KVALITETS RAPPORTEN Høyskolen Campus Kristiania. Mai 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KVALITETS RAPPORTEN 2014. Høyskolen Campus Kristiania. Mai 2015"

Transkript

1 KVALITETS - RAPPORTEN Høyskolen Campus Kristiania Mai 2015

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Sammendrag 5 3. HØYSKOLEN CAMPUS KRISTIANIA I Strategiske ambisjoner Hovedtall 12 Organisasjonskart UTVIKLINGSTREKK OG REKTORS VURDERINGER Nytt kvalitetssikringssystem Sektoren og oss Kapasitet og relevans Veien videre STYRINGSKVALITET organisering og ledelse av kvalitetsarbeidet Utvikling av kvalitetsindikatorer Robuste fagmiljøer Ny strategiperiode -2018: Kvalitet, vekst og mangfold Endringer i råd og utvalg Nytt kvalitetssikringssystem Kvalitetsområdene plattform for kvalitetsarbeidet Ny rapporteringsstruktur Kvalitetslosen nytt system for prosessbeskrivelser og årshjul Revidert kvalitetshåndbok Tiltak og oppfølgingsarbeid INNTAKSKVALITET- Opptak og mottak Opptak Mottak av nye studenter høst 36 KVALITETSRAPPORTEN Kvalitetsrapporten er utarbeidet av studieadministrasjonen ved Høyskolen Campus Kristiania. Redaktør: Tekst: Design: Rådgiver: Foto: Kommunikasjonssjef Stein-Oddvar Evensen Rektor Trond Blindheim Prorektor Sander Sværi Studiedirektør Aleksander Nikolic Kvalitetssjef Yngve Lilledrange Grafisk designer Jeanett Stuve Svein Meek Peter Mydske Stine Raastad Trine Merete Olsen 7. RAMMEKVALITET Ressurser og læringsmiljø Ny faglig organisering Læringsmiljøutvalget IT- og læringsteknologi Biblioteket (Lærings- og ressurssenteret) Læringsmiljø studentene i sentrum Læringsmiljø studenter på campus Læringsmiljø studenter på nett FORSKNINGSKVALITET Forskning og formidling Forskning Formidling PROGRAMKVALITET studieløp, eksamen og internasjonalisering De stedbaserte studieløpenes programkvalitet Programkvalitet NKS Internasjonalisering 67 Trykk: Canon Printsenter 10. UNDERVISNINGSKVALITET pedagogikk og formidling Studentens opplevelse av undervisningen 73 Høyskolen Campus Kristiania er en av landets første CO2-nøytrale underviningsinstitusjoner i henhold til den internasjonale standarden Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG-protokollen). Den CO2-en høyskolen årlig slipper ut, kjøpes det klimakvoter for, eller gjennomfører tilsvarende tiltak. 11. RESULTATKVALITET produksjon og resultater Studiepoengsproduksjon Ferdige kandidater (antall uteksaminerte) Gjennomføringsgrad (i henhold til oppmeldt eksamen) Gjennomføring på normert tid Strykprosent Eksamenskarakter: Karaktersnitt og fordeling Frafall Resultatkvalitet NKS RELEVANSKVALITET samfunn og arbeidsliv Studieløpets faglige relevans Opplevd utbytte av utdanningen 89 1

3 1 INNLEDNING Høyskolens kvalitetssikringssystem har i gjennomgått grunnleggende endringer. En sentral del av dette endringsarbeidet har vært revideringen av kvalitetsområdene som kvalitetssikringssystemet bygger på, og utviklingen av nye kvalitetsindikatorer. Dette har igjen lagt grunnlaget for en helt ny rapporteringsstruktur. Indikatorene konkretiserer hva høyskolen skal måle seg på innen hvert kvalitetsområde. Det bidrar også til å tydeliggjøre hvilken informasjon som må ligge til grunn for å kunne gjøre gode analyser og vurderinger. Det er lagt stor vekt på at alle vurderinger skal basere seg på god grunnlagsdata. Noen utvalgte indikatorer vurderes på studieløpsnivå, mens det gjøres en bredere vurdering som inkluderer flere indikatorer på instituttnivå, før man gjennomfører en samlet vurdering for alle indikatorene på institusjonsnivå. Rapporteringen skal være kortfattet. Fokus er på å evaluere høyskolens utdanningskvalitet, identifisere avvik og iverksette tiltak for disse. Som en konsekvens av dette er også kvalitetsrapporten for høyskolen bygget opp etter ny rapporteringsstruktur. Rapporten skal inneholde gode analyser og vurderinger innen hvert kvalitetsområde, med konkrete handlingspunkter for oppfølging. Kvalitetsrapporten vil med sine vurderinger og handlingspunkter være et viktig dokument i det videre kvalitetsarbeidet både på instituttog institusjonsnivå. Oppfølgingsarbeidet skal ha en tydelig ledelsesforankring og vil involvere både ansatte og studenter. 3

4 2 SAMMENDRAG Rapporten er organisert rundt de åtte kvalitetsområdene Styringskvalitet, Inntakskvalitet, Rammekvalitet, Forskningskvalitet, Programkvalitet, Undervisningskvalitet, Resultatkvalitet og Relevanskvalitet. Styringskvaliteten på Høyskolen Campus Kristiania (CK)er styrket på flere områder. Behovet for en systematisk ledelsesforankring av kvalitetsarbeidet er sikret gjennom rapporteringssystemet der hver leder må analysere og kommentere data om relevante kvalitetsdimensjoner. Dette kvalitetssikres videre av nærmeste leder og utgjør grunnlaget for denne rapporten. Datagjennomgang, analyser og vurderinger kumuleres opp til rapporten til rektoratet, som sammenfatter samtlige analyser, funn og tiltak. Således gis samtlige ledere innsikt i kvalitet og avvik på alle kvalitetsdimensjoner i sin linje. Videre benyttes analyser og funn fra kvalitetssikringssystemet som grunnlag for strategi og øvrige tiltak på Høyskolen Campus Kristiania. I forbedringsarbeidet vil kvalitetsrapporten være et sentralt dokument. Identifiserte avvik og forbedringstiltak følges systematisk opp av ledelsen på institusjons- og instituttnivå, og både faglig ansatte, administrativt ansatte og studenter vil involveres i oppfølgingsarbeidet. Faglig styring er styrket ved opprettelse av prorektorstilling, med blant annet spesielt ansvar for faglig og pedagogisk utviklingsarbeid, og inkludering av instituttledere i Høyskoleledelsen. Robuste fagmiljøer er sikret ved å konsolidere til dels fragmenterte fagmiljøer i fire robuste institutter. Studenter er nå representert i alle råd og utvalg, og nettstudentene er sikret studentrepresentasjon. Inntakskvaliteten er forholdsvis lav, siden høyskolen ikke setter karakterkrav, og har rullerende opptak. Med rullerende opptak tas søkere med studiekompetanse opp fortløpende. Det er derfor ikke mulig å kun ta inn studentene med best karaktersnitt. Høyskolen opplever jevnt over en økning i antall søkere. Mens attraktive studier er positivt, er det også krevende å tilby studieplasser til det store antallet søkere til studier med begrenset kapasitet grunnet stort veiledningsbehov eller utstyrskrav. I overkant av 66% av søkerne på stedbaserte studier er kvinner. 81,3 % av NKS Nettstudier sine studenter er kvinner. Rammekvaliteten er totalt sett god ved høyskolen. Samtlige studier ved Høyskolen Campus Kristiania tilfredsstiller minimumskravet til bruk av interne faglige, og andel med førstekompetanse på studieløpene. Andelen førstekompetanse er høy på samtlige institutter, tatt i betraktning at det er kun institutt for markedsføring som tilbyr en mastergrad. Antallet studenter per faglig på CK er relativt høyt sammenliknet med snittet i offentlig sektor, men med fagenes egenart, som muliggjør store klasser, særlig på Markedshøyskolen (MH), ivaretas studentens behov. Organisering i fire institutter har bidratt til bedre fordeling av faglige på høyskolens studieløp. Det er gjennomført et prosjekt for læringsteknologi, og dette har blant annet resultert i beslutning om innføring av blandet læring mellom stedbasert undervisning og ressurser fra NKS nettstudier i fellesemner med mange studenter. Videre skal IT og læringsteknologi på CK videreutvikle Læringsteknologisenteret (LTS) til et ressurssenter som skal støtte de faglige i deres arbeid med å skape best mulig læringsutbytte for studentene. Tiltak for digitalt læringsmiljø er felles læringsplattform for hele høyskolen, oppgradert trådløst nettverk, alle undervisningsrom har fått nytt AV-utstyr, nytt timeplanleggingssystem er innført, det er montert opp informasjonstavler med timeplaner og annen relevant informasjon. Det er i 2015 innført digital eksamensløsning for alle hjemmeeksamener i tekstformat for MH og Norges Helsehøyskole (NHCK). 5

5 Bibliotekets tjenester tilbys nå til hele Høyskolen Campus Kristiania. Biblioteket er flyttet fra studieadministrasjonen over til faglig linje, sammen med IT og læringsteknologi. Etter økninger i antallet studentarbeidsplasser i Kongens gate i 2013 og Prinsens gate i, ønsker studentene igjen flere arbeidsplasser. For å tilfredsstille dette, åpnes flere kvadratmeter til dette formålet i Kongens gate i løpet av Det har vært, og er utfordringer knyttet til inneklima i undervisningslokalene, og det jobbes med ventilasjonssystemene. Videre er det ønske om oppgradering og økning av rom for praktisk læring, herunder klinikkrom, og lokaler for praktiske og estetiske emner. Det er igangsatt et prosjekt for å beholde og forsterke det psykososiale miljøet for studenter på Campus Kristiania. Rammekvaliteten på NKS nettstudier styrkes ved at studenter nå har tilgang til bibliotek og litteratur ut over obligatorisk pensum. Forskningskvaliteten ved høyskolen er tilfredsstillende når det gjelder antall publiseringer, men lav når det gjelder deltagelse i større forskningsprosjekter og ingen med ekstern finansiering. Innen tre av kjerneområdene (helse, markedsføring og ledelse) er det per i dag mange nok med forskningskompetanse til å utgjøre forskningsmiljøer. Nisjeområder under kjerneområdene er imidlertid for tynt bemannet til å utgjøre forskningsmiljøer internt, og er derfor avhengig av samarbeid med eksterne miljøer. Totalt ble det publisert 51 forskningsbidrag av faglige tilknyttet CK, 6 av disse var på nivå 2. Ifølge tall fra DBH, økte omfang av publikasjonspoeng fra den delen av CK som mottar statsstøtte med nærmere 60 % fra 2013 til. Andelen nivå 2 publiseringer er imidlertid jevnt over lav på samtlige institutter, og publiseringspoeng per forskerstilling er under forventning på Institutt for helsefag og Institutt for kreativitet og innovasjon. Høyskolen Campus Kristiania får ikke inkludert all forskningsaktivitet i den offisielle innrapporteringen av vitenskapelig produksjon, siden høyskolen ikke har anledning til å rapportere fagområder som ikke mottar statstilskudd. Dette gjelder helsefag (Norges helsehøyskole) og kreative fag (Norges Kreative Høyskole). Det skal i 2015 jobbes aktivt for tilgang til registrering av publiseringer i Cristin, også for fagområder som ikke mottar statstilskudd. Forskningen ved høyskolen har til nå ikke vært eksternt finansiert. Det er et mål for 2015 å øke omfanget av eksternt finansierte midler og/eller prosjekter, både fra offentlige og private kilder. Dette skal fremgå av ny forskningsstrategi som skal vedtas i Kvinneandelen med forskningskompetanse er lav. På professornivå er den svært lav. Det skal i 2015 og fremover jobbes med både rekruttering eksternt, og tilrettelegging for kvalifisering til opprykk blant kvinnelige forskere internt. Programkvalitet er søkt sikret gjennom eksterne evalueringer og interne organer for kvalitetssikring. Programråd er gjennomført på samtlige studieløp for å kartlegge programkvaliteten med ekstern ekspertise. Forslag til både større og mindre endringer blir ivaretatt i løpet av våren 2015, slik at neste års studieløp er korrigert i henhold til anbefalingene. Intern kvalitetssikring av programkvalitet har tidligere ikke vært systematisk nok. Det er derfor opprettet et internt kvalitetssikringsorgan for nyopprettelse og vesentlige endringer av studier, LOKUT, som skal sikre at samtlige krav er ivaretatt. Videre er det opprettet et felles undervisningsutvalg, siden det var for store avvik i praksis mellom de ulike fakultetene/ merkenavnene. Undervisningsutvalget er nå felles ledet, men har en firedeling av representanter, slik at både felles praksis, krav og fagspesifikk kompetanse ivaretas. Høyskolen tilfredsstiller minimumskravene til internasjonalisering, men mens Markedshøyskolen har en studiemodell med et mobilitetsvindu, er internasjonalisering i form av utveksling mer krevende på de fleste av høyskolens øvrige studieløp der emnene studentene tar må erstatte studieløpets emner emne for emne grunnet manglende mobilitetsvindu. Dette har ført til avvik på enkelte av Norges Kreative Høyskoles (NKH) studieløp. Utveksling er derfor besluttet samlet under felles internasjonalt kontor, slik at kompetansen som er bygget gjennom lang praksis med kvalitetssikring av internasjonalisering ved Markedshøyskolen også ivaretar kvaliteten på øvrige studier i fremtiden. Undervisningskvaliteten varierer kraftig mellom de fusjonerte skolene. Mens Markedshøyskolen i stor grad lykkes med å tilfredsstille studentenes forventninger, både i Oslo og Bergen, lykkes Norges Helsehøyskole, og særlig Norges Kreative Høyskole i mindre grad. Flertallet av sistnevnte studenter mener skolen ikke innfrir forventningene. Nærmere 40 % av disse studentene er misfornøyd med foreleserne, mens til sammenligning er over 90 % fornøyd på Markedshøyskolen. En av årsakene til dette kan være at en tilfredsstillende høyskolemodell for praktisk og estetiske fag er langt mer ressurskrevende enn for merkantile studier. Videre kan det skyldes utfordringer med å omstille seg i overgangen fra fagskole til høyskole for forelesere på Norges Kreative Høyskoles studieløp. Til tross for utfordringene ville imidlertid flertallet av studentene anbefalt samtlige av skolene de går på (MH, NHCK og NKH). Resultatkvaliteten er god totalt sett, men med relativt store variasjoner fra studieløp til studieløp. Karakterfordelingen sett under ett på CK viser en god fordeling som er i tråd med sektoren for øvrig. Samtlige institutter har en studiepoengsproduksjon som er over nasjonalt nivå, noe som er en god prestasjon med tanke på at inntakskvaliteten ligger under nasjonalt nivå. Det er imidlertid variasjoner innenfor det enkelte institutt. Disse avspeiler i stor grad inntakskvaliteten, og gir samme systematiske forskjeller i strykprosent på fellesemner. Bachelorstudiet HR- og personalledelse som har høyest inntakskvalitet har også høyest studiepoengsproduksjon. Dette gir videre utslag i variasjoner i gjennomføring på normert tid. Tiltak for å øke resultatkvaliteten er blant annet å sette inn ekstra veiledning på krevende fellesemner. Dette har redusert strykprosenten i Bedriftsøkonomi, og vil bli gjort i flere emner med høy strykprosent. Strykprosenten på NKS er gjennomgående lav, med unntak av Bedriftsøkonomi som også oppleves som krevende på de stedbaserte studiene. Fullføringsprosenten på NKS er stort sett over hva som er vanlig i sektoren for øvrig, med unntak av én kategori (Medier og kommunikasjon). Relevanskvaliteten viser at studentene som er uteksaminert fra Høyskolen Campus Kristiania er attraktive arbeidstakere. En god del velger også å studere videre. For å kvalitetssikre relevanskvalitet, er det både gjennomført bransjeråd med nærings-/arbeidsliv, samt kandidatundersøkelser på avgangsstudenter. 6 7

6 Kandidatundersøkelsen viste at studentene ved Høyskolen Campus Kristiania får jobb etter studiene. I kandidatundersøkelsen oppgir 15,8 % av kandidatene fra MH at de studerer. Av disse er det 70,8 % som studerer på masternivå og 79,2 % som oppgir at studiene er en videreføring av studiene på MH. 67,8 % oppgir at de er i jobb. Den største andelen som kommer ut jobb er reiselivs- og hotellstudenter. Blant Norges Helsehøyskoles kandidater er det hele 75,7 % som oppgir at de er i jobb, mens 21,6 % studerer. Kun 2,7 % av disse kandidatene er jobbsøkende. Siden ingen kandidater er uteksaminert fra bachelorstudiene ved NKH, foreligger det ikke tall på disse. Både bransjeråd og en del studenter ønsker mulighet for praksis i løpet av utdanningen, og det skal i 2015 utvikles emnebeskrivelser for praksisplasser for studiene ved høyskolen. CK har i tillegg etablert karrieresenteret TRACK som hjelp og støtte til studenter i jobbsøkerprosessen. TRACK tilbyr blant annet jobbsøkerkurs, CV-kurs, gründerkurs og personlig veiledning. Til sammen viser kvalitetsdimensjonene i kvalitetsrapporten at de etablerte merkantile studiene som lå under Markedshøyskolen før sammenslåingen gjør det bra på de fleste kvalitetsområder, spesielt studieløpene som understøttes av solide fagmiljø. Studieløpene under Norges Helsehøyskole ser ut til å ha kommet seg over en kritisk etableringsfase. Særlig studiene som er mindre avhengig av klinikk og veiledningsintensiv undervisning gjør det godt. De praktiske og estetiske fagene som er konvertert over fra fagskoleutdanningen til høyskolestudier har imidlertid relativt store utfordringer med flere kvalitetsområder, herunder både inntakskvalitet, rammekvalitet, forskningskvalitet og undervisningskvalitet. Noe av løsningen ligger i å integrere de nyere studiene i de etablerte systemene fra Markedshøyskolen, men en rekke av utfordringene er knyttet opp mot fagområdene og studienes særpreg som krav til større ressurser, andre undervisningsformer og annen oppfølging enn de merkantile studiene fra Markedshøyskolen. Solfrid Lind Administrerende direktør Høyskolen Campus Kristiania Trond Blindheim Rektor Høyskolen Campus Kristiania Sander Sværi Prorektor Høyskolen Campus Kristiania 8

7 3 HØYSKOLEN CAMPUS KRISTIANIA I 3.1 STRATEGISKE AMBISJONER MISJONEN Høyskolen Campus Kristiania skal gi flest mulig anledning til utdanning og personlig utvikling i et livslangt læringsperspektiv, til det beste for samfunnet. VISJONEN Med kreativitet og faglig tyngde skal Høyskolen Campus Kristiania tilby morgendagens studier i dag. VERDIENE Høyskolen Campus Kristiania har definert fire kjerneverdier som skal fungere som en rettesnor i alt arbeid høyskolen utfører. Praksisnær: Høyskolen Campus Kristiania kobler teori og praksis med utgangspunkt i å utvikle studiene med høy relevans for arbeidslivet, med forskning og kunnskap som skal anvendes i samfunnet. Ambisiøs: Høyskolen Campus Kristiania stiller ambisiøse krav og forventninger til sine ansatte og studenter om å skape og levere resultater, gjennom å tilføre kompetanse, kunnskap og ferdigheter til individet og samfunnet. Kreativ: Høyskolen Campus Kristiania skal tørre å være annerledes og kreativ, ved å sette sammen ulik kunnskap og kompetanse. Tolerant: Høyskolen skal være fordomsfri, inkluderende og utøve åpenhet der forskjeller aksepteres, dialog fremmes og det etterstrebes å forstå hverandre best mulig, gjennom å dele kunnskap og erfaring. SAMFUNNSOPPDRAGET Høyskolen Campus Kristiania sitt samfunnsoppdrag er å tilby studier og kurs på ulike utdanningsnivåer som er tilpasset mennesker med forskjellige kvalifikasjoner, evner og muligheter. Høyskolen skal utdanne kandidater som skal tilføre samfunnet kompetanse, til både offentlig og privat sektor. Høyskolen skal bidra med forskningsbasert kunnskap, kompetanse og praksisrettet læring som skal danne grunnlag for innovasjon og verdiskapning. STRATEGISK MÅLSETTING Høyskolen Campus Kristiania har for strategiperioden 2018 etablert følgende strategiske målsetting: Høyskolen Campus Kristiania skal utdanne studentene til livet etter eksamen. Høyskolen skal ha praksisnær og forskningsbasert undervisning, skal være kjent for høy faglig og pedagogisk kvalitet og bli ledende innen høyskolens fagområder. LIVET ETTER EKSAMEN LÆRINGSUTBYTTE Høyskolen skal være verdiskapende og bidra til endringer og utvikling til det beste for mennesket, miljøet og samfunnet. Det skal være kort vei mellom læring og næring, og høyskolen skal utdanne kandidater som fungerer i bransjen/næringslivet. 11

8 PRAKSISNÆR OG FORSKNINGSBASERT Høyskolen skal gjennom våre studiemodeller, hvor utdanningen og næringslivkontakten henger sammen, bringe studentene i kontakt med praksisfeltet så tidlig som mulig i utdanningen og slik gjøre dem godt rustet til arbeidslivet. Utdanningstilbudet skal være jobbrelevant og skal reflektere utviklingen i næringslivet. For oss er det viktig å bidra med forskningsbasert kunnskap og kompetanse. Forskningen skal bidra med ny kunnskap i undervisningen som kan danne grunnlag for innovasjon og verdiskapning. KJENT FOR HØY FAGLIG OG PEDAGOGISK KVALITET (UNDERVISNINGSKVALITET) I undervisningen skal det legges vekt på fleksible undervisnings- og vurderingsformer, og på å tilpasse pedagogikken best mulig for å nå læringsmålene. Undervisningen vår skal være basert på den seneste og mest relevante forskningen innen fagområdet. LEDENDE INNEN VÅRE FAGOMRÅDER Høyskolen har til hensikt å utdanne kandidater innen de fagområdene som i dag og i morgen er blant Norges viktigste verdiskapere. Fagområdene tilfører samfunnet kompetanse, entreprenørskap og innovasjonsevne ved å utdanne arbeidskraft til både offentlig og privat sektor, spesielt der vi ser store samfunnsbehov. 3.2 HOVEDTALL STUDENTER I TALL STUDENTER I TALL Høyskolen Campus Kristiania hadde i totalt studenter, hvor er heltidsstudenter og er nettstudenter: Masterstudenter: 57 Bachelorstudenter: Fagskolestudenter: Nettstudenter: Totalt i var 66,2 % av heltidsstudentene kvinner, og 78,2 % av deltidsstudentene kvinner. De samlede investeringene i høyskolen i var 26,8 mill kr (48,4 mill kr i 2013). Investeringer i læringsteknologi, nytt auditorium, treningsfasiliteter til instituttet for helsefag samt oppgradering av undervisningsbygget høyskolen har leid av KLP i Prinsensgt 7-9 er de største enkeltinvesteringene i. HR I TALL I hadde Høyskolen Campus Kristiania totalt 298 ansatte. Dette representerer 247,6 årsverk. Tallene fordeler seg på 157 faglige og 141 administrative ansatte. Kjønnsfordelingen blant de faglige ansatte er 49 kvinner og 108 menn, og blant de administrative 95 kvinner og 46 menn. Fordelingen totalt i høyskolen er 144 kvinner og 154 menn. Av disse er 38 kvinner og 43 menn ansatt i deltidsstillinger. Kjønnsfordelingen i lederstillinger er 40 % kvinner og 60 % menn. I stiftelsens styre er fordelingen 40/60 mellom kvinner og menn, og i Rådsforsamlingen 20/80 mellom kvinner og menn. I var registrert sykefravær 3,2 % i stiftelsen. Det har vært et godt samarbeid med bedriftshelsetjenesten i oppfølgingen av både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. Bedriftshelsetjenesten har som oppgave å følge opp begge disse områdene. ENDRINGER I ORGANISERINGEN Høyskolen Campus Kristiania styrket i rektoratets rolle ved å ansette en prorektor på åremål. Prorektor har medansvar for å sikre den faglige styringsstrukturen, og skal i tillegg fungere som rektors stedfortreder. Oppgaver som er lagt til prorektor er blant annet å bidra med å legge forholdene til rette for samarbeid og koordinering av den faglige utviklingen på tvers av instituttene. I tillegg skal prorektor initiere og følge opp faglige prosjekter samt delta i det faglig pedagogiske utviklingsarbeidet på høyskolen. I løpet av senhøsten restrukturerte høyskolen den faglige organiseringen ved å avvikle fakulteter, og organisere fagmiljøet i institutter. Målet er å skape større og mer robuste fagmiljøer, begrense det faglige hierarkiet og sikre bedre ledelsesforankring i kvalitetsarbeidet, uavhengig av om fagmiljøene tilhører forskjellige merkevarer. Det ble i : Avlagt studiepoeng : Undervisnings timer: Nye heltidsstudenter: Uteksaminerte studenter: 955 studenter ØKONOMI I TALL Omsetningen i Høyskolen Campus Kristiania var 410,5 mill kr i (384,0 mill. kr i 2013). Driftsresultat var 7,6 mill kr (15,9 mill i 2013). Årsresultat etter skatt var 17,0 mill kr (24,0 mill kr i 2013). Høyskolen Campus Kristiania har økt studentantallet som forklarer inntektsveksten fra 2013 til. Avkastningen på høyskolens finansplasseringer har vært tilfredsstillende i, og er på samme nivå som året før

9 ORGANISASJONSKART RÅDSFORSAMLING RÅD OG UTVALG STYRET Undervisningsutvalg HØYSKOLEKOLLEGIET REKTORATET ADM DIR Bibliotekutvalg Lærings- og miljøutvalg Arbeidsmiljøutvalg Klagenemd Skikkethetsutvalg STAB Økonomi / Drift / HR / Kommunikasjon / Salg og marked FORSKNING OG UTDANNING STUDIE- ADMINISTRASJONEN ETTER- OG VIDEREUTDANNING Institutter - Helsefag - Kreativitet og innovasjon - Ledelse og organisasjon - Markedsføring Studiesteder - Oslo - Bergen - Trondheim NKS Nettstudier Nettstudier åpent marked EVU FoU-utvalg IT og læringsteknologi Biblioteket Karrieresenter/alumni Bransjeråd/programråd UUV Sentral studieavdeling Avdeling for studentoppfølging Internasjonalt kontor Kvalitetssystem Controller 14

10 4 UTVIKLINGSTREKK OG REKTORS VURDERINGER 4.1 NYTT KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Høyskolen Campus Kristiania har de siste ni månedene fortsatt det viktige arbeidet med å kvalitetssikre høyskolens studietilbud. Kvalitetssystemet vårt som ikke ble godkjent av NOKUT høsten, er nå forbedret i en prosess der det er fokusert på roller og ansvar for kvalitetssikringstiltak på alle nivåer i organisasjonen. Rutiner og systemer knyttet til kvalitet, kapasitet og relevans i kjernevirksomheten har blitt det sentrale temaet i kvalitetsarbeidet. På dette området skiller det nåværende kvalitetsarbeidet (og rapporten) seg i vesentlig grad fra det kvalitetsarbeidet som ble rapportert i. Vi har nå oppdatert kvalitetsindikatorene, og mener at kvalitetssystemet korresponderer med NOKUTs anbefalinger og råd. Ved siden av tradisjonelle undervisningsoppgaver og høyskoledrift, har dette arbeidet hatt førsteprioritet de siste månedene. Plattformen for kvalitetsarbeidet bygger på åtte kvalitetsområder med tilhørende indikatorer som vi måler oss på. Kvalitetsområdene er inntakskvalitet, rammekvalitet, forskningskvalitet, programkvalitet, undervisningskvalitet, resultatkvalitet, relevanskvalitet og styringskvalitet. 4.2 SEKTOREN OG OSS Sektortall viser at Norge i dag har 56 høyere utdanningsinstitusjoner fordelt på 33 statlige, og 23 private institusjoner. Hver dag besøkes disse utdanningsinstitusjonene av studenter. I snitt produseres det 45,2 studiepoeng per student per år. I underkant av studenter studerer ved private høyskoler, hvor Handelshøyskolen BI står for mye av volumet med ca studenter. Høyskolen Campus Kristiania hadde på sin side i totalt studenter, hvorav er heltidsstudenter og er nettstudenter 1. I snitt produseres det 53,1 studiepoeng per student per år 2. Søkertallene til høyskolen har de senere årene vært gode, hvilket tyder på at stadig flere utdanningssøkende betrakter oss som et attraktivt alternativ på det norske utdanningsmarkedet. Søkertallene har vært særskilt gode for fagområdene markedsføring, salgsledelse og HR. Sektortall viser at kun 37,4 prosent av masterstudentene og 41,5 prosent av bachelorstudentene i Norge gjennomfører studiene på normert tid. Å lykkes med sine studier handler i stor grad om studentene fullfører sine studier, helst på normert tid. I Norge er gjennomføringsgraden svak, viser forskning 3. Lavest ligger førskolelærer, humaniora og samfunnsfag. Høyest ligger sykepleier, ingeniør og realfag 4. Ved høyskolen Campus Kristiania gjennomfører 79,3 prosent av masterstudentene, og 53 prosent av bachelorstudentene på normert tid 5. Jevnt over kan vi vise til gode gjennomføringstall, men ved noen av studiene er gjennomføringsgraden likevel for lav. Det gjelder i særlig grad bachelor i hotelledelse. Her er det kun 35,7 prosent som gjennomfører på normal tid. I skrivende stund har vi for lite kunnskap om frafallsmønsteret 6, men kandidatundersøkelsen vår viser at det har vært lettere å få relevant arbeid for våre kandidater innen hotell og reiseliv enn for andre kandidater. 1 Se punkt 3.2. i rapporten. 2 Se punkt 11.1 i rapporten. 3 Aamodt og Hovdhaugen Frølich, Hovdhaugen og Terum (red) : Kvalitet, kapasitet og relevans. Cappelen Damm. 5 Se punkt 11.3 i rapporten. 6 Se egen kommentar om dette under punkt 11 i rapporten. 17

11 Sektortall viser at antall utvekslingsstudenter er 5 700, mens antall innvekslingsstudenter er Høyskolen Campus Kristiania deltar i mobilitetsprogrammet Erasmus, og samarbeider i tillegg med flere utenlandske universiteter. Antall utvekslingsstudenter våren var Antall innvekslingsstudenter for vårsemesteret 2015 er null. Samlet sett er det ingen god balanse, særlig tatt i betraktning at situasjonen statistisk sett er omvendt andre steder. Høyskolen tilbyr ett semester på engelsk. Sektortall viser at det produseres 0,80 forskningspoeng per vitenskapelig ansatt, mens andelen av publiseringer på nivå 2 er 20,4 prosent. UH-sektoren mottok nesten 2,3 mrd. kroner fra Forskningsrådet. Ved Høyskolen Campus Kristiania var publiseringsgraden per førstestilling 0,67, mens andelen av publiseringer på nivå 2 ligger helt jevnt med sektorgjennomsnittet 9. Forskningspoeng per førstestilling varierer imidlertid fra 1,43 ved institutt for markedsføring helt ned til 0,15 ved institutt for kreativitet og innovasjon. Dette skyldes bl.a. at en stor andel av de faglig ansatte ved sistnevnte institutt underviser innen praktisk-estetiske fagområder hvor det ikke er den samme tradisjonen for forskning. Vi har så langt ikke kunnet rapportere inn forskningspoeng ved institutt for helse, fordi studietilbudet innen helserelaterte fag ikke mottar statsstøtte. Ikke desto mindre foregår det forskning ved instituttet. Høyskolen vil i tiden som kommer arbeide aktivt for å hente inn ekstern finansiering. Vi har allerede ute søknader for å finansiere opp forskningsideer innen helse, kommunikasjon og atferdsendring. Sektortall viser at 44 prosent av de faglige ansatte er kvinner, mens kvinnelige professorer utgjør 25 prosent. I universitets- og høyskolesektoren står kvinner for 33 prosent av publikasjonspoengene, mens deres andel av de faglige stillingene er 46 prosent. Ved Høyskolen Campus Kristiania er det 298, fordelt på 157 faglige og 141 administrative stillinger. I faglig stab er det 49 kvinner og 108 menn (hvorav kun én kvinnelig professor). I administrasjonen er det 95 kvinner og 46 menn. Når det gjelder kjønnsfordeling blant ansatte har vi store utfordringer. Særlig i institutt for markedsføring må det settes i gang tiltak for å rekruttere flere kvinner, mens det i administrasjonen bør rekrutteres flere menn. 4.3 KAPASITET OG RELEVANS Kandidatene som har svart på arbeidsmarkedsundersøkelsen har ikke kunnet benytte seg av karrieresenterets tjenester av den grunn at det først ble opprettet etter at kandidatene hadde avsluttet sin utdanning. Tidligere år har arbeidet innen dette området bestått av enkeltstående tiltak. Årets kull får imidlertid god bistand gjennom det nyetablerte karrieresenteret. Når det gjelder porteføljerelevans i studietilbudene våre, dvs. i hvilken grad arbeidsmarkedet etterspør kandidatene våre, og innholdsrelevans, at våre studietilbud innholdsmessig imøtekommer kvalifikasjonsbehov på arbeidsmarkedet, viser vi til den aller siste kandidatundersøkelsen som ble gjennomført våren Undersøkelsen viser at over 70 prosent av kandidatene våre er i jobb ni måneder etter endt utdanning, og at en stor del også studerer videre på masternivå. Studiene med den høyeste andelen i jobb er bachelor i reiseliv og bachelor i hotell med snitt på 90 prosent. Det er spesielt gledelig at godt over halvparten av studentene mener at utdannelsen de har fått er «relevant» eller «svært relevant» Ref.: Strukturmeldingen Kunnskapsdepartementet. 8 Se punkt 9.3 i rapporten. 9 Se punkt 8 i rapporten. 10 Se for øvrig punkt 2 Relevanskvalitet i rapporten. 18 I arbeidet med kvalitetssikringen har vi i tråd med NOKUTs råd opprettet både bransjeråd og programråd (fagfelle) for samtlige studier. Tilbakemeldingene har gjort at vi har justert enkelte fag, og er i en vurderingsprosess om vi skal innføre flere økonomifag på noen av bachelorutdanningene. 4.4 VEIEN VIDERE Det skjer mye i utdanningssektoren for tiden. Høyskoler slår seg sammen med universiteter, og blir universitetsfilialer. Fagmiljøene blir færre, men større og mer robuste. Departementet stiller strengere faglige krav. Det er med andre ord mange spørsmål som melder seg når vi skal bestemme den videre kursen for høyskolen. Arbeidsmarkedet vil endre seg, og på kort sikt er det mye som tyder på at konkurransen om jobbene blir hardere blant nyutdannete. Det fører i sin tur til at arbeidsmarkedet vil stille strengere krav til kandidatenes kompetanse og kunnskaper. Det er også varslet strengere krav når det gjelder høyskolenes fagkompetanse, særlig på mastertilbudene. Så hvordan kan vi heve kvaliteten på våre utdanningstilbud ytterligere? Har vi nok medarbeidere med mellom- og toppkompetanse til å kunne tilby flere masterstudier? Er utdanningstilbudene våre for praktiske eller for teoretiske, og hva slags utfordringer møter våre kandidater når de går ut arbeidsmarkedet? Er læringsformene våre gode nok? Hva slags konkurranse får vi fra utenlandske utdanningsinstitusjoner? Hvordan bør fagstaben organiseres for å for å få mest og best ut av de faglige ressursene når det gjelder undervisning, forskning og faglig-pedagogisk utviklingsarbeid? Hvor mange stipendiatstillinger bør vi opprette for at flere faglige medarbeidere erverver seg mellomkompetanse? Og ikke minst: Hva gjør de andre høyskolene? Dette er spørsmål det jobbes kontinuerlig med i høyskolens ledergruppe og i styret. Svarene legger premisser for hvordan vi bør utvikle oss videre. Vi må også erkjenne at vi ikke kan bli best på alt. Ingen kan det. Vi må derfor bestemme oss for hvilke fagområder vi vil utvikle oss videre i når det gjelder masterstudier. Våren 2015 uteksamineres de første studentene fra bachelorløp konvertert fra fagskoleutdanning ved Norges Kreative Høyskole. Veien fra fagskole til høyskole har medført endringer i læringsutbyttet grunnet høyere nivå i kvalifikasjonsrammeverket, med både endringer i undervisningsform og krav til faglige ansatte. En akademisering kombinert med fortsatt relevans og praksisnærhet har vært og er en krevende øvelse. Praksisnærhet er en pedagogisk idé vi tror på, og er opptatt av, både når det gjelder forskning og undervisning. Uansett må vi fortsette arbeidet med å løfte det akademiske nivået på høyskolen, og den internasjonale orienteringen. I strategiperioden til 2018 har Høyskolen Campus Kristiania derfor satt seg følgende mål når det gjelder forskningen: Antall publiseringspoeng skal økes med 50 prosent. Majoriteten av de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger skal ha mellom- og toppkompetanse i løpet av Oppnå minst tjue nivå 2-publiseringer, og åtti nivå én publiseringer (dette målet er på høyde med landsgjennomsnittet). Bli den faglig ledende høyskolen i Norge når det gjelder forskning innen forbrukermarkedsføring, forbrukeratferd og merkevarebygging. 19

12 Legge til rette for å bli selvakkrediterende på masternivå i neste strategiperiode som er Være aktivt med i samfunnsdebatten innen våre fagområder med kronikker, fagartikler, bokanmeldelser, foredrag i praksisfeltet og ekspertkommentarer i mediene. Arrangere minst én stor internasjonal forskningskonferanse. Målene er ikke overambisiøse, men det er en lang vei dit. De reflekterer at vitenskapelige aktiviteter ved høyskolen skal ha en mer fremtredende plass i instituttenes arbeid i inneværende strategiperiode enn vi har hatt tidligere. Forskningsutvalget ved høyskolen har i denne forbindelse utviklet en felles forskningsstrategi for alle instituttene, én felles policy for forskningstermin, deltagelse på forskningskonferanser, stipendiatordning, vikarstipend og felles incentivordning for forskning/publisering. Vi har etablert et helt nytt kvalitetssikringssystem som i stor grad definerer veien videre. Vi har etablert priser for fremragende forsking, undervisning, formidling og faglig pedagogisk utviklingsarbeid. Målet er å bli en høyskole med selvakkrediteringsrett på masternivå som tiltrekker seg de aller beste fagpersoner innen våre fagområder. Dette betinger gode prestasjoner innen alle kvalitetsområder. Denne rapporten viser solide prestasjoner på flere områder, men også at vi har store og små utfordringer i alle fire instituttene, og ved NKS nettstudier, knyttet til flere av de åtte kvalitetsområdene vi nå har målt oss mot. Formålet med kvalitetsrapporten er å belyse alle relevante kvalitetsindikatorer samt å avdekke avvik, slik at vi skal få gjort noe med dem, og iverksatt nødvendige tiltak. 20

13 5 STYRINGSKVALITET organisering og ledelse av kvalitetsarbeidet Styringskvalitet betegner institusjonens evne til å styre kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av egen virksomhet. Ledelsens rolle i kvalitetsarbeidet er avgjørende for å sikre at Høyskolen Campus Kristiania har god kontroll på egen utdanningskvalitet. Ansvaret for kvalitetsarbeidet skal være synlig plassert hos den øverste ledelsen, og ledere på institutt- og avdelingsnivå skal ha klare roller i kvalitetsarbeidet. Lederne skal være ambassadører og pådrivere i kvalitetsarbeidet. De er sentrale i arbeidet med å sikre en god kvalitetskultur og en god balanse mellom det formelle og uformelle kvalitetsarbeidet. I arbeidet med å utvikle styringskvalitet som et sentralt område i høyskolens kvalitetsarbeid har man jobbet med flere områder. Disse kan oppsummeres i følgende punkter: 5.1 UTVIKLING AV KVALITETSINDIKATORER I arbeidet med strategien for Høyskolen Campus Kristiania (perioden 2018) har høyskolen innført et nytt sett med kvalitetsindikatorer på institusjonsog instituttnivå. Disse er samlet i en måltavle. De vedtatte indikatorene sørger for at høyskolen i sitt kvalitetsarbeid er tydelige på hva som måles, og gjør det enklere å definere hvilke informasjonsgrunnlag som er nødvendig for å kunne gjøre gode vurderinger på ulike nivåer. Høyskolens kvalitetssikringssystem består av åtte kvalitetsområder. Det ligger et sett med kvalitetsindikatorer til hvert kvalitetsområde. 5.2 ROBUSTE FAGMILJØER For å muliggjøre de vesentlige endringene i kvalitetssikringssystemet, og samtidig svare på kravet om robuste fagmiljøer, ble høyskolens faglige organisering restrukturert ved å avvikle fakulteter, og i stedet organisere fagmiljøet i fire institutter. Tidligere var fagmiljøet fragmentert og spredt på åtte institutter fordelt på tre fakulteter. Ved å konsentrere fagmiljøene rundt fire institutter direkte under rektoratet, ble målet om å sikre mer robuste fagmiljøer og redusert faglig hierarki nådd. Organisering av faglig ansatte rundt fagområder fremfor merkenavn har i tillegg muliggjort en mer hensiktsmessig fordeling av emneansvar på forskerstillinger. Denne faglige forankringen bidrar til å sikre forskningsbasert undervisning på hele høyskolens portefølje av studieløp. Samtidig er faglig styring styrket på flere områder. I august ble det opprettet en prorektorstilling. Både prorektor og instituttlederne er nå faste medlemmer i Høyskoleledelsen. Samtlige råd og utvalg er gjennomgått og tilpasset ny organisering for å sikre faglig representasjon, og at studentrepresentasjon er i henhold til UH-loven. 23

14 5.3 NY STRATEGIPERIODE -2018: KVALITET, VEKST OG MANGFOLD Høyskolen Campus Kristiania har utviklet en ny strategi på institutt- og institusjonsnivå for perioden Strategien er bygget rundt fem definerte fokusområder som tar utgangspunkt i sektormålene fra KD. Under hvert sektormål har høyskolen definert egne virksomhetsmål, og under hvert av disse et sett med strategipunkter som legger føringer på prioriteringer og hvordan det skal jobbes innen hvert virksomhetsmål. Målformuleringene i strategisk plan legger igjen føringer på kvalitetsarbeidet ved høyskolen sentralt og ved de ulike instituttene og utdanningene. Under hvert virksomhetsmål er det utarbeidet strategiske resultatindikatorer som skal sikre at høyskolen kan vurdere måloppnåelse under ulike områder i strategiarbeidet. Kvalitetsindikatorene under hvert kvalitetsområde er koblet opp mot høyskolens strategiske arbeid, strategidokument og resultatindikatorer, gjennom opprettelsen av en Strategisk måltavle. I denne er strategiske resultatindikatorer og kvalitetsindikatorer med fokus på faglighet og kvalitet smeltet sammen. Det vil si at hvert av de fem definerte fokusområdene i strategien har tilhørende strategiindikatorer og kvalitetsindikatorer. På den måten sikrer høyskolens ledelse en helhetlig monitorering av både strategi- og kvalitetsarbeidet, og kvalitetsarbeidet blir en integrert del av det strategiske arbeidet ved høyskolen. 5.4 ENDRINGER I RÅD OG UTVALG Som et resultat av omorganiseringen ved Høyskolen Campus Kristiania, og et ønske om å styrke arbeidet med områder som flere av utvalgene er sentrale i, er det gjort endringer i flere utvalg. FELLES FORSKNINGSUTVALG Det ble opprettet et felles Forskningsutvalg ved høyskolen i. Utvalget er et organ som vedtar interne forskningsprosjekter innen høyskolens fagområder og forvalter høyskolens forskningsmidler. Gjennom samarbeid med fagmiljøene skal forskningsutvalget være pådriver for å styrke, stimulere og videreutvikle forskningen ved institusjonen. Forskningsutvalget ledes av professor Göran Svensson og består ellers av professor Arne Nygaard, professor Per Morten Fredriksen, professor Jon-Arild Johanssen og førsteamanuensis Ingeborg Krange. FELLES UNDERVISNINGSUTVALG For bedre kvalitetssikring og lik praksis på tvers av Høyskolen Campus Kristiania, ble det i opprettet et felles Undervisningsutvalg. Leder av Undervisningsutvalget rapporterer til Rektoratet, og har et særskilt ansvar for å ivareta kravet til forskningsbasert undervisning og læringsutbytte i henhold til kvalifikasjonsrammeverket. LÆRINGSMILJØUTVALGET Læringsmiljøutvalget er sentralt i høyskolens arbeid med rammekvalitet, og ulike aspekter av læringsmiljøet. Utvalget skal ha et balansert fokus på det fysiske, psykososiale, digitale og organisatoriske læringsmiljøet. Det ble i besluttet å endre sammensetningen til LMU. Studentrepresentantene utgjør som tidligere 50 % av representantene i LMU. Utvalget vil i 2015 få en bredere sammensetning for å ivareta studiestedene utenfor Oslo og nettstudentene på en bedre måte. LMU vil i 2015 jobbe med systematisering av utvalgets informasjonstilfang for på den måten å oppnå et bedre grunnlag for utvalgets arbeid, anbefalinger og beslutninger. Det vil også jobbes med å bli tydeligere på hvilken rolle LMU skal ha i ulike saker som vedrører læringsmiljøet. ETABLERING AV LOKUT LOKUT ble konstituert høsten. Utvalget skal kvalitetssikre arbeidet med opprettelse av nye høyskolestudier eller -enheter ved Høyskolen Campus Kristiania. LOKUT skal også behandle revideringer med vesentlige endringer og sikre at disse følger de myndighetskrav som ligger i gjeldende lover og forskrifter. LOKUT har sitt mandat fra høyskolekollegiet, og leverer innstillinger på sakene som behandles i høyskolekollegiet hvor vedtak fattes. STUDENTREPRESENTASJON I RÅD OG UTVALG Studenter er nå representert i alle råd og utvalg i henhold til kravene i UHlovens 4-4. I tillegg til dette er det innført faste månedlige møter mellom høyskolens øverste ledelse og ledelsen ved Studentunionen SCK. Formålet er å styrke studentenes stemme, og sikre god ledelsesforankring og oppfølging av viktige studentsaker. NOKUTs evaluering av kvalitetssystemet bemerket nettstudentenes manglende representasjon i høyskolens studentdemokrati. Dette er nå løst ved at alle studenter som tar emner på et av CKs institutter fra mars automatisk blir innmeldt i studentunionen. Det er valgt en tillitsvalgt som skal representere nettstudentene i LMU (Læringsmiljøutvalget). Den samme tillitsvalgte vil også få ansvar for å melde eventuelle saker fra nettstudentene til de ulike fagansvarlige (studentrepresentanter) i Studentunionen. Disse fagansvarlige er representanter for alle studieløp inn i ulike offisielle fora ved Høyskolen Campus Kristiania. Alle nettstudenter har tale- og forslagsrett på Studentunionens generalforsamling. Tillitsvalgt for nettstudentene har stemmerett. I tillegg er det lagt ut informasjon om studentrepresentasjon i en egen fane i venstremenyen inne i hvert enkelt kurs i Luvit (læringsplattform). Her vil det også bli lagt ut informasjon om resultater fra de ulike evalueringene. STUDIEKVALITETSUTVALG OG ANALYSEGRUPPER Kvalitetssikringssystemets nye struktur gir et godt datagrunnlag for analyser og vurderinger. Det var i 2013 et studiekvalitetsutvalg ved Markedshøyskolen, og en analysegruppe ved Norges Kreative Høyskole. I ny organisering skal analysefunksjonen sentraliseres med dedikerte ressurser. Faste analyser i forbindelse med kvalitetssikring og rapportering skal defineres i et eget årshjul, og knyttes til relevante prosesser og dokumenter i Kvalitetslosen. I tillegg vil faste ressurser på analyse suppleres med analysekompetanse både internt og eksternt ved prosjekter som krever spesifikk kompetanse. 5.5 NYTT KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) gjennomførte i tilsyn i forbindelse med evaluering av Høyskolen Campus Kristianias kvalitetssystem. Den 25. august fikk høyskolen oversendt rapporten hvor komiteen konkluderte 24 25

15 med å underkjenne kvalitetssikringssystemet. Rapporten ble tatt meget alvorlig av hele organisasjonen, og har resultert i en rekke tidkrevende og omfattende tiltak for å snarlig utbedre forholdene NOKUT pekte på. Tiltakene omfatter hele høyskolen, og spenner fra å direkte svare på utfordringer påpekt i rapporten, til større organisatoriske endringer som adresserer årsakene til utfordringene. Flere av punktene nevnt ovenfor inngår i dette arbeidet. Høyskolen Campus Kristiania har jobbet målrettet med å utvikle kvalitetssikringssystemet i henhold til de merknader som fremkom i rapporten fra sakkyndig komité. Det har ført til vesentlige endringer på flere områder. Nedenfor presenteres hovedpunktene i dette arbeidet KVALITETSOMRÅDENE PLATTFORM FOR KVALITETSARBEIDET Innen høyere utdanning er det etablert flere kvalitetsområder som normalt brukes av utdanningsinstitusjoner for å dele inn kvalitetsarbeidet på en fornuftig måte, og sikrer at kvalitetssystemet er dekkende ut fra både myndighetskrav og interne målsettinger. Høyskolen Campus Kristianias kvalitetssikringssystem bygger på åtte kvalitetsområder. Inntakskvalitet: Inntakskvalitet er knyttet til de forkunnskaper og forutsetninger studentene bringer med seg når de begynner på et studium. Rammekvalitet: Rammekvalitet beskriver tilrettelegging for gjennomføring av studiene i form av ressurser som lokaler, strukturer, regler, utstyr og hjelpemidler, samt det psykososiale og faglige miljøet utdanningen gjennomføres i. Forskningskvalitet: Forskningskvalitet omhandler nivå, omfang og relevans på de forskningsaktivitetene som utføres i de respektive fagmiljøene. Programkvalitet: Programkvalitet er knyttet til selve studietilbudet, emne-/ studieplaner, arbeids- og undervisningsformer og eksamensopplegget. Undervisningskvalitet: Undervisningskvalitet omhandler kvaliteten på selve læringsarbeidet og omfatter både formidlingskvaliteten og kvaliteten på studentenes egen innsats for tilegnelse av kunnskap. Resultatkvalitet: Resultatkvalitet omhandler eksamensresultater, gjennomføringstid og studentenes læringsutbytte i forhold til studieplanens mål. Relevanskvalitet: Relevanskvalitet omhandler hvorvidt en utdanning har de rette kvaliteter i forhold til den virksomhet den utdanner til og de behov som samfunnet har. Styringskvalitet: Styringskvalitet betegner institusjonens evne til å styre kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av egen virksomhet. Til hvert kvalitetsområde er det utarbeidet et sett med kvalitetsindikatorer. Kvalitetsindikatorene består av både kvantitative og kvalitative indikatorer. For de indikatorene hvor det er hensiktsmessig er det satt opp måltall, slik at vurdering av tilstand blir gjort gjennom å se på oppnådde resultater i forhold til vedtatte måltall NY RAPPORTERINGSSTRUKTUR Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania bygger på de åtte kvalitetsområdene med tilhørende kvalitetsindikatorer. Disse legger grunnlaget for hva som måles og vurderes, og legger føringer på hvilke informasjonsgrunnlag som er nødvendig for å kunne gjøre gode vurderinger og analyser. Rapporteringsarbeidet legger vekt på at alle vurderinger skal basere seg på god grunnlagsdata. Det er derfor utviklet et fleksibelt verktøy som sammenstiller data fra ulike administrative systemer og gjør dem tilgjengelige gjennom ulike analysekuber (webtabellformat) fra emnenivå og aggregert opp til institusjonsnivå. Dette danner vurderingsgrunnlaget for de kvantitative indikatorene. For de kvalitative indikatorene er det ulike rapporter og evalueringer som ligger til grunn. Rapporteringen skal være kortfattet. Fokus er på å sjekke at utdanningskvaliteten holder mål, identifisere avvik og iverksette tiltak for disse, og legge opp til at god praksis fremheves slik at man bygger videre på det som fungerer bra. Tiltak samles i en handlingsplan hvor ansvar og frister spesifiseres. Det er satt opp måltall for de indikatorene hvor dette er naturlig. Tilstand vurderes da ut fra å sammenligne fastsatt måltall med oppnådd resultat. Oppfølgingen av rapporteringsarbeidet er viktig. Faglig studieleder presenterer og diskuterer resultater og behov for justeringer og forbedringstiltak med fagmiljøet tilknyttet studieløpet. Instituttleder gjennomgår status sammen med de faglige studielederne, vurderer tiltak og gjør nødvendige prioriteringer. Rektoratet vurderer status for høyskolens totale studieportefølje, og gjennomgår arbeidet på instituttnivå med instituttlederne KVALITETSLOSEN NYTT SYSTEM FOR PROSESSBESKRIVELSER OG ÅRSHJUL Kvalitetslosen er valgt som høyskolens foretrukne system for prosessbeskrivelser og årshjul ut fra den relevans og opplevde nytteverdi systemet kan gi de ansatte i deres kvalitetsarbeid. Ved at hver enkelt ansatt har en unik bruker gir det gode muligheter til aktivt å bruke det nye systemet som et verktøy i kvalitetsarbeidet. Kvalitetssjef er systemadministrator og ansvarlig for selve systemet. Ansvaret for at flytskjema og prosedyrebeskrivelser til en hver tid er oppdatert og dekkende, ligger til den leder som har prosessene under sitt ansvarsområde. For at ansvaret ikke bare skal være en formalitet, men oppleves som reelt i arbeidshverdagen, er det lagt stor vekt på at alle prosesseiere selv skal kunne utvikle og vedlikeholde innholdet i prosessbeskrivelsene og årshjul

16 Prosessbeskrivelsene definerer hvordan kritiske prosesser skal gjennomføres. De klargjør roller, ansvar og viser arbeidsflyten innen gitte prosesser. Disse prosessene danner grunnlaget for hvordan kvalitetsarbeidet innen gitte kvalitetsområder gjennomføres ved høyskolen. Erfaringene fra høyskolens forrige system, kalt Beste Praksis, tilsa at det var nødvendig med et verktøy som i større grad gav en opplevd nytteverdi i kvalitetsarbeidet. Det var derfor viktig å kunne personalisere innhold og bruk for å øke relevansen, og utvikle det til å bli et verktøy som avdelinger og team selv kunne jobbe direkte i. Erfaringene fra arbeidet med Kvalitetslosen så langt er positive. Det har vært viktig å gjøre en grundig jobb fra starten av, bruke god tid i arbeidet for å sikre god forankring og eierforhold til innholdet, og gradvis øke bruken av moduler og funksjonaliteter i systemet REVIDERT KVALITETSHÅNDBOK Høyskolens kvalitetshåndbok er revidert slik at endringer i struktur, systemer og innhold beskrives på korrekt måte. Formålet med kvalitetshåndboken er å gi en beskrivelse av kvalitetssikringssystemets oppbygning og innhold slik at man får en god oversikt over, og forståelse for, kvalitetsarbeidet ved Høyskolen Campus Kristiania. Kvalitetshåndboken er godkjent av styret, og publisert på intranett og høyskolens nettside. Den er også brukt på ledersamlinger, og i andre sammenhenger hvor arbeidet med kvalitetssikringssystemet har stått på agendaen. 5.6 TILTAK OG OPPFØLGINGSARBEID I har det pågått et omfattende arbeid med utvikling og implementering av høyskolens kvalitetssystem. Høyskolen har gjennom de siste årene gjennomgått store strukturelle endringsprosesser. Høyskolens kvalitetssikringssystem har hatt behov for å utvikle og fornye seg i takt med disse endringsprosessene. Gjennom NOKUTs evaluering av høyskolens kvalitetssikringssystem ble det pekt på flere områder som måtte utvikles og tilpasses høyskolens nye organisering. Punktene presentert ovenfor viser sentrale områder i arbeidet med organisering, forankring og ledelse av kvalitetsarbeidet. Dette arbeidet er en kontinuerlig prosess og er helt avgjørende for å sikre at kvalitetssikringssystemet utvikles videre og brukes etter intensjonene. I den forbindelse er følgende tiltak igangsatt: 1. EVALUERING AV NY RAPPORTERINGSSTRUKTUR I er det som beskrevet ovenfor innført en ny rapporteringsstruktur. Det vil i 2015 gjennomføres evaluering av rapporteringsarbeidet. Evalueringen vil følges opp med justeringer der man ser at forbedringer kan gjøres. 2. FORANKRING AV MÅLTALL OG KALIBRERING AV AGERING PÅ AVVIK Basert på erfaringene fra rapporteringsarbeidet for må måltallene for kvalitetsindikatorene vurderes, og eventuelle endringer må forankres. Kvalitetssystemet har gitt høyskolen et redskap for å identifisere og rette opp i kvalitetsavvik. Som en forlengelse av erfaringene fra dette arbeidet, skal det gjøres evalueringer av hvordan organisasjonen skal videreutvikle rutiner for å identifiserte avvik og agere på disse på en enhetlig måte. Rapportering og oppfølging skal årlig kalibreres på de ulike nivåene som rapporteringen skjer på. I dette arbeidet vil ledelsen benytte verdifulle erfaringer fra rapporteringsarbeidet for. 3. STYRKE KOBLINGEN MELLOM STRATEGI- OG KVALITETSARBEID Kvalitetssikringssystemet med nyutviklede kvalitets- og strategiindikatorer samlet i en strategisk måltavle, ny rapporteringsstruktur, organisering som gir mer robuste fagmiljøer og en forsterket faglig styring, legger til rette for en forsterket kobling mellom strategi- og kvalitetsarbeidet. Etter gode erfaringer med å koble sammen kvalitetssikringssystem og strategi i, videreføres dette i fremtidig strategiarbeid. Virksomhetsmål og utarbeidet strategi legger føringer på satsingsområder, veivalg og prioriteringer som gjøres, noe som påvirker monitoreringen av mål og hvordan man agerer på avvik. 4. KONTROLLERE AT UTVALG OG RÅD FYLLER SIN TILTENKTE ROLLE I NY ORGANISERING Ny organisering har ført til endringer i ulike utvalg. Utvalg og råd har gjennom sitt arbeid en viktig rolle i kvalitetsarbeidet. Flere utvalg er løftet fra institutttil institusjonsnivå, utvalg er opprettet og utvalg er avviklet. Erfaringene med ny organisering er så langt gode, men det skal i perioden gjøres evalueringer av ny struktur for å påse at organisering, råd og utvalg fungerer etter intensjonen. 5. SIKRE GOD IMPLEMENTERING AV KVALITETSLOSEN SOM SYSTEM Det nye systemet Kvalitetslosen gir en god oversikt over kritiske prosesser og har nyttige funksjonaliteter for kvalitetsarbeidet. For å sikre god bruk av systemet skal ledelsen på institusjons- og instituttnivå være tydelige på at det er et krav å ta systemet i bruk. Ledelsene skal være ambassadører og pådrivere for å sikre en god implementering og bruk av systemet. Kvalitetslosen skal benyttes av samtlige avdelinger på CK i løpet av VIDEREUTVIKLE KVALITETSKULTUREN Høyskolen har de siste årene vært gjennom store strukturelle endringsprosesser, og arbeidet med å etablere en enhetlig kvalitetskultur er resultatet av et omfattende arbeid som krever sterkt engasjement på mange områder. Organisasjonen har nå fått satt seg, og høyskolen har utviklet et robust kvalitetssikringssystem tilpasset organisasjonen. I 2015 blir det viktig for ledelsen å videreføre kvalitetsarbeidet, og sikre at man får en sterk og enhetlig kvalitetskultur med en god balanse mellom det formelle og uformelle kvalitetsarbeidet. 7. EKSTERN KVALITETSSIKRING Det er opprettet programråd for samtlige studieløp for å kvalitetssikre programkvaliteten. Bransjeråd er gjennomført på alle studieløp høsten og vinter Programrådene evaluerer samtlige studieløp hvert tredje år, og alltid ved vesentlige endringer og nyopprettelse av studieløp. Bransjerådets vurderinger bidrar til beslutningsgrunnlaget før vedtak om oppstart av nye studieløp, og som del av rutinemessig kvalitetssikring. Bransjeråd er etablert for samtlige studieløp, og disse sørger for årlig kvalitetssikring av relevanskvalitet. Bransjerådenes vurderinger inngår i kvalitetssikringssystemet. Ledelsen har et ansvar for å påse at ekstern kvalitetssikring brukes riktig og fungerer etter intensjonen

17 6 INNTAKSKVALITET - Opptak og mottak Inntakskvalitet er knyttet til de forkunnskaper og forutsetninger studentene bringer med seg når de begynner på et studium. Høyskolen har under Inntakskvalitet definert følgende kvalitetsindikatorer: Indikator inntakskvalitet KI 1.1: Karakternivå på søkerne KI 1.2: Demografisk fordeling KI 1.3: Andel egne mastergradsstudenter KI 1.4: Studentopptak: Konverteringsgrad KI 1.5: Studentopptak: Antall registrerte studenter per studieløp Administrativ gjennomføring av opptaket for Høyskolen Campus Kristiania er ikke en del av Samordna Opptak, men gjennomfører opptaket av studenter med sitt eget opptakskontor som saksbehandler alle søkere, følger opp dokumentasjon på generell studiekompetanse og sender studietilbud og behandler studiekontrakter. Budsjetterte studenttall for opptak ble planlagt i samråd med fakultetene, og jevnlig fulgt opp i en opptakskomite bestående av faglige og administrative beslutningstakere. Ved mange søkere på studieløp med begrenset kapasitet ble det benyttet rådgivning og dialog, kombinert med streng håndhevelse av frister for aksept av studietilbud, og målrettet markedsarbeid for å unngå oversøking på disse studieløpene. Mens gjennomføringsmodellen på studieløpene innunder MH i stor grad tillater bruk av store klasserom og fellesemner, er andre studieløp under NKH og NHCK avhengig av undervisning i mindre skala. Studieløp som grafisk design og bachelor i interiør fra NKH, samt bachelor i akupunktur og bachelor i osteopati er mer basert på undervisning i mindre grupper, og utstyrskrevende praktisk ferdighetstrening. Bachelor i journalistikk har en modell med et semesters praksis gjennom utveksling. Antall studenter begrenses av antall praksisplasser. Rullerende opptak har ført til avvik med noe større klasser enn ønsket på bachelor i interiør og bachelor i osteopati i. Opptaket ble i gjennomført på en god måte, men var på noen områder preget av mangel på rutiner og prosesser, i tillegg til liten kunnskapsoverføring og fordeling av ansvarsområder mellom de ansatte på Opptakskontoret. ADMINISTRATIVE TILTAK Det har blitt utarbeidet nye rutiner og opplæring for et strømlinjeformet opptak (og alle rutiner som ligger under opptak) på tvers av skoler for å sikre arbeidsprosesser og oppfølging av disse (inkl. frister). Ansvarsområder og roller er tydelig definert og fordelt, og det er nå stort fokus på standardisering av rutiner for lik behandling av alle søkere. Det utarbeides årshjul for å sikre god oversikt og kvalitetssikret gjennomføring av alle oppgaver. Det vurderes å søke NOKUT og Kunnskapsdepartementet om dispensasjon fra Opptakforskriften for å begrense opptak, samt å stille karakterkrav til søkere på enkeltløp. 6.1 OPPTAK Høyskolen opplever stor etterspørsel etter flere av studieløpene. Bachelor i HR og personalledelse, Bachelor i markedsføring og salgsledelse og Bachelor i markedsføring og merkevareledelse er studieløp med mange søkere med akseptable karakterer. Særlig har Bachelor i HR og personalledelse fått søkere 31

18 med gode karaktersnitt. Antallet søkere muliggjør bygging av robuste fagmiljøer for å fylle undervisnings-behovet. Andre studier, som ledelse og servicestrategier har færre søkere, noe som kan skyldes at studieløpet for første gang ble tilbudt i. Med rullerende opptak, er ikke siling basert på karakternivå mulig jfr. nasjonal opptaksforskrift. Høyskolen har generell studiekompetanse som opptakskrav og beregner kun karakternivå på søkerne. NKS har generell studiekompetanse/realkompetanse som opptakskrav for alle studier. Siden studentgruppen til NKS i hovedsak er voksne studenter, er deres inntakskvalitet i stor grad basert på resultater fra videregående skole. Disse resultatene anses ikke å ha hensiktsmessig relevans for studentenes eksamensresultater og måling av resultatkvalitet. NKS beregner derfor ikke opptakspoeng på sine studenter. Av den grunn blir det ikke rapportert på dette i det ordinære rapporteringsløpet. Høyskolen har satt karaktersnitt 4, som er snittet for sektoren som mål for våre søkere (Ref. Database for statistikk om høyere utdanning). KARAKTERNIVÅ Det er derfor ønske om i større grad å kunne sikre inntakskvalitet gjennom opptaksprøver som avdekker om søker har de rette forutsetninger for å prestere i studieløpet. TILTAK FOR Å SIKRE KARAKTERNIVÅ Med rullerende opptak, kan det ikke settes karakterkrav til søkerne. Det kan søkes dispensasjon for å ta i bruk opptakskrav, men for de fleste studieløp er ikke dette planlagt. Tiltak for å høyne inntakskvaliteten må derfor gjøres på andre måter, herunder gjennom kommunikasjon med søkere. Med få økonomifag, kan studieløpene under MH og NKH fremstå som enklere veier til bachelorgrad. Det er derfor nødvendig å synliggjøre kravene til egeninnsats. Det arrangeres årlig åpen dag for interessenter. Dette er en arena der faglig studieleder kan synliggjøre de kravene som stilles til studentene. Katalog og markedskommunikasjon skal i 2015 i større grad utarbeides i samråd med faglige. Dette kan i større grad bidra til et faglig fokus og synliggjøring av krav ved siden av å bidra til konvertering av interessenter. For studieløp ved institutt for kreativitet som har behov for opptaksprøver eller andre former for krav, eller begrenset opptak, må instituttleder initiere en prosess for å søke om dispensasjon til å gjennomføre dette. Resultatindikator Høyskolen Campus Kristiania Institutt Markedsføring Institutt Ledelse Instituttene Institutt Helse Institutt Kreativitet DEMOGRAFISK FORDELING Kl: 1.1 Karakternivå på søkerne Mål Resultat 4 3,74 4 3,61 4 3,90 4 3,79 4 3,74 MENN 33,74% KVINNER 66,26% VURDERING På institutt for markedsføring er karakternivået på søkere til instituttets studieløp akseptabelt. En liten nedgang på bachelor i salgsledelse i bør man følge med på. Det er også generelt ønskelig med en økning av karakternivået for master, selv om søkere tilfredsstiller kravet til gjennomsnitt på 3,5 (B=4, C=3). Inntakskvaliteten varierer noe på de ulike bachelorløpene tilknyttet institutt for ledelse og organisasjon. Inntakskvaliteten på bachelorstudiet i HR og personalledelse ligger godt over CK snitt, med et karaktersnitt på 4,13. Bachelor i Hotelledelse har et snitt på 3,77. Bachelor i Reiselivsledelse ligger noe under snittet på CK med et karaktersnitt på 3,63. Det vil være ønskelig å ha noe høyere inntakskvalitet på bachelor i Reiselivsledelse og bachelor i Hotelledelse, siden inntakskvalitet kan være en av årsakene til høyere frafall fra sistnevnte bachelorløp (se resultatkvalitet). På institutt for kreativitet og innovasjon er karakternivå av betydning, men andre kriterier oppgis å ha større betydning. Det er derfor ønskelig å sile på flere kriterier gjennom for eksempel opptaksprøver. Emnene i flere av studieløpene betinger i tillegg små klasser for praktiske øvelser og tett oppfølging. Karakternivået på søkere varierer en del fra studieløp til studieløp på institutt for kreativitet og innovasjon. Grunnet studieløpenes særpreg, oppleves det som en utfordring å ikke kunne sile søkere etter kvalifikasjoner på en del av studiene. Under 20 år 0,02% 20 år 7,55% 21 år 16,73% 22 år 19,95% 23 år 16,56% 24 år 12,28% 25 år 7,52% Over 25 år 19,38% Den demografiske fordelingen av studentmassen på høyskolen viser et tydelig flertall av kvinnelige studenter. Det er en lav andel mannlige studenter på alle tre studieløp på institutt for ledelse og organisasjon, også lavere enn snittet på CK. Lavest andel menn er det på bachelor i Reiselivsledelse. Det bør jobbes mer aktivt for å rekruttere menn til studiene. Institutt for markedsføring har flest kvinner, men ikke en stor skjevfordeling, mens institutt for kreativitet og innovasjon, og institutt for helsefag har en ubalanse i flere studieløp med svært høy kvinneandel

19 CK sin søkermasse er først og fremst unge mennesker som kommer fra videregående. Få er over 25 år. Institutt for helsefag har en noe eldre studentmasse enn de øvrige instituttene. NKS NETTSTUDENTER Som tidligere nevnt har NKS per i dag ikke mulighet til å ta ut data på studieløpsnivå. Tall på demografisk fordeling blir derfor presentert i henhold til den fagkategorien de tilhører. Høyskolen startet opp en masterklasse høsten med 27 studenter. 6 av disse var interne studenter, noe som utgjør 22,2 prosent av klassen. Høyskolen har satt som mål at 25 prosent skal være interne, så tallet passer godt med ambisjonene om en fordeling av eksterne og interne studenter. Eksterne studenter bringer inn andre perspektiver, samt fungerer som en avsjekk på nivået på høyskolens egne studenter. Eksterne søkere vitner også om attraktivitet i en bredere utdanningskontekst. SØKERE OG KONVERTERINGSGRAD Nettstudenter Kjønnsfordeling 81,3 % av NKS sine studenter er kvinner. Det er noe variasjon innenfor fagkategoriene, men ledelseskategorien er den kategorien hvor det er flest menn (11,5 %). Resultatindikator Høyskolen Campus Kristiania Institutt Markedsføring Institutt Ledelse Instituttene Institutt Helse Institutt Kreativitet Nettstudenter Aldersfordeling 66 % av alle NKS studenter er mellom 20 og 40 år, og det er flest studenter i gruppen år (50 %). Under 5 % av studentene er 50 år eller eldre. Kl: 1.4 Studentopptak: Konverteringsgrad Mål Resultat 0 31, , , , ,76 FORDELING AV ALDER PER KATEGORI: Kagetorier Under 20 år år år år år år Over 59 år Ukjent Totalsum HELSE 0,00 % 39,15 % 23,83 % 18,68 % 8,37 % 4,47 % 0,28 % 5,22 % 100,00 % LEDELSE 0,02 % 10,29 % 26,81 % 26,07 % 12,49 % 3,82 % 0,34 % 20,16 % 100,00 % MEDIA 0,00 % 31,41 % 22,43 % 17,50 % 13,34 % 6,08 % 0,70 % 8,53 % 100,00 % PED 0,02 % 12,41 % 22,11 % 28,05 % 23,88 % 5,22 % 0,17 % 8,13 % 100,00 % VGS 2,81 % 34,44 % 27,82 % 20,76 % 5,44 % 2,30 % 0,43 % 6,00 % 100,00 % Totalsum 0,14 % 15,56 % 24,80 % 25,40 % 15,67 % 4,41 % 0,31 % 13,72 % 100,00 % (Tall for VGS er med i tabellen for å få totalsummene til å gå opp. ) Nettstudenter Bosted NKS har studenter fra alle landets fylker og Svalbard. Oslo (18,1 %) og Akershus (11,6 %) er fylkene hvor vi har flest studenter. Hordaland (9,28 %), Buskerud (6,11 %) og Rogaland (6,6 %) er også fylker hvor en relativt høy andel av studentene er bosatt. TILTAK DEMOGRAFISK FORDELING Markedsavdelingen må i samråd med faglig ledelse før nytt kampanjearbeid igangsettes i 2015, lage en plan for å rekruttere flere mannlige studenter på særlig kvinnedominerte studier. VURDERING Totalt sett har høyskolen hatt en stabil konverteringsgrad ved de siste 3 studentopptakene. For lå konverteringsgraden på 31,11 %, i 2013 var denne 30,78 % og i 2012 endte den på 30,58 %. Konverteringsgraden på bachelor i salgsledelse i Bergen er lavere enn ønskelig. Her må vi se hvordan utviklingen er våren Hvis utviklingen i dette tallet er som før, eller lavere, må tiltak vurderes. Også på master i markedsføringsledelse er konverteringen lav. Dette er derimot mer som forventet da masterstudier i større grad enn bachelorstudier er usikre valg. Kandidater søker og vurderer flere studier, og mange er også usikre på om de skal studere videre eller gå ut i jobb på søketidspunkt. Ambisjonen for instituttet er likevel at konverteringsgraden skal opp. Konverteringsgraden på bachelor i HR og personalledelse og på bachelor i Hotelledelse er god og var på 36,36 % for begge studieløpene i. Bachelor i Reiselivsledelse hadde en langt lavere konverteringsgrad på 26,9 i. Dette kan skyldes flere forhold og kan omfatte både opptaksprosessen, men også opplevd relevans av bachelorløpet hos søkerne. Antall kontrakter på bachelorstudiet i HR og personalledelse er meget god. Noe stagnasjon i i Oslo, men en økning av antall studenter på studiet i Bergen. Opptaket på bachelorstudiet i Hotelledelse var også meget godt i. Kl: 1.3 Resultatindikator Andel egne mastergradstudenter i prosent Høyskolen Campus Kristiania Mål Resultat 25% 22,20% Institutt Markedsføring Instituttene Institutt Ledelse Institutt Helse Institutt Kreativitet Konverteringsgraden på studieløpene på institutt for helsefag er lavere enn ønskelig. I snitt har NHCK lavere konvertering enn på NKH og MH, men konverteringen i er noe høyere enn i Siden inntaket på osteopati ble holdt lav for å sikre hensiktsmessige klassestørrelser, fører det til at konverteringstallene blir kunstig lave. Ambisjonen for instituttet er at konverteringsgraden skal opp på alle studieløp (utenom osteopati med mindre mengden søkere avtar). Spesielt bør konverteringen bli bedre på livsstilsendring og folkehelse og bachelor i ernæring. Søkerundersøkelsen viser at mange velger offentlig skole (spesielt HiOA) fremfor NHCK. Det skyldes i stor grad den ekstra studiekostnaden ved å studere ved en privat høyskole. Henholdsvis 50 og 60% oppgir dette som årsak

20 En del har NHCK som andreprioritet når det kommer til valg av skole, enten fordi de ønsker å gå på en annen skole eller fordi de vil studere noe vi ikke tilbyr. Mange oppgir også personlige årsaker og opptakskrav som grunn til at de ikke har blitt student hos NHCK. TILTAK FOR SØKERTALL OG KONVERTERINGSGRAD Årsaken til noe nedgang på Bachelor i markedsføring og merkevareledelse de siste årene ligger mye i at det er opprettet nye mer spesialiserte studier på MH som i noen grad er konkurrerende tilbud. For å imøtekomme dette er Bachelor i markedsføring og merkevareledelse faglig endret fra å være en generell utdanning i markedsføringsledelse til å få en mer spisset profil mot merkevareledelse med virkning fra høst Dette for å fremstå mer unik i markedet. Effekten av ny profil forventes å være god. Søkerfrafallsundersøkelsen viser en noe høyere frafallsprosent på bachelor i salgsledelse. I og med at dette er et stort studium kan det kanskje forklares. Men, det kan også skyldes at søkere til bachelor i salgsledelse er noe mindre bevisst på hva de ønsker å studere. En bevisstgjøring gjennom kommunikasjon med søkere er derfor nødvendig. Dette må markedsavdeling og faglig studieleder i samråd legge til grunn i forbindelse med utforming av kommunikasjon til nye søkere for Det var ventelister på bachelor i hotell, og interessenter ble avvist i. Det bør vurderes å ta inn større kull i 2015 i samråd med faglig ledelse. Kommunikasjonen mellom opptak og instituttet bør det i større grad lages rutiner på, og sikre løpende dialog i opptaksperioden. For kreativ markedskommunikasjon er konverteringen lav. Dette kan skyldes at innholdet i studieløpet fremstår som mindre attraktivt enn navnet. Studiet var også blant de som studenter i løp var mindre tilfreds med, og negativ omtale kan også ha gitt lavere konvertering. Siden det er mulig årsaken til avvikene ligger på andre kvalitetsområder, vil inntakskvalitet sees i sammenheng med flere kvalitetsområder før tiltak relatert til konvertering og søkertall utarbeides. For å øke oppmerksomheten rundt mastertilbudet blant bachelorstudentene, samt øke kvaliteten på søkerne, er det besluttet å gi stipend til beste interne søker på studiet. For første gang ble det høst innført felles kveldsprogram for alle studieløp ved Høyskolen Campus Kristiania. Kveldsprogrammet inneholdte én rolig og alkoholfri kveld. Ellers involverte alle kveldsaktivitetene alkoholkonsum. Dette ble kommentert i høy grad på studentundersøkelsen. Samtidig vet vi at det er en kjent utfordring for de fleste utdanningsinstitusjonene med alkoholkonsum i oppstartsukene. Det er ønskelig at SCK har flere kvelder uten alkohol og lar SCK Idrett arrangere flere aktiviteter. VURDERING Analytiker ved markedsavdeling har gjennomført evaluering av Into Campus (spørreundersøkelse gjennom Enalyzer). Her er hovedkonklusjonene: Åpningsseremonien var bra, men for lang og uten pauser Intenst program både dag og kveld, bør se på det helhetlig Drikkepress, for mye alkohol Bedre opplæring av faddere og teamledere TILTAK FOR HØST 2015 Forbedringsområder og forslag til tiltak for neste år: Vurdere endringer i åpningsseremonien: Det anbefales at instituttledelse, faglige studieledere og avdeling for studentoppfølging ser på formål og målsetning for seremonien. Det bør også sees på alternative løsninger for seremonien. Innføre fagdag på alle høyskolestudiene. Innføre bruk av faglige studentveiledere på alle høyskolestudiene. Innføre studieteknikkurs på alle høyskolestudiene. Faddere administrasjon etterlyser større fokus på nye studenter (fadderbarna) og bedre forståelse for ansvar man sitter med som fadder, bedre opplæring av faddere og teamledere. Flere alkoholfrie aktiviteter på kveldsprogrammet. Til Into Campus 2015 vil det bli lagt inn et krav til SCK om å arrangere et fullverdig alkoholfritt program. Studentunionen følger opp arbeidet som skjer ellers i sektoren blant annet via arbeidet til Universell, en pådriver i høyere utdanning for inkluderende læringsmiljø, gjennom deres konferanser og aktiviteter. Mer synlig faglig ledelse under oppstartsuken, også ved de regionale studiesteder ved oppstart. 6.2 MOTTAK AV NYE STUDENTER HØST Åpningsseremoniene ble holdt i uke 33 på Folketeateret for Markedshøyskolen, Klingenberg kino for Norges Kreative Høyskole og i atriet i Prinsens gate for Norges Helsehøyskole. Seremoniene inkluderte velkomsttale fra rektor og dekaner for hvert fakultet, motivasjonsforedrag og foredrag fra tidligere student og Studentunionen. Dagsprogrammet har bestått av ulike informasjonsblokker fra administrasjonen og IT avdelingen, obligatorisk studieteknikkurs og obligatorisk faglig kick-off som faglig studieleder hadde ansvar for, samt informasjon fra administrasjonen som ble flyttet til uke

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania Mars 2015 Godkjent av styret for CK 16.03.2015 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...3 2.0 Rammer for kvalitetsarbeidet...4

Detaljer

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania Mars 2015 Godkjent av styret for CK 16.03.2015 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...3 2.0 Rammer for kvalitetsarbeidet...4

Detaljer

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik 1 Innledning Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania bygger på åtte kvalitetsområder

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Campus Kristiania

NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Campus Kristiania NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Campus Kristiania Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Desember 2015 og oktober 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene.

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania

Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania Oktober 2013 Godkjent av styret for HCK i møte 25.10.2013 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...3 2.0 Rammer for kvalitetsarbeidet...4

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring

Detaljer

Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole

Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole 1. Hva er Norges Kreative Fagskole? 2. Hvorfor er studentmobilitet viktig? 3. NKFs samarbeid med internasjonale universiteter 4. Utfordringer

Detaljer

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania Oktober 2013 Godkjent av styret for CK i møte 25.10.2013 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...3 2.0 Rammer for

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

NOTAT Høringsuttalelse DP1

NOTAT Høringsuttalelse DP1 NOTAT Høringsuttalelse DP1 Dato 19 november 2015 Til Delprosjekt 1 Sak : 15/03139 Kopi Fra Forskningsavdelingen HBV Høringsspørsmål delprosjekt 1 HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon.

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 1 Hovedmål: 1. Faglig og pedagogisk utvikling, og styrke faglig og administrativ stab i takt med skolens vekst. 2. Fokus på læringsmiljø og

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Utdanning for arbeidsliv: Hvordan skaffe kandidater med god kvalitet og høy relevans?

Utdanning for arbeidsliv: Hvordan skaffe kandidater med god kvalitet og høy relevans? Utdanning for arbeidsliv: Hvordan skaffe kandidater med god kvalitet og høy relevans? Har vi god nok dialog mellom utdanning og arbeidsliv? K. Atakan Professor, Institutt for geovitenskap Universitetet

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT Hva skal jeg snakke om? NOKUTs rolle i arbeidet med å sikre og utvikle kvalitet

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Det er ti år siden Kvalitetsreformen i høgre utdanning ble innført. Like lenge har statlige og private høgskoler

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av fellestyret i sak FS-48/12, 3. september 2012. 1. Universitetets sentrale organisering 2014 2018 Styrets oppgaver

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT 1. Basisinfo om NOKUT og NOKUTs tilsyn 2. Kvalitet og kvalitetssikring i fagskolen 1 01.06.2011 NOKUT bidrar til å sikre og fremme

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

S T Y R E S A K # 48/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN

S T Y R E S A K # 48/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN S T Y R E S A K # 48/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Forslag til vedtak: Styret tar tilbakemeldingen om etatsstyring fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH.

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH. Kunngjøringstekst: 100 % stilling som instituttleder ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, med tiltredelse fra 1.8.2013. Om Institutt

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir 1 2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato 24.08.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST1 05.01-15/16 Gjelder Mandat for faglige og politiske komiteer i NSO 2015/2016 Vedlegg til saken: 1. Forslag til

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Innlegg på konferanse i regi av ACE Denmark 23.03.2012 Direktør Terje Mørland, NOKUT NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Innhold 1. Den norske

Detaljer

"Tallenes muligheter. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Tallenes muligheter. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse "Tallenes muligheter Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Innledning (I) Kunnskap er den viktigste drivkraft for utvikling Alle er opptatt av kvaliteten i utdanningssystemene

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13 S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.09.13 Forslag til vedtak: ETATSTYRING 2013 TILBAKEMELDINGER TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Styret tar redegjørelsen fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for økonomi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 Utdanningsmelding Institutt for økonomi 1. Generell omtale av

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Innspill til strategiarbeid Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Dannelse av handlingsrom Muligheter for å realisere egne oppgaver og mål Utdanning, forskning, formidling, innovasjon Bred dannelsesfunksjon

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: Vedtakssak Ephorte: Saksnr: 46/2015 Møtedato: 2. desember 2015 Notatdato: 17. november

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten PLATTFORM Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013 Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten ved Universitetet i Bergen. Det vil være det viktigste for meg hvis jeg blir valgt til universitetsstyret.

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 ble vedtatt av høgskolestyret 15.03.2013. Planen er revidert og godkjent av rektor 05.02.2015. Endringene skyldes tilpasning til ny mal fra KD jf. Tildelingsbrev

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Hvordan oppnå god utdanningskvalitet? NOKUT-perspektiv. Innlegg på NOKUTs jubileumskonferanse 8. november 2013 v/avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin

Hvordan oppnå god utdanningskvalitet? NOKUT-perspektiv. Innlegg på NOKUTs jubileumskonferanse 8. november 2013 v/avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin Hvordan oppnå god utdanningskvalitet? NOKUT-perspektiv Innlegg på NOKUTs jubileumskonferanse 8. november 2013 v/avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin 2 Oppgaver og virkemidler norsk høyere utdanning Informasjon

Detaljer

NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene

NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene Innlegg på UHRs representantskapsseminar i Molde 24.05.2012 v/terje Mørland, Direktør NOKUT Innhold 1. Hva er NOKUT? Krasjkurs for ledere

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Oppdraget fra Styret ved høgskolen i Bodø Både Studiekvalitetsutvalget (SKU) og Styret har i løpet av vårsemesteret

Detaljer

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved MatInf studieåret 2011/2012

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved MatInf studieåret 2011/2012 Til: SFA ved Ann Kristin Egeli Fra: Per Einar Granum, instituttleder MatInf Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved MatInf studieåret 2011/2012 Innledning Hva bygger rapporten på? Rapporten bygger på

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer