Kvalitetsrapporten 2015 Avdeling for fagskolestudier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitetsrapporten 2015 Avdeling for fagskolestudier"

Transkript

1 Oslo Bergen Trondheim Kvalitetsrapporten 2015 Avdeling for fagskolestudier 1

2 Innhold 1 Innledning 5 2 Sammendrag 7 3 Høyskolen Kristiania i Strategiske ambisjoner Hovedtall 10 4 Utviklingstrekk og rektors vurderinger 15 5 STYRINGSKVALITET organisering og ledelse av kvalitetsarbeidet Utvikling av kvalitetsindikatorer Robuste fagmiljøer Endringer i råd og utvalg Godkjent kvalitetssystem Kvalitetsområdene plattform for kvalitetsarbeidet Rapporteringsstruktur System for prosessbeskrivelser og årshjul Kvalitetshåndbok Kvalitetsarbeidet ved de regionale studiestedene Tiltak og oppfølgingsarbeid 25 6 INNTAKSKVALITET - Opptak og mottak 27

3 7 RAMMEKVALITET Ressurser og læringsmiljø Faglig organisering Læringsmiljø studenter på campus 33 8 PROGRAMKVALITET studieløp, eksamen og internasjonalisering 37 9 UNDERVISNINGSKVALITET pedagogikk og formidling RESULTATKVALITET produksjon og resultater RELEVANSKVALITET samfunn og arbeidsliv 49 Handlingsplan Styringskvalitet 54 Inntakskvalitet 54 Rammekvalitet 55 Programkvalitet 55 Undervisningskvalitet 56 Resultatkvalitet 57 Relevanskvalitet 57 3

4 4

5 1. Innledning Høyskolens kvalitetssikringssystem gjennomgikk i 2014 store endringer, herunder revidering av kvalitetsområdene som kvalitetssikringssystemet bygger på, omorganisering av faglig styringslinje, og ny rapporteringsstruktur har gitt en indikasjon på at endringene har vært til det bedre, og at det nye kvalitetssikringssystemet som ble innført i 2014 har gitt de ønskede resultater. Kvalitetssikringssystemet inkluderer også fagskolens kvalitetsarbeid. Det er en klar styrke for kvalitetsarbeidet at høyskole- og fagskolevirksomheten har et enhetlig kvalitetssikringssystem, samtidig som vi gir rom for tilpasninger for å ivareta fagskolens egenart. I 2015 er det jobbet videre med å implementere fagskolevirksomheten i skolens felles kvalitetssikringssystem, og implementeringen er i stor grad gjennomført. Det er laget gode prosesser tilpasset fagskolestudier, med egen rapporteringsstruktur og relevant datagrunnlag som må ligge til grunn for gode analyser og vurderinger for å evaluere utdanningskvalitet, identifisere avvik og iverksette tiltak for disse. Dette arbeidet oppsummeres i denne rapporten med en systematisk gjennomgang av hvert kvalitetsområde med tilhørende kvalitetsindikatorer og måltall var et år der fagskolestudienes plassering i organisasjonen ble utredet, og det ble etter en grundig prosess besluttet at fagskolen skulle organiseres som egen avdeling på samme nivå som institutter og avdeling for nettstudier fra 1. Januar Avdelingsleder for fagskolestudiene går dermed inn i høyskolens ledergruppe. Den strukturelle endringen synliggjør fagskolestudiene i organisasjonen, og tydeliggjør fokus og strategi for fagskolestudier på Høyskolen Kristiania (HK) fremover. Dette er også viktig for fagskolens kvalitetsarbeid, og har blant annet resultert i at Høyskolen Kristiania for 2015 har utarbeidet en egen kvalitetsrapport for fagskolevirksomheten. 5

6

7 2. Sammendrag Inntakskvaliteten. Fagskolen har ikke karakterkrav og har rullerende opptak. Med rullerende opptak tas søkere med studiekompetanse og realkompetanse opp fortløpende. Bare ett studium har ytterligere opptakskrav og der er det ferdigheter og ikke karakterer som er opptakskriterium. Fagskolen opplever jevnt over mer stabilt antall søkere på de fleste studier, selv om det i 2015 var en nedgang i totalt antall søkere. Rammekvaliteten er stort sett god ved fagskolen. Samtlige studier tilfredsstiller kravet til bruk av interne faglige, og lærere innenfor alle studier er yrkesaktive i relevante bransjer. Antall studenter per faglig er lav på fagskolen, og det er relativt små klasser som muliggjør tett oppfølging og nærhet til studentene. I 2015 er læringsplattformen Luvit brukt på fagskolen, noe som har gitt muligheter for god kommunikasjon med studentene både fra faglige og administrativt ansatte. 1. januar 2015 fikk fagskolestudentene tilgang til bibliotekets tjenester ved HK på lik linje med de andre studentene. Det er foretatt en grundig evaluering av romfasiliteter ved HK, også for fagskolestudier. Oppgradering og økning av rom for praktisk læring, blant annet verksteder, fortsetter i Programkvalitet er sikret gjennom eksterne evalueringer og interne organer for kvalitetssikring. Tilbakemeldinger fra programråd i 2014 ble grundig vurdert og i hensiktsmessig grad implementert til oppstart av studieløp høst Undervisningsutvalget ved HK har avdekket enkelte avvik i kvalitetssikring av fagskolestudier og det vil bli gjort tiltak for dette i Innenfor enkelte fagområder er det behov for å se på nye avtaler med internasjonale partnere. Det vil bli ytterligere fokus på internasjonalisering på fagskolen i Det vil blant annet bli ivaretatt gjennom et mer systematisert samarbeid med våre samarbeidsuniversiteter i utlandet. Undervisningskvaliteten på fagskolestudiene er i stor grad oppfylt både i Oslo, Bergen og Trondheim. Undervisningen på fagskolen har i 2015 vært preget av høy arbeidslivsrelevans gjennom reelle kundeoppdrag, prosjekter og profilerte og relevante gjesteforelesere. Tverrfaglig samarbeid og prosjekter har noen utfordringer som vil bli justert i Resultatkvaliteten er god totalt sett, men varierer noe på de ulike studiene. Rapporten viser at det fortsatt er et forbedringspotensial i å minske frafall på de fleste studier. I 2016 vil det være et fokusområde for fagskolen. Innføring av fraværssystem fra høst 2016 vil være et viktig verktøy for å følge opp studenter og hindre frafall. Relevanskvaliteten viser at studentene som uteksamineres fra Fagskolen er attraktive arbeidstakere. Andelen studenter som velger å studere videre er noe økende. For å kvalitetssikre relevanskvalitet, er det både gjennomført bransjeråd med nærings-/arbeidsliv, samt kandidatundersøkelser mot avgangsstudenter. Undersøkelsene viser at fagskolestudiene har høy arbeidslivsrelevans. Bransjeråd er gjennomført for alle studier i 2015, og det er påpekt noen få tilbakemeldinger om justeringer i enkelte studier som blir tatt til følge i Både bransjeråd og studenter ønsker mulighet for praksis i løpet av utdanningen. For 2015 hadde vi en ambisjon om å styrke praksisnærheten på studiene. Det er igangsatt et arbeid som skal systematisere og styrke samarbeidet med yrkesfeltet og dette arbeidet vil fortsette i

8 8

9 3. Høyskolen Kristiania i Strategiske ambisjoner Misjonen Høyskolen Kristiania skal gi flest mulig anledning til utdanning og personlig utvikling i et livslangt læringsperspektiv, til det beste for samfunnet. Visjonen Med kreativitet og faglig tyngde skal Høyskolen Kristiania tilby morgendagens studier i dag. Verdiene Høyskolen Kristiania har definert fire kjerneverdier - som skal fungere som en rettesnor i alt arbeid høyskolen utfører. Praksisnær: Høyskolen Kristiania kobler teori og praksis med utgangspunkt i å utvikle studiene med høy relevans for arbeidslivet, med forskning og kunnskap som skal anvendes i samfunnet. Ambisiøs: Høyskolen Kristiania stiller ambisiøse krav og forventninger til sine ansatte og studenter om å skape og levere resultater, gjennom å tilføre kompetanse, kunnskap og ferdigheter til individet og samfunnet. Kreativ: Høyskolen Kristiania skal tørre å være annerledes og kreativ, ved å sette sammen ulik kunnskap og kompetanse. Tolerant: Høyskolen skal være fordomsfri, inkluderende og utøve åpenhet der forskjeller aksepteres, dialog fremmes og det etterstrebes å forstå hverandre best mulig, gjennom å dele kunnskap og erfaring. Samfunnsoppdraget Høyskolen Kristiania sitt samfunnsoppdrag er å tilby studier og kurs på ulike utdanningsnivåer som er tilpasset mennesker med forskjellige kvalifikasjoner, evner og muligheter. Høyskolen skal utdanne kandidater som skal tilføre samfunnet kompetanse til både offentlig og privat sektor. Høyskolen skal bidra med forskningsbasert kunnskap, kompetanse og praksisrettet læring som skal danne grunnlag for innovasjon og verdiskapning. Strategisk målsetting Høyskolen Kristiania har for strategiperioden etablert følgende strategiske målsetting: Høyskolen Kristiania skal utdanne studentene til livet etter eksamen. Høyskolen skal ha praksisnær og forskningsbasert undervisning, skal være kjent for høy faglig og pedagogisk kvalitet og bli ledende innen høyskolens fagområder. Ad livet etter eksamen læringsutbytte Høyskolen skal være verdiskapende og bidra til endringer og utvikling til det beste for mennesket, miljøet og samfunnet. Det skal være kort vei mellom læring og næring, og høyskolen skal utdanne kandidater som fungerer i bransjen/næringslivet. 9

10 Ad praksisnær Høyskolen skal gjennom våre studiemodeller, hvor utdanningen og næringslivkontakten henger sammen, bringe studentene i kontakt med praksisfeltet så tidlig som mulig i utdanningen og slik gjøre dem godt rustet til arbeidslivet. Utdanningstilbudet skal være jobbrelevant og skal reflektere utviklingen i næringslivet. Ad kjent for høy faglig og pedagogisk kvalitet (Undervisningskvalitet) I undervisningen skal det legges vekt på fleksible undervisnings- og vurderingsformer, og på å tilpasse pedagogikken best mulig for å nå læringsmålene. Undervisningen vår skal være basert på den seneste og mest relevante forskningen innen fagområdet. Ad ledende innen våre fagområder Høyskolen har til hensikt å utdanne kandidater innen de fagområdene som i dag og i morgen er blant Norges viktigste verdiskapere. Fagområdene tilfører samfunnet kompetanse, entreprenørskap og innovasjonsevne ved å utdanne arbeidskraft til både offentlig og privat sektor, spesielt der vi ser store samfunnsbehov. Høyskolen Kristiania er også en av landets største tilbydere av fagskoleutdanning. En solid fagskolevirksomhet er et viktig strategisk satsningsområde for Høyskolen Kristiania. Fagskolens egenart med tett tilknytning til arbeidslivet, ferdighetsbasert fokus og praktiske studier som til enhver tid er tilpasset samfunnets kompetansebehov skal bidra til å nå høyskolens mål om å være innovative innen våre fagområder. 3.2 Hovedtall Studenter i tall Høyskolen Kristiania hadde i 2015 totalt studenter, hvor var heltidsstudenter og var nettstudenter: Bachelorgradstudenter: Mastergradsstudenter: 49 Fagskolestudenter: 830 Nettstudenter: Totalt i 2015 var 66,47 % av heltidsstudentene kvinner, og 76,79 % av deltidsstudentene kvinner. Under Avdeling for fagskolestudier er det i 2015: Avlagt fagskolepoeng Undervist timer Tatt opp 425 nye studenter Uteksaminert 442 studenter 10

11 Økonomi i tall Omsetningen i Høyskolen Kristiania var 450,6 mill. kr i 2015 (410,5 mill. kr i 2014). Driftsresultat var 7,5 mill. (7,6 mill. i 2014). Årsresultat etter skatt var 13,1 mill. (17,0 mill. i 2014). Økt studentantall forklarer inntektsveksten fra 2014 til Avkastningen på høyskolens finansplasseringer har vært tilfredsstillende i 2015 sett i lys av utviklingen i finansmarkedene, men er naturlig nok noe lavere enn i De samlede investeringene i høyskolen i 2015 var 17,6 mill. kr (26,8 mill. kr i 2014). Investeringer i nytt lønns- og personalsystem, ernæringskjøkken til institutt for helsefag, samt oppgradering av undervisningsbygget som høyskolen har leid av KLP i Prinsensgate 7-9, er de største enkeltinvesteringene i Ansatte i tall I 2015 hadde Høyskolen Kristiania totalt 285 ansatte. Dette representerer 254,75 årsverk. Tallene fordeler seg på 152 faglige og 133 administrative ansatte. Av disse er 39,8 faglige årsverk knyttet til fagskolen. Kjønnsfordelingen blant de faglige ansatte er 46 kvinner og 106 menn, og blant de administrative 90 kvinner og 43 menn. Fordelingen totalt i høyskolen er 136 kvinner og 149 menn. Kjønnsfordelingen i lederstillinger er 43 % kvinner og 57 % menn. I stiftelsens styre er fordelingen 41,7/58,3 mellom kvinner og menn, og i Rådsforsamlingen 20/80 mellom kvinner og menn. I 2015 var registrert sykefravær 2,72 % i stiftelsen. Det har vært et godt samarbeid med bedriftshelsetjenesten i oppfølgingen av både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. Bedriftshelsetjenesten har som oppgave å følge opp begge disse områdene. Turnover, (frivillig fratredelser) er på 7 %. 11

12 ORGANISASJONSKART RÅDSFORSAMLING RÅD OG UTVALG STYRET Undervisningsutvalg HØYSKOLEKOLLEGIET REKTORATET ADM DIR Bibliotekutvalg Læringsmiljøutvalg Arbeidsmiljøutvalg Klagenemd Skikkethetsutvalg STAB Økonomi / Drift / HR / Kommunikasjon / Salg og marked FORSKNING OG UTDANNING STUDIE- ADMINISTRASJONEN ETTER- OG VIDEREUTDANNING Institutter - Helsefag - Kreativitet og innovasjon - Ledelse og organisasjon - Markedsføring - Avdeling fagskolestudier IT og læringsteknologi Biblioteket Karrieresenter/alumni Bransjeråd/programråd UUV Studiesteder - Oslo - Bergen - Trondheim Sentral studieavdeling Avdeling for studentoppfølging Internasjonalt kontor Kvalitetssystem Controller Nettstudier Nettstudier åpent marked EVU 12

13 13

14

15 4. Utviklingstrekk og rektors vurderinger I 2015 ble kvalitetssikringssystemet til Høyskolen Kristiania evaluert av NOKUT. Sakkyndig komite konkluderte på følgende måte: «Komiteens vurdering er at kvalitetsarbeidet er tydelig forankret i et styrket rektorat, og at det framstår som godt forankret i organisasjonen. Høyskolen skaffer seg systematisk informasjon fra flere kilder om studienes kvalitet. Informasjonen analyseres på relevante nivå og gir grunnlag for forslag til tiltak. Forslagene om tiltak vurderes i aktuelle fora og på aktuelle nivå og synliggjøres i Kvalitetsrapporten. Vedtatte tiltak ligger til grunn for handlingsplanen, der ansvar og tidsfrister for gjennomføring er fastsatt. Komiteen mener at Høyskolen Kristiania har utarbeidet et system for kvalitetssikring av utdanningen som passer hele organisasjonen, inkludert de regionale studiestedene og utdanningene som tilbys gjennom nettstudier.» Tilbakemeldingene fra NOKUT-kommisjonen var vi meget fornøyd med. Kvalitetssikringssystemet inkluderer fagskolens kvalitetsarbeid, og sikrer dermed at vi også for fagskolevirksomheten gjennomfører kvalitetsarbeidet ut fra den standarden som er satt for Høyskolen Kristiania som helhet. Den andre store arbeidsoppgaven i 2015 var å arbeide frem ett nytt felles navn på våre tre høyskoler, samt ny logo og ny visuell identitet (designprogram). Ingenting engasjerer en organisasjon så mye som spørsmålet om hva man skal hete, og navn/merker sitter dypere i organisasjoners identitet enn man ofte tror. Ikke desto mindre er virksomhetsnavn subjektive konstruksjoner som kun henviser til seg selv, og den virksomheten de adresserer. Mange høyskolenavn har fått navnet sitt fra hvor de er lokalisert, eller de har arvet navnet sitt fra stifteren. I navneendringsprosessen besluttet vi tidlig at høyskolen ikke kunne ha et av de eksisterende nisjenavnene som henviser til sektorer og bransje. Navnet måtte være generisk i den forstand at det må kunne integrere både helse, marked, ledelse og kreativitet. Det ble satt i gang interne prosesser, og vi engasjerte arkitekt- og designbyrået Snøhetta som er Norges mest premierte og velrenommerte arkitekt- og designbyråer. Det ble arrangert flere møter og workshops, og det ble i tillegg opprettet en web-side hvor også studenter og ansatte ble bedt om å engasjere seg å komme med forslag til navn. Et annet viktig moment er at vi i løpet av 2015 har fått en tydeligere organisering av hele høyskolens virksomhet med klar arbeidsdeling på alle nivåer i organisasjonen. Vi har også skilt ut fagskolestudiene i en egen avdeling for at fagskolen skal få utvikle seg på egne faglige og pedagogiske premisser, og ikke være underlagt et institutt som forvalter høyskolestudier og reglene knyttet til akademiske studier. Reorganiseringen ble iverksatt fra 1. januar 2016, og avdelingsleder for fagskolen gikk da inn i Høyskoleledelsen. Totalt sett har dette gitt en bedre forankring av fagskolevirksomheten i ledelsen. En viktig styrebeslutning i 2015 var at høyskolen skal søke om fagområdegodkjenning i I den forbindelse ble det nedsatt en prosjektgruppe som fikk ansvar for søknadsprosessen. For at kvalitetssikringssystemet skulle fange opp og reflektere fagskolens egenart, ble det videreutviklet og tilpasset fagskolens virksomhet, hvor bl.a. lærerne ikke har forskningsplikt og pedagogikken er utpreget erfaringsbasert og relatert til yrkespraksis. Flere prosesser ble også utviklet for å tilfredsstille nye krav til fagskolevirksomheten. Dette gjelder spesielt krav knyttet til en fremtidig fagområdegodkjenning. Basert på denne kvalitetsrapporten skal vi gjøre ytterligere forbedringer av indikatorene vi mener best måler fagskolens kvalitet. Vi er likevel tilfreds med det nyutviklede kvalitetssystemet slik det fungerer i dag, og vi mener å ha et godt grunnlag å bygge videre på. Styret har vært tydelige på at det skal skje en sterk satsning på fagskolestudier fremover. I den forbindelse utvikles det i dag en egen strategiplan for fagskolestudiene som vil bli en integrert del av høyskolens totale virksomhetsplan. Gjennom dataene det nye kvalitetssikringssystemet har levert (statusrapporten), har både ledelsen, fagmiljøet 15

16 og bransjerådene fått et systematisk grunnlag for å vurdere hvilke tiltak som må gjennomføres for å oppnå både høyere gjennomføring og bedre relevans og læringsutbytte. Kvalitetssikringssystemet har dermed fått en strategisk forankring og blitt et viktig ledelsesverktøy i forbedringen av utdanningene. I tiden som kommer må vi arbeide med å løfte frem fagskolens egenart. Fagskolestudiene forvalter også mange praktisk-estetiske og kunstneriske fagområder, for eksempel innenfor design, illustrasjon, interiør, lyddesign, film og skrivekunst. Disse utdanningene er tuftet på en erfaringsbasert pedagogikk, og det er et mål å bringe studentene ut i praksisfeltet så tidlig som mulig. Det skjer på tre måter. Studiene er korte, kun to år. Lærerne har solid bransjeerfaring fra de områdene vi utdanner til og temaene/ problemstillingene som studentene arbeider med gjennom studieløpet er praktiske og forretningsmessige i den forstand at de er hentet fra den praktiske virkeligheten vi utdanner til. Fagskolestudienes praktiske nytteverdi er slik sett knyttet til produksjon av anvendbare kvalifikasjoner, hvilket betyr at ferdigheter knyttet til den praktiske utførelse er det som vektlegges mest i undervisningen. Spissformulert: Hvis fagskolestudiene ikke gir studentene de praktiske ferdighetene som bransjene forventer at de kan, så er ikke studiene liv laga. Det hjelper ikke med prosjektorganisert og problemorientert pedagogikk hvis man gjennom prosjektene ikke kan oppdyrke kvalifikasjoner som kan anvendes direkte når studentene er ferdig med utdanningen. Tett samarbeid med praksisfeltene for å sikre relevanskvalitet er derfor av avgjørende betydning for fagskolestudiene. Gjennom fagstudiene arbeider studentene med forskjellige prosjekter: Langvarige prosjekter, korttidsprosjekter og parallelle tverrfaglige prosjekter. De siste skjer ofte i samarbeid med høyskolen, og med oppdragsgivere hentet inn fra arbeidslivet. I slike prosjekter gjennomfører høyskolestudentene gjerne markedsundersøkelser og skriver strategiplaner, mens fagskolestudentene beslutter kommunikasjonsvirkemidler og står for den kreative formidlingen av budskap, utstillinger, interiør, illustrasjon, fotografi, design, filming, lyd m.v. Vi har svært gode erfaringer med slike prosjekter, og evalueringene har vært gode. Rektoratet har gitt støtte til flere prosjekter hvor målet er å få til tverrfaglig samarbeid mellom lærere og studenter, og mellom høyskolekurs og praktisk estetiske kurs. Vi mener det er en god strategi for læring, ikke minst for at studentene skal lære å mestre de prosjektarbeidsformer som brukes i arbeidslivet. Slike prosjekter tar tid, både fra studenter og lærere, men læringsutbyttet er relevant og kvalifiserende for deltakerne som får trening i å samarbeide for å komme frem til egne forslag til løsninger. Fagskolen arbeider for øvrig kontinuerlig med den faglig-pedagogiske utviklingen av studieporteføljen, og målet er å bygge opp attraktive studier og en pedagogikk som effektivt gjenspeiler de kreative bransjenes behov for kvalifikasjoner. I dette arbeidet er vi opptatt av at læringsmålene og emnebeskrivelsene skjer i samarbeid med praksisfeltet. Fagskolen har også en pedagog som arbeider aktivt og målrettet med lærernes pedagogiske kompetanse i et eget prosjekt som vi har kalt: Beste faglige og pedagogiske kvalitet». Prosjektet innbefatter obligatoriske kurs i pedagogikk og didaktikk for alle nye lærere ved fagskolen. Kursene omfatter modulene; veiledning, vurdering, klasseledelse og gruppeundervisning og kollegaveiledning. Best praksis pedagogikk er også nedfelt i fem retningslinjer: Alle lærere skal ha praktisk pedagogisk kompetanse innen ett år etter at de har begynt på fagskolen Alle lærere skal planlegge sin egen undervisning Undervisningen skal være forutsigbar for både lærer og student (progresjonsplan skal inn i Luvit før emnet begynner) Alle timer og oppgaver skal knyttes til faglige mål Etter undervisning skal undervisningsmateriell legges ut på Luvit. 16

17 Til slutt: Når det gjelder kvalitetsvariablene vi måler fagskolestudiene med, så er disse vurdert og kommentert flere steder i rapporten. Rektor slutter seg til de vurderinger og analyser som er gjort av fagskolen, og understreker at veien videre nå er å arbeide for å: Bli akkreditert med fagområdegodkjenning for området design, kommunikasjon og teknologi. Videreutvikling av strategi for læring og faglig-pedagogisk utvikling. Arbeide med å løfte frem fagskolens egenart og fortreffelighet i en egen posisjoneringsstrategi. Bli en av de fremste institusjoner i Norge på moderne læringsteknologi og studentinvolverende undervisning. Utvikle oss videre innenfor digital økonomi, digital forretningsutvikling og strategi, digital design og digital pedagogikk. Skarpere fokus på lønnsom fagutvikling i Bergen og Trondheim. Mange klasser har for få studenter. Utvikle etter- og videreutdanningstilbud (også i Bergen og Trondheim). Bistå studentene med å utvikle studentbedrift, utvikle et spennende alumni og karrieresenter. Arbeide målrettet for å få høyere gjennomføringsgrad på alle fagskolestudiene. Innlede et tettere samarbeid med bedrifter innen de områdene vi søker fagområdegodkjenning for. Høyere gjennomføringsgrad på normert studietid. Frafallet er litt forbedret fra 2014 til 2015, men gjennomføringsgraden bør kunne bli bedre og analyseres enda mer systematisk for at riktige tiltak kan bli gjennomført. Til slutt: Kunnskapsministerens mål er å doble antall fagskolestudenter i Norge fra dagens til Som Norges største fagskole bør vi ønske dette målet velkommen, og arbeide for at fagskolestudiene og fagskoleutdanningene som har små klasser, blir mer synlige og populære i utdanningssektoren. 17

18

19 5. STYRINGSKVALITET organisering og ledelse av kvalitetsarbeidet Styringskvalitet betegner institusjonens evne til å styre kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av egen virksomhet. De organisatoriske endringene som ble gjort i 2014 har fungert rimelig godt for fagskolestudiene. God styringskvalitet har gjort kvalitetsarbeidet enklere. Kvalitetssikringssystemet med enkel tilgang på data om kvalitetsdimensjonene det styres etter, har gitt god transparens, kontroll, og informasjonsflyt. Fagskolevirksomheten har imidlertid fått for lite fokus i et år hvor det har vært mye arbeid med reakreditering av høyskolens kvalitetssikringssystem. Det ble derfor besluttet at den stedbaserte fagskolevirksomheten innen kreative fagområder skulle skilles ut fra Institutt for kreativitet og innovasjon og etableres som en egen avdeling på lik linje med instituttene. Avdelingsleder for fagskolen vil rapportere direkte til Prorektor og inngå i høyskolens ledergruppe fra årsskiftet 1. januar Dette mener vi vil bidra til å løfte det strategiske fokuset på fagskolen som et viktig satsningsområde fremover. Nettbaserte fagskolestudier innen helse og omsorg og økonomi vil fortsatt være organisert under vår avdeling for nettstudier. 5.1 Utvikling av kvalitetsindikatorer I arbeidet med strategien for Høyskolen Kristiania (perioden ) ble det innført et nytt sett med kvalitetsindikatorer på institusjons- og avdelingsnivå. Disse er samlet i en måltavle. De vedtatte indikatorene sørger for at kvalitetsarbeidet er ensartet, tydelig og gir gode vurderinger på ulike nivåer i organisasjonen. Kvalitetssikringssystemet består av syv kvalitetsområder. Det ligger et sett med kvalitetsindikatorer til hvert kvalitetsområde. Det ble rapportert på kvalitetsindikatorene i 2014, og de samme benyttes i denne rapporten for For 2016 er det besluttet å gjøre en revurdering av fagskolens indikatorer, for at disse i større grad skal reflektere fagskolens egenart. 5.2 Robuste fagmiljøer Avdeling for fagskolestudier har 39,8 faglige ansatte. Fagmiljøet er konsentrert rundt områdene design, kommunikasjon og audiovisuelle studier. Systematisk tverrfaglig samarbeid muliggjør faglig utveksling og utnyttelse av de faglige ressursene på tvers av studier. Fagpersoner fra ulike bransjer er knyttet til fagskolen, slik at vi til enhver tid har lærere med den nyeste kompetanse innen sine fagfelt. Med nyutvikling og revidering av eksisterende studier i 2016 vil fagmiljøet bli styrket med både faste ansatte og timelærere, samt gjesteforelesere fra yrkeslivet. For å få et robust og proaktivt fagmiljø, er det vesentlig å rekruttere fra, og samarbeide med yrkeslivet, slik at trender og utvikling raskt kan endres og implementeres i våre studier. 5.3 Endringer i råd og utvalg I forbindelse med endring i organisering av fagskolevirksomheten er det også gjort en vurdering av fagskolestudentenes representasjon i råd og utvalg. Læringsmiljøutvalget har ikke vært representert med en fagskolestudent. Det er derfor besluttet at Læringsmiljøutvalget skal styrkes med en fagskolestudent fra våren

20 5.4 Godkjent kvalitetssystem Høyskolens kvalitetssikringssystem er gjennomgått og godkjent av NOKUT. Komiteens vurdering var at høyskolen har utarbeidet et system for kvalitetssikring av utdanningen som passer hele organisasjonen, inkludert de regionale studiestedene og nettstudiene. Komiteens vurdering var svært positiv. NOKUT tok som forutsetning at systemet også i fremtiden brukes etter intensjonen. Erfaringen fra 2015, og årets kvalitetsrapportering, viser at systemet er i bruk. Dataene gir god innsikt både som beslutningsgrunnlag og for innsikt i daglig drift, og i forbindelse med kvalitetsrapportering. I forbindelse med søknad om fagområdegodkjenning for Avdeling for fagskolestudier, vil det imidlertid jobbes med videre utvikling av kvalitetssystemet for at det i enda større grad skal reflektere fagskolens egenart. Det vil jobbes med å spisse kvalitetsindikatorene mot fagskolevirksomhet, utvikle prosess for etablering av nye studier under en fagområdegodkjenning og generelt gjøre mindre tilpasninger for fagskolevirksomheten Kvalitetsområdene plattform for kvalitetsarbeidet Innen høyere utdanning er det etablert flere kvalitetsområder som normalt brukes av utdanningsinstitusjoner for å dele inn kvalitetsarbeidet på en fornuftig måte, og som sikrer at kvalitetssystemet er dekkende ut fra både myndighetskrav og interne målsettinger. Høyskolen Kristianias kvalitetssikringssystem bygger på åtte kvalitetsområder. På avdeling for fagskolestudier er det bare syv kvalitetsområder som er gjeldende, da området Forskningskvalitet ikke er relevant for fagskolevirksomheten. Inntakskvalitet: Inntakskvalitet er knyttet til de forkunnskaper og forutsetninger studentene bringer med seg når de begynner på et studium. Rammekvalitet: Rammekvalitet beskriver tilrettelegging for gjennomføring av studiene i form av ressurser som lokaler, strukturer, regler, utstyr og hjelpemidler, samt det psykososiale og faglige miljøet utdanningen gjennomføres i. Programkvalitet: Programkvalitet er knyttet til selve studietilbudet, emne-/studieplaner, arbeidsog undervisningsformer og eksamensopplegget. Undervisningskvalitet: Undervisningskvalitet omhandler kvaliteten på selve læringsarbeidet og omfatter både formidlingskvaliteten og kvaliteten på studentenes egen innsats for tilegnelse av kunnskap. Resultatkvalitet: Resultatkvalitet omhandler eksamensresultater, gjennomføringstid og studentenes læringsutbytte i forhold til studieplanens mål. Relevanskvalitet: Relevanskvalitet omhandler hvorvidt en utdanning har de rette kvaliteter i forhold til den virksomhet den utdanner til og de behov som samfunnet har. Styringskvalitet: Styringskvalitet betegner institusjonens evne til å styre kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av egen virksomhet. Til hvert kvalitetsområde er det utarbeidet et sett med kvalitetsindikatorer. Kvalitetsindikatorene består av både kvantitative og kvalitative indikatorer. For de indikatorene hvor det er hensiktsmessig er det 20

21 satt opp måltall, slik at vurdering av tilstand blir gjort gjennom å se på oppnådde resultater i forhold til vedtatte måltall Rapporteringsstruktur Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania bygger på åtte kvalitetsområder med tilhørende kvalitetsindikatorer. Fagskolen benytter de samme kvalitetsområdene med unntak av forskningskvalitet. Disse legger grunnlaget for hva som måles og vurderes, og legger føringer på hvilke informasjonsgrunnlag som er nødvendig for å kunne gjøre gode vurderinger og analyser. Rapporteringsarbeidet legger vekt på at alle vurderinger skal basere seg på god grunnlagsdata. Det er derfor utviklet et fleksibelt verktøy som sammenstiller data fra ulike administrative systemer og gjør dem tilgjengelige gjennom ulike analysekuber (webtabellformat) fra emnenivå og aggregert opp til institusjonsnivå. Dette danner vurderingsgrunnlaget for de kvantitative indikatorene. For de kvalitative indikatorene er det ulike rapporter og evalueringer som ligger til grunn. Rapporteringen skal være kortfattet. Fokus er på å sjekke at utdanningskvaliteten holder mål, identifisere avvik og iverksette tiltak for disse, og legge opp til at god praksis fremheves slik at man bygger videre på det som fungerer bra. Tiltak samles i en handlingsplan hvor ansvar og frister spesifiseres. Det er satt opp måltall for de indikatorene hvor dette er naturlig. Tilstand vurderes da ut fra å sammenligne fastsatt måltall med oppnådd resultat. Oppfølgingen av rapporteringsarbeidet er viktig. Fagansvarlig presenterer resultater og behov for justeringer og forbedringstiltak. Avdelingsleder gjennomgår status sammen med de fagansvarlige, vurderer tiltak og gjør nødvendige prioriteringer. Rektoratet vurderer status for høyskolens totale studieportefølje, og gjennomgår arbeidet på institutt-/avdelingsnivå med instituttlederne og avdelingsleder fagskole. Ut fra erfaringene fra rapporteringen for 2014 er det gjort systemrelaterte utbedringer for å sikre enda bedre kvalitet i rapporteringen. Måltall med rød, gul og grønn sone Ved fjorårets rapportering på studieløpsnivå var ikke måltallene for de kvantitative indikatorene implementert. Ved rapportering for 2015 var måltallene revidert, og det var utarbeidet røde, gule og grønne soner for hver av dem med retningslinjer for oppfølging av avvik. Mulighet for mellomlagring Når faglig studieleder rapporterer kan man nå mellomlagre, og fortsette rapporteringen innen et kvalitetsområde på et senere tidspunkt, før man leverer rapport. Det gir eksempelvis muligheter for at instituttleder kan be faglig studieleder om mer utfyllende vurderinger på enkelte indikatorer uten at det må rapporteres separat utenfor rapporteringssystemet. Live publisering av kommentarer Vurderingene som gjøres blir direkte tilgjengelig under «resultater av rapporteringen». Med gode filtreringsmuligheter gir det ledelsen på institutt- og institusjonsnivå mulighet til å følge med fortløpende på rapporteringen fra studieløpsnivå. 21

22 5.4.3 System for prosessbeskrivelser og årshjul Kvalitetslosen er valgt som høyskolens foretrukne system for prosessbeskrivelser og årshjul ut i fra den relevans og opplevde nytteverdi systemet kan gi de ansatte i deres kvalitetsarbeid. Ved at hver enkelt ansatt har en unik bruker, gir det gode muligheter til aktivt å bruke det nye systemet som et verktøy i kvalitetsarbeidet. Kvalitetssjef er systemadministrator og ansvarlig for selve systemet. Ansvaret for at flytskjema og prosedyrebeskrivelser til enhver tid er oppdatert og dekkende, ligger til den leder som har prosessene under sitt ansvarsområde. For at ansvaret ikke bare skal være en formalitet, men oppleves som reelt i arbeidshverdagen, er det lagt stor vekt på at alle prosesseiere selv skal kunne utvikle og vedlikeholde innholdet i prosessbeskrivelsene og årshjul. Prosessbeskrivelsene definerer hvordan kritiske prosesser skal gjennomføres. De klargjør roller, ansvar og viser arbeidsflyten innen gitte prosesser. Disse prosessene danner grunnlag for hvordan kvalitetsarbeidet innen gitte kvalitetsområder gjennomføres ved høyskolen. Erfaringene fra høyskolens forrige system, kalt Beste Praksis, tilsa at det var nødvendig med et verktøy som i større grad gav en opplevd nytteverdi i kvalitetsarbeidet. Det var derfor viktig å kunne personalisere innhold og bruk for å øke relevansen, og utvikle det til å bli et verktøy som avdelinger og team selv kunne jobbe direkte i. Erfaringene fra arbeidet med Kvalitetslosen så langt er positive. Det har vært viktig å gjøre en grundig jobb fra starten av, bruke god tid i arbeidet for å sikre god forankring og eierforhold til innholdet, og gradvis øke bruken av moduler og funksjonaliteter i systemet. I 2015 har det vært jobbet mye med å sikre at høyskolen har gode og dekkende prosesser på alle områder. Arbeidet har bidratt til høyere kvalitet og mer effektive prosesser innen flere områder Kvalitetshåndbok Det er utviklet en egen kvalitetshåndbok for fagskolen, slik at struktur, systemer og innhold beskrives på korrekt måte. Formålet med kvalitetshåndboken er å gi en beskrivelse av kvalitetssikringssystemets oppbygning og innhold slik at man får en god oversikt over, og forståelse for, kvalitetsarbeidet innen fagskolevirksomheten. Kvalitetshåndboken er godkjent av styret, og publisert på intranett og nettsiden Kristianialosen. Den er også brukt på ledersamlinger, og i andre sammenhenger hvor arbeidet med kvalitetssikringssystemet har stått på agendaen. 5.5 Kvalitetsarbeidet ved de regionale studiestedene Kvaliteten som leveres administrativt og faglig skal være like høy i Bergen og Trondheim som i Oslo. Studentene ved de regionale studiestedene skal i et kvalitetsperspektiv være like godt ivaretatt gjennom planlegging (definerte arbeidsprosesser og grensesnitt, roller og ansvar), gjennomføring (gjennomføring ut i fra definerte prosesser), evaluering (status innen etablerte kvalitetsområder og identifisering av forbedringsområder og avvik) og forbedring (iverksette tiltak ut fra identifiserte avvik og forbedringsforslag). 22

23 Som en del av kvalitetsarbeidet har det i 2015 blitt jobbet videre med rapporteringslinjer og tydeliggjøring av grensesnitt for å sikre at man har like god utvikling, og oppfølging av, utdanningskvaliteten sentralt som regionalt. I rapporten om evalueringen av høyskolens kvalitetssikringssystem har sakkyndig komite i sin konklusjon skrevet: «Komiteens vurdering er at høyskolen har utarbeidet et system for kvalitetssikring av utdanningen som passer hele organisasjonen, inkludert de regionale studiestedene og utdanningene som tilbys som nettstudier.» Ansvarsfordeling og organisering av faglige For fagskolevirksomheten er de faglige organisert i avdeling for fagskolestudier uavhengig av studiested. Samtlige faglige inviteres til sentrale faglige aktiviteter både sentralt og på avdelingen, mottar samme informasjon og er således fullverdige medlemmer av avdelingen uansett studiested. Samtlige av avdelingens faglig ansatte inngår i oversikter over fagmiljøet og det totale ressursregnskapet for alle studiestedene. Årlig gjennomgang av ressursregnskapet, samt strategiske vurderinger danner grunnlag for prioriteringer av stillingshjemler for påfølgende år. Beslutninger om opprettelse av nye stillingshjemler gjøres i forbindelse med den årlige budsjettprosessen. Avdeling- og instituttleder påser at fagområdene det tilbys studier innenfor, er representert med fast faglige ansatte ved alle studiestedene. Avdelingsleder har faglig ansvar faglig ansatte på fagskolestudiene, men avdelingsdirektører har personalansvaret i sin avdeling. Det vil si at den daglige praktiske oppfølgingen gjøres av avdelingsdirektørene i Bergen og Trondheim, mens avdelingsleder holder i dette i Oslo. Enkelte saker kan være i grenseskillet mellom fag- og personalsaker. Eksempelvis behov for opplæring/kurs etc. Koordinering mellom avdelingsleder og avdelingsdirektørene er derfor nødvendig. Ved siden av kontakt ved behov, møter derfor avdelingsdirektørene månedlig i Høyskoleledelsen. Ved ressurskrevende tiltak fordeles kostnadene i budsjettprosessens innledende runder der både avdelingsleder og avdelingsdirektører er representert. Linjene med avdelingsleders faglige ansvar, og avdelingsdirektørenes administrative ansvar følges videre opp i rapporteringslinjene der avdelingsleder rapporterer til prorektor og avdelingsdirektørene rapporterer til studiedirektør. Ansvarsfordeling og organisering administrativt Ansvaret for de studieadministrative prosessene ved høyskolen er lagt til Studieadministrasjonen. Studieadministrasjonen er organisert med følgende avdelinger: Regionalt studiested Bergen Regionalt studiested Trondheim Avdeling for studentoppfølging Oslo Studieavdelingen Kvalitetsfunksjonen Controller 23

24 Regionale studiesteder Når det gjelder studiestedene Bergen og Trondheim består hvert studiested av en administrasjon og en fagstab. Studiestedet ledes av en avdelingsdirektør, som har ansvaret for den daglige driften. Avdelingsdirektørene for Trondheim og Bergen er en del av ledergruppen i Studieadministrasjonen og har jevnlige møter med lederne av de andre funksjonene i Studieadministrasjonen. Studiestedene skal sikre studentene et godt læringsmiljø, har ansvaret for den daglige oppfølgingen av studentene regionalt og følger de samme prosessene som Oslo (se Avdeling for studentoppfølging nedenfor). Andre studieadministrative prosesser, for eksempel eksamen, utføres hovedsakelig sentralt i Oslo, men med lokal bistand. Avdeling for studentoppfølging Avdelingen, som ledes av avdelingsleder, har ansvaret for oppfølgingen av studentene i Oslo, deres studiehverdag og studieprogresjon. Avdelingen har ansvaret for en rekke prosesser som; mottak av nye studenter, primærkontakt for studentene, oppfølging av studieprogresjon, kontaktperson for tillitsvalgte og fagansvarlige og TU, saksbehandling av søknader (permisjon, individuell gjennomføring av gruppeeksamen, m.m.). Studieavdelingen Avdelingen, som ledes av studiesjef, er delt inn i flere team og har ansvaret for en rekke studieadministrative prosesser ved høyskolen, som studentsystem FS, studentopptak, studentøkonomi, internasjonalt kontor, timeplanlegging og eksamen. Eksamen er en stor og meget viktig prosess som går på tvers av studiestedene. Følgende oppgaver overfor studentene ivaretas av eksamensteamet uavhengig av studiested: Krav om karakterbegrunnelser, Krav om klagesensur, Søknader om tilrettelagt eksamen, Registrering av sykemeldinger, Dokumentasjon annet fravær, Registrering av sensur og Informasjon publisert på nettsidene. Eksamensteamet gjør også følgende oppgaver uavhengig av studiested: Fordeling/utsending av besvarelser som skal til ekstern sensur, Kontrakter ekstern sensor, Eksamensplan/kontinuasjonsplan og Rutiner og prosedyrebeskrivelser for eksamensrelaterte oppgaver. Følgende oppgaver ivaretas av administrativt ansatte ved eksternt studiested: Planlegging/gjennomføring/etterarbeid eksamen (lokaler, vakter, rekvisita, kandidatlister, vurderingsprotokoller, lokal sensur, klargjøre besvarelser for sending til sentralt eksamensteam, mottak/utlevering mapper). 24

25 5.6 Tiltak og oppfølgingsarbeid Prosessen før og etter kvalitetsrapporteringen sikrer at tiltak og oppfølgingsarbeid forankres i linjen fra fagstab og administrasjon opp til Styret for beslutning, og tilbake til den enkelte avdeling for implementering. Ansvarlige for det enkelte studieløp identifiserer forbedringspunkter innenfor kvalitetsindikatorene ved hjelp av data i rapporter og analysekubene. Avdelingsleder/Instituttleder går deretter igjennom og kvalitetssikrer funn og tiltak. Deretter går det videre til rektorat som sammenfatter og evaluerer funn og tiltak. Rapportene med funn og foreslåtte tiltak presenteres ledelsen før oversendelse til Styret. Godkjente tiltak og prioriteringer i Styret går deretter tilbake til avdelingene med forventninger om implementering. Disse tiltakene tas inn i neste års budsjett. Avdelingsleder informerer sin avdeling om hvilke tiltak som har gått igjennom. Erfaringen med tiltak og oppfølgingsarbeid fra 2015 er at prosessen muliggjør forankring i linjen, og god informasjonsflyt tilbake til avdelingene som skal implementere tiltakene. I 2016 har vi tiltak som i større grad vil styrke og bidra til fagskolens egenart og synliggjøre ulikhetene mellom fagskole- og høyskolestudier. Gjennomgang av styringslinjer med grensesnitt mot avdelingene for å sikre lik kvalitet og forbedre kommunikasjon. Tydeliggjøring av organisasjonskart, rollefordeling og møteplan. En tydeligere plassering av fagskolen i høyskolen. Fagskolens fagstab, administrasjon og studenter i Oslo, flytter til Kirkegata 20. Der skal det tilrettelegges lokaler med arbeidsplasser og verksteder som er tilpasset fagskolestudier. Studentene vil få et tydelig og definert læringsmiljø, hvor også de faglige i større grad kan være tilstede i et tverrfaglig perspektiv. Fokus på fagområdegodkjenning etter søknadsfrist 1. november 2016 skal vi jobbe med implementering. Opprette et eget organ for bransjeråd på tvers av studier Utvikling av eksisterende studier i tråd med yrkeslivets behov. Det vil i 2016 bli en systematisk gjennomgang av alle studiene på fagskolen for å optimalisere innhold og læringsutbytte Planlegging og utvikling av to studier for oppstart høst Øke fokus på undervisning og pedagogisk kompetanse, med interne pedagogiske moduler og veiledning og oppfølging av lærerne i klasserommet Fokus på hvordan vi kan hindre frafall, samt hvordan vi kan øke trivsel og motivasjon hos studentene For å styrke trivsel vil et av tiltakene være å starte en klubbkveld for studentene en gang i måneden. Studenter vil ha ansvar for innholdet, og fagskolen står for bevertning. 25

26

27 6. INNTAKSKVALITET - Opptak og mottak Inntakskvalitet er knyttet til de forkunnskaper og forutsetninger studentene bringer med seg når de begynner på et studium. Høyskolen har under Inntakskvalitet definert følgende kvalitetsindikatorer: Indikator inntakskvalitet KI 1.1: Karakternivå på søkerne KI 1.2: Demografisk fordeling KI 1.4: Studentopptak: Konverteringsgrad KI 1.5: Studentopptak: Antall registrerte studenter per studieløp Inntakskvalitet KI: 1.1 Karakternivå på søkerne HK mål Resultat avdeling 4,0 4,0 3,62 Vurdering: Nivået på søkerne er forholdsvis jevnt mellom de ulike studieløpene. Karkaternivået på søkerne varierer fra 3.43 (Film) til 3,84 (Illustrasjon). Fagskolen setter ingen karakterkrav, men søkere til Illustrasjon må levere opptaksprøve. Det praktiseres rullerende opptak. Søkere med bestått videregående skole og/ eller godkjent realkompetanse tas opp fortløpende. Markedsavdelingen jobber kontinuerlig med å synliggjøre kvalitet og innhold i våre studier, med mål om at vi skal tiltrekke oss de beste studentene. Det er besluttet et navnebytte til Høyskolen Kristiania frem mot markedskampanjen for Dette vil tydeliggjøre bredden og tyngden i utdanningsinstitusjonen og vi mener det på kort og lang sikt vil bidra til at vi i større grad er et førstevalg for fremtidige studenter. Et kontinuerlig arbeid med kvalitetsforbedring og derigjennom økt omdømme kan bidra til å øke inntakskvaliteten på sikt. Flere fagansvarlige har ytret ønske om opptaksprøver, motivasjonsbrev eller lignende, som middel for å bevisstgjøre studentene på valg av studium. Det vil i videre strategidiskusjoner vurderes om dette er en retning fagskolen ønsker å bevege seg i. Inntakskvalitet KI: 1.2 Demografisk fordeling HK mål (kvinneandel) Resultat avdeling 60% 63,85% 60% 64,11% Vurdering: Det har i alle år vært en overvekt av kvinner på fagskolen. Det er imidlertid store variasjoner mellom studiene. Generelt kan vi si at de mer teknologitunge studiene som 3D og animasjon (74,42 % menn), Film (75,51 % menn) og Musikkdesign (86,27 % menn) har en helt annen kjønnsfordeling med stor overvekt av menn. Det er ønskelig med en jevnere kjønnsfordeling. Blant annet er det behov for flere kvinner inn i filmbransjen, og flere menn på interiørstudiene. Her kan Salgs- og markedsavdelingen igangsette tiltak for å spisse kampanjer og aktiviteter mot underrepresenterte kjønn. Dette gjennomføres allerede ved mange utdanningsinstitusjoner. Med høyskolens opptaksprosess, er det ikke mulig å kvotere inn underrepresenterte kjønn. I klasser med skjev fordeling må de underrepresenterte spesielt ivaretas. Dette kan for eksempel være aktuelt ved gruppeinndeling i klassesituasjonen. 27

28 Oppstartsaktiviteter første semester med vekt på å skape trygghet og inkludering i klassemiljøet er et tiltak som har fungert godt for inkludering, og som vil bli videreført i Når det gjelder aldersfordeling er hele 72,87 % av studentene i aldersgruppen år. Også her er det en betydelig variasjon mellom studiene. Vi ser det som naturlig at en høy andel av studentene er forholdsvis unge og iverksetter ingen tiltak knyttet til dette punktet. Inntakskvalitet KI: 1.4 Konverteringsgrad HK mål 32,00 32,00 Resultat avdeling 34,13 35,90 Vurdering: Konverteringsgraden er generelt høy for fagskolestudier sammenlignet med høyskolestudiene ved Høyskolen Kristiania. Men også her er det betydelig variasjon mellom de ulike studieløpene. 3D og animasjon og Illustrasjon er studiene med høyest konverteringgrad. En interessant refleksjon er at Illustrasjon er eneste studium med opptaksprøver. Det vil være aktuelt å analysere hvordan opptaksprøver påvirker konvertering og karakternivå i forbindelse med en diskusjon om flere opptaksprøver eller motivasjonsbrev. Salgs- og markedsavdelingen jobber generelt med tiltak for å øke konverteringen på alle studier, et arbeid som krever kontinuerlig jobbing. Et tiltak for å øke konverteringen er en tettere dialog mellom fremtidige studenter og de faglige i søknadsprosessen og en tydeliggjøring av fagskolens egenart. Det jobbes videre med Salgs- og markedsavdelingen for å finne gode prosesser og tiltak. Inntakskvalitet KI: 1.5 Antall registrerte studenter per studieløp HK mål Resultat avdeling Vurdering: Det er en nedgang i antall fagskolestudenter fra 2014 til Nivået for 2015 er imidlertid som budsjettert, med et avvik på to studenter. Bakgrunnen for nedgangen fra 2014 er at det ble besluttet å ikke starte studier med lave studenttall. Dette gjaldt blant annet fotografi (alle byer), digital markedskommunkasjon (Oslo) samt 3D og animasjon i Bergen. I tillegg ble fagskolestudiet i grafisk design ikke startet i Trondheim, da man valgte å starte bachelorstudiet i grafisk design i stedet. I Bergen og Trondheim har flere studier kritisk lave studenttall. Et viktig satsningsområde for 2016 er å utvikle porteføljen av fagskolestudier i Bergen og Trondheim for å få en mer robust fagskole i disse byene. Fagskolestudiene ser nå ut til å stabilisere seg på et nytt nivå, etter at flere studier er blitt etablert som bachelorstudier. Det er derfor viktig å utvikle nye studier i takt med arbeidsmarkedets behov, for igjen å øke antall fagskolestudenter. Det er blant annet besluttet å utvikle studiet Spillutvikling, der søknad sendes NOKUT i Det er også besluttet å relansere studiene Digital markedskommunikasjon, Interaksjonsdesign og Prosjektledelse. Innovasjon og videre utvikling av nåværende og fremtidig portefølje blir en viktig prioritet for Avdeling for fagskolestudier i

29 29

30

31 7. RAMMEKVALITET Ressurser og læringsmiljø Rammekvalitet omfatter det ressursgrunnlaget en utdanning rår over, så som lokaler, strukturer, regler, utstyr og hjelpemidler, samt det psykososiale og faglige miljøet utdanningen gjennomføres i. Rammekvalitet defineres med følgende kvalitetsindikatorer: Indikator rammekvalitet KI 2.1: Faglige årsverk totalt (inkludert stipendiater) KI 2.2: Kvinneandel faglige årsverk KI 2.3: Andel faglige årsverk i fast stilling KI 2.6: Antall studenter (heltidsekvivalenter) per faglig årsverk KI 2.7: Studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø 7.1 Faglig organisering Høyskolen Kristiania skal ha robuste fagmiljøer tilknyttet studiene slik at disse holder en høy standard. Avdeling for fagskolestudier har et solid fagmiljø i alle byer, med kompetanse knyttet til de ulike fagområdene det undervises i. I forbindelse med lansering av nye studier i 2016 er det behov for rekruttering i nye faglige stillinger knyttet til disse studieløpene. Rammekvalitet KI: 2.1 Faglige årsverk totalt HK mål Resultat avdeling 37,6 39,8 Vurdering: Det er god dekning av faglige både i Oslo, Bergen og Trondheim. Antall årsverk ligger såvidt over målet og er tilpasset dagens portefølje. Ved lansering av nye studier er det behov for nye faglige ansettelser. Rammekvalitet KI: 2.2 Kvinneandel Faglige årsverk totalt HK mål Resultat avdeling 50% 30% 50% 29,6% Vurdering: Det er en noe ujevn kjønnsfordeling i faglig stab, med en overvekt av menn. Tiltak som kan iverksettes er et bevisst valg av kvinnelige timelærere og gjesteforelesere, noe som vil vektlegges i fremtidige rekrutteringsprosesser. 31

Handlingsplaner Avdeling for fagskolestudier

Handlingsplaner Avdeling for fagskolestudier Handlingsplaner 2018 H A N D L I N G S P L A N E R 63 Handlingsplan 2017 Kvalitetsrapport 2017 Fagskolen Kristiania Handlingsplan 2017 63 STYRINGSKVALITET Periodiske programevalueringer Helhetlig evaluering

Detaljer

Handlingsplan 2016 Avdeling for fagskolestudier

Handlingsplan 2016 Avdeling for fagskolestudier Handlingsplan 2016 Avdeling for fagskolestudier STYRINGSKVALITET Det er besluttet at Avdeling for fagskolestudier skal søke om fagområdegodkjenning i 2016. Fagområdegodkjenning vil gjøre at fagskolestudiene

Detaljer

Kvalitetsrapporten Avdeling for fagskolestudier

Kvalitetsrapporten Avdeling for fagskolestudier Kvalitetsrapporten 2017 Avdeling for fagskolestudier STYRINGSKVALITET Implementering - fagområdegodkjenning Faglig- og administrativt ansatte må sette seg godt inn i kravene til en fagområdegodkjenning

Detaljer

Rapporterings- og forbedringsarbeidet ved Fagskolen Kristiania

Rapporterings- og forbedringsarbeidet ved Fagskolen Kristiania Rapporterings- og forbedringsarbeidet ved Fagskolen Kristiania Seminar om systematisk kvalitetsarbeid ved fagskoler 31. oktober 2018 Kvalitetssikringssystemets oppbygning Hovedelementene i kvalitetssikringssystemet

Detaljer

UTDANNINGSKVALITETSPRISEN 2017

UTDANNINGSKVALITETSPRISEN 2017 UTDANNINGSKVALITETSPRISEN 2017 Nominasjon fra Høyskolen Kristiania avdeling for fagskolestudier Tiltak: Rapportering og evaluering: utvikling av verktøy for å sikre god utdanningskvalitet i fagskoleutdanningene

Detaljer

Oslo Bergen Trondheim // Nettstudier. Kvalitetsrapporten 2015 Høyskole

Oslo Bergen Trondheim // Nettstudier. Kvalitetsrapporten 2015 Høyskole Oslo Bergen Trondheim // Nettstudier Kvalitetsrapporten Høyskole 1 Innhold 1. Innledning 5 2. Sammendrag 7 7.5 Læringsmiljø studentene i sentrum 47 7.5.1 Læringsmiljø studenter på campus 47 7.5.2 Læringsmiljø

Detaljer

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania Mars 2015 Godkjent av styret for CK 16.03.2015 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...3 2.0 Rammer for kvalitetsarbeidet...4

Detaljer

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania Mars 2015 Godkjent av styret for CK 16.03.2015 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...3 2.0 Rammer for kvalitetsarbeidet...4

Detaljer

HK-case: Hvordan er vi rustet for å møte kvalitetsmeldingen, og hva er utfordringene fremover?

HK-case: Hvordan er vi rustet for å møte kvalitetsmeldingen, og hva er utfordringene fremover? HK-case: Hvordan er vi rustet for å møte kvalitetsmeldingen, og hva er utfordringene fremover? 18 august 2014: Første dag på jobb som prorektor Nylig sammenslått høyskole med autonom fakultetsstruktur

Detaljer

Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap

Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap Tenk framover KJÆRE LESER I 2016 bestemte vi oss for å arbeide aktivt og målrettet mot å bli Norges første private universitet, et arbeidslivsuniversitet. Vi har tatt

Detaljer

KVALITETSHÅNDBOK. Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania

KVALITETSHÅNDBOK. Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania Mars 2015 Godkjent av styret ved Høyskolen Kristiania 16.03.2015 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 4 2.0 Rammer for

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik 1 Innledning Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania bygger på åtte kvalitetsområder

Detaljer

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Innhold Innledning... 2 Forankring i lovverk... 3 Utdanningskvalitet i Nord Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder... 4 Roller og ansvar

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem Versjon 4 Innhold 1.0. Innledning... 3 1.1. Kvalitetssystemet... 3 1.2. Mål med KSS... 3 1.3. Kvalitetssystemets forankring... 4 1.3.1. Forankring i kravene

Detaljer

Kvalitetsrapporten. Avdeling for fagskolestudier. Oslo Bergen Trondheim

Kvalitetsrapporten. Avdeling for fagskolestudier. Oslo Bergen Trondheim Kvalitetsrapporten Avdeling for fagskolestudier Oslo Bergen Trondheim Innhold 1. Innledning 4 2. Sammendrag 8 3. Høyskolen Kristiania Avdeling for fagskolestudier i 2016 12 3.1 Fagskolens utvikling og

Detaljer

KVALITETSHÅNDBOK. Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Fagskolen Kristiania

KVALITETSHÅNDBOK. Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Fagskolen Kristiania KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Fagskolen Kristiania Desember 2018 Kvalitetshåndbok for Fagskolen Kristiania, revidert 13. desember 2018 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN

Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN Høgskolen i Sørøst-Norge Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN 2017-2021 A B Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN HSN er en stor utdanningsinstitusjon

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Vedtatt av Styret 13. juni 2012 Innhold 1. Om NTNUs kvalitetssystem... 1 2. Mål for NTNUs kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid... 1 3. Organisatoriske

Detaljer

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift.

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift. Oversikt over bestemmelser NOKUT foreslår å videreføre fra gjeldende forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Dette oppsettet gir en oversikt over hvilke bestemmelser

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Campus Kristiania

NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Campus Kristiania NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Campus Kristiania Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Desember 2015 og oktober 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene.

Detaljer

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat:

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat: Møtebok: Utdanningsutvalget (03.05.2018) Utdanningsutvalget Dato: 05.03.2018 Sted: Postmøte Notat: Saksliste Vedtakssaker 45/18 Rapportering av utdanningskvalitet, justert 3 Orienteringssaker 45/18 Rapportering

Detaljer

Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole

Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole 1. Hva er Norges Kreative Fagskole? 2. Hvorfor er studentmobilitet viktig? 3. NKFs samarbeid med internasjonale universiteter 4. Utfordringer

Detaljer

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Hvordan forsikrer vi oss om at norsk høyere utdanning holder god nok kvalitet: Presentasjon av modell for tilsyn med eksisterende studier

Detaljer

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften NOKUTs veiledninger til studietilsynsforskriften Kapittel 4 Institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid Mai 2017 Tittel: til studietilsynsforskriften kapittel 4 Gyldig fra: 11.05.2017 Forord I februar

Detaljer

Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania

Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania Oktober 2013 Godkjent av styret for HCK i møte 25.10.2013 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...3 2.0 Rammer for kvalitetsarbeidet...4

Detaljer

Vurderingskriterier: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen, 31 Sensur: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen, 30

Vurderingskriterier: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen, 31 Sensur: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen, 30 Hjemmeeksamen gruppe Studium: Bachelor i Ledelse og srvicestrategi Emnekode/navn: PRO3300 Prosjektledelse Emneansvarlig: Andreas Thon Utleveringsdato/tid: 09.09.16 klokken 09:00 Innleveringsdato/tid: Innen

Detaljer

KVALITETS RAPPORTEN 2014. Høyskolen Campus Kristiania. Mai 2015

KVALITETS RAPPORTEN 2014. Høyskolen Campus Kristiania. Mai 2015 KVALITETS - RAPPORTEN Høyskolen Campus Kristiania Mai 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Sammendrag 5 3. HØYSKOLEN CAMPUS KRISTIANIA I 11 3.1 Strategiske ambisjoner 11 3.2 Hovedtall 12 Organisasjonskart

Detaljer

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1 Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1. Formål Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen skal bidra til å sikre høy kvalitet i studietilbudene og i studieporteføljen som

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH «Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014

Detaljer

5-1.Krav til system for kvalitetssikring

5-1.Krav til system for kvalitetssikring 5-1.Krav til system for kvalitetssikring (1) Tilbyder skal ha en systembeskrivelse som består av de ulike elementene i kvalitetssikringssystemet og viser sammenhengen mellom disse. Beskrivelsen skal omfatte

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Mal for avdelingenes rapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 2009

Mal for avdelingenes rapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 2009 1 Mal for avdelingenes rapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 2009 Innledning I tråd med den utsendte malen for kvalitetsrapport 2009, vil avdelingen rapportere og vurdere både innenfor

Detaljer

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften)

Forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Fastsatt av NOKUT 12. desember 2013 med hjemmel i lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning (fagskoleloven) 2, jf.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring Vedlegg 37 Plan for fleksibel opplæring Endringshistorikk Definisjon for bruk av versjonsnumre Versjon 0.7.0: Versjon klar for godkjenning i prosjektgruppen Versjon 0.8.0: Versjon klar for godkjenning

Detaljer

Delkapittel Kvalitetsrapport Oslo Bergen Trondheim Nettstudier. Fagskolen KVALITETSRAPPORTEN 2017

Delkapittel Kvalitetsrapport Oslo Bergen Trondheim Nettstudier. Fagskolen KVALITETSRAPPORTEN 2017 1 Delkapittel Kvalitetsrapport 2017 Oslo Bergen Trondheim Nettstudier Fagskolen KVALITETSRAPPORTEN 2017 Innhold 1. Innledning 6 2. Sammendrag 10 3. Høyskolen Kristiania avdeling fagskolestudier i 2017

Detaljer

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2016 «Nærhet til kunnskap» Justert strategisk plan 2013 2016 Vedtatt i styremøte 05.12.13 (Foto: Simon Aldra) HiNTs rolle og egenart s samfunnsoppdrag er å utdanne kunnskapsrike og

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Strategisk plan. Høgskolen i Nord-Trøndelag Nærhet til kunnskap

Strategisk plan. Høgskolen i Nord-Trøndelag Nærhet til kunnskap Høgskolen i Nord-Trøndelag 2013 2016 Nærhet til kunnskap Vedtatt av styret i HiNT 7. juni 2012 2 (Foto: Simon Aldra) HiNTs rolle og egenart Høgskolen i Nord-Trøndelags samfunnsoppdrag er å utdanne kunnskapsrike

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Notat Til: Fakultetene Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Senter for utvikling og miljø Sommerskolen Museene Universitetsbiblioteket Fagområdet for Universitetspedagogikk

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet

Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet Etter- og videreutdanningen / NHH Executive () Vedtatt 13.02.2018 av Hva gjør vi for å utvikle kvaliteten i studiene? Dette dokumentet konkretiserer arbeidet

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania Oktober 2013 Godkjent av styret for CK i møte 25.10.2013 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...3 2.0 Rammer for

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 7. januar 2019 kl. 15.05 PDF-versjon 17. januar 2019 25.10.2018 nr. 2254 Forskrift om tilsyn

Detaljer

Mål- og strategiplan for Norges grønne fagskole Vea. Mål- og stategiplan for Norges grønne fagskole Vea 1

Mål- og strategiplan for Norges grønne fagskole Vea. Mål- og stategiplan for Norges grønne fagskole Vea 1 Mål- og strategiplan 2018-2022 for Norges grønne fagskole Vea Mål- og stategiplan 2018-2022 for Norges grønne fagskole Vea 1 jnnhold Forord 04 Ståsted 2017 06 Virksomhetsidé 07 Verdigrunnlag 07 Visjon

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?

Detaljer

INTEGRASJON. Mandat for integrasjonskontor 5. MAI 2017

INTEGRASJON. Mandat for integrasjonskontor 5. MAI 2017 INTEGRASJON Mandat for integrasjonskontor 5. MAI 2017 Bakgrunn Høyskolen Kristiania har en langsiktig ambisjon om å bli et universitet For å styrke fagområdene er det besluttet å kjøpe aksjene i WOACT

Detaljer

Handlingsplan for studentrekruttering

Handlingsplan for studentrekruttering Handlingsplan for studentrekruttering HANDLINGSPLAN 2018 2022 // Fakultet for kunst, musikk og design, UiB INNLEDNING Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) er avhengig av et stort tilfang av søkere

Detaljer

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania Juni 2019 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...4 2.0 Interne og eksterne rammer for kvalitetsarbeidet...5 3.0 Mål og prinsipper

Detaljer

Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet

Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet Bachelor og masterutdanningene på heltid Vedtatt 25.01.2018 av prorektor for utdanning Hva gjør vi for å utvikle kvaliteten i studiene? Dette dokumentet konkretiserer

Detaljer

Skolens verdier forteller hva skolen og skolens ansatte står for. Våre verdier er styrende for våre handlinger og praksis.

Skolens verdier forteller hva skolen og skolens ansatte står for. Våre verdier er styrende for våre handlinger og praksis. 1 Innledning Natur videregående skole er en skole med lange tradisjoner. Skolen, som ble stiftet i 1886, het tidligere Vinterlandbruksskolen. Skolens grunntanke bygger på læring gjennom praksis, og at

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem. Versjon 5.1

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem. Versjon 5.1 Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem Versjon 5.1 13.mai 2019 1 Innhold 1.0. Innledning... 3 1.1. Kvalitetssikringssystemet... 3 1.2. Presentasjon av Norges grønne fagskole Vea... 3 2.0. Formål

Detaljer

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Entreprenørskap som pedagogisk metode i yrkesfag Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning på 30 studiepoeng, organisert som et deltidsstudium over

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

Digitalisering for utdanningskvalitet i lys av kvalitetsmeldingen*

Digitalisering for utdanningskvalitet i lys av kvalitetsmeldingen* Digitalisering for utdanningskvalitet i lys av kvalitetsmeldingen* Wenche Jakobsen prorektor for utdanning UiT Norges arktiske universitet *Meld. St. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet 2 Utdanningskvalitet

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 1 Hovedmål: 1. Faglig og pedagogisk utvikling, og styrke faglig og administrativ stab i takt med skolens vekst. 2. Fokus på læringsmiljø og

Detaljer

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette

Detaljer

Strategisk plan UTKAST

Strategisk plan UTKAST Strategisk plan 15.11.2007 UTKAST Prosess 30. oktober styrebehandling. Styret ønsket en kort strategisk plan og en mer omfattende handlingsplan. November høring internt med behandling i avdelinger, administrasjonen

Detaljer

Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg):

Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg): STUDIEKVALITETSRAPPORT 2010 - UTVIKLINGSSTUDIER 1 inntakskvalitet a) Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg): 2009: 1619 (143) 2010: 1518 (152)

Detaljer

KS Utdanning. Kvalitetssikring av utdanning. Konkretisering. Etter- og videreutdanning. Godkjent av PEU

KS Utdanning. Kvalitetssikring av utdanning. Konkretisering. Etter- og videreutdanning. Godkjent av PEU KS Utdanning Kvalitetssikring av utdanning Konkretisering Etter- og videreutdanning Godkjent av PEU 15.12.2016 Punkt 4.1. er godkjent av styret ved NHH 4. mai 2016 Revidert på fullmakt 310512, NHHE 1 1.

Detaljer

Ledelseskommentarer til årsregnskapet for 2016

Ledelseskommentarer til årsregnskapet for 2016 ~I Høyskolen ~ Kristiania Ledelseskommentarer til årsregnskapet for 2016 Høyskolen Kristiania - Statsstøttede studier Februar 2017 Punkt Innhold Side 1 Institusjonens form 3 2 Institusjonens formål 3 3

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Veiledning til utarbeidelse av årsplan

Veiledning til utarbeidelse av årsplan Veiledning til utarbeidelse av årsplan 2017-2019 Innledning Dette dokumentet er en veiledning til utforming av årsplan 2017-2019. Veiledningen gjelder for alle enheter under universitetsstyret som skal

Detaljer

NASJONALT FAGSKOLERÅD

NASJONALT FAGSKOLERÅD INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Nasjonalt Fagskoleråd 2 Om fagskolen 3 Om fagskolen 4 NOKUT 5 NIFUs Kandidatundersøkelse 2012 6 NIFUs Kandidatundersøkelse 2012 7 Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport 2011 NASJONALT

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Nettpedagogikk i fleksible studier

Nettpedagogikk i fleksible studier Studentsider Studieplan Nettpedagogikk i fleksible studier Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert med en startsamling og omfatter 7,5 + 7,5 studiepoeng fordelt på 2 emner. Studiet er tilrettelagt

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Strategi for Studentinvolvering

Strategi for Studentinvolvering 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 Strategi for Studentinvolvering Vedtatt: 21.02.2017 HiOA har de siste årene scoret dårlig på opplevd grad av

Detaljer

A. Overordnet beskrivelse av studiet

A. Overordnet beskrivelse av studiet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Navn på studieplan: Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid 2. FS kode: K2SEVUPPT 3. Studiepoeng: 30 4. Dato for etablering: 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Politisk prinsipprogram for SP HiOA Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist NO EN Økonomi og landbruk Landbruksnæringene i Norge står foran store utfordringer. Større og mer komplekse landbruksforetak, gir et økende behov for landbruksøkonomisk kompetanse. Studiet kombinerer de

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Bachelor i byggeplassledelse

NOKUTs tilsynsrapporter Bachelor i byggeplassledelse NOKUTs tilsynsrapporter Bachelor i byggeplassledelse Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Juli 2019 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved lærestedene. Dette gjør vi blant annet gjennom å akkreditere

Detaljer

Politisk plattform 2014-2015

Politisk plattform 2014-2015 Politisk plattform 2014-2015 Vedtatt av Landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka kurs- og konferansehotell Innledning Fagskoler sikrer kvalitetsutdannede yrkesarbeidere, og er en grunnstein i et mangfoldig utdanningsbilde

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Sterkere sammen. Strategi for

Sterkere sammen. Strategi for Sterkere sammen Strategi for 2018 2020 1. januar 2017 fusjonerte Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer til Høgskolen i Innlandet (HINN). Sammen blir vi sterkere. Vår første felles strategi (2018

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 71/19 29.08.2019 Dato: 23.08.2019 Arkivsaksnr: 2019/4945 Innspill til høringsuttalelse - stortingsmelding om arbeidsrelevans Henvisning

Detaljer

UiBs Etter- og videreutdanningstilbud skal ha bredde, oppfattes relevant og bidra til innovasjon

UiBs Etter- og videreutdanningstilbud skal ha bredde, oppfattes relevant og bidra til innovasjon UiBs Etter- og videreutdanningstilbud skal ha bredde, oppfattes relevant og bidra til innovasjon UiB skal være en aktiv bidragsyter i det samfunnsoppdraget etter- og videreutdanning (EVU) representerer.

Detaljer

Politisk plattform

Politisk plattform Politisk plattform 2016-2017 Vedtatt av Landsmøte på Sørmarka konferansehotell 06.11.2016 ONF's politiske plattform utdyper sakene fastsatt i formålsparagrafen. Plattformen tar for seg organisasjonens

Detaljer