Relasjonen mellom pasient og behandler i litterært perspektiv
|
|
- Edvard Jenssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Relasjonen mellom pasient og behandler i litterært perspektiv Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo Foredrag, TIPS Nettverkskonferanse, 22. januar 2013 Sykdommer kan være banale, som flisen i fingeren, men sykdom griper som regel inn i livet sykdommen blir en eksistensiell utfordring. I dette foredraget vil jeg, med utgangspunkt i litterære eksempler, reflektere over relasjonen mellom pasient og behandler. Mennesker er fortolkende og sosiale vesener dette får betydning for denne relasjonen. Selv om sykdommen kan ha en biologisk årsak, vil den alltid gis en individuell betydning i en gitt livsfortelling. La oss derfor starte med å dvele litt ved forbindelseslinjene mellom levd liv og fortellinger? Liv og fortelling Våre mentale liv preges av begreper om prosjekter, mål, midler, situasjoner og omstendigheter. Måten vi forteller historier om oss selv er i slekt med de fortellingene vi finner i litteraturen og annen fortellende kunst. Mennesker er underlagt livsprosesser som stadig gir opphav til kroppslige og mentale hendelser og tilstander. Dette er en vesentlig forskjell mellom litteraturen og livet. Vi blir trett, sulten, syk og forvirret, uten at det er planlagt. I den grad vi er bevisste, forsøker vi å ordne det vi opplever ved å sette hendelsene i en sammenheng vi etablerer mening gjennom å fortelle historier. Det er én viktig forskjell mellom diktningen og livsfortellingene når det gjelder spørsmålet om forfatterskap. Vi kan lære oss å bli gode fortellere og vi kan bli helten i vår egen historie, uten at vi noensinne kan sies fullt og 1
2 helt å være forfattere av våre liv. Dikteren har større styring med sine litterære skikkelser enn vi har over det levde livet. Vi er i posisjon til å ta valg på egne vegne, men er dypest sett avhengig av omstendighetene. Vi har ikke kontroll med alt som skjer. Psykotiske tilstander er uttrykk for biologiske forstyrrelser som kan ha ulike årsaker. Sykdommen rammer på en slik måte at fortelleren mister grepet. Paranoide vrangforestillinger kjennetegnes eksempelvis av at man ser sammenhenger som andre mener ikke har rot i virkeligheten. Enkelte hevder at menneskelivet kjennetegnes av en iboende søken en streben etter fortellinger og at vi dypest sett er fortellende vesener. Hva er det vi forteller historier om? Det kan være så mangt, men noen hendelser og situasjoner gjør større krav på å bli fortalt om enn andre. I møte med sykdom og lidelse spør vi: Hvorfor skjer dette meg? Hvem er jeg, nå som dette skjer? Hvordan vil det gå med meg? Hva kan jeg gjøre med det? Finnes det noen mening i det som skjer? Slike spørsmål har eksistensiell karakter. Noen ganger som ved en psykotisk tilstand er det ikke gitt at vedkommende som er rammet er i stand til verken å erkjenne at man er syk eller å etablere en historie som gir mening for andre. Hvis ikke spørsmålene er der under den akutte sykdommen, vil skremmende hendelser som psykotiske erfaringer måtte inkorporeres i en større livsfortelling. Jeg har selv, som nevrolog, erfart at pasienter eller pårørende stiller spørsmål som kan fremstå som underlige. Jeg husker godt en samtale med en pasient som var blitt fortalt at hun hadde multippel sklerose en alvorlig sykdom i nervesystemet som kan gi forbigående lammelser: 2
3 Tror du at det var den kuren med betennelsesdempende tabletter som gjorde at jeg fikk multippel sklerose? Nei, jeg tror ikke det, sier jeg. Men jeg tok de medisinene like før jeg fikk problemer med høyre bein? Ja... jeg forstår at du setter dette i sammenheng med at du har fått multippel sklerose, men ut fra min erfaring mener jeg det ikke kan være noen årsaksmessig sammenheng mellom tablettene du tok og sykdommen. Det var kanskje et dumt spørsmål, men det er viktig for meg å spørre om dette... prøve å finne en forklaring, en mulig årsak. Til tross for avansert utredning, en presis diagnose og utsikter til behandling var det én ting jeg ikke kunne gi henne: Jeg kunne ikke gi svar på hvorfor hun ble rammet av denne sykdommen akkurat nå. I relasjonen mellom pasient og behandler vil det oppstå slike situasjoner. Vi kan gi svar på mye men ikke alt. Det er heller ikke sikkert at svarene vi kan tilby er svar som gir mening for pasienten. Den gode behandler vet at spørsmål uten svar kan vekke angst og uro, og erkjenner at selv om man ikke kan gi et svar, så kan man anerkjenne spørsmålet. Opplevelsen av å bli tatt på alvor og at noen bryr seg, fremmer en god relasjon. Story og plot Innen litteraturfaget er det vanlig å skille mellom story og plot. En ordning av hendelser i tid er en story: Kongen døde, så døde dronningen. I et plot fremheves i tillegg årsakssammenhengen mellom hendelsene: Kongen døde, så døde dronningen av sorg. Det er slik vi skaper mening vi forteller historier og setter ting i en tids- og årsaksmessig sammenheng, som i eksemplet jeg nevnte om kvinnen som hadde fått multippel sklerose. Hvorfor er årsaken så viktig? I våre profesjonelle liv er sykdom noe som skjer og som ikke alltid lar seg forklare med én bestemt årsak for pasienter kan en slik verden av uvitenhet fremstå som truende, kaotisk og 3
4 uforutsigbar. Situasjonen kan håndteres av den syke ved å søke å etablere orden og sammenheng, og ved å klargjøre moralske spørsmål om ansvar og skyld. Pasientens fremstilling av plottet kan være ganske ulikt det plottet fagpersonen ser. Den enkeltes pasients sosiale og kulturelle bakgrunn vil kunne ha innvirkning på hvilke årsakssammenhenger som fremstår som sannsynlige eller som det er mulig å leve med. Hvorfor ble jeg egentlig syk? Vi kan tenke oss fire hovedplot: Sykdommen skyldes noe inni meg som jeg ikke har kunnet påvirke Sykdommen skyldes noe inni meg som jeg har kunnet påvirke Sykdommen skyldes noe utenfor meg som andre har kunnet påvirke Sykdommen skyldes noe utenfor meg som andre mennesker ikke kan lastes for Noen plot er vanskeligere å leve med enn andre. Michael J. Fox Michael J. Fox oppnådde stjernestatus som skuespiller med hovedrollen i trilogien Tilbake til fremtiden. I boken Lucky man (2002) skriver han om sin erfaring med Parkinsons sykdom begynte han å få symptomer med skjelving i den ene hånden. Etter kort tid oppsøkte nevrologisk avdeling ved University of Florida, hvor han fikk beskjed om at alt var normalt. En stund senere opplevde han redusert kraft i venstre arm, stivhet i skulderen og ømhet i muskulaturen i venstre side av brystkassen. Han antok at symptomene skyldtes en skade under en tidligere filminnspilling, og sommeren 1991 oppsøkte han en idrettsmedisiner, men ble han oppfordret til å kontakte en nevrolog. Han opplevde diagnosen som uvirkelig. Det var utenkelig at han som var så ung kunne ha Parkinsons sykdom. Han omtaler sin reaksjon slik: 4
5 I et klassisk tilfelle av å skyte budbringeren, nektet jeg å gå tilbake til nevrologen som ga meg diagnosen faktisk konsulterte jeg ham aldri igjen. Jeg var tankeløst fly forbanna på ham for at han hadde mot til å antyde at dette skulle bli min skjebne. Høsten 1991 kontaktet Fox en ny nevrolog i New York og han kom til samme diagnose som den forrige. Fox nektet å ta inn over seg at han hadde sykdommen, og brukte bl.a. alkohol for å skjule symptomene. I 1994 oppsøkte Fox en ny nevrolog som tok seg god tid til å forklare ham om sykdommen: All informasjonen fjernet usikkerheten og følelsen av å være alene. Det jeg opplevde var virkelig, så mye visste jeg, men legen bød på en bredere kunnskap om Parkinsons sykdom. Dette hjalp meg til å se sykdommen som noe som var adskilt fra min egen opplevelse av den. Det var ikke jeg som var unormal. Alt dette skjedde med andre også. Og selv om jeg ikke ble spesielt glad over det, så hjalp det meg å forstå at det ikke dreiet seg om noe personlig. Det kan være at Michael J. Fox var blitt mer rede til å forholde seg til diagnosen, men det kan også tenkes at det å begynne å snakke om sykdommen som en tredjeperson ja, som noe upersonlig var et grep som gjorde det mulig for ham å forholde seg til den. Han var ikke skyld i sykdommen den var der og levde på et vis sitt eget liv. Det hører med til historien at Fox i lengre tid hadde syslet med tanker om at sykdommen kanskje var en straff for den suksess han hadde opplevd som skuespiller at skjebnen gjennom sykdommen gjenopprettet en slags likevekt. I hvert fall, skriver han, var det helt sikkert at hans egen far ville ha oppfattet det slik hvis han hadde vært i live. Her ser vi hvordan spørsmålet om årsak veves inn i spørsmål om identitet, skyld og ansvar, og at dette får avgjørende betydning for pasientens vilje til 5
6 å oppsøke helsevesenet og forsones seg med diagnosen. Det at behandleren makter å se pasienten som et individ og etablere en god relasjon var nok også en viktig faktor. Noen ganger kan det kanskje være frigjørende å snakke om sykdommen i tredjeperson? Det som er ufordrende med å være psykisk syk er nettopp av sykdommen er så tett innvevd i personligheten sykdommen blir lett oppfattet som noe personlig, og noe man selv må bære ansvaret for. Amalie Skram og Marie Cardinal Amalie Skram skriver om egne erfaringer med psykiatrisk behandling for mer enn hundre år siden i bøkene Professor Hieronimus (1895) og På St. Jørgen (1895). Sykehuset beskrives som et fangehull hvor legene er bødler, og relasjonen til den ansvarlige behandleren professor Hieronimus som også kalles kommandanten er langt fra god: Denne Hieronimus dette merkelige mennesket! Ja, det måtte være sådan at hans stilling var gått ham til hodet som en rus. Ikke et eneste spørsmål om hennes indre tilstand hadde han gjort henne. Ikke et ymt om hvordan det artet seg når hun fikk sine fornemmelser i bakhodet. Og om hvordan det hadde vært fatt med henne her nede, om hvordan redslene og håpløsheten og søvnløshetens nedbrytende innflytelse hadde vært på nippet til å gjøre det av med henne for bestandig Som en gammeldags skolemester, som ved pryl og rå behandling søker å tukte og knekte de opprørske og uvorne disipler sådan hadde han behandlet henne. Hovedpersonen i boken opplever at hun ikke blir sett og at hun betraktes som en underordnet i relasjonen til behandlerne. Hun omtales som flyvende gal sykdommen er henne det er hun som er sinnssyk. Det er som jeg går med en naken sjel, som drypper av blod, sier hovedpersonen i siste del av verket. 6
7 I verket Gjennom ordene (1975) av Marie Cardinal skildres en helt annen relasjon mellom pasient og behandler. Mot slutten av behandlingen sier hovedpersonen: Doktor, jeg vil gjerne gjøre opp med Dem, jeg kommer ikke hit mer. Jeg føler meg i stand til å greie meg alene nå. Jeg kjenner meg sterk. Min mor hadde overført tingen til meg, og De har gitt meg analysen, til sammen er det blitt fullkommen likevekt, jeg takker Dem. De har ingenting å takke meg for, det var De som lette og De som fant. Jeg kunne ikke gjøre noen ting uten Dem. Relasjoner er preget av makt en god behandler deler makt, men er samtidig i stand til å bruke makt når det er nødvendig. Typer av fortellinger Forskning om selvbiografiske fortellinger om sykdom har vist at fortellingene kan ha preg av kamp, de kan beskrive tilfriskningsprosesser, opplevelse av kaos, eller kan være skildringer av en reise i et ukjent landskap. I beretninger med vekt på kamp fremstilles ofte sykdommen som en inntrenger som skal bekjempes, noe som sitat fra boken Tid til å ta farvel (2005) av Lindøe og Lindøe om livet med kreftsykdom illustrerer: Alle disse medikamentene sammen med et program for strålebehandling er ammunisjonen vi skal bruke i første runde i krigen mot fienden. Rigmors kropp er slagmarken det skal kjempes på og kjempes om. Ikke nok med det; kamparenaen er nøye oppmerket. Rett på kroppen hennes er det tegnet inn et rutemønster med tusj som viser nøyaktig hvor strålene skal treffe. Det er ingen tvil om at vi er i krigen. I dette tilfellet er sykdommen fullt og helt å betrakte som en tredjeperson sykdommen fienden. En annen interessant side ved denne historien er at 7
8 behandlere tildeles roller som alliert eller fiende i familiens krig mot sykdommen de veves inn i denne krigshistorien. Vi kan spekulere i om det ikke også er elementer av slik dramaturgi i Amalie Skrams fremstilling av sine behandlere. Sykdomsberetninger Jeg tror vi kan styrke relasjonen til pasienten hvis vi er bevisst at det parallelt med det helsefaglige arbeidet foregår et meningsskapende arbeide hos pasienten. Ord og begreper vi bruker vil gis personlige betydninger de inngår som fortolkningsnøkler i forståelsen av hva som utspiller seg. Noen ganger kan det være nødvendig å innta rollen som en person som er kjent i landskapet og som kan formidle hva andre har opplevd og hva som venter lenger frem. Vi må erkjenne at underlige spørsmål kan være uttrykk for pasientens streben etter mening og forsoning med egen lidelse dette må vi anerkjenne og se snarere enn å avfeie det vi lett kan tenke er uvitenhet. Når det gjelder psykotiske tilstander må vi være forsiktige med å veves inn i de fortellingene som konstrueres, samtidig som vi må ha evne til å se de eksistensielle utfordringene pasienten og familiemedlemmene står overfor under og etter en sykdomsepisode. Det vi jobber med er dypest sett livshistorier. 8
Sykdom som eksistensiell utfordring hva kjennetegner vår tids sykdomsfortellinger?
Sykdom som eksistensiell utfordring hva kjennetegner vår tids sykdomsfortellinger? Jan Frich, overlege og professor Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet og Institutt for helse
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerStiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo
Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor
DetaljerLiv Køltzow Melding til alle reisende. Roman
Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
Detaljer6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerSpesifisitetshypotesen i kognitiv terapi
Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerManus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH
GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte
DetaljerNår en du er glad i får brystkreft
Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerDeborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det
Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt
DetaljerPer Arne Dahl. Om å lete etter mening
Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:
Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerMamma er et annet sted
Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg
DetaljerFullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1
Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerBygging av mestringstillit
Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerDystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som
Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerSEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh
SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia
DetaljerMed Barnespor i Hjertet
Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
Detaljer15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv
Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden
DetaljerHarlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman
Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende
DetaljerLikemannsarbeid som styrker brukeren
Likemannsarbeid som styrker brukeren Felles opplevelse som styrker Erkjennelse og bearbeiding av sjokket Ha noen å dele tankene med Å definere seg selv i forhold til de andre Veien ut av lært hjelpeløshet
DetaljerDag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677
Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen
DetaljerNærværskompetanse møte med deg selv og andre
+ Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner
DetaljerDu er klok som en bok, Line!
Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på
DetaljerModige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp
Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp KKROPP ØVELSER: KROPP Innledning KROPPEN ER SENTRAL i kristen tro. Gud skapte mennesket som kropp, i sitt bilde. I Jesus Kristus fikk Gud kropp,
DetaljerVi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.
1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.
DetaljerStrevet med normalitet
Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerMitt liv med en psykisk lidelse
Mitt liv med en psykisk lidelse I boken Utenpå meg selv skriver jeg om hvordan det var å være pasient, hvordan jeg etter hvert ble frisk. Tekst Petter Nilsen, forfatter av boken Utenpå meg selv Boken Utenpå
DetaljerEksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo
Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerOmsorg til personer i sårbare situasjoner
Omsorg til personer i sårbare situasjoner - Praksisfortellinger som inngang til forståelse Nærvær når identitet er truet En phd. studie av god omsorg Pleiernes fortalte erfaringer med god omsorg fra egen
Detaljerveier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus
veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen
DetaljerKaren og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.
DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
DetaljerOM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere
1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi
DetaljerMaria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerINT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE
I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerDet står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:
Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte
DetaljerKvinne 66 kodet med atferdsskårer
Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerKATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.
KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerFOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE
FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun
DetaljerJeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 Et fallskjermhopp er strengt tatt ingen særlig risiko. Det er bare en etteraping av livets
DetaljerKRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010
KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble
DetaljerEn fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:
En fremmed mann i pappas kropp En presentasjon av min gale pappa. Basert på opplevelser og erfaringer som sønn av en manisk depressiv far. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse
DetaljerForskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning
Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke
DetaljerTerry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.
DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,
DetaljerSusin Nielsen. Vi er molekyler. Oversatt av Tonje Røed
Susin Nielsen Vi er molekyler Oversatt av Tonje Røed Om forfatteren: Susin Nielsen startet sin karriere i TV-bransjen hvor hun skrev manus for kanadiske ungdomsserier. Etter hvert begynte hun å skrive
DetaljerProof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.
PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerHverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv
Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv Nettverkstreff for sosionomer i Barnehabiliteringen mars 16 Anne Grasaasen Master i familieterapi og systemisk praksis, mai
DetaljerDA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO
DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerJørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss
Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å
DetaljerEIGENGRAU av Penelope Skinner
EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerSara Stridsberg Medealand. Oversatt av Monica Aasprong
Sara Stridsberg Medealand Oversatt av Monica Aasprong OM FORFATTEREN: Sara Stridsberg (f. 1972) debuterte i 2004 med romanen Happy Sally. Den amerikanske feministen Valeria Solanas er hovedpersonen i Stridsbergs
DetaljerMIN SKAL I BARNEHAGEN
MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerTenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?
Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er
DetaljerHvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh
Hvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh Profesjonsetiske forutsetninger Alvorlige diagnoser - er vi egnet til å møte dette? Moralske egenskaper
Detaljermisunnelig diskokuler innimellom
Kapittel 5 Trond og Trine hadde virkelig gjort en god jobb med å lage et stilig diskotek. De hadde fått tak i diskokuler til å ha i taket. Dansegulvet var passe stort med bord rundt hvor de kunne sitte
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerDEN GODE VILJE av Ingmar Bergman
DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket
DetaljerKristin Flood. Nærvær
Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg
DetaljerVlada med mamma i fengsel
Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort
DetaljerBLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?
BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerOriginaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form
Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser.
DetaljerHanna Charlotte Pedersen
FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction
DetaljerI tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.
Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er
DetaljerHELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K
HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq
DetaljerMARIE KRONQUIST ET#MENNESKE#(#EN#MINDFULNE#SSINSTRUKTØR# OM#Å#MISTE#FOTFESTET# #OG#Å#FINNE#STILLHET#I#KAOSET#
MARIE KRONQUIST ETMENNESKEENMINDFULNESSINSTRUKTØR OMÅMISTEFOTFESTET OGÅFINNESTILLHETIKAOSET SkrevetavEliJohannessenMinge Foto:AndrèAndersen/copyrightMarieKronquist Iminverdenersorg, smerteogvredeogså mindfulness.kerneni
Detaljer