KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania"

Transkript

1 KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania Mars 2015 Godkjent av styret for CK

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Rammer for kvalitetsarbeidet Høyskolens egendefinerte rammer for kvalitetsarbeidet Eksterne rammer for kvalitetsarbeidet - myndighetskrav Mål for kvalitetsarbeidet Kvalitetsområder med tilhørende kvalitetsindikatorer Inntakskvalitet Rammekvalitet Forskningskvalitet Programkvalitet Undervisningskvalitet Resultatkvalitet Relevanskvalitet Styringskvalitet Oppbygning av kvalitetssystemet Prosessbeskrivelser og årshjul Rapportering og evaluering Kvalitetsrapport og handlingsplaner Kvalitetssystemets forankring i organisasjonen Studentens rolle i kvalitetsarbeidet Organisering av kvalitetsarbeidet ansvars- og rapporteringslinjer Sentrale råd og utvalg i kvalitetsarbeidet Sentrale roller i kvalitetsarbeidet

3 1.0 Innledning Alle universiteter og høgskoler i Norge skal ha et system for kvalitetssikring som bidrar til kontinuerlige forbedringer i utdanningstilbudet. Systemet skal gi institusjonene et godt grunnlag for egenvurdering og kvalitetsforbedring. Samtidig skal det tjene viktige kontrollhensyn for sentrale myndigheter. Utdanningskvaliteten ved universiteter og høyskoler har mange ulike aspekter som alle sammen må holde et høyt nivå for at utdanningstilbudet skal være godt. Høyskolen Campus Kristiania har definert åtte kvalitetsområder som gir rammene for høyskolens kvalitetsarbeid. Det er inntakskvalitet, rammekvalitet, forskningskvalitet, programkvalitet, undervisningskvalitet, resultatkvalitet, relevanskvalitet og styringskvalitet. Formålet med kvalitetshåndboken å gi en beskrivelse av kvalitetssikringssystemets oppbygning og innhold slik at man får en god oversikt over, og forståelse for, kvalitetsarbeidet ved Høyskolen Campus Kristiania. Kvalitetshåndboken skal internt brukes av ledere og mellomledere i sitt arbeid med å sikre godt kvalitetsarbeid og utvikling av en god kvalitetskultur innen sine enheter. Eksternt skal kvalitetshåndboken brukes for å vise hvordan høyskolen jobber med kvalitetsarbeidet innen sine definerte kvalitetsområder. 3

4 2.0 Rammer for kvalitetsarbeidet 2.1 Høyskolens egendefinerte rammer for kvalitetsarbeidet Høyskolen Campus Kristiania er en stiftelse som i dag består av tre institutter og en avdeling som hver har sin egenart og identitet, men samtidig utfyller hverandre ut fra stiftelsens målsetning om å tilby utdanning til alle. CK består av institutt for markedsføring, institutt for organisasjon og ledelse, institutt for kreativitet og innovasjon og institutt for helse og avdeling for etter- og videreutdanning. CK har merkenavnene: Markedshøyskolen, Norges Kreative Høyskole, Norges Helsehøyskole, NKS Nettstudier, samt aksjeselskapet Aktiv Læring. Misjonen Høyskolen Campus Kristiania skal gi flest mulig anledning til utdanning og personlig utvikling i et livslangt læringsperspektiv, til det beste for samfunnet. Visjonen Med kreativitet og faglig tyngde skal Høyskolen Campus Kristiania tilby morgendagens studier i dag. Verdiene Høyskolen Campus Kristiania har definert fire kjerneverdier - som skal fungere som en rettesnor i alt arbeid høyskolen utfører. Praksisnær: Høyskolen Campus Kristiania kobler teori og praksis med utgangspunkt i å utvikle studiene med høy relevans for arbeidslivet, med forskning og kunnskap som skal anvendes i samfunnet. Ambisiøs: Høyskolen Campus Kristiania stiller ambisiøse krav og forventninger til sine ansatte og studenter om å skape og levere resultater, gjennom å tilføre kompetanse, kunnskap og ferdigheter til individet og samfunnet. Kreativ: Høyskolen Campus Kristiania skal tørre å være annerledes og kreativ, ved å sette sammen ulik kunnskap og kompetanse. Tolerant: Høyskolen skal være fordomsfri, inkluderende og utøve åpenhet der forskjeller aksepteres, dialog fremmes og det etterstrebes å forstå hverandre best mulig, gjennom å dele kunnskap og erfaring. Samfunnsoppdraget Høyskolen Campus Kristiania sitt samfunnsoppdrag er å tilby studier og kurs på ulike utdanningsnivåer som er tilpasset mennesker med forskjellige kvalifikasjoner, evner og muligheter. Høyskolen skal utdanne kandidater som skal tilføre samfunnet kompetanse, til både offentlig og privat sektor. Høyskolen skal bidra med forskningsbasert kunnskap, kompetanse og praksisrettet læring som skal danne grunnlag for innovasjon og verdiskapning. Strategisk målsetting Høyskolen Campus Kristiania har for strategiperioden etablert følgende strategiske målsetting: Høyskolen Campus Kristiania skal utdanne studentene til livet etter eksamen. Høyskolen skal ha praksisnær og forskningsbasert undervisning, skal være kjent for høy faglig og pedagogisk kvalitet og bli ledende innen høyskolens fagområder. 4

5 Livet etter eksamen læringsutbytte Høyskolen skal være verdiskapende og bidra til endringer og utvikling til det beste for mennesket, miljøet og samfunnet. Det skal være kort vei mellom læring og næring og høyskolen skal utdanne kandidater som fungerer i bransjen/næringslivet. Praksisnær og forskningsbasert Høyskolen skal gjennom studiemodellene, hvor utdanningen og næringslivkontakten henger sammen, bringe studentene i kontakt med praksisfeltet så tidlig som mulig i utdanningen og slik gjøre dem godt rustet til arbeidslivet. Utdanningstilbudet skal være jobbrelevant og skal reflektere utviklingen i næringslivet. For oss er det viktig å bidra med forskningsbasert kunnskap og kompetanse. Forskningen skal bidra med ny kunnskap i undervisningen som kan danne grunnlag for innovasjon og verdiskapning. Kjent for høy faglig og pedagogisk kvalitet (Undervisningskvalitet) I undervisningen skal det legges vekt på fleksible undervisnings- og vurderingsformer, og på å tilpasse pedagogikken best mulig for å nå læringsmålene. Undervisningen vår skal være basert på den seneste og mest relevante forskningen innen fagområdet. Ledende innen våre fagområder Høyskolen har til hensikt å utdanne innen de fagområdene som i dag og i morgen er blant Norges viktigste verdiskapere. Fagområdene tilfører samfunnet kompetanse, entreprenørskap og innovasjonsevne ved å utdanne arbeidskraft til både offentlig og privat sektor, spesielt der vi ser store samfunnsbehov. Høyskolens strategiplan : Kvalitet, vekst og mangfold Med utgangspunkt i sektormålene har Høyskolen Campus Kristiania utarbeidet egendefinerte virksomhetsmål, og under hver av disse et sett med strategipunkter som legger føringer på prioriteringer og hvordan det skal jobbes innen hvert virksomhetsmål. Målformuleringene i strategisk plan legger igjen føringer på kvalitetsarbeidet ved høyskolen sentralt og ved de ulike instituttene og utdanningene. Høyskolens virksomhetsplan Høyskolens virksomhetsplan skal fungere som et overordnet styringsverktøy for året man går inn i ved å vise til mål og resultater i året som har gått, og målsettinger for det kommende året. I tillegg beskrives strategiske prosjekter som vil være sentrale i året man går inn i. For å få en bedre oversikt over kvaliteten i høyskolens kjernevirksomhet, og lettere kunne måle denne, har høyskolen etablert en «Måltavle» med en rekke kvantitative og kvalitative indikatorer kategorisert under 8 kvalitetsområder; Inntakskvalitet, Rammekvalitet, Forskningskvalitet, Programkvalitet, Undervisningskvalitet, Resultatkvalitet, Relevanskvalitet og Styringskvalitet. Videre er kvalitetsindikatorene koblet opp mot høyskolens strategiske arbeid, strategidokument og resultatindikatorer, gjennom opprettelsen av en Strategisk måltavle. I denne er strategiske resultatindikatorer og kvalitetsindikatorer med fokus på faglighet og kvalitet smeltet sammen. Det vil si at hvert av de fem definerte fokusområdene i strategien har tilhørende strategiindikatorer og kvalitetsindikatorer. På den måten blir kvalitetsarbeidet en integrert del av det strategiske arbeidet ved høyskolen. 5

6 2.2 Eksterne rammer for kvalitetsarbeidet - myndighetskrav Myndighetene har gjennom ulike lover og forskrifter etablert noen overordnede rammer og føringer for kvalitetsarbeidet ved høyskoler og universiteter. Høyskolen Campus Kristiania forholder seg til disse i sitt kvalitetsarbeid. Lov om universiteter og høgskoler Universiteter og høgskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Institusjonen skal ha læringsmiljøutvalg og klagenemd. Prinsippet om forskningsbasert utdanning, som er forankret i formålsparagrafen ( 1-1 c). Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Kvalitetssystemet skal sikre kontinuerlige forbedringer, gi tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekke sviktende kvalitet. Kvalitetssikringssystemet omfatter hele utdanningsforløpet inkl. praksisstudier. Systemet skal omfatte alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet inklusive studiets relevans for arbeidslivet. Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Krav for akkreditering av institusjoner. Akkreditering av studier. Evaluering av institusjonenes interne system for kvalitetssikring, herunder vurderingskriterier. Tilsyn med eksisterende virksomhet, herunder revidering av akkrediteringer og generelt tilsyn av mindre inngripende karakter. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Legger føringer på høgskolens kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling i form av læringsutbyttebeskrivelser og beskrivelse av studienes innhold, arbeids- og vurderingsformer. 6

7 3.0 Mål for kvalitetsarbeidet Formålet med kvalitetsarbeidet ved Høyskolen Campus Kristiania er å sikre et godt, helhetlig og stimulerende læringsmiljø ved høgskolen. Det skal bidra til at studentene gjennomfører studiene med gode resultater innenfor normert studietid, og at studentene tilegner seg ferdigheter, kunnskaper og kompetanse som er viktige for deres personlige og faglige utvikling og som er relevante for samfunnet. Det kontinuerlige kvalitetsarbeidet skal kjennetegnes ved at: Kvalitetssikringssystemet er forankret i organisasjonen. Det skapes en kultur for kontinuerlig oppfølging og forbedring. Ansatte er bevisst på og har forståelse for at de enkelte arbeidsprosesser henger sammen, og at man er avhengig av hverandre for å skape kvalitet. Det utvikles kvalitetsindikatorer innenfor alle kvalitetsområdene som grunnlag for jevnlige målinger. Disse skal være forankret i virksomhetsmål utarbeidet på institusjons- og instituttnivå. Kvalitetssystemet har en klar struktur og er lett tilgjengelig. Det fokuseres på kvalitet i lederskap på alle nivåer. Den opplevde nytteverdien av kvalitetssystemet skal være høy blant de ansatte. Kvalitetskultur opplevd nytteverdi Arbeidet med å utvikle og fremme en god kvalitetskultur er en kontinuerlig prosess. Punktene som er satt opp som mål for kvalitetsarbeidet er alle viktig for å sikre en sterk kvalitetskultur og et godt kvalitetsarbeid over tid. I arbeidshverdagen til den enkelte ansatte er det den opplevde nytteverdien er den viktigste faktoren for å sikre at systemet brukes etter intensjonen, og på den måte legger føringer for det arbeidet som gjøres i ulike deler av organisasjonen. Dette har vært førende for høyskolens oppbygning av kvalitetssikringssystemet fra valg av systemer til oppfølging og forbedring av konkrete prosesser og prosedyrer. 7

8 4.0 Kvalitetsområder med tilhørende kvalitetsindikatorer Innen høyere utdanning er det etablert flere kvalitetsområder som normalt brukes av utdanningsinstitusjoner for å dele inn kvalitetsarbeidet på en fornuftig måte, og sikrer at kvalitetssystemet er dekkende ut fra både myndighetskrav og interne målsettinger. Høyskolen Campus Kristianias kvalitetssikringssystem bygger på åtte kvalitetsområder. Disse er Inntakskvalitet, Rammekvalitet, Forskningskvalitet, Programkvalitet, Undervisningskvalitet, Resultatkvalitet, Relevanskvalitet og Styringskvalitet. 4.1 Inntakskvalitet Definisjon Inntakskvalitet er knyttet til de forkunnskaper og forutsetninger studentene bringer med seg når de begynner på et studium. Kvalitetsindikatorer Ki 1.1: Karakternivå på søkerne Ki 1.2: Demografisk fordeling Ki 1.3: Andel egne mastergradsstudenter Ki 1.4 a: Studentopptak: Konverteringsgrad Ki 1.4 b: Studentopptak: Antall registrerte studenter per studieløp Eksempler på kvalitetsarbeid innen inntakskvalitet Problemstilling Nye studenter har for lavt karakternivå For svak konverteringsgrad fra interessent til student Antall registrerte studenter er lavt eller synkende Hvor avdekkes avviket? Årlig rapportering fra faglig studieleder Oppfølging av opptaksarbeidet Oppfølging av opptaksarbeidet Sentral prosessbeskrivelse Prosess for rapportering på studieløpsnivå og instituttnivå Opptaksprosess Opptaksprosess Hvilke handlinger iverksettes? - rekrutteringsrelaterte aktiviteter i opptaksarbeidet - motivasjonsrelaterte aktiviteter ved studiestart - rekrutteringsrelaterte aktiviteter i opptaksarbeidet - vurdering av oppstart - ekstratiltak for læringsmiljø ved studiet Forventede resultater - oppnå måltall som er satt - mer motiverte og bevisste studenter i deres studievalg. - oppnå måltall for konvertering uten at det får negative konsekvenser for karakternivået. - klasser med en forsvarlig størrelse som grunnlag for et godt læringsmiljø. 4.2 Rammekvalitet Definisjon Rammekvalitet beskriver tilrettelegging for gjennomføring av studiene i form av ressurser som lokaler, strukturer, regler, utstyr og hjelpemidler, samt det psykososiale og faglige miljøet utdanningen gjennomføres i. Kvalitetsindikatorer Ki 2.1: Faglige årsverk total (inkludert stipendiater) Ki 2.2: Kvinneandel faglige årsverk Ki 2.3: Andel faglige årsverk i fast stilling 8

9 Ki 2.4: Andel førstestillingskompetente årsverk Ki 2.5: Andel professor og dosentårsverk Ki 2.6: Antall studenter (heltidsekvivalenter) per faglig årsverk Ki 2.7: Lokaler og utstyr for undervisning og et helhetlig læringsmiljø Ki 2.8: Studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø Eksempler på kvalitetsarbeid innen rammekvalitet Problemstilling Andel førstestillingskompetanse innen sentrale deler av et studium er lavt For lite egnede lokaler for gjennomføring av undervisning Lav tilfredshet blant studentene i deres opplevelse av læringsmiljøet Hvor avdekkes avviket? - Årlig gjennomgang av ressursregnskap - Årlig rapportering fra instituttleder Årlig gjennomgang av ressursbehov - Interne studentundersøkelser og studiebarometeret - Årlig rapportering fra faglig studieleder Sentral prosessbeskrivelse - Prosess for rapportering på studieløpsnivå og instituttnivå - Prosess for arbeid med ressursregnskap - Opptaksprosess - Prosess for timeplanlegging - Prosess for rapportering på studieløpsnivå og instituttnivå - prosess for studentevaluering Hvilke tiltak iverksettes? - prioriteringer i rekrutteringsplan ved instituttet gjennom faste tilsettinger eller bruk av engasjementer - tilpasninger av eksisterende arealer - utvidelse av arealkapasitet - utbedring av fasiliteter - skape bedre klasse- /gruppetilhørighet og miljø - utvikle bruken av pedagogiske hjelpemidler Forventede resultater - langsiktige planer for å sikre robuste fagmiljøer og kontinuitet. - - kortsiktige tiltak må inngå i en overordnet plan tilpasset faglig profil og strategiske satsingsområder. - sikre egnede fasiliteter for gjennomføring av undervisning og studentarbeid iht. læringsutbytte. - mer motiverte studenter - bedre studentsamarbeid - bedre egeninnsats hos studenter 4.3 Forskningskvalitet Definisjon Forskningskvalitet omhandler det nivå, omfang og relevans på forskningsaktivitetene som utføres i de respektive fagmiljøene. Kvalitetsindikatorer Ki 3.1: Publikasjonspoeng totalt Ki 3.2: Publikasjonspoeng per faglig ansatt Ki 3.3: Publikasjonspoeng per førstestillingsårsverk Ki 3.4: Forfatterandeler nivå 2 per førstestillingsårsverk Ki 3.5: Prosentandel forfatterandeler på nivå 2 Ki 3.6: Publikasjonspoeng per fagområde, på instituttnivå 9

10 Eksempler på kvalitetsarbeid innen forskningskvalitet Problemstilling Lav forskningsaktivitet i fagmiljøet tilknyttet enkelte studieløp (publikasjonspoeng) Svak kobling mellom fagmiljøets forskningsaktivitet og den forskningsbaserte undervisningen Hvor avdekkes avviket? - Årlig rapportering fra instituttleder - Rapportering til Cristindatabase - Årlig rapportering fra instituttleder - Kvalitetssikring av studieplaner og emnebeskrivelser i UUV Sentral prosessbeskrivelse - Prosess for rapportering på instituttnivå - Rapportering til Cristindatabase - Prosess for rapportering på instituttnivå - Prosess for kvalitetssikring av studieplaner og emnebeskrivelser - Prosess for opprettelse og revisjon av studieprogrammer Hvilke tiltak iverksettes? - Prioritering av forskningsmidler og incentiver innen rammene i forskningsstrategien. - Stimulere til kollegialt samarbeid i fagmiljøet - Gjennomgang av studieplan og emnebeskrivelser LOKUT og UUV med tilbakemeldinger til faglig studieleder og instituttleder Forventede resultater - Måloppnåelse innen forskning for gitt fagmiljø - Forskning innen de sentrale deler av studium. - Klar plan for bruk av fagmiljøets forskning i undervisningsarbeidet for å innfri definert læringsutbytte. 4.4 Programkvalitet Definisjon Programkvalitet er knyttet til selve studietilbudet, fag-/studieplaner, arbeids- og undervisningsformer og eksamensopplegget. Kvalitetsindikatorer Ki 4.1: Vurdering av oppnåelse av definert læringsutbytte på studieløpsnivå Ki 4.2: Vurdering av navn, emne- og pensumrelevans opp mot læringsutbytte Ki 4.3: Vurdering av arbeids-/undervisnings- og vurderingsformer opp mot læringsutbytte Ki 4.4: Vurdering av internasjonalisering (utveksling og internasjonalisering) Eksempler på kvalitetsarbeid innen programkvalitet Problemstilling Navn på emne dekker ikke emnets innhold Arbeids- eller undervisnings- eller vurderingsformer er lite egnet til å innfri definert læringsutbytte Faglig overlapp mellom enkelte emner Hvor avdekkes avviket? - Årlig rapportering fra faglig studieleder - Gjennom arbeidet til UUV, LOKUT - Selvevaluering av emneansvarlig - Ekstern vurdering fra programrådet - Årlig rapportering fra faglig studieleder - Gjennom arbeidet til UUV, LOKUT - Selvevaluering av emneansvarlig - Gjennom ekstern vurdering fra programrådet Sentral prosessbeskrivelse - Prosess for rapportering på studieløpsnivå og instituttnivå - Prosess for kvalitetssikring av studieplaner og emnebeskrivelser - Prosess for opprettelse og revisjon av studieprogrammer - Prosess for programråd - Prosess for rapportering på instituttnivå - Prosess for kvalitetssikring av studieplaner og emnebeskrivelser - Prosess for opprettelse og revisjon av studieprogrammer - Prosess for programråd Hvilke tiltak iverksettes? -Faglig studieleder/ emneansvarlig vurderer endring av navn på emne. - Bearbeiding av emnebeskrivelser og studieplan med hensyn til emnets innhold og definert læringsutbytte. Forventede resultater - Emner skal ha navn som er dekkende for emnets innhold. - Læringsutbyttebeskrivelser iht. nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. - Kalibrert læringsutbytte på studieløps- og emnenivå. 10

11 4.5 Undervisningskvalitet Definisjon Undervisningskvalitet omhandler kvaliteten på selve læringsarbeidet og omfatter både formidlingskvaliteten og kvaliteten på studentenes egen innsats for tilegnelse av kunnskap. Kvalitetsindikatorer Ki 5.1: Selvevaluering av undervisningskvalitet Ki 5.2: Studentenes opplevelse av undervisningskvaliteten Eksempler på kvalitetsarbeid innen undervisningskvalitet Problemstilling Lite bruk av moderne pedagogiske hjelpemidler i undervisningen For svak egeninnsats av studenter i enkelte emner Hvor avdekkes avviket? - Årlig rapportering fra faglig studieleder - Selvevaluering av emneansvarlig - Årlig rapportering fra faglig studieleder - Statusrapporter fra tillitsvalgte studenter - studentevaluering Sentral prosessbeskrivelse - Prosess for rapportering på studieløpsnivå og instituttnivå - Prosess for rapportering på studieløpsnivå og instituttnivå - prosess for studentevaluering Hvilke handlinger iverksettes? - Benchmarking mot studieløp og emner med god praksis - Ta i bruk etablerte verktøy med støtte fra IT og fagmiljø - arbeid for å identifisere årsak - benchmarking opp mot studieløp og emner med gode tilbakemeldinger. Forventede resultater - Bruk av moderne pedagogiske hjelpemidler som bidrar til bedre formidlings- og læringskvalitet - mer motiverte studenter - bedre studentsamarbeid - bedre egeninnsats hos studenter 4.6 Resultatkvalitet Definisjon Resultatkvalitet omhandler eksamensresultater, gjennomføringstid og studentenes læringsutbytte i forhold til studieplanens mål. Kvalitetsindikatorer Ki 6.1: Studiepoeng per student (heltidsekvivalent) Ki 6.2: Ferdige kandidater (antall uteksaminerte) Ki 6.3: Gjennomføringsgrad (i henhold til avtalt utdanningsplan) Ki 6.4: Strykprosent Ki 6.5: Eksamenskarakter: Karaktersnitt og fordeling Ki 6.6: Frafall Ki 6.7: Relevant jobb 11

12 Eksempler på kvalitetsarbeid innen resultatkvalitet Problemstilling For høy strykprosent For lav gjennomføringsgrad For høye eller for svake eksamenskarakterer Hvor avdekkes avviket? Årlig rapportering fra faglig studieleder Semesterbasert gjennomgang av eksamenskarakter er Relevant prosessbeskrivelse Prosess for rapportering på studieløpsnivå og instituttnivå Prosess for oppfølging av eksamenskarakterer Hvilke tiltak iverksettes? - identifisere årsak til høy strykprosent/ lav gjennomførings-grad - faglig tilrettelegging for bedre/tettere oppfølging av studentene - Avvik fra normalfordeling må drøftes. - Vurdering av eksamensform - Vurdering av mer eksternsensur Forventede resultater - Forbedring i strykprosent/ gjennomføringsgrad og positive tilbakemeldinger på tilrettelegging - Strykprosent/ gjennomføringsgrad innenfor vedtatt måltall 4.7 Relevanskvalitet Definisjon Relevanskvalitet omhandler hvorvidt en utdanning har de rette kvaliteter i forhold til den virksomhet den utdanner til og de behov som samfunnet har. Kvalitetsindikatorer Ki 7.1: Studieløpets faglige relevans, mot marked, samfunn, næringsliv Ki 7.2: Uteksaminerte studenters opplevde utbytte av utdanningen Eksempler på kvalitetsarbeid innen relevanskvalitet Problemstilling For svak praksisrelevans og lite næringslivsrettet undervisning For svak overenstemmelse mellom studentens kvalifikasjoner og bransjebehov Hvor avdekkes avviket? - Årlig rapportering fra faglig studieleder - Kvalitetssikring av studieplaner og emnebeskrivelser i UUV - Rapport fra bransjeråd Relevant prosessbeskrivelse - Prosess for rapportering på studieløpsnivå og instituttnivå - Prosess for kvalitetssikring av studieplaner og emnebeskrivelser - Prosess for bransjeråd Hvilke tiltak iverksettes? - Bearbeiding av emnebeskrivelser og studieplan - benchmarking opp mot studieløp og emner med gode tilbakemeldinger. - Tettere oppfølging fra bransjeråd for innsikt i eventuelle omstillingsprosesser i bransjen. Forventede resultater - Tydeligere beskrivelse av praksisrelevans og nærhet til næringslivet i studieplan - Positive tilbakemeldinger på endringer i rapport fra bransjeråd. - Bedre score på studentundersøkelser under punktet «opplevd utbytte av utdanningen i arbeidslivet». 12

13 4.8 Styringskvalitet Definisjon Styringskvalitet betegner institusjonens evne til å styre kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av egen virksomhet. Kvalitetsindikatorer Ki 8.1: Ledelsesforankring Ki 8.2: Mål- og planstruktur Ki 8.3: Rapportering Ki 8.4: Råd og utvalg Eksempler på kvalitetsarbeid innen styringskvalitet Problemstilling Mangelfull eller feilaktig rapportering på studieløpsnivå Mangelfull oppfølging av tiltak i handlingsplan Hvor avdekkes avviket? Kontroll av vurderinger og vurderingsgrunnlag i rapporteringslinjen I arbeidet med oppfølging av handlingsplan Relevant prosessbeskrivelse - Prosess for rapportering på studieløpsnivå og instituttnivå - Prosess for utarbeidelse og oppfølging av handlingsplan Hvilke tiltak iverksettes? - Ny vurdering på det nivå hvor avviket har funnet sted med involverte som det både skal rapporteres til, og de som har bidratt med vurderingsgrunnlag. - Identifisere årsak til mangelfull oppfølging og sørge for klargjøring av roller, ansvar og fremdrift Forventede resultater - Rapportering som i sine drøftinger gjenspeiler det som ligger i vurderingsgrunnlaget. - Oppfølging og ferdigstillelse av arbeid i henhold til gjeldende handlingsplan. 13

14 5.0 Oppbygning av kvalitetssystemet Hovedelementene i kvalitetssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania henger nøye sammen, og skal samlet utgjøre en solid plattform for å sikre jevnt høy kvalitet og videre kvalitetsutvikling i de ulike delene av organisasjonen. Struktur og innhold i disse hovedelementene bygger på de definerte kvalitetsområdene. 1. Prosessbeskrivelser og årshjul beskriver kritiske prosesser i organisasjonen og tilhørende aktivitet. 3. Rapportering og evaluering vurderinger innen definerte kvalitetsområder og kvalitetsindikatorer. 4. Handlingsplaner Fokus i rapporteringsarbeidet er på å identifisere avvik og iverksette tiltak for disse. Tiltak samles i en handlingsplan hvor ansvar og frister spesifiseres. 5. Høyskolens kvalitetsrapport presenterer status for kvalitetsarbeidet på institutt- og institusjonsnivå. Kvalitetshjulet grunntanken i høyskolens kvalitetsarbeid Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania skal sikre kontinuerlig utvikling av alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, identifisere avvik fra definerte kvalitetskrav og sørge for at forbedringstiltak iverksettes. Systemet skal fremme erfaringsdeling og spredning av god praksis. For å oppnå dette er det svært viktig å utvikle en god kvalitetskultur gjennom et kontinuerlig fokus på planlegging, gjennomføring, evaluering og forbedring. Disse fasene utgjør til sammen kvalitetshjulet. Planlegge: Prosessene i kvalitetssystemet beskriver hvordan arbeidet skal utføres. Gjennomføre: Alle prosesser skal gjennomføres i henhold til de beskrivelser som ligger i kvalitetssystemet. Evaluere: Faktisk gjennomføring kontrolleres opp mot prosessbeskrivelsene, og vedtatte kvalitetsindikatorer med måltall. Avvik rapporteres. Korrigere: Det korrigeres for eventuelle avvik, og prosesser forbedres ut fra de analyser og vurderinger som gjøres. 5.1 Prosessbeskrivelser og årshjul Prosessbeskrivelsene er svært sentrale i høyskolens kvalitetssystem. Bruk av årshjul vil også være et viktig verktøy for å sikre god planlegging og gjennomføring av sentrale aktiviteter som defineres i prosessene. Både prosessbeskrivelser og årshjul ligger i systemet Kvaliteslosen. Arbeidet med utvikling og drifting av både prosessbeskrivelser og årshjul er en kontinuerlig prosess hvor alt fra eksempelvis små sjekklister til omfattende prosessbeskrivelser skal leve i takt med de endringer som skjer i organisasjonen. Det er helt avgjørende at systemet er levende, og en nøkkel i dette arbeidet er en sterk ledelsesforankring og de ansattes opplevde nytteverdi av systemet. Dokumentarkiv Et godt utviklet dokumentarkiv er et viktig supplement til prosessbeskrivelser og årshjul. Tilgang til maler, rapporter, evalueringer og eksempler på god praksis innen ulike områder, er svært viktig for å gi en god forståelse av ulike prosesser og tilgang til det man trenger av dokumentasjon for å kunne gjennomføre arbeidet på en korrekt måte. 14

15 Systemet Kvalitetslosen Kvalitetssystemet er ikke et mål i seg selv. Det er et verktøy for å sikre et systematisert og målrettet kvalitetsarbeid i hele organisasjonen. Kvalitetslosen er valgt som høyskolens foretrukne system for prosessbeskrivelser og årshjul ut fra den relevans og opplevde nytteverdi det kan gi de ansatte i deres kvalitetsarbeid. Ved at hver enkelt ansatt har en unik bruker gir det gode muligheter til aktivt å bruke kvalitetssystemet som et verktøy i kvalitetsarbeidet. Fra forsiden har man direkte tilgang til alle kvalitetsområder og prosesser. I tillegg finner de ansatte sine egen aktivitetsliste, leseliste, revisjonsliste og egendefinerte favoritter (eksempelvis viktige prosesser). Dette innebærer at informasjonen man møter på forsiden er relevant for jobben man skal gjøre i arbeidshverdagen, og systemet hjelper den ansatte til å holde kontroll på oppgaver og aktiviteter som skal gjennomføres. Personaliseringen gir mulighet til å øke nytteverdien av systemet for de ansatte. Modell på Kvalitetslosens forside Prosessbeskrivelser Prosessbeskrivelsene definerer hvordan kritiske prosesser skal gjennomføres. De klargjør roller, ansvar og viser arbeidsflyten innen gitte prosesser. Disse prosessene danner grunnlaget for hvordan kvalitetsarbeidet innen gitte kvalitetsområder gjennomføres ved høyskolen. Prosessene beskrives med bruk av flytskjema og prosedyrebeskrivelser. I tillegg kan relevant dokumentasjon lenkes til prosedyrebeskrivelsene slik at man har tilgang til det man trenger for å gjennomføre aktivitetene på en korrekt måte. 15

16 Prosessbeskrivelsenes oppbygning For å vise hvordan Kvalitetslosen fungerer som verktøy og hvordan en prosessbeskrivelse er bygget opp er prosessen «Opprettelse og revisjon av studieprogrammer» brukt som eksempel. Nevnte prosess finner man som en av flere prosesser under ikonet STUDIER på forsiden. Ved å klikke på prosessen får man opp følgende flytskjema: Flytskjemaet angir hva som skjer trinn for trinn gjennom aktivitetsboksene. Flere av aktivitetene krever en grundigere beskrivelse av hvordan de skal gjennomføres. Da benyttes prosedyrebeskrivelser for å gi nødvendig informasjon. Klikker man eksempelvis på «OPPSTART arbeidsgruppe nedsettes» i flytskjemaet ovenfor får man tilgang til følgende prosedyrebeskrivelse: 16

17 I tillegg til en beskrivelse av rammer og innhold i den konkrete aktiviteten kan det også legges inn bilder, illustrasjoner og vedlegg. I eksempelet ovenfor er det lenker til veiledninger som arbeidsgruppen skal bruke. Det kan også legges opp til at man kan få tilgang til arbeidet som tidligere arbeidsgrupper har gjennomført for å vise til god praksis. Internrevisjon Som man ser er det en boks med metadata knyttet til både flytskjema og prosedyrebeskrivelser. Hvert dokument (flytskjema, prosedyrebeskrivelser og annen dokumentasjon) har en egen ID med metadata som blant annet sier hvem som er ansvarlig for dokumentet, hvilken versjon som er gjeldende, hvem som har godkjent dokumentet og når dokumentet skal revideres. Alle dokumenter som ligger i Kvalitetslosen har en eier, og har derfor denne type metadata knyttet til seg. Ved at hver enkelt ansatt har en unik bruker kan ansvar for godkjenning, oppfølging, revidering og distribusjon av dokumentasjon enkelt gjøres i selve systemet. 17

18 Både eierskap til dokumentene og kravene til godkjenning og revidering av dem vil bidra til at vi til enhver tid har god kontroll og styring på de dokumenter som er en del av kvalitetssikringssystemet. Det bidrar til at vi har et levende kvalitetssystem som utvikles og brukes i takt med organisasjonens arbeid. I tillegg til den internrevisjon som årlig gjøres innen hvert område gjennomføres det også en grundig gjennomgang av prosesser oppdrag direkte fra høyskolens ledergruppe eller styret. Årshjul Modulen for årshjul er et lederverktøy der ansvarlige ledere kan skaffe seg en oversikt over de aktiviteter de har ansvar for, gjøre disse lesbare for flere og om ønskelig involvere flere. Årshjul er også et effektivt verktøy for personer som har et tematisk ansvar i organisasjonen, på tvers av institutter og avdelinger. Aktivitetene kan kobles til relevante prosesser og dokumenter, slik at man enkelt har tilgang til nødvendig informasjon og dokumentasjon for å sikre at aktiviteten gjennomføres på en korrekt måte. I tillegg kan aktivitetene eksporteres til ansattes kalender (Microsoft outlook) slik at ansatte har tilgang til dem i kalenderen de normalt bruker. Ansatte kan pålegges å kvittere for aktiviteter de er satt til å utføre. Leder for enhet eller gruppe som en aktivitet er lagt til vil få oversikt over hvem som har kvittert for aktivitetene. Læringslogg For hver aktivitet kan brukere legge inn kommentarer som vil være synlige for alle med tilgang til årshjulet. Når denne funksjonaliteten brukes aktivt på aktiviteter som gjennomføres med en fast syklus vil det fungere som en læringslogg. Erfaringer fra ett år vil da bli logget og tas med inn i neste syklus. En slik læringslogg vil dermed kunne være en viktig funksjonalitet som bidrar til å oppfylle grunntanken i kvalitetsarbeidet planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere. 18

19 5.2 Rapportering og evaluering Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania bygger på åtte kvalitetsområder med tilhørende kvalitetsindikatorer. Disse legger grunnlaget for hva som måles og vurderes, og legger føringer på hvilke informasjonsgrunnlag som er nødvendig for å kunne gjøre gode vurderinger og analyser. Fem av kvalitetsområdene vurderes på studieløpsnivå, mens sju vurderes på instituttnivå. Nedenfor presenteres en oversikt over hvordan hvert kvalitetsområde følges opp på ulike nivåer i organisasjonen. Rapporteringsarbeidet legger vekt på at alle vurderinger skal basere seg på god grunnlagsdata. Det er derfor utviklet et fleksibelt verktøy som sammenstiller data fra ulike administrative systemer og gjør dem tilgjengelige gjennom ulike analysekuber (webtabellformat) fra emnenivå og aggregert opp til institusjonsnivå. Dette danner vurderingsgrunnlaget for de kvantitative indikatorene. For de kvalitative indikatorene er det ulike rapporter og evalueringer som ligger til grunn. Rapporteringen skal være kortfattet. Fokus er på å identifisere avvik og iverksette tiltak for disse, men det er også lagt opp til at god praksis fremheves slik at man bygger videre på det som fungerer bra. Tiltak samles i en handlingsplan hvor ansvar og frister spesifiseres. Det er satt opp måltall for de indikatorene hvor dette er naturlig. Tilstand vurderes da ut fra å sammenligne fastsatt måltall med oppnådd resultat. Rapportering på studieløpsnivå Rapporteringen på studieløpsnivå gjøres på en egenutviklet rapporteringsside hvor rapporteringsskjema og analysekubene er gjort tilgjengelige. I tillegg mottar de faglige studielederne (høyskole) og fagansvarlige (fagskole) en informasjonspakke med ulike rapporter og evalueringer. Informasjonspakken består av følgende dokumenter: Informasjonspakke til faglige studieledere - Rapport fra programråd m/følgenotat - Rapport fra bransjeråd m/følgenotat - Selvevaluering fra emneansvarlige studieløpsemner (vår og høst 2014) - Emneevaluering fra studenter studieløpsemner (vår og høst 2014) - Ekstern sensorrapport for studieløpsemner (høst 2014) - Utveksling og internasjonaliseringsaktivitet - Studieplan og emnebeskrivelser 19

20 Rapporteringssidens forside med utsnitt av rapporteringsvalg og analysekuber Rapportering på instituttnivå Rapporteringen på instituttnivå skal bygge på de vurderinger og analyser som er gjort på studieløpsnivå, og skal følge de samme prinsippene. Rapporteringen skal være kortfattet, og fokus skal være på å identifisere avvik og iverksette tiltak for disse. På rapporteringssiden finner man ulike analysekuber med data og en oversikt over rapporteringen for hvert studieløp. Kommentarene fra faglig studieleder/ fagansvarlig ligger i en egen informasjonspakke som gjøres tilgjengelig for instituttleder. Informasjonspakken inneholder følgende: - Excelrapport med kommentarene til faglig studieleder/ fagansvarlig - Dokument med resultater fra 2014 på indikatorer for kvalitetsområdene rammekvalitet og forskningskvalitet - Selvevaluering fra emneansvarlige og studentenes emneevalueringer på fellesemner og valgfag ved instituttet - Sensorrapport på fellesemner og valgfag som instituttet har ansvar for - Oversikt over studentenes studieprogresjon pr studieløp - Årlig studentundersøkelse/ studentevaluering (Studiebarometeret er tilgjengelig som egen analysekube) - Søkerundersøkelse, søkerfrafallsundersøkelse og kandidatundersøkelse Rapportering på institusjonsnivå Det gjennomføres til slutt en samlet vurdering og evaluering på institusjonsnivå innen hvert kvalitetsområde hvor høyskolens øverste ledelse i dialog med instituttlederne gjennomgår status med avvik og tiltak som forankres i vedtatte handlingsplaner. I dette arbeidet ser man på tvers av studieløp og institutter, og sikrer nødvendig koordinering og synergier mellom de tiltak som iverksettes. Man gjennomgår også hva som kommuniseres tilbake til faglige studieledere, emneansvarlige og andre involverte for å sikre nødvendig kunnskap om, og forståelse for, resultatene og beslutningene fra rapporteringsarbeidet. 20

21 Kvalitetssikring av rapporteringsarbeidet Fra emnenivå til institusjonsnivå gjennomføres det vurderinger og evalueringer som ligger til grunn for det vurderingsarbeid som gjøres på nivået over. Det er viktig å kontrollere at rapporteringen på hvert nivå baserer seg på det som faktisk fremkommer i vurderingsgrunnlaget. Analysekubene på rapporteringssiden er webtabeller med et format og filtreringsmuligheter som skal gjøre det enkelt for de som rapporterer å finne nødvendig grunnlagsinformasjon til hver indikator. I tillegg til disse webtabellene har alle ansatte tilgang til en Excel analysekube (master) hvor all informasjon er samlet. Det er et svært fleksibelt verktøy hvor man enkelt kan hente ut og sammenligne data fra emnenivå aggregert opp til institusjonsnivå. Dette verktøyet gjør det mulig å identifisere avvik ut fra de måltall som er satt, og gjennom dette kontrollere hvorvidt avvikene er løftet frem i rapporteringen som er gjennomført. For kvalitative indikatorer som har vurderinger som baserer seg på rapporter og evalueringer er det lagt opp til at disse skal være oversendt og behandlet på flere nivåer, slik at skjevheter i rapporteringen kan avdekkes. Eksempelvis brukes rapportene fra programråd og bransjeråd som en del av vurderingsgrunnlaget på studieløpsnivå. Nevnte rapporter skal instituttleder gjennomgå og videre presentere en status for sitt institutt for høyskolens ledergruppe. Vurderingene som gjøres på studieløpsnivå skal gjennomgås med fagmiljøet tilknyttet studiet, og vurderingene som gjennomføres på instituttnivå skal gjennomgås med faglige studieledere og faganvarlige. Dette er et viktig prinsipp for å sikre at det som rapporteres oppover i linjen også kommer tilbake til de som har bidratt i rapporteringen på ulike nivåer. Rapporteringssiden er åpen for alle ansatte selv om de ikke skal rapportere, slik at de gjennom analysekubene kan få tilgang til samme grunnlagsdata som de som rapporterer. Grunnlaget man finner i analysekubene er svært nyttig og gir mye interessant informasjon, både hver for seg og når man ser informasjonen i sammenheng. Det er viktig at ansatte innen både fagstab og administrasjon er godt kjent med informasjonen i analysekubene og har et bevisst forhold til tallene. Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania vil hvert femte år være gjenstand for en ekstern evaluering. Høyskolen engasjerer da kompetente personer fra sektoren til å gjøre en vurdering av både oppbygning, struktur og bruk av kvalitetssikringssystemet. Som en del av denne gjennomgangen vil også rapporteringsarbeidet vurderes. Det bidrar til å sikre at rapporteringsstrukturen og arbeidet fungerer etter intensjonen. I tillegg gir en slik ekstern vurdering mulighet for å få innspill som kan bidra til å utvikle rapporteringsarbeidet både med tanke på struktur og innhold. 21

22 5.3 Kvalitetsrapport og handlingsplaner Høyskolens kvalitetsrapport og handlingsplaner henger nøye sammen, men er definert som to hovedelementer i kvalitetssystemet for å fremheve rollen til oppfølgings- og forbedringsarbeidet i kvalitetssystemet. Kvalitetsarbeid uten nødvendig oppfølgingsarbeid blir kun en øvelse hvor man identifiserer hva som må gjøres, uten å gjøre noe med det. Prosessen for rapportering-, analyse- og oppfølgingsarbeid ved Høyskolen Campus Kristiania skal sikre et målrettet og kontinuerlig forbedringsarbeid. Kontinuiteten i arbeidet er viktig for å skape en robust organisasjon med en sterk kvalitetskultur. Høyskolens kvalitetsrapport Basert på rapporteringsarbeidet på studieløpsnivå, og for hvert institutt, utarbeides det årlig en samlet kvalitetsrapport for Høyskolen Campus Kristiania. Rapporten oppsummerer status for arbeidet som er gjennomført foregående år innen hvert kvalitetsområde. Identifiserte avvik med tilhørende tiltak presenteres. Dette danner grunnlaget for handlingsplaner på institusjons- og instituttnivå. Høyskolens kvalitetsrapport behandles av høyskolens ledergruppe og styret. Handlingsplaner Handlingsplanene som utarbeides på institutt- og institusjonsnivå er sentrale i forbedringsarbeidet. Planene skal sikre et oversiktlig og målrettet arbeid med vedtatte tiltak og forbedringspunkter. Tiltakene vil ha ulik karakter. Noen er mindre utbedringer som kan gjennomføres innen en kort tidsfrist. Andre tiltak er mer krevende, og det kan være nødvendig med en lenger prosess eller etablering av et eget prosjekt. Uavhengig av tiltakenes karakter vil handlingsplanene være et viktig styringsverktøy, og skal bidra til å sikre ønsket fremdrift samtidig som man delegerer ansvaret for arbeidet til ulike enheter og roller i organisasjonen. 22

23 5.4 Kvalitetssystemets forankring i organisasjonen Kvalitetssystemets oppbygning legger til rette for en god forankring gjennom involvering av sentrale aktører på ulike nivåer og områder i organisasjonen. I utviklingen av systemet, og i valg av verktøy, har man hele tiden tatt utgangspunkt i opplevd nytteverdi for de ansatte i deres arbeidshverdag. Rapporteringsarbeidet involverer mange med ansvar på ulike områder og bidrar til en formalisering og ansvarliggjøring av kvalitetsarbeidet som gjøres i organisasjonen. Rapporterings- og oppfølgingsarbeidet skaper en gjensidig forpliktelse hvor både ledelse og ansatte samarbeider for å skape høy kvalitet i sine leveranser. Systemet Kvalitetslosen skal bidra til en forankring av kvalitetsarbeidet gjennom å samle og gjøre tilgjengelig relevant dokumentasjon innen sentrale områder gjennom flytskjema, prosedyrebeskrivelser og tilhørende dokumenter. Modulen for årshjul vil være et viktig verktøy i arbeidshverdagen for de ansatte. Ved at hver ansatt har en unik bruker kan man personalisere bruken av systemet for å gi en bedre relevans og opplevd nytteverdi. 5.5 Studentens rolle i kvalitetsarbeidet Studentene har en sentral rolle i arbeidet med å skape og videreutvikle kvaliteten innen flere av kvalitetsområdene. For å sikre et studietilbud av høy kvalitet er ledelsen, administrasjon og fagstab avhengig av kontinuerlige tilbakemeldinger fra studentene. Tilbakemeldingene må angå selve innholdet i studiene, måten undervisningen gjennomføres på, samt de fysiske og sosiale rammene rundt studiene. Studentenes tilbakemeldinger sikres gjennom både formative og summative studentevalueringer. Det er viktig at studentene engasjeres både i de jevnlige revisjonene av de ulike studentundersøkelsene, og bidrar med sine synspunkter både på form og innhold. I tillegg skal studentene få gode tilbakemeldinger og oppsummeringer fra de undersøkelser som gjennomføres. Dette er viktig for å sikre at vi har gode og målrettede studentundersøkelser, men også for å skape et engasjement blant studentene som gir en positiv effekt på både svarprosent og bruk av resultatene. I tillegg er det viktig med en sterk studentinvolvering for å sikre at studentene har en tydelig stemme i arbeidet med utvikling og kvalitetssikring på institutt- og institusjonsnivå. Dette sikres gjennom god studentrepresentasjon, en aktiv studentorganisasjon, instituttvise tillitsutvalg (TU), nevnte studentevalueringer og «si din mening» - en funksjon for tilbakemelding som hver enkelt student kan benytte. Studentdemokratiet en ressurs i kvalitetsarbeidet Et levende studentmiljø og et godt studentdemokrati er en svært viktig ressurs i kvalitetsarbeidet ved Høyskolen Campus Kristiania. Studentunionen ved Campus Kristiania ( SCK ) er studentenes studentforening og omfatter alle studentene ved Markedshøyskolen (MH), Norges Kreative Høyskole (NKF) og Norges Helsehøyskole (NHCK). SCK består av åtte utvalg, en økonomiavdeling, markedsavdeling, kontrollkomite og et hovedstyre. Formålet med SCK er å fremme studentenes interesser overfor stiftelsen, det offentlige, næringslivet og samfunnet, samt skape tverrfaglige relasjoner og nettverk. Studentunionen ved Campus Kristiania har som misjon å: - Fremme et inkluderende og sosialt studentmiljø - Gjøre studentene mer attraktive for næringslivet - Arbeide for å oppnå økt studentpolitisk innflytelse - Være synlige og tilgjengelige for medlemmer og eksterne aktører 23

24 6.0 Organisering av kvalitetsarbeidet ansvars- og rapporteringslinjer Høyskolen Campus Kristiania har både høyskole, fagskole og nettstudier i sin virksomhet. Som én akkreditert høyskole er det naturlig å skape en enhetlig tilnærming til de ulike prosessene definert i kvalitetssystemet ved å standardisere der hvor det er mulig, men fortsatt ha rom for differensiering der hvor det er behov. Det er nødvendig for å kunne ivareta målet om en enhetlig høyskole samtidig som man respekterer og ivaretar egenarten innen høyskole-, fagskole- og nettstudier. Dette er i tråd med stiftelsens formål som er å drive forskning og utdanning for å gi alle en større mulighet til utdanning og personlig utvikling. 6.1 Sentrale råd og utvalg i kvalitetsarbeidet Styret Styret er institusjonens øverste organ, og har det overordnede ansvaret for studiekvaliteten og kvalitetssikringssystemet. Administrerende direktør har på styrets vegne ansvaret for kvalitetssikringsarbeidet ved institusjonen. Høyskolekollegiet Styret har opprettet et høyskolekollegium som skal ha ansvar for at den faglige delen av høyskolens virksomhet, både undervisning, forskning og formidling, holder høy kvalitet. Høyskolekollegiet setter den faglig strategiske retningen innenfor økonomiske rammer gitt av styret, kontrollerer og forvalter Høyskolen Campus Kristianias utdanningstilbud, herunder etablering av nye studier, regler for opptak, fritak, eksamener, sensur og andre studieadministrative forhold. Høyskolekollegiet ledes av rektor, og det er både faglig ansatte, administrativt ansatte og studentene representert; hvor de faglige er i flertall. Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalget består av tre studentrepresentanter valgt på generalforsamlingen til studentunionen, drifts- og personalsjef, It-sjef og en faglig ansatt. Utvalget velger hvert år leder vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter. LMU jobber med flere aspekter av høyskolens læringsmiljø. Dette inkluderer det fysiske, psykososiale, digitale og organisatoriske læringsmiljøet. Undervisningsutvalget Undervisningsutvalget skal, på vegne av Høyskolekollegiet, kvalitetssikre alle studier og emner ved høyskolen. Undervisningsutvalget har det faglige og det pedagogiske ansvaret for instituttenes bachelor- og mastergrader, og for kvalitetssikringen av disse. Utvalget skal også evaluere instituttets studiekvalitet og utarbeide forslag/innstillinger til videreutvikling av sentrale områder. Fagskoleutvalget Fagskoleutvalget skal, på vegne av høyskolekollegiet, kvalitetssikre fagskoleutdanningen på lik linje med undervisningsutvalgets arbeid for høyskolestudiene ved Høyskolen Campus Kristiania. Fagskoleutvalget utarbeider innstillinger til styret i de saker det er nødvendig. Forskningsutvalget Forskningsutvalget skal, på vegne av Høyskolekollegiet, videreutvikle forskningsmiljøene ved instituttene innenfor de faglige og økonomiske retningslinjer som er gitt fra Høyskolekollegiet, høyskolens ledergruppe og instituttledelsen. 24

25 Klagenemnd Klagenemnda er opprettet i samsvar med universitets- og høyskoleloven, 5-1 (1) og fagskoleloven 7. Klagenemnda er felles for fagskolestudier og bachelorutdanninger. Studieadministrasjonen er nemndas sekretariat og skriver årlig en rapport om saker som har vært til behandling i nemnda. LOKUT (lokalt NOKUT) LOKUT skal kvalitetssikre arbeidet med opprettelse av nye høyskolestudier eller -enheter ved Høyskolen Campus Kristiania. LOKUT skal også behandle revideringer med vesentlige endringer og sikre at disse følger de myndighetskrav som ligger i gjeldende lover og forskrifter. LOKUT har sitt mandat fra høyskolekollegiet. 6.2 Sentrale roller i kvalitetsarbeidet Administrerende direktør Administrerende direktør har primært ansvar for strategiimplementering og oppfølging av styrets vedtak og institusjonens virksomhetsplan. Administrerende direktør er videre ansvarlig for at utdanningene og andre oppgaver gjennomføres i overensstemmelse med gjeldende lovgivning, og at det skjer innenfor de rammer og budsjetter som styret har vedtatt. Administrerende har delegert faglige fullmakter til rektor. Rektor Rektor er ansatt av styret og rapporterer til administrerende direktør. Rektor er høyskolens øverste faglige leder, og har ansvaret for at den faglige virksomheten holder tilfredsstillende kvalitet. Rektor leder Høyskolekollegiet. Rektor er faglig talsperson utad i prinsippspørsmål, mens prorektor er fagstabens talsperson med ansvar for instituttenes faglige arbeid. Både rektor og instituttlederne har ansvar for ekstern virksomhet og nettverksbygging mot andre høyskoler, internkommunikasjon/markedsføring, samt arbeid med felles kultur og forståelse. Prorektor Prorektor har ansvar for koordinering og kvalitetssikring av avdelingene i faglig linje, herunder instituttene, IT og læringsteknologi, bibliotek og TRACK. Videre har prorektor ansvaret for oppfølging av Undervisningsutvalget. Prorektor er koordinator av CKs ulike merker internt i samråd med høyskoleledelsen. Videre skal prorektor koordinere, kontrollere og godkjenne samarbeidsavtaler med internasjonale høyskoler/universiteter på et overordnet nivå etter kvalitetssikring på studieløpsnivå. Prorektor har innenfor CKs økonomiske og forretningsmessige rammer alle faglige fullmakter i samråd med rektor, med unntak av de saker som må vedtas i Styret eller Høyskolekollegiet. Prorektor skal påse at kvaliteten ivaretas igjennom sin faste plass i Høyskolekollegiet, og Høyskolens ledergruppe, samt sammen med rektor som siste kvalitetssikringsinstans for faglig linje i høyskolens kvalitetssikringssystem. Studiedirektør Studiedirektøren er sammen med kvalitetssjefen ansvarlig for høyskolens kvalitetssikringssystem og skal sørge for jevnlig rapportering til høyskolens ledergruppe og styret. Studiedirektøren er fast representant både i høyskolens ledergruppe, læringsmiljøutvalget og høyskolekollegiet. Studiedirektøren er nærmeste leder for både studiesjef og kvalitetssjef og har gjennom det et klart 25

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania Mars 2015 Godkjent av styret for CK 16.03.2015 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...3 2.0 Rammer for kvalitetsarbeidet...4

Detaljer

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik 1 Innledning Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania bygger på åtte kvalitetsområder

Detaljer

Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania

Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania Oktober 2013 Godkjent av styret for HCK i møte 25.10.2013 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...3 2.0 Rammer for kvalitetsarbeidet...4

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Campus Kristiania

NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Campus Kristiania NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Campus Kristiania Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Desember 2015 og oktober 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene.

Detaljer

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania Oktober 2013 Godkjent av styret for CK i møte 25.10.2013 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...3 2.0 Rammer for

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

KVALITETS RAPPORTEN 2014. Høyskolen Campus Kristiania. Mai 2015

KVALITETS RAPPORTEN 2014. Høyskolen Campus Kristiania. Mai 2015 KVALITETS - RAPPORTEN Høyskolen Campus Kristiania Mai 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Sammendrag 5 3. HØYSKOLEN CAMPUS KRISTIANIA I 11 3.1 Strategiske ambisjoner 11 3.2 Hovedtall 12 Organisasjonskart

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon )

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Vedlegg 1: Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av styret for Høgskolen i Bodø. Vedtatt av styret for HBO i juni 2003. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Systembeskrivelse kvalitetssystemet

Systembeskrivelse kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 1 av 9 kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 2 av 9 Innhold 1.0 Innledning s. 3 1.1 Bakgrunn for kvalitetssystemet. s. 3 1.2 Om kvalitet s. 3 1.3 Mål for kvalitetssystemet.. s. 4 1.4 Strukturen

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline Egge Grung 10.06. 2008 Grunnlagsdokument vedtatt av høgskolestyret 1.1 Micheline Egge Grung, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget 13.11.2008 Grunnlagsdokument

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 1 Hovedmål: 1. Faglig og pedagogisk utvikling, og styrke faglig og administrativ stab i takt med skolens vekst. 2. Fokus på læringsmiljø og

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole

Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole 1. Hva er Norges Kreative Fagskole? 2. Hvorfor er studentmobilitet viktig? 3. NKFs samarbeid med internasjonale universiteter 4. Utfordringer

Detaljer

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Oppdraget fra Styret ved høgskolen i Bodø Både Studiekvalitetsutvalget (SKU) og Styret har i løpet av vårsemesteret

Detaljer

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT Hva skal jeg snakke om? NOKUTs rolle i arbeidet med å sikre og utvikle kvalitet

Detaljer

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe SN-SAK NR: 39/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØREN ARKIVSAK NR: Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Finnmark

Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Finnmark Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Finnmark Vedtatt 18.6.2003 Revidert 16.februar 2005 Revidert 15.juni 2011 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...3 1.1 Bakgrunn for revisjon av det interne kvalitetssystemet

Detaljer

Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 28/08 23.04.2008 Arkivreferanse: 2007/1748/ Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Behandling: Etter drøftinger i styret ble pkt.

Detaljer

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem Side: 1 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND...2 1.1 Beskrivelse av KS-systemet...2 1.2 Organisasjon og ansvar...2 2. VURDERING AV KVALITETEN I UTDANNINGSTILBUDET...3 2.1

Detaljer

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER. Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER. Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011 KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER Vedtatt av styret for Høgskolen i Agder 19.11.2003 Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011 Siste endringer vedtatt av styret for Universitetet

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND Fagskolen Rogaland - kvalitetssikringssystem 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND... 1 1.1 Beskrivelse av KS-systemet... 1 1.2 Organisasjon og ansvar... 1 2. VURDERING AV

Detaljer

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 S-sak 122/09 Utkast av 04.12.09 Godkjent av styret (dato): Innledning...3 I Rapport om studiekvalitet for studieåret...3 1. Inntakskvalitet...3 1.1 Søkertall...3

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen September 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi blant

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13 S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.09.13 Forslag til vedtak: ETATSTYRING 2013 TILBAKEMELDINGER TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Styret tar redegjørelsen fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Campus Kristiania

NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Campus Kristiania NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Campus Kristiania Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Oktober 2014 System for kvalitetssikring evaluering NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH.

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH. Kunngjøringstekst: 100 % stilling som instituttleder ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, med tiltredelse fra 1.8.2013. Om Institutt

Detaljer

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER HøgskoleniSør-Trøndelag Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER Indikatorer inntakskvalitet Indikator 1-7: tallene er på programnivå Indikator Program for bygg og miljø

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av fellestyret i sak FS-48/12, 3. september 2012. 1. Universitetets sentrale organisering 2014 2018 Styrets oppgaver

Detaljer

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiO Ph.d.-rådgiver Cecilie W. Lilleheil Strategi2020 UiO mot status som et internasjonalt toppuniversitet Hovedambisjon «å utvikle

Detaljer

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Innlegg på konferanse i regi av ACE Denmark 23.03.2012 Direktør Terje Mørland, NOKUT NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Innhold 1. Den norske

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Kvalitetshåndbok for Treider Fagskoler AS

Kvalitetshåndbok for Treider Fagskoler AS Kvalitetshåndbok for Treider Fagskoler AS 2 1. INNLEDNING... 3 2. OM KVALITETSHÅNDBOKEN... 3 2.1 Innhold... 3 2.2 Læresteder... 3 2.3 Forutsetninger for at kvalitetsarbeidet skal fungere... 3 2.4 Kvalitetssystemets

Detaljer

Bjørknes Høyskole. Kvalitetshåndbok. Overordnet beskrivelse av kvalitetssikringssystemet

Bjørknes Høyskole. Kvalitetshåndbok. Overordnet beskrivelse av kvalitetssikringssystemet Bjørknes Høyskole Kvalitetshåndbok Overordnet beskrivelse av kvalitetssikringssystemet Sist revidert mars 2013 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 2 Innledning 4 Kvalitetssikringssystemet 4 Verktøy

Detaljer

Utdanning for arbeidsliv: Hvordan skaffe kandidater med god kvalitet og høy relevans?

Utdanning for arbeidsliv: Hvordan skaffe kandidater med god kvalitet og høy relevans? Utdanning for arbeidsliv: Hvordan skaffe kandidater med god kvalitet og høy relevans? Har vi god nok dialog mellom utdanning og arbeidsliv? K. Atakan Professor, Institutt for geovitenskap Universitetet

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Bjørknes Høyskole

NOKUTs tilsynsrapporter Bjørknes Høyskole NOKUTs tilsynsrapporter Bjørknes Høyskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Mai 2014 System for kvalitetssikring evaluering NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved

Detaljer

NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene

NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene Innlegg på UHRs representantskapsseminar i Molde 24.05.2012 v/terje Mørland, Direktør NOKUT Innhold 1. Hva er NOKUT? Krasjkurs for ledere

Detaljer

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT 1. Basisinfo om NOKUT og NOKUTs tilsyn 2. Kvalitet og kvalitetssikring i fagskolen 1 01.06.2011 NOKUT bidrar til å sikre og fremme

Detaljer

Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole

Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole Fastsatt av høgskolens styre 17. september 2013, og erstatter retningslinjer 10. oktober 2010 Innhold: 1. Innledning

Detaljer

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA HØGKSOLEN I OSLO OG AKERSHUS Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA [Type the document subtitle] Mette Torp Christensen 5/4/2012 Innhold 1 Om kvalitetssikringssystemet til HiOA... 1 1.1 Innledning...

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhandelshøyskolenbi. Februar2011

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhandelshøyskolenbi. Februar2011 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhandelshøyskolenbi Februar2011 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha et system for

Detaljer

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad 1. Bakgrunn og sammenheng Ved gjennomføring av undersøkelsen benchmarkes resultatene med en database som er bygd opp over flere år. Man får på denne måten sammenlignet

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Kvalitetssystem (forslag til 1. utgave)

Kvalitetssystem (forslag til 1. utgave) Kvalitetssystem (forslag til 1. utgave) Høgskolen i Østfold September 2004 1 KVALITETSSYSTEMET... 4 1.1 BAKGRUNN OG KRAV... 4 1.2 KVALITETSSYSTEMETS FORMÅL OG GYLDIGHET... 5 1.3 KVALITETSSYSTEMETS STRUKTUR...

Detaljer

Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Mal for Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2010/2011 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet...3

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Harstad. September 2013

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Harstad. September 2013 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Harstad September 2013 Institusjon: Høgskolen i Harstad Dato for vedtak: 05.09.2013 Sakkyndige: Roger Säljö, Halvor Austenå, Åsne

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport 11. AUGUST 2015 Veiledning til programrapport Beskrivelse: programrapport, instituttrapport og fakultetsrapport Programrapport: I programrapporten skal det oppsummeres og analyseres funn som gjelder programmet,

Detaljer

Tall til egennytte. Anne Karine Sørskår, seniorrådgiver, NOKUT. Fagskolekonferansen 27. oktober 2010

Tall til egennytte. Anne Karine Sørskår, seniorrådgiver, NOKUT. Fagskolekonferansen 27. oktober 2010 Tall til egennytte Anne Karine Sørskår, seniorrådgiver, NOKUT Fagskolekonferansen 27. oktober 2010 Tall er en kvantitativ absolutt størrelse 80 % 50 % 100 % 2 Adjektiv og adverb er relative størrelser

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Bergen Arkitekthøgskole

NOKUTs tilsynsrapporter Bergen Arkitekthøgskole NOKUTs tilsynsrapporter Bergen Arkitekthøgskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Mars 2016 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi

Detaljer

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet UNIVERSITETET I OSLO Det samfunnsvitenskapelige fakultet PR-sak: 27/15 Møtedato: 24.09.15 Til: Programrådet for ph.d.-programmet ved SV-fakultetet Fra: Sekretæren Dato: 22. september 2015 DISKUSJONSSAK

Detaljer

NOKUTs bidrag for å styrke. v/terje Mørland, Direktør NOKUT

NOKUTs bidrag for å styrke. v/terje Mørland, Direktør NOKUT NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene Innlegg på UHRs representantskapsseminar i Molde 24.05.2012 v/terje Mørland, Direktør NOKUT Innhold 1. Hva er NOKUT? Krasjkurs for ledere

Detaljer

KS Utdanning Konkretisering Etter- og videreutdanning

KS Utdanning Konkretisering Etter- og videreutdanning KS Utdanning Konkretisering Etter- og videreutdanning Godkjent av PEU 230512 Revidert på fullmakt 310512, Tone Reistad, NHHE 1 1. Formål Formålet med NHHs kvalitetssystem for utdanningen er å sikre at

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Formål og prinsipper... 4 2 Kvalitetssystemets oppbygning... 5 2.1 Del 1 Systembeskrivelse/rammer for

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer