KVALITETSHÅNDBOK. Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KVALITETSHÅNDBOK. Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania"

Transkript

1 KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania Mars 2015

2 Godkjent av styret ved Høyskolen Kristiania Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Rammer for kvalitetsarbeidet Høyskolens egendefinerte rammer for kvalitetsarbeidet Eksterne rammer for kvalitetsarbeidet - myndighetskrav Mål for kvalitetsarbeidet Kvalitetsområder med tilhørende kvalitetsindikatorer Inntakskvalitet Rammekvalitet Forskningskvalitet Programkvalitet Undervisningskvalitet Resultatkvalitet Relevanskvalitet Styringskvalitet Oppbygning av kvalitetssystemet Prosessbeskrivelser og årshjul Rapportering og evaluering Kvalitetsrapport og handlingsplaner Kvalitetssystemets forankring i organisasjonen Studentens rolle i kvalitetsarbeidet Organisering av kvalitetsarbeidet ansvars- og rapporteringslinjer Sentrale råd og utvalg i kvalitetsarbeidet Sentrale roller i kvalitetsarbeidet

3 3

4 1.0 Innledning Alle universiteter og høgskoler i Norge skal ha et system for kvalitetssikring som bidrar til kontinuerlige forbedringer i utdanningstilbudet. Systemet skal gi institusjonene et godt grunnlag for egenvurdering og kvalitetsforbedring. Samtidig skal det tjene viktige kontrollhensyn for sentrale myndigheter. Utdanningskvaliteten ved universiteter og høyskoler har mange ulike aspekter som alle sammen må holde et høyt nivå for at utdanningstilbudet skal være godt. Høyskolen Kristiania har definert åtte kvalitetsområder som gir rammene for høyskolens kvalitetsarbeid. Det er inntakskvalitet, rammekvalitet, forskningskvalitet, programkvalitet, undervisningskvalitet, resultatkvalitet, relevanskvalitet og styringskvalitet. Formålet med kvalitetshåndboken er å gi en beskrivelse av kvalitetssikringssystemets oppbygning og innhold slik at man får en god oversikt over, og forståelse for, kvalitetsarbeidet ved Høyskolen Kristiania. Kvalitetshåndboken skal internt brukes av ledere og mellomledere i sitt arbeid med å sikre godt kvalitetsarbeid og utvikling av en god kvalitetskultur innen sine enheter. Eksternt skal kvalitets- håndboken brukes for å vise hvordan høyskolen jobber med kvalitetsarbeidet innen sine definerte kvalitetsområder. 4

5 2.0 Rammer for kvalitetsarbeidet 2.1 Høyskolens egendefinerte rammer for kvalitetsarbeidet Høyskolen Kristiania er organisert som en stiftelse, Ernst G. Mortensens Stiftelse, opprettet ved donasjon fra Ernst G. Mortensens arvinger i form av et gavebrev datert 4. oktober Høyskolen Kristiania er den eldste private høyskolen i Norge, med 8800 studenter fordelt på studiesteder i Oslo, Bergen, Trondheim og studier på nett. Høyskolens kvalitetssystem bygger på høyskolens visjon, misjon og strategiske målsetting. Misjonen Høyskolen Kristiania skal gi flest mulig anledning til utdanning og personlig utvikling i et livslangt læringsperspektiv, til det beste for samfunnet. Visjonen Med kreativitet og faglig tyngde skal Høyskolen Kristiania tilby morgendagens studier i dag. Verdiene Høyskolen Kristiania har definert fire kjerneverdier - som skal fungere som en rettesnor i alt arbeid høyskolen utfører. Praksisnær: Høyskolen Kristiania kobler teori og praksis med utgangspunkt i å utvikle studiene med høy relevans for arbeidslivet, med forskning og kunnskap som skal anvendes i samfunnet. Ambisiøs: Høyskolen Kristiania stiller ambisiøse krav og forventninger til sine ansatte og studenter om å skape og levere resultater, gjennom å tilføre kompetanse, kunnskap og ferdigheter til individet og samfunnet. Kreativ: Høyskolen Kristiania skal tørre å være annerledes og kreativ, ved å sette sammen ulik kunnskap og kompetanse. Tolerant: Høyskolen skal være fordomsfri, inkluderende og utøve åpenhet der forskjeller aksepteres, dialog fremmes og det etterstrebes å forstå hverandre best mulig, gjennom å dele kunnskap og erfaring. Samfunnsoppdraget Høyskolen Kristiania sitt samfunnsoppdrag er å tilby studier og kurs på ulike utdanningsnivåer som er tilpasset mennesker med forskjellige kvalifikasjoner, evner og muligheter. Høyskolen skal utdanne kandidater som skal tilføre samfunnet kompetanse, til både offentlig og privat sektor. Høyskolen skal bidra med forskningsbasert kunnskap, kompetanse og praksisrettet læring som skal danne grunnlag for innovasjon og verdiskapning. Strategisk målsetting Høyskolen Kristiania har for strategiperioden etablert følgende strategiske målsetting: Høyskolen Kristiania skal utdanne studentene til livet etter eksamen. Høyskolen skal ha praksisnær og forskningsbasert undervisning, skal være kjent for høy faglig og pedagogisk kvalitet og bli ledende innen høyskolens fagområder. Livet etter eksamen læringsutbytte 5

6 Høyskolen skal være verdiskapende og bidra til endringer og utvikling til det beste for mennesket, miljøet og samfunnet. Det skal være kort vei mellom læring og næring og høyskolen skal utdanne kandidater som fungerer i bransjen/næringslivet. Praksisnær og forskningsbasert Høyskolen skal gjennom studiemodellene, hvor utdanningen og næringslivkontakten henger sammen, bringe studentene i kontakt med praksisfeltet så tidlig som mulig i utdanningen og slik gjøre dem godt rustet til arbeidslivet. Utdanningstilbudet skal være jobbrelevant og skal reflektere utviklingen i næringslivet. For oss er det viktig å bidra med forskningsbasert kunnskap og kompetanse. Forskningen skal bidra med ny kunnskap i undervisningen som kan danne grunnlag for innovasjon og verdiskapning. Kjent for høy faglig og pedagogisk kvalitet (Undervisningskvalitet) I undervisningen skal det legges vekt på fleksible undervisnings- og vurderingsformer, og på å tilpasse pedagogikken best mulig for å nå læringsmålene. Undervisningen vår skal være basert på den seneste og mest relevante forskningen innen fagområdet. Ledende innen våre fagområder Høyskolen har til hensikt å utdanne innen de fagområdene som i dag og i morgen er blant Norges viktigste verdiskapere. Fagområdene tilfører samfunnet kompetanse, entreprenørskap og innovasjonsevne ved å utdanne arbeidskraft til både offentlig og privat sektor, spesielt der vi ser store samfunnsbehov. Høyskolens strategiplan : Kvalitet, vekst og mangfold Høyskolens strategiplan utarbeides hvert 4. år. Målet med strategiplanen er å «flytte» høyskolen på et antall valgte områder. Med utgangspunkt i sektormålene har Høyskolen Kristiania utarbeidet egen- definerte virksomhetsmål, og under hver av disse et sett med strategipunkter som legger føringer på prioriteringer og hvordan det skal jobbes innen hvert virksomhetsmål for å nå de strategiske målsettinger som er besluttet. Målformuleringene i strategisk plan legger igjen føringer på kvalitetsarbeidet ved høyskolen sentralt og ved de ulike instituttene og utdanningene. Høyskolens virksomhetsplan Strategiplanen omsettes årlig i mer definerte prosjekter og aktiviteter gjennom en virksomhetsplan som beskriver de aktiviteter høyskolen i løpet av året iverksetter for å implementere strategien. Høyskolens virksomhetsplan skal fungere som et overordnet styringsverktøy for året man går inn i ved å vise til mål og resultater i året som har gått, og målsettinger for det kommende året. I tillegg beskrives strategiske prosjekter som vil være sentrale i året man går inn i. For å få en bedre oversikt over kvaliteten i høyskolens kjernevirksomhet, og lettere kunne måle denne, har høyskolen etablert en «måltavle» med en rekke kvantitative og kvalitative indikatorer kategorisert under 8 kvalitetsområder; Inntakskvalitet, Rammekvalitet, Forskningskvalitet, Programkvalitet, Undervisningskvalitet, Resultatkvalitet, Relevanskvalitet og Styringskvalitet. 6

7 Videre er kvalitetsindikatorene koblet opp mot høyskolens strategiske arbeid, strategidokument og resultatindikatorer, gjennom opprettelsen av en Strategisk måltavle. I denne er strategiske resultatindikatorer og kvalitetsindikatorer med fokus på faglighet og kvalitet smeltet sammen. Det vil si at hvert av de fem definerte fokusområdene i strategien har tilhørende strategiindikatorer og kvalitetsindikatorer. På den måten blir kvalitetsarbeidet en integrert del av det strategiske arbeidet ved høyskolen. 2.2 Eksterne rammer for kvalitetsarbeidet - myndighetskrav Myndighetene har gjennom ulike lover og forskrifter etablert noen overordnede rammer og føringer for kvalitetsarbeidet ved høyskoler og universiteter. Høyskolen Kristiania forholder seg til disse i sitt kvalitetsarbeid. Lov om universiteter og høgskoler Universiteter og høgskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Institusjonen skal ha læringsmiljøutvalg og klagenemd. Prinsippet om forskningsbasert utdanning, som er forankret i formålsparagrafen ( 1-1 c). Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Kvalitetssystemet skal sikre kontinuerlige forbedringer, gi tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekke sviktende kvalitet. Kvalitetssikringssystemet omfatter hele utdanningsforløpet inkl. praksisstudier. Systemet skal omfatte alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet inklusive studiets relevans for arbeidslivet. Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Krav for akkreditering av institusjoner. Akkreditering av studier. Evaluering av institusjonenes interne system for kvalitetssikring, herunder vurderingskriterier. Tilsyn med eksisterende virksomhet, herunder revidering av akkrediteringer og generelt tilsyn av mindre inngripende karakter. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Legger føringer på høgskolens kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling i form av læringsutbyttebeskrivelser og beskrivelse av studienes innhold, arbeids- og vurderingsformer. 7

8 3.0 Mål for kvalitetsarbeidet Formålet med kvalitetsarbeidet ved Høyskolen Kristiania er å sikre et godt, helhetlig og stimulerende læringsmiljø ved høgskolen. Det skal bidra til at studentene gjennomfører studiene med gode resultater innenfor normert studietid, og at studentene tilegner seg ferdigheter, kunnskaper og kompetanse som er viktige for deres personlige og faglige utvikling og som er relevante for samfunnet. Det kontinuerlige kvalitetsarbeidet skal kjennetegnes ved at: Kvalitetssikringssystemet er forankret i organisasjonen. Det skapes en kultur for kontinuerlig oppfølging og forbedring. Ansatte er bevisst på og har forståelse for at de enkelte arbeidsprosesser henger sammen, og at man er avhengig av hverandre for å skape kvalitet. Det utvikles kvalitetsindikatorer innenfor alle kvalitetsområdene som grunnlag for jevnlige målinger. Disse skal være strategisk forankret på institusjons- og instituttnivå. Kvalitetssystemet har en klar struktur og er lett tilgjengelig. Det fokuseres på kvalitet i lederskap på alle nivåer. Den opplevde nytteverdien av kvalitetssystemet skal være høy blant de ansatte. Kvalitetskultur opplevd nytteverdi Arbeidet med å utvikle og fremme en god kvalitetskultur er en kontinuerlig prosess. Punktene som er satt opp som mål for kvalitetsarbeidet er alle viktig for å sikre en sterk kvalitetskultur og et godt kvalitetsarbeid over tid. I arbeidshverdagen til den enkelte ansatte er den opplevde nytteverdien den viktigste faktoren for å sikre at systemet brukes etter intensjonen, og på den måte legger føringer for det arbeidet som gjøres i ulike deler av organisasjonen. Dette har vært førende for høyskolens oppbygning av kvalitetssikringssystemet fra valg av systemer til oppfølging og forbedring av konkrete prosesser og prosedyrer. 8

9 4.0 Kvalitetsområder med tilhørende kvalitetsindikatorer Innen høyere utdanning er det etablert flere kvalitetsområder som normalt brukes av utdannings- institusjoner for å dele inn kvalitetsarbeidet på en fornuftig måte, og sikre at kvalitetssystemet er dekkende ut fra både myndighetskrav og interne målsettinger. Høyskolen Kristianias kvalitetssikringssystem bygger på åtte kvalitetsområder. Disse er Inntakskvalitet, Rammekvalitet, Forskningskvalitet, Programkvalitet, Undervisningskvalitet, Resultatkvalitet, Relevanskvalitet og Styringskvalitet. 4.1 Inntakskvalitet Definisjon Inntakskvalitet er knyttet til de forkunnskaper og forutsetninger studentene bringer med seg når de begynner på et studium. Kvalitetsindikatorer Ki 1.1: Karakternivå på søkerne Ki 1.2: Demografisk fordeling Ki 1.3: Andel egne mastergradsstudenter Ki 1.4 a: Studentopptak: Konverteringsgrad Ki 1.4 b: Studentopptak: Antall registrerte studenter per studieløp Eksempler på kvalitetsarbeid innen inntakskvalitet Problemstilling Hvor avdekkes avviket? Hvilke handlinger iverksettes? Forventede resultater Nye studenter har for lavt karakternivå For svak konverteringsgrad fra interessent til student Antall registrerte studenter er lavt eller synkende - Årlig rapportering fra faglig studieleder. - Evaluering av opptaksarbeidet. - Årlig rapportering fra faglig studieleder. - Evaluering av opptaksarbeidet. - Årlig rapportering fra faglig studieleder. - Evaluering av opptaksarbeidet. - Rekrutteringsrelaterte aktiviteter i opptaksarbeidet. - Motivasjonsrelaterte aktiviteter ved studiestart. - Rekrutteringsrelaterte aktiviteter i opptaksarbeidet. - Vurdering av oppstart. - Ekstratiltak for læringsmiljø ved studiet. - Oppnå måltall som er satt - Mer motiverte og bevisste studenter i deres studievalg. - Oppnå måltall for konvertering uten at det får negative konsekvenser for karakternivået. - Klasser med en forsvarlig størrelse som grunnlag for et godt læringsmiljø. 4.2 Rammekvalitet Definisjon Rammekvalitet beskriver tilrettelegging for gjennomføring av studiene i form av ressurser som lokaler, strukturer, regler, utstyr og hjelpemidler, samt det psykososiale og faglige miljøet utdanningen gjennomføres i. Kvalitetsindikatorer Ki 2.1: Faglige årsverk total (inkludert stipendiater) Ki 2.2: Kvinneandel faglige årsverk Ki 2.3: Andel faglige årsverk i fast stilling 9

10 Ki 2.4: Andel førstestillingskompetente årsverk Ki 2.5: Andel professor og dosentårsverk Ki 2.6: Antall studenter (heltidsekvivalenter) per faglig årsverk Ki 2.7: Lokaler og utstyr for undervisning og et helhetlig læringsmiljø Ki 2.8: Studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø Eksempler på kvalitetsarbeid innen rammekvalitet Problemstilling Hvor avdekkes avviket? Hvilke tiltak iverksettes? Forventede resultater Andel førstestillings- kompetanse innen sentrale deler av et studium er lavt For lite egnede lokaler for gjennomføring av undervisning Lav tilfredshet blant studentene i deres opplevelse av læringsmiljøet - Årlig gjennomgang av ressursregnskap. - Årlig rapportering fra instituttleder. Årlig gjennomgang av ressursbehov. - Interne student- undersøkelser og studiebarometeret. - Årlig rapportering fra faglig studieleder. - Prioriteringer i rekrutteringsplan ved instituttet gjennom faste tilsettinger eller bruk av engasjementer. - Tilpasninger av eksisterende arealer. - Utvidelse av arealkapasitet. - Utbedring av fasiliteter. - Skape bedre klasse- /gruppetilhørighet og miljø. - Utvikle bruken av pedagogiske hjelpemidler. - Langsiktige planer for å sikre robuste fagmiljøer og kontinuitet. - Kortsiktige tiltak må inngå i en overordnet plan tilpasset faglig profil og strategiske satsingsområder. - Sikre egnede fasiliteter for gjennomføring av undervisning og studentarbeid iht. læringsutbytte. - Mer motiverte studenter. - Bedre studentsamarbeid. - Bedre egeninnsats hos studenter. 4.3 Forskningskvalitet Definisjon Forskningskvalitet omhandler det nivå, omfang og relevans på forskningsaktivitetene som utføres i de respektive fagmiljøene. Kvalitetsindikatorer Ki 3.1: Publikasjonspoeng totalt Ki 3.2: Publikasjonspoeng per faglig ansatt Ki 3.3: Publikasjonspoeng per førstestillingsårsverk Ki 3.4: Forfatterandeler nivå 2 per førstestillingsårsverk Ki 3.5: Prosentandel forfatterandeler på nivå 2 Ki 3.6: Publikasjonspoeng per fagområde, på instituttnivå Eksempler på kvalitetsarbeid innen forskningskvalitet Problemstilling Hvor avdekkes avviket? Hvilke tiltak iverksettes? Forventede resultater Lav forskningsaktivitet i fagmiljøet tilknyttet enkelte studieløp (publikasjonspoeng) Svak kobling mellom fagmiljøets forsknings- aktivitet og den forskningsbaserte undervisningen - Årlig rapportering fra instituttleder. - Rapportering til Cristindatabase. - Årlig rapportering fra instituttleder. - Kvalitetssikring av studieplaner og emne- beskrivelser i UUV. - Prioritering av forsknings- midler og incentiver innen rammene i forskningsstrategien. - Stimulere til kollegialt samarbeid i fagmiljøet. - Gjennomgang av studieplan og emnebeskrivelser i LOKUT og UUV med tilbakemeldinger til faglig studieleder og instituttleder. - Måloppnåelse innen forskning for gitt fagmiljø - Forskning innen de sentrale deler av studium. - Klar plan for bruk av fagmiljøets forskning i undervisningsarbeidet for å innfri definert læringsutbytte. 10

11 4.4 Programkvalitet Definisjon Programkvalitet er knyttet til selve studietilbudet, fag- /studieplaner, arbeids- og undervisningsformer og eksamensopplegget. Kvalitetsindikatorer Ki 4.1: Vurdering av oppnåelse av definert læringsutbytte på studieløpsnivå Ki 4.2: Vurdering av navn, emne- og pensumrelevans opp mot læringsutbytte Ki 4.3: Vurdering av arbeids- /undervisnings- og vurderingsformer opp mot læringsutbytte Ki 4.4: Vurdering av internasjonalisering (utveksling og internasjonalisering) Eksempler på kvalitetsarbeid innen programkvalitet Problemstilling Hvor avdekkes avviket? Hvilke tiltak iverksettes? Forventede resultater Navn på emne dekker ikke emnets innhold Arbeids- eller undervisnings- eller vurderingsformer er lite egnet til å innfri definert læringsutbytte Faglig overlapp mellom enkelte emner - Årlig rapportering fra faglig studieleder. - Selvevaluering fra emneansvarlig. - Gjennom arbeidet til UUV, LOKUT. - Ekstern vurdering fra programrådet. - Årlig rapportering fra faglig studieleder. - Selvevaluering fra emneansvarlig. - Gjennom arbeidet til UUV, LOKUT. - Ekstern vurdering fra programrådet. - Faglig studieleder/ emneansvarlig vurderer endring av navn på emne. - Bearbeiding av emnebeskrivelser og studieplan med hensyn til emnets innhold og definert læringsutbytte. - Emner skal ha navn som er dekkende for emnets innhold. - Læringsutbytte- beskrivelser iht. nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. - Kalibrert læringsutbytte på studieløps- og emnenivå. 4.5 Undervisningskvalitet Definisjon Undervisningskvalitet omhandler kvaliteten på selve læringsarbeidet og omfatter både formidlingskvaliteten og kvaliteten på studentenes egen innsats for tilegnelse av kunnskap. Kvalitetsindikatorer Ki 5.1: Selvevaluering av undervisningskvalitet Ki 5.2: Studentenes opplevelse av undervisningskvaliteten Eksempler på kvalitetsarbeid innen undervisningskvalitet Problemstilling Hvor avdekkes avviket? Hvilke handlinger iverksettes? Forventede resultater Lite bruk av moderne pedagogiske hjelpemidler i undervisningen For svak egeninnsats av studenter i enkelte emner - Årlig rapportering fra faglig studieleder. - Selvevaluering av emneansvarlig. - Årlig rapportering fra faglig studieleder. - Statusrapporter fra tillitsvalgte studenter - Studentevaluering. - Benchmarking mot studieløp og emner med god praksis. - Ta i bruk etablerte verktøy med støtte fra IT og fagmiljø. - Arbeid for å identifisere årsak. - Benchmarking opp mot studieløp og emner med gode tilbakemeldinger. - Bruk av moderne pedagogiske hjelpemidler som bidrar til bedre formidlings- og læringskvalitet. - Mer motiverte studenter. - Bedre studentsamarbeid. - Bedre egeninnsats hos studenter. 11

12 4.6 Resultatkvalitet Definisjon Resultatkvalitet omhandler eksamensresultater, gjennomføringstid og studentenes læringsutbytte i forhold til studieplanens mål. Kvalitetsindikatorer Ki 6.1: Studiepoeng per student (heltidsekvivalent) Ki 6.2: Ferdige kandidater (antall uteksaminerte) Ki 6.3: Gjennomføringsgrad (i henhold til avtalt utdanningsplan) Ki 6.4: Strykprosent Ki 6.5: Eksamenskarakter: Karaktersnitt og fordeling Ki 6.6: Frafall Ki 6.7: Relevant jobb Eksempler på kvalitetsarbeid innen resultatkvalitet Problemstilling Hvor avdekkes avviket? Hvilke tiltak iverksettes? Forventede resultater For høy strykprosent For lav gjennomføringsgrad For høye eller for svake eksamenskarakterer - Årlig rapportering fra faglig studieleder. - Semesterbasert gjennomgang av eksamenskarakterer. - Identifisere årsak til høy strykprosent/ lav gjennomføringsgrad - Faglig tilrettelegging for bedre/tettere oppfølging av studentene - Avvik fra normalfordeling må drøftes. - Vurdering av eksamensform. - Vurdere mer eksternsensur. - Forbedring i strykprosent/ gjennomføringsgrad og positive. tilbakemeldinger på tilrettelegging - Strykprosent/ gjennomføringsgrad innenfor vedtatt måltall. - Resultater innenfor vedtatte måltall. 4.7 Relevanskvalitet Definisjon Relevanskvalitet omhandler hvorvidt en utdanning har de rette kvaliteter i forhold til den virksomhet den utdanner til og de behov som samfunnet har. Kvalitetsindikatorer Ki 7.1: Studieløpets faglige relevans, mot marked, samfunn, næringsliv Ki 7.2: Uteksaminerte studenters opplevde utbytte av utdanningen Eksempler på kvalitetsarbeid innen relevanskvalitet Problemstilling Hvor avdekkes avviket? Hvilke tiltak iverksettes? Forventede resultater For svak praksisrelevans og lite næringslivsrettet undervisning For svak overenstemmelse mellom studentens kvalifikasjoner og bransjebehov - Årlig rapportering fra faglig studieleder. - Kvalitetssikring av studieplaner og emne- beskrivelser i UUV. - Rapport fra bransjeråd. - Bearbeiding av emnebeskrivelser og studieplan. - Benchmarking opp mot studieløp og emner med gode tilbakemeldinger. - Tettere oppfølging fra bransjeråd for innsikt i eventuelle omstillingsprosesser i bransjen. - Tydeligere beskrivelse av praksisrelevans og nærhet til næringslivet i studieplan. - Positive tilbakemeldinger på endringer i rapport fra bransjeråd. - Bedre score på student- undersøkelser under punktet «opplevd utbytte av utdanningen i arbeidslivet». 12

13 4.8 Styringskvalitet Definisjon Styringskvalitet betegner institusjonens evne til å styre kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av egen virksomhet. Kvalitetsindikatorer Ki 8.1: Ledelsesforankring Ki 8.2: Mål- og planstruktur Ki 8.3: Rapportering Ki 8.4: Råd og utvalg Eksempler på kvalitetsarbeid innen styringskvalitet Problemstilling Hvor avdekkes avviket? Hvilke tiltak iverksettes? Forventede resultater Mangelfull eller feilaktig rapportering på studieløpsnivå Mangelfull oppfølging av tiltak i handlingsplan - Kontroll av vurderinger og vurderingsgrunnlag i rapporteringslinjen. - I arbeidet med oppfølging av handlingsplan. - Ny vurdering på det nivå hvor avviket har funnet sted med involverte som det både skal rapporteres til, og de som har bidratt med vurderingsgrunnlag. - Identifisere årsak til mangelfull oppfølging og sørge for klargjøring av roller, ansvar og fremdrift. - Rapportering som i sine drøftinger gjenspeiler det som ligger i vurderingsgrunnlaget. - Oppfølging og ferdigstillelse av arbeid i henhold til gjeldende handlingsplan. 13

14 5.0 Oppbygning av kvalitetssystemet Hovedelementene i kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania henger nøye sammen, og skal samlet utgjøre en solid plattform for å sikre jevnt høy kvalitet og videre kvalitetsutvikling i de ulike delene av organisasjonen. Struktur og innhold i disse hoved- elementene bygger på de definerte kvalitetsområdene. 1. Prosessbeskrivelser og årshjul beskriver kritiske prosesser i organisasjonen og tilhørende aktivitet. 3. Rapportering og evaluering vurderinger innen definerte kvalitetsområder og kvalitetsindikatorer. 4. Høyskolens kvalitetsrapport presenterer status for kvalitetsarbeidet på institutt- og institusjonsnivå. 5. Handlingsplan I rapporteringsarbeidet evalueres høyskolens utdanningskvalitet, identifisere avvik og iverksette tiltak for disse. Tiltak samles i en handlingsplan hvor ansvar og frister spesifiseres. Kvalitetshjulet grunntanken i høyskolens kvalitetsarbeid Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania skal sikre kontinuerlig utvikling av alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, identifisere avvik fra definerte kvalitetskrav og sørge for at forbedringstiltak iverksettes. Systemet skal fremme erfaringsdeling og spredning av god praksis. For å oppnå dette er det svært viktig å utvikle en god kvalitetskultur gjennom et kontinuerlig fokus på planlegging, gjennomføring, evaluering og forbedring. Disse fasene utgjør til sammen kvalitetshjulet. Planlegge: Prosessene i kvalitetssystemet beskriver hvordan arbeidet skal utføres. Gjennomføre: Alle prosesser skal gjennomføres i henhold til de beskrivelser som ligger i kvalitetssystemet. Evaluere: Faktisk gjennomføring kontrolleres opp mot prosessbeskrivelsene, og vedtatte kvalitets- indikatorer med måltall. Avvik rapporteres. Korrigere: Det korrigeres for eventuelle avvik, og prosesser forbedres ut fra de analyser, vurderinger og prioriteringer som gjøres. 5.1 Prosessbeskrivelser og årshjul Prosessbeskrivelsene er svært sentrale i høyskolens kvalitetssikringssystem. Bruk av årshjul vil også være et viktig verktøy for å sikre god planlegging og gjennomføring av sentrale aktiviteter som defineres i prosessene. Både prosessbeskrivelser og årshjul ligger i systemet Kvaliteslosen. Arbeidet med utvikling og drifting av både prosessbeskrivelser og årshjul er en kontinuerlig prosess hvor alt fra eksempelvis små sjekklister til omfattende prosessbeskrivelser skal leve i takt med de endringer som skjer i organisasjonen. Det er helt avgjørende at systemet er levende, og en nøkkel i dette arbeidet er en sterk ledelsesforankring og de ansattes opplevde nytteverdi av systemet. Dokumentarkiv Et godt utviklet dokumentarkiv er et viktig supplement til prosessbeskrivelser og årshjul. Tilgang til maler, rapporter, evalueringer og eksempler på god praksis innen ulike områder, er svært viktig for å gi en god forståelse av ulike prosesser og tilgang til det man trenger av dokumentasjon for å kunne gjennomføre arbeidet på en korrekt måte. 14

15 Systemet Kvalitetslosen Kvalitetssikringssystemet er ikke et mål i seg selv. Det er et verktøy for å sikre et systematisert og målrettet kvalitetsarbeid i hele organisasjonen. Kvalitetslosen er valgt som høyskolens foretrukne system for prosessbeskrivelser og årshjul ut fra den relevans og opplevde nytteverdi det kan gi de ansatte i deres kvalitetsarbeid. Ved at hver enkelt ansatt har en unik bruker gir det gode muligheter til aktivt å bruke kvalitetssystemet som et verktøy i kvalitetsarbeidet. Fra forsiden har man direkte tilgang til alle kvalitetsområder og prosesser. I tillegg finner de ansatte sin egen aktivitetsliste, leseliste, revisjonsliste og egendefinerte favoritter (eksempelvis viktige prosessbeskrivelser). Dette innebærer at informasjonen man møter på forsiden er relevant for jobben man skal gjøre i arbeidshverdagen, og systemet hjelper den ansatte til å holde kontroll på oppgaver og aktiviteter som skal gjennomføres. Personaliseringen gir mulighet til å øke nytteverdien av systemet for de ansatte. Modell på Kvalitetslosens forside Prosessbeskrivelser Prosessbeskrivelsene definerer hvordan kritiske prosesser skal gjennomføres. De klargjør roller, ansvar og viser arbeidsflyten innen gitte prosesser. Disse prosessene danner grunnlaget for hvordan kvalitetsarbeidet innen gitte kvalitetsområder gjennomføres ved høyskolen. Prosessene beskrives med bruk av flytskjema og prosedyrebeskrivelser. I tillegg kan relevant dokumentasjon lenkes til prosedyrebeskrivelsene slik at man har tilgang til det man trenger for å gjennomføre aktivitetene på en korrekt måte. 15

16 Prosessbeskrivelsenes oppbygning For å vise hvordan Kvalitetslosen fungerer som verktøy og hvordan en prosessbeskrivelse er bygget opp er prosessen «Opprettelse og revisjon av studieprogrammer» brukt som eksempel. Nevnte prosess finner man som en av flere prosesser under ikonet STUDIER på forsiden. Ved å klikke på prosessen får man opp følgende flytskjema: Flytskjemaet angir hva som skjer trinn for trinn gjennom aktivitetsboksene. Flere av aktivitetene krever en grundigere beskrivelse av hvordan de skal gjennomføres. Da benyttes prosedyre- beskrivelser for å gi nødvendig informasjon. Klikker man eksempelvis på «OPPSTART arbeidsgruppe nedsettes» i flytskjemaet ovenfor får man tilgang til følgende prosedyrebeskrivelse: 16

17 I tillegg til en beskrivelse av rammer og innhold i den konkrete aktiviteten kan det også legges inn bilder, illustrasjoner og vedlegg. I eksempelet ovenfor er det lenker til veiledninger som arbeids- gruppen skal bruke. Det kan også legges opp til at man kan få tilgang til arbeidet som tidligere arbeidsgrupper har gjennomført for å vise til god praksis. Internrevisjon Som man ser er det en boks med metadata knyttet til både flytskjema og prosedyrebeskrivelser. Hvert dokument (flytskjema, prosedyrebeskrivelser og annen dokumentasjon) har en egen ID med metadata som blant annet sier hvem som er ansvarlig for dokumentet, hvilken versjon som er gjeldende, hvem som har godkjent dokumentet og når dokumentet skal revideres. 17

18 Alle dokumenter som ligger i Kvalitetslosen har en eier, og har derfor denne type metadata knyttet til seg. Ved at hver enkelt ansatt har en unik bruker kan ansvar for godkjenning, oppfølging, revidering og distribusjon av dokumentasjon enkelt gjøres i selve systemet. Både eierskap til dokumentene og kravene til godkjenning og revidering av dem vil bidra til at vi til enhver tid har god kontroll og styring på de dokumenter som er en del av kvalitetssikringssystemet. Det bidrar til at vi har et levende system som utvikles og brukes i takt med organisasjonens arbeid. I tillegg til den internrevisjon som årlig gjøres innen hvert område gjennomføres det også en grundig gjennomgang av prosesser oppdrag direkte fra høyskolens ledergruppe eller styret. Årshjul Modulen for årshjul er et lederverktøy der ansvarlige ledere kan skaffe seg en oversikt over de aktiviteter de har ansvar for, gjøre disse lesbare for flere og om ønskelig involvere flere. Årshjul er også et effektivt verktøy for personer som har et tematisk ansvar i organisasjonen, på tvers av institutter og avdelinger. Aktivitetene kan kobles til relevante prosesser og dokumenter, slik at man enkelt har tilgang til nødvendig informasjon og dokumentasjon for å sikre at aktiviteten gjennomføres på en korrekt måte. I tillegg kan aktivitetene eksporteres til ansattes kalender (Microsoft outlook) slik at ansatte har tilgang til dem i kalenderen de normalt bruker. Ansatte kan pålegges å kvittere for aktiviteter de er satt til å utføre. Leder for enhet eller gruppe som en aktivitet er lagt til vil få oversikt over hvem som har kvittert for aktivitetene. Læringslogg For hver aktivitet kan brukere legge inn kommentarer som vil være synlige for alle med tilgang til årshjulet. Når denne funksjonaliteten brukes aktivt på aktiviteter som gjennomføres med en fast syklus vil det fungere som en læringslogg. Erfaringer fra ett år vil da bli logget og tas med inn i neste syklus. En slik læringslogg vil dermed kunne være en viktig funksjonalitet som bidrar til å oppfylle grunntanken i kvalitetsarbeidet planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere. 18

19 5.2 Rapportering og evaluering Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania bygger på åtte kvalitetsområder med tilhørende kvalitetsindikatorer. Disse legger grunnlaget for hva som måles og vurderes, og legger føringer på hvilke informasjonsgrunnlag som er nødvendig for å kunne gjøre gode vurderinger og analyser. Fem av kvalitetsområdene vurderes på studieløpsnivå, mens sju vurderes på instituttnivå. Nedenfor presenteres en oversikt over hvordan hvert kvalitetsområde følges opp på ulike nivåer i organisasjonen. Rapporteringsarbeidet legger vekt på at alle vurderinger skal basere seg på god grunnlagsdata. Det er derfor utviklet et fleksibelt verktøy som sammenstiller data fra ulike administrative systemer og gjør dem tilgjengelige gjennom ulike analysekuber (webtabellformat) fra emnenivå og aggregert opp til institusjonsnivå. Dette danner vurderingsgrunnlaget for de kvantitative indikatorene. For de kvalitative indikatorene er det ulike rapporter og evalueringer som ligger til grunn. Rapporteringen skal være kortfattet. Fokus er på å identifisere avvik og iverksette tiltak for disse, men det er også lagt opp til at god praksis fremheves slik at man bygger videre på det som fungerer bra. Tiltak samles i en handlingsplan hvor ansvar og frister spesifiseres. Det er satt opp måltall for de indikatorene hvor dette er naturlig. Tilstand vurderes da ut fra å sammenligne fastsatt måltall med oppnådd resultat. Rapportering på studieløpsnivå Rapporteringen på studieløpsnivå gjøres på en egenutviklet rapporteringsside hvor rapporterings- skjema og analysekubene er gjort tilgjengelige. I tillegg mottar de faglige studielederne (høyskole) og fagansvarlige (fagskole) en informasjonspakke med ulike rapporter og evalueringer. Informasjonspakken består av følgende dokumenter: Informasjonspakke til faglige studieledere - Rapport fra programråd m/følgenotat. - Rapport fra bransjeråd m/følgenotat. - Selvevaluering fra emneansvarlige studieløpsemner (vår og høst). - Emneevaluering fra studenter studieløpsemner (vår og høst). - Ekstern sensorrapport for studieløpsemner (vår og høst). - Utveksling og internasjonaliseringsaktivitet. - Studieplan og emnebeskrivelser. 19

20 Rapporteringssidens forside med utsnitt av rapporteringsvalg og analysekuber Rapportering på instituttnivå Rapporteringen på instituttnivå skal bygge på de vurderinger og analyser som er gjort på studieløpsnivå, og skal følge de samme prinsippene. Rapporteringen skal være kortfattet, og fokus skal være på å identifisere avvik og iverksette tiltak for disse. På rapporteringssiden finner man ulike analysekuber med data og en oversikt over rapporteringen for hvert studieløp. Kommentarene fra faglig studieleder/ fagansvarlig ligger i en egen informasjonspakke som gjøres tilgjengelig for instituttleder. Informasjonspakken inneholder følgende: - Excelrapport med kommentarene til faglig studieleder/ fagansvarlig. - Dokument med resultater fra kalenderåret på indikatorer for kvalitetsområdene ramme- og forskningskvalitet. - Selvevaluering fra emneansvarlige og studentenes emneevalueringer på fellesemner og valgfag ved instituttet. - Sensorrapport på fellesemner og valgfag som instituttet har ansvar for. - Oversikt over studentenes studieprogresjon pr studieløp. - Årlig studentundersøkelse/ studentevaluering (Studiebarometeret er tilgjengelig som egen analysekube). - Søkerundersøkelse, søkerfrafallsundersøkelse og kandidatundersøkelse. Rapportering på institusjonsnivå Det gjennomføres til slutt en samlet vurdering og evaluering på institusjonsnivå innen hvert kvalitetsområde hvor høyskolens øverste ledelse i dialog med instituttlederne gjennomgår status med avvik og tiltak som forankres i vedtatte handlingsplaner. I dette arbeidet ser man på tvers av studieløp og institutter, og sikrer nødvendig koordinering og synergier mellom de tiltak som iverksettes. Man gjennomgår også hva som kommuniseres tilbake til faglige studieledere, emneansvarlige og andre involverte for å sikre nødvendig kunnskap om, og forståelse for, resultatene og beslutningene fra rapporteringsarbeidet. 20

21 Kvalitetssikring av rapporteringsarbeidet Fra emnenivå til institusjonsnivå gjennomføres det vurderinger og evalueringer som ligger til grunn for det vurderingsarbeid som gjøres på nivået over. Det er viktig å kontrollere at rapporteringen på hvert nivå baserer seg på det som faktisk fremkommer i vurderingsgrunnlaget. Analysekubene på rapporteringssiden er webtabeller med et format og filtreringsmuligheter som skal gjøre det enkelt for de som rapporterer å finne nødvendig grunnlagsinformasjon til hver indikator. I tillegg til disse webtabellene har alle ansatte tilgang til en Excel analysekube (master) hvor all informasjon er samlet. Det er et svært fleksibelt verktøy hvor man enkelt kan hente ut og sammenligne data fra emnenivå aggregert opp til institusjonsnivå. Dette verktøyet gjør det mulig å identifisere avvik ut fra de måltall som er satt, og gjennom dette kontrollere hvorvidt avvikene er løftet frem i rapporteringen som er gjennomført. For kvalitative indikatorer som har vurderinger som baserer seg på rapporter og evalueringer er det lagt opp til at disse skal være oversendt og behandlet på flere nivåer, slik at skjevheter i rapporteringen kan avdekkes. Eksempelvis brukes rapportene fra programråd og bransjeråd som en del av vurderingsgrunnlaget på studieløpsnivå. Nevnte rapporter skal institutt- leder gjennomgå og videre presentere en status for sitt institutt for høyskolens ledergruppe. Vurderingene som gjøres på studieløpsnivå skal gjennomgås med fagmiljøet tilknyttet studiet, og vurderingene som gjennomføres på instituttnivå skal gjennomgås med faglige studieledere og faganvarlige. Dette er et viktig prinsipp for å sikre at det som rapporteres oppover i linjen også kommer tilbake til de som har bidratt i rapporteringen på ulike nivåer. Rapporteringssiden er åpen for alle ansatte selv om de ikke skal rapportere, slik at de gjennom analysekubene kan få tilgang til samme grunnlagsdata som de som rapporterer. Grunnlaget man finner i analysekubene er svært nyttig og gir mye interessant informasjon, både hver for seg og når man ser informasjonen i sammenheng. Det er viktig at ansatte innen både fagstab og administrasjon er godt kjent med informasjonen i analysekubene og har et bevisst forhold til tallene. Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania vil hvert femte år være gjenstand for en ekstern evaluering. Høyskolen engasjerer da kompetente personer fra sektoren til å gjøre en vurdering av både oppbygning, struktur og bruk av kvalitetssikringssystemet. Som en del av denne gjennomgangen vil også rapporteringsarbeidet vurderes. Det bidrar til å sikre at rapporterings- strukturen og arbeidet fungerer etter intensjonen. I tillegg gir en slik ekstern vurdering mulighet for å få innspill som kan bidra til å utvikle rapporteringsarbeidet både med tanke på struktur og innhold. 21

22 5.3 Kvalitetsrapport og handlingsplan Høyskolens kvalitetsrapport og handlingsplan henger nøye sammen, men er definert som to hovedelementer i kvalitetssikringssystemet for å fremheve rollen til oppfølgings- og forbedringsarbeidet i systemet. Analyser og vurderinger som fremkommer i kvalitetsrapporten danner grunnlaget for tiltakene i handlingsplanen. Handlingsplanen ligger derfor som en oppsummering til slutt i kvalitetsrapporten. Kvalitetsarbeid uten nødvendig oppfølgingsarbeid blir kun en øvelse hvor man identifiserer hva som må gjøres, uten å gjøre noe med det. Prosessen for rapportering-, analyse- og oppfølgingsarbeid ved Høyskolen Kristiania skal sikre et målrettet og kontinuerlig forbedringsarbeid. Kontinuiteten i arbeidet er viktig for å skape en robust organisasjon med en sterk kvalitetskultur. Basert på rapporteringsarbeidet på studieløpsnivå, og for hvert institutt, utarbeides det årlig en samlet kvalitetsrapport for Høyskolen Kristiania. Rapporten skal inneholde gode analyser og vurderinger innen hvert kvalitetsområde, med konkrete handlingspunkter for oppfølging. Kvalitetsrapporten vil med sine vurderinger og handlingspunkter være et viktig dokument i det videre kvalitetsarbeidet både på institutt- og institusjonsnivå. Oppfølgingsarbeidet skal ha en tydelig ledelsesforankring og vil involvere både ansatte og studenter. Høyskolens kvalitetsrapport behandles av høyskolens ledergruppe og styret. Handlingsplanen skal sikre et oversiktlig og målrettet arbeid med vedtatte tiltak og forbedringspunkter. Tiltakene vil ha ulik karakter. Noen er mindre utbedringer som kan gjennomføres innen en kort tidsfrist. Andre tiltak er mer krevende, og det kan være nødvendig med en lenger prosess eller etablering av et eget prosjekt. Uavhengig av tiltakenes karakter vil handlingsplanen sammen med kvalitetsrapporten være et viktig styringsverktøy, og skal bidra til å sikre ønsket fremdrift samtidig og en god forankring i ledelsen og organisasjonen for øvrig. 5.4 Kvalitetssystemets forankring i organisasjonen Kvalitetssystemets oppbygning legger til rette for en god forankring gjennom involvering av sentrale aktører på ulike nivåer og områder i organisasjonen. I utviklingen av systemet, og i valg av verktøy, har man hele tiden tatt utgangspunkt i opplevd nytteverdi for de ansatte i deres arbeidshverdag. Rapporteringsarbeidet involverer mange med ansvar på ulike områder og bidrar til en formalisering og ansvarliggjøring av kvalitetsarbeidet som gjøres i organisasjonen. Rapporterings- og oppfølgings- arbeidet skaper en gjensidig forpliktelse hvor både ledelse og ansatte samarbeider for å skape høy kvalitet i sine leveranser. Systemet Kvalitetslosen skal bidra til en forankring av kvalitetsarbeidet gjennom å samle og gjøre tilgjengelig relevant dokumentasjon innen sentrale områder gjennom flytskjema, prosedyre- beskrivelser og tilhørende dokumenter. Modulen for årshjul vil være et viktig verktøy i arbeidshverdagen for de ansatte. Ved at hver ansatt har en unik bruker kan man personalisere bruken av systemet for å gi en bedre relevans og opplevd nytteverdi. 22

23 5.5 Studentens rolle i kvalitetsarbeidet Studentene har en sentral rolle i arbeidet med å skape og videreutvikle kvaliteten innen flere av kvalitetsområdene. For å sikre et studietilbud av høy kvalitet er ledelsen, administrasjon og fagstab avhengig av kontinuerlige tilbakemeldinger fra studentene. Tilbakemeldingene må angå selve innholdet i studiene, måten undervisningen gjennomføres på, samt de fysiske og sosiale rammene rundt studiene. Studentenes tilbakemeldinger sikres gjennom både formative og summative studentevalueringer. Det er viktig at studentene engasjeres både i de jevnlige revisjonene av de ulike studentundersøkelsene, og bidrar med sine synspunkter både på form og innhold. I tillegg skal studentene få gode tilbakemeldinger og oppsummeringer fra de undersøkelser som gjennomføres. Dette er viktig for å sikre at vi har gode og målrettede studentundersøkelser, men også for å skape et engasjement blant studentene som gir en positiv effekt på både svarprosent og bruk av resultatene. I tillegg er det viktig med en sterk studentinvolvering for å sikre at studentene har en tydelig stemme i arbeidet med utvikling og kvalitetssikring på institutt- og institusjonsnivå. Dette sikres gjennom god studentrepresentasjon, en aktiv studentorganisasjon, instituttvise tillitsutvalg (TU), nevnte student- evalueringer og «si din mening» - en funksjon for tilbakemelding som hver enkelt student kan benytte. Rapporteringsstrukturen genererer og gjør tilgjengelig mye grunndata som også er interessant for studentene. Relevant informasjon fra ulike analysekuber publiseres på en egen informasjonsside gjennom læringsplattformen. I tillegg skal utvalgt grunndata gjennomgås av faglig studieleder, administrativ studieleder og tillitsvalgt student som en del av rapporteringsarbeidet. Studentdemokratiet en ressurs i kvalitetsarbeidet Et levende studentmiljø og et godt studentdemokrati er en svært viktig ressurs i kvalitetsarbeidet ved Høyskolen Kristiania. Studentunionen ved Campus Kristiania (SHØYSKOLEN) er studentenes student- forening og omfatter alle studentene ved Markedshøyskolen (MH), Norges Kreative Høyskole (NKH) og Norges Helsehøyskole (NHHØYSKOLEN). SHØYSKOLEN består av åtte utvalg, en økonomiavdeling, markedsavdeling, kontrollkomite og et hovedstyre. Formålet med SHØYSKOLEN er å fremme studentenes interesser overfor stiftelsen, det offentlige, næringslivet og samfunnet, samt skape tverrfaglige relasjoner og nettverk. Studentunionen ved Campus Kristiania har som misjon å: - Fremme et inkluderende og sosialt studentmiljø - Gjøre studentene mer attraktive for næringslivet - Arbeide for å oppnå økt studentpolitisk innflytelse - Være synlige og tilgjengelige for medlemmer og eksterne aktører 23

24 6.0 Organisering av kvalitetsarbeidet ansvars- og rapporteringslinjer Høyskolen Kristiania har både høyskole, fagskole og nettstudier i sin virksomhet. Som én akkreditert høyskole er det naturlig å skape en enhetlig tilnærming til de ulike prosessene definert i kvalitetssystemet ved å standardisere der hvor det er mulig, men fortsatt ha rom for differensiering der hvor det er behov. Det er nødvendig for å kunne ivareta målet om en enhetlig høyskole samtidig som man respekterer og ivaretar egenarten innen høyskole-, fagskole- og nettstudier. Dette er i tråd med stiftelsens formål som er å drive forskning og utdanning for å gi alle en større mulighet til utdanning og personlig utvikling. 6.1 Sentrale råd og utvalg i kvalitetsarbeidet Styret Styret er institusjonens øverste organ, og har det overordnede ansvaret for studiekvaliteten og kvalitetssikringssystemet. Administrerende direktør har på styrets vegne ansvaret for kvalitetssikringsarbeidet ved institusjonen. Høyskolekollegiet Styret har opprettet et høyskolekollegium som skal ha ansvar for at den faglige delen av høyskolens virksomhet, både undervisning, forskning og formidling, holder høy kvalitet. Høyskolekollegiet setter den faglig strategiske retningen innenfor økonomiske rammer gitt av styret, kontrollerer og forvalter Høyskolen Kristianias utdanningstilbud, herunder etablering av nye studier, regler for opptak, fritak, eksamener, sensur og andre studieadministrative forhold. Høyskolekollegiet ledes av rektor, og det er både faglig ansatte, administrativt ansatte og studenter representert; hvor de faglige er i flertall. Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalget består av fem administrativt ansatte med vara - herunder IT- sjef, drift - /personalleder, studiedirektør, avdelingsleder Bergen og avdelingsleder Trondheim. En faglig representant og prorektor med vara. Seks studentrepresentanter med vara, hvor tre er fra studiested i Oslo, en nettstudent, en fra Bergen og en fra Trondheim. Utvalget velger hvert år leder vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter. LMU jobber med flere aspekter av høyskolens læringsmiljø. Dette inkluderer det fysiske, psykososiale, digitale og organisatoriske læringsmiljøet. Undervisningsutvalget Undervisningsutvalget skal, på vegne av Høyskolekollegiet, kvalitetssikre alle studier og emner ved høyskolen. Undervisningsutvalget har det faglige og det pedagogiske ansvaret for instituttenes bachelor- og mastergrader, og for kvalitetssikringen av disse. Utvalget skal også evaluere instituttets studiekvalitet og utarbeide forslag/innstillinger til videreutvikling av sentrale områder. Fagskoleutvalget Fagskoleutvalget skal, på vegne av høyskolekollegiet, kvalitetssikre fagskoleutdanningen på lik linje med undervisningsutvalgets arbeid for høyskolestudiene ved Høyskolen Kristiania. Fagskoleutvalget utarbeider innstillinger til styret i de saker det er nødvendig. 24

25 Forskningsutvalget Forskningsutvalget skal, på vegne av Høyskolekollegiet, videreutvikle forskningsmiljøene ved instituttene innenfor de faglige og økonomiske retningslinjer som er gitt fra Høyskolekollegiet, høyskolens ledergruppe og instituttledelsen. Klagenemnd Klagenemnda er opprettet i samsvar med universitets- og høyskoleloven, 5-1 (1) og fagskoleloven 7. Klagenemnda er felles for fagskolestudier og bachelorutdanninger. Studieadministrasjonen er nemndas sekretariat og skriver årlig en rapport om saker som har vært til behandling i nemnda. LOKUT (lokalt NOKUT) LOKUT skal kvalitetssikre arbeidet med opprettelse av nye høyskolestudier eller - enheter ved Høyskolen Kristiania. LOKUT skal også behandle revideringer med vesentlige endringer og sikre at disse følger de myndighetskrav som ligger i gjeldende lover og forskrifter. LOKUT har sitt mandat fra høyskolekollegiet. 6.2 Sentrale roller i kvalitetsarbeidet Administrerende direktør Administrerende direktør har primært ansvar for strategiimplementering og oppfølging av styrets vedtak og institusjonens virksomhetsplan. Administrerende direktør er videre ansvarlig for at utdanningene og andre oppgaver gjennomføres i overensstemmelse med gjeldende lovgivning, og at det skjer innenfor de rammer og budsjetter som styret har vedtatt. Administrerende har delegert faglige fullmakter til rektor. Rektor Rektor er ansatt av styret og rapporterer til administrerende direktør. Rektor er høyskolens øverste faglige leder, og har ansvaret for at den faglige virksomheten holder tilfredsstillende kvalitet. Rektor leder Høyskolekollegiet. Rektor er faglig talsperson utad i prinsippspørsmål, mens prorektor er fagstabens talsperson med ansvar for instituttenes faglige arbeid. Både rektor og instituttlederne har ansvar for ekstern virksomhet og nettverksbygging mot andre høyskoler, internkommunikasjon/ markedsføring, samt arbeid med felles kultur og forståelse. Prorektor Prorektor har ansvar for koordinering og kvalitetssikring av avdelingene i faglig linje, herunder instituttene, IT og læringsteknologi, bibliotek og TRAHØYSKOLEN. Videre har prorektor ansvaret for oppfølging av Undervisningsutvalget. Prorektor er koordinator av HØYSKOLENs ulike merker internt i samråd med høyskoleledelsen. Videre skal prorektor koordinere, kontrollere og godkjenne samarbeidsavtaler med internasjonale høyskoler/universiteter på et overordnet nivå etter kvalitetssikring på studieløpsnivå. Prorektor har innenfor HØYSKOLENs økonomiske og forretningsmessige rammer alle faglige fullmakter i samråd med rektor, med unntak av de saker som må vedtas i Styret eller Høyskolekollegiet. Prorektor skal påse at kvaliteten ivaretas igjennom sin faste plass i Høyskolekollegiet, og Høyskolens ledergruppe, samt sammen med rektor som siste kvalitetssikringsinstans for faglig linje i høyskolens kvalitetssikringssystem. 25

26 Studiedirektør Studiedirektøren er sammen med kvalitetssjefen ansvarlig for høyskolens kvalitetssikringssystem og skal sørge for jevnlig rapportering til høyskolens ledergruppe og styret. Studiedirektøren er fast representant både i høyskolens ledergruppe, læringsmiljøutvalget og høyskolekollegiet. Studiedirektøren er nærmeste leder for både studiesjef og kvalitetssjef og har gjennom det et klart ansvar kvalitetssikringssystemet som helhet, måloppnåelse og resultater, samt sikre at de administrative prosessene er tydelige og etterleves i organisasjonen. Studiedirektør skal være målbærer for kvalitetsarbeidet i høyskolens ledergruppe. Kvalitetssjef Kvalitetssjef er systemansvarlig for kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania, og jobber på tvers av de ulike instituttene og avdelingene. Til rollen ligger ansvar for både utvikling og drift av kvalitetssystemet, og sørge for at systemet fungerer som et godt verktøy i arbeidet med å sikre at høyskolen har kontroll på egen utdanningskvalitet. Kvalitetssjef har hovedansvar for at rapporteringsarbeidet og systemet Kvalitetslosen fungerer etter intensjonen. Kvalitetssjef rapporterer direkte til studiedirektør. Studiesjef Studiesjefen har et overordnet ansvar for alle prosessene i Kvalitetslosen som ligger til studieadministrasjonen. Studieadministrasjonen har flere enhetsledere som rapporterer direkte til studiesjefen. Det ligger dermed til studiesjefen å følge opp og føre kontroll med disse prosessene og ta ansvar for det kontinuerlige kvalitetsarbeidet innenfor dem. Studiesjefen skal også sørge for rapporteringen fra enhetene og sikre at avvik som rapporteres følges opp og at tiltak iverksettes og gir resultater. Instituttets ledergruppe Instituttets ledergruppe er instituttets øverste organ og har ansvar for å fastsette overordnede mål, prioriteringer og handlingsplaner for instituttet, innenfor rammer gitt i høyskolens strategiplan, virksomhetsplan og beslutninger fattet på overordnet nivå. Instituttleder Instituttleder vil i kraft av sin lederrolle ha et overordnet ansvar for kvalitetsarbeidet som gjøres ved instituttet. Instituttleder har flere personer rundt seg, samt råd og utvalg, som kontinuerlig jobber med kvalitetsarbeidet på institutt- og institusjonsnivå. Til rollen ligger det allikevel et klart krav om at instituttleder skal ta ansvar og involvere seg i det praktiske kvalitetsarbeidet. Det gjelder både rapporterings- og oppfølgingsarbeidet, samt ha kontroll på at prosessene som gjennomføres ved instituttet gjøres i henhold til de definerte prosessene om ligger i Kvalitetslosen. Instituttleder jobber tett med instituttrådgiver, som bistår og tilrettelegger for kvalitetsarbeidet ved instituttet. Avdelingsdirektør regionalt studiested (Bergen og Trondheim) Avdelingsdirektør har som oppgave å drifte og videreutvikle det regionale studiestedet. I dette ligger det blant annet å være ansvarlig for den faglige leveransen i samarbeid med instituttene og studieadministrasjonen i Oslo, og for rapportering og oppfølging av studiekvaliteten ved studiestedet. Avdelingsdirektør representerer regionalt studiested utad, og taler på vegne av dette. 26

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania Mars 2015 Godkjent av styret for CK 16.03.2015 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...3 2.0 Rammer for kvalitetsarbeidet...4

Detaljer

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania Mars 2015 Godkjent av styret for CK 16.03.2015 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...3 2.0 Rammer for kvalitetsarbeidet...4

Detaljer

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik 1 Innledning Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania bygger på åtte kvalitetsområder

Detaljer

Rapporterings- og forbedringsarbeidet ved Fagskolen Kristiania

Rapporterings- og forbedringsarbeidet ved Fagskolen Kristiania Rapporterings- og forbedringsarbeidet ved Fagskolen Kristiania Seminar om systematisk kvalitetsarbeid ved fagskoler 31. oktober 2018 Kvalitetssikringssystemets oppbygning Hovedelementene i kvalitetssikringssystemet

Detaljer

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Innhold Innledning... 2 Forankring i lovverk... 3 Utdanningskvalitet i Nord Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder... 4 Roller og ansvar

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Handlingsplaner Avdeling for fagskolestudier

Handlingsplaner Avdeling for fagskolestudier Handlingsplaner 2018 H A N D L I N G S P L A N E R 63 Handlingsplan 2017 Kvalitetsrapport 2017 Fagskolen Kristiania Handlingsplan 2017 63 STYRINGSKVALITET Periodiske programevalueringer Helhetlig evaluering

Detaljer

Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania

Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania Oktober 2013 Godkjent av styret for HCK i møte 25.10.2013 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...3 2.0 Rammer for kvalitetsarbeidet...4

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

UTDANNINGSKVALITETSPRISEN 2017

UTDANNINGSKVALITETSPRISEN 2017 UTDANNINGSKVALITETSPRISEN 2017 Nominasjon fra Høyskolen Kristiania avdeling for fagskolestudier Tiltak: Rapportering og evaluering: utvikling av verktøy for å sikre god utdanningskvalitet i fagskoleutdanningene

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Campus Kristiania

NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Campus Kristiania NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Campus Kristiania Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Desember 2015 og oktober 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene.

Detaljer

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania Juni 2019 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...4 2.0 Interne og eksterne rammer for kvalitetsarbeidet...5 3.0 Mål og prinsipper

Detaljer

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania Oktober 2013 Godkjent av styret for CK i møte 25.10.2013 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...3 2.0 Rammer for

Detaljer

KVALITETSHÅNDBOK. Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Fagskolen Kristiania

KVALITETSHÅNDBOK. Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Fagskolen Kristiania KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Fagskolen Kristiania Desember 2018 Kvalitetshåndbok for Fagskolen Kristiania, revidert 13. desember 2018 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Vedtatt av Styret 13. juni 2012 Innhold 1. Om NTNUs kvalitetssystem... 1 2. Mål for NTNUs kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid... 1 3. Organisatoriske

Detaljer

Handlingsplan 2016 Avdeling for fagskolestudier

Handlingsplan 2016 Avdeling for fagskolestudier Handlingsplan 2016 Avdeling for fagskolestudier STYRINGSKVALITET Det er besluttet at Avdeling for fagskolestudier skal søke om fagområdegodkjenning i 2016. Fagområdegodkjenning vil gjøre at fagskolestudiene

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

HK-case: Hvordan er vi rustet for å møte kvalitetsmeldingen, og hva er utfordringene fremover?

HK-case: Hvordan er vi rustet for å møte kvalitetsmeldingen, og hva er utfordringene fremover? HK-case: Hvordan er vi rustet for å møte kvalitetsmeldingen, og hva er utfordringene fremover? 18 august 2014: Første dag på jobb som prorektor Nylig sammenslått høyskole med autonom fakultetsstruktur

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO Forum for forskningsdekaner Kvalitetssystemet ved UiO Disposisjon Regelverk Veivalg Formål og ansvar Struktur Dilemmaer Regelverk: Uh-loven «Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring

Detaljer

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette

Detaljer

Kvalitetsrapporten Avdeling for fagskolestudier

Kvalitetsrapporten Avdeling for fagskolestudier Kvalitetsrapporten 2017 Avdeling for fagskolestudier STYRINGSKVALITET Implementering - fagområdegodkjenning Faglig- og administrativt ansatte må sette seg godt inn i kravene til en fagområdegodkjenning

Detaljer

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften NOKUTs veiledninger til studietilsynsforskriften Kapittel 4 Institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid Mai 2017 Tittel: til studietilsynsforskriften kapittel 4 Gyldig fra: 11.05.2017 Forord I februar

Detaljer

KVALITETS RAPPORTEN 2014. Høyskolen Campus Kristiania. Mai 2015

KVALITETS RAPPORTEN 2014. Høyskolen Campus Kristiania. Mai 2015 KVALITETS - RAPPORTEN Høyskolen Campus Kristiania Mai 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Sammendrag 5 3. HØYSKOLEN CAMPUS KRISTIANIA I 11 3.1 Strategiske ambisjoner 11 3.2 Hovedtall 12 Organisasjonskart

Detaljer

Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap

Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap Tenk framover KJÆRE LESER I 2016 bestemte vi oss for å arbeide aktivt og målrettet mot å bli Norges første private universitet, et arbeidslivsuniversitet. Vi har tatt

Detaljer

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem Versjon 4 Innhold 1.0. Innledning... 3 1.1. Kvalitetssystemet... 3 1.2. Mål med KSS... 3 1.3. Kvalitetssystemets forankring... 4 1.3.1. Forankring i kravene

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH «Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014

Detaljer

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Hvordan forsikrer vi oss om at norsk høyere utdanning holder god nok kvalitet: Presentasjon av modell for tilsyn med eksisterende studier

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle?

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle? Karakterbruk i UH-sektoren: Hva bør være NOKUTs rolle? UHR, Karaktersamling, 28. oktober 2010 Arbeidsgruppens råd til NOKUT Fra rapporten Karakterbruk i UH-sektoren 2009, kapittel 5 Anbefalinger: «NOKUTs

Detaljer

Kvalitetsrapporten 2015 Avdeling for fagskolestudier

Kvalitetsrapporten 2015 Avdeling for fagskolestudier Oslo Bergen Trondheim Kvalitetsrapporten 2015 Avdeling for fagskolestudier 1 Innhold 1 Innledning 5 2 Sammendrag 7 3 Høyskolen Kristiania i 2015 9 3.1 Strategiske ambisjoner 9 3.2 Hovedtall 10 4 Utviklingstrekk

Detaljer

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat:

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat: Møtebok: Utdanningsutvalget (03.05.2018) Utdanningsutvalget Dato: 05.03.2018 Sted: Postmøte Notat: Saksliste Vedtakssaker 45/18 Rapportering av utdanningskvalitet, justert 3 Orienteringssaker 45/18 Rapportering

Detaljer

Vurderingskriterier: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen, 31 Sensur: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen, 30

Vurderingskriterier: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen, 31 Sensur: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen, 30 Hjemmeeksamen gruppe Studium: Bachelor i Ledelse og srvicestrategi Emnekode/navn: PRO3300 Prosjektledelse Emneansvarlig: Andreas Thon Utleveringsdato/tid: 09.09.16 klokken 09:00 Innleveringsdato/tid: Innen

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1 Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1. Formål Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen skal bidra til å sikre høy kvalitet i studietilbudene og i studieporteføljen som

Detaljer

Kvalitetssystem for utdanning UiT Norges arktiske universitet

Kvalitetssystem for utdanning UiT Norges arktiske universitet Kvalitetssystem for utdanning UiT Norges arktiske universitet Godkjent av universitetsstyret den 25. oktober 2018. Endelig versjon godkjent av universitetsdirektøren (etter fullmakt fra universitetsstyret)

Detaljer

Seminar om kravene til studietilbud

Seminar om kravene til studietilbud Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT NOKUT- Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan

Detaljer

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning

Detaljer

Kvalitetsarbeid ved Kunsthøgskolen

Kvalitetsarbeid ved Kunsthøgskolen Kvalitetsarbeid ved Kunsthøgskolen Godkjent av styret ved Kunsthøgskolen i Oslo 25. mars 2008 Revidert av rektor 23. august 2012, 30. juni 2014 Revidert av styret ved Kunsthøgskolen i Oslo, 17. juni 2015

Detaljer

Modell for styring av studieporteføljen

Modell for styring av studieporteføljen Modell for styring av studieporteføljen 2019-23 Indikatorer Høgskolens modell for studieporteføljestyring består av fire prioritere områder med tilhørende kriterium og indikatorer. Høgskolens modell bygger

Detaljer

kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU

kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU NTNUs kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1 NTNUs kvalitetssystem for utdanning Innhold 1. Om kvalitetssystemet for utdanning...

Detaljer

Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet

Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet Bachelor og masterutdanningene på heltid Vedtatt 25.01.2018 av prorektor for utdanning Hva gjør vi for å utvikle kvaliteten i studiene? Dette dokumentet konkretiserer

Detaljer

Systembeskrivelse kvalitetssystemet

Systembeskrivelse kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 1 av 9 kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 2 av 9 Innhold 1.0 Innledning s. 3 1.1 Bakgrunn for kvalitetssystemet. s. 3 1.2 Om kvalitet s. 3 1.3 Mål for kvalitetssystemet.. s. 4 1.4 Strukturen

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

Handlingsplan for Utdanningsutvalget Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 (

Handlingsplan for Utdanningsutvalget Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 ( Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2016 2017 Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 (19.-20. Mai, Bergen) Forberedelser til besøk/informasjonsinnhenting (jamfør brev):

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Innholdsfortegnelse 1. Innledning Kvalitetsdimensjoner Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet

Innholdsfortegnelse 1. Innledning Kvalitetsdimensjoner Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Kvalitetsdimensjoner... 4 3. Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet... 6 4. Program- og emneevalueringer... 9 5. Årshjul for kvalitetsrapport og porteføljeutvikling...

Detaljer

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift.

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift. Oversikt over bestemmelser NOKUT foreslår å videreføre fra gjeldende forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Dette oppsettet gir en oversikt over hvilke bestemmelser

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon )

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Vedlegg 1: Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av styret for Høgskolen i Bodø. Vedtatt av styret for HBO i juni 2003. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Strategi for Studentinvolvering

Strategi for Studentinvolvering 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 Strategi for Studentinvolvering Vedtatt: 21.02.2017 HiOA har de siste årene scoret dårlig på opplevd grad av

Detaljer

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift FORSLAG TIL NY studietilsynsforskrift Hjemmel: Fastsatt av NOKUT XX. XX 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 2-1 og 3-1 jf. forskrift

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

HÅNDBOK FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING VED NORGES IDRETTSHØGSKOLE

HÅNDBOK FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING VED NORGES IDRETTSHØGSKOLE 2018 HÅNDBOK FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING VED NORGES IDRETTSHØGSKOLE VEDTATT AV STYRET VED NIH 3. MAI 2018 NORGES IDRETTSHØGSKOLE 1 INNLEDNING Systembeskrivelsen er hoveddokumentet om kvalitetssikringssystemet

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Oslo Bergen Trondheim // Nettstudier. Kvalitetsrapporten 2015 Høyskole

Oslo Bergen Trondheim // Nettstudier. Kvalitetsrapporten 2015 Høyskole Oslo Bergen Trondheim // Nettstudier Kvalitetsrapporten Høyskole 1 Innhold 1. Innledning 5 2. Sammendrag 7 7.5 Læringsmiljø studentene i sentrum 47 7.5.1 Læringsmiljø studenter på campus 47 7.5.2 Læringsmiljø

Detaljer

Kurs for studenter i referansegrupper våren Eli H. Fenne og Marit Soini, 2013

Kurs for studenter i referansegrupper våren Eli H. Fenne og Marit Soini, 2013 1 Kurs for studenter i referansegrupper våren 2013 Eli H. Fenne og Marit Soini, 2013 2 Hva skal vi snakke om? Juridisk bakgrunn Overordnede prinsipper for kvalitetssikring ved NTNU Kvalitetshjulet Referansegruppens

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN

Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN Høgskolen i Sørøst-Norge Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN 2017-2021 A B Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN HSN er en stor utdanningsinstitusjon

Detaljer

:PULS - mandat og strategi

:PULS - mandat og strategi :PULS - mandat og strategi 2016-2018 :PULS Navn og mandat Pedagogisk utviklings og læringssenter (Tidligere: Program for undervisning læring og studiekvalitet) Hovedoppgaver er å bidra til å opprettholde

Detaljer

Utvalg og roller for utdanning ved MN-fakultetet

Utvalg og roller for utdanning ved MN-fakultetet Utvalg og roller for utdanning ved MN-fakultetet MN-fakultetet skal gi en utdanning som bidrar til at «våre kandidater lykkes faglig og profesjonelt». Et viktig element i dette er en velfungerende organisatorisk

Detaljer

Kurs for studenter i referansegrupper høsten Jannicke Ettema, H2011

Kurs for studenter i referansegrupper høsten Jannicke Ettema, H2011 1 Kurs for studenter i referansegrupper høsten 2011 Jannicke Ettema, H2011 2 Hva skal jeg snakke om? Juridisk bakgrunn Overordnede prinsipper for kvalitetssikring ved NTNU Kvalitetshjulet Referansegruppens

Detaljer

Prorektor Ragnhild Hennum

Prorektor Ragnhild Hennum Kvalitet i høyere utdanning: Pedagogisk utvikling som et institusjonelt ansvar Et jubileumsseminar for Faglig enhet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo. Prorektor Ragnhild Hennum Først og

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem Side: 1 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND...2 1.1 Beskrivelse av KS-systemet...2 1.2 Organisasjon og ansvar...2 2. VURDERING AV KVALITETEN I UTDANNINGSTILBUDET...3 2.1

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Atlantis Medisinske Høyskole

NOKUTs tilsynsrapporter Atlantis Medisinske Høyskole NOKUTs tilsynsrapporter Atlantis Medisinske Høyskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen September 2016 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette

Detaljer

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND Fagskolen Rogaland - kvalitetssikringssystem 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND... 1 1.1 Beskrivelse av KS-systemet... 1 1.2 Organisasjon og ansvar... 1 2. VURDERING AV

Detaljer

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Politisk prinsipprogram for SP HiOA Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr

Detaljer

Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet

Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet Etter- og videreutdanningen / NHH Executive () Vedtatt 13.02.2018 av Hva gjør vi for å utvikle kvaliteten i studiene? Dette dokumentet konkretiserer arbeidet

Detaljer

Akkreditering av studier ved. Universitetet i Stavanger

Akkreditering av studier ved. Universitetet i Stavanger Akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger Fastsatt av utdanningsutvalget 23. mai 2017. Dette dokumentet inneholder kriteriene som gjelder for akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger,

Detaljer

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift

Detaljer

HiØ :PULS. Pedagogisk utviklings- og læringssenter. Mandat. Kjerneområder I henhold til det foreslåtte mandat vil PULS kjerneområder være:

HiØ :PULS. Pedagogisk utviklings- og læringssenter. Mandat. Kjerneområder I henhold til det foreslåtte mandat vil PULS kjerneområder være: HiØ :PULS Pedagogisk utviklings- og læringssenter Mandat PULS hovedoppgave er å bidra til å opprettholde og utvikle høy studie- og undervisningskvalitet ved å: o stimulere til samarbeid innenfor undervisning,

Detaljer

Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt )

Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt ) Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt 07.04.2017) Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 (19.-20. Mai, Bergen) Fusjon til Nord universitet 1. Avklare og implementere

Detaljer

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Oppdraget fra Styret ved høgskolen i Bodø Både Studiekvalitetsutvalget (SKU) og Styret har i løpet av vårsemesteret

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Denne prosedyren beskriver hvordan Universitetet i Stavanger innen 31. desember 2018 skal sikre at studiene oppfyller nye krav til akkreditering

Detaljer

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier.

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier. 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan regelmessige selvevalueringer av utvalgte studieprogram ved høgskolen skal gjennomføres. Hensikten med selve evalueringen er primært læring gjennom

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Digitalisering for utdanningskvalitet i lys av kvalitetsmeldingen*

Digitalisering for utdanningskvalitet i lys av kvalitetsmeldingen* Digitalisering for utdanningskvalitet i lys av kvalitetsmeldingen* Wenche Jakobsen prorektor for utdanning UiT Norges arktiske universitet *Meld. St. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet 2 Utdanningskvalitet

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt

Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt 11.06.2015 Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt Kari Hoel og Merete Helle, seksjon for analyse og kvalitetsutvikling HiOAs kvalitetssikringssystem Fem kvalitetsdimensjoner

Detaljer

Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier

Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier Evaluering av kvalitetssystemet høsten 2012 Behandlet i Studiekvalitetsutvalget 13.12.12 Godkjent av rektor

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av

Detaljer

NOKUT: Fra kontroll til samarbeid om utvikling av kvalitet i utdanningen. Professor dr.med Borghild Roald, UiO Styreleder i NOKUT

NOKUT: Fra kontroll til samarbeid om utvikling av kvalitet i utdanningen. Professor dr.med Borghild Roald, UiO Styreleder i NOKUT NOKUT: Fra kontroll til samarbeid om utvikling av kvalitet i utdanningen Professor dr.med Borghild Roald, UiO Styreleder i NOKUT Gratulerer FUP, med de første 50 år! 2 NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Politisk prinsipprogram for SP HiOA Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

5-1.Krav til system for kvalitetssikring

5-1.Krav til system for kvalitetssikring 5-1.Krav til system for kvalitetssikring (1) Tilbyder skal ha en systembeskrivelse som består av de ulike elementene i kvalitetssikringssystemet og viser sammenhengen mellom disse. Beskrivelsen skal omfatte

Detaljer

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,

Detaljer