13:00 Signering av avtale om tomtekjøp Hitra Industripark Lerøy Midt. 14:30 Lunsj i K-sal på rådhuset / Presentasjon av aktuelle tomter

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet Innkalling til møte i Formannskapet Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Kommunestyresalen Kl 09:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Tid Agenda 09:00 Besøk i Kvenvær (Avreise fra Fillan) 12:00 FSK-møte i Hitra rådhus 13:00 Signering av avtale om tomtekjøp Hitra Industripark Lerøy Midt. 14:30 Lunsj i K-sal på rådhuset / Presentasjon av aktuelle tomter 14:59 Forberedelse til befaring 15:00 Befaring på aktuelle tomter for barnehagedrift i Fillan sentrum 16:00 Befaring ved Fillan barnehage 16:40 Samtale med personalet på barnehagen Hva er barnehagens behov og ønsker? 18:00 Fellesmøte mellom Hitra formannskap og Oppvekstkomiteen Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket PS 86/14 Godkjenning av protokoll fra møtet den PS 87/14 PS 88/14 Hitrarittet Søknad om sponsing og arrangering Søknad sponsorstøtte Orkdalsregionen Trav PS 89/14 1A og B - Tilskudd til idrettsformål 2014 PS 90/14 Fillan barnehage - Avklaring knyttet til byggeprosjekt PS 91/14 Salg av næringseiendom Hitra Kysthavn - Kristiansund og Nordmøre Havn PS 92/14 RS 9/14 RS 10/14 RS 11/14 Låneopptak - Akva Group ASA Referatsaker Tilskuddsordning bredbånd 2014.Prioritering av søknader fra Sør Trøndelag Ferdigstilt regional kraftsystemutredning for Sør- Trøndelag 2014 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten

4 PS86/14Godkjenningavprotokollframøtetden

5 HITRA KOMMUNE Kultur Arkiv: Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Omar Pleym Dato: Hitrarittet Søknad om sponsing og arrangering Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /14 Vedlegg: Innstilling: 1. Hitra formannskap gir tilskudd til Hitrarittet 2014 med kr Tilskuddet finansieres ved bruk av fondskonto Ulike formål Harald M. Hatle Konst. rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Omar Pleym Enhetsleder kultur Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

6 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Hitrahallen SA søker i skriv mottatt om sponsing og arrangering av Hitrarittet Sponsorstøttebeløpet angis til kr ,-. Saksopplysninger I søknaden vises det til at arrangementet i 2013 hadde 222 påmeldte og at det i år forventes over 250 deltakere. Det er i år tredje gang at rittet arrangeres, og rittet begynner nå å etablere seg som en årlig tradisjon. Rittet gjennomføres 13. september, med start og målgang i Fillan sentrum. Hitrarittet har mulighet til å etablere seg som et av de større sykkelrittene i Trøndelag, dette fordi Hitra har naturgitte forutsetninger med flott natur og en infrastruktur som gir veldig gode muligheter for ideelle løypetraseer både for elite og mosjonsklasse. Rittet vil i tillegg være en flott måte å markedsføre Hitra på. Her har man allerede startet markedsføringen gjennom oppretting av egen hjemmeside, flyers, banner og en rekke avisartikler i lokalavisa. Arrangementet medfører en del kostnader for å få rittet opp på en god kvalitetsmessig standard. Det søkes derfor om sponsorstøtte. Som gjenytelse for sponsing får sponsorene markedsføre seg med skilt eller banner godt synlig i bl.a. start/målområdet i Fillan sentrum. I tillegg kan en markedsføre seg i sekretariatområdet innen i Hitrahallen, hvor også premieutdelingen vil foregå. Arrangøren sier i sin søknad at Hitrarittet ble en suksess allerede etter første gang, og har fått gode tilbakemeldinger på arrangementene. Vurdering Hitrarittet er uten tvil et kjempefint og positivt tiltak, både ut fra et helsemessig synspunkt og for å sette Hitra på kartet. Rittet i 2012 ble støttet med kr fra Hitra kommune, i 2013 ble det gitt kr. I begrunnelsen for tildelingen første gang het det: «Oppstart av et slikt arrangement innebærer en del engangskostnader. Det er i første rekke disse kostnadene som søknaden gjelder. Rittet vil få inntekter og disse vil være med på å gi et godt økonomisk grunnlag for rittet de kommende år. Ut fra en totalvurdering mener rådmannen at økonomisk støtte med kr vil være et greit tilskudd, og innstiller på dette». Ut fra at tildelingen i 2012 var til oppstart, for å dekke engangskostnader, må fjorårets tildeling og evt. årets tildeling vurderes ut fra om Hitra kommune skal yte tilskudd til årlige sykkelritt. Dersom dette er ønskelig bør tilskudd legges inn i kulturenhetens budsjett fra og med neste år. I og med at det bare har vært arrangert to ritt tidligere er det ikke noe godt økonomisk grunnlag for å vurdere et eventuelt tilskudd. Første årets ritt gikk med kr i overskudd, rittet i 2013 gikk med kr i overskudd. Det må bemerkes at lønnskostnader og planlegging etc. ikke er ført i regnskapet men belastet Hitrahallen SA. Størrelsen på tilskuddet bør etter rådmannens vurdering legges på et lavere nivå enn for 2012 og 2013, og foreslår et tilskudd på kr for 2013 som er samme beløp som det er søkt om. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

7 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: 026 Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Harald M. Hatle Dato: Søknad sponsorstøtte Orkdalsregionen Trav Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /14 Vedlegg: Innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Harald M. Hatle Konst. rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

8 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Søknad fra Orkdalsregionen Trav om sponsorstøtte til arrangement datert Saksopplysninger Søknaden er som følger: SPONSORSTØTTE Orkdalsregionen Trav består av følgende travlag, Børsa og Skaun, Orkdal, Orkland, Meldal, Rindal, Surnadal, Hemne og Hitra. I forbindelse med midtsommertravet på Leangen Travbane i Trondheim starter Travfesten også i år i Orkdal n fredag den 20. juni, og fortsetter på Leangen lørdag og søndag. Dette er det desidert største travarrangementet som blir avviklet på en lokalbane i Norge. Vi skal kjøre 9 løp med full V65 runde og første avdeling av Trøndelagspokalen, Bork Rigels æresløp med hele kaldblodseliten på startstreken. Hele stevnet blir vist på Rikstoto direkte og VGTV. Med værgudene på vår side håper vi at mellom 4-5 tusen tilskuere vil være på banen. For å få best mulig hester til start og mest mulig blest om løpene, har vi i Orkdalsregionen Trav hevet premien i løpene fra kr til kr i førstepremie. Dette koster oss ca kr pr. løp. Vi ber derfor om støtte på kr fra hver kommune som er med i det kommunale samarbeidet. Dere får da et eget løp, der dere får bli med på seremoniplass for å overrekke seiersdekken og blomster, i tillegg vil hver kommune få 5 billetter som gir gratis matservering. Orkdal kommune, Orkdal tråvklubb og Ordalsregionene Trav arbeider for tiden intenst for å få lagt Trøndelags nye Totobane til Orkdal. Avgjørelsen om hvor en ny bane skal ligge blir tatt nå i høst. En ny bane er en investering på mellom 300 og 400 mill. kr., noe som bør komme næringslivet i hele regionen til gode, i tillegg til nye arbeidsplasser. Så støtt oss om og få travet til Orkdal n, for Orkdal n kan trav. MVH ORKDALSREGIONEN TRAV Rolf Inge Furuhaug Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

9 HITRA KOMMUNE Kultur Arkiv: 223 Saksmappe: 2014/14-11 Saksbehandler: Omar Pleym Dato: A og B - Tilskudd til idrettsformål 2014 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /14 Vedlegg: Innstilling: 1. Formannskapet vedtar følgende fordeling av 1A og B - Tilskudd til idrettsformål for 2014: Idrettslag Forslag 2014 HITRA I.L UT-HITRA SPORTSKLUBB DOLMØY I.L FJELLVÆRØY I.L HITRA FOTBALLKLUBB HITRA FRIIDRETTSKLUBB NMK HITRA HITRA GOLFKLUBB HITRA PISTOLKLUBB HITRA IDRETTSRÅD SANDSTAD I.L HITRA VEKTLØFTERKLUBB Skjønnsmidler SUM Hitra Idrettsråd overføres skjønnsmidlene for 2014 på kr for videre fordeling. Harald M. Hatle Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Omar Pleym Enhetsleder kultur Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

10 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett: Side 2 av 2

11 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Kommunestyrets SAK 53/08, Retningslinjer for tildeling av kulturmidler. Søknader fra lokale lag og foreninger om 1A og B - Tilskudd til idrettsformål. Saksopplysninger Vedr. Tilskudd til idrettsformål er det vedtatt følgende: 3.1 Tilskudd til idrettsformål Tilskudd til idrettsformål skjer gjennom Idrettsrådets vedtatte retningslinjer for støtte. Hele tilskuddet til idrettsformål fordeles etter Idrettsrådets fordelingsnøkkel, dvs. det gis ikke prosjektstøtte. Tildeling skjer hvert år på grunnlag av innrapportering gjort på eget idrettsregistreringsskjema utarbeidet av Idrettsrådet. Idrettsrådets overskuddsmidler er til disposisjon for bruk i sekretariat, representasjon i idrettspolitiske fora, kursing og for øvrig etter vedtak på Idrettsrådets årsmøte. Idrettsrådet leverer årlig en idrettspolitisk rapport over aktivitet i rådet og lagene til Formannskapet som er øverste kulturpolitiske organ. I budsjettet for 2014 er det satt av kr som skal gå til Tilskudd til idrettsformål. Søknaden fremmes over 2 skjemaer, «1A Tilskudd til idrettsformål, driftsstøtte» og «1B Tilskudd til idrettsformål, anleggsstøtte». 1A søkes det årlig om, 1B kun ved endringer. Det er bare de som søker med skjema «1A Tilskudd til idrettsformål, driftsstøtte» som behandles ved hver tildeling. Søknadsfristen var 15. april Det har vært følgende kunngjøring og informasjon om søknadsfristen: Hva Hvor Dato Annonse Hitra-Frøya 4. februar 2014 Annonse Påminnelse med utvidet frist (pga. Lerøy Midt AS søknader) 4. april 2014 Hjemmeside Lagt ut på kommunens hjemmeside Januar 2014 I tillegg har informasjonen vært lagt ut på kommunens hjemmeside i søknadsperioden. Følgende 11 lag og foreninger har søkt om «1A Tilskudd til idrettsformål, driftsstøtte»: Hitra IL, Ut-Hitra Sportsklubb, Dolmøy IL, Fjellværøy IL, Hitra Fotballklubb, Hitra Friidrettsklubb, NMK Hitra, Hitra Golfklubb, Hitra Pistolklubb og Hitra Turlag*. *Hitra Turlag er nyetablert høsten Følgende 5 lag har ikke søkt om 1A og B Tilskudd til idrettsformål for 2014: Sandstad IL, Hitra Padleklubb, Hitra Vektløfterklubb, Hitra Volleyballklubb og Friskis&Svettis. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

12 Side 4 av 4 Hitra Idrettsråd har en egen fordelingsnøkkel for 1A og B - Tilskudd til idrettsformål, som bygger på følgende kriterier: Post Beskrivelse Prosent Maksbeløp 1 Grunnbeløp 5,0 % Klubbhus og hytter 15,0 % Ekstratilskudd aktive treningslokaler 2,5 % Egne baner og løyper 17,5 % Grupper 5,0 % a Aktive under 12 år 17,0 % 500 6b Aktive over 12 år 28,0 % Idrettsrådets disponering 10,0 % Det er ikke gjort endringer på prosentsatsene eller makssummene for dette året. a) Hovedrammer Ut ifra nøkkelen (Idrettsrådet) blir hovedfordelingen av midler slik: Etter fordelingsnøkkelen Til idrettsrådets disposisjon Skjønnsmidler kr kr kr b) Fordeling Oversikt over forslag til uttalelse, Idrettsrådets forslag og kommunens justerte forslag: Idrettslag Forslag til uttalelse Idrettsrådets forslag Justert forslag HITRA I.L UT-HITRA SPORTSKLUBB DOLMØY I.L FJELLVÆRØY I.L HITRA FOTBALLKLUBB HITRA FRIIDRETTSKLUBB NMK HITRA HITRA GOLFKLUBB HITRA PISTOLKLUBB HITRA IDRETTSRÅD SANDSTAD I.L HITRA VEKTLØFTERKLUBB HITRA TURLAG* Skjønnsmidler SUM Uttalelse fra Hitra Idrettsråd: Sak 11/14: Fordeling kommunale midler Hitra idrettsråd har i sin innstilling lagt inn følgende: Idrettslag som ikke har søkt driftsstøtte får ikke driftsstøtte men får anleggsstøtte og for aktive treningslokaler/løyper/baner iht Hitra kommunes søknadsskjema. Hitra Idrettsråd har ikke fordelt midler til Hitra Turlag da de ikke er et idrettslag og derfor ikke tilsluttet Norges Idrettsforbund. Hitra Idrettsråd kan ikke tilrå tildeling av idrettsmidler til andre enn idrettslag Vedtak: Enstemmig vedtatt Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

13 Side 5 av 5 Vurdering Rådmannen har vurdert forslaget fra Idrettsrådet, og velger å følge Idrettsrådets tildeling av 1A Driftsstøtte og 1B Anleggsstøtte slik Idrettsrådet har foreslått. Kriteriene for å motta støtte er at søker er medlem av Norges Idrettsforbund. Rådmannen vil høsten 2014 komme tilbake med sak vedr. revisjon av kulturmidlene. Da vil tilskuddskriteriene bli vurdert på nytt, samtidig som en ser på en evt. utvidelse av kulturmidlene til også å omfatte andre lag og foreninger. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

14 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: 0090/0053 Saksmappe: 2013/299-5 Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: Fillan barnehage - Avklaring knyttet til byggeprosjekt Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /14 Formannskapet /14 Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Vedlegg: 1 Fillan barnehage - Ombygging - Planskisse 2 Fillan barnehage - Ombygging - Situasjonskart 3 Fillan barnehage - Ombygging - Kontoplan 4 Fillan barnehage - Nybygg - Modulbarnehage i Aurn, vurdering av tomt, kostnad 5 Fillan barnehage - Nybygg - Modulbarnehage i Aurn - Kontoplan 6 Fillan barnehage - Presentasjon Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Det ble fremmet følende omforent utsettelsesforslag: 1. Saken utsettes, men med sikte på realitetsbehandling i ekstraordinært kommunestyremøte den 1. juli i år. 2. Før behandling i kommunestyret: a. Avholdes felles møte med FSK og OPK b. Avklares muligheter og begrensninger knyttet til tomteområdet for eksisterende barnehage og eventuelt alternativ ny lokalisering for ny barnehage. Ved votering ble utsettelsesforslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Saken utsettes, men med sikte på realitetsbehandling i ekstraordinært kommunestyremøte den 1. juli i år. 2. Før behandling i kommunestyret: a. Avholdes felles møte med FSK og OPK b. Avklares muligheter og begrensninger knyttet til tomteområdet for eksisterende barnehage og eventuelt alternativ ny lokalisering for ny barnehage. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

15 Side 2 av 2 Enstemmig. Saksprotokoll i Oppvekstkomiteen Behandling: Bergljot Stokkan (PP) fremmet rådmannens innstilling pkt. 2 for votering. Votering: Rådmannens innstilling, pkt. 2 fikk 1 stemme. 5 stemte i mot. Forslaget falt. Det ble fremmet følgende forslag til vedtak i møtet: 1. Kommunestyret ber rådmannen om å forberede renovering og utbygging av Fillan barnehage på eksisterende lokalitet slik: a. Gjennomføre utbygging av Fillan barnehage med 2 ekstra småbarnsavdelinger med total kapasitet på inntil 26 småbarnsplasser b. Gjennomføre renovering av eksisterende arealer, med tilpasninger til kapasitetsutvidelse som følge av pkt. a. c. Vise muligheter, som en opsjon, for et byggetrinn 2, med ytterligere en avdeling med kapasitet for inntil 13 småbarn- / 24 storbarnsplasser. 2. Ny, endelig ramme for prosjektet fastsettes når kostnadene knyttet til utbyggingen foreligger. Vedtak: 1. Kommunestyret ber rådmannen om å forberede renovering og utbygging av Fillan barnehage på eksisterende lokalitet slik: a. Gjennomføre utbygging av Fillan barnehage med 2 ekstra småbarnsavdelinger med total kapasitet på inntil 26 småbarnsplasser b. Gjennomføre renovering av eksisterende arealer, med tilpasninger til kapasitetsutvidelse som følge av pkt. a. c. Vise muligheter, som en opsjon, for et byggetrinn 2, med ytterligere en avdeling med kapasitet for inntil 13 småbarn- / 24 storbarnsplasser. 2. Ny, endelig ramme for prosjektet fastsettes når kostnadene knyttet til utbyggingen foreligger. Votering: Enstemmig Innstilling: 1. Kommunestyret ber rådmannen om å forberede bygging av en ny barnehage i Fillan med 2 avdelinger for barn over 3 år med total kapasitet på inntil 48 barn, og 3 avdelinger for barn under 3 år med total kapasitet på inntil 39 småbarnsplasser. Prosjektet skal i tillegg vise muligheter for et byggetrinn 2, med ytterligere en avdeling med kapasitet for inntil 13 barn under 3 år. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

16 Side 3 av 3 2. Rådmannen bes videre om å legge fram alternative tomtearealer sentralt i Fillan stort nok til å dekke behovene som framkommer under pkt. 1, samt mulig utvidelse til også å omfatte en 1-4 skole (Oppvekstsenter). 3. Endelig investeringsramme for prosjektet fastsettes når utbyggingsalternativ er valgt, og kostnadene knyttet til utbyggingen er beregnet. Harald M. Hatle Konst. rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

17 Side 4 av 4 Bakgrunn for saken Kommunestyret har, med bakgrunn i vurderinger i Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune og investeringsbudsjett for Hitra kommune for , forutsatt utbygging og renovering av Fillan barnehage. Det er i avsatt kr ,- til småbarnsavdeling / renovering. Saksopplysninger Utbygging og renovering av eksisterende barnehagebygg Rådmannen hadde i utgangspunktet engasjert arkitekt knyttet til å planlegge utbygging av eksisterende barnehage, med slik oppgave: 1. Gjennomføre utbygging av Fillan barnehage med 2 ekstra småbarnsavdelinger med total kapasitet på inntil 26 småbarnsplasser 2. Gjennomføre renovering av eksisterende arealer, med tilpasninger til kapasitetsutvidelse som følge av pkt Vise muligheter for et byggetrinn 2, med ytterligere en avdeling med kapasitet for inntil 13 småbarn. Rådmannen har mottatt planskisse, situasjonskart og kontoplan med oversikt over kostnader for det totale prosjektet, inkl. pkt. 3 (Byggetrinn 2). Det vises til vedlegg 1-3. Ny modulbarnehage i Aurn Rådmannen mottok, i forbindelse med et møte i kommunens plangruppe, et innspill knyttet til bygging av en ny barnehage, lokalisert til området Aurn i Fillan. Ordfører ba rådmannen om en vurdering knyttet til bygging av en modulbarnehage i området. Rådmannen har på dette grunnlag bedt vår arkitekt om å lage en vurdering knyttet til alternativet, med bakgrunn i sammenlignbare størrelser, dvs. en 6 avdelings barnehage. Det vises til vedleggene 4-5. Begge alternativene er dermed direkte sammenlignbare når det gjelder kapasitet. Sammendrag av kostnadskalkyler Sammendrag og sammenligning av kostnader fra kontoplaner i vedlegg 3 og 5: Tekst Ny barnehage i Aurn (Ekskl. tomtekostnad) Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: Utbygging og renovering av eksist. barnehage Bruttoareal m m2 Prosjektkostnader Usikkerhetsmargin +/- 20 % +/- 20 % - Huskostnader , ,- - Utomhusanlegg , ,- - Gen. Kostnader (18%) , ,- - Spes. kostnader inventar , ,- - Mva 25 % , ,- - Uforutsett / Prisstigning (10 %) , ,- - Finanskostnader , ,- Prosjektkostnad , ,- Eventuelt salg av eksisterende barnehage?? Ikke relevant Tomtekostnad?? Ikke relevant

18 Side 5 av 5 Prosjektkostnad pr. m , ,- Tomtekostnader framkommer etter eventuelle forhandlinger med grunneier. Tomteareal vurdert av arkitekten er på 8,4 da. Andre mulige alternative lokaliteter for bygging av ny barnehage i Fillan Etter møte i oppvekstkomiteen den 14. mai ble mulighetene for også andre lokaliteter for ny barnehage drøftet. Komiteen var opptatt av at en ny barnehage skal kunne dekke framtidige behov sett i relasjon til befolkningsutviklingen i kommune, samt mulig etablering av et oppvekstsenter med en 1-4 skole i tilknytning til barnehagen. Det vises i denne sammenheng til kommuneplanens samfunnsdel og fokuset på Hitra som tilflyttingskommune. Komiteens medlemmer pekte på flere alternativ tomtealternativer for bygging av ny barnehage. Noen av tomtealternativene er i privat eie, det er derfor viktig at berørte parter forespørres om mulig salg av aktuelle eiendommer før arbeidet med de ulike alternativene utredes nærmere. Videre må aktuelle tomteområder vurderes i forhold til områdenes reguleringsstatus i aktuell(e) reguleringsplan(er). Involvering av barnehagens personale Oppvekstkomiteen var, i forbindelse med drøftingene i møtet den 14. mai, opptatt av at barnehagens personale skulle involveres i vurderingene. Analysene i saken er derfor utført i nært samarbeid med barnehagens pedagogiske personale. Personalet er de som kjenner barnehagens behov best, og som best kan komme med vurderinger knyttet til hva som fungerer best for barna. Kommunens satsingsområder knyttet til barnehagesektoren er hovedsakelig tuftet på a) barnehagen som arena for aktiviteter i friluft, fysisk fostring og helsebringende aktiviteter b) samarbeid med næringslivet og frivillige organisasjoner gjennom utarbeidede partnerskapsavtaler c) barnehagen som læringsforberedende arena i nært samarbeid med skolen. Ut fra dette er forhold knyttet til muligheter for aktiviteter i friluft, samarbeid med næringslivet og frivilligheten og samarbeidet med skolen sentrale i vurderingene. Vurdering Fillan krets har behov for flere barnehageplasser. Dette er dokumentert gjennom flere barnehageopptak der brukere i kretsen har fått plass ved annen barnehage enn i Fillan. Ved opptaket for kommende barnehageår er det 12 barn som ønsker plass ved barnehagen i Fillan, som får plass i andre kretser. Rådmannen hadde i utgangspunktet fått i oppgave å utrede et alternativ med å bygge en ny barnehage i området Aurn i Fillan, og å renovere og bygge ut eksisterende barnehage. Rådmannen har, som vist i vedleggene til saken, bedt arkitektkontoret Eggen arkitekter om å vurdere alternativet med nybygg i Aurn, sett opp i mot en renovering og utbygging av eksisterende bygg. Det vises til vedleggene. Rådmannen har, sammen med barnehagens personale, laget følgende analyse knyttet til de alternativene som har vært aktuelle: God Nokså god Middels Dårlig Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

19 Side 6 av 6 Vurderingspunkt Økonomi Investeringskostnader Driftskostnader Eksisterende bygningsmasse Drift i byggeperioden Bygge ny barnehage Viktige momenter å ta hensyn til ved valg av tomt Valg av byggemåte, tomtekostnader, viktig å tenkte god driftsøkonomi særlig pedagogisk, men også teknisk. Bygge nye lokaler som legger til rette for god driftsøkonomi Kan omdisponeres til andre kommunale formål som omsorgs- / barneboliger, leiligheter o.a, eller eventuelt selges. Bygging av en ny barnehage vil ikke påvirke eksisterende drift. Gir bedre total kapasitet i byggeperioden. Barnehagens nærområde hensiktsmessig lekeareal Terreng, inkl. sikringsbehov Størrelse Viktig med variert topografi for å kunne variere utfordringene til barna. Unngå utfordringer som krever ekstra sikring (skrenter, trafikkareal, tilstøtende virksomheter, andre installasjoner) Stort nok til å utvide kapasitet til 6 avdelinger eller flere, samt nødvendig areal til eventuell sammenslåing med 1-4 skole. Foreløpige vurdering av foreslåtte alternativer Bygge ny barnehage i Renovere og bygge ut Aurn eksisterende barnehage Kr ,- Ekskl. tomtekostnader. Angitt tomteareal 8,4 daa Kr ,- Egen tomt Ny lokaler har bedre driftsøkonomi Renoverte lokaler ligger enn eldre. opp mot nye mtp. driftsøk. Salg / omdisponering Ikke relevant - Påvirker ikke drifta i byggeperioden Svært kupert område, relativt store sikringsbehov Avgrenses av terrenget Påvirker drifta, leiekostnader til alt. lokaler, sikring m.v. Flatt nærområde, småkupert i nærheten, stenging av vei gir muligheter i nærområdet Noe avgrenset av omkringliggende eiendommer Vær og vind solforhold Bør være sørvendt, med gode solforhold, skjermet for vind. Nordvendt område, åpent, utsatt for vind fra Ø / N Andre forhold Eksisterende høyspentanlegg må flyttes Avstand til andre områder som barnehagen bruker Fillan skole Relativt nær, må krysse FV Relativt nært. Nærmiljøanlegg Aurn Svært nærme, en barnehage tilfører området en ny «dimensjon». Sørvendt, med gode solforhold, skjermet for vind. Overkommelig avstand, må krysse FV Sentrum/ Helsetunet / bibliotek Nært, må krysse gate. Nært, må krysse FV Kunstgressbanen Overkommelig avstand, må Samlokalisert krysse FV Blåskogveien / marka Stor avstand, må krysse FV Svært nærme Fillvatnet Nært, men må krysse FV Kan bruke tursti «Dyet» Relativt nær, må krysse FV Svært nærme Andre forhold Bygningens utforming / pedagogisk egnethet Utvidelsesmuligheter / Mulig etablering av oppvekstsenter Må bygges bygges med utgangspunkt i dagens om framtidens krav til barnehagedrift. Stort nok til å utvide kapasitet til 6 avdelinger eller flere, samt nødvendig areal til eventuell sammenslåing med 1-4 skole. Kan bygges med utgangspunkt i «ny pedagogikk». Begrenset tomteareal for ytterligere utvidelser Må tilpasses nye behov / ny pedagogikk/utvidet logist. Begr. areal for utvidelser, mulig løsn. Grendehuset. Analysen gjengitt over viser at alternativet med barnehage i Aurn gir dårligere resultat enn ombygging av dagens barnehage. Det er flere forhold knyttet til tomtealternativene som vurderes utfordrende og uhensiktsmessige. Alternativene med et nybygg vil kunne gi beste løsning, særlig i forhold til å kunne åpne opp for utbygginger i framtida. Vurderingene knyttet til mulighetene for utvidelse til et oppvekstsenter med tilhørende 1-4 skole bør således tillegges vekt. Et alternativ med bygging av ny barnehage vil i tillegg føre til mindre driftsutfordringer i byggeperioden. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

20 Side 7 av 7 Barnehage- og skolebruksplan i Hitra Utvidelse av barnehagekapasiteten i Fillan er en betydelig investering for kommunen. Tiltaket bør sees i sammenheng med øvrige utfordringer innenfor oppvekstområdet. Ut fra vurderinger knyttet til behandlingen av Barnehage- og skolebruksplan for Hitra kommune har utfordringene knyttet til Fillan skoles plassutfordringer, både inne og ute, blitt drøftet. Gjennom analyser knyttet til befolkningsutvikling er det hevet over tvil at Fillan, som kommunesenter og tettsted, er, og vil bli foretrukket område for tilflytting og etablering. Studier av forhold knyttet til bosetting, gjennomført av blant annet Telemarksforskning, viser at tilflyttere og nyetablering i stor grad skjer i nærheten av lokale sentra med et mangfold av tilbud for hele familien. Særlig muligheter for et bredt tilbud av fritidsaktiviteter, sosiale møteplasser og gode arenaer for barn og unge, vil i denne sammenhengen være sentrale. Man må anta at en utvikling av arbeidsmarkedet, både utfor og i kommunesenteret, vil måtte føre til at en stor del av tilflytterne vil ønske å bosette seg i, eller i umiddelbar nærhet av Fillan. Når kommunen, gjennom iverksetting av flere boligstrategiske tiltak, arbeider videre med å legge til rette for boligbygging i kommunesenteret, må en anta grunnlaget for videre tilflytting styrkes. Ut fra dette må man anta at behovet for utvidet kapasitet, både på barnehage og grunnskole, vil vedvare, og på sikt øke. Barnehageutbygging i Fillan vil således måtte sees på ut fra et helhetlig og langsiktig perspektiv, med en lokalisering som åpner for å kunne ta nye strategiske grep knyttet til både skole og barnehage i Fillan. Rådmannens innstilling Rådmannen vil, på bakgrunn av opplysningene framkommet i saken, særlig knyttet til de langsiktige strategiske vurderingene, samt innspill fra både Oppvekstkomite og barnehagens personale, anbefale kommunestyret å bygge en ny barnehage i Fillan. Vurderinger knyttet til mulige tomtealternativer for ny barnehagedrift gjøres i samarbeid med barnehagens personale, driftsavdelingen som eiendomsforvalter, planavdelingen som reguleringsmyndighet, brukernes representanter og andre relevante aktører. Oppvekstkomiteen, som barnehagesektorens fagkomite, holdes orientert om prosessene. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

21

22

23 KONTOPLAN (NS3940 / NS3451 / NS3453) OPPDRAGSNR.: 1351 OPPDRAGSGIVER: Hitra kommune OPPDRAGSNAVN: Utvidelse av Fillan barnehage - 6 avdelinger SKISSEPROJEKT FORPROSJEKT ANBUD FERDIG BYGG BYGGEBUDSJETT BYGGEREGNSKAP Kalkyledato: AREALBEREGNINGER Bruttoareal (BTA) m Bruksareal (BRA) m2 Nettoareal (NTA) m2 Brutto/netto-faktor (BTA/NTA) m2 PROSJEKTKOSTNADER Usikkerhetsmargin ± 20% ± 10% ± 5% ± 0% 1 Felleskostnader Bygning VVS-installasjoner EL-instalasjoner Tele- og automatisering Andre installasjoner- Heis 0 (1-6) HUSKOSTNADER Utomhusanlegg (1-7) ENTREPRISEKOSTNADER Generelle kostnader 18% (1-8) BYGGEKOSTNADER Spesielle kostnade, inventar mva 25 % Uforutsatt/prisstigning 10% Finanskostnader (0-9) PROSJEKTKOSTNADER Faktor PK/EK 1,53 #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! Huskostnader pr. m2 (HK/BTA) #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! Entreprisekostnader pr. m2 (EK/BTA) #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! Prosjektkostnader pr. m2 (PK/BTA) #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 1-6 kr/m2 nybygg iht Holte Prosjekt Kalkylenøkkel ,2% prisstigning siste år (jfr Byggfakta byggekostnader, mars 2014) lett rehabilitering kr 5000,-/m2 eks mva, tung rehabilitering kr ,-/m2 eks mva. 7 Rehabilitering eksist. lekeareal, gangvei, p-plass/drop-off, nytt løekeareal 9 Erhverv av tomteareal (tilleggsareal) er ikke medregnet, innredning og utstyr kr 1,8 mill 0 Ca 18 måneders byggetid inklusiv tomtearbeider, 4% renter EGGEN ARKITEKTER AS

24 Trondheim, IC/1351 Hitra kommune v/jørgenolsen MODU LBARNEHAGE I AURN VURDERIN G AV TOMT, KOSTNAD Det visestil møte ved vårt kontor. Det er tidligere utarbeidet skisserfor en mulig utvidelse av Fillanbarnehage fra 3 til 6 avdelinger. Rådmannen har bedt om en vurdering av en alternativ tomt i Aurn for bygging av en prefabrikert modulbarnehage, som alternativ til utvidelse av eksisterende Fillanbarnehage. Den aktuelle tomten ligger østvendt mot pollen i Aurn. Tomten er regulert til boligog må omreguleres til offentlige formål før den kan nyttes. Tomten er på 8,4 da. Grunnen består av fjell med bratt skråning i øst og to knauser som kan planeressombyggeareal. Atkomst er via parkeringsarealet ved Fillankirke. En bratt skråning i vest avgrenser det utnyttbare arealet og gjør tomten skyggefullt på ettermiddagen. Deler av det resterende arealet i retning Aurtjønna vil egne seg som lekeareal for større barn, og dette område kan knyttes til friluftsarealer rundt pollen og Eaholmen aktivitetsområde. En beliggenhet så nær vann vil kreve inngjerding av tomten. Tomten er ellersskjermet for biltrafikk. Tomten ligger med større avstand til sentrumsfunksjoner som brukes av barnehagen i dag - bibliotek/kulturskole, Fillanskole, idrettsanlegg og større utfartsterreng. Tomtens plasseringvil trolig føre til at flere foreldre benytter bil for bringing/henting av barna. Det må etableres eget avløpssystemfor tomten. Det påregnes sprengning for septiktank og grøft med utslippsledningtil sjø,som må føresut av Aurtjønna og til Fillanhavn. Barnehage krever både byggeareal og flatt uteareal for atkomst/parkering og lekeareal for de minste barnas aktiviteter.

25 Side 2 av 5 TOMTEBEHOV Arealnorm for barnehager tilsier ca 24 m2 pr barn uteareal. En barnehage med 3 småbarns- og 3 storbarnsavdelinger vil ha ca 93 barn og kreve utendørs lekeareal på ca 2,2 da. Parkering for ansatte avsettes på tomten. Evt. bruk av kirkens parkeringsareal vil være konfliktfullt på dagtid. Det må påregnes en parkeringsplass for minst 20 personbiler i tillegg til snuareal og korttidsparkering for foreldre. 3 avdelinger a 13 små barn 3 avdelinger a 18 store barn Tilsammen 93 barn. Lekeareal 24 m2 pr barn = Parkering 20 biler = Vei, snuareal, kortidsparkering = Bygning (to etasjer) = Behov for planert areal = 2,2 da 0,5 da 0,5 da 0,8 da 4,0 da TOMTENS KAPASITET Før utbygging må tomten planeres. Med utgangspunkt i at regulert atkomstvei til tomten vil ligge på ca kote 15 - og med tanke på massebalanse - foreslås tomten planert til kote 15. Det resulterende byggbart område vil bli på 4,0 da. Det vil kreves forholdsvis omfattende terrengarbeider: Fjerning av vegetasjon, lagring av løsmasser: Sprengning med underboring, flåsprengning av fjell: Utlegging av sprengstein: Uttransport av overskuddsmasser: Avretting av tomt 0-32: ca m3 ca m3 ca m3 ca m3 ca m2 Se skisse neste side.

26 Side 3 av 5 Skisse:Planering til kote 15 som gir 4,0 da byggbart Grøft for avløpsledning ca. 70 m. Septiktank nedgraves. Utslippsledning til sjø ca. 100 m. areal.

27 Side 4 av 5 DISPONERINGAV TOMT/UTFORMINGAV BYGNING Barnehagen forutsettes tipasset modulbygging med prefabrikerte enheter som transporteres til tomten fra fabrikk. Modulene tilpassestransportrestriksjoner. Tomtearealet er såpasstrangt at en barnehage med 6 avdelinger (ca m2) vanskelig kan innpassespå tomten dersom det byggesi en etasje. Dette betyr at barnehagen bygges i to etasjer, med heis. Planskisseviseren grov disponeringav tomtearealet med atkomstvei, parkering for 20 personbiler, snuareal/drop-off og inngangsparti. Bygningsmoduleneplasseresi hestesko med orientering mot sør-øst (formiddagssol).området nedenfor barnehagen inngjerdes men kan knyttes til friluftsområdet rundt Aurtjønna. M odulbasert barnehage bruttoareal ca m2 bygges i to etasjer P20 avd felles småbarnslek inngang avd gjerde avd store barn Skisse:grov disponering av tomt med plassering av bygning.

28 Side 5 av 5 KOSTNADER Det vises til vedlagt kontoplan for kommunale bygg. Grunnarbeider kalkulert på erfaringstall kr/m3 og kr/m2. Bygningen er kalkulert med 1250 m2 iht Holte Prosjekt kalkylenøkkel Ifølge Byggfakta har prisstigning på nybygg vært 14,2% siste året, som skyldes i stor grad skjerpede krav i TEK 10 bl.a. til energibruk og universell utforming. Vennlig hilsen Iver Corneil daglig leder Vedlegg: kontoplan

29 KONTOPLAN (NS3940 / NS3451 / NS3453) OPPDRAGSNR.: 1351 OPPDRAGSGIVER: Hitra kommune OPPDRAGSNAVN: Modulbasert barnehage i Aurn - 6 avdelinger SKISSEPROJEKT FORPROSJEKT ANBUD FERDIG BYGG BYGGEBUDSJETT BYGGEREGNSKAP Kalkyledato: AREALBEREGNINGER Bruttoareal (BTA) m Bruksareal (BRA) m2 Nettoareal (NTA) m2 Brutto/netto-faktor (BTA/NTA) m2 PROSJEKTKOSTNADER Usikkerhetsmargin ± 20% ± 10% ± 5% ± 0% 1 Felleskostnader Bygning VVS-installasjoner EL-instalasjoner Tele- og automatisering Andre installasjoner- Heis (1-6) HUSKOSTNADER Utomhusanlegg (1-7) ENTREPRISEKOSTNADER Generelle kostnader 18% (1-8) BYGGEKOSTNADER Spesielle kostnade, inventar mva 25 % Uforutsatt/prisstigning 10% Finanskostnader (0-9) PROSJEKTKOSTNADER Faktor PK/EK 1,49 #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! Huskostnader pr. m2 (HK/BTA) #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! Entreprisekostnader pr. m2 (EK/BTA) #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! Prosjektkostnader pr. m2 (PK/BTA) #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 1-7 kr/m2 iht Holte Prosjekt Kalkylenøkkel ,2% prisstigning siste år (jfr Byggfakta byggekostnader, mars 2014) 4 Inklusiv avløpsanlegg 7 Inklusiv forberedelse av byggetomt 4 da 9 Erhverv av tomtearealet 8 da er ikke medregnet, innredning og utstyr kr 2,1 mill 0 Ca 12 måneders byggetid inklusiv tomtearbeider, 4% renter EGGEN ARKITEKTER AS

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: P30 Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Terje Svendsen Dato: Salg av næringseiendom Hitra Kysthavn - Kristiansund og Nordmøre Havn Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg: 1 Avtale 2 Kart Innstilling: 1. Hitra kommunestyre godkjenner avtale med Kristiansund og Nordmøre Havn om kjøp av eiendom på Hitra Kysthavn 2 daa, avmerket vedlagte kartbilag. 2. Tomteverdien anses som Hitra kommunes bidrag til etablering av kai og ro-ro rampe på Kysthavna og overdras i utgangspunktet vederlagsfritt, men kjøper skal betale en omforent sum til infrastruktur på kr ,- med tillegg av oppmåling, fradeling, tinglysningsgebyr og dokumentavgift for skjøte. 3. Kjøpsomkostninger og andel av infrastruktur innbetales ved overtakelse. 4. Salgsinntektene forventes innbetalt høsten 2014, og avsettes til ubundet investeringsfond. Harald M. Hatle Konst. rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Terje Svendsen Saksbehandler Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

42 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Ved behandlingen av k-sak 110/13 Hitra Kysthavn finansiering/avslutning var det i utgangspunktet en forutsetning at kostnadene til utbygging av havna ble fordelt som et anleggsbidrag mellom de involverte partene i havna etter en fordelingsnøkkel som reflekteres i hver parts bruk og/eller andel av totalt opparbeidet havneareal. Tidligere er det inngått en avtale med Backhe & co (k-sak 91/13) om salg av et areal på 9,3 daa. Saksopplysninger Kjøpsavtalen er i 12 punkter og omhandler nødvendige forhold for å regulere kjøpet mellom Kristiansund og Nordmøre Havn og Hitra kommune. Selve tomteverdien overføres til Kristiansund og Nordmøre Havn som Hitra kommunes bidrag i forbindelse med etablering av kai og ro-ro rampe. De øvrige utbyggingskostnadene til dette prosjektet finansieres av Kristiansund og Nordmøre Havn og ved statstilskudd. Kjøper skal imidlertid betale en omforent sum til infrastruktur på kr ,-, samt kostnader til fradeling, oppmåling og tinglysing. I forbindelse med etablering av kai og ro-ro rampe på Kysthavna er det Vurdering Foreliggende avtale er i samsvar med de signaler som ble gitt i k-sak 110/13. Avtalen regulerer de forhold som salg av næringseiendommen omfatter. Kommunen har tidligere vedtatt forskuttering av kostnadene ved opparbeidelse av tomt og infrastruktur i k-sak 110/13 og arbeidet forventet ferdigstilt i løpet av høsten. Avtale om salg være i samsvar med forutsetninger i sak 110/13 ved at kjøper skal betale en forholdsvis andel av infrastrukturkostnader. I vedtaket foreslås at salgsinntektene avsettes til ubundet investeringsfond, dette for å kunne benytte inntektene til nye investeringer eventuelt til nedbetaling av lån. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

43 AVTALE OM KJØP AV NÆRINGSEIENDOM HITRA KYSTHAVN 1

44 Innholdsfortegnelse 1. Parter og salgsobjekt Kjøpesum og kjøpsomkostninger Kostnader til infrastruktur og fradeling Oppgjør og sikkerhetsstillelse Overtagelse Heftelser Selgers opplysningsplikt og kjøpers undersøkelsesplikt Byggeklausul Forkjøpsrett Forbehold Spesielle bestemmelser Underskrift...7 2

45 1. Parter og salgsobjekt Partene i denne avtale er Hitra kommune (org. nr ) som selger og Kristiansund og Nordmøre Havn IKS (org. nr ) som kjøper. Selger overdrar til kjøper en parsell som blir fradelt eiendommen gnr 123 bnr. 3 i Hitra kommune, med tilliggende rettigheter og forpliktelser. Eiendommen er på ca. 2 daa., avmerket som lysegrønn farge i vedlagte kartbilag. Arealet på ca. 2 daa.er en omtrentlig angivelse av arealet. Endelig fastsettelse av grensene for og størrelsen på eiendommen, vil skje i forbindelse med fradelingen. Eiendommen er en grovplanert tomt, hvor selger skal stå for opparbeidelsen av denne. Med opparbeidet tomt menes flat (planert) på kote 3, utsprengt tomt, eksklusive ethvert infrastrukturtiltak. Tomten skal videre være opparbeidet med avsluttende fylling mot sjø slik at området er klargjort for kjøpers kaiutbygging og innfesting av ro-ro rampe. Selger skal i tillegg fremføre infrastruktur i form av vann til tomtegrensen, mot at kjøper betaler en andel av disse kostnadene. Det er omforent og forutsatt at eiendommen som overdras, skal utnyttes til utbygging av offentlig kai med innstallering av ro ro rampe, samt virksomhet som har naturlig sammenheng med dette. Når arealet bebygges plikter kjøper å følge de til enhver tid gjeldende reguleringsplaner og bygningsregler, samt å innhente lovbestemte godkjennelser, herunder fra bygningsmyndighetene. 2. Kjøpesum og kjøpeomkostninger Verdien på tomten er satt til kr. 7,5 mill. men overdras vederlagsfritt til kjøper som Hitra kommunes bidrag til egenkapital i forbindelse med utbygging av kysthavna. Kjøper skal imidlertid betale alle omkostninger til fradeling, oppmåling og tinglysing av tomten. Kjøper skal imidlertid betale et omforent anleggsbidrag for fremføring av infrastruktur til hele kysthavnområdet (jf. Pkt. 3). 3. Kostnader til infrastruktur og fradeling Det skal anlegges en vei og ny midlertidig nettstasjon for strømforsyning i bakkant av terminalområdet og dermed ikke helt frem til den parsell som er omfattet av denne avtalen. Veien skal opparbeides i samsvar med kommunale normer for tilsvarende veier. Ledningsanlegg for vann vil bli utført i henhold til 3

46 gjeldende offentlige krav og etter NS 3420 (eller tilsvarende), og for øvrig etter Hitra kommunes egne preferanser for slike anlegg med tanke på utførelse og framtidig drift. Vannforsyningen vil leveres til tomtegrense med trykk fra høydebasseng. Eventuelle nødvendige trykkreduksjoner eller økninger foretas og bekostes av kjøper. Kjøper skal for egen regning etablere vannmåler på eget inntak for måling av vannforbruk. Kjøper skal for egen regning fremføre strøm fra nettstasjonen. Infrastruktur begrenset til vannforsyning framføres til tomtegrensen. Kjøper har ansvaret for at tilkobling og videre framføring, integrering, tilpasning og ethvert annet tiltak eller kostnad knyttet til all infrastruktur på egen tomt, eks. inntak og avløp for prosessvann. Kjøper har også ansvaret for egne avtaler vedrørende eventuelle andre infrastrukturtiltak, men slik at det kan gjøres avtale med selger for evt. å kunne få håndtert slike tiltak samtidig. Så lenge den kommunale vannforsyningen til Jøstenøya er i drift, er kjøper forpliktet til å benytte seg av denne. Kjøper skal i tillegg til å betale omkostninger til fradeling, oppmåling og tinglysing av tomten, på følgende forutsetninger betale et anleggsbidrag (andel av kostnader til infrastrukturtiltak for hele området) beregnet etter tomteareal, nytteverdi av tiltakene og estimert/forventet forbruk knyttet til strøm, vann og avløp. Deler av beløpet til infrastruktur inngår i verdifastsettelsesgrunnlaget for tomten jf. pkt. 2, men det gjenstår en sum som det skal betales for. Tomtens andel av infrastrukturkostnadene, som det skal betales for, er avtalt til kr ,-. 4. Oppgjør og sikkerhetsstillelse Kjøpsomkostningene (jf. pkt. 2) og avtalt andel av infrastrukturkostnadene (jf. pkt 3) skal i sin helhet være innbetalt til Hitra kommunes konto nr senest innen overtakelsen (jf. pkt. 5). Ved forsinket betaling svarer kjøper den lovbestemte forsinkelsesrente til selgeren. 5. Overtagelse Eiendommen skal overtas av kjøper i opparbeidet og fradelt stand senest i løpet av 2014, alternativt etter nærmere avtale mellom partene. Ved overtakelsen trenger ikke all infrastruktur frem til eiendommens grenser å være etablert, og det er heller ikke noe vilkår for overtakelsen at slik 4

47 infrastruktur er ferdigstilt. Nødvendig infrastruktur skal imidlertid være ferdigstilt senest når kjøper har behov for tilkobling i forbindelse med bygging. Forutsatt at betaling er mottatt skal selger på overtakelsen utstede og overlevere skjøte til kjøper som er klart for tinglysning. Selger skal innkalle til overtakelsesforretning med rimelig frist. Ved overtagelsen skal overtagelsesprotokoll signeres av begge parter på overtagelsesdato som grunnlag for gjennomføring av overtakelse. Kjøper har ikke rett til å ta eiendommen i besittelse eller på noen måte beføye over den før overtakelse er gjennomført. Dette gjelder imidlertid ikke nødvendig byggesaks- og søknadsprosesser, som kan foregå parallelt med opparbeidelsen av eiendommen og etableringen av infrastruktur. Selger skal yte nødvendig og rimelig medvirkning til kjøper i denne sammenheng. Kjøper svarer fra overtakelsen for alle eiendommens utgifter og oppebærer alle inntekter. Risikoen for eiendommen går over på kjøper fra overtakelsen. 6. Heftelser Eiendommen overdras fri for pengeheftelser. Eventuelle eksisterende pengeheftelser skal slettes av selger for hans regning. 7. Selgers opplysningsplikt og kjøpers undersøkelsesplikt Eiendommen selges i den stand den var på overtakelsestidspunktet, altså som den er jf. avhendingsloven 3-9, likevel slik at siste punktum i 3-9 ikke kommer til anvendelse på denne avtalen. Det forutsettes at kjøper har besiktiget eiendommen og på eget initiativ og satt seg inn i all informasjon av betydning for eiendommen og bruken av den. Bestemmelsen innebærer at kjøper overtar ansvaret for skjulte feil og mangler. Reguleringsplanen for området er benevnt Reguleringsplan for Jøstenøya industriområde Hitra kysthavn og har plan-id: Kjøper har hatt anledning til å sette seg inn i bestemmelsene i reguleringsplanen. Kjøper bærer risikoen for at reguleringsplanen, evt. endringer i disse, tilfredsstiller kjøpers og kjøpers virksomhet sine behov i forbindelse med kjøpet. Selger har intet ansvar eller ingen risiko for at eiendommen kan brukes til kjøpers formål, for godkjenninger, påbud e.l. knyttet til eiendommen eller den virksomhet som skal drives fra eiendommen. Kjøper har risikoen for at offentlige godkjenninger og tillatelser blir gitt til all bygging og bruk av eiendommen, infrastruktur mv. Dette gjelder også reguleringsmessige forhold, forhold fastsatt i og i medhold av reguleringsplan. Kjøper kan ikke påberope slike, og lignende forhold, som mangler ved eiendommen. 5

48 Kjøper er en profesjonell aktør. Kjøper kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han ble kjent med eller burde blitt kjent med ved besiktigelsen av eiendommen eller ved gjennomgang av tilgjengelig dokumentasjon. Det samme gjelder andre forhold kjøper kjente eller burde ha kjent til da avtalen ble inngått. 8. Byggeklausul Kjøper er forpliktet til å ha igangsatt bygging av ro-ro rampe og kai på eiendommen senest innen ett (1) år etter overtakelsen og til å gjennomføre byggingen innen rimelig tid deretter. En ferdigstillelse av tiltakene innen to (2) år etter overtakelsen. Byggingen er gjennomført når ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse er gitt. Det forutsettes i denne sammenheng at kjøper igangsetter nødvendige søknadsprosesser uten ugrunnet opphold etter underskrift av denne avtale. Det forutsettes videre at kommunal byggesaksbehandling har normal progresjon, slik at rammetillatelse eller igangsettingstillatelse blir gitt uten ugrunnet opphold. Med «igangsatt bygging» menes at nødvendige tillatelser for oppstart foreligger samt at fysiske arbeider er påbegynt på eiendommen basert på nødvendige avtaler med entreprenør(er) og andre for å gjennomføre arbeidene med normal progresjon og uten avbrudd, forutsatt også at arbeidene fortsetter med normal progresjon etter oppstarten. Dersom og når det klart kan konstateres at byggeklausulen ikke blir overholdt, kan selger innen seks (6) måneder deretter velge å heve avtalen. Kjøper vil da verken få tilbakebetalt kjøpeomkostninger eller andelsbidrag til infrastruktur (jf. pkt. 3). Kjøper kan i et slikt tilfelle ikke kreve noen form for rentegodtgjørelse eller andre kostnader fra selger. Byggeklausulen kan tinglyses på eiendommen ved innføring i skjøtet. Kjøper kan kreve byggeklausulen slettet i grunnboken av selger som rettighetshaver etter at byggeklausulen er oppfylt eller hevingsfristen er utløpt. 9. Forkjøpsrett Selger skal ha forkjøpsrett ved enhver overdragelse, eierskifte eller hjemmelsoverføring fra kjøper knyttet til eiendommen. Retten kan gjøres gjeldende overfor enhver erverver. Hvis aksje eller andel i selskap som direkte eller indirekte eier eiendommen skal skifte eier, inntrer det også forkjøpsrett til eiendommen, unntatt når erververen av aksjene eller andelene er et selskap hvor kjøper har så mange aksjer eller andeler at han representerer flertallet av stemmene, eller har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i selskapets styre. Senest når det er inngått avtale om av avhendelse av eiendommen eller aksjer/andeler i selskap som direkte eller indirekte eier eiendommen, skal kjøper 6

49 sende selger skriftlig melding om avhendelsen. I meldingen skal også avtalt vederlag og betalingsvilkår opplyses og dokumenteres. Forkjøpsretten gjøres gjeldende ved melding til kjøper. Meldingen må være kommet frem til kjøper senest to måneder etter at selger fikk melding om eierskiftet fra kjøper. Innløsningssummen skal være lik avtalt kjøpesum, eller lik verdien av vederlaget hvis dette skal ytes i annet enn penger. Innløsningssummen skal betales innen én måned etter at forkjøpsretten ble gjort gjeldende eller i tilfelle innen to uker etter at tvist om innløsningssummen er bindende avgjort mot utstedelse av skjøte. Avtalen om forkjøpsrett skal tinglyses på eiendommen ved innføring i skjøtet. Kjøper kan kreve forkjøpsretten slettet i grunnboken av selger som rettighetshaver når «igangsatt bygging» foreligger. Ved motstrid mellom bestemmelser i denne avtale og fravikelige bestemmelser i løsningsrettloven (lov nr. 64/1994), går avtalen foran. 10. Forbehold Selger tar forbehold om nødvendig politisk godkjenning av avtalen. Partene kan ikke gjøre noe krav av noen art gjeldende mot hverandre dersom avtalen ikke blir politisk godkjent. 11. Andre bestemmelser Kjøper forplikter seg til å bekoste og forestå nødvendig ISPS-godkjenning av området. 12. Underskrift Denne kontrakt er utferdiget i 2 to likelydende eksemplarer, hvorav partene får hvert sitt eksemplar. Hitra, den / 2014 Kristiansund, den / 2014 for selger for kjøper Vedlegg: Kartutsnitt 7

50

51 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 611 Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Terje Svendsen Dato: Låneopptak - Akva Group ASA Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /14 Vedlegg: 1 Låneavtale Innstilling: 1. Hitra formannskap godkjenner låneavtale med Akva Group ASA om låneopptak for kr ,- til opparbeidelse av ervervet tomt på Kalvøya. 2. Lånet sikres med 2. prioritets pant i eiendommen nr. 122, bnr. 298, etter pantobligasjon pålydende 5,5 mill. til Hitra kommune. 3. Lånet nedbetales over en periode på maksimum 10 år og rentebetingelsene er lik de til enhver tid gjeldende betingelser Hitra kommune har ovenfor sine finansieringsforbindelser, men tillagt et årlig administrasjonsgebyr på 1 % av lånets opprinnelige pålydende. Harald M. Hatle Konst. rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Terje Svendsen Saksbehandler Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

52 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Hitra kommunestyret ga i sak 59/13 formannskapet fullmakt til å inngå avtale med Akva Group ASA. Kjøpet gjaldt utvidelse av eksisterende næringsarealer til Akva Group ASA, som hadde vært etablert på Kalvøya i en årrekke. Kjøpet omfattet til sammen 39,8 da. I sak 77/13 ble vedtaket i sak 59/13 opphevet og kommunestyret ga formannskapet fullmakt til å inngå avtale med Akva Group ASA om kjøp av næringseiendom på Kalvøya, hvor eiendommen opparbeides av Hitra kommune, basert på selvkostprinsippet. I sak 118/13 godkjente formannskapet avtale om salg av næringseiendom til Akva Group ASA. Det fremgår av vedtakets pkt. 4 at oppgjør for eventuell opparbeidelse av tomt B skjer på samme vilkår og betingelser som kjøp av eiendommen, det samme gjelder for lån. Saksopplysninger I avtalen om kjøp av tomt mellom Hitra kommune og Aqua Group ASA fremgår det av pkt. 6 Tilbehør-Opparbeidelse, at kjøper etter nærmere avtale mellom partene at areal benevnt som tomt A skal opparbeides etter at overtakelsen er gjennomført. Slik opparbeidelse skal reguleres i en egen avtale. Opparbeidelse skal skje etter regning og etter åpen bok-prinsippet, samt baseres på selvkostprinsippet. Det vil si at ved en opparbeidelse betaler kjøper for selgers faktiske kostnader med tillegg av 10 % for selgers administrering. Kjøper har anledning til å avtale at opparbeidelseskostnadene gjøres opp ved at selger yter et lån på 90 % av opparbeidelseskostnadene på samme vilkår som lån til kjøpesum jfr. avtalens pkt. 2. Vurdering Foreliggende avtale er i samsvar med tidligere vedtak ved at lånebeløpet utgjør 90% av opparbeidelseskostnadene og lånevilkårene er lik låneopptaket ved kjøpet av eiendommen. På denne måten vil en avtale om salg være i samsvar med tidligere føringer og vedtak. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

53

54 Referatsaker

55 Referatsaker

56 REGIONALKRAFTSYSTEMUTREDNING FORSØR-TRØNDELAG Hovedrapport Juni2014

57

58 Innholdsfortegnelse Forord Sammendrag 1. Innledning Dagens kraftsystem Framtidig kraftbalanse Framtidige overføingsforhold Statnetts planer for nettutvikling i Sør-Trøndelag Forventede investeringer i regionalnettet Referanser Kraftuttrykk 3

59 Forord Hovedrapport for Regional kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag er et sammendrag av kraftsystemutredningens grunnlagsrapport [1]. Hovedrapporten er offentlig tilgjengelig. Grunnlagsrapporten er underlagt taushetsplikt. Den gir en grundig gjennomgang av eksisterende kraftsystem og forventet utvikling av dette, og presenterer detaljerte data for systemet. Grunnlagsrapporten inneholder sålede kraftsensitiv informasjon. Kun rettmessige brukere skal ha tilgang til den type informasjon. Pålegg om kraftsystemutredninger er hjemlet i energiloven 7-1, med utfyllende bestemmelser i «Forskrift om energiutredninger». Fra og med 2014 blir utredningen oppdatert annethvert år. I Regional kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag er framtidig utvikling av kraftsystemet presentert i scenarioer. Utredningen beskriver drivere/faktorer som vil kunne ha avgjørende betydning for nettutviklingen i regionen. Forfatter av Kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag er: Tibor Szabo, TrønderEnergi Nett AS (TEN) Tibor.Szabo@tronderenergi.no Fra og med har selskapene Trondheim Energi Nett og TrønderEnergi Nett fusjonert, og navnet på det nye selskapet er TrønderEnergi Nett AS (TEN). TEN er et datterselskap i konsernet TrønderEnergi AS. Forfatteren har fått viktige innspill vedrørende nettene til Røros Elektrisitetsverk og Selbu Energiverk fra: Lars Hofstad, Røros E-verk AS (REV) Per Otnes, Selbu Energiverk AS (SEV) Medlemmer av Kraftsystemutvalget i Sør-Trøndelag samt kontaktperson i utredningsansvarlig selskap og hos NVE er: Kraftsystemutvalget i S-T pr. juni 2014 Navn Selskap E-postadresse Knut Styve Hornnes Statnett knut.hornnes@statnett.no Rune Paulsen NTE Nett rune.paulsen@nte.no Lars Hofstad REV Nett lars.hofstad@rev.no Petter Bakken Wacker Chemie Holla petter.bakken@wacker.com Jan Edvardsen Statkraft jan.edvardsen@statkraft.no Arnt-Magnar Forseth (KDS) TrønderEnergi Nett arntmagnar.forseth@tronderenergi.no Per Erik Sørås S-T fylkeskommune per.soras@stfk.no Utredningsansvarlig Tibor Szabo 1 TrønderEnergi Nett tibor.szabo@tronderenergi.no Kontaktperson NVE Lill Synnøve Paulen NVE, seksjon for nett sylp@nve.no Kraftsystemutvalget gir innspill til og behandler regional kraftsystemutredning. 1 Utredningsansvarlig tom

60 Sammendrag «Regional kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag 2014» omfatter primært regionalnettet i fylket med tilhørende nedtransformeringer. Utviklingen av sentralnettet blir også omhandlet, der dette har innvirkning på regionalnettet. Statnett har imidlertid utredningsansvaret for sentralnettet, og det vises derfor til Kraftsystemutredning for sentralnettet [2] for en mer detaljert utgreiing om problemstillingene på dette nettnivået. Forventet vekst i elektrisitetsforbruket i Sør-Trøndelag er merkbart oppjustert i forhold til tidligere kraftsystemutredninger, da det er registrert en brattere økning i senere tid enn tidligere antatt. Prognosene for den langsiktige utviklingen av effektforbruket innen alminnelig forsyning i fylket er stipulert til 1,7 % pr. år fram til Utbyggingen av ny produksjonskapasitet i Sør-Trøndelag er dominert av alle vindkraftplanene. Innenfor planområdet har vindkraftprosjekt med en samlet installasjon på i underkant av 1500 MW fått konsesjon. I tillegg er ytterligere inntil 470 MW under konsesjonsbehandling (tre vindkraftprosjekt i indre Sør-Trøndelag). Vindkraftverkene må selvsagt ha nettilknytning. Dersom det skal bli mulig å bygge ut et større antall av anleggene, er det behov for omfattende forsterkning av sentralnettet i fylket. Dette innebærer først og fremst nye 420 kv-ledning fra Namsos til Roan/Storheia og fra til Trollheim til Snillfjord, med tilhørende transformatorstasjoner. I tillegg må det bygges 132 kv ledninger fra vindkraftverkene inn til disse transformatorstasjonene. Det foreligger også planer for utbygging av ny vannkraft, og i planområdet ligger en god del prosjekter for små kraftverk. Samlet blir bidraget til ny produksjonskapasitet fra disse likevel relativt beskjedent (ca. 110 MW under konsesjonsbehandling). Kraftbalansen i Sør-Trøndelag vil være negativ i årene framover dersom det ikke bygges ut vindkraft. Vindkraftverkutbygging vil kunne gi et betydelig bidrag til å bedre dette forholdet. I utredningen er det presentert figurer som viser alderssammensettingen for ledninger og transformatorer. Selv om en betydelig del av nettet har relativt høy alder, er tilstanden i nettet meget bra, noe som skyldes godt vedlikehold. Likevel vil det i årene framover bli et større reinvesteringsbehov. De prosjektene som man først og fremst konsentrerer seg om i dette dokumentet, representerer primært nybygging og omstrukturering av kraftnettet. Flere prosjekt, som ut fra normal teknisk/økonomisk argumentasjon burde vært igangsatt, er pga. usikkerheten rundt alle vindkraftplanene skjøvet ut i tid. Netteier har ønsket å avvente nærmere avklaring for vindkraftutbyggingene, i den hensikt å unngå feilinvesteringer i nettet. Nærmere avklaring rundt vindkraftutbyggingen er forventet i løpet av

61 1. Innledning Ordningen med regionale kraftsystemplaner ble etablert allerede i 1988 som en frivillig ordning. Dagens ordning med regionale kraftsystemutredninger er en videreføring av denne. Regional kraftsystemutredning, med utredningsarbeidet generelt og utredningsdokumentet spesielt, er hjemlet i «Forskrift om energiutredninger», jfr. kapittel 3. Forskriften trådte i kraft I Sør-Trøndelag fylke har NVE tidligere (i brev av ) pålagt TrønderEnergi Nett AS å koordinere arbeidet med kraftsystemutredninger for regionalnettet. Utredningsområdet omfatter også nordre del av Tynset kommune i Hedmark fylke, avgrenset av områdekonsesjonsgrensen til Kvikne-Rennebu Kraftlag A/L. Figur 1.1 viser områdekonsesjonærene innenfor utredningsområdet. Malvik Everk og Tydal kommunale Energiverk ble kjøpt opp av TrønderEnergi Nett i henholdsvis 2012 og Områdekonsesjonærer: TrønderEnergi Nett FosenKraft Nett Rissa Kraftlag Nett Hemne Kraftlag Orkdal Energi Nett Selbu Energiverk Nett Oppdal Everk Kvikne-Rennebu Kraftlag Nett Gauldal Energi Nett Røros E-verk Nett Figur 1.1 Områdekonsesjonærene innenfor utredningsområde Sør-Trøndelag Ordningen med regional kraftsystemutredning omfatter alle elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon. Innenfor utredningsområdet ligger tre regionalnettseiere: TrønderEnergi Nett AS (TEN) Røros E-verk AS (REV) Selbu Energiverk AS (SEV) 6

62 Energiforbruk [GWh] Effektforbruk [MW] 2. Dagens kraftsystem Tabell 2.1 viser kraftbalansen i Sør-Trøndelag i Elkem Thamshavn er ikke medregnet i denne kraftbalansen, da anlegget forsynes direkte fra sentralnettet (Orkdal transformatorstasjon) via egen linje. Kraftsystemutredningen har derfor liten/ingen fokus på uttaket. Maksimalt årsforbruk i Elkem Thamshavn er 580 GWh og midlere årsforbruk 504 GWh. En dampturbin som er installert i anlegget, sørger for en egenproduksjon (elektrisitet) på ca. 220 GWh/år. Maksimalt effektforbruk i smelteverket er for øvrig 70 MW. Egenproduksjon i dampturbinen (el) er på 27 MW. Tabell 2.1 Kraftbalansen i Sør-Trøndelag i 2013 Energi [GWh] Effekt [MW] Forbruk Produksjon Balanse Forbruk Produksjon Balanse Det framgår av tabellen at Sør-Trøndelag hadde en negativ kraftbalanse i Figur 2.1 og figur 2.2 viser henholdsvis energiforbruket (ikke temperaturkorrigerte) [GWh] og maksimalbelastningen (temperaturkorrigert) [MW] for perioden i Sør-Trøndelag. TEN-Indre representerer forbruket i Trondheim/Klæbu mens TEN-Ytre er forbruket i Sør- Trøndelag for øvrig. Energiforbruket i Sør-Trøndelag [GWh] Effektforbruket i Sør-Trøndelag [MW] KII 600 KII TEN-Ytre, mv. TEN-Ytre, mv TEN-Indre 400 TEN-Indre År År Figur 2.1 Energiforbruket i Sør-Trøndelag Figur 2.2 Maksimallasten i Sør-Trøndelag I den viste perioden har gjennomsnittlig vekst i energiforbruket innenfor alminnelig forsyning vært 1,86 % pr. år. Dersom kraftintensiv industri også blir medregnet, har gjennomsnittlig økning vært 1,98 % pr. år. Gjennomsnittlig økning for maksimaleffekten i alminnelig forsyning har vært 1,19 % pr. år for hele perioden. Tilsvarende vekstrate inklusive kraftintensiv industri er 1,09 % pr. år. I Trondheim utgjør fjernvarme en betydelig andel av stasjonært energiforbruk. Samtidig betyr utviklingen i fjernvarmeleveringen mye for utviklingen i elektrisitetsforbruket. Statkraft Varme (som er konsesjonær) baserer forsyningen på avfallsforbrenning, bioenergi, biogass samt varmepumper, og supplert med olje-, gass- eller elektrokjeler i kuldeperioder. Figur 2.3 viser utviklingen i forbruket av fjernvarme i Trondheim, og som det framgår av figuren har utviklingen i 7

63 perioden vært formidabel.forbruketer forventet å økeogsåi årenesom kommer. Figurenvisersamtidigfordelingenavenergibærerei forbindelsemedfjernvarmeproduksjonen. Figur2.3 Utviklingenfor temperaturkorrigertforbruk avfjernvarme[gwh], samtfordelingenav energibærerei forbindelsemedfjernvarmeproduksjonen StatkraftVarmevurdererstadignye områderfor utvidelseav sitt konsesjonsområde.trondheim kommune er aktiv premissgiver i denne sammenhengen.i fjernvarmenettet i Klæbu er leveransenbeskjedensammenlignetmed Trondheim barerundt 6,0GWh. Maksimallasti fjernvarmenettet har vært 210 MW (ikke temperaturkorrigert). Brukstidenfor denneer rundt regnet3100timer. Rundt i kommunenei Sør-Trøndelagforøvrig er det etablert/under planleggingenkelte mindre fjernvarmeanlegg. Det antasat fjernvarmeni første rekke vil erstatte eksisterendeelkjeler fyrt med olje/uprioritert elektrisitet. De planlagte mindre fjernvarmeanleggenefår dermed liten innvirkningpå forbruket av prioritert kraft. Tabell2.2 nedenfor viser samlet produksjonskapasiteti fylket pr Anleggenei KVOer lagt inn med 83,6 %, som er sum eierandel for Statkraft (gamle Trondheim Energi) og TrønderEnergi.Driva kraftverk er lagt inn med 75 %, som er TrønderEnergiseierandel.Typisk vinterproduksjonkan varierefra 0 (for småkraftverk)til full installert effekt. For vindkraftverker typiskvinterproduksjonensatt lik 0,3 P inst. Tabell2.2 Samletproduksjonskapasitet i Sør-Trøndelag.Kraftverkenei Orklaog DrivaKraft er lagt inn med eierandelersomomtalt ovenfor Maksimaleffekt [MW] Typiskvinterproduksjon [MW] Midlere årsproduksjon [GWh] De siste 10 år har det vært liten tilgangpå ny produksjonskapasiteti fylket. Imidlertid har det i seneretid vært betydeligfokuspå vindkraft i regionen,og flere store vindkraftanlegger aktuelle for utbygging.investeringsbeslutningfor mangeavdisseanleggeneer somsagtforventet i Nettet i Trondheim(TEN-Indre) er i stor utstrekninget typisk bynett, somi vesentliggradbestår av et maskenettbygdopp med kabelforbindelser.nettet er derfor lite utsatt for vær og vind, og ved feil vil det ofte være alternative forsyningsmuligheter.særegentfor Trondheimer ellers at kraftverknær bykjernen,direkte tilknyttet regionalnettet,kanprodusereen relativt stor andelav forbruket, ca.40 %bådei effekt og i energi. 8

64 Regionalnettet i Sør-Trøndelag for øvrig (TEN-Ytre), er i svært stor grad bygd opp av luftlinjer. Det er mange steder lange avstander og liten og spredt bosetning. Avstanden nord-syd i regionalnettet er over 200 km og øst-vest ca. 150 km. TEN opererer dermed et regionalnett som i hovedsak strekker seg over hele Sør-Trøndelag, som har et areal på nesten km 2. Totalt har nå innbyggertallet i Sør-Trøndelag passert innbyggere, men dersom Trondheim/Klæbu holdes utenom, er det bare knapt innbyggere innenfor det areal som kan defineres som ytre områder av Sør-Trøndelag. Figur 2.4 illustrerer at trenden er negativ/stagnerende når det gjelder folketallsutviklingen i mange av de sør-trønderske kommunene (14 av 25 kommuner). Kommunevis befolkningsutvikling i Sør-Trøndelag Osen Roan Holtålen Tydal Rennebu Åfjord Agdenes Snillfjord Hemne Røros Meldal Selbu Bjugn Ørland Rissa Oppdal Midtre Gauldal Orkdal Frøya Hitra Sør-Trøndelag Malvik Klæbu Melhus Trondheim -15,0-10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Figur 2.4 Kommunevis befolkningsendring i perioden Kilde: SSB Den spredte bosettingen resulterer i lange overføringslinjer og relativt mange transformatorstasjoner, ofte med beskjedene belastninger. Totalt består regionalnettet i Sør- Trøndelag av ca km luftledninger og ca. 90 km kabler. Videre er samlet installert transformeringsytelse ned til lastuttaket i distribusjonsnettet vel 1500 MVA. I tillegg kommer en samlet transformeringsytelse på ca. 260 MVA som forsyner kraftintensiv industri. Nettet går gjennom både typiske innlandsstrøk og ute ved en værhard kyst. Likevel oppleves det relativt sjeldent alvorlige og langvarige feil som kan føres tilbake til klimapåkjenninger. Unntaket her var vinteren 2013/14, med flere meget kraftige stormer/orkaner. Spesielt langs kysten ble de klimatiske påkjenningene på nettet svært utfordrende, og i ekstremværet som opplevdes - med flere samtidige feil i nettet - ble betydelige områder liggende uten strømforsyning. I indre områder er det normalt værmessig mer stabilt, og utfall pga. vær og vind er derfor mer sjeldent forekommende. Imidlertid ble også indre strøk betydelig rammet sist vinter, pga. trær som blåste ned over kraftlinjene. Til sammen resulterte dette i høye tall for KILE. Dersom slike høst- /vinterstormer blir normalen i årene som kommer, vil det være all grunn til både å se på Skaun 9

65 ILE [MWh] ILE [MWh] nettstruktur, planleggingsfilosofi og reguleringsmodell. TEN vil ikke over tid kunne leve med slike høye avbruddstall. Ekstemværet man opplevde i Sør-Trøndelag gjennom vinteren 2013/14, har selvsagt ført til at TEN har økt fokuset ytterligere på forsyningssikkerhet. Figur 2.5 viser årlig ikke levert energi (ILE) pga. feil i regional- og distribusjonsnettet til TEN. Sentralnettet (Statnett) er ikke medregnet. I figuren er det bare tatt med de avbrudd som skyldes feil. I tillegg til slike avbrudd, kommer planlagte avbrudd pga. revisjoner, o.l. Planlagte avbrudd legges ofte til tidspunkter som gir lave avbruddskostnader Ikke levert energi [MWh] totalt i TEN Regionalnett TEN 1200 ILE [MWh] i TEN i 2013 (ikke varslede avbrudd) Distribusjonsnett TEN Andre anleggseiere Treforedling og KII Offentlig Husholdning Jordbruk Handel og tjenester Industri Sentralnett Regionalnett Distribusjonsnett År Utviklingen av ikke levert energi i TEN Ikke levert energi i TEN 2013 fordelt på kundekategorier Figur 2.5 Årlig ikke levert energi (ILE) pga. feil i regional- og distribusjonsnettet til TEN Det framgår av figuren ovenfor at det, bortsett fra ekstremværåret 2013, har vært lave ILE-tall gjennom hele perioden. Avbruddstallene i TEN har år om annet stort sett ligger mellom 200 og 400 MWh spratt dette opp i 1600 MWh. I TEN leveres årlig ca GWh inklusive kraftintensiv industri. Ikke levert energi pga. av feil i nettet, utgjør altså selv i ekstremåret 2013 bare ca. 0,03 % av total levert energimengde. Verst rammet i denne sammenheng er husholdningskundene, jfr. figuren. Tabell 2.3 angir de såkalte N-0 punktene i regionalnettet. Dette er punkter som ikke tåler utfall av noen forbindelser uten at det får konsekvenser for strømforsyningen (de oppfyller således ikke det man gjerne kaller N-1 kriteriet). Når det gjelder transformering ned til distribusjonsspenning, er ikke N-1 kriteriet oppfylt i noen transformatorstasjoner. Med andre ord er det ikke full reserve for utfall av en transformatorenhet. Etter omkoblinger i distribusjonsnettet, vil % av lasten kunne dekkes opp i Trondheimsnettet. I distriktsnettene vil dette tallet i de fleste stasjonene ligge i området 0-35 %. Feil på transformatorer er sjeldent forekommende, og det antas en feilhyppighet på en feil pr. 50 år. Dermed er det ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt å etablere 100 % reserve for transformeringskapasitet. 10

66 Navn på punkt Tabell 2.3 Oversikt over punkt i regionalnettet der N-1 ikke er oppfylt Navn på forbindelse til nærmeste tosidig forsynte regional- eller sentralnettspunkt Nivå på forsyningssikkerhet: kun en forbindelse inn til punktet eller tosidig forsyning, men ikke fullverdig reserve Antall timer uten N-1 [h] Linje, kabel, trafo e.l. Tilgjengelig reserve som Maks forbruk bak punktet følge av reserveforbindelser [MW]. Alt alminnelig forsyning Installert produksjonskapasitet Tilgjengelig vintereffekt bak Mulig tiltak for å oppnå N-1 Anslag på bak punktet [MW] punktet [MW] til punktet investeringskostnad for tiltaket [MNOK] Røros Røros 2-sidig forsyning til Røros-området etter kobling, 5000 Linje 132/66 kv + Noe reserve via 66 kv ,4 6,2 Ny 132 kv ledning 120 Nei 66 kv men bare begrenset reserve ved utfall av en 132/66 kv transf. Tynset ledningen fra Nea via Nea - Røros seksjon på forbindindelsen Savalen - Tynset - Tolga - Os - Røros Reitan: ca. 40 %, dvs. LL Gaustad (Trondheim) Huseby Radiell mating 2500 Linje Noe reserve via 22 kv Dublering av linja 12 Nei 66 kv nettet: ca. 50 % av maks. last Samfunnsøkonomisk lønnsomt Frøya Fillan Radiell mating 8760 Linje/kabel Noe reserve via 22 kv Dublering til Vikstrøm 27 Ja, pga. kraftig økning i 66 kv nettet: ca. 25 % av industriforbruk Buvika Sagberget Radiell mating 4000 Linje Noe reserve via 22 kv Ny 66 kv ledning 24 Nei 66 kv nettet: ca % av Gimse - Buvika Lundamo Sokna Radiell mating 4000 Linje Noe reserve via 22 kv Dublering av linja 5 Nei maks. last maks. last 66 kv nettet: ca % av Oppdal Kåsen Radiell mating 1000 Linje Reserve via 22 kv-nettet Dublering av linja 14 Nei maks. last 66 kv bortsatt fra ved maksimallast

67 Antall enheter Samlet lengde [km] Samlet lengde [km] Figurene 2.6 viser alderssammensettingen for kabler, luftledninger og transformatorer i regionalnettet i Sør-Trøndelag. Figuren viser bl.a. at en betydelig andel av overføringslinjene er over 30 år gamle. Den tekniske tilstanden i nettet er likevel tilfredsstillende. Årlig legges det ned betydelige ressurser i tilstandskontroll og vedlikehold av nettet, og det er over lang tid arbeidet mye med valg av vedlikeholdsmetoder og filosofi Alder på luftlinjer i regionalnettet Statnett TEK DK KVO SEV REV TEN 50 0 > Alder [år] 25 Alder på kabler i regionalnettet TEN 5 0 > Alder [år] Alder på transformatorer i regionalnettet Annet TEK DK KVO SEV REV TEN 5 0 > Alder [år] Figur 2.6 Alderssammensetting for nettkomponenter i regionalnettet i Sør-Trøndelag

68 Eneergiforbruk [GWh] Eneergiforbruk [GWh] 3. Framtidig kraftbalanse Produksjon Det er bare tatt med prosjekt der konsesjonssøknad minimum er under behandling hos NVE : Vindkraftverk på Fosen: Midlere årsproduksjon = 2470 GWh og maks. effekt = 900 MW. Flere små kraftverk: småkraft i flere kommuner, særlig Hemne. Total midlere årsprod. = 105,5 GWh og samlet maks. effekt = 33 MW (i praksis innen 2021): Vindkraftverk sør for Trondheimsfjorden, inkl. Stokkfjellet (Selbu): Midlere årsproduksjon = 1770 GWh og maks. effekt = 665 MW. Flere små kraftverk: småkraft i flere kommuner, særlig Hemne, Selbu og Tydal. Total midlere årsprod. = 246 GWh og samlet maks. effekt = 77 MW : Ingen kjente prosjekt. Slik elsertifikatordningen er innrettet p.t. og med de langsiktige prisene på elektrisk kraft man i dag øyner, er det små/ingen insentiver til å bygge ut ny kraft (vann- og/eller vindkraft). Forbruk Figur 3.1 viser prognoser for utviklingen i energiforbruket for perioden , som ligger til grunn for denne utredningen. Prognosene er utarbeidet separat for TEN-Indre og Sør-Trøndelag for øvrig. Prognose for alminnelig forbruk energi i TEN-Indre Prognose for alminnelig forbruk energi i TEN-Ytre, mv TEN-Indre Prognose Lineær (TEN-Indre) TEN-Ytre, mv. Prognose Lineær (TEN-Ytre, mv.) 0 0 Aksetittel Aksetittel TEN-Indre: Sør-Trøndelag for øvrig: : 1,1 % pr. år : 2,0 % pr. år : 0,75 % pr. år : 1,5 % pr. år Figur 3.1 Energiprognosen for perioden for Sør-Trøndelag I TEN-Indre forutsettes energiforbruket å øke til 3173 GWh, altså med 526 GWh fra 2013-nivået. I Sør-Trøndelag for øvrig øker forbruket til 2744 GWh, dvs. med 808 GWh fra 2013-nivået. 13

69 Energi [GWh Maksimaleffekt [MW] Maksimaleffekt [MW] Figur 3.2 viser utviklingen i temperaturkorrigert effektforbruk (prioritert kraft) for perioden , som ligger til grunn for kraftsystemutredningen. Prognosene er utarbeidet separat for TEN-Indre og Sør-Trøndelag for øvrig Alminnelig forbruk maksimaleffekt i TEN-Indre 800 Alminnelig forbruk maksimaleffekt i TEN-Ytre, mv TEN-Indre TEN-Indre - temp.korr. Prognose Lineær (TEN-Indre - temp.korr.) TEN-Ytre, mv. TEN-Ytre, mv. - temp.korr. Prognose Lineær (TEN-Ytre, mv. - temp.korr.) År År TEN-Indre: Sør-Trøndelag for øvrig: : 1,6 % pr. år : 2,5 % pr. år : 1,0 % pr. år : 2,0 % pr. år Figur 3.2 Effektprognosen for perioden for Sør-Trøndelag I TEN-Indre forutsettes temperaturkorrigert effektforbruk å øke til 805 MW, altså med 198 MW fra 2013-nivået. I Sør-Trøndelag for øvrig øker forbruket til 713 MW, dvs. med 258 MW fra nivået. Når det gjelder KII forventes det små endringer i forbruket de nærmeste årene. På noe lengre sikt antas en viss økning. Kraftbalanse Figur 3.3 viser prognosert fastkraft energibalanse og figur 3.4 fastkraft effektbalanse i Sør- Trøndelag for perioden Energibalansen i Sør-Trøndelag [GWh] År Midlere årsproduksjon vindkraft Midlere årsproduksjon vannkraft Kraftintensiv industri Alminnelig forsyning, øvrige Sør-Trøndelag Alminnelig forsyning, TEN-indre Balanse med vindkraft Balanse uten vindkraft Figur 3.3 Prognosert energibalanse [GWh] i Sør-Trøndelag 14

70 Effekt [MW] Effektbalansen i Sør-Trøndelag [MW] Figur Prognosert effektbalanse [MW] i Sør-Trøndelag År Typisk vinterproduksjon vindkraft Typisk vinterproduksjon vannkraft Kraftintensiv industri Alminnelig forsyning, øvrige Sør-Trøndelag Alminnelig forsyning, TEN-indre Balanse med vindkraft Balanse uten vindkraft Dersom vindkraft holdes utenfor, vil energiunderskuddet i Sør-Trøndelag øke fra ca. 570 GWh i 2014 til 1915 GWh i 2034 (se figur 3.3). Denne underbalansen må på en eller annen måte dekkes opp. I region Midt-Norge, kan p.t. verken Nord-Trøndelag eller Møre- og Romsdal (begge underskuddsområder) bidra til å dekke opp underbalansen i fylket. Derfor må underskuddet i Sør-Trøndelag balanseres ut på annet vis. Dette kan skje gjennom enten å etablere ny produksjonskapasitet i fylket, tilføre kraft via sentralnettet fra overskuddsområder andre steder i landet eller importere kraft fra utlandet (også transportert via sentralnettet). Det er avgjørende at ny 420 kv ledning Ørskog Fardal kan komme i drift så snart som mulig, da forbindelsen er helt sentral når det gjelder å bedre forsyningssituasjonen i Midt-Norge. Ledningen forutsettes satt i drift Produksjon fra vindkraftverkene vil kunne bedre energibalansen betraktelig, slik at det i 2034 blir en positiv balanse på 2675 GWh. All overskuddsproduksjon må transporteres ut av fylket, og mesteparten av overskuddet vil ta veien via sentralnettet. Av figur 3.4 går det fram at det vil være et effektunderskudd i Sør-Trøndelag i hele analyseperioden uten vindkraft, mens det med vindkraft etter en kort periode med balanse igjen blir underskudd. Effektunderskuddet øker fra ca. 260 MW i 2014 til vel 700 MW i 2034 uten vindkraftproduksjon. Produksjon fra vindkraftverkene bedre effektbalansen, slik at effektunderskuddet i 2034 reduseres til 155 MW. Det er for øvrig vel kjent at Midt-Norge (dvs. fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag) samlet har en betydelig negativ kraftbalanse. Dette varierer fra over 7 TWh i et normalår til nærmere 12 TWh i et tørrår. Forsyningssituasjonen har derfor vinterstid i flere perioder vært svært anstrengt. Dette har til tider gitt meget høye timepriser for kraft i spotmarkedet. Pga. den bekymringsfulle forsyningssituasjonen, vil Statnett først etter at sentralnettet inn mot Midt-Norge er forsterket gjennom ny 420 kv ledning Ørskog Fardal (planlagt satt i drift i 2016), igjen kunne tillate større økninger i forbruket. 15

71 4. Framtidige overføingsforhold I utredningen er framtidige overføringsforhold beskrevet for to ulike scenarioer. Samtidig er det gjort rede for områdets viktigste drivere/faktorer, og hvilken betydning disse har for overføringsforholdene. Det er ulike drivere i Trondheim kontra øvrige Sør-Trøndelag som vil være de bakenforliggende årsakene til utviklingen av regionalnettet. I byen er usikkerheten vedrørende nettutvikling/- struktur først og fremst knyttet til behovet for kabling av 66 kv linjer og til flytting av kabler. Behovet for å utvikle byområder, legger føringer for påkrevd ledningskapasitet samt transformeringsytelse/nye stasjoner. I Sør-Trøndelag for øvrig, vil det i første rekke være utbyggingen av sentralnettet og realisering av store vindkraftprosjekt som påvirker nettutviklingen. Disse driverne henger forøvrig tett sammen. Valg av systemløsning i sentralnettet er for en stor del styrt av vindkraftutbyggingene. Men situasjonen kan også beskrives omvendt, vindkraftutbyggingene er avhengige av at det er et sentralnett tilgjengelig. Tabell 4.1 Aktuelle scenarioer og drivere når det gjelder nettutviklingen Område Drivere 2 Scenario TEN-Indre TEN-Ytre, mv. 1. Behov/ønske om kabling av luftlinjer. Flytting av forbindelser. 2. Byutvikling 3. Vekstraten i forbruket Sekundærdrivere, aktuelle på lengre sikt: a. Smartmålere/smartnett b. Strømbehov elkjøretøy c. Husholdningsproduksjon av el 1. Utviklingen i sentralnettet 2. Vindkraftutbyggingen, samt utbygging av småkraft (enkelte områder) 3. Belastningsutvikling/store enkeltetabl. Sekundærdrivere, aktuelle på lengre sikt: a. Smartmålere/smartnett b. Strømbehov elkjøretøy c. Husholdningsproduksjon av el «Alt normalt» (AN) Lastøkning som forventet Kjent byutvikling Ikke flytting og/eller kabling av ledninger «Overraskelse» (O) Uventet lastøkning: høy/lav Nye, plutselige byplaner dukker opp Ad hoc flytting og/eller kabling av forbindelser «Business as usual» (BU) Beskjeden vindkraftutbygging Ingen sentralnettsutbygging Namsos Trollheim Lite småkraftutbygging Ingen uventede, større etableringer av uttak «Full throttle» (FT) Full vindkraftutbygging Fosen/Snillfjord Nytt sentralnett Namsos - Trollheim Mange småkraftprosjekt bygges ut Ad hoc større etableringer av uttak Scenario AN vurderes som mest sannsynlig i Trondheims-området, mens scenario FT vurderes som mest sannsynlig i Sør-Trøndelag for øvrig. 2 Andre drivere av betydning som bør nevnes, vil være samfunnets stadig økende krav til/behov for høy leveringssikkerhet og leveringskvalitet. Det moderne, teknologiavhengige samfunn vi har her i Norge blir mer og mer avhengig av sikker og god strømforsyning, noe ikke minst senere tids ekstremvær har gitt oss en påminnelse om. 16

72 Nettutviklingen i TEN-Indre På grunn av stor vekst i forbruket, er det særlig i områdene tilknyttet Universitetet transformatorstasjon og i Lade/Ranheim-området det blir nødvendig med nettforsterkninger. Senest rundt stadium 2020 må det gjennomføres tiltak i nettet her: kabel nummer 2 Strinda - Universitetet forsterket innmating/økt transformeringskapasitet mot Ranheim/Lade dessuten vil det bli nødvendig med økt transformeringskapasitet i enkelte stasjoner Dublering av kabel Strinda Universitetet (3,6 km TSLE 3x1x1200 Al) Mål for tiltak Øke innmatingskapasiteten mot Ranheim - Lade da nettet blir overbelastet Alternativanalyse 0-alternativ Alternativ 1 Dagens nett Dublering av kabel Strinda - Universitetet Investeringskostnader 0 14,4 Drifts- og vedlikeholdskostnader 0 1,3 Relative tapskostnader 2,8 0 Avbruddskostnader 0,2 0 Nåverdi 2014 [MNOK] 3,0 15,7 Merknad Alternativet er ikke teknisk Må settes i drift senest 2022 kvalifisert ut analyseperioden Rangering - 1 Eksisterende nett er teknisk kvalifisert bare til stadium Alternativ 1, dublering av kabelen Strinda Universitetet, må gjennomføres senest stadium Ny Rotvoll transformatorstasjon Mål for tiltak Øke innmatings- og transformeringskapasiteten mot Ranheim/Lade. Stor lastøkning i området Alternativanalyse 0-alternativ Alternativ 1 Alternativ 2 Dagens nett m. ny kabel Ny Ny Rotvoll tr.stasjon og Strinda - Universitetet. Belbuan transf.stasjon kabel Universitetet - Rotvoll Investeringskostnader 0 95,0 60,0 Drifts- og vedlikeholdskostnader 0 22,7 17,8 Relative tapskostnader 23,4 20,0 0 Avbruddskostnader 2,7 0 0 Nåverdi 2014 [MNOK] 26,1 137,6 77,8 Merknad Alternativet er ikke Må settes i drift senest Må settes i drift senest teknisk kvalifisert ut 2020 pga. manglende 2020 pga. manglende analyseperioden transformeringskapasitet transformeringskapasitet Rangering Alternativ 2 kommer gunstigere ut enn alternativ 1, og må gjennomføres senest stadium

73 Scenario O: I områdene her er det allerede lagt inn forutsetninger om en svært høy vekst i forbruket. Sannsynligheten for en lavere lastøkning enn forutsatt er derfor til stede. Dette vil i tilfelle utsette prosjektene som er omtalt i utgangspunktet 5 år. For TEN, som uansett står overfor store utbyggingsoppgaver dersom det blir vindkraftutbygging, vil en slik utsettelse være svært gunstig. En utsettelse på 5 år, gir en nåverdigevinst på MNOK 2,0 pr. MNOK 10,0 i utbyggingskostnader. Figur 4.1 viser disse aktuelle områdene, bl.a. mulig lokalisering av ny Rotvoll transformatorstasjon. Lade Buran Belbuan Ny Rotvoll tr.st. Ranheim Moholt Universitetet Strinda Figur 4.1 Ny Rotvoll transformatorstasjon (merket med grønn stift) (Kilde: Gule Sider) Nettutviklingen i TEN-Ytre På grunn av antatt høy belastningsøkning, blir eksisterende nett for svakt i flere områder utover i analyseperioden. Senest rundt stadium 2020 må det gjennomføres tiltak i regionalnettet i følgende områder: forsterkninger av nettet fra Snillfjord mot Hitra/Frøya forsterkning av Nord-Østerdalsforbindelsen mellom Tynset og Røros (dvs. spenningsoppgradering) forsterkning av linja Orkdal Evjen dessuten vil det bli nødvendig med økt transformeringskapasitet i enkelte stasjoner Region Vest er det nettområdet der det for tiden er størst aktivitet i forhold til industrietableringer. Samtidig må denne delen av regionalnettet betegnes som det mest marginale når det gjelder forsyningsforhold. Hitra og Frøya, med transformatorstasjonene Fillan (Hitra), Vikstrøm (Hitra, men kan også forsyne Frøya via 22 kv sjøkabler) og Frøya (Frøya og Dolmøya/Hitra) mates fra Snillfjord via et relativt spinkelt 66 kv nett med lange avstander. Fra Snillfjord til Fillan er det rundt 40 km, og videre til Vikstrøm ca. 12 km og til Frøya ca. 20 km. Det 18

74 er spesielt på Jøsnøya/Kalvøya (Hitra), Nordskaget (Frøya) og Skarpnes (Frøya) det forventes større industrietableringer, j.fr. figur 4.2. Nordskaget Skarpnes Jøsnøya Figur 4.2 Industrietableringsområder på Hitra og Frøya (Kilde: Gule Sider) Ny transformatorstasjon på Jøsnøya (søkt konsesjon) Mål for tiltak Forsyning av industriområde Alternativanalyse Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Ny Jøsnøya Forsyning fra Fillan Forsyning fra Malnes transformatorstasjon Investeringskostnader 24,0 30,4 32,5 Drifts- og vedlikeholdskostnader 4,8 6,1 6,5 Relative tapskostnader 0 10,0 2,6 Avbruddskostnader 0 39,6 376,6 Nåverdi 2014 [MNOK] 28,8 86,1 418,2 Merknad Rangering Ny Jøsnøya transformatorstasjon er klart beste alternativ, og det forutsettes at stasjonen må settes i drift senest

75 132 kv forbindelse Snillfjord Fillan, 40 km FeAl 240 luftlinje og 3 km 1x3x240 Cu sjøkabel (har konsesjon) Mål for tiltak Styrket innmating mot Hitra/Frøya pga. høy lastøkning Alternativanalyse Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 1) Dagen nett inkl. ny Jøsnøya tr.stasjon 132 kv Snillfjord - Fillan Forsterket 66 kv Snillfjord - Fillan Investeringskostnader 0 127,0 145,5 Drifts- og vedlikeholdskostnader 0 30,6 36,8 Relative tapskostnader 141,1 0 94,4 Avbruddskostnader 45,0 0 22,5 Nåverdi 2014 [MNOK] 186,1 157,6 299,2 Merknad Teknisk kvalifisert til Teknisk kvalifisert til Rangering - 1-1) Alternativet er bare tatt med for sammenligningens skyld, da det er lite realistisk. Det er dessuten heller ikke teknisk kvalifisert lenger enn til rundt Selv om begge eksisterende 66 kv ledninger blir forsterket, vil 66 kv-alternativet ikke være teknisk kvalifisert ut analyseperioden. Dublering av forbindelsen til Frøya, ny 66 kv linje Fillan Vikstrøm, 12,0 km FeAl 150 Mål for tiltak Forbedre reserveforholdene til Frøya Alternativanalyse Alternativ 1 Alternativ 2 «Eksisterende nett», dvs kv forsyning til Fillan Dublering av forbindelsen til Frøya Investeringskostnader 0 27,6 Drifts- og vedlikeholdskostnader 0 7,6 Relative tapskostnader 20,8 0 Avbruddskostnader 27,6 0 Nåverdi 2014 [MNOK] 48,4 35,2 Merknad Rangering 2 1 Det vil være svært gunstig å dublere forsyningen mot Frøya dersom nye industrietableringer kommer. Scenario BU: Lavere vekst enn forutsatt trekker i gunstig retning. For det første vil de nettmessige behovene ikke bli så presserende, slik at anlegg kan utsettes kanskje i 5 år. For det andre blir, som følge av dette, presset på ressurser (økonomiske og mannskapsmessige) mindre. Det kan også bli mindre aktuelt å dublere forsyningen til Vikstrøm. 20

76 Beregninger viser at eksisterende ledning Orkdal Evjen blir overbelastet utover i analyseperioden pga. høy lastøkning. Denne forbindelsen er en av de aller viktigste i regionalnettet til TEN, da den forsyner lasttyngdepunktet Orkanger med transformatorstasjonene Evjen og Gjølme begge med betydelige lastuttak. Merk dessuten at smelteverket Washington Mills forsynes fra Gjølme. Dublering av forbindelsen Orkdal - Evjen, 5,5 km FeAl 185 Mål for tiltak Øke overføringskapasiteten da eksisterende forbindelse blir fulllastet 2019 Alternativanalyse Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Dublering med FeAl 185 Dobbeltlinje 2xFeAl 240 Dublering med kabel TSLE 3x1x1000 Al Investeringskostnader 13,0 17,6 26,5 Drifts- og vedlikeholdskostnader 3,6 4,9 3,3 Relative tapskostnader 17,1 11,4 0 Avbruddskostnader 2,6 10,6 2,6 Nåverdi 2014 [MNOK] 36,3 44,5 32,4 Merk at eksisterende nett (enkeltforbindelse Orkdal Evjen) bare er teknisk Merknad kvalifisert til Rangering Kabelalternativet kommer best ut, og ny kabel TSLE 3x1x100 Al mellom Orkdal og Evjen må legges senest Scenario BU: Også her vil takten på belastningsutviklingen være avgjørende for når tiltaket må gjennomføres. Ved lavere prognoser for belastningsøkningen enn forutsatt i scenario FT, kan tiltaket utsettes sannsynligvis i minst 5 år. Derimot vil f.eks. økt virksomhet i Washington Mills føre til at tiltaket må framskyndes. Figur 4.3 Forbindelsen Orkdal - Evjen 21

77 På grunn av eventuell utbygging av Tolga kraftverk, men også med argumentasjon i vanskelige spenningsforhold og høye overføringstap, har Eidsiva Nett og Røros E-verk søkt konsesjon for å spenningsoppgradere forbindelsen Tynset Røros til 132 kv, j.fr. figur 4.4. REV/Eidsiva Nett: Spenningsoppgradering Tynset Røros til 132 kv, ca. 48 km (søkt konsesjon) Mål for tiltak Tilknytning av Tolga kraftverk. Bedret spennings- og tapsforhold Tynset Tolga Os Røros. Alternativanalyse Alternativ 1 Alternativ 2 Eksisterende nett, dvs. 66 kv 132 kv forsyning Tynset - Røros forsyning Tynset - Røros Investeringskostnader 0 87,0 Drifts- og vedlikeholdskostnader 0 0 Relative tapskostnader 72,3 0 Relative avbruddskostnader 0 0 Nåverdi 2014 [MNOK] 72,3 87,0 Merknad Eksisterende nett er teknisk kvalifisert bare til og med Rangering - 1 Spenningsoppgraderingen fra 66 kv til 132 kv må være gjennomført senest Imidlertid vil tiltaket bli gjennomført samtidig med at Tolga kraftverk bygges, og dette kan framskynde prosjektet. Scenario BU: Belastningsutvikling sammen med utbygging/ikke utbygging av Tolga kraftverk vil bestemme tidspunktet for spenningsoppgraderingsprosjektet. Med lavere vekst og ingen utbygging av Tolga, vil spenningsoppgradering 66 kv til 132 kv kunne utsettes rundt 5 år. Imidlertid må man være oppmerksom på at det må tas hensyn til at området også skal kunne forsynes i perioder ledning er utkoblet pga. ombyggingen. Figur 4.4 Nord-Østerdalsforbindelsen (Kilde: Regional kraftsystemutredning for Hedmark og Oppland) 22

78 Tabell 4.2 viser vindkraftanleggene nord og sør for Trondheimsfjorden som nå er meddelt konsesjon, se for øvrig også figur 4.5. Tabell 4.2 Vindkraftanlegg på Fosen og i Snillfjordområdet med konsesjon Fosen 1) Snillfjordområdet Harbaksfjellet: Kvenndalsfjellet: Storheia: Roan: Sørmarkfjellet: 90,75 MW 120 MW 220 MW 300 MW 150 MW Remmafjellet: Geitfjellet: Pållifjellet/Svarthammaren: Hitra 2: Frøya: 130 MW 170 MW 150 MW 75 MW 60 MW Totalt: 880,75 MW Totalt: 585 MW 1) I tillegg har en utvidelse av Bessakerfjellet vindkraftverk (Skomakerfjellet) med 10 MW konsesjon For at vindkraftprosjektene skal kunne bygges ut må det etableres sentralnett i området, og Statnett har fått konsesjon for å bygge en 420 kv ledning Namsos Roan Storheia Snillfjord Trollheim. Statnett forutsetter prosjektet gjennomført i tre etapper: Byggetrinn 1, Namsos Roan Storheia ferdig i Forutsetter investeringsbesluttet minst 600 MW vindkraft på Fosen. Regionalnettsutbyggingene må være ferdig samtidig. Byggetrinn 2, Snillfjord Trollheim ferdig i Forutsetter investeringsbesluttet minst 400 MW vindkraft i Snillfjord. Regionalnettsutbyggingene må være ferdig samtidig. Byggetrinn 3, Storheia Snillfjord ferdig etter 2020 dersom behovet er tilstede. Det er også gitt konsesjon for samordnet nettilknytning av vindkraftverkene på Fosen og samordnet nettilknytning av vindkraftverkene i Snillfjord-området. OED ga endelig konsesjon til disse prosjektene i På Fosen er TEN er tiltakshaver for følgende nettanlegg: 1. Ny 132 kv ledning Hubakken Storheia transformatorstasjon 2. Ny 132 kv ledning Straum Roan transformatorstasjon 3. Utvidelse av Hubakken transformatorstasjon (132/22 kv transformering) 4. Utvidelse av Straum transformatorstasjon (132/66 kv transformering) 5. Etablering av nytt 132 kv koblingsanlegg (på Spannklumpen) i planområdet til Roan vindkraftverk. 6. Transformering til 66 kv og 22 kv i Storheia transformatorstasjon for tilknytning av nettet på Sør-Fosen respektive Mørre kraftverk. På noe sikt vil det også kunne bli aktuelt med to forbindelser mot Sør-Fosen fra Storheia (dvs. at det etableres en forbindelse Storheia Bjugn i tillegg til ledningen Storheia Stoen). 7. Sanering av eksisterende ledning Straum Hubakken Mørre lokalisering Storheia (ca. 40 km) Når det gjelder de rene 132 kv produksjonslinjene, dvs. Sørmarkfjellet vindkraftverk Roan, Roan vindkraftverk Spannklumpen koblingsstasjon, Harbaksfjellet vindkraftverk Kvenndalsfjellet vindkraftverk Hubakken og Storheia vindkraftverk Storheia, er de respektive vindkraftaktørene tiltakshavere (dvs. SAE Vind og Sarepta). 23

79 Figur 4.5 Vindkraftverk nord og syd for Trondheimsfjorden Sør for Trondheimsfjorden, altså i Snillfjordområdet, har vindkraftaktørene sammen med TEN fått endelig konsesjon for Samordnet nettløsning for vindkraftverk i Snillfjordområdet (august 2013). Nettilknytningen er gitt for vindkraftverkene, Hitra 2, Svarthammaren/Pållifjellet, Remmafjellet og Geitfjellet. Nettløsningen er dessuten basert på at det bygges ny 420 kv forbindelse Trollheim Snillfjord. TEN er tiltakshaver for følgende nettanlegg: 1. ca. 29 km 132 kv-ledning (FeAl 240) fra Fillan til Pållifjellet/Svarthammaren 2. ca. 3 km 132 kv sjøkabel, 240 mm² Cu 3-leder, fra Hitra Hemnskjeløya 3. ca. 13 km dobbeltkurs 132 kv-ledning (ca. 11 km 865-Al59 + FeAl 240 og ca. 2 km FeAl FeAl 240) fra Pållifjellet/Svarthammaren - Krokstadøra - Snillfjord 4. Fillan transformatorstasjon: nødvendig utvidelse 5. Eksisterende Snillfjord transformatorstasjon: nødvendig utvidelse 6. I ny sentralnettstasjon: diverse 132 kv utendørsanlegg 7. Saneringer: a. Eksisterende 66 kv ledning Krokstadøra Malnes Fillan (ca. 40 km). Malnes må derfor legges over på gjenværende 66 kv ledning. b. Eksisterende 132 kv ledning Orkdal Krokstadøra (ca. 30 km) 24

80 Geitfjellet og Remmafjellet får direkte tilknytning til ny sentralnettstasjon i Snillfjord via 132 kvledninger. Hitra 2 får nettilknytning mot Fillan ved at eksisterende 66 kv-ledning spenningsoppgraderes til 132 kv. Frøya vindkraftverk får nettilknytning mot Frøya transformatorstasjon ved at eksisterende 22 kv-ledning blir spenningsoppgradert til 66 kv. Tiltakshavere for disse anleggene er de respektive vindkraftaktørene, dvs. SAE Vind, Zephyr og Sarepta. Tabell 4.2 gir en oppsummering av nettilknytningen for vindkraft Fosen og vindkraft Snillfjord med TEN som tiltakshaver. De rene produksjonsanleggene er altså holdt utenfor. Tabell 4.2 Nøkkeldata for nettilknytning av vindkraftprosjektene nord og sør for Trondheimsfjorden tiltakshaver TEN Prosjektnavn Hovedårsak Investeringskostnad Forventede tapskostnader Forventede avbruddskostnader Forventet år for idriftsettelse Spenning [kv] Lengde [km] Ytelse [MVA] [MNOK] [MNOK el +/-] [MNOK eller +/-] Vindkraft Fosen Ny produksjon 200 Ikke relevant Minus /66/ Vindkraft Snillfjord Ny produksjon Ikke relevant Minus / Scenario BU: Uten vindkraftutbygging og sentralnett på Fosen blir det aktuelt å hente fram gamle planer om å forsterke 66 kv forbindelsen Straum Hubakken Mørre Stoen (fram til Øyan). Strekningen er ca. 56 km, og nytt tverrsnitt blir FeAl 150. Tiltaket er kostnadsberegnet til ca. MNOK 90,0. Forsyningen av Fosen er allerede i dag sårbar ved høylast og lav/ingen lokalproduksjon i området. Med økende last vil denne situasjonen forverres ytterligere, og det er behov for styrke innmatingen til området. NTE ser på muligheten for å etablere en forbindelse fra nettet sør for Steinkjer over Inderøy til Mosvik. Dette vil styrke innmatingen mot Stoen. En annen mulighet vil være en forbindelse fra Frosta over til Mosvik/Leksvik. På lengre sikt ser NTE på planer for 132 kv nett mot Frosta, og denne kan da eventuelt videreføres over fjorden. TEN vurderer også 132 kv forsyning til Fosen, og mest åpenbare løsning vil være å legge en 132 kv sjøkabel fra Agdenes mot Utheim samt etablere 132/66 kv transformering i området. Lasttyngdepunktet på Fosen ligger i Ørland/Bjugn, slik at det vil være gunstig med en styrket innmating til nettopp dette området. 132 kv sjøkabel/jordkabel Agdenes Utheim får en byggekostnad på ca. MNOK 70,0. Samtidig blir det behov for å forsterke eksisterende 132 kv forbindelse Orkdal Snillfjord. Tilstanden på denne begynner uansett å bli noe bekymringsfull, og det må derfor gjøres tiltak på ledningen. Traséen for ny linje er ca. 26 km, og med tverrsnitt FeAl 240 er den kostnadsberegnet til ca. MNOK 52,0 55,0. Et annet alternativ kan eventuelt være å etablere en 132 kv forbindelse fra Orkdal til Ålmo med mellomtransformering 132/66 kv her. Dette er en mye lengre trasé, delvis også med sjøkabel, og løsningen synes derfor lite aktuell på grunn av høye byggekostnader. Nettutvikling i henhold til scenario BU i Snillfjord-området er beskrevet innledningsvis i dette kapittelet (forsyningen av Hitra/Frøya). 25

81 Øvrige mulige tiltak i TEN-Ytre som bør nevnes er: Ny 132/22 kv transformering i Slind kraftverk (SEV) Selbu Energiverk har søkt konsesjon for ny transformator 132/22 kv, 30 MVA i Slind kraftverk. Transformatoren er tenkt montert i tilknytning til utendørsanlegget i kraftverket. Bakgrunnen for nettiltaket er at forsyningen til hele Selbu i dag er avhengig av dagens transformator på Gjelbakken (Selbu transformatorstasjon). SEV har derfor en sårbar forsyningssikkerhet, og denne ønskes forbedret. Alternativet er scenariouavhengig. Vindkraft i innlandet I indre områder av Sør-Trøndelag er det omsøkt tre vindkraftverk: 1. Brungfjellet vindkraftverk i Melhus/Klæbu (TEK): 150 MW 2. Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk i Selbu (E.ON Wind Norway): 200 MW 3. Stokkfjellet vindkraftverk i Selbu (TEK): 120 MW (80 MW dersom bare Stokkfjellet får konsesjon) Alle prosjektene har dessuten søkt konsesjon om nettilknytning for sine respektive prosjekt, og det er i tillegg omsøkt en samordnet nettilknytning. I en samordnet nettilknytning synes bygging av en ny 420/132 kv transformatorstasjon tilkoblet ledningen Klæbu Nea å være mest aktuell, med tilførselsledninger fra vindkraftverkene til denne stasjonen. Imidlertid er det stor lokal og regional motstand mot utbygging både av Brungfjellet og Eggjafjellet/Åsfjellet, og det anses her som lite realistisk at disse anleggene får konsesjon. Dermed gjenstår Stokkfjellet, og for dette anlegget er det omsøkt en 132 kv produksjonsradial til Nea transformatorstasjon (Statnett) som nettilknytning (29 km FeAl 185). Ledningen er kostnadsberegnet til ca. MNOK 45,0. Scenario BU: Det blir ikke vindkraftutbygging i denne regionen. Serverpark i Røros kommune (REV) Røros kommune arbeider for tiden seriøst med å få lokalisert en såkalt serverpark/serverfarm til kommunen. Mange av de store dataaktørene ser mot Skandinavia når det gjelder etablering av store datalagringsanlegg, både på grunn av gunstige klimatiske forhold (relativt kjølig klima) og den gode tilgangen på fornybar kraft. Facebook har f.eks. etablert en stor serverpark i Luleå i Nord-Sverige. Fullt utbygd vil anlegget legge beslag på vel m 2 (i form av 3 store serverhaller), og vil få et effektbehov på 120 MW (1 TWh energiforbruk). Slike anlegg kan altså betegnes som den nye KII, og Røros ønsker slik virksomhet i kommunen. Foreløpig er planene så usikre at de bare blir omtalt i denne kraftsystemutredningen, men med antydet effektbehov må det etableres egen 132 kv-forsyning til en eventuell serverpark. Mest nærliggende vil være å bygge en 132 kv linje fra Nea, da det både er bra med krafttilgang her og 26

82 et sterkt sentralnett. Alternativet vil være en nettilknytning i Rendalen, men her er det et mye svakere sentralnett samtidig som avstanden er lenger. For å forsyne anlegget må det bygges en ca. 72 km lang FeAl 300 linje fra Nea. Dersom det forutsettes en byggekostnad på MNOK 2,0 pr. km for ledningen, vil det dreie seg om en totalkostnad på MNOK I tillegg kommer transformeringskostnader mot sentralnettet samt egen transformatorstasjon for forsyning av serverparken. Videre er det sannsynlig at det vil være påkrevd å etablere tosidig innmating pga. høye krav til leveringssikkerhet. Dette kan da gjøres ved å bygge ut 132 kv-nettet videre mot Rendalen eller man kan dublere nordfra. Samlet utbyggingskostnad kommer altså raskt opp i minst MNOK 400,-. Scenario BU: Nettilknytning av en serverpark forutsetter definitivt en utvikling i henhold til scenario FT. I scenario BU blir det ingen serverpark, og følgelig heller ikke noe 132 kv nettutbygging. Ny Vinjeøra transformatorstasjon i Hemne Pga. relativt stor aktivitet i forbindelse med planer for småkraft i Hemne kommune, vurderes for tiden etablering av en ny 132/22 kv, 25 MVA transformatorstasjon i nærheten av Vinjeøra. Stasjonen er tenkt tilknyttet 132 kv ledningen Trollheim Hemne/Holla. Dersom TrønderEnergi Nett skal være tiltakshaver for anlegget, har selskapet vanskeligheter med å kunne forsvare stasjonen basert på teknisk-/økonomiske betraktninger. Ny transformatorstasjon i området, plassert perifert i forhold til lasttyngdepunktet i Hemne, har liten/ingen nettmessig nytte. Eventuelt ny stasjon blir da bygget utelukkende for å tilrettelegge for småkraftutbygging. Kraftsystemansvarlig ser derfor p.t. to løsninger på situasjonen: 1. Småkraftaktørene bygger selv ut en transformatorstasjon med adgang til å koble seg på TENs 132 kv ledningen Trollheim Hemne/Holla 2. NVE pålegger TrønderEnergi Nett å bygge ny transformatorstasjon, selv om denne ikke har noen nettmessig nytte for selskapet. Det signaliseres at TEN i en slik situasjon vil søke om fritak fra utbyggingen, da selskapet ikke finner å kunne forsvare denne teknisk/økonomisk. For øvrig viser forskjellige studier at ny transformatorstasjon er den beste teknisk/økonomiske nettløsningen for tilknytning av småkraftprosjektene. Alternativet er å forsterke distribusjonsnettet i området, men dette er en både dyrere og mindre robust systemløsning. Figur 4.6 viser planlagt lokalisering for Vinjeøra transformatorstasjon, som er kostnadsberegnet til MNOK 21,0 23,0. 27

83 Vinjeøra transformatorstasjon Figur 4.6 Lokalisering av Vinjeøra transformatorstasjon Scenario BU: Omfanget av småkraftutbygging i Hemne tilpasses kapasiteten i distribusjonsnettet, og det blir følgelig ikke behov for å etablere Vinjeøra transformatorstasjon. Utvidelse i Holla Metall Wacker Chemie har nå kommet inn som ny eier av smelteverket Holla Metall. Den nye eieren har vært i kontakt med TEN om ledig nettkapasitet i 132 kv nettet i området, da det er sett på en utvidelse av virksomheten i smelteverket. Pr. i dag foreligger det ingen konklusjoner på tidspunkt for en eventuell opptrapping i Holla. Dersom utvidelsesplanene blir gjennomført, vil det være aktuelt å temperaturoppgradere forbindelsen Trollheim Hemne/Holla. Scenario BU: Det blir ingen utvidelse av virksomheten i Holla Metall. Behovet for eventuell temperaturoppgradering av forbindelsen Trollheim Holla bortfaller/utsettes. Fôrfabrikk på Valsneset Marine Harvest har nylig satt i drift en fiskefôrfabrikk på Valsneset i Bjugn kommune (ikke langt fra Valsneset vindkraftverk). Effektbehov i anlegget er 10 MW. Fabrikken forsynes over eksisterende 22 kv forbindelse mellom Bjugn transformatorstasjon og Valsneset vindkraftverk. Utviklingen i forbruket følges nøye, da den vil kunne initiere et behov for økt transformeringskapasitet i Bjugn. Fôrfabrikken er allerede satt i drift, og er dermed scenariouavhengig. 28

84 5. Statnetts planer for nettutvikling i Sør-Trøndelag Figur 5.1 viser Statnetts nettutbyggingsplaner i region Midt. Figur 5.1 Statnetts nettutbyggingsplaner i region Midt. Kilde: Prosjektene som ligger i/berører Sør-Trøndelag er presentert mer i detalj i tabell 5.1. Når det gjelder den gjennomgående 420 kv forbindelsen Namsos Roan Storheia Snillfjord Trollheim, planlegger Statnett å gjennomføre prosjektet i en tretrinns utbygging: først bygges Namsos-Roan-Storheia når det er investeringsbesluttet minst 600 MW vindkraft på Fosen deretter bygges Snillfjord-Trollheim når det er investeringsbesluttet minst 400 MW vindkraft i Snillfjord til slutt bygges forbindelsen over Trondheimsfjorden (Storheia-Snillfjord) når behovet for overføring i nord-sør-retning er tilstrekkelig stort 29