervisningskvalitet. Instituttleder har fått det faglige ansvaret for høyskoleansatte ved de regionale studiestedene og alle de faglige er nå knyttet opp til et institutt. Instituttlederne har med dette det faglige ansvaret for hele fagstab, med de plikter og rettigheter dette innebærer, herunder: Legging av årsplaner for undervisning, slik at faglige ressurser benyttes mer helhetlig. Oppfølging av prestasjoner relatert til undervisning og FoU. Felles informasjon til instituttet, og invitasjon til faglige samlinger og utviklingsprosjekter, uavhengig av campus.

29 29 Delkapittel Kvalitetsrapport 2017

30 I N N T A K S K V A L I T E T

31 6. Inntakskvalitet Inntakskvalitet er knyttet til de forkunnskaper og forutsetninger studentene bringer med seg når de begynner på et studium.

32 32 Inntakskvalitet Kvalitetsrapport 2017 INDIKATOR INNTAKSKVALITET KI 1.1: Karakternivå på søkerne KI 1.2: Demografisk fordeling KI 1.3: Andel egne mastergradsstudenter KI 1.4: Studentopptak: Konverteringsgrad KI 1.5: Studentopptak: Antall registrerte studenter per studium Inntakskvaliteten holder seg stabil, men svakt nedadgående for de stedbaserte studentene. Den forventes ikke å bli vesentlig høyere så lenge høyskolen har rullerende opptak med kun generell studiekompetanse som opptakskrav. Det er bekymringsfullt at de største studieprogrammene i markedsføring over flere år har hatt dalende søkertall. Økning i studentantall skyldes primært nye studietilbud. Høyskolen har mange studieprogram med få studenter. Porteføljen bør gjennomgås for konsolidering. Mastertilbudet tiltrekker seg primært studenter som har tatt sin bachelorgrad ved Høyskolen Kristiania. Høyskolen må ta tilbake sin posisjon innen markedsføring, og begynne arbeidet med å bygge troverdighet og kjennskap på masternivå. Kvalitetsrapporten er for 2017, men under inntakskvalitet har vi også med noen betraktninger fra opptaket for 2018 slik det så ut da rapporteringen ble gjennomført. Dette for å få bedre og mer oppdaterte vurderinger av inntakskvaliteten. I rapporteringsperioden er vi midt i opptaket for 2018, så vurderinger og tall knyttet til det pågående opptaket gir et øyeblikksbilde som kan sammenlignes med status på samme tid i 2017.

33 Høyskolen Kristiania Inntakskvalitet 33 Administrativ gjennomføring av opptaket 2017 Opptaket i 2017 var i større grad enn noen gang før digitalisert. I 2015 ble opptaksverktøyet «Min side» lansert og har siden den gang stadig blitt utviklet. Siden gir søkerne mulighet til å følge statusen på søknaden sin hele veien fra søker til student. Prosessen fra og med tilbudsutsendelse er nå fullt digitalisert, og all nødvendig informasjon, kommunikasjon og dokumentering skjer via «Min side». Eksempelvis ser vi at skjemaet «kontakt opptak» på «Min side» ble brukt vesentlig mer enn e-post for å kontakte opptaksteamet i Forbedringene har lettet på mye av de manuelle prosessene som tidligere har blitt benyttet. Dialogen med salgsavdelingen fungerte svært godt gjennom hele opptaksperioden. Hovedårsaken til dette har vært god opplæring innen opptakskrav og regler tilhørende opptak. De ansatte i salgsavdelingen har vært ivrige til å lære og har ofte kontaktet opptaksteamet med spørsmål før de svarte søkere for å være helt sikre på at korrekt informasjon ble gitt. Det har bidratt til høy kvalitet i dialogen med søkerne, og sikret en god arbeidsflyt mellom opptak og salg. Det har vært en økning i antall søkere som ønsker å gå videre fra en fullført fagskoleutdanning og bygge på med en bachelorgrad. I 2017 ble det etablert gode overgangsmodeller. En utfordring var imidlertid at det ble gjort endringer på første året i studiemodellen til noen relevante bachelorgrader. Det medførte at de fagene som fagskolestudentene manglet fra førsteåret ikke lenger ble tilbudt. Dermed ble studieporteføljen som fagskolestudentene internt kunne gå videre på redusert fra fire til to bachelorgrader.

34 34 Inntakskvalitet Kvalitetsrapport Karakternivå på nye studenter Karakternivå: Mål HK 3,77 3,71 3,69 4,00 Markedsføring 3,67 3,69 3,64 4,00 Ledelse 3,77 3,77 3,67 4,00 Helse 3,76 3,61 3,62 4,00 Kreativitet 3,88 3,77 3,84 4,00 Det gjennomsnittlige karakternivået på Høyskolen Kristiania har holdt seg stabilt på ca 3,7 uten tilleggspoeng siden Det er gjennomgående marginale endringer, med unntak av studier som har innført opptaksprøve. Bachelor i interiør arkitektur har eksempelvis økt inntakskvaliteten fra 3,9 til 4,2 etter beslutning om å følge samordnet opptak i Med rullerende opptak er det lite som kan gjøres for å påvirke inntakskvaliteten. Karakternivået på Institutt for ledelse og organisasjon er noe lavere enn tidligere år, med marginale forskjeller. Det er noe bekymringsfullt at Bachelor i HR og personalledelse, som har hatt relativt høy inntakskvalitet, har lavere resultater hvert år. Institutt for markedsføring opplever også et svakt fall i inntakskvaliteten over de siste par år. Bachelor i markedsføring og salgsledelse, og Bachelor i økonomi og ledelse har lav inntakskvalitet med karaktersnitt på 3,5. Karakternivået for nye studenter ved Institutt for helsevitenskap var lavere i 2017 enn de to foregående årene, og lavere enn ved de andre instituttene ved høyskolen. Av grunnutdanningene ved instituttet var det ingen av studiene som hadde inntakskvalitet høyere enn 4. Bachelor i osteopati var det studiet som ligger nærmest HK-målet, med et karakternivå fra videregående med et snitt på Merk: Da høyskolen kun regner ut karaktersnittet fra videregående skole, og ikke regner på konkurransepoengene som resten av sektoren, vil resultatene for høyskolen ikke alltid være helt sammenliknbare med resten av sektoren. For studentene ved Institutt for helsevitenskap er det sannsynlig at flere av studentene har fordypning i realfag fra videregående, slik at konkurransepoengene vil kunne være høyere enn kun karakterpoengene (og dette sier også en god del om studentenes akademiske kompetanse). Institutt for helsevitenskap har en stor andel studenter som kvalifiserer til alderspoeng, samt at flere studenter har tatt minst 30 studiepoeng tidligere og således kvalifiserer til ekstrapoeng. Poengnivået på inntakskvalitet som blir oppgitt (karakterpoeng) stemmer derfor ikke med studentenes reelle poengnivå (konkurransepoeng). KARAKTERNIVÅ NETTSTUDENTER Avdeling for nettstudier har generell studiekompetanse/realkompetanse som opptakskrav for alle høyskolestudier. For fagskole er opptakskravet relevant fagbrev/realkompetanse. Siden nettstudentene stort sett er voksne studenter, er deres inntakskvalitet i stor grad basert på resultater fra videregående skole. Tanken har vært at disse resultatene ikke anses å ha hensiktsmessig relevans for studentenes eksamensresultater og måling av resultatkvalitet, og karakternivået/realkompetanse på nye studenter har derfor ikke blitt målt. I et kvalitetsperspektiv vil det være interessant å belyse studentene s inntakskvalitet opp mot deres resultatkvalitet. På nåværende tidspunkt lar det seg ikke gjøre, da opptaksavdelingen ikke har nok ressurser til å måle karakternivå på nettstudentene, samt at det per i dag ikke er mulig å knytte en nettstudent til et spesifikt studieprogram. Det siste jobbes det med å finne en løsning på i løpet av 2018, men foreløpig er det altså flere faktorer som må på plass for at en slik analyse skal være mulig.

35 35 Delkapittel Kvalitetsrapport 2017

36 36 Inntakskvalitet Kvalitetsrapport Demografisk fordeling På høyskolen var det i 2017 totalt 63 prosent kvinner blant studentene som ble tatt opp. I 2015 og 2016 var tallet ca 68 prosent. Det er relativt store forskjeller mellom studiene. Bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling har nesten utelukkende kvinner. Tiltak som kan gjøres er å markedsføre studiene med mannlige studenter. Flere av studiene vi tilbyr er imidlertid studier som kvinner generelt foretrekker. Mønsteret med et flertall kvinner blant søkerne går igjen ved samtlige institutter. Kvinneandel opptak 2017 I markedsføringen av studiene ved Institutt for helsevitenskap har det blitt jobbet aktivt med å rekruttere mannlige studenter til flere av studiene, og det er bevisst benyttet bilder av mannlige studenter på nettsider og i kataloger. For enkelte av studiene på instituttet er det en høyere andel studenter som er eldre enn gjennomsnittet på høyskolen (Bachelor i livsstilsendering og folkehelse, Bachelor i akupunktur). Dette kan forklares blant annet med at det er flere studenter som har høyere utdanning fra tidligere ved opptak til for eksempel bachelorstudiet i akupunktur. Det at kvinneandelen på studier innen helsevitenskap er relativt høyt også i resten av sektoren, viser at det sannsynligvis ikke finnes enkelttiltak som vil føre til at andelen menn blir høyere, men det må naturlig nok bevisst jobbes videre med markedsføringsarbeidet. 63 % Kvinner 37 % Menn Kvinneandel Mål HK 68,07 % 69,06 % 63,14 % 60 % Markedsføring 62,18 % 58,82 % 55,24 % 60 % Ledelse 71,94 % 73,09 % 67,75 % 60 % Helse 69,48 % 78,53 % 63,14 % 60 % Kreativitet 70,23 % 71,97 % 63,30 % 60 %

37 Høyskolen Kristiania Inntakskvalitet Demografisk fordeling av nettstudentene Nettstudentene har stor spredning i alder, uavhengig av fagkategori og utdanningsnivå. Aldersspredningen er relativt lik for både kvinner og menn. Det er helt klart en overvekt av kvinner blant nettstudentene, slik det også har vært i tidligere år. Det er mellom tre og seks ganger så mange kvinner som menn, avhengig av fagkategori, som tar nettstudier. Alderssammensetningen har endret seg noe fra 2016 til 2017, ved at vi har fått en større andel yngre studenter på nett. Aldersgruppen år har økt fra 13,06 prosent til 21,9 prosent. 6.3 Andel egne masterstudenter Egne masterstudenter HK 43,5 % 51,5 % 60,5 % Snitt sektor 18,6 % 19,2 % 20,2 % Markedsføring 43,5 % 51,5 % 63,6 % Ledelse ,1 % Både Institutt for ledelse og organisasjon, og Institutt for markedsføring har ett mastergradsprogram. Høyskolen har foreløpig ikke masterprogram innen helse og kreativ industri. For begge er andelen egne mastergradsstudenter høy. Det er bra at våre bachelorstudenter søker seg videre på mastergradsstudier her på høyskolen. På den andre siden virker det som at vi har vanskelig for å etablere oss i markedet på masternivå. Det er litt bekymrings fullt. Høyskolen må etablere seg som et tydeligere alternativ på masternivå, om man skal komme nærmere universitets ambisjonen. Kombinasjonen med lav andel masterstudenter, og høy andel interne søkere viser at høyskolen har en stor oppgave foran seg med å ta en posisjon på masternivå i utdanningsmarkedet. Et viktig tiltak vil være å jobbe for at mastergradsstudiene må bli bedre kjent utenfor høyskolen. Det kan oppnås gjennom blant annet markedsføring, og gode kandidater som kommer ut i arbeidslivet og som vil være gode ambassadører for studiet. Dette er et arbeid som vil gå over flere år.

38 38 Inntakskvalitet Kvalitetsrapport Studentopptak: Konverteringsgrad Samlet sett er konverteringsgraden relativt høy. På instituttene varierer den mellom 30 prosent til 50 prosent. Med rullerende opptak, høy konvertering, og få opptakskrav utover generell studiekompetanse, er det en risiko for at det kan gå ut over inntakskvaliteten. Resultatkvaliteten er imidlertid over sektorgjennomstnittet (se pkt 11.3). Dette tyder på at nye studenter veiledes inn på riktige studier. Ved Institutt for ledelse og organisasjon er det stor variasjon i konverteringsgraden for de enkelte studieprogrammene. Bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling ligger under snittet med 29 prosent, mens Bachelor i HR og personalledelse er høyest med 41 prosent. Som tiltak kan det med fordel jobbes mer aktivt mot søkere på de små studiene. I 2018 har faglig studieleder på Bachelor i ledelse og servicestrategi ringt nye søkere for å ønske dem velkomne til studiet. Slike tiltak bør videreføres. Også ved Institutt for markedsføring er det variasjon mellom studiene. Bachelor i økonomi og ledelse har lavest konverteringsgrad (29%), mens resten av studiene ligger noe høyere. Dette kan skyldes at svært mange utdanningsinstitusjoner tilbyr varianter av Bachelor i økonomi og administrasjon. Instituttet forventer høyere konvertering på dette studieprogrammet i årene fremover, ettersom dette er et nytt studium hvor første kull ble igangsatt høsten Institutt for helsevitenskap har hatt en jevn stigning i konverteringsgrad siden oppstart. Konvertering på innpass og Bachelor i ernæring trekker ned. Tidligere undersøkelser viser at konkurrerende høyskoler, eksempelvis Atlantis og Bjørknes, gir raskt svar på opptak. Det ser ut til at de endringene som har blitt gjort i opptaksprosessen for opptaket i 2017 har ført til en økning i konverteringsgraden. Det er også viktig å ha gode rutiner rundt det som skjer når Samordna opptak sender ut sine svar og studenter søker plass, da dette vil gjøre at en større andel av de studentene som ikke har fått plass på ønsket studium, vil kunne begynne ved Høyskolen Kristiania. Vi vet at Bjørknes og Atlantis sender ut kontrakter til studentene og ringer de opp i løpet av få timer etter at søknaden er sendt inn. Erfaringsmessig får helseutdanningene mange søkere etter fristen fra Samordna opptak. Det er også mulig at når kjennskapen til Høyskolen Kristiania øker, kommer de ulike studiene til å få flere søkere. Det er ikke gitt at konverteringsgraden da vil være et godt mål for inntakskvaliteten. Hvis karakterpoengene og eventuelt konkurransepoengene går opp samtidig som konverteringsgraden går ned, vil inntaks kvaliteten på studentene være høyere. Begrunnelsen for dette er at gjennomsnittlig karakterpoeng blant nye studenter indikerer skoleflinkhet, eller«akademisk inntakskvalitet», og denne indikatoren er ikke nødvendigvis avhengig av konverteringsgrad. For studier hvor vi har begrenset opptak, ville et bedre mål være antall søkere per studieplass, og at dette sees i sammenheng med konkurransepoengene for dem som begynner på studiet. Konverteringsgrad Mål Høyskolen Kristiania 31,24 % 31,46 % 30,80 % 30 % Markedsføring 32,63 % 30,90 % 31,80 % 30 % Ledelse 36,06 % 38,08 % 34,49 % 30 % Helse 30,12 % 30,91 % % 30 % Kreativitet 27,31 % 28,20 % 25,59 % 30 %

39 39 Delkapittel Kvalitetsrapport 2017

40 40 Inntakskvalitet Kvalitetsrapport Studentopptak: Antall registrerte studenter per studieprogram Antall registrerte studenter BA i markedsføring og salgsledelse BA i markedsføring og merkevareledelse BA i ledelse og servicestrategi BA i økonomi og ledelse MA i markedsføringsledelse BA i HR- og personalledelse BA i hotelledelse BA i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling BA i innkjøpsledelse MA i ledelse BA i osteopati BA i fysisk aktivitet og ernæring BA i ernæring BA i akupunktur BA i livsstilsendring og folkehelse BA i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling BA i kreativ markedskommunikasjon BA i PR og samfunnspåvirkning BA i journalistikk BA i interiørarkitektur BA i grafisk design

41 Høyskolen Kristiania Inntakskvalitet 41 Høyskolen har et fåtall studieprogram med et tresifret antall studenter. For både de store og de små studieprogrammene er studentopptaket viktig. De små er avhengig av kritisk antall studenter for å starte, mens nedgang i de store har stor betydning for høyskolens økonomi. De store studieprogrammene legger til rette for robuste fagmiljøer som igjen muliggjør de smalere studiene. I de senere år har det vært knyttet en bekymring til nedgangen ved de store studiene på Institutt for markedsføring. Trenden fortsatte i 2017, men totalantallet er holdt oppe, takket være nye studietilbud. Institutt for helsevitenskap har satt i gang aktiviteter som alumnikurs innen akupunktur, som er åpent for studenter og akupunktører, for å få positiv omtale av studiet, samtidig som man forsøker å være mer synlig i media og i sektoren ved blant annet å søke om forskningsstøtte. Ved Institutt for ledelse har situasjonen vært en annen, med årlig vekst for Bachelor i HR og personalledelse. Dette studieprogrammet er nå det største studiet på høyskolen. Bachelor i ho telledelse hadde et godt år i 2017 med mange søkere, mens instituttet s nye studium, Bachelor i innkjøpsledelse, hadde et lavt opptak. Antall studenter som ble tatt opp på de ulike studieprogrammene ved Institutt for helsevitenskap i 2017 var jevnt over tilfred stillende med unntak av Bachelor i akupunktur (ikke opptak). For Bachelor i livsstilsendring og folkehelse har vi sett en økning av antall nye studenter og opptaket for 2017 var på 40 studenter mot 29 i Mye er gjort for å reversere nedgangen i antall studenter på de største studiene. I markedsarbeidet er de pekt ut som «flaggskipstudier», slik at de får ekstra annonsering. Det er videre påbegynt et arbeid med å revitalisere studienes faglige innhold med blant annet teknologiforståelse. I 2018 tilbys også akupunktur på deltid. I 2016 og 2017 var det gode opptakstall på Årsenhet i grunnmedisin, og det bør jobbes med tiltak som fører til at studentene som tar dette studiet velger å søke innpass på bachelorstudiene ved instituttet etter det første året. Det er også viktig at det kommer tydelig frem hva innpass er (ikke alle skjønner betydningen av ordet), samt at markedsføringen av innpass-muligheter bør rettes mot kandidater med helseutdanning fra tidligere. ANTALL REGISTERTE STUDENTER VED NETTSTUDIER Per i dag har ikke nettstudier tall på antall studenter per studium, da de melder seg opp til enkeltemner. Det arbeides med et nytt system for å få på plass dette i løpet av Som et tiltak i mellomtiden har det blitt utviklet en frivillig mulighet for nye studenter å krysse av for hvilket studieforløp de ser for seg å ta.

42

43 43 Delkapittel Kvalitetsrapport 2017 Inntakskvalitet 6.6 Mottak av nye studenter høst 2017 Ved oppstarten av hvert studieår avholder Høyskolen Kristiania en mottaksuke for nye studenter. Studiestarten er en viktig del av høyskolens arbeid for å sikre at de nye studentene får en trygg oppstart på studietiden, ved å få god informasjon om sin nye hverdag som høyskolestudent, samt å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø. Helhetlig kan arbeidet med mottak av nye studenter betraktes som et tiltak for å forebygge frafall og gjøre dem trygge i rollen som student, ved å tilby studentene tett oppfølging allerede fra første studiedag. Årets opptaksuke har spesielt vektlagt god informasjonsformidling og studenttrivsel. I studentenes nasjonale helseundersøkelse (SHoT-analysen) fremkommer det blant annet at studenter har en høyere tendens til ensomhet enn befolkningen generelt. Dette er noe som er viktig å jobbe med å forebygge allerede fra studentenes første møte med Høyskolen Kristiania. I opptaksuken ble det derfor utarbeidet et helhetlig dagsprogram innrettet mot studentenes psykiske helse og hvordan de selv kan bidra til å skape trygge og inkluderende læringsmiljø. Totalt sett ble årets mottaksuke svært vellykket. Alle arrangementer ble evaluert og identifiserte forbedringspunkter tas med frem mot neste års gjennomføring. Som utgangspunkt for innrettingen av mottaksuken i 2018 vil den nasjonale SHoT-analysen fra 2018 benyttes sammen med Studiebarometeret og høyskolens interne studentundersøkelser. Kunnskapen disse gir er viktig for å rette oppmerksomheten mot de punktene studentene opplever som sentrale for en god studiehverdag.

44 R A M M E K V A L I T E T..

45 7. Rammekvalitet Rammekvalitet omfatter det ressursgrunnlaget en utdanning rår over, så som lokaler, strukturer, regler, utstyr og hjelpemidler, samt det psykososiale og faglige miljøet utdanningen gjennomføres i.

46 46 Rammekvalitet Kvalitetsrapport 2017 INDIKATOR RAMMEKVALITET KI 2.1: Faglige årsverk total (inkludert stipendiater) KI 2.2: Kvinneandel faglige årsverk KI 2.3: Andel faglige årsverk i fast stilling KI 2.4: Andel førstestillingskompetente årsverk KI 2.5: Andel professor og dosentårsverk KI 2.6: Fagansattes pedagogiske kompetanse KI 2.7: Antall studenter (heltidsekvivalenter) per faglig årsverk KI 2.8 a: Studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø KI 2.8 b: Ansattes opplevelse av ressurser og læringsmiljø Totalt sett er det noe varierende resultater for indikatorene under rammekvalitet. Generelt er det mange studenter per faglig ansatt, da særlig for de merkantile studiene. Spesielt på studiested Bergen er det behov for flere fagpersoner innen merkantile fag. Om nettstudier tas med, fremstår deler av høyskolen som underbemannet når det gjelder faglige. Kjønnsfordelingen varierer mellom instituttnene. Andel førstekompetanse og professorandel er innenfor NOKUTs krav på instituttnivå. For de formgivende fagene er det behov for verksteder. Dersom ansatte på Institutt for helsevitenskap følger planen som er lagt for gjennomføring av høyskolepedagogikk internt på huset (pedagogisk basiskompetanse), vil alle nåværende fast ansatte ha gjennomført dette i løpet av Øvrige institutter vil ta noe lengre tid, men er i gang.

47 Høyskolen Kristiania Rammekvalitet Faglig organisering Antall faglige årsverk i avdelingene Markedsføring 3,81 (22,7 %) 16,80 Årsverk kvinner Ledelse 11,28 (50,0 %) 22,55 Årsverk totalt Helse 7,85 (35,7 %) 22,00 Kreativitet 5,79 (23,3 %) 24,80 HK total 28,72 (33,3%) 86,15 Organiseringen av faglig stab i fire institutter basert på fagområder har fungert godt. Med oppkjøpet av WOACT har det vært behov for ny organisering. De samme prinsippene er fulgt, slik at de nye instituttene fortsatt er basert på fagområder. Dette har resultert i at Institutt for kreativitet og innovasjon er splittet opp og fordelt på hensiktsmessige fagområder. Dette har resultert i færre og større institutter med større fagmiljøer. Antallet ansatte er redusert fra 2016 til Dette skyldes delvis konsolidering og ansettelsesstopp i påvente av ressursoversikt i forbindelse med oppkjøp av WOACT Kvinneandel faglige årsverk Av de faglige årsverkene ved høyskolen er det 33 prosent kvinner, med den laveste andelen kvinner i professorstillinger og den høyeste andelen kvinner i kategorien høyskolelærer. Det er en del ulikheter mellom instituttene, og ved Institutt for markedsføring er kvinneandelen så lav som 22 prosent. I rekrutteringsarbeidet er det derfor nødvendig å være oppmerksom på dette. For institutter med ujevn kjønnsbalanse søker man aktivt etter kvinner (eller menn). Ved eventuelle nyrekrutteringer tilstrebes det å rette opp i kjønnsbalansen både på instituttene og de enkelte studieprogram.

48 48 Rammekvalitet Kvalitetsrapport Mål Antall stipendiater i løp Faglige opprykk Antall stipendiater i løp Det har i 2017 vært tre stipendiater i løp ved høyskolen, noe som er høyere enn måltallet. Én leverte inn avhandlingen i 2017 og forventes å disputere for Dr. philos graden i 2018, mens en valgte å avbryte doktorgradsløpet. To av stipendiatene har forventet progresjon i studiene Antall faglige opprykk professor/dosent Flere fikk faglige opprykk i 2017, hvorav to fikk professoropprykk. Det er forventet flere opprykk også i Andel faglige årsverk i fast stilling: 91,0 % Markedsføring 96,4 % Ledelse 92,9 % Helse 100 % Kreativitet 96,8 % HK totalt Andel faglige årsverk i fast stilling Det er en høy andel faglige årsverk i fast stilling ved høyskolen, og det er vesentlig høyere enn resten av sektoren. Undervisningsbehov som ikke dekkes av faste stillinger løses primært med bruk av timeforelesere og tilleggstimer fra interne. Dette forklares med at høyskolen har lite eksterne midler og ingen stipendiater over statsbudsjettet. Høyskolen har heller ikke benyttet seg særlig av midlertidige II er stillinger. Ved økt andel eksterne midler, forventes andelen av midlertidig ansatte å øke.

49 Høyskolen Kristiania Rammekvalitet 49 Andel førstestillingskompetente årsverk: Andel professor og dosentårsverk: 52,4 % Markedsføring 26,2 % Markedsføring 60,1 % Ledelse 12,9 % Ledelse 56,8 % Helse 12,7 % Helse 63,3 % Kreativitet 16,5 % Kreativitet 58,7 % HK totalt 16,5 % HK totalt Andel førstestillingskompetente årsverk For akkrediterte høyskoler er andel førstestillingskompetente årsverk i 2017 på 56,2 prosent og 73,6 prosent for alle insti tusjoner. I NOKUT-portalen er det ikke tall på studieprogramnivå (Kilde: NOKUT-portalen). For høyskolen er andel førstestillingskompetente årsverk totalt 58,7 prosent, og det er forholdsvis liten variasjon mellom instituttene. Det skal ved rekruttering og oppbygging av fagmiljøene være oppmerksomhet på at det skal være førstestillingskompetente i alle de sentrale delene av studiene. Instituttenes andel førstestillingskompetanse må derfor brytes ned på det enkelte program og emnegruppe for å oppnå bedre beslutningsgrunnlag for hvor andelen førstekompetanse bør justeres opp og ned Andel professor og dosentårsverk Det er variasjon i andel professor -og dosentårsverk mellom de ulike instituttene. Institutt for markedsføring har den høyeste andelen, mens Institutt for helsevitenskap har den laveste. Alle instituttene er innenfor det som er regnet som grønn sone med måltall på 10 prosent. Gjennom økt oppmerksomhet på forskning og pedagogisk utviklingsarbeid, forventes det at flere de neste årene vil søke opprykk til professor eller dosent. Samtidig vil forskrift om ansettelse og opprykk endres, og det vil være høyere krav til utdanningsfaglig kompetanse, noe som vil kunne gjøre at enkelte må bruke lengre tid før de kan søke opprykk. Med en strategi som legger opp til at vi må opprette mastergrader, må andelen førstekompetanse holdes tilstrekkelig høy. Med publiseringstakten på høyskolen, er det jevnlig opprykk. Derfor er det også nødvendig å rekruttere inn i undervisningsstillinger som erstatter faglige som har rykket opp til forskningsstillinger. Det jobbes med å få på plass bedre systemer for overvåkning av kompetansefordelingen på programnivå. Dette vil gi bedre beslutningsgrunnlag for rekruttering i fremtiden.

50 50 Rammekvalitet Kvalitetsrapport 2017 Antall studenter per faglige årsverk: 73,03 Markedsføring 49,10 Ledelse 30,09 Helse 40,92 Kreativitet 46,59 HK totalt Snitt sektor 12, Fagansattes pedagogiske kompetanse De instituttene som har størst andel ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger med pedagogisk kompetanse på bakgrunn av utdanning, er Institutt for helsevitenskap og Institutt for ledelse og organisasjon, hvor omlag 40 prosent har slik kompetanse. Ved Institutt for helsevitenskap er det blant de ansatte med lavest akademisk kompetanse og høyest andel undervisning hvor andelen med formell pedagogisk kompetanse er lavest (25 %). Dette vil øke i 2018, da én er i ferd med å ta mastergrad i pedagogikk innen helsefagene, og flere er med på kurs i universitets- og høyskolepedagogikk som gis i For Institutt for markedsføring og Institutt for kreativitet og innovasjon er det kun et fåtall som har utdanningsfaglig kompetanse på bakgrunn av utdanning, og flere vil ta kurs i universitets og høyskolepedagogikk. For alle instituttene har dette vært tema i medarbeidersamtaler Antall studenter (heltidsekvivalenter) per faglig årsverk Ingen utdanningsinstitusjoner i Norge har ifølge DBH flere studenter per faglige årsverk enn Høyskolen Kristiania, med 64 studenter per faglige årsverk, og 99,9 på merkantil del (ledelse og markedsføring). Tallet er imidlertid noe misvisende, siden studentantallet i DBH er iberegnet høyskolens nettstudenter, der kun et fåtall er heltidsekvivalente. Om kun heltidsekvivalenete medregnes, har høyskolen 46,59 studenter per faglige årsverk. Dette er fortsatt høye tall. Gjennomsnittet i sektoren er 12,13, mens gjennomsnittstallet for private høyskoler er 25. Dette vitner om svært effektiv drift. Mye av effektiviteten skyldes svært god planlegging og kontroll, kombinert med en effektiv studiemodell med fellesundervisning i store klasser. Undervisningsmengden kombineres med et anstendig publiseringsnivå (se pkt 8.1) og høy studenttilfredshet (se pkt 10.1). Samtidig har effektiviteten noen konsekvenser. Høyskolen er for avhengig av enkeltpersoner som står for svært mye undervisning og sensur utover kontrakt. Det er særlig fagmiljøene innen markedsføring, med 73 studenter per faglige årsverk, som fremstår som underbemannet. Det er behov for noe oppbemanning innen ledelse og markedsføring, både grunnet økt studietilbud på studiested Bergen, og flere mastergrader. Samtidig som merkantil del har vært underbemannet, har det i 2017 forekommet en del kapasitetsoverskudd (underplikt) på Institutt for kreativitet og innovasjon. Som en konsekvens av dette, er det gjennomført samtaler med instituttlederne der de er gjort oppmerksom på at faglige må brukes mer på tvers, og at hjemler som blir ledige bør overføres til fagområder med større behov. Mer må også gjøres for optimal ressursbruk på Institutt for helsevitenskap, da det i 2017 både var undervisning over- og under det forventende blant faglige på samme fagfelt. Dette er nå grundig gjennomgått, og en bedre plan er lagt for

51 Høyskolen Kristiania Rammekvalitet IT- og læringsteknologi IT-avdelingen lanserte i april 2017 en ny IT-plattform for høyskolen basert på Microsoft Office 365. Alle ansatte ble overført til nytt domene, e-posttjenesten og personlig datalagring ble flyttet ut i skyen. Implementeringen førte ikke til særlige utfordringer utover planlagt stopp i systemene i porteringsperioden. I løpet av våren ble det også lansert en ny brannmurløsning for perimetersikring av data, og sikkerhet rundt datatrafikk, både internt på høyskolen og mot internett. Etablering av en digitaliseringsstrategi for Høyskolen Kristiania ble definert som et fokusområde for høyskolen i Fusjonen med Westerdals Oslo ACT førte til at prosjektet fikk en lengre tidslinje enn først planlagt. Det har vært viktig og riktig at prosjektet blir sett i sammenheng med en ny sammenslått høyskole. Oppdatert tidslinje for prosjektet angir sluttleveranse i slutten av andre kvartal LÆRINGSTEKNOLOGI Læringsteknologi ble høsten 2017 organisert sammen med Avdeling for nettstudier og pedagogisk utvikling under prorektor for utdanning i faglig styringslinje. I desember ble læringsteknologisenteret utvidet med en prosjektleder for utvikling og implementering av ny læringsplattform. Nedenfor presenteres de viktigste arbeidsområdene og prosjektene innenfor læringsteknologi i 2017: Prosjektledelse og gjennomføring av prosjektet Høyskolen Kristiania Flex finansiert av Norgesuniversitetet. Involverte i 2017 fem emner på campus og nett. Syv fagpersoner er involvert, og prosjektet fortsetter ut Oppstart av prosjektet «Nytt LMS» for Høyskolen Kristiania. Kartlegging og beslutning om ny læringsplattform. Uninett har etter nasjonalt anbud besluttet ny læringsplattform for UH-sektoren, og omtrent 20 utdanningsinstitusjoner innen høyere utdanning går i perioden over til den foretrukne læringsplattformen Canvas. Dette er et stort prosjekt, som ble startet i november 2017, og ledes av nytilsatt prosjektleder. Prosjektet vil kreve mye ressurser og økonomiske investeringer. Det innebærer også tilpasning av ny LMS for høyskolens systemer og rutiner, omlegging av alle nettstudiers emner, og definering av ny standard for nettstudier ved bruk av ny plattform. Læringsteknologisenteret arrangerte i oktober 2017 konferansen FunKon17, i samarbeid med Fleksibel utdanning Norge. Det var omtrent 100 deltakere fra sektoren. Vi fikk med 10 foredragsholdere fra Høyskolen Kristiania, og konferanseprogrammet ble godt mottatt. Læringsteknologisenteret har bistått i opplæring og oppfølging av faglige i blant annet verktøy for peer review (peergrade.io), studentresponssystemer som Learning catalytics og Kahoot, verktøy for opptak og streaming, og avansert funksjonalitet i læringsplattformen Luvit. Vi har i samarbeid med faglige bistått i pilotprosjekter som det virtuelle Hotell Kristiania, for bruk i undervisningen ved bachelorstudiene innen hotelledelse og HR, og utprøving av Virtual Reality innen anatomiopplæring. AV-ansvarlig i læringsteknologisenteret har jobbet mye med innkjøp av- og oppgradering og utskifting av AV-utstyr, i både fellesområder, klasserom, forelesningssaler, og møterom, og samarbeidet tett med multimediaansvarlig i læringsteknologisenteret om planlegging og videreutvikling av klasseromsløsninger for streaming og opptak. Læringsteknologisenteret utformet høsten søknad til Norgesuniversitetet om ekstern finansiering til prosjektet «Min Drømmeeksamen», i tett samarbeid med studieavdelingen. Prosjektet ble innvilget kroner i støtte for 2018 og 2019.

52 52 Rammekvalitet Kvalitetsrapport Resepsjonstjenester Resepsjonstjenestene på høyskolen driftes av en fast ansatt, sammen med et team på 18 deltidsansatte studentassistenter. Resepsjonene tilbyr sine tjenester for å bistå høyskolens studenter, ansatte, interessenter, leverandører og samarbeidspartnere. Nedenfor følger en kortfattet status for viktige områder i studentservicesenterets arbeid: Besøksresepsjonen driver utlån og mottak av utstyr for studenter hvor studiet tilbyr dette. Vi har enda ikke fått på plass noen passende programvare eller nettbasert løsning å bruke til dette. Derfor foregår all registrering fortsatt analogt. I løpet av 2017 fikk vi på plass godkjenning av utlånsvilkår gjennom semesterregistreringen i Studentweb. Behovet er igjen meldt inn til IT-avdelingen, med ønske om å få på plass et fungerende system så snart som mulig. Et alternativ vil være å adoptere løsningen til servicesenteret på campus Fjerdingen, hvor de i dag bruker systemet «Knack». Det var fortsatt utfordringer med grupperomsbooking i 2017 gjennom Planyo, men i januar 2018 tok vi i bruk TimeEdit som ser ut til å ha løst alle utfordringer vi hadde tidligere, og studentene virker å være veldig fornøyde med denne løsningen. Drift av adgangskontroll i høyskolens resepsjoner har fungert bra i I 2018 skal det legges opp til en felles adgangskontroll, som gjør at studenter og ansatte kan bevege seg problemfritt på tvers av alle høyskolens campuser. Driften av resepsjonstjenester for Studentklinikken i besøksresepsjonen Prinsens gate har fungert veldig bra i 2017.

53 53 Delkapittel Kvalitetsrapport 2017

54 54 Rammekvalitet Kvalitetsrapport Biblioteket Som konsekvens av fusjonen og ny organisering har biblioteket i 2017 vært innrettet mot organisatorisk tilpasning og utvikling med spesiell vekt på følgende: En mer synlig og konsekvent kobling av bibliotekarer til instituttene for faglig støtte til både undervisning og forskning. En utvidelse av forskningstjenestene krever økt bemanning, noe som i 2017 ikke ble gjennomført. Foreløpig vil biblioteket satse på tett samarbeid med den nye forskningsadministrasjonen og fokusere på krav til rapportering og formidling. Økt satsing på digital kunnskapsformidling, ved å gi en bibliotekar overordnet ansvar for området. Denne stillingen vil også bidra i arbeidet med høyskolens digitaliseringsstrategi. Rom for vekst i ny organisering. Dette ble gjort ved å etablere team på tvers av funksjoner og sikre en mer helhetlig tilnærming i arbeidet med å drifte og utvikle bibliotekets tjenester Biblioteket: Studentbruk og tilfredshet Alle bibliotekene ved høyskolens studiesteder ble oppgradert i 2016, og utviklingen i Oslo fortsatte i 2017 gjennom samlokalisering med Karrieresenteret, Loftet studentinkubator og en studielounge. Dette har gitt positive synergier i form av bedre faglige studenttjenester, og som et viktig og sentralt bidrag i utviklingen av studentenes læringsmiljø. Dette har også gitt seg utslag i Studiebarometeret for 2017, med en markant økning i studenttilfredsheten for bibliotek og bibliotekstjenester. I 2017 valgte biblioteket å trekke seg helt ut av Into Campus-uka og heller promotere bibliotektilbudet overfor nye studenter i midten av september. Bibliotekuka i Oslo og Bibliotekdagen i Trondheim og Bergen består av ulike arrangementer og informasjonskampanjer, hvor målet er å gjøre nye studenter kjent med alt bibliotekene kan hjelpe dem med i studiehverdagen. Et spesielt vellykket arrangement var Faglunsj på Loftet, som ble streamet og sett også i Bergen og Trondheim. I forbindelse med prosjektskissene til bacheloroppgaven, ble Åpent hus for første gang arrangert i Her samles ressurser og tilbud til hjelp i arbeidet med skissene, med vekt på litteratursøk, gruppesamarbeid, problemstilling og metode, og de faglige inviteres til å være med å veilede studentene.

55 Høyskolen Kristiania Rammekvalitet Bibliotekstatikk for bruk av fagressursene (Oslo, Bergen, Trondheim) Tabellen under viser en stadig økning i bruk av fagressurser. Bibliotekstatistikk Bruk av lokale samlinger Trykte bøker: Førstegangslån Trykte bøker: Fornyelser Databaser*: Fulltekstnedlastninger Brukerbestillinger Antall bestillinger (bøker + artikler) Antall bøker skaffet via fjernlån *Tabellen viser nedlastningsaktivitet over tid. Databaser er ikke inkludert hvis de enten ikke hadde tall for alle årene eller hadde data som ikke er mulig å sammenligne: Helsebibliotek, Atekst, Pressreader, og Browsine Instituttjenester KVALITETSSJEKK AV PENSUM Biblioteket kvalitetssikrer pensum for emnebeskrivelser for høyskolestudier til godkjenning i undervisningsutvalget, med unntak av nettstudier (totalt 225 i 2017). Krav til bruk av KopiNors Bolksystem pålegger institusjonen å registrere kompendieinnhold. Overgangen til digitale kompendier har vært vellykket og godt mottatt av fagstab. Det produseres flere kompendier, og i 2017 ble totalt 80 kompendier produsert. OPPHAVSRETT Biblioteket administrerer lisenser og formidling av lov og retningslinjer knyttet til opphavsrett for undervisningsmateriale. Lisenser og avtaler for rettighetsforvaltning og klarering av trykt, elektronisk eller audiovisuelt materiale inkluderer MPLC, Norwaco og KopiNor. Fokus har vært på informasjon til ansatte spesielt nyansatte i fagstab om regler for opphavsrett ut fra de ulike avtalene, samt registrering av bokutdrag i Bolk.

56 56 Rammekvalitet Kvalitetsrapport Læringsmiljø og ressurser Høyskolens ledelse og fagmiljø er avhengig av studentenes kontinuerlige tilbakemeldinger og evalueringer av studienes innhold, pedagogikk, samt de sosiale og fysiske rammene rundt studiene. Studentene har en viktig rolle i kvalitetsarbeidet, og deres tilbakemeldinger i form av ulike undersøkelser og evalueringer er en viktig del av studentenes involvering. Studentene gir sine tilbakemeldinger gjennom årlige studentundersøkelser, semesterbaserte emneevalueringer og kandidatundersøkelser. I tillegg leverer tillitsvalgt student to klasserapporter hvert semester med viktige tilbakemeldinger på punkter som omhandler studiehverdagen. Studentene kan også gi anonyme tilbakemeldinger direkte gjennom varslingskanalen «Si din mening». Det er investert mye i infrastruktur for studiene ved Institutt for helsevitenskap. Studieprogrammene på instituttet scorer bedre enn landsgjennomsnittet på 3,8 (bortsett fra Bachelor i livsstilsendring og folkehelse) på opplevelse av ressurser og læringsmiljø. Høyest score hadde Bachelor i akupunktur (4,6). Bachelor i livsstilsendring og folkehelse har tidligere etterlyst en studietur som andre har. En slik studietur, eller evt. en kortere ekskursjon, ville kunne bidratt til et bedre læringsmiljø tidlig i studiet Studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø I Studiebarometerert for 2017 fremgår det at skåren på indeksen for læringsmiljø har økt fra 3,4 i 2016 til 3,7 i 2017 på en skala fra 1 til 5. Resultatene varierer mellom instituttene fra 3,4 for Institutt for kreativitet og innovasjon, til 4,2 for Institutt for helsevitenskap. Det er spesielt bibliotekstjenesten studentene samlet er minst fornøyde med. Det kan skyldes problemer med bibliotekets lokaler høsten Oppgraderingen av biblioteket ble ikke ferdigstilt i tide til studiestart, og studentene måtte benytte provisoriske alternativer utover i semesteret. Bachelorstudiene ved Institutt for ledelse og organisasjon og Institutt for markedsføring har mange studenter, men lite plass per student. Studiene på Institutt for kreativitet og innovasjon ligger mellom 3,3 og 3,7 på Studiebarometeret. Det er litt under gjennomsnittet for andre sammenlignbare utdanninger. Høyskolen Kristiania har hatt manglende fasiliteter til de formgivende fagene. Verkstedene våre har trengt ressurser. Sammenslåing med WOACT vil løse noen utfordringer. Et viktig aspekt med tanke på det nettbaserte læringsmiljøet er at mange studenter velger nettstudier nettopp på grunn av fleksibiliteten og muligheten for å kunne styre studiehverdagen på egenhånd. Det er et valg som må respekteres, og det er dermed ikke et uttalt mål at alle skal samarbeide med en eller flere medstudenter. Vi vet også fra studentundersøkelsen i 2017 at 51,5 prosent av studentene (N=571) jobber heltid ved siden av studiene. Det kan gjøre tradisjonelt studentsamarbeid i sanntid krevende. Nettstudentenes ønske om fleksibilitet i studiehverdagen, egen studieprogresjon og den praktiske gjennomføringen av emner påvirker innrettingen av studentsamarbeid på nett. Studentevalueringen for 2017 viser at 31,8 prosent av studentene rapporter er at de skulle ønske det var mye eller noe mer kontakt med andre studenter. 29,6 prosent sier at de synes det er akkurat passe samarbeid med andre. 28,2 prosent ønsker ikke samarbeid med andre studenter og 10,3 prosent vet ikke (N=571). Når vi sammenligner disse tallene med tilsvarende tall fra de to siste årene, ser vi at studentenes holdninger til å samarbeide med andre nettstudenter har holdt seg på et stabilt nivå.

57 Høyskolen Kristiania Rammekvalitet 57 Opplevelse av ressurser og læringsmiljø Hvor tilfreds er du med: lokaler for undervisning og øvrig studentarbeid? Hvor tilfreds er du med: utstyr og hjelpemidler i undervisningen? Hvor tilfreds er du med: bibliotek og bibliotektjenester? Hvor tilfreds er du med: IKT-tjenester? 4,1 4,1 4,0 4,0 3,8 3,6 3,6 3,5 3,5 3,5 3,5 3,3 3,3 3,1 3,5 3,5 Markedsføring Ledelse Helse Kreativitet

58 58 Rammekvalitet Kvalitetsrapport Ansattes opplevelse av ressurser og læringsmiljø Det er jevnt over gode tilbakemeldinger både fra studenter og emneansvarlige. Noen utfordringer med hensyn til timeplanlegging og rom. Kapasiteten er sprengt, noe som gjør det mindre fleksibelt og færre muligheter for alternativ pedagogikk. I underviserundersøkelsen er kategoriene ressurser og rutiner for veiledning, infrastruktur, og studiemiljø som inkluderer studentene gitt en lav score. Dette kan tolkes slik at de ansatte opplever at de har for liten tid eller mulighet til å drive veiledning, og muligens at de undervisningsformene som brukes ikke legger til rette for å aktivere/veilede studentene. Vi vil øke studentenes egenopplevelse av yrkes- og fagspesifikke emner. Dette vil gjøres ved å innføre lengre praksisperiode og mer praktiske gjøremål knyttet til teorien underveis i studiet. Indikatoren anses som viktig for kandidatenes opplevelse av å være klare for arbeidslivet etter endt bachelorgrad. Ved Institutt for helsevitenskap diskuteres det også hvorvidt rene Multiple Choice-eksamener på første studieår er egnet til å stimulere til selvstudier og å evaluere dybdekunnskap. Første studieår er grunnmedisin, og utgjør et svært viktig fundament for de videre studiene. Andre aktuelle tiltak er tidligere besøk av karrieresenter, vektlegging av jobb-/mastermuligheter, flere ekskursjoner og praksis Tiltak for læringsmiljøutvalget Det er gjort flere tiltak for å styrke læringsmiljøet. Blant disse er: Åpning av atriet, kalt Ernsts hage, i Kirkegata i Oslo. Atriet er møblert til fleksibelt bruk, og er blitt et populært område for lunsj for både studenter og ansatte, som studentarbeidsplasser, samt diverse faglige og sosiale arrangementer. Etablering av alumni- og linjeforeninger for flere høyskolestudier. Aktiviteter for studenter i samarbeid med Studentunionen i Trondheim, ifb. utfasing av studiested Trondheim. Leder i LMU har sammen med LMU-sekretær gjennomført møter med ledelsen ved studiested Trondheim, samt studentrepresentanter i Trondheim, for å komme med anbefalinger om tiltak for å opprettholde et godt studentmiljø under utfasingen. Notatet med anbefalinger ble sendt til høyskoleledelsen for oppfølging. «Si din mening» og rutiner for varsling er synliggjort bedre på nettsidene. Pilotprosjektet for Flex-studier er videreført og utvidet med flere emner. Digital eksamen er innført på flere studier. Regelmessige møter mellom tillitsvalgte studenter og ansatterepresentanter (TU-møter) er opprettet ved alle instituttene, avdelingene og fagskolen, med fast møtefrekvens på to tre møter i semesteret. Tillitsvalgte studenter har fått kurs om tillitsvalgtes rolle i klassen. En rekke workshops for jobbsøking og etablering på arbeidsmarkedet i regi av Karrieresenteret. Nettstudentenes deltakelse i vitnemålsseremonier. Nettstudentenes tilgang til bibliotekets ressurser. Høyskolens kommunikasjonskanaler mot studentene (nettsider, læringsplattform, informasjonsskjermer mm).

59 59 Delkapittel Kvalitetsrapport 2017

60 F O R S K N I N G S K V A L I T E T..

61 8. Forskningskvalitet Forskningskvalitet er det nivå, omfang og relevans på de forskningsaktivitetene som utføres i de respektive fagmiljøene.

62 62 Forskningskvalitet Kvalitetsrapport 2017 INDIKATOR RAMMEKVALITET KI 3.1: Publikasjonspoeng totalt KI 3.2: Publikasjonspoeng nivå 2 KI 3.3: Publikasjonspoeng per faglig årsverk KI 3.4: Publikasjonspoeng per førstestillingsårsverk KI 3.5: Forfatterandeler nivå 2 per førstestillingsårsverk KI 3.6: Sum eksterne forskningsmidler 8.1 Publikasjonspoeng totalt og per årsverk Tabellen nedenfor viser oversikt over antall publikasjoner, antall publikasjoner på nivå 2 samt publikasjonspoeng for Høyskolen Kristiania fordelt per institutt. Figuren viser NVI-rapporteringen for Det har vært en nedgang i antall publikasjonspoeng for høyskolen totalt. Den største nedgangen er på Institutt for helsevitenskap. Samtidig viser figuren at det er en økning i internasjonalt samarbeid. Av artiklene publisert ved høyskolen i 2017, var tre artikler på nivå 2. For høyskolen samlet er det viktig å ansette flere faglige årsverk, opprette forskningsgrupper og ha økt oppmerksomhet på publisering i medarbeidersamtaler. På Institutt for ledelse og organisasjon er det utgitt flere fagbøker som ikke gir uttelling i publikasjonspoeng, men som viser faglig aktivitet. Dessverre er det også slik at ikke alle publikasjoner i 2017 har blitt affiliert til høyskolen. Dette betyr at det er forskningsaktivitet som ikke har blitt synlig som publikasjonspoeng, og det vil fremover være viktig å være oppmerksomme på dette. Allerede i begynnelsen av 2018 har det blitt publisert flere artikler og bøker, og nedgangen fra 2016 til 2017 er dermed ikke forventet å forsette. Samarbeid ,81 % 29,03 % 18,52 % 29,17 % 15,15 % 15,38 % 51,52 % 22,73 % 20,51 % 22,58 % 32,26 % 29,17 % 70,37 % 51,61 % 38,71 % 42,42 % 41,67 % 62,12 % 64,10 % 11,11 % 6,06 %

63 Høyskolen Kristiania Forskningskvalitet 63 Publikasjoner 2017 Markedsføring Ledelse Helse Kreativitet KI 3.1 Antall publikasjoner på nivå KI 3.2 Antall publikasjoner på nivå KI 3.1 Foreløpig poengberegning 12,97 17,29 5,16 3,64 Antall bidragsytere fra instituttet KI 3.3 Publikasjonspoeng per faglig årsverk 0,71 0,74 0,23 0,15 KI 3.4 Publikasjonspoeng per førstestillingsårsverk 1,36 1,28 0,41 0,23 Måltall Forfatterandeler Publikasjonspoeng Publikasjoner

64 64 Forskningskvalitet Kvalitetsrapport Eksterne forskningsmidler Det har i 2017 vært en satsing på å søke eksterne forskningsmidler. Tabellen nedenfor viser søknader om ekstern finansiering i 2016/2017, både søknader hvor høyskolen står som ansvarlig, og søknader hvor høyskolen var samarbeidspartner. Av åtte søknader ble seks søknader innvilget, og for søknadene som ble innvilget, fikk høyskolen full uttelling. Flere av prosjektene går over flere år, og i alle prosjektene samarbeider vi med ulike andre institusjoner både nasjonalt og internasjonalt. For to av prosjektene, HOPP og Digital Airports, samarbeider høyskolen med hhv. Horten kommune og AVINOR, i tillegg til akademiske partnere. Dette viser prosjektenes samfunnsrelevans. Det er også sendt inn flere søknader om midler i 2018 og trenden viser at det stadig er flere av de vitenskapelige ansatte som deltar i slikt arbeid. I tillegg til søknadene som er beskrevet i tabellen, var faglig ansatte ved høyskolen med på flere søknader til Norges Forskningsråd. Dette har gitt gode resultater og vil følges videre opp i 2018, blant annet gjennom opprettelsen av en forskningsadministrasjon ved høyskolen. Oversikt over eksterne forskningsmidler for 2017 Finansieringskilde Program Prosjekt leder Prosjekttittel Prosjektnummer Institusjonsforankring Status Beløp NFR TRANSPORT Halpern Digital airports HK innvilget NOK Fysiofondet - Fredriksen Meza HOPP HK innvilget NOK RFF Oslofjordfondet Fredriksen Meza HOPP HK innvilget NOK Fysiofondet - Fredriksen Meza HOPP HK innvilget NOK NAFKAM - Alræk AcuBREAST - HK Innvilget NOK Erasmus + STRATEGIC PARTNERSHIPS (KEY ACTION 2) Mamen GoFit Pro EL01- KA Democritus University of Thrace, Hellas innvilget EUR NFR Miljøforsk Dokk Holm Wicked Evaluations - AHO avslått - NFR FINNUT Krange t-pass - UiB avslått -

65 Høyskolen Kristiania Forskningskvalitet Formidling Det er i 2017 formidlet forskning og fag gjennom kronikker i pressen (mer enn 50), oppslag i aviser (både lokale og riksdekkende), samt opptredener på TV og radio. Høyskolen har ikke hatt klare retningslinjer for registrering av formidling, og det er derfor ikke mulig å gi en samlet oversikt over dette. I 2018 vil det derfor utarbeides retningslinjer for registrering av formidling. Det er i søknader om ekstern forskningsfinanisering som oftest et krav om at det lages en formidlingsplan fra prosjektene, og disse planene inneholder både formidling av forskning gjennom publisering, men også formidling gjennom andre kanaler som populærvitenskapelige artikler, artikler i bransjemagasiner og annet som kronikker. Tydelige retningslinjer for registrering vil kunne bidra til et mer systematisk arbeid med formidling enn i dag. 8.4 Bibliotekets rolle i formidling av forskning Regjeringen lanserte i august 2017 nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler, med forskningspolitisk målsetting om at alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler skal være åpent tilgjengelig innen I forkant av dette, nedsatte biblioteket våren 2017 et forprosjekt med sikte på å utrede høyskolens tekniske, juridiske, økonomiske og organisasjonelle forutsetninger for utarbeidelse og implemen tering av rutiner rundt institusjonell egenarkivering, Open Access-publisering og annen administrativ forskningsstøtte ved høyskolen. Biblioteket deltok også på OAI10, en årlig konferanse om Open Archives Initiative. Sentrale temaer var opphavsrett, økonomi (på institusjonelt og nasjonalt/internasjonalt nivå), politiske forutsetninger, sosiale medier, sitering og tekniske løsninger. Rapporten fra forprosjektet Åpen forskning ble ferdigstilt i oktober Hovedpunktene for å kunne ivareta føringene fra regjeringen foreslås iverksatt i 2018: Gjøre nødvendige tilpasninger i Brage slik at det fungerer som institusjonsarkiv. Utnytte funksjonaliteten i CRIStin, slik at vi kan høste poster fra CRIStin til vårt institusjonsarkiv. Utvikle rutiner for kontroll av metadata og ulike tidsskrifters retningslinjer for egenarkivering. Tiltakene bør støttes av en web-side med informasjon om egenarkivering, databaser og verktøy for å sjekke ulike tidsskrifters policy og kvalitet. CRISTIN (ADMINISTRERT AV BIBLIOTEKET) Biblioteket leverte NVI-rapporteringen for høyskolens publikasjoner for første gang som én enhet organisert under den nye prorektoren for FoU/KU. Rutinene fungerte godt og de aller fleste faglige ansatte registrerte selv sine publikasjoner, mens biblioteket har kvalitetssikret informasjonen og affiliasjonen før godkjenning. Biblioteket har hatt tett dialog med Cristin-sekretariatet i forbindelse med fusjonen med WOACT siste halvdel av Det er besluttet at vi rapporterer som én enhet for hele 2018, til tross for at vi blir en juridisk enhet i august Arbeidet med fusjoneringen i Cristin starter våren 2018.

66 P R O G R A M K V A L I T E T

67 9. Programkvalitet Programkvalitet er knyttet til selve studietilbudet, fag-/studieplaner, arbeids- og undervisningsformer og eksamensopplegget.

68 68 Programkvalitet Kvalitetsrapport 2017 INDIKATOR PROGRAMKVALITET: KI 4.1: Vurdering av oppnåelse av definert læringsutbytte på studienivå KI 4.2: Vurdering av navn, emne- og pensumrelevans opp mot læringsutbytte KI 4.3: Vurdering av arbeids-/undervisnings- og vurderingsformer opp mot læringsutbytte KI 4.4 a: Vurdering av internasjonaliseringsaktiviteter KI 4.4 b: Vurdering av utveksling 9.1 Programkvalitet Overordnet er det gode tilbakemeldinger fra alle programråd og bransjeråd, og gode resultater i Studiebarometeret. Færre studenter velger utveksling og høyskolen har ingen innveksling. Det må jobbes både med internasjonalisering og utveksling, herunder styrking av ERASMUS-samarbeid, samt økt ut- og innveksling Vurdering av oppnåelse av definert læringsutbytte på studieprogramnivå Tilbakemeldingene på overordnet læringsutbytte er generelt svært gode. Vurderingene fra bransjeråd på merkantile studier går i de fleste tilfeller på ønske om mer teknologiforståelse i studiene. Som svar på dette, legges det inn et basisemne innen teknologi for samtlige merkantile studier. I tillegg får studentene fra våren 2019 et 30 studiepoengs valgemne i teknologi. Med dette går studieprogrammene fra å ha fravær av teknologi til å bli ledende på omfang av teknologiforståelse i studieprogrammene. Alle studieprogram innen kreative fag scorer generelt bra. Tilbakemeldingene fra programrådene er gode og Studiebarometeret viser at studiene ligger godt an i forhold til resten av sektoren. Ved Institutt for helsevitenskap er alle studier, med ett unntak, godkjent uten mangler. For Bachelor i fysisk aktivitet og ernæring er konklusjonen mindre mangler med kommentaren: Begrepsbruken av ernæring og kosthold bør gjennomgås og samkjøres med de to andre bachelorgradene (Bachelor i livsstilsendring og folkehelse og Bachelor i ernæring).

69 Høyskolen Kristiania Programkvalitet Vurdering av navn, emne- og pensumrelevans opp mot læringsutbytte Samtlige studier er fri for vesentlige mangler. Emnebeskrivelser med pensum besluttes et halvt år før emnene påbegynnes. Det planlegges endring i rutinene for å kunne ta inn nyere artikler kort tid før oppstart. Det gis gode tilbakemeldinger på alle studieprogram innen merkantilt fagområde. Også på studieprogrammene innen kreativ fag er det godt samsvar mellom emner og pensum opp mot navn. For tre av studiene på Institutt for helsevitenskap, Bachelor i osteopati, Bachelor i fysisk aktivitet og Bachelor i livsstilsendring og folkehelse, vurderes mindre endringer Vurdering av arbeids-/undervisnings- og vurderingsformer opp mot læringsutbytte Det gis gode tilbakemeldinger fra alle programråd og gode tilbakemeldinger fra studentene. Vi kan imidlertid bli flinkere på bruk av digitale verktøy, selv om høyskolen er relativt langt fremme i forhold til sektoren. Studieprogrammene bruker flere ulike vurderings- og undervisningsformer gjennom studiet. Et eksempel på dette er hotellstudiet, som har opprettet et digitalt hotell, der studentene bruker det de har tilegnet seg til å løse simulerte problemer med verktøy bransjen bruker igjennom hele studieprogrammet. Selv om studenter og programråd er tilfreds, og høyskolen er forholdsvis langt fremme i sektoren, er det fortsatt muligheter for store løft. Undervisningen foregår stort sett som forelesning i forelesningssal, særlig i merkantile emner. Det gjøres flere tiltak for å fremme innovasjoner i arbeids-/undervisnings- og vurderings former, herunder øremerkede midler til pedagogisk innovasjon, tilbud om kurs i høyskolepedagogikk, opprettelse av pedagogisk senter, og avdeling for læringsteknologi. I tillegg jobbes det med fleksible studieprogram mellom nettstudier og stedbaserte studier. Pedagogikken med bruk av video i kombinasjon med veiledning skal utvikles videre for stedbaserte studier. De nettbaserte studiene har tilsvarende studieplaner som de stedbaserte. I nettstudiene er det i større grad individuelt arbeid med innlevering av mapper med tilbakemelding. Således får nettstudentene høy grad av tilbakemelding. Strukturen med mappeinnleveringer er lik på majoriteten av emnene. Slutteksamen er i stor utstrekning skriftlig skoleeksamen. Det bør i større grad utredes muligheter for alternative eksamensformer, og robotisering av arbeidskrav og tilbakemeldinger for bedre og mer effektiv oppfølging.

70 70 Programkvalitet Kvalitetsrapport Internasjonalisering og studentutveksling Frem til nå har høyskolen jobbet med å tilfredsstille kravet om studentmobilitet på samtlige studier. Dette har resultert i at høyskolen nå har tilbud om utenlandsopphold for samtlige studenter. Alle studie program har mulighet for utveksling til flere internasjonale institusjoner. Det er likevel ønskelig å øke tilbudet til studente ne med en større variasjon i emner som tilbys og institusjoner å dra på utveksling til. For en bærekraftig utvikling av internasjonalisering og ansatt-/studentmobilitet ved høyskolen, er det ønskelig med langsiktige og virksomme samarbeidsavtaler innenfor faglige kjerneområder. Høyskolen deltar i mobilitetsprogrammet Erasmus og har interinstitusjonelle avtaler om europeisk mobilitet. For 2018 planlegges det å søke Erasmus+ for Global Mobilitet, for samarbeid med partnerinstitusjon i Kina for Institutt for helsevitenskap. Høyskolen har ikke lykkes med innveksling. Dette skyldes blant annet at det i liten grad tilbys semester på engelsk. Instituttene bør også være åpne for høyere grad av internasjonal rekruttering, siden innveksling krever større andel emner på engelsk. Med kjøpet av Westerdals Oslo ACT styrkes internasjonalt kontor betraktelig. Internasjonalt kontor har nå fire årsverk. Westerdals Oslo ACT har både ut- og innveksling, og det vil bidra til et løft for resten av høyskolen Nettstudentenes utveksling I studietilsynsforskrift (iverksatt februar 2017) presiseres det at det kun er studier som fører til en grad som skal ha ordninger for internasjonal studentutveksling ( 2-2, pkt 8). Majoriteten av nettstudentene tar ikke hele grader. Når det gjelder gradsstudier skal de nettbaserte bachelorgradene ha samme tilbud om utveksling som de stedsbaserte bachelorgradene, og nettstudentene ivaretas gjennom de institusjonsavtalene som høyskolen allerede har.

71 71 Delkapittel Kvalitetsrapport 2017

72 U N D E R V I S N I N G...

73 10. Undervisningskvalitet Undervisningskvalitet omhandler kvaliteten på selve læringsarbeidet og omfatter både formidlingskvaliteten og kvaliteten på studentenes egen innsats for tilegnelse av kunnskap.

74 74 Undervisningskvalitet Kvalitetsrapport 2017 INDIKATOR UNDERVISNINGSKVALITET: Kl 5.1: Emneansvarliges evaluering av undervisningskvaliteten KI 5.2: Studentenes opplevelse av undervisningskvaliteten Selvevaluering av undervisningskvalitet er gjort ved at emneansvarlige selv har reflektert over og kvalitativt rapportert inn en evaluering basert på sentrale indikatorer for undervisningskvalitet. Studentens opplevelse av undervisningskvaliteten er gjort ved hjelp av kvantitative evalueringer med enkelte åpne spørsmål, gjennomført ved semesterslutt. Studentenes opplevelse av læringsarbeidet og deres egeninnsats utgjør en sentral del av undervisningskvaliteten. Høyskolens interne undersøkelser er supplert med tall fra NOKUTs Studiebarometer.

75 Høyskolen Kristiania Undervisningskvalitet Studentens opplevelse av undervisningen ved stedsbaserte studier Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) sender hvert år ut sin nasjonale studentundersøkelse, Studiebarometeret, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD). Svarprosenten fra høyskolen lå dessverre på skuffende 30 prosent. Det vil bli iverksatt tiltak for å øke svarprosenten ved neste gjennomføring. For 2017 er det som ventet små svingninger i de overordnede resultatene, men det er flere studieprogram som har økt sin tilfredshet betraktelig. Dette er et resultat av målrettet arbeid med å viderutvikle kvaliteten i studiene, blant annet basert på studentenes tilbakemeldinger. Det er gledelig å se at dette gir resultater i form av økt studenttilfredshet. Institutt for helsevitenskap scorer meget høyt, og har også hatt en positiv utvikling fra tidligere år. Analyser viser at det som på - virker tilfredshet mest, er blant annet nærhet til foreleser. Her er studentene godt fornøyde. Når det gjelder digitale hjelpemidler og digitalisering generelt, er studentene mindre fornøyde. Det er godt samsvar mellom de faglige og studentenes oppfattelse av undervisningskvaliteten. I resultatene fra Studiebarometeret fremgår det at studentene ved høyskolen på et overodnet nivå viser meget høy tilfredshet og ligger over gjennom snittet på nasjonalt nivå. Ved analyser av tallene på studieprogramnivå, ser vi at enkelte studieprogram har en overordnet studenttilfredshet på 4.9, og disse resultatene har kommet etter systematisk jobbing med undervisnings- og vurderingsformer. Samtidig er det som ved andre institusjoner enkelte studieprogram som ut fra resultatene i Studiebarometeret vil føre til at det må igangsettes tiltak. Studentene er generelt sett fornøyd. Vi scorer imidlertid ganske lavt på utstyr knyttet til de formgivende fag (2,4-2,7) Se på vurderingene av læringsmiljøet under kapitlet om rammekvalitet for mer om dette. En annen utfordring er svak score på tilfredshet med omfang av tilbakemeldinger på flere av studiene. Det ser ikke ut til å være korrelert med klassestørrelse. Relativt små studier, som Bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling og Bachelor i hotelledelse gjør det svakere enn Bachelor i HR og personalledelse. Dette kan være relatert til en forelesningsbasert pedagogikk kombinert med eksamen uten tilbakemelding. Studentene rapporterer gjennom Tillitsutvalget og emneevalueringer at de ønsker mer studentaktiviserende læringsformer, mer arbeidsrelevante oppgaver/cases og mer praksis. Dessverre ser vi at når vi først innfører denne typen undervisning (der studentene må være en mer aktiv part) er oppmøtet dårligere. Det vil derfor fremover være nødvendig å innføre obligatorisk undervisning på enkelte emner. Dette er et tiltak studentene selv ønsker. Det arbeides videre med tiltak for å øke engasjementet og trivsel en blant studentene, herunder innføring av mer studentaktiviserende læringsformer, innføring av obligatorisk undervisning der det er hensiktsmessig, og å øke omfang av praksis/ ekstern praksis. Instituttvis presentasjon av overordnet tilfredshet: 4,25 Markedsføring 4,13 Ledelse 4,46 Helse 4,22 Kreativitet Verdiene er et gjennomsnitt på en skala fra 1 til 5, hvor 5 tilsvarer svært tilfreds.

76 76 Undervisningskvalitet Kvalitetsrapport Emneevalueringer Emneevalueringene måler i stor grad tilfredshet med undervisningen og foreleser. Resultatet av disse brukes av faglig ledelse, sammen med blant annet de klasserapportene fra tillitsvalgte studenter, for å få tilbakemeldinger på hvordan emnene fungerer. I vårsemesteret 2017 ble undersøkelsesverktøyet QuestBack benyttet, men dette systemet hadde åpenbare svakheter i forhold til høyskolens behov. Alternative undersøkelsesverktøy ble derfor vurdert, noe som resulterte i anskaffelsen av systemet Netigate. Dette verktøyet har gitt langt større fleksibilitet i gjennom føringen av evalueringer og undersøkelser, og har gjort det mulig å legge inn spørsmål om den enkelte foreleser, slik at man får en evaluering både av foreleser og emnets innhold. Dette har vært et sterkt ønske fra faglig styringslinje. Med denne forbedringen kan resultatene brukes til en enda tettere oppfølging av hver enkelt foreleser, for å sikre høy kvalitet og fremme god undervisning. Fra 2018 vil man gjennom en automatisk Application Programming Interface (API) presentere resultatene i egne dashbord ved bruk av Power BI. Dette er en betydelig forbedring av presentasjonen av resultatene, og gjør det mye enklere for hele organisasjonen å få innsikt i studentenes tilbakemeldinger. Som en del av fusjoneringsarbeidet med Westerdals Oslo ACT ble det våren 2017 igangsatt et prosjekt som skal skal se på hvordan man kan tilby alternative former for emneevalueringer tilpasset de ulike emnenes egenart. Det er et stort spenn med tanke på emnetyper, fra små ferdighetsbaserte emner til store felles emner. Studentenes tilbakemeldinger blir bedre ivaretatt med en tilpasset vurderingsform istendenfor en standardisert kvantitativ undersøkelse for alle emner. Prosjektet avsluttes sommeren 2018 og vil implementeres til studiestart Høstens emneevalueringer hadde en samlet svarprosent på 33. Resultatene viser at studentenes tilfredshet korrelerer direkte med tilfredshet med faglærers evne til å engasjere. Det er naturligvis store variasjoner fra emne til emne, men der studentene jevnt over er mindre fornøyde er knyttet til det som omhandler faglærernes bruk av digitale verktøy og andre typer aktiviteter som fremmer aktiv læring. Det vil være interessant å se hvordan tiltakene som nevnes under vil påvirke studentenes tilfredshet innen dette området Emneansvarliges opplevelse av undervisningen ved stedsbaserte studier Med bakgrunn i Studiebarometeret, relevante rapporter, evaluering er og tilbakemeldinger konkluderer emneansvarlige med at undervisningskvaliteten er høy og godt over sammenlignbare studier. Det faglige miljøet fremheves, både mellom faglige ansatte og studenter, og mellom studentene. Det ønskes imidlertid mer bruk av digitale verktøy som en del av undervisningen. I tillegg etterspørres i større grad mer tilbakemelding fra faglig ansatte på studentenes oppgaver/arbeid. Det legges vekt på varierte undervisningsformer tilpasset det enkelte emne, for å skape et godt læringsmiljø og læringstrykk. Noen av de undervisningsformene som brukes for å øke læringsutbyttet og i større grad aktivisere studentene er bruk av case og simuleringer. Det jobbes med å utvikle og implementere nye vurderingsformer som vil bidra til ytterligere å øke undervisningskvaliteten. Det er flere emner som trenger mindre justeringer og dette gjøres kontinuerlig av fagmiljøet. Akkumulert resultat av total tilfredshet i emner fra høsten 2017: 0,51 % Vet ikke 2,93 % 1 (Svært lite tilfreds) 4,51 % 2 16,94% 3 44,60 % 4 30,50 % 5 (Svært tilfreds)

77 Høyskolen Kristiania Undervisningskvalitet Studentens opplevelse av undervisningen ved nettbaserte studier Eierskapet til undervisningskvalitet har siden 2016 ligget hos Avdeling for nettstudier. Dette har blitt ivaretatt ved at fagansvarlige ved Avdeling for nettstudier har gjennomført vurderings arbeidet knyttet til de tre nedenstående kvalitetskriteriene. Disse vurderingene har blitt samlet i en oppsummeren de rapport som er oversendt faglig studieleder for hvert studieprogram som grunnlagdokumentasjon i den samlede vurderingen. Kvalitetsindikatorene for nettstudier er noe forskjellige fra tilsvarende indikatorer for stedbaserte studieprogram. De faglige studielederne har rapportert på de samme kvalitetsindikator ene som for høyskolens øvrige studietilbud. Det er følgelig ikke samsvar mellom indikatorene som fagansvarlige ved Avdeling for nettstudier og faglige studieledere har rapportert på. Vi vil ta utgangspunkt i kvalitetsindikatorene som er spesielle for nettstudier, men se disse i sammenheng med hva faglige studieledere har rapportert Veileders -/ Faglig evaluering av undervisningskvaliteten på nettbaserte studier Gjennomgående peker resultatene i retning av at undervisnings-, arbeids- og vurderingsformene fungerer godt med tanke på oppnåelse av definert læringsutbytte på studieprogramnivå. Ingen av studiene på nett har blitt vurdert til «svakt resultat». For tre av studieprogrammene som har blitt vurdert, varierer tilbakemeldingene fra fagansvarlige på nettstudier og faglige studieledere mellom «meget godt resultat» og «tilfredsstillende resultat». Ettersom det er individuelle vurderinger som har blitt gjort, kan vurderingene variere noe. Med dette som bakgrunn ser vi at det kan være hensiktsmessig med en tydeligere presisering av kriteriene tilknyttet de ulike sonene. Sammenlignet med fjoråret ser vi bedre resultater for studieprogrammene som ble vurdert til «ikke godkjent». Både Årsenhet i ernæring og helse og Årsenhet i PR og kommunikasjon ble i 2016 vurdert til «ikke godkjent», men har i år blitt vurdert til «tilfredsstillende» og «meget godt resultat» Studentenes opplevelse av undervisningskvaliteten på nettbaserte studier Tilbakemeldingene fra studentene er i hovedsak positive. Ingen av studiene på nett har blitt vurdert til «svakt resultat». For fire av studieprogrammene varierer tilbakemeldingene fra fagansvarlige på nettstudier og faglige studieledere mellom «meget godt resultat» og «tilfredsstillende resultat». Sammenlignet med 2016 ser vi også her bedre resultater for studieprogrammene som ble vurdert til «ikke godkjent». Både Årsenhet i ernæring og helse og Bachelor i administrasjon og ledelse ble i fjor vurdert til «ikke godkjent», men har i år blitt vurdert til «tilfredsstillende resultat» Pedagogisk vurdering av undervisningskvaliteten på nettbaserte studier Denne indikatoren gjelder kun for nettstudier og baserer seg på pedagogiske veiledningskriterierier. Ett av de viktigste kriteriene i denne indikatoren er at studenten skal gis individuell, faglig veiledning med tilbakemelding i teksten de leverer i innsendingsoppgavene. De aller fleste studentene er tilfreds med den faglige tilbakemeldingen de får av sine veiledere, også i de tilfellene der vi har avdekket mangler i veileders etterlevelse av våre retningslinjer for veiledning i teksten. Vi kan i disse tilfellene ikke slå oss til ro kun med studentenes uttrykte tilfredshet. Nettstudenter er i mye større grad overlatt til seg selv enn andre studenter, og er derfor i enda større grad avhengig av individuelle, relevante og utfyllende kommentarer fra veileder. Det vil derfor være et fortsatt mål at veiledere skal gi nettstudentene tilbakemelding i deres oppgavetekst. Dette for å ivareta alle studenters ulike behov. I 4 av de 12 studieprogrammene som er vurdert på høyskolenivå ser vi at nettopp individuell tilbakemelding til studenten i oppgaveteksten er en mangel. Dette gjelder ikke alle emner i alle studieprogrammene, men enkelte emner i hvert studieprogram. Siden denne formen for tilbakemelding anses som en svært viktig del av studentens læringsopplevelse er dette noe vi jobber kontinuerlig med og nettveilederne det gjelder vil bli fulgt opp ytterligere i løpet av GENERELLE KOMMENTARER TIL UNDERVISNINGSKVALITET Vi ser et behov for å definere kvalitet på videoforelesninger ytterligere. Vi vil i løpet av året arbeide videre med kriterier for hva som er en god videoforelesning, med tanke på lengde, innhold og innspillingsform. Her ser vi mulighet for å videreutvikle og tenke nytt ved for eksempel å spille inn utenfor studio. Vi vil følge opp dette ytterligere i handlingsplanen. Årets rapportering har gitt oss nyttige erfaringer som vi vil ta med videre til neste års rapportering. Vi ser som nevnt behovet for en ytterligere presisering av hva som ligger innunder de ulike indikatorene. I tillegg er det behov for en grenseoppgang og presisering av hva som hører innunder henholdsvis faglig studieleders ansvar og nettstudiers ansvar.

78 R E S U L T A T K V A L I T E T....

79 11. Resultatkvalitet Resultatkvalitet er studentenes læringsutbytte, personlige utvikling og gjennomføring.

80 80 Resultatkvalitet Kvalitetsrapport 2017 INDIKATOR RESULTATKVALITET: KI 6.1: Studiepoeng per student (heltidsekvivalent) KI 6.2: Ferdige kandidater (antall uteksaminerte) KI 6.3: Gjennomføringsgrad (i henhold til avtalt utdanningsplan) KI 6.4: Strykprosent KI 6.5: Eksamenskarakter: Karaktersnitt og fordeling KI 6.6: Frafall ADMINISTRATIV GJENNOMFØRING AV EKSAMEN I 2017 Eksamensteamet er organisert i to separate enheter. Den første enheten skal være en operativ enhet som jobber med studentsaker, og den andre skal ivareta system og fag. Denne inndelingen har økt kvaliteten i eksamensteamets arbeid. Samtidig behersker flere i teamet like arbeidsoppgaver, noe som har redusert sårbarheten ved fravær og økt muligheten for nytenkning og effektivisering. Kjøreplan for eksamensgjennomføringen er videreutviklet og inneholder flere detaljer som minimerer antall avvik. Den har redusert misforståelser innad i teamet, samt sikret at alle har kontinuerlig oversikt over egne ansvarsoppgaver. Det er utarbeidet en oversikt over arbeidsoppgaver til administrativt ansvarlig for eksamensavvikling ved eksterne studiesteder (Bergen og Trondheim). Samarbeidet med begge studiestedene er i 2017 styrket. Nøkkeltall for eksamensgjennomføringen i Endring i % Total eksamensaktivitet både stedsbasert og på nett ,6% Antall oppmeldte til kontinuasjonseksamen ,6% Antall karakterbegrunnelser ,7% Antall klager ,9% Antall sensureringer stedsbasert/nett innen frist ,4% Antall sensureringer stedsbasert/nett etter frist ,9% Andel sensureringer stedsbasert/nett etter frist av totalt antall sensurer 19,3% 12,7% -

81 Høyskolen Kristiania Resultatkvalitet Studiepoeng per student (heltidsekvivalent) Studiepoengsproduksjonen på de stedbaserte studiene ligger tett opp mot måltallet, og over sektoren som lå på 48,9 prosent. Dette er gode resultater. Likevel bør vi være oppmerksomme på en svak nedgang i studiepoengsproduksjonen de siste to årene. Studiepoeng per student Mål Høyskolen Kristiania 53,67 54,42 54,00 55,00 Markedsføring 53,49 54,91 55,11 55,00 Ledelse 55,56 55,24 54,48 55,00 Helse 54,61 55,13 51,33 55,00 Kreativitet 51,88 51,33 51,89 55, Studiepoengsproduksjon for nettstudenter For studieåret 2017 var snittet for studiepoengsproduksjonen per student 27,4 blant nettstudentene. Studieløpene på nett er fleksible og de fleste av våre studenter tar studier på deltid. Nettstudiers frie progresjon og gjennomføring i løpet av 18 måneder gjør at indikatorene for resultatkvalitet ikke fungerer optimalt for nettstudier. Det må utredes bedre rapportering som hensyntar både 18 måneders progresjon, og studenter som kun tar enkelt emner. Rapporteringen for nettstudier i 2017 til DBH gjorde at høyskolen uriktig fremstod med lavere studiepoengsproduksjon per kandidat enn det som var tilfellet ettersom stedsbaserte og nettbaserte studenter var sett under ett, og nettbaserte studenter ble rapportert som heltidsekvivalenter. Dette må korrigeres for å sikre at nøkkeltall i fremtiden beregnes ut fra korrekt datagrunnlag.

82 82 Resultatkvalitet Kvalitetsrapport Ferdige kandidater (antall uteksaminerte) Ferdige kandidater Høyskolen Kristiania Markedsføring Ledelse Helse Kreativitet Institutt for markedsføring og Institutt for ledelse og organisasjon har en varierende produksjon. Bachelor i HR og personalledelse har høy produksjon. Bachelor i hotelledelse har en økende produksjon, men Bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling har en nedadgående produksjon. I 2017 var det meget lav produksjon på Bachelor i kreativitet, innovasjon og forretnings utvikling, men dette tallet har variert mye de siste årene. Utvikling en ved dette studiet må derfor følges nøye med på. Bachelor i akupunktur har en kombinasjon av få kandidater og stort frafall. vi nå har med dashbordene i Power BI. Studentenes resultater er lett tilgjengelig for hele organisasjonen og må brukes aktivt i både administrativ og faglig styringslinje utover den årlige rapportering en, for å sikre en tett oppfølging av studentenes prestasjoner. For nettstudier ble det i 2017 utstedt vitnemål til 33 bachelorkandidater. Dette viser at en klar majoritet av nettstudentene tar enkeltemner, og kun et fåtall gjennomfører hele bachelorgrader. Antall studenter som gjennomfører gradsgivende studier er allikevel økende. Det vil være viktig å videreføre etablerte tiltak for å beholde studentene og øke gjennomføringen. Herunder er studieprogresjonsarbeidet sentralt (se ) i tillegg til ekstra støtte til krevende emner. Det er også viktig å benytte de gode verktøyene

83 Høyskolen Kristiania Resultatkvalitet Gjennomføring på normert studietid Gjennomføring på normert studietid BA i akupunktur 48,65 % 27,78 % BA i ernæring 50,00 % 42,31 % BA i friskliv 60,00 % 3913 % BA i fysisk aktivitet og ernæring 46,67 % 40,43 % 44,44 % BA i grafisk design 43,64 % BA i hotelledelse 46,34 % 46,15 % 46,88 % BA i HR- og personalledelse 56,94 % 68,72 % 64,02 % BA i interiørarkitektur 57,14 % 53,03 % BA i journalistikk 40,38 % BA i kreativ markedskommunikasjon 67,35 % 60,61 % 79,45 % BA i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling 36,84 % 47,71 % 40,40 % BA i ledelse og servicestrategi 58,82 % BA i markedsføring 51,96 % 55,49 % BA i markedsføring og merkevareledelse 58,33 % BA i markedsføring og salgsledelse 55,94 % 55,09 % 49,84 % BA i osteopati 58,95 % 59,79 % 53,95 % BA i PR og samfunnspåvirkning 31,11 % 42,37 % 59,57 % BA i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling 54,00 % 50,00 % HK total 50,98 % 52,05 % 50,80 % Gjennomføringsprosenten på normert tid ligger på 53,26 prosent for høyskolens bachelorstudenter i Til sammenlikning har gjennomsnittlig gjennomføringsprosent på bachelornivå i sektoren ifølge Tilstandsrapport for høyere utdanning 2017 variert mellom 38 prosent til i overkant av 39 prosent. Den relativt høye gjennomføringsprosenten kan delvis tilskrives et målrettet arbeid med å redusere frafall, blant annet med støtteaktiviteter som utvidet undervisningstilbud på emner med høy strykprosent. Ved siden av ekstratiltak i krevende emner, kan det lave frafallet sannsynligvis også tilskrives godt læringsmiljø, og høy tilfredshet med undervisningen (se pkt 4.2). Studieprogram som i 2015 hadde lav gjennomføring, er i dag over landsgjennomsnittet. Med unntak av Bachelor i akupunktur, har samtlige bachelor program en gjennomføringsgrad på normert tid på over 40 prosent. Akupunktur har svært lav gjennomføring med 27,8 prosent. Dette er et studium med få studenter, hvor utslagene fort blir store. Vi ser imidlertid at frafallet for kullet er på nivå med de andre studiene. Det er derfor naturlig å tro at gjennomføringsgraden for kullet vil kunne øke påfølgende studieår med god oppfølging og tilrettelegging med kontinuasjon for de studentene som mangler noen studiepoeng. Til tross for at gjennomføringsprosenten er vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet, har høyskolen satt seg et enda høyere måltall på 60 prosent. Arbeidet med å holde gjennomføringsgraden høy, vil forsette i På mastergradsnivå er gjennomføringsprosenten på normert tid på hele 95,65 prosent, mot landsgjennomsnittet på i underkant av 44 prosent.

84 84 Resultatkvalitet Kvalitetsrapport Strykprosent Strykprosent Mål Høyskolen Kristiania 7,99 % 6,91 % 6,55 % 6,00 % Markedsføring 9,20 % 7,66 % 7,67 % 6,00 % Ledelse 5,85 % 5,52 % 5,75 % 6,00 % Helse 10,97 % 9,29 % 9,17 % 6,00 % Kreativitet 6,45 % 6,07 % 5,58 % 6,00 % Strykprosenten ved de ulike bachelorstudiene og emnene varierer. Det er høyere strykprosent på basisemner enn på studieprogramemner. Høyest strykprosent har Bachelor i innkjøpsledelse i emnet Bedriftsøkonomi på hele 45%. Dette er meget bekymringsfullt, og kan ha sammenheng med lav inntakskvalitet. For Institutt for helsevitenskap er summen av stryk 9.17 prosent og dette er derfor i rød sone. Snittet for sektoren var i prosent for alle fagfelt, med en strykprosent på 9.4 på universitetene og 7.9 prosent for akkrediterte høyskoler. For helse-, sosial- og idrettsfag var strykprosenten på 8.6 prosent på akkrediterte høyskoler. Fra NOKUT-portalen kan man også se at det ikke er en direkte sammenheng mellom karakterpoeng fra videregående skole og strykprosent (eks HiOA, strykprosent 10.4 prosent, karakterpoeng 42.9). Ser man derimot på konkurransepoeng, kan det se ut til at der det er høyest karakterpoeng for å komme inn på studiene, er det også lavest stryk. Bachelor i livsstilsendring og folkehelse, Bachelor i fysisk aktivitet og ernæring og Årsenhet i grunnmedisin befinner seg her i rød sone og drar strykprosenten opp. De to årsenhetene på nett befinner seg også i rød sone. For en del av emnene på Institutt for helsevitenskap er det essensielt at studentene har oppnådd læringsutbytte for emnet for å stå, og det er derfor viktig at selv om strykprosenten er ønsket nedover på høyskolen, må vi ikke la studenter stå i emner hvor det er fare for liv og helse om de ikke er gode nok. Som tidligere er det eksempelvis enkelte emner, som grunnleggende ernæring og vitenskapsteori, som i all hovedsak trekker strykprosenten opp. Årsaken til høy strykprosent kan være sammensatt og må vurderes opp mot vurderingsformer i de ulike emnene. Det er mulig at man spesielt bør se på de emnene som har høy strykprosent og gå mer i dybden for å kunne få forklart diskrepansen. Som tiltak er det satt i gang et større prosjekt for å hindre den høye strykprosenten i Bedriftsøkonomi. Dette vil bestå i en mappe vurdering knyttet opp til seminarene og også mulighet for å ta basisemnet Bedriftsøkonomi to ganger i året. Dette for å hindre frafall. Videre fordeles emnet på 3. og 4. semester for å muliggjøre raskere kontinuasjon, og å følge undervisningen før kontinuasjon. Metodeemnene endres for å gi en tidligere, mer grunnleggende innføring, og for å unngå kombinasjonen bedriftsøkonomi og statistikk samme semester. Strykprosenten blant nettstudentene holder seg stabilt lavere enn snittet i sektoren. Strykprosenten var 5,36 prosent for nettstudentene i 2017.

85 Høyskolen Kristiania Resultatkvalitet Eksamenskarakter: Karaktersnitt og fordeling Karakterfordeling 2017 A B C D E F Sektoren 20,66 % 37,33 % 27,96 % 9,55 % 2,57 % 1,94 % Høyskolen Kristiania 10,68 % 26,00 % 32,69 % 17,34 % 7,00 % 6,29 % Markedsføring 6,75 % 22,25 % 33,51 % 21,41 % 8,43 % 7,60 % Ledelse 11,27 % 28,32 % 31,71 % 16,04 % 6,92 % 5,74 % Helse 8,82 % 25,02 % 31,45 % 15,90 % 5,12 % 9,36 % Kreativitet 9,87 % 26,22 % 37,01 % 17,79 % 9,45 % 3,99 % Karaktersnitt: Bachelor og master 3,24 Nettstudier 3,15 Trondheim 3,02 Bergen 2,88 Oslo Karaktersnittene varierer mellom studiestedene. Studentene som tar nettstudier gjør det best, mens stedbaserte studier i Oslo har et laverere snitt. Det er stor forskjell på kull og studier. Tiltak er iverksatt i enkeltemner. Bachelor i økonomi og ledelse ligger lavt. Dette grunnet emner som matematikk og bedriftsøkonomi på første semester. Masterprogrammene har generelt høyere snitt enn de øvrige. For alle emnene som ble undervist på Institutt for helsevitenskap i 2017 er snittkarakteren 2.8, noe som er opp fra 2.63 i fjor. De faglige studielederne har i sine rapporter for studieprogrammene konkludert med at resultatet for denne indikatoren er tilfredsstillende. For nettstudenter har snittkarakteren holdt seg stabilt rett over 3 de siste årene. I 2017 var snittkarakter for nettstudentene på 3,24.

86 86 Resultatkvalitet Kvalitetsrapport Frafall Frafall Markedsføring 19,7 % 18,8 % 22,7 % 21,6 % Ledelse 15,8 % 17,8 % 20,3 % 20,9 % Helse 27,9 % 34,5 % 33,5% 35,2 % Kreativitet 25,2 % 30,2 % 32,0 % 36,1 % I 2016 og 2017 har det vært jobbet målrettet med å redusere frafallet. Tidligere var det flere studier som utpekte seg med høyt frafall. Frafallet på disse studiene er redusert, og har holdt seg på et jevnt nivå de siste to årene. Frafallet varierer fortsatt noe fra studieprogram til studieprogram blant de merkantile studiene, der Bachelor i HR og personalledelse skårer høyt, mens Bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling og Bachelor i hotelledelse har et høyere frafall. Det er lavt frafall på mange studieprogram ved Institutt for kreativitet og innovasjon. Bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling skiller seg negativt ut og har gjort det lenge. Denne bachelorgraden rekrutterer bredt og i tillegg faller en del fra ettersom de i løpet av studiet starter egen bedrift. Frafallstallene for kull ved Institutt for helsevitenskap er betydelig lavere enn for kull , noe som i seg selv er meget positivt. Bachelor i akupunktur har et kull med få studenter, noe som gjør at prosentsatsen blir høy. Hvert år er det noen studenter som går videre fra årsenheten i grunnmedisin til et bachelorgradsstudium. De to siste årene har vi sett en økning i antall studenter som tar dette studieprogrammet, og det vil være viktig å få flere av disse studentene til å gå videre på studieprogram som vi tilbyr. Intern markedsføring bør dermed styrkes. Som tiltak er det viktig å fortsette arbeidet med å hindre frafall. Hovedsakelig ved oppfølging av basisemner, oppstartseminarer for faglige studentveiledere og relevante studiebesøk Oppfølging av studentenes studieprogresjon Oppfølging av studentenes studieprogresjon gjennomføres to ganger i året. Likevel er dette en kontinuerlig prosess med opp følging gjennom hele året i form av studentsamtaler og -veiledning. Studieprogresjonsarbeidet sees også i sammenheng med andre aktiviteter i faglig og administrativ styringslinje. HOVEDTALL FRA STUDIEPROGRESJONSARBEIDET I 2017 Avdeling for studentoppfølging hadde totalt 1356 bachelorstudenter i Oslo til studieprogresjonsoppfølging i Av disse var 534 studenter under 75 prosent progresjon, og ble dermed kalt inn til samtale. De resterende 822 studentene ble kontaktet over e-post, med informasjon om utdanningsplan, kontinuasjonsmuligheter og tilbud om samtale. I Bergen var det totalt 166 bachelorstudenter til studieprogresjonsoppfølging i Av disse var 53 stk under 75 prosent progresjon, og dermed kalt inn til samtalte. De resterende 113 stk. ble kontaktet over e-post. Aktive studenter med kritisk lav progresjon som Avdeling for studentoppfølging ikke kommer i kontakt med, og som har lite eller ingen aktivitet inneværende semester, mottar en oppsigelse av sin studieplass med hjemmel i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høyskolen Kristiania ( 13-3). Det var totalt 42 bachelorstudenter i Oslo som mottok oppsigelse i 2017, og 11 av disse hadde i tillegg pågående saker med inkasso.

87 Høyskolen Kristiania Resultatkvalitet 87 Andel studenter under 75 % studieprogresjon Totalantall fullføring Markedsføring 13 % 18 % Ledelse Helse 5 % 8 % 10 % 13 % Kull Kreativitet 8 % 13 % Fagskolen 10 % 11 % 74 % Fullførte med vitnemål 1. semester 2. semester 26 % Fullførte uten vitnemål I tillegg ble det fulgt opp totalt 298 uteksaminerte bachelorstudenter i Oslo innenfor fullføringsfrist våren Det ble gjort i form av en e-post med informasjon om fullføringsfrist, kontinuasjons eksamen og oppmeldingsprosedyre. Dette gjaldt kull 2012 og 2013 som hadde sin siste mulighet til å avlegge kontinuasjon i uke 32. Formålet med dette er å sikre at flest mulig studenter med ett eller flere emner som ikke er bestått gjennomfører sin kontinuasjonseksamen og sluttfører bachelorgraden innen fullføringsfristen. STUDENTENES STUDIEPROGRESJON FRA FØRSTE TIL ANDRE STUDIEÅR Tabellene nedenfor viser det prosentvise antallet studenter per institutt med en studieprogresjon under 75 prosent. Den stabile økningen fra første til andre semester på tvers av instituttene er en indikasjon på den utfordringen mange studenter møter i sitt første studieår, med overgangen fra videregående skole til høyere utdanning, og med det en ny studiehverdag og et nytt læringsmiljø. Dette bekrefter også studentene i progresjonsoppfølgingen som Avdeling for studentoppfølging gjennomfører, og det underbygger bare viktigheten av en god studiestart og tett oppfølging av studentene, for å etablere et godt læringsmiljø og gode studievaner. Ser man på oppfølgingen av studieprogresjonen fra tredje til fjerde semester viser det en samlet nedgang i prosentandel av studenter med studieprogresjon under 75 prosent. Dette kan være en indikasjon på at studentene håndterer studiehverdagen på en bedre måte, og at de som mangler resultater avlegger utsatt- og kontinuasjonseksamen ved første mulige gjennomføring. Det er imidlertid verdt å merke seg at det er klare variasjon er mellom enkelte studieprogram innen hvert institutt. Selv om det er flere faktorer som påvirker studentenes studieprogresjon, viser nevnte utvikling at alt arbeidet som legges ned fra både fagstab og administrasjon i oppfølging og veiledning av studentene, samt arbeidet med å sikre et godt læringsmiljø, gir gode resultater. Det er viktig å opprettholde og videreutvikle dette arbeidet. NETTSTUDENTER SOM TAR GRADSGIVENDE STUDIER Nettstudier har fortsatt ikke oversikt over antall studenter per studium, da studentene melder seg på enkeltemner. Det har i flere år blitt arbeidet med å få på plass et system som sikrer at alle studenter knyttes til et gradsgivende studium eller kategoriseres som en student som kun tar et enkeltemne. Som en midlertidig løsning har det blitt utviklet en frivillig mulighet for nye studenter å krysse av for hvilket studieforløp de ser for seg å ta. For å få et overslag på hvor mange av våre eksisterende studenter som planlegger å ta et helt studieprogram hos oss, spurte vi i studentundersøkelsen for 2017 om hvor mange som planla et helt studieprogram. Av de 423 studentene som besvarte dette spørsmålet, svarte 35 prosent at de planlegger å ta en hel bachelorgrad (29,5% i 2016), mens 27,7 prosent svarte at de planlegger å ta en årsenhet (35,5% i 2016). Dette forteller oss at en økende andel av nettstudenter har en intensjon om å fullføre gradsgivende studier. Det er derfor avgjørende at nettstudier får på plass en løsning for å knytte nettstudentene til et studieprogram og ikke bare emne, slik at studentene på nett får samme oppfølging med tanke på studieprogresjon og veiledning i studieprogrammet som stedsbaserte studenter.

88 88 Resultatkvalitet Kvalitetsrapport Relevant jobb Den årlige kandidatundersøkelsen viser antall studenter som har fått relevant jobb etter studiene. Undersøkelsen sendes ut per e-post, og i 2016 svarte ca. 44 prosent av de spurte, mens dette tallet sank til litt over 30 prosent i I 2015 var tilsvarende tall 25 prosent, så svarprosenten varierer en del fra år til år. Med den planlagte opprettelsen av et alumninettverk og økt alumniaktivitet, er det ventet at svarprosenten vil gå opp og etablere seg på et høyere nivå. Institutt for markedsføring (82%) og Institutt for ledelse og innovasjon (81,3%) er de instituttene der avgangsstudentene oppgir at utdanningen de tok er relevant for jobben de har nå. Lavest ligger Institutt for kreativitet og innovasjon (71,8%)) Studentene er minst fornøyde med hvordan høyskolen forberedte dem på deres videre karriere. Institutt for helsevitenskap er minst fornøyde med dette punktet (2,77 på en skala fra 1-5). Karrieresenteret ved høyskolen eier undersøkelsen, men Avdeling for kvalitet og analyse står for gjennomføring og analyse. Nedenfor ser man en oversikt over hva studentene gjør seks måneder etter endt studium. Tallene viser hva avgangsstudentene fra vårsemesteret 2017 gjør seks måneder etter endt utdanning. For Institutt for markedsføring er flest studenter i jobb seks måneder etter endt utdanning. Institutt for kreativitet og innovasjon ligger lavest, hvor under halvparten av de spurte oppgir å være i jobb. Instituttet topper også andelen jobbsøkende. De merkantile studiene ved Institutt for ledelse og innovasjon og Institutt for markedsføring gjør det godt på denne indikatoren. Få er jobbsøkende etter seks måneder. De formgivende fagene på Institutt for kreativitet og innovasjon ser ut til å gjøre det dårligere, men tallgrunnlaget er for dårlig til å dra bastante konklusjoner. Av studentene som gikk ut fra Institutt for helsevitenskap i 2017, var det kun 32 av 202 som svarte på undersøkelsen. Det er derfor vanskelig å vurdere svarene med en så lav svarprosent (under 16 %). 50 prosent svarte at de var i jobb. 28,1 prosent svarte at de studerte, mens 18,8 prosent svarte at de var jobbsøkende.

89 Høyskolen Kristiania Resultatkvalitet 89 Uteksaminerte kandidaters situasjon 6 måneder etter endt utdanning: Markedsføring Ledelse Helse Kreativitet 60 % 57 % 50 % 49 % 28 % 22 % 25 % 23 % 19 % 21 % 15 % 13 % 6 % 8 % 2 % 3 % Jeg er i jobb Jeg studerer Jeg er jobbsøkende Annet

90 R E L E V A N S K V A L I T E T....

91 12. Relevanskvalitet Relevanskvalitet omhandler hvorvidt en utdanning har de rette kvaliteter i forhold til den virksomhet den utdanner til og de behov som samfunnet har.

92 92 Relevanskvalitet Kvalitetsrapport 2017 INDIKATOR RELEVANSKVALITET: KI 7.1: Studiets faglige relevans, mot marked, samfunn, næringsliv KI 7.2: Uteksaminerte studenters opplevde utbytte av utdanningen 12.1 Studiets faglige relevans Alle studieprogrammene på Institutt for ledelse og organisasjon og Institutt for markedsføring rapporterer om gode tilbakemeldinger, og at høyskolen har studier med høy arbeidslivsrelevans. Gjennomgående er det to forhold som ønskes forsterket: Mer praksis og mer teknologiforståelse inn i studiene. Begge ivaretas i reviderte studieplaner for samtlige studieprogram, med økning av størrelsen på praksisemnet alle kan velge, og innføring av nytt basisemne i teknologi. Når det gjelder faglig relevans er Institutt for helsevitenskap i nedre del av grønn sone ned mot gul sone, da det blant annet er en del utfordringer knyttet til relevansen med en treårig utdanning i ernæring, sammenliknet med den femårige utdanningen som leder frem til autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog. Fagmiljøet er imidlertid med i profesjonsrådet hvor disse tingene diskuteres, noe vi håper vil gi en tydeliggjøring av hva kompetansen er, samt en anerkjennelse for denne kompetansen. For Årsenhet i grunnmedisin er tilbakemeldingen at utdanningen i liten grad er ment å kunne kvalifisere for arbeidsmarkedet. De fleste studentene tar dette som en del av en bachelorgradsutdanning. Det er også en god del studenter som tar dette studiet for å få ekstrapoeng for å gå videre på annen høyere utdanning. Dette betyr at nevnte årsenhet er nyttig som et innledende kurs for studenter som ønsker å studere helsefag, men ikke helt har bestemt seg for hvilken retning (f.eks. sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, lege, tannlege, fysioterapeut etc.), og evt. som videre- og etterutdanning for yrkesgrupper som trenger helsefaglig oppdatering (hjelpepleiere, administrativt personale i helseforetak, helsesekretærer etc.). Ved en del studier i utlandet (bl.a. kiropraktikk- og legestudier) vil man kunne få fritak for en del kurs dersom man har årsenheten i grunnmedisin fra før. Ernæring ønskes enda mer praktisk og bransjenært. Samtidig arbeides det systematisk mot å kvalifisere kandidater til opptak på Master i klinisk ernæring ved UiB og UiT, som vil gi studentene et forsprang i køen til ernæringsfaglige stillinger. Det er flere år siden det har blitt gjennomført kandidatundersøkelse for nettstudier, ettersom det har vært svært få ferdige kandidater hvert år. På grunn av nettstudiers frie progresjon har en student stor grad av frihet til å fullføre sine studier når det måtte passe vedkommende. Som tidligere nevnt jobber mange av nettstudentene fulltid ved siden av studier. Dessuten tar det for de aller fleste nettstudenter lang tid å fullføre eksempelvis en hel grad på nett. Det jobbes med å finne andre løsninger for å vurdere uteksaminerte studenters opplevde utbytte av utdanningen. Fra og med 2018 ønsker vi å prøve og gjennomføre kandidatundersøkelse hvert andre år. På spørsmål i emneevalueringen om i hvilken grad studentene mener at gjennomført emne er relevant for jobben de har i dag eller for fremtidig ønsket jobb, svarer 73,5 prosent av studentene at de opplever det i stor eller svært stor grad.

93 Høyskolen Kristiania Relevanskvalitet Opplevd utbytte av utdanningen Alle faglige studieledere melder om god relevans på sine studieprogram basert på tilbakemeldinger fra bransjeråd og bransjen generelt, samt kandidatundersøkelsen. Kandidatenes opplevelse av utdanningens relevans for nåværende jobb Markedsføring 18,00% 82,00 % Ledelse 22,00 % 78,00 % Helse 18,70 % 81,30 % Kreativitet 28,20 % 71,80 % JA NEI Utviklingen viser opplevd utbytte av utdanningen for avgangsstudentene i Spørsmålet går på hvorvidt kandidatene opplever at jobben de innehar på svartidspunktet er relevant med tanke på utdanningen deres. Jevnt over er det stabilt, men som det fremkommer i tabellen er det de kreative fagene som opplever minst relevans. Hvorfor det er slik er usikkert, men kan trolig ha med arbeidsmarkedet generelt innen kreativ industri. Grunnet lav svarprosent er det usikre tall på studieprogramnivå fra kandidatundersøkelsen, men det vurderes at på de fleste studieprogram opplever ca. 80 prosent av studentene utdanningen som relevant for den jobben de har. Det er noen ønsker om spesifikk kunnskap i systemer og dataprogram på merkantile studier. Et relevant tiltak for dette er styrkingen av teknologiforståelsen i studiene. Styrking av praksistilbudet bidrar også til opplevd utbytte og arbeidslivsrelevans. For helsestudiene skårer Bachelor i ernæring til 3,6 i yrkesrelevans sammenlignet med 4,1 for andre helsefaglige utdanninger på Studiebarometeret. Studentene angir at studiet gir begrensede jobbmuligheter (skår 2.9 vs. snitt på 3.9) og samarbeid med arbeidslivet (3.0 vs. 3.8). Denne bachelorgraden ligger noe under Bjørknes sin bachelorgrad i spørsmålene om arbeidslivsrelevans, tross at gradene er svært like innholdsmessig. Dette indikerer at det er et forbedringspotensial med tanke på kommunikasjonen med studentene underveis i studietiden. Som tiltak er det viktig å styrke arbeidet med å sikre en tett tilknytning til arbeidslivet, og samtidig gi studentene verktøy til å selv skape egen arbeidsplass. Det er også viktig å kommunisere mulighetene på en tydelig måte til studentene underveis i studiet, slik at de ikke er unødvendig pessimistiske med tanke på egne muligheter. Opptakskrav til bachelorgraden i ernæring endres fra Dette vil trolig ha positiv innvirkning på hvilke mastergrader kandidatene kvalifiserer til. I forlengelsen av dette vil det være viktig å synliggjøre mastermulighetene som gir bedre jobbmuligheter, og fortsette arbeidet med å gjøre kandidatene kvalifisert for opptak på master i klinisk ernæring.

94 Handlingsplaner 2018 H A N For instituttene og studieadministrasjonen D L I N G S P L A N E R