Sykdom som eksistensiell utfordring hva kjennetegner vår tids sykdomsfortellinger?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sykdom som eksistensiell utfordring hva kjennetegner vår tids sykdomsfortellinger?"

Transkript

1 Sykdom som eksistensiell utfordring hva kjennetegner vår tids sykdomsfortellinger? Jan Frich, overlege og professor Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet og Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Foredrag, Landskonferansen for sosial arbeid i sykehus, Sykdommer kan være banale, men sykdom griper ofte inn i livet og representerer således en eksistensiell utfordring. Hensikten med dette foredraget er å belyse på hvilke måter sykdom kan erfares som en krevende eksistensiell situasjon, og jeg vil ta utgangpunkt i to spørsmål: Hva kjennetegner vår tids sykdomsberetninger? Hvilken rolle har vi som profesjonelle hjelpere i møte med det syke menneskets streben etter mening? Liv og fortelling Men la meg starte med å reflektere over forbindelseslinjene mellom levd liv og fortellinger. Det er slik at vår tenkning preges av begreper om prosjekter, mål, midler, situasjoner og omstendigheter, ikke ulikt de fortellingene vi finner i romaner og annen litteratur. En viktig forskjell mellom litteraturen og livet er likevel at et levende menneske vil være underlagt livsprosesser som medfører stadig nye kroppslige og mentale hendelser og tilstander vi blir trett, sulten eller syk, helt uten å ville det selv. I den grad vi er bevisste, forsøker vi å ordne slike hendelser ved å sette dem i en sammenheng vi forteller historier om det vi opplever og søker å etablere mening. Enkelte hevder at menneskets liv kjennetegnes ved en 1

2 iboende søken en streben etter fortellinger at vi dypest sett er fortellende vesner og at livet i seg selv gjør krav på å bli fortalt om. Det er én viktig forskjell mellom diktningen og livsfortellingene når det gjelder spørsmålet om forfatterskap. Vi kan lære oss å bli gode fortellere og vi kan lære oss å bli helten i vår egen historie, uten at vi noensinne kan oppnå å bli forfatteren av hele vårt liv. Dikteren har større styring med sine litterære personer enn vi har over det livet vi lever. Selv om vi er i posisjon til å ta valg på egne vegne, så er vi dypest sett avhengig av andre mennesker og omstendighetene. Vi har ikke kontroll med alt som skjer, og vi kan ikke kontrollere vår egen fødsel eller det faktum at vi er dødelige. Hva er det vi forteller historier om? Det kan være så mangt, men hvis det er slik at noen typer hendelser eller situasjoner gjør større krav på å bli fortalt om enn andre, så vil nok sykdom og lidelse komme høyt opp på en liste over krav. Vi er i behov av svar og spør spørsmål av typen: Hvorfor skjer dette meg? Hvem er jeg, nå som dette skjer? Hvordan vil det gå med meg? Hva kan jeg gjøre med det? Finnes det noen mening i det som skjer? For den enkelte har slike spørsmål dypest sett eksistensiell betydning. Multippel sklerose Ikke rent sjelden stiller pasienter eller pårørende spørsmål som kan fremstå som underlige fra et rent faglig perspektiv. Jeg husker godt en samtale med en pasient som nettopp var blitt fortalt at hun hadde multippel sklerose en alvorlig sykdom i nervesystemet som medfører forbigående lammelser: - Tror du at det var den kuren med betennelsesdempende tabletter som gjorde at jeg fikk multippel sklerose? - Nei, jeg tror ikke det, sier jeg. 2

3 - Men jeg tok de medisinene like før jeg fikk problemer med høyre bein? Jeg svarer: - Ja... jeg forstår at du setter dette i sammenheng med at du har fått MS, men ut fra min erfaring mener jeg det ikke kan være noen årsaksmessig sammenheng mellom tablettkuren og sykdommen. - Det var kanskje et dumt spørsmål, men det er viktig for meg å spørre om dette... prøve å finne en forklaring, en mulig årsak Til tross for avansert utredning, en presis diagnose og utsikter til behandling var det én ting jeg ikke kunne gi henne: Jeg kunne ikke gi henne svar på hvorfor hun ble rammet av denne sykdommen, akkurat nå. I møter med pasienter vil det ofte oppstå slike utfordringer. Vi kan gi svar på mye men det er ikke alt vi har svar. Det er heller ikke sikkert at de svarene vi kan tilby er svar som gir mening for pasienten. Story og plot Innen litteraturvitenskapen er det vanlig å skille mellom story og plot. En ordning av hendelser i tid er en story: «Kongen døde, så døde dronningen». I et plot fremheves i tillegg årsakssammenhengen mellom hendelsene: «Kongen døde, så døde dronningen av sorg». Det er slik vi skaper mening vi forteller historier og setter sammen ting vi mener hører sammen. Hvorfor er spørsmålet om årsak så viktig? I våre profesjonelle liv er sykdom noe som skjer og som ikke alltid lar seg forklare med en bestemt årskak det mye vi ikke vet men for pasienter kan en slik verden av uvitenhet fremstå som truende, kaotisk og utrygg. Situasjonen kan da håndteres av den syke ved å søke å etablere orden og sammenheng, og ved å klargjøre moralske spørsmål om ansvar og skyld. Pasientens fremstilling av plottet kan være ganske ulikt det plottet fagpersonen ser. Den enkeltes pasients sosiale og kulturelle bakgrunn kunne ha stor innvirkning på hvilke årsakssammenhenger som fremstår som sannsynlige eller som det er mulig å leve med. I prinsippet er det fire hovedplot vi kan tenke oss i dette landskapet: 3

4 Sykdommen skyldes noe inni meg som jeg ikke har hatt mulighet for å påvirke Sykdommen skyldes noe inni meg som jeg har kunnet påvirke Sykdommen skyldes noe utenfor meg som andre har kunnet påvirke Sykdommen skyldes noe utenfor meg som andre ikke har kunnet påvirke Ofte vil det finne sted forhandlinger om sykdommens årsak, noe Maria Thommesens bok Tilfeldigvis meg (2005) vitner om. Hun var rammet av tykktarmskreft med spredning, noe som i utgangspunktet kunne være krevende for en som var ernæringsfysiolog og offentlig helseguru: At jeg, en person med utdannelse innen ernæring og en utøvende kostholdsrådgiver, ble rammet av tykktarmskreft, som jeg visste - som alle visste - var sterkt forbundet med livsstilsrelaterte faktorer, fortonet seg som et stort paradoks. Jeg har forsonet meg med dette paradokset nå, men det plaget meg lenge. Nå fører jeg det på kontoen for uforutsette hendelser, som jeg har lært at livet er fullt av. Skrive om sykdommen En måte å etablere orden på er å skrive om sykdommen. De siste tiår er det utgitt en rekke selvbiografiske skildringer av sykdom i boks form, på internett, blogger eller andre sosiale medier. 18 år gamle Regine Stokke kjempet mot kreften i 15 måneder. Hun valgte å dele sine erfaringer, og hun opprettet en blogg høsten 2008: Regine Stokke Face your fear. To dager før hun døde skriver hun i bloggen: Det går skikkelig ille med meg nå om dagen. I dag har jeg kanskje sittet oppe i 2 timer sammenlagt. Ellers har jeg bare holdt senga. Miltsmertene er enorme. Det kjennes ut slik det gjorde i fjor høst, da jeg hadde miltinfarkt [ ] Jeg har aldri vært så syk før, og det er en utrolig skremmende følelse. Men jeg er i hvert fall mindre redd for å 4

5 dø nå enn før. Kanskje fordi jeg er så sliten og utmattet, og har så vondt. Jeg er fortsatt redd, men ikke like mye. Jeg tenker mest på de rundt meg, de som må sitte igjen med sorgen. Jeg setter utrolig stor pris på all den støtten jeg har fått gjennom denne tiden, både støtten fra familien, vennene mine og bloggleserne mine. Dere aner ikke hvor mye dere betyr for meg. Sykdom kan utfordre ens identitet og det kan oppstå et behov for å fortolke og sette ord på situasjonen. Maren-Sofie Solberg, en pasient, skrev i sin blogg om opplevelsen av å ha fått en kreftdiagnose: I 2006 fikk jeg et nytt navn. Jeg fortsatte å være Maren-Sofie, men i tillegg fikk jeg navnet Kreftsyk. For mange, inkludert meg, er det vanskelig å se forbi eller gjennom det nye navnet. Kreftsyk tar mye plass. Noen ganger tror jeg Maren-Sofie er helt borte, hun er jo der, men Kreftsyk lager store, dekkende skygger. Jeg savner å være bare Maren-Sofie. Maren-Sofie opplever å ha fått et nytt navn Kreftsyk og dette navnet bærer bud om en ny identitet og nye rolleforventninger. Sitatet viser hvordan diagnosen kan bidra til å endre og prege en persons selvbilde og sosiale identitet. Michael J. Fox Michael J. Fox er en kjent skuespiller. Han oppnådde stjernestatus med hovedrollen i trilogien Tilbake til fremtiden. I boken Lucky man (2002) skriver han om sin erfaring med Parkinsons sykdom begynte han å få symtomer med skjelvining i den ene hånden. Etter kort tid oppsøkte nevrologisk avdeling ved University of Florida, hvor han fikk beskjed om at alt var normalt. En stund senere opplevde han redusert kraft i venstre arm, stivhet i skulderen og ømhet i muskulaturen i venstre side av brystkassen. Han antok at symptomene skyldtes en skade under en tidligere filminnspilling, og sommeren 1991 oppsøkte han en idrettsmedisiner, men 5

6 ble han oppfordret til å kontakte en nevrolog. Han opplevde diagnosen som nevrologen ga ham som uvirkelig. Det var utenkelig at han som var så ung kunne ha Parkinsons sykdom. I ettertid omtaler han sin reaksjon slik: I et klassisk tilfelle av å skyte budbringeren, nektet jeg å gå tilbake til nevrologen som ga diagnosen faktisk så konsulterte jeg ham aldri igjen. På et ulogisk og irrasjonelt vis var jeg rett og slett fly forbanna på fyren for at han hadde mot til å antyde at dette skulle bli min skjebne. Høsten 1991 kontaktet Fox en ny nevrolog i New York som kom til samme diagnose. Fox nektet å ta inn over seg at han hadde sykdommen, og brukte bl.a. alkohol for å skjulen symptomene. I 1994 oppsøkte Fox en ny nevrolog som tok seg god tid til å forklare ham om symptomene og sykdommen: All informasjonen tok bort usikkerheten min og følelsen av å være alene. Det jeg opplevde var virkelig, så mye visste jeg, men legen bød på en bredere kunnskap om Parkinsons sykdom. Dette hjalp meg til å se sykdommen som noe som var adskilt fra min egen opplevelse av den. Det var ikke jeg som var unormal. Alt dette skjedde med andre også. Og selv om jeg ikke ble spesielt glad over det, så hjalp det meg å forstå at det ikke dreiet seg om noe personlig. Det kan være at Michael J. Fox var blitt mer klar for å forholde seg til diagnosen, men det kan også tenkes at det å snakke om sykdommen som en tredjeperson ja, som noe upersonlig var et grep som gjorde det mulig for ham å forholde seg til den. Det hører med til historien at Fox i lengre tid hadde syslet med tanker om at sykdommen kanskje var en straff for suksessen han hadde opplevd som skuespiller tidligere i livet at sykdommen på et vis var en måte skjebenen skulle gjenopprette en slags likevekt. I hvert fall, skriver han, var det helt sikkert at hans far ville ha tenkt i de baner dersom han hadde vært i live. Her ser vi nettopp hvordan spørsmålet om årsak veves inn i spørsmål om identitet, skyld og ansvar og 6

7 at dette får avgjørende betydning for pasientens vilje til å akseptere diagnosen og å følge opp behandlingen. Typer av fortellinger Forfattere av sykdomsfortellinger kan ha et ønske om å hjelpe andre gjennom å fortelle om sine egne opplevelser. Forskning indikerer at en stor andel av de som ytrer seg i blogger betrakter dette som en form for selvterapi, som en blogger uttaler: Jeg har fått mye god hjelp av blogger, så jeg ville skrive selv. Jeg tenkte jeg kunne hjelpe andre. I enkelte utenlandske bøker og blogger fremkommer det tydelig at økonomiske motiv har vært viktige man lar andre ta del i sin historie for å skaffe til veie midler til behandling av sykdommen. Forskning om selvbiografiske fortellinger om sykdom har kategorisert beretningene ut fra forfatterens innstilling til sykdommen og hvilke myter og språklige bilder som er brukt. Fortellingene kan ha preg av kamp, beskrive gjennvinning av helsen, opplevelse av kaos, eller de kan være skildringer av en reise i et ukjent landskap. I beretninger med vekt på kamp fremstilles ofte sykdommen som en inntrenger som skal bekjempes, noe som sitat fra boken Tid til å ta farvel (2005) av Lindøe og Lindøe om livet med kreftsykdom illustrerer: Alle disse medikamentene sammen med et program for strålebehandling er ammunisjonen vi skal bruke i første runde i krigen mot fienden. Rigmors kropp er slagmarken det skal kjempes på og kjempes om. Ikke nok med det; kamparenaen er nøye oppmerket. Rett på kroppen hennes er det tegnet inn et rutemønster med tusj som viser nøyaktig hvor strålene skal treffe. Det er ingen tvil om at vi er i krigen. Her tildeles helsepersonell roller som alliert eller fiende i krigen mot sykdommen, og vi får en slående demonstrasjon av hvordan kamp som bilde fungerer som ramme for det som skrives. Andre beretninger legger vekt på alternative behandlingsformer. Noen fortellinger er preget av en opplevelse 7

8 av kaos. Forfatteren kan berette om sykdom som trekker ut i det uendelige uten utsikter til helbredelse eller fortellingen vitner om manglende forsonende innsikt hos den syke eller pårørende. Helsetjenesten kan være en kilde til frustrasjon hvis den oppleves som kaotisk og ukoordinert. Noen beretninger omtaler erfaringene med sykdom mer som en reise hvor personlig utvikling og en endret personlig identitet står sentralt. Det er grunn til å tro at man finner de samme fortellingstypene i muntlige beretninger, og som kliniker vet vi at vi begever oss inn og ut av ulike historier hver eneste dag. Det er grunn til å tro at selvbiografiske skildringer av sykdom bidrar til å prege pasienter, brukere og pårørendes forståelse av sin situasjon og deres forventninger til helsetjenesten. Begrepene og mytene man møter og som preger kulturen vi lever i kan bli fortolkningsnøkler til hvordan man selv leser og forstår sin situasjon. I møte med andres erfaringer kan en person oppleve fellesskap, få inspirasjon og fange opp nyttige tips som gjør at man er bedre rustet til å håndtere sykdommen. Jeg tror det er et utvalg av spesielt ressurssterke mennesker som i tillegg til å være syk skriver om sine erfaringer med sykdommen. En tekst kan derfor tenktes å ha negative virkninger ved at leseren sitter igjen med en følelse av å være mislykket, fordi vedkommende kanskje ikke mestrer sin sykdom like bra som de man leser om. Sykdomsberetninger Et kjennetegn ved vår tids sykdomsfortellinger er at de har inntatt det offentlige rom på helt andre måter enn tidligere. Det er mange forklaringer på dette. Sykdomsbildet i befolkningen har endret seg drastisk de siste hundre år og langt flere mennesker i dag lever med kroniske sykdommer enn tidligere. Samfunnsutviklingen gjør det legitimt for enkeltmennesker å rette oppmerksomheten mot seg selv og sin historie. Trolig er sykdom i dag også blitt noe som kan isoleres fra livet på en annen måte enn tidligere sykdom har fått status som et prosjekt i livsprosjektet noe man kan skrive blogg eller publisere bøker om. 8

9 Den teknologiske utviklingen spiller nok også en viktig også rolle. Det er blitt lettere å meddele seg, det være seg bøker eller publisering via internett og opprettelse av blogger. Det er dessuten etablert store nettportaler hvor pasienter kan dele sine erfaringer som eksempelvis det amerikanske nettstedet patientslikeme.com, med over registrert pasienter med over 1000 ulike sykdommer. Noen vil også mene at dagens helsetjenste er preget industrialisering og standardisering, som har gjort det vanskeligere for pasientten å involvere behandlere i de eksistensielle sidene ved sykdommen. Hvilken rolle har vi, som profesjonelle hjelpere, i møte med det syke menneskets streben etter mening? Selv om jeg tror at det eksistensielle behovet for å konstruere en meningsfull fortelling alltid har vært der, tror jeg det syke menneskets streben etter mening har fått en større plass i vår tid. De grunnleggende spørsmålene er: Hvorfor skjer dette meg? Hvem er jeg nå som dette skjer? Hva kan jeg gjøre? Finnes det behandling? Hvordan vil det gå med meg? Den syke kan henvende seg til ulike instanser for svar: Familien, det sosiale nettverket, Internett, Gud eller andre religiøse instanser, folkelige helbredere og profesjonelle behandlere. Fremveksten av moderne medisin, kombinert med at religionen trolig har fått mindre betydning i deler av befolkningen, gjør at helsetjensten har fått en større plass i folks liv. I økende grad søker man svar og mening, nettopp i helsetjenesten mange rom. Er vi forberedt på dette? Jeg tror vi kan gjøre en enda bedre jobb hvis vi er bevissthet at det parallelt med det medisinske arbeidet foregår et meningsskapende arbeide hos pasienten. Ord og begreper vi bruker gis personlige betydninger. Noen ganger kan det være nødvendig å innta rollen som en person som er kjent i landskapet og som kan formidle hva andre har opplevd og hva som venter lenger frem. Hvem ønsker seg ikke å treffe en kjentmann i et ukjent og truende landskap! Det å legge til rette for samtaler med andre i samme situasjon er viktig. Vi må erkjenne at underlige spørsmål kan være uttrykk for pasientens streben etter mening og forsoning det må vi se snarere enn å avfeie det vi lett kan tenke er uvitenhet. Vi må ha evne til å se de 9

10 eksistensielle utfordringen pasienten står overfor, og være profesjonelle nok til at vi ikke behandler vår egen uro og engstelse ved å omdefinere eksistensielle spørsmål til medisinske problemer som krever medisinsk behandling. Noen ganger forventer kanskje ikke pasienten et autoritativt svar eller en medforfatter kanskje det å lytte og det å bekrefte erfaringer er det som trengs. Det er livshistorier vi dypest sett jobber med. Måten pasienter gir mening til sine sykdomserfaringer har betydning for pasienten og det sosiale rom vedkommende lever i, men sykdommens betydning får konsekvenser for oss. Det er viktig at vi er bevisst vår rolle som profesjonelle hjelpere i de historiene vi møter. Det er viktig at vi sikrer oss arbeidsvilkår som gir kontinuitet i kontakten med brukere, pasienter og pårørende, og som gjør det mulig for oss å møte den enkelte og der det er mulig å bruke ekstra tid der det er nødvendig. 10

Relasjonen mellom pasient og behandler i litterært perspektiv

Relasjonen mellom pasient og behandler i litterært perspektiv Relasjonen mellom pasient og behandler i litterært perspektiv Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo Foredrag, TIPS Nettverkskonferanse, 22. januar 2013 Sykdommer kan være banale,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende? Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI

DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI NASJONAL FAGKONFERANSE OM HELSETJENESTER TIL ASYLSØKERE DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI 16. desember 2015 Oslo Emine Kale, rådgiver/psykologspesialist NAKMI emine.kale@nakmi.no 1 Kultur, kontekst og psykopatologi

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15

Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15 Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15 PS 4. Behandlingsmålenes psykologiske sider: BS, HbA1c, LDL/HDL, BT, IQ/EQ, fysisk aktivitet. Tallenes psykologi-behandlingens tyranni v/psykologspesialist Randi Abrahamsen

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark Åndelige og eksistensielle tilnærminger Den eksistensielle eller åndelige dimensjonen omfatter personens grunnleggende verdier, tanker om hva som gir livet mening, og religiøse eller ikke-religiøse verdensbilde

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN?

HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN? HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN? «Hvor var Gud?» er et spørsmål som ofte stilles i forbindelse med sykdom, ulykker, sorg og død. Kanskje du selv har stilt spørsmålet i en vanskelig situasjon?

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Innhold. Forord 7. Annvår 13. Rob 38. Ann-Kristin 58. Lag på lag i alternativ medisin 83 Sven Weum

Innhold. Forord 7. Annvår 13. Rob 38. Ann-Kristin 58. Lag på lag i alternativ medisin 83 Sven Weum Innhold Forord 7 Annvår 13 Rob 38 Ann-Kristin 58 Lag på lag i alternativ medisin 83 Sven Weum Kunnskapsløse kristne sier nei til alternativ medisin 110 Gunnar V. Espedal Medvandrer og veileder 119 Asbjørn

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Læreplanmål: Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte innhold, form og formål i et representativt

Detaljer

Audun Myskja. Finn din indre kraft

Audun Myskja. Finn din indre kraft Audun Myskja Finn din indre kraft FORORD I den siste tiden har «healing» blitt mye diskutert i mediene. Ordet er nesten litt betent, og mange mennesker har nok stereotype oppfatninger om de som driver

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører MYSTISK FROST - Ikke et liv for amatører HELSE 13 desember 2009 1 I en ideell verden bør vi stå opp og smile til den nye dagen som ligger foran oss. Men den verden vi lever i er dessverre ikke alltid like

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Mitt liv med en psykisk lidelse

Mitt liv med en psykisk lidelse Mitt liv med en psykisk lidelse I boken Utenpå meg selv skriver jeg om hvordan det var å være pasient, hvordan jeg etter hvert ble frisk. Tekst Petter Nilsen, forfatter av boken Utenpå meg selv Boken Utenpå

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Hva gjør sorgen med oss over tid?

Hva gjør sorgen med oss over tid? Hva gjør sorgen med oss over tid? Dr.philos. Henning Herrestad, Fungerende leder RVTS Øst. Styreleder LEVE. Tegninger ved Egil Nyhus Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser «Din mor er død.»

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Individuell plan (IP) = brukers plan

Individuell plan (IP) = brukers plan Individuell plan (IP) = brukers plan Kjapp innføring for fagfolk og brukere 2 Innhold: Innledning Hva er Individuell plan? Hvordan komme i gang? Det handler om samarbeid! Ordene har makt Gode spørsmål

Detaljer

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS)

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) En kvalitativ studie av ungdommers møte med helsevesenet (2014-2017) Regional nettverkskonferanse

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Strevet med normalitet

Strevet med normalitet Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer