Energibruk er den vesentlege kjelda til den globale klimabelastninga. Energibruk i bygg står åleine for ein stor andel.

Transkript

1

2 Energibruk er den vesentlege kjelda til den globale klimabelastninga. Energibruk i bygg står åleine for ein stor andel.

3 For å nå naudsynte globale klimamål, vil lokale energitiltak utgjere ein stor del.

4 Historikk Kilde: Enova Før Etter 1987 Personbil kg cl/mil 0 Alle bygninger Kontorbygninger Skolebygninger (ekskl. Barnehager) Sykehjem Personbil

5 Historikk sammenlignet med personbil Kilde: Enova Før Etter 1987 Personbil kg cl/mil 0 Alle bygninger Kontorbygninger Skolebygninger (ekskl. Barnehager) Sykehjem Personbil

6 Energibruk i kwh/m 2 oppvarmet areal for 639 skolebygninger Kilde: Enova

7 Energibruk historisk Kilder: St.meld. 54 ( ) og SSBs Energistatistikk PJ År

8 Oppvarming basert på energikilde i Norden (eksl. Industri). 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 5% 16% 69% 63% 47% 3% Norge Sverige Danmark Elektrisitet Gass Olje Bio Fjernvarme

9 Ein energiberar med stort bruksområde har høg kvalitet! Oftast store tap ved produksjon av høgkvalitetsenergi Elektrisitet Straum kan gje varme, men også lys, drive maskiner, elektrisk utstyr og m.v.. Damp kan drive ein turbin og gje varme. Spillvarme med 35ºC kan brukast til oppvarmning med store radiatorer, luftopp-varmning og golvvarme. Uteluft krev ei varmepumpe for å nyttegjerast. Varme Uteluft 9

10 som å fyre med stolbein av teak Ca 30% igjen framme hos brukar 10

11 Korleis brukar vi energien? usynlig vare uvanar energi ikkje bevisst kjøp og bruk kastar ubruk

12

13

14 Ekstern forsyning Lokal forsyning Styring Gjenvinning Reduksjon

15 Ekstern forsyning Lokal forsyning Redusert energibehov drift Energivennlig drift Medviten haldning til energibruk frå leiar til brukarar i bygget Klare mål om energibruk Gode rutinar og oppfølging Styring Gjenvinning Reduksjon Redusert energibehov bygg/anlegg Bygget (isolasjon, vidu, mv) Energieffektivt utstyr (lys, kvitevarer, mv) Redusere varmetap (isolerte rør/kanalar,mv) Energieffektive maskiner (produksjon)

16 Eksempel Helseforetak

17 Industri Sandvik AS E-fokusprosess Opplæring av ansatte Etablering av Energiledelse med Energimåling Gjennomført enkle enøk-tiltak Resultat 2005: Spart KWh, (tilsv 28% reduksjon) Tilbake

18 Ekstern forsyning Lokal forsyning Gjennvinne varme Ventilasjonsluft Varme frå kjøl/fryseanlegg Spillvarme frå industriprosessar Avløpsvatn og kloakk Varme frå fjøs/gjødsel (landbruk) Styring Gjenvinning Reduksjon

19 Kilde: Orkla Bulletin (internavis) Industri Stabburet AS (Orkla) E-fokusprosess og tiltak Kartlegge bygg og industriprosess Energeiing og energimåling Gjennomført enøk-tiltak, m.a. gjennvinning frå prosess Tilbake

20 Industri E-fokus FG-eiendom AS Raufoss og Askim næringspark m.v. Totalt byggareale over m 2 Målsetning reduksjon 45 GWh/ år, (million kwh) tilsv. 20% Over 100 bedrifter involvert, de største er: Hydro (Hydro Automotives og Hydro Buildings systems) NAMMO (tidl. Raufoss Ammunisjonsfabrikk) Raufoss Technology Kongsberg Automotives

21 Ekstern forsyning Lokal forsyning Behovsstyre (etter faktisk behov) Varme Ventilasjon Lys Styring Gjenvinning Reduksjon Styre etter prosess (industri m.v.) Lys/varme/ventilasjon Portar/dører Avsug

22 Kristiansund Sykehus

23 Efokus-kjøpesenter Enøk-senteret har bidratt til at årlig energibruk er redusert med over 20 GWh Når Enøk-senteret er ferdig med prosjektet som nå pågår skal energibruken være redusert med over 60 GWh/år (millioner kwh) Tilbake

24 Ekstern forsyning Lokal forsyning Bioenergi Skogsvirke Avfall (riving, industri, mv) Styring Gjenvinning Reduksjon Spillvarme Industriprosessar Kjøle/fryseanlegg Sol og naturvarme Direkte solvarme (og el) Omgjevnadsvarme (sjø, luft,berg, jord)

25 Type anlegg/ energikilde Ved Pellets Briketter Flis Fjernvarmeanlegg X X X Sentralvarm e-anlegg X X X X Punktoppvarming X X X

26 Varmepumper Kilde: SINTEF

27 Varmepumper Varmekilder: Luft Sjø elv - innsjø Fjell Grunnvann Jord Kilde: Normann Energiteknikk

28 Ekornes ASA Alternativ oppvarming i ny Stressless-fabrikk Varmepumpe og biokjel 2 stk. VP med samla effekt 850 kw Energilproduksjon 1,3 GWh Årlig innsparing nær 1 mill. kwh Biokjel nyttar treafall frå produksjon (samarbeid pelletsfabrikk) Anlegget forsyner i tillegg 30 nyoppførte leiligheiter 28

29 Vurder lokale energiressursar Bio (flis, pellets,mv) - Spillvarme Varmepumpe - avfall Karlegge potensiale for bruk av alternativ energi (feks fjernvarme) Utgreie og planlegge fjernvarmeanlegg Pellets blir produsert av treavfall frå møbelindustrien i Sykkylven. Produksjon av 7000 tonn pellets i året. Tilsvarar 35 GWh varmeenergi. 10 GWh overskotsvarme frå Norsk Protein og Stabburet er planlagt nytta til oppvarming gjennom bygging av fjernvarmeanlegg.

30 Sykkylven Aldersheim Vurdering av varmepumpe og biokjel Alt 1) Varmepumpe kartlagt og vurdert 610 kw, avgitt varme 1,3 GWh Innsparing nær 1 mill. kwh / ca. kr årlig gevinst Alt 2) Biokjel (for pellets) kartlagt og vurdert Biokjel vart valgt (pelletsfabrikk som benytter avfall fra møbelindustrien)

31 Utfording nyttegjere lokale varme Vassboren varme er avgjerande for utnytting av lokale energiressursar og til fleksibel energiforsyning Ulike system: - Fjernvarme - Nærvarme - Sentralvarme 31

32 -gamal vane. Molde Kunnskapspark Nybygg - Val mellom varmeanlegg Overgang frå panelomn til vassbore anlegg Årskostnadsanalyse frå Enøk-senteret var avgjerande for endra val Trass i høgare investeringskostnad, vart årleg totalkostnad. rimelegare, (sum av kapitalkostnad og driftskostnad) Meir fleksibelt anlegg (val av den til ei kvar tid rimelegaste energiform) Varmepumpe reduserer energibruken med min 2/3 32

33 Nærvarme lokal energiressurs Nærvarme teknikk Nærvarme er i utgangspunktet eit distribusjonssystem for varmt vatn. Energisentral - Varmeproduksjon Distribusjonssytem Kundesentral For å nytte denne varmen må sluttbrukar ha eit vassbasert Varmesystem (golvvarme, radiatorar, varmebatteri i ventilasjon) 33

34 Nærvarme lokal energiressurs Energisentral - Varmeproduksjon Avfall Olje Elektrisitet Spillvarme Varmepumper Biobrensel Naturgass 34

35 Viktige forutsetninger for fjernvarmeutbygging Varmetetthet - nærhet mellom varmekilde og brukersted Høy sikkerhet for varmekilde Lav risiko for bortfall av kilden Høy driftssikkerhet Sikker brenselleveranse Profesjonelle aktører Finansiering 35

36 Nannestad - stegvis utbygging av varmenettet Kilde: Biovarme Energileveranser Nannestad MWh År Status: Enkelte rørstrekk grad ned. Forsyning med midletidig oljefyrt sentral. Biobrenselanlegg bygt våren

37 Nærvarme lokal energiressurs Nærvarme varmevatn gjennom rør nedgravd i bakken. Små anlegg - enklare og raskare å legge nærvarmerør. - Lange lengder ( 200 m) - Tur og retur i same rør - Trommelprinsipp I gjennomsnitt går ca. 10% av varmen tapt under transport i løpet av et år. Det er det samme som for elektrisitet. 37

38 Nærvarme lokal energiressurs 38

39 Utfording nyttegjere lokale varme Avklare kva som er av vassborne system i kommunen Pådrivar for val av HMbygget vassborne system i nybygg og opmbyggingar (ny PBL) Tine- Vest Ta initaitiv for utbygging av nær/fjernvarmeanlegg Leidningsnettet er tenkt lagt som vist med raudt til dei aktuelle bygga, og blått som alternativ plassering varmesentral. Total lengde er ca 1000m. 39

40 Gjennomføring Fjern-/nærvarme prosess i fleire fasar 1. Søknad om Enova-støtte utgreiing 2. Utgreiing - forprosjekt Vurdere brukarar og dekning/nett (trase) Vurdere energi- og effektbehov og hovuddimensjonar 3. Søknad om Enova-støtte til utbygging av fjernvarmeanlegg 4. Planlegging og prosjektering Planlagt og detaljprosjektert fjernvarmetrase inkl. tilkopling fyrrom Utarbeida teknisk løysing varmesentral større brukarar

41 Ny TEK 2007 For alle typer bygg Det skal tilrettelegges for at halvparten, minimum 40 % av energibehovet til varmtvann og rom-oppvarming kan dekkes av annet enn elektrisitet og/eller fossilt brensel. Totalforbruket skal ned med ca 25 %. Anlegget skal ikke overdimensjoneres!

42 Energimerket. Frå 2009 blir det innført energimerking av bygg. Dette gjeld alle bygg, ved sal og utleige. Energimerket tilsvarar energimerking som eksisterer på td. Kvitevarer. Energimerket vil medføre at verdien av energieffektive bygg blir synleg. Dette vil gi høgare verdi og difor gjere det meir attraktivt å investere i tiltak for å redusere energibruken.

43 Ekstern forsyning Lokal forsyning Bygnigsmasse Areal fordelt på kategori Energibruk totalt og på kategori Større bygg med vannbore varmesystem Bustadområde med vannboren varme Styring Gjenvinning Reduksjon Spillvarme, sol og naturvarme Industriprosessar, kjøl og fryseanlegg som kan ha unytta spillvarme Gode område for utnygging av sol og naturvarme (varmepumper) Bioenergi Skogsavfall og aktuelle skogressursar Treavfall frå industri, rivingsvirke, mv.

44 Store moglegheiter, - ta styringa!