KVALITETSHÅNDBOK. Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Fagskolen Kristiania

Transkript

1 KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Fagskolen Kristiania Desember 2018

2 Kvalitetshåndbok for Fagskolen Kristiania, revidert 13. desember 2018 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Interne og eksterne rammer for kvalitetsarbeidet Mål og prinsipper for kvalitetsarbeidet Kvalitetsområder med tilhørende kvalitetsindikatorer Inntakskvalitet Rammekvalitet Programkvalitet Undervisningskvalitet Resultatkvalitet Relevanskvalitet Styringskvalitet Roller og ansvarsområder i kvalitetsarbeidet Sentrale råd og utvalg i kvalitetsarbeidet Sentrale roller i kvalitetsarbeidet Systemer og verktøy i kvalitetsarbeidet Kvalitetsportal Kvalitetsområder, indikatorer og måltall Dashbord Rapporteringsmodul Handlingsplaner Prosessbeskrivelser og årshjul Strategisk måltavle Innovasjonsverktøyet Lean Canvas Si din mening Fagskolens systematiske kvalitetsarbeid Kvalitetsarbeid på emnenivå Kvalitetsarbeid på studieprogramnivå Kvalitetsarbeid på institusjonsnivå Kvalitetsarbeid knyttet til administrative tjenester Studentenes rolle i kvalitetsarbeidet Opplæring og oppfølging av ansatte Side 2 av 38

3 1.0 Innledning Innledning I Lov om høyere yrkesfaglig utdanning 4 tredje ledd står det at «fagskoler skal ha tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring. Studentevalueringer skal inngå i disse systemene.» Det systematiske kvalitetsarbeidet ved Fagskolen Kristiania skal dekke alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avsluttet utdanning. Kvalitetssystemet omfatter alle studietilbudene ved fagskolen både stedbaserte og nettbaserte utdanninger. Kvalitetssystemet skal bidra til at de overordnede målene for kvalitetsarbeidet realiseres, ved at det legges til rette for systematisk arbeid med videreutvikling av emner, studieprogram og studieportefølje. Fagskolen Kristiania har definert syv kvalitetsområder som gir rammene for fagskolens kvalitetsarbeid. Det er inntakskvalitet, rammekvalitet, programkvalitet, undervisningskvalitet, resultatkvalitet, relevanskvalitet og styringskvalitet. Fagskolen Kristiania tilbyr i en rekke utdanninger både som stedbasert utdanning, som rene nettbaserte utdanninger eller nettbasert med fysiske samlinger. Kvalitetsarbeidet som er omtalt i denne håndboken gjelder for alle fagskoleutdanninger uavhengig av gjennomføringsform. Der det er relevant vil likevel de ulike studieformene behandles spesielt. Formålet med kvalitetshåndboken er å gi en beskrivelse av prinsippene for det systematiske kvalitetsarbeidet slik at man får en god oversikt over, og forståelse for, kvalitetsarbeidet ved Fagskolen Kristiania. Kvalitetshåndboken skal internt brukes av alle ansatte og spesielt ledere og mellomledere i sitt arbeid med å sikre godt kvalitetsarbeid og utvikling av en god kvalitetskultur innen sine enheter. Eksternt skal kvalitetshåndboken brukes for å vise hvordan fagskolen jobber med kvalitetsarbeidet innen sine definerte kvalitetsområder. Side 3 av 38

4 Kvalitetshåndbok for Fagskolen Kristiania, revidert 13. desember Interne og eksterne rammer for kvalitetsarbeidet Lov om høyere yrkesfaglig utdanning pålegger Fagskolen Kristiania å ha et system for kvalitetssikring som sikrer og videreutvikler kvaliteten i utdanningen. I tillegg finnes en rekke føringer for kvalitetsarbeid og krav til kvalitetssystem nedfelt i nasjonale forskrifter. Fagskolens kvalitetsarbeid er forankret i følgende eksterne og interne styringsdokumenter: Lov om høyere yrkesfaglig utdanningen (fagskoleloven) Forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften) Lov om aksjeselskaper (aksjeloven) Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) Forskrift om fagskoleutdanning ved Fagskolen Kristiania Strategiplan for Fagskolen Kristiania NOKUT er satt til å evaluere og godkjenne institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid. Kriterier for evaluering finnes i forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften). Forskriftens 5-1 lister opp evalueringskriteriene: Krav til system for kvalitetssikring I fagskoletilsynsforskriftens 5-1 (2-7) er det spesifiserte krav til etablerte prosesser i kvalitetssikringssystemet. Rammene for disse prosessene ved Fagskolen Kristiania er beskrevet nedenfor. 5-1(2): Tilbyder skal sette mål for kvaliteten i utdanningene. Kvantitativ informasjon skal indikere om målene er nådd. Fagskolen Kristiania har fastsatt syv ulike kvalitetsområder som definerer hva kvalitetssikringssystemet skal omfatte. Til hvert kvalitetsområde er det utviklet kvantitative eller kvalitative indikatorer. For de kvantitative indikatorene er det utviklet måltall med tilhørende retningslinjer for vurderinger som skal gjøres. I kapittel 4.0 nedenfor presenteres kvalitetsområdene med tilhørende kvalitetsindikatorer. 5-1(3): Tilbyder skal innhente tilbakemeldinger om kvaliteten i utdanningene fra: a. Studenter: Det innhentes årlig tilbakemeldinger fra studentene gjennom flere ulike undersøkelser og evalueringer. Dette gjøres gjennom semesterbaserte emneevalueringer, årlig studentundersøkelse og statusrapporter fra tillitsvalgte studenter. En detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til studentenes tilbakemeldinger finnes i Kvalitetsportalen under "prosesser og rutiner" og videre hovedområdet Studentevaluering. Det samme gjelder de påfølgende punktene under 5-1 b. Undervisningspersonalet: Emneansvarlige utarbeider en selvevaluering ved semesterslutt. Evalueringen av emnet fokuserer på arbeids-, undervisnings- og vurderingsformer, pensumrelevans og studentenes egeninnsats. Selvevalueringene er sammen med studentenes tilbakemeldinger sentrale i vurderingen av kvaliteten på fagskoleutdanningene. En detaljert beskrivelse av prosessen for emneansvarliges studentevaluering finnes i Kvalitetsportalen under hovedområdet Studier - selvevaluering av emneansvarlig. Side 4 av 38

5 2.0 Interne og eksterne rammer for kvalitetsarbeidet - c. Sensorer: En del av sensorpakken for eksterne sensorer er å fylle ut en sensorrapport som gir en faglig vurdering av eksamensform og eksamensoppgavene opp mot definert læringsutbytte. I tillegg vurderes kandidatenes faglige nivå. En detaljert beskrivelse av prosessen for sensorrapport finnes i Kvalitetsportalen under hovedområdet Eksamen - sensorrapport. d. Aktører i yrkesfeltet: Det er etablert bransjeråd for hver fagskoleutdanning. Bransjerådet møtes årlig og ser på bransjens utvikling, utdanningens faglige profil og læringsutbytte, samt undervisningsarbeids- og læringsformer. Bransjerådet har gjerne spesielle temaer knyttet til bransjens utvikling som et sentralt punkt på agendaen. En detaljert beskrivelse av prosessen for bransjeråd finnes i Kvalitetsportalen under hovedområdet Studier - bransjeråd. 5-1(4): For hver utdanning skal tilbyder årlig gjennomgå utdanningskvaliteten basert på den informasjonen som fremkommer gjennom kvalitetssikringssystemet. Tilbyder skal også vurdere om utdanningene fyller kravene for godkjenning av fagskoleutdanning i lov og forskrifter. Det er utviklet en omfattende rapporteringsstruktur som bygger på definerte kvalitetsområder med tilhørende kvalitetsindikatorer og måltall. Rammene for denne rapporteringsstrukturen er beskrevet i punkt 6.4 Rapporteringsmodul nedenfor. En detaljert beskrivelse av prosessen for rapportering finnes i Kvalitetsportalen under hovedområdet resultater og rapportering - rapporteringsprosess: fra emnenivå til institusjonsnivå. I fagskoletilsynsforskriften kapittel 3 Krav for godkjenning av fagskoleutdanning er det spesifisert flere krav knyttet direkte til utdanningene. Gjennom årlig revisjon av etablerte fagskoleutdanninger vurderes disse kravene. En detaljert beskrivelse av prosessen for revisjon av fagskoleutdanning finnes i Kvalitetsportalen under hovedområdet Studier - revisjon av studieprogram. 5-1(5): Ledelsen skal årlig utarbeide en rapport til styret med en overordnet vurdering av utdanningskvaliteten i utdanningene. Det utarbeides årlig en kvalitetsrapport for fagskolevirksomheten. Kvalitetsrapporten er resultatet av det omfattende rapporteringsarbeidet som gjennomføres. Som et vedlegg i kvalitetsrapporten presenteres en handlingsplan med oversikt over forbedringsområder, tiltak og hvem som er ansvarlig for å gjennomføre disse. Kvalitetsrapporten med handlingsplan presenteres for fagskoleledelsen, og deretter for styret. Det som godkjennes av tiltak og prioriteringer i styret går deretter tilbake til fagskolens ledelse med forventninger om implementering. Disse tiltakene tas inn i neste års budsjett. 5-1(6): For tilbydere som søker godkjenning av fagområde, må systembeskrivelsen inneholde rutine for etablering av nye utdanninger, jf. 4-4 d). Fagskolen Kristiania har en grundig prosess i arbeidet med oppretting av nye fagskoleutdanninger og videre utvikling av etablerte utdanninger. Et sentralt organ i kvalitetssikringen av arbeidet i disse prosessene er LOKUT (lokalt NOKUT). En detaljert beskrivelse av prosessen for oppretting av nye fagskoleutdanninger finnes i Kvalitetsportalen under hovedområdet Studier utvikling av studieprogram. Prosessen for videre utvikling av fagskoleutdanninger ligger under hovedområdet Studier revisjon av studieprogram. Side 5 av 38

6 Kvalitetshåndbok for Fagskolen Kristiania, revidert 13. desember (7): Tilbyder som søker godkjenning av fagområde må kunne dokumentere jevnlige dialoger med samarbeidspartnere, jf. 4-6, og vise hvordan informasjonen brukes i den årlige gjennomgangen av utdanningskvaliteten, jf. 5-1(4). Den jevnlige dialogen med samarbeidspartnere innen yrkesfeltet er formalisert gjennom bransjerådene, som beskrevet ovenfor under 5-1(3) d. Rapport fra bransjerådet inngår som et viktig grunnlag i rapporteringsarbeidet, og i den årlige revideringen av etablerte fagskoleutdanninger. I tillegg til bransjerådene er kontakt med yrkesfeltet ivaretatt gjennom bruk av fagpersoners egne nettverk, bruk av timelærere og gjesteforelesere fra yrkesfeltet, praksisplasser og kundeoppdrag som en del av fagskoletilbudet, samt kontakt gjennom fagskolens eget karrieresenter. Side 6 av 38

7 3.0 Mål og prinsipper for kvalitetsarbeidet Mål og prinsipper for kvalitetsarbeidet Overordnet mål for kvalitetsarbeidet ved Fagskolen Kristiania er å tilrettelegge for en god læringsbane som legger grunnlaget for at studentene oppnår best mulig læringsutbytte og personlig utvikling i relevante utdanninger som forbereder dem for et arbeids- og samfunnsliv i endring. Fagskolens styrende organer og ledelse på alle nivå har et ansvar for kvalitetsarbeidet og skal bidra til utviklingen av en kvalitetskultur blant ansatte og studenter. Det systematiske kvalitetsarbeidet skal kjennetegnes av: Tydelig ledelsesforankring på alle nivå i organisasjonen. God balanse mellom det formelle og uformelle kvalitetsarbeidet. Åpenhet og transparens i det systematiske kvalitetsarbeidet. Bruk av kvalitetsindikatorer innenfor alle kvalitetsområdene som grunnlag for jevnlige målinger. Disse skal være strategisk forankret. Den opplevde nytteverdien av kvalitetssystemet skal være høy blant de ansatte. Ansatte er bevisste på, og har forståelse for, at de enkelte arbeidsprosesser henger sammen, og at man er avhengig av hverandre for å skape kvalitet. Det skapes en kultur for kontinuerlig oppfølging og forbedring. Punktene som er satt opp er viktig prinsipper å sikre et godt systematisk kvalitetsarbeid med eierskap i hele organisasjonen. Det legger også viktige føringer på den videre utviklingen av fagskolens kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid. Samlet bidrar prinsippene til å fremme en sterk kvalitetskultur ved fagskolen. Side 7 av 38

8 Kvalitetshåndbok for Fagskolen Kristiania, revidert 13. desember Kvalitetsområder med tilhørende kvalitetsindikatorer Innen høyere yrkesfaglig utdanning er det etablert flere kvalitetsområder som normalt brukes av utdannings-institusjoner for å dele inn kvalitetsarbeidet på en fornuftig måte, og sikre at kvalitetssystemet er dekkende ut fra både myndighetskrav og interne målsettinger. Fagskolen Kristianias kvalitetssikringssystem bygger på syv kvalitetsområder. Disse er inntakskvalitet, rammekvalitet, programkvalitet, undervisningskvalitet, resultatkvalitet, relevanskvalitet og styringskvalitet. 4.1 Inntakskvalitet Definisjon Inntakskvalitet er knyttet til de forkunnskaper og forutsetninger studentene bringer med seg når de begynner på et studium. Det omtales ofte som studentenes startkompetanse. Rolle i kvalitetsarbeidet Studentenes startkompetanse er av stor betydning for å få en best mulig start på læringsbanen. Det vil derfor være viktig å rekruttere studenter med riktig startkompetanse og høy motivasjon.en vellykket studiestart er nært knyttet til fagmiljøets bevissthet på hvilken startkompetanse studentene besitter, samtidig som mottaket av studentene fokuserer på både sosiale og faglige sider og bidrar til å skape trygghet og engasjement hos studentene i den nye studiehverdagen. 1 Kvalitetsindikatorer Ki 1.1: Karakternivå på søkerne Ki 1.2: Demografisk fordeling Ki 1.4: Studentopptak: Konverteringsgrad Ki 1.5: Studentopptak: Antall registrerte studenter per studieprogram Ki 1.6: Andel søkere med realkompetanse Kunnskapsgrunnlag Dashbord for opptak, søkere og kontrakter: Interessentdata som viser data i sanntid for antall søkere med deres status og konverteringsgrad, samt utviklingen sammenlignet med tidligere år og vedtatt budsjett. I tillegg vises nøkkeltall knyttet til opptaksprøve, ventelister og søkere. Datagrunnlaget kan filtreres fra institusjonsnivå ned til studieprogramnivå. Dashbord for inntakskvalitet: Studentdata for kjønnsfordeling, karaktersnitt, opptaksgrunnlag og fylke søkerne bodde i da de søkte. Datagrunnlaget kan filtreres på studiesteder og årskull, og det kan drilles fra institusjonsnivå ned til individnivå. 1 (Kilde: Kvalitetsområder for studieprogram, NOKUT) Side 8 av 38

9 4.2 Rammekvalitet Definisjon 4.0 Kvalitetsområder med tilhørende kvalitetsindikatorer - Rammekvalitet beskriver tilrettelegging for gjennomføring av studiene i form av ressurser som lokaler, strukturer, regler, utstyr og hjelpemidler, samt det psykososiale og faglige miljøet utdanningen gjennomføres i. Rolle i kvalitetsarbeidet En god infrastruktur med tilpassede lokaler, teknologi og hjelpemidler er nødvendig både for å sikre et godt læringsmiljø og oppnå definert læringsutbytte. Like viktig er fagmiljøets kompetansenivå og utdanningsfaglige kompetanse. Å tilrettelegge for andres læring er en omfattende oppgave som krever god faglig og didaktisk kompetanse, og som forutsetter god utdanningsledelse. God utdanningsfaglig kompetanse bidrar til at undervisningen, og studieprogrammet som helhet, tilrettelegges på riktig nivå og med relevant profil både for sted- og nettbaserte studenter. Rammekvaliteten er derfor tett koblet til program- og undervisningskvaliteten 2. Kvalitetsindikatorer Ki 2.1: Faglige årsverk totalt Ki 2.2: Kvinneandel faglige årsverk Ki 2.3: Andel faglige årsverk i fast stilling Ki 2.6: Fagansattes pedagogiske kompetanse Ki 2.7: Antall studenter (heltidsekvivalenter) per faglig årsverk Ki 2.8: Lokaler, utstyr, læringsplattform og teknologi for undervisning og et helhetlig læringsmiljø Ki 2.9 a): Studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø Ki 2.9 b): Fagansattes opplevelse av ressurser og læringsmiljø Ki 2.10: Andel ansatte med bistilling i yrkeslivet Kunnskapsgrunnlag Dashbord for ansattdata og faglig ressursbruk: Dashbordet viser antall ansatte, kvinneandel og kompetansenivå. I tillegg vises faglig ressursbruk som kan drilles fra institusjons- til emnenivå. Studiebarometeret og årlig studentundersøkelse: Studiebarometeret gjennomføres i regi av NOKUT. I tillegg gjennomfører fagskolen selv tilsvarende undersøkelser som er tilpasset stadiet studentene er på i sin læringsbane. I alle undersøkelsene stilles det spørsmål om studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø. Årsrapport fra læringsmiljøutvalget: Årsrapporten beskriver utvalgets arbeid innen det fysiske, psykososiale, digitale og organisatoriske læringsmiljøet får både nettstudenter og stedbaserte studenter. 2 (Kilde: Kvalitetsområder for studieprogram, NOKUT) Side 9 av 38

10 Kvalitetshåndbok for Fagskolen Kristiania, revidert 13. desember 2018 Selvevaluering fra emneansvarlige: Gjennomføringen av emnet vurderes med tanke på oppnåelse av læringsutbytte, læringsformer og studentenes egeninnsats. Vurderinger knyttet til ressurser og læringsmiljø vil fremkomme i refleksjonene til emneansvarlig. 4.3 Programkvalitet Definisjon Programkvalitet er knyttet til selve studietilbudet, program- og emnebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og eksamensopplegget. Rolle i kvalitetsarbeidet Å utvikle og vedlikeholde et studieprogram er en kompleks aktivitet som krever god utdanningsledelse, og som skjer i samspill mellom studenter, fagansatte, støttetjenester, arbeidslivet, fag- og yrkesorganisasjoner, og samfunnet for øvrig. Programdesignet bidrar til å legge til rette for god læring og for at studentene oppnår et kvalitativt godt læringsutbytte, og skal sikre en tett kobling mellom arbeidsliv og utdanningen. Periodisk evaluering av studieprogrammer bidrar til regelmessige forbedringer av programmet og andre faktorer som påvirker studentenes læringsbane. Slike evalueringer er med på å sikre at studieprogrammet og studentenes læringsutbytte svarer til studentens og samfunns- og arbeidslivets behov i dag og i fremtiden. 3 Kvalitetsindikatorer Ki 4.1: Vurdering av oppnåelse av definert læringsutbytte på studieprogramnivå Ki 4.2: Vurdering av navn, emne- og pensumrelevans opp mot læringsutbytte Ki 4.3: Vurdering av arbeids-/undervisnings- og vurderingsformer opp mot læringsutbytte Kunnskapsgrunnlag Dashbord for resultatkvalitet: Studentdata som blant annet viser karaktersnitt, karakterfordeling, stryk, studiepoengsproduksjon, frafall og gjennomstrømning og vitnemålsproduksjon. Datagrunnlaget kan filtreres på studiesteder, årskull og kjønn, og det kan drilles fra institusjonsnivå ned til individnivå. Kan gi indikasjoner av effekten av endringer i eksempelvis arbeids- og undervisningsformer. Rapport fra programråd (hvert 3. år): Programråd er en ekstern faglig evaluering av kravene til et studieprogram slik de fremkommer i studietilsynsforskriftens 2-2. I tillegg gir den faglige vurderingen innspill til studiets faglige innhold og organisering/struktur både med tanke på nåværende status og fremtidig utvikling. Rapport fra bransjeråd: Bransjeråd gjennomføres hvert år, men hvert tredje år i samme syklus som programråd gjennomgår bransjerådet studieplan og emnebeskrivelser med fokus på læringsutbytte, arbeids-, undervisnings-, lærings- og vurderingsformer for å vurdere studiets arbeidslivsrelevans. De andre årene står man fritt til å fokusere på eksempelvis utviklingstrekk i relevante bransjer eller andre fagspesifikke eller endringsrelaterte temaer. Samlingene kan da gjennomføres som seminar eller workshop hvis det er hensiktsmessig. 3 (Kilde: Kvalitetsområder for studieprogram, NOKUT) Side 10 av 38

11 4.0 Kvalitetsområder med tilhørende kvalitetsindikatorer - Selvevaluering fra emneansvarlige: Gjennomføringen av emnet vurderes med tanke på oppnåelse av læringsutbytte, læringsformer og studentenes egeninnsats. Ekstern sensorrapport: Ekstern sensor skal som en del av sitt sensurarbeid utarbeide en rapport med vurdering av eksamensform, eksamensoppgave vs. definert læringsutbytte og studentenes faglige nivå. Side 11 av 38

12 Kvalitetshåndbok for Fagskolen Kristiania, revidert 13. desember Undervisningskvalitet 4 Definisjon Undervisningskvalitet omhandler kvaliteten på selve læringsarbeidet og omfatter både formidlingskvaliteten og kvaliteten på studentenes egen innsats for tilegnelse av kunnskap. Rolle i kvalitetsarbeidet Som del av et velfungerende fagmiljø, møter studentene et oppdatert fagstoff og det fremste av undervisnings- og vurderingsmetoder innenfor fagområdet de studerer. Studentene føres inn i hvordan faget har utviklet seg, hvordan faget forholder seg til kompetansebehov i samfunns- og arbeidsliv, og hvordan faget står i dialog med andre fag. NOKUT kaller hele studentens liv, fra opptak til mottatt vitnemål, for studentens læringsbane. Gode læringsbaner kjennetegnes av at studentene har bevissthet rundt egen læring, og utvikler en sunn læringsstrategi. En helt sentral forutsetning for gode læringsbaner, er at studentene er motiverte og dedikerte, og at de legger tilstrekkelig arbeidsinnsats inn i studiet. Gode undervisere motiverer studentene, og stiller krav og forventninger til arbeidsinnsats. Studentenes innsats skal møtes med en god kultur for tilbakemeldinger og individuell oppfølging fra de faglig ansatte. Kvalitetsindikatorer Ki 5.1: Emneanvarliges opplevelse av undervisningskvaliteten Ki 5.2: Studentenes opplevelse av undervisningskvaliteten Kunnskapsgrunnlag Selvevaluering fra emneansvarlige: Gjennomføringen av emnet vurderes med tanke på oppnåelse av læringsutbytte, læringsformer og studentenes egeninnsats. Ekstern sensorrapport: Ekstern sensor skal som en del av sitt sensurarbeid utarbeide en rapport med vurdering av eksamensform, eksamensoppgave vs. definert læringsutbytte og studentenes faglige nivå. Studiebarometeret og årlig studentundersøkelse: Studiebarometeret gjennomføres i regi av NOKUT. I tillegg gjennomfører fagskolen selv undersøkelser som er tilpasset stadiet studentene er på i sin læringsbane. I alle undersøkelsene stilles det spørsmål om studentenes opplevelse av undervisningskvaliteten. Studentenes emneevalueringer: Det gjennomføres ut fra fastsatte kriterier periodiske evalueringer av hvert enkelt emne. Alle emner skal evalueres minst en gang i løpet av en treårsperiode. I tillegg til en slik sluttevaluering gjennomføres det underveisevaluering for alle emner. Underveisevalueringens form kan tilpasses emnets egenart. 44 (Kilde: Kvalitetsområder for studieprogram, NOKUT) Side 12 av 38

13 4.0 Kvalitetsområder med tilhørende kvalitetsindikatorer Resultatkvalitet Definisjon Resultatkvalitet omhandler eksamensresultater, gjennomføringstid og studentenes læringsutbytte i forhold til studieplanens mål. Rolle i kvalitetsarbeidet Det er en målsetning både internasjonalt og nasjonalt å sikre at studenten oppnår et godt læringsutbytte. For å stimulere til at studenten oppnår forventet læringsutbytte, vil et velfungerende studieprogram ha undervisning- og lærings- og vurderingsformer som er de beste for å oppnå det ønskede læringsutbyttet. Et bevisst forhold til programmets læringsutbytte kan dermed bidra til å sikre et kontinuerlig fokus på å tilby et best mulig studieprogram og en læringsbane som bidrar til høy gjennomføringsgrad på normert tid. Resultatkvaliteten kan med fordel vurderes opp mot studentene startkompetanse (inntakskvalitet) og kvalitetsarbeidet knyttet til program- og undervisningskvaliteten. 5 Kvalitetsindikatorer Ki 6.1: Studiepoeng per student (heltidsekvivalent) Ki 6.2: Ferdige kandidater (antall uteksaminerte) Ki 6.3: Gjennomføring på normert tid Ki 6.4: Strykprosent Ki 6.5: Eksamenskarakter: Karaktersnitt og fordeling Ki 6.6: Frafall Ki 6.7: Relevant jobb eller relevant videreutdanning Kunnskapsgrunnlag Dashbord for resultatkvalitet (fagskole): Studentdata som blant annet viser karaktersnitt, karakterfordeling, stryk, studiepoengsproduksjon, frafall og gjennomstrømning og vitnemålsproduksjon. Datagrunnlaget kan filtreres på studiesteder, årskull og kjønn, og det kan drilles fra institusjonsnivå ned til individnivå. Kan gi indikasjoner på effekten av endringer i eksempelvis arbeids- og undervisningsformer. Kandidatundersøkelsen: Undersøkelse er rettet mot uteksaminerte kandidater seks måneder etter avsluttet utdanning. Kandidatundersøkelsen inneholder blant annet spørsmål om jobbsituasjon eller videre studier. 5 (Kilde: Kvalitetsområder for studieprogram, NOKUT) Side 13 av 38

14 Kvalitetshåndbok for Fagskolen Kristiania, revidert 13. desember Relevanskvalitet Definisjon Relevanskvalitet omhandler hvorvidt en utdanning har de rette kvaliteter i forhold til den virksomhet den utdanner til og de behov samfunnet har. Rolle i kvalitetsarbeidet Studieprogrammer bør være relevante i betydningen utdanninger som samfunnet etterspør i dag og i fremtiden, og i betydningen at utdanningenes innhold er satt sammen slik at studenten får det læringsutbyttet som er viktig for fremtidig deltakelse i arbeidslivet. Ulike studieprogrammer vil ha forskjellige utfordringer og behov knyttet til kontakt med samfunnsog arbeidsliv. Det vil være en faglig vurdering hvordan samspill med samfunns- og arbeidsliv kan bidra til økt kvalitet i studieprogrammet. Bransjeråd på programnivå er fora for å øke samhandlingen med arbeidslivet med sikte på å høyne kvaliteten, relevansen og fleksibiliteten i utdanningstilbudet. 6 Kvalitetsindikatorer Ki 7.1: Studieprogrammets faglige relevans, mot marked, samfunn, næringsliv Ki 7.2: Uteksaminerte studenters opplevde utbytte av utdanningen Kunnskapsgrunnlag Rapport fra bransjeråd: Bransjeråd gjennomføres hvert år, men hvert tredje år i samme syklus som programråd gjennomgår bransjerådet studieplan (program- og emnebeskrivelse) med fokus på læringsutbytte, arbeids-, undervisnings-, lærings- og vurderingsformer for å vurdere studiets arbeidslivsrelevans. De andre årene står man fritt til å fokusere på eksempelvis utviklingstrekk i relevante bransjer eller andre fagspesifikke eller endringsrelaterte temaer. Samlingene kan da gjennomføres som seminar eller workshop hvis det er hensiktsmessig. Kandidatundersøkelsen: Undersøkelse er rettet mot uteksaminerte kandidater seks måneder etter avsluttet utdanning. I undersøkelsen spørres det blant annet om studentenes opplevde utbytte av utdanningen. 6 (Kilde: Kvalitetsområder for studieprogram, NOKUT) Side 14 av 38

15 4.0 Kvalitetsområder med tilhørende kvalitetsindikatorer Styringskvalitet Definisjon Styringskvalitet betegner institusjonens evne til å styre kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av egen virksomhet. Rolle i kvalitetsarbeidet Tydelig ledelsesforankring og en god balanse mellom det formelle og uformelle kvalitetsarbeidet er sentrale faktorer for å sikre en sterk styringskvalitet. Det er avgjørende at ledelsesforankringen er god både på studieprogram- og institusjonsnivå. I tillegg er råd- og utvalgsstrukturen sentral i arbeidet med å styre kvalitetssikringen. Utvalgene er spesielt viktig for det studienære kvalitetsarbeidet, og har gjennom sine mandater klare ansvarsområder i både kvalitetssikring og utvikling. Kvalitetsindikatorer Ki 8.1: Ledelsesforankring Ki 8.2: Mål- og planstruktur Ki 8.3: Rapportering Ki 8.4: Råd og utvalg Kunnskapsgrunnlag Årsrapport fra råd og utvalg: Det utarbeides en årsrapport fra fagskoleledelsen, læringsmiljøutvalget, utdanningsutvalget og LOKUT som beskriver årets arbeid og peker på eventuelle forbedringsområder. Administrative rapporter: Det utarbeides årlig rapporter fra de administrative enhetene som gir en status for arbeidet i året som har gått, og som tar for seg drift, utvikling og forbedringspunkter. Kvalitetsrapport fra fagansvarlig: Som en del av den årlige kvalitetsrapporteringen utarbeider faglig studieleder en årsrapport hvor utvalgte kvalitetsindikatorer vurderes med utgangspunkt i relevant grunnlagsdokumentasjon. Fagskolens samlede kvalitetsrapport: Rektor koordinerer arbeidet med fagskolens kvalitetsrapport og benytter kvalitetsrapportene fra fagansvarlige og enhetsledere som grunnlag for sine vurderinger. Et utkast til kvalitetsrapporten behandles av fagskoleledelsen som gir sine tilbakemeldinger. Eventuelle justeringer gjøres før kvalitetsrapporten med tilhørende handlingsplaner oversendes styret for godkjenning. Side 15 av 38

16 Kvalitetshåndbok for Fagskolen Kristiania, revidert 13. desember Roller og ansvarsområder i kvalitetsarbeidet Godt kvalitetsarbeid kjennetegnes med bred involvering og klare ansvars- og rapporteringslinjer. Fagskolen har flere råd og utvalg som er sentrale i kvalitetsarbeidet. Hver av dem har sitt mandat som beskriver deres ansvarsområder, oppgaver og sammensetning. I tillegg er det flere roller om har et tydelig ansvar på ulike nivåer i organisasjonen. For hver rolle er det en stillingsinstruks som tydeliggjør deres ansvar og arbeidsoppgaver samt fullmakter og målepunkter. 5.1 Sentrale råd og utvalg i kvalitetsarbeidet Styret Styret er institusjonens øverste organ, og har det overordnede ansvaret for studiekvaliteten og kvalitetssikringssystemet. Rektor har på styrets vegne ansvaret for kvalitetssikringsarbeidet ved institusjonen. Utdanningsutvalget Utdanningsutvalget skal, på vegne av fagskoleskoleledelsen, kvalitetssikre alle studier og emner ved Fagskolen Kristiania. Utvalget har det faglige og det pedagogiske ansvaret for fagskolens studietilbud innen fagfeltet, og for evaluering av kvalitetssikringen av og kvalitetsarbeidet ved fagskolens studieprogram. Utdanningsutvalget skal i tillegg sikre at studieplanene er i tråd med gjeldende fagskoletilsynsforskrift, herunder for studieprogrammenes overordnede målsetting, innhold i program- og emnebeskrivelser, arbeids- undervisnings- og vurderingsformer, samt at studentenes progresjon og arbeidsbelastning gjennom studiet samsvarer med gjeldende offentlige krav. LOKUT (Lokalt organ for kvalitet i utdanningen) LOKUT er det lokale tilsynsorganet ved Fagskolen Kristiania, og skal kunne kvalitetssikre faglig utviklings- og revisjonsarbeid gjennom å gi en uhildet vurdering av om fagskolens studieprogram tilfredsstiller de faglige minimumskrav som fagskoletilsynsforskriften stiller til høyere yrkesfaglig utdanning. LOKUT skal derfor ikke være direkte involvert i det faglige systematiske kvalitetsarbeidet, men kunne bistå fag i å forklare de krav som gjelder, og hvorfor, samt bistå fagskolens ledelse i å vurdere planverk opp mot forskrift. Læringsmiljøutvalget Arbeidet i læringsmiljøutvalget (LMU) skal bidra til å opprettholde og forbedre et felles læringsmiljø ved Fagskolen Kristiania og Høyskolen Kristiania gjennom faste møtepunkter der studenter og ansatte møtes og diskuterer det samlede læringsmiljøet ved skolene. De forslag en sammen kommer frem til, sendes over til fagskolens styre eller andre besluttende instanser. Mandatet for LMU er forankret i universitets- og høyskolelovens 4-3 og i Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) 15. Klagenemnd Arbeidet i klagenemnda skal sikre en hver student ved Fagskolen Kristiania en uavhengig vurdering ved klage på forhold knyttet til opptak, eksamen, fritak med videre som kan defineres som enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser. Klagenemnda rapporterer til styret ved fagskolen og Styret skal årlig motta rapport om klagenemndas arbeid. Side 16 av 38

17 5.0 Roller og ansvarsområder i kvalitetsarbeidet - Arbeidsmiljøutvalget Arbeidsmiljøutvalget er et lovbestemt utvalg som skal arbeide for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. I den forbindelse skal utvalget blant annet behandle spørsmål om verne- og bedriftshelsetjeneste, opplæring og instruksjon innen HMS, og planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet. 5.2 Sentrale roller i kvalitetsarbeidet Roller i Fagskolen Kristiania Rektor Rektor er ansatt av styret og er fagskolens øverste faglige leder. Rektor har overordnet ansvar for faglig, pedagogisk og administrativ kvalitet ved skolen. Rektor har ansvar for strategiimplementering og oppfølging av styrets vedtak og institusjonens virksomhetsplan. Rektor er videre ansvarlig for at utdanningene og andre oppgaver gjennomføres i overensstemmelse med gjeldende lovgivning, og at det skjer innenfor de rammer og budsjetter som styret har vedtatt. Både rektor og faglige ledere har ansvar for ekstern virksomhet og nettverksbygging mot andre fagskoler, internkommunikasjon/ markedsføring, samt arbeid med felles kultur og forståelse. Fagskolens ledergruppe Fagskolens ledergruppe er skolens øverste organ og har ansvar for å fastsette overordnede mål, prioriteringer og handlingsplaner for skolen, innenfor rammer gitt i strategiplan, virksomhetsplan og beslutninger fattet på overordnet nivå. Faglig avdelingsleder Faglig avdelingsleder vil i kraft av sin lederrolle ha et overordnet ansvar for kvalitetsarbeidet som gjøres ved avdelingen. Faglig avdelingsleder har flere personer rundt seg, samt råd og utvalg, som kontinuerlig jobber med kvalitetsarbeidet på avdelings og institusjonsnivå. Til rollen ligger det allikevel et klart krav om at faglig avdelingsleder skal ta ansvar og involvere seg i det praktiske kvalitetsarbeidet. Det gjelder både rapporterings- og oppfølgingsarbeidet, samt ha kontroll på at prosessene som gjennomføres ved avdelingen gjøres i henhold til definerte prosesser. Faglig avdelingsleder jobber tett med Rådgiver for prosjekt og kvalitet, som bistår og tilrettelegger for kvalitetsarbeidet. Faglig avdelingsleder rapporterer direkte til rektor. Fagansvarlig Fagansvarlig skal følge opp kvaliteten på studieprogramnivå og samarbeider tett med de emneansvarlige. Fagansvarlig skal rapportere på fastsatte indikatorer for sitt studieprogram, og sørge for at de vurderinger som gjøres, og tiltak som iverksettes, kommuniseres og følges opp. Fagansvarlig rapporterer til faglig avdelingsleder. Fagansvarlig og emneansvarlig er for enkelte studieprogram den samme og oppgavene for begge roller ivaretas av samme person, se under. Emneansvarlig Emneansvarlig har et særlig ansvar for planleggingen og gjennomføringen av læringsarbeidet på emnenivå, og er sammen med studentene ansvarlig for studiekvaliteten og læringsmiljøet ved det aktuelle emnet. Emneansvarlig har ansvar for at studentene gjennomfører underveis- Side 17 av 38

18 Kvalitetshåndbok for Fagskolen Kristiania, revidert 13. desember 2018 og sluttevaluering i henhold til etablerte prosedyrer, og at det utarbeides en selvevaluering av emnet hvor gjennomføringen vurderes ut fra fastsatte kriterier. Selvevalueringene skal fungere som grunnlag for vurderingene som gjøres på studieprogramnivå innen kvalitetsområdene programkvalitet og undervisningskvalitet. Fagansvarlig og emneansvarlig er for enkelte studieprogram den samme og oppgavene for begge roller ivaretas av samme person, se over. Leder for strategi og prosjekt Leder for strategi og prosjekt har ansvar for å planlegge, lede og implementere strategiske prosjekter og sørge for at fagskolens prosjekter gjennomføres på en hensiktsmessig måte. Gode beslutningsunderlag er viktig for skolens utvikling og denne ansatte skal bidra til å sikre dette og fungere som styrets sekretær. Leder for strategi og prosjekt har ansvar for endringsog innovasjonsprosesser og skal bidra i felles prosjekter med Høyskolen Kristiania. Leder for pedagogisk utvikling Leder for pedagogisk utvikling har ansvar for å kvalitetssikre, iverksette og lede det pedagogiske arbeidet. Pedagogisk leder skal veilede og sørge for at fagskoleloven og rammeplaner oppfylles gjennom det pedagogiske arbeidet og lede arbeidet med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, vurdering og utvikling av det pedagogiske arbeidet på fagskolen. I arbeidet med pedagogisk dokumentasjon vil den pedagogiske lederen koordinere og skape progresjon og utvikling i det pedagogiske arbeidet i sammenheng med det som skjer i fagskolen forøvrig. Leder for pedagogisk utvikling sørger for å skape strukturer og møteplasser som får betydning for egenpraksis hos de faglige. Leder for pedagogisk utvikling har også ansvar for internasjonalisering i tråd med fagskolelov og rammeplaner på fagskolen. Enhetsleder Enhetsledere er personer som har ansvar for en enhet/team eller avdeling. Enhetslederne har spesifikt ansvar for koordinering inn mot fellesavdelingene ved Høyskolen Kristiania. Felles for enhetslederne er at de har ansvar for at prosessbeskrivelsene som ligger til deres ansvarsområde til enhver tid er oppdaterte, at arbeidet i deres avdeling skjer i henhold til beskrivelsene, og at avvik registreres og følges opp. Enhetslederne skal godkjenne alle endringer som gjøres i prosessbeskrivelsene og tilhørende dokumentasjon. Det ivaretas gjennom kvalitetssystemets krav til publisering og revisjon. Rådgiver for prosjekt og kvalitet Rådgiver for prosjekt og kvalitet har et ansvar med kvalitetssikring og videreutvikling av rutiner og prosessbeskrivelser tilknyttet fagskolen. Rådgiver har videre et ansvar for å følge opp innhenting av data og at kvalitetsarbeidet ved Fagskolen Kristiania blir dokumentert på en god måte i forbindelse med årlig rapportering på kvalitetsarbeidet til styret. Rådgiver for prosjekt og kvalitet samarbeider med faglig avdelingsleder i fagskolen og kvalitetssjef og analytiker i Høyskolen Kristiania (se under) Roller i Høyskolen Kristiania Fagskolen Kristiania har delte fellestjenester med Høyskolen Kristiania, og enkelte roller i kvalitetsarbeidet blir ivaretatt av ansatte i Høyskolen Kristianias administrasjon. Side 18 av 38

19 5.0 Roller og ansvarsområder i kvalitetsarbeidet - Dette gjelder delte tjenester for opptak, eksamen, IT, drift, HR og økonomi. Rektor og enhetslederne i Fagskolen Kristiania har oppfølgingsansvar for sikring av ivaretakelsen av Fagskolen opp mot fellestjenestene. Kvalitetssjef i Høyskolen Kristiania Kvalitetssjef er systemansvarlig for kvalitetssikringssystemet i Høyskolen Kristiania. Kvalitetssikringssystemet ved høyskolen og fagskolen bygger på samme systembeskrivelse og har en felles digital løsning for informasjon og rapportering. Kvalitetssjef har det overordnete ansvaret for at systemet fungerer som et godt verktøy i arbeidet med å sikre at både Høyskolen Kristiania og Fagskolen Kristiania har kontroll på egen utdanningskvalitet. Videre skal kvalitetssjef bidra til god ledelsesforankring gjennom dialog med ledelsen på ulike nivåer i både faglig og administrativ styringslinje. Kvalitetssjef samarbeider tett med Rådgiver for prosjekt og kvalitet i fagskolen. Analytiker i Høyskolen Kristiania Analytiker har ansvar for datagrunnlaget i høyskolens og fagskolens kvalitetsrapportering, herunder dashbord og strategisk måltavle med kvalitetsindikatorer, samt tilrettelegging for gjennomføring og oppfølging av interne og nasjonale studentundersøkelser og - evalueringer. Analytiker er en viktig ressurs med tanke på å videreutvikle skolenes arbeid med utdanningskvalitet gjennom systematisk analyse av resultater og gjennomførte tiltak. Side 19 av 38

20 Kvalitetshåndbok for Fagskolen Kristiania, revidert 13. desember Systemer og verktøy i kvalitetsarbeidet Fagskolen Kristiania har sammen med Høyskolen Kristiania utviklet og implementert flere systemer og verktøy som skal bidra til godt systematisk kvalitetsarbeid som sikrer at begge skolene har god kontroll på utdanningskvaliteten. Systemene og verktøyene er ikke mål i seg selv, men er svært viktige for å sikre planmessighet og kontinuitet i kvalitetsarbeidet på tvers av studieprogrammer, institutter og avdelinger. 6.1 Kvalitetsportal Høyskolen Kristiania og Fagskolen Kristiania har felles kvalitetsportal som er hovedportalen til all kvalitetsdokumentasjon, verktøy og systemer. Portalen er viktig både som informasjonskanal og oppslagsverk for de ansatte. En forutsetning for å kunne ha et levende kvalitetssikringssystem er god tilgjengelighet og åpenhet rundt viktig informasjon og data. En aktiv bruk av innholdet over tid er viktig for å utvikle en sterk kvalitetskultur. I kvalitetsportalen finner du følgende dokumentasjon, systemer og verktøy: Systemer og verktøy Dashbord: Presentasjon av kvantitativ data knyttet til de ulike kvalitetsområdene med omulighet for å filtrere og drille fra institusjons- til emnenivå. Strategisk måltavle: strategi- og kvalitetsindikatorer delt inn etter definerte fokusområder i fagskolens strategi. Samkjører strategi- og kvalitetsarbeidet ved å samle de sentrale målepunktene. Prosesser og rutiner: Et eget system hvor etablerte prosesser er beskrevet ved bruk av flytskjema og prosedyrebeskrivelser. Årshjul: Presentasjon av årshjulene for fagskolen og de ulike instituttene og avdelingene ved høyskolen. Side 20 av 38

21 6.0 Systemer og verktøy i kvalitetsarbeidet - Rapporteringsmodul: Digitale rapporteringsskjema som benyttes av faglige studieledere og instituttledere i den årlige kvalitetsrapporteringen. Dokumentasjon og informasjon Kvalitetsområder, indikatorer og måltall: Presentasjon av kvalitetsområdene som det systematiske kvalitetsarbeidet bygger på. Indikatorene definerer hva som måles og måltall med soner presiserer nivået på resultatene som leveres. Rapporter og handlingsplaner: kvalitetsrapporter fra program-, institutt- og institusjonsnivå er tilgjengelige. Som en del av fagskolens kvalitetssystem gjøres kvalitetsrapporter handlingsplaner tilgjengelig for alle ansatte. Nyhetssaker: Nyhetssaker med relevans for det systematiske kvalitetsarbeidet presenteres fortløpende. Side 21 av 38

22 Kvalitetshåndbok for Fagskolen Kristiania, revidert 13. desember Kvalitetsområder, indikatorer og måltall Kvalitetssikringssystemet ved Fagskolen Kristiania bygger på syv kvalitetsområder med tilhørende kvalitetsindikatorer som beskrevet i kapittel 4. Disse legger grunnlaget for hva som måles og vurderes, og legger føringer på hvilke informasjonsgrunnlag som er nødvendig for å kunne gjøre gode vurderinger og analyser. Fastsettelse av måltall og soner For å sikre enhetlig vurdering av de ulike indikatorene, er det utarbeidet måltall med retningslinjer for oppfølging av avvik. Med utgangspunkt i fastsatte måltall er det delt inn i rød, gul og grønn sone. Dette indikerer hvordan emner, studieprogram og fagskolen totalt leverer på de kvantitative indikatorene ut fra de mål som er satt. De kvalitative indikatorene vurderes ut fra samme skala med inndeling i grønn, gul og rød sone, men uten definerte måltall. Man bruker de samme retningslinjene som de kvantitative indikatorene for vurdering og oppfølging. Den som rapporter beslutter, ut fra en samlet vurdering, hvilken sone de kvalitative indikatorene skal plasseres i. Eksempel på bruk av måltall og soner for rapportering på kvalitetsindikator 6.4 Strykprosent Side 22 av 38

23 6.0 Systemer og verktøy i kvalitetsarbeidet Dashbord Det er utarbeidet flere ulike dashbord basert på fagskolens definerte kvalitetsområder. Dashbordene er viktige verktøy i kvalitetsarbeidet ved at alle ansatte på en enkel og brukervennlig måte har tilgang på svært mye data som er nødvendig som kunnskapsgrunnlag i kvalitetsarbeidet på alle nivåer i organisasjonen. Dashbordene underbygger i så måte prinsippet om åpenhet og transparens i kvalitetsarbeidet. Innsikten datagrunnlaget gir er viktig både i det formelle og uformelle kvalitetsarbeidet. Som grunnlag i rapporteringsarbeidet, prosjekter og ulike saksutredninger har dashbordene en viktig rolle i det systematiske kvalitetsarbeidet. I tillegg bidrar dashbordene til gode diskusjoner i mer uformelle strukturer og skaper dermed en proaktiv holdning til kvalitetsarbeidet. Denne egeninitierte dialogen mellom ansatte om sentrale områder i kvalitetsarbeidet er viktig i arbeidet med å skape en sterk kvalitetskultur. Dashbordene omfatter søker- og studentdata, ansattdata, forskningsdata og data fra ulike undersøkelser og evalueringer. I tillegg utarbeides det jevnlig dashbord som viser relevant datagrunnlag for ulike prosjekter og analyserapporter. Eksempler på ulike dashbord, både fra fagskolen og fra høyskolen Side 23 av 38

24 Kvalitetshåndbok for Fagskolen Kristiania, revidert 13. desember Rapporteringsmodul Rapporteringen på programnivå gjøres i digitale rapporteringsskjemaer. Det gjør det enkelt for brukerne å gjennomføre rapporteringen. Rapportene er lett tilgjengelig for alle ansatte, noe som er viktig for å bidra til nødvendig åpenhet og transparens i kvalitetsarbeidet. Modulen gjør også rapporteringen mindre sårbar om det kommer nye personer inn i noen av rollene som gjennomfører rapporteringen. De har god innsikt i tidligere rapporter og vurderinger som er gjort gjennom både dashbordene og rapporteringsmodulen. Eksempel fra rapporteringsmodulen Side 24 av 38

25 6.0 Systemer og verktøy i kvalitetsarbeidet Handlingsplaner Fagskolens handlingsplaner er et viktig verktøy i forbedringsarbeidet. Gjennom den årlige rapporteringen legges ulike vurderinger og analyser til grunn for foreslåtte tiltak. Disse godkjennes gjennom behandlingen av kvalitetsrapport og handlingsplaner i fagskoleledelsen og styret. Det som godkjennes av tiltak og prioriteringer går deretter tilbake til avdelingene og fagansvarlige med forventninger om implementering. Disse tiltakene tas inn i neste års budsjett. Handlingsplanene bidrar til å sikre planmessighet og kontinuitet i oppfølgingsarbeidet. De er jevnlig på agendaen i - fagskolens ledermøter og avdelingsmøter, slik at fremdrift og beslutninger knyttet til oppfølgingsarbeidet referatføres. 6.6 Prosessbeskrivelser og årshjul Prosessbeskrivelser Prosessbeskrivelsene er svært sentrale i fagskolens kvalitetssikringssystem. Bruk av årshjul er også et viktig verktøy for å sikre god planlegging og gjennomføring av sentrale aktiviteter som defineres i prosessene. Arbeidet med utvikling og vedlikehold av både prosessbeskrivelser og årshjul er en kontinuerlig prosess hvor alt fra eksempelvis små sjekklister til omfattende prosess-beskrivelser skal leve i takt med de endringer som skjer i organisasjonen. Det er helt avgjørende at systemet er levende, og en nøkkel i dette arbeidet er en sterk ledelsesforankring og de Side 25 av 38

26 Kvalitetshåndbok for Fagskolen Kristiania, revidert 13. desember 2018 ansattes opplevde nytteverdi av systemet. Prosessbeskrivelsene definerer hvordan kritiske prosesser skal gjennomføres. De klargjør roller, ansvar og viser arbeidsflyten innen gitte prosesser. Disse prosessene danner grunnlaget for hvordan kvalitetsarbeidet innen gitte kvalitetsområder gjennomføres ved fagskolen. Prosessene beskrives med bruk av flytskjema og prosedyrebeskrivelser. I tillegg kan relevant dokumentasjon lenkes til prosedyrebeskrivelsene slik at man har tilgang til den dokumentasjon man trenger for å gjennomføre aktivitetene på en korrekt måte. Årshjul Modulen for årshjul er en del av samme system som prosessbeskrivelsene. Det betyr at de aktiviteter og frister som ligger i årshjulene enkelt kan knyttes til relevant prosess. På den måten får de ansatte ikke bare en oversikt over hva som skal gjøres når, men også hvordan oppgavene skal utføres. Årshjulene kan utarbeides på alle nivåer i organisasjonen. Ved å aktivere årshjulene til ulike enheter eller grupper kan man få et masterårshjul. Eksempelvis kan enhetene i studieadministrasjonen styre sine egne årshjul samtidig som man enkelt kan få et årshjul for hele studieadministrasjonen ved å aktivere alle årshjulene til de relevante enhetene og se dem samlet som et overordnet årshjul. Eksempel på årshjul Side 26 av 38

27 6.0 Systemer og verktøy i kvalitetsarbeidet Strategisk måltavle Den strategiske måltavlen viser definerte måleindikatorer inndelt etter fokusområdene i fagskolens strategiplan. Strategiske resultatindikatorer er sammenstilt med kvalitetsindikatorer og bidrar dermed til å koble fagskolens systematiske kvalitetsarbeid med arbeidet innen strategiske satsingsområder og virksomhetsprosjekter. Måltavlen fungerer som et nyttig styringsverktøy og brukes av ledelsen på ulike nivåer i oppfølgingen av de strategi- og kvalitetsmål som er satt. Side 27 av 38

28 Kvalitetshåndbok for Fagskolen Kristiania, revidert 13. desember Innovasjonsverktøyet Lean Canvas Innovasjonsfasen er en viktig del i utviklingen av et nytt studieprogram. I vurderingene knyttet til ideenes potensial benyttes verktøyet Lean Canvas, hvor formålet er å oppsummere forretnings-modellen til et studieprogram på én side. Første utkast fylles ut basert på hypoteser man har for studiet, og i etterkant hypotesetester man antagelsene. I modellen beskrives hvilke problemer og behov man skal løse for definerte målgrupper og hva som er verdiforslaget til studiet. Verdiforslaget sier noe om hvorfor dette studiet skiller seg ut og hvorfor studiet er verdt potensielle studenters oppmerksomhet. Videre defineres selve studiekonseptet, hvilke kanaler du skal bruke for å nå potensielle studenter, inntektsstrømmer, kostnadsstrømmer samt KPI er som skal gi en indikasjon på hvordan studiet presterer og til slutt hva som er studiets konkurransefortrinn. Basert på Lean Canvas for studiet og hypotesetesting av modellen kan man få en indikasjon på om det ligger et markedspotensial i studiet. Side 28 av 38

29 6.0 Systemer og verktøy i kvalitetsarbeidet Si din mening «Si din mening» er et system for tilbakemelding fra enkeltstudenter, og supplerer den formaliserte tilbakemeldingen fra hver klasse gjennom tillitsvalgt student. Systemet kan brukes for å rapportere om kritikkverdige forhold og hendelser, samtidig som det også er lagt opp til at studentene kan gi positive tilbakemeldinger på områder hvor de ønsker å gi ros. Studentene kan velge om de ønsker å være anonyme, og systemet er lett tilgjengelig i studentenes læringsportal og på fagskolens nettside. Det er avdeling for studentoppfølging som har ansvar for systemet og følger opp eller videre-formidler alle henvendelser. Det er satt opp ulike kategorier som omhandler læringsmiljøet, samt en egen kategori for varsling om alvorlige hendelser. I selve verktøyet ligger det også en fyldig beskrivelse av prosedyrer og retningslinjer for både tilbakemeldinger og varsling. Side 29 av 38

30 Kvalitetshåndbok for Fagskolen Kristiania, revidert 13. desember Fagskolens systematiske kvalitetsarbeid Fagskolens studienære kvalitetsarbeid er organisert rundt emner, studieprogram og institusjonsnivå Det systematiske kvalitetsarbeidet er inndelt i ulike kvalitetsområder som hver har sine kvalitetsindikatorer og måltall. Til grunn for vurderingene som gjøres ligger et sammensatt datagrunnlag fra relevante kilder. 7.1 Kvalitetsarbeid på emnenivå Fagskolen Kristiania skal tilby emner med oppdatert og relevant læringsutbytte, med læringsaktiviteter som bidrar til at studentene oppnår definert læringsutbytte, og med god sammenheng mellom læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurderingsformer Godkjenning av emnebeskrivelser Emneansvarlig har ansvaret for gjeldende emnebeskrivelse og at emnet planlegges, gjennomføres og evalueres i henhold til de punkter som emnebeskrivelsen inneholder. Det gjennomføres en periodisk godkjenning av emnebeskrivelsene i utdanningsutvalget etter gitte kriterier. Formålet med å godkjenne emnebeskrivelsene er å sikre korrekt bruk av kvalifikasjonsrammeverket i beskrivelsen av emnets læringsutbytte og sammenhengen mellom læringsutbytte og emnets undervisnings-, lærings- og vurderingsformer i tillegg til emnets formelle rammer som antall studiepoeng, undervisningstimer, yrkesrelevans o.l Studentenes emneevalueringer Studentene evaluerer hvert emne på to måter, enten underveis i emnet eller etter at emnet er avsluttet. Underveisvurdering foregår fortrinnsvis før studentene er halvveis i emnet og formen på denne til tilpasses emnets egenart og ønske fra emneansvarlig. Det kan eksempelvis være bruk av muntlig tilbakemelding, referansegruppe eller spørreskjema. Underveisevalueringen skal være en «temperaturmåler» både for å bedre egen forståelse og for å kunne justere videre arbeid. Sluttevalueringen har til hensikt å kartlegge studentenes egenvurdering, faglig og pedagogisk kvalitet og relevans, samt en totalvurdering av foreleser og emnet som helhet. Sluttevalueringen er periodisk og gjennomføres som en digital spørreundersøkelse, og skåren publiseres i et dashbord (Power BI format) som alle ansatte har tilgang til Emneansvarliges selvevaluering Dette er en undersøkelse som emneansvarlige skal svare på. De skal legge tilbakemeldinger fra studentene i form av underveisevaluering, og sluttevaluering om det er gjennomført, til grunn for vurderingene. Emneansvarlig gir en skår på hvert punkt og noterer sine vurderinger og kommentarer til punktene. Emneansvarlig vurderer i hvilken grad gjennomføringen har fungert med tanke på emnets undervisnings-, lærings- og vurderingsformer, pensumrelevans, samt studentenes mulighet for aktiv deltakelse og deres egeninnsats. Faglig leder, fagansvarlig og emneansvarlig selv har tilgang til vurderingene. Skåren publiseres i et dashbord (Power BI format) som alle ansatte har tilgang til. 7.2 Kvalitetsarbeid på studieprogramnivå Fagskolen Kristiania skal tilby studieprogram med oppdatert og relevant læringsutbytte, og med emner som bidrar til at studentene oppnår det definerte læringsutbyttet for studieprogrammet. Studieprogrammene skal være yrkesrelevant og gi studentene en Side 30 av 38