Velkommen til Bibliofil brukermøte i Ålesund

Transkript

1 Infobrev 1 / 2018 Statped: Ny utlånsordning for Skolelydbok LES MER PÅ SIDE 2 Velkommen til Bibliofil brukermøte i Ålesund Årets Bibliofil brukermøte arrangeres i Ålesund april LES MER PÅ SIDE 6 Velkommen til Bibliotekmøte i Sandefjord LES MER PÅ SIDE 4 Hvem er den typiske ebokbib-leseren? LES MER PÅ SIDE 7 Utsikt fra Fjellstua på byfjellet Aksla hvor festmiddagen holdes.

2 LEDER Ny utlåns En ny epoke Rett før jul fikk vi den gledelige meldingen om at bibliotekene i Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand hadde valgt Bibliofil som nytt biblioteksystem. Etter en omfattende og grundig prosess med dialogkonferanse, RFI-fase (Request For Information: tilbakemelding på kravspesifikasjon) og til slutt selve anbudskonkurransen, var det svært tilfredsstillende å bli utpekt som vinner av konkurransen om biblioteksystem til de fire store bibliotekene. Bergen og Trondheim har i nærmere 30 år brukt Bibliofil. De har i alle år vært toneangivende kunder som har stilt krav til oss og kommet med gode idéer til videreutvikling og nye tjenester. Vi setter pris på slike krevende kunder, fordi de skaper engasjement og driver utviklingen framover. Bibliofils verdi bestemmes av hvor godt det til enhver tid støtter bibliotekenes behov. Kort sagt - om Bibliofil er det beste verktøyet til å hjelpe biblioteket og bibliotekets brukere. Vi har alltid mange ideer til ny funksjonalitet, og med engasjerte og krevende bibliotek får vi flere innspill og ærlige tilbakemeldinger på våre idéer. Vi gleder oss også til å bli bedre kjent med Stavanger og Kristiansand. De har en annen bakgrunn enn Bibliofil, og kan gi oss innspill med et annet utgangspunkt og perspektiv. De første ukene av samarbeidet nå i 2018 er svært lovende. Valget av Bibliofil for de fire bibliotekene markerte slutten på anbudskonkurransen, men var samtidig startskuddet til utviklingen av Bibliofil for å oppfylle kravene i leveransen. I tillegg til noe ny funksjonalitet, skal det utvikles et helt nytt brukergrensesnitt for Bibliofil. Det er nettleseren som er klientplattformen med både bibliotekarene og lånerne som brukere. Dette er en utvikling vi ivrer for, og det beste av alt: Dette kommer samtlige Bibliofil-bibliotek til gode. Utviklingen av nytt brukergrensesnitt er inkludert i bibliotekenes årlige avgifter for bruk av Bibliofil. Et vesentlig poeng når vi nå lager et nytt brukergrensesnitt, er at dette skjer uten å rive ned eksisterende funksjonalitet og tjenester. De underliggende tjenerfunksjonene i Bibliofil er godt dimensjonert og gjennomprøvet. De vil leve videre med nytt brukergrensesnitt. For oss er det også viktig at Bibliofil støtter nasjonale fellestjenester som Nasjonalt lånekort, Biblioteksøk og fjernlån både under og etter at nytt brukergrensesnitt er utviklet og satt i drift. Som vinnere av anbudskonkurransen har vi tatt på oss en stor oppgave. Det er et betydelig arbeid som skal gjennomføres for å få det nye brukergrensesnittet på plass. Det har vi bedt om, og det skal vi klare. Samtidig rekrutterer vi nå utviklere og teknikere. Vi ser at også etter leveransen til de fire bibliotekene er gjennomført, vil det være mange spennende utviklingsoppgaver for Bibliofil. Vi rigger oss for økt aktivitet de kommende årene. Et nytt brukergrensesnitt er ikke det samme som et nytt og uprøvet system. Et nytt brukergrensesnitt gir likevel en ny måte å forholde seg til Bibliofil på. Vi kan nesten si vi utvikler et nytt og velprøvet Bibliofil. Dette innleder en ny epoke i Bibliofils liv. Etter 30 år er det en ny og offensiv utvikling på gang. Vi gleder oss til fortsettelsen. Nesten 100% av utlånet foregår online. Elevene kan laste ned lydbøker på PC eller via appen Lydhør. Copyright: Statped Av Marita Deila Kyrkjebø Høsten 2017 lanserte Statped en ny utlånsordning for lydbøker. Den er utviklet av Bibliotek-Systemer As, i samarbeid med Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) og Statped. Ordningen ser ut til å være svært vellykket. Utlånsordningen er skreddersydd for Statped. Målet var at løsningen skulle være enkel å bruke for skoler og elever. Statped har daglig kontakt med skoler, og tilbakemeldingene fra skolene er veldig positive. Samarbeid mellom flere aktører Statped produserer lærebøker på lyd for hele grunnutdanningen. Fram til høsten 2017 distribuerte vi bøkene på CD. Vi har lenge følt behov for å modernisere utlånsordningen og ønsket å tilby en mer fremtidsrettet teknologi. Derfor startet vi et prosjekt, hvor målet var å kunne tilby en ny løsning. Norsk lyd-og blindeskriftsbibliotek produserer folkebiblioteklitteratur og litteratur for universiteter og høyskoler. NLB hadde allerede et samarbeid med Bibliotek-Systemer As, og det var naturlig for Statped å delta i dette samarbeidet. Vi var enige om at det var ønskelig med en felles plattform, hvor lånerne kunne finne bøker på samme sted fra begge institusjoner. NLB forholder seg først og fremst til enkeltelever, men Statped ønsket en ordning der skolene kunne administrere lån av lærebøker til elevene, da en del elever trenger hjelp til dette. Ola Thori Kogstad, daglig leder 2 Infobrev 3/2015

3 ordning for Skolelydbok Statped låner ut lydbøker til skoleelever med spesielle behov. Copyright: Statped Stadped kan med et enkelt tastetrykk godkjenne nye skoler og elever. Bestillingen til Bibliotek-Systemer As var å lage en løsning der skolene kunne registrere seg og låne bøker til elevene. Vi ønsket at registreringen av skoler og elever skulle være så automatisk som mulig, samtidig som man ivaretok personvernet og behovet for å unngå dobbeltregistreringer. En god løsning Løsningen Bibliotek-Systemer har utarbeidet passer utmerket til Statpeds behov. Den går ut på at skolen registrerer seg som administrativ bruker og legger inn de elevene som skal ha lydbøker. Skolen kan låne lærebøker til elevene, samtidig som elevene også kan låne skjønnlitterære bøker selv. «Løsningen Bibliotek-Systemer har utarbeidet passer utmerket til Statpeds behov.» For å unngå dobbeltregistreringer må Statped godkjenne skoler og elever som registreres. Vi går inn og godkjenner flere ganger i løpet av dagen. Hvis vi ser at en elev allerede er registrert hos NLB, knytter vi skolen til eleven, slik at skolen kan administrere lånet av elevens skolebøker, uten at eleven trenger å registreres på nytt. Alle opplysningene som skolen har skrevet inn, legger seg automatisk i Bibliofil, når Statped har godkjent dem. Vi trenger kun å trykke på en knapp for å få eleven (eller skolen) inn i Bibliofil. Vi er veldig fornøyde med at løsningen er så automatisert, da vi har et stort antall elever og skoler som skal meldes inn. Med denne løsningen kan skolen registrere elever, som blir godkjent samme dag. Statped og NLB er to avdelinger i et felles biblioteksystem, med felles katalog og låneregister. NLB distribuerer alle lån av Statped-bøker, og lånere fra begge institusjoner kan låne de samme bøkene. Bøkene kan lastes ned og spilles av på PC, eller ved bruk av appen Lydhør. Nær 100 % av utlånet er nå online-basert. For de elevene som trenger mer hjelp, kan skolen også laste ned bøkene til elevene, evt. bestille dem på CD. Intuitiv og enkel Statped er svært fornøyd med den nye utlånsordningen. Den framstår som intuitiv og enkel å bruke for skolene. Innmeldingen går raskt, og man får bøkene med en gang. Det er en stor fordel at bøkene er samlet, først og fremst fordi det er enklere for brukerne, men det gir også en synergieffekt for både NLB og Statped, som begge har økt antall lånere og utlån. FAKTABOKS Tall pr. 1. februar 2018 viser følgende: Registrerte elever: Registrerte skoler: 2162 Registrerte lærere: 4405 Utlån av Statpedbøker ( til ): Du kan lese mer om Skolelydbok her: Infobrev 1/2018 3

4 Velkommen til Bibliotekmøtet 2018 i Sandefjord Vi gleder oss til å møte dere på vår stand på Det 76. Norske Bibliotekmøte i Sandefjord mars. Se etter messeveggene med ovenstående motiv! Velkommen til Bibliotekmøte på Scandic Park Hotel i Sandefjord i midten av mars. Vi er der sammen med våre to samarbeidspartnere fra Wagner og Inlead for å presentere både Bibliofil, ebokbib, Meråpent bibliotek, RFID-løsninger, Digitale Hyller og WagnerGuide. Kom gjerne med spørsmål eller ønsker om ny funksjonalitet. Vi er der for å lære og lære bort, og for ta med innspillene vi får til vårt videre arbeid med å lage gode løsninger for bibliotekene! Vi ønsker også velkommen til vårt seminar torsdag 15. mars kl om «Biblioteksystem i den norske skya», hvor vi presenterer de nye mulighetene som ligger i nettbasert grensesnitt for biblioteksystem. Våre samarbeidspartnere Inlead og WagnerGuide vil også være til stede. Dere kan blant annet få se en smakebit på WagnerGuide 3.0 (bildet). Velkommen til ebokbibs hjørne På Bibliotekmøte i Sandefjord mars i år, vil dere finne en egen stand for ebokbib. Her vil vi demonstrere den nye versjonen av ebokbib, som i tillegg til å håndtere de nye utlånsmodellene for e-bøker i bibliotek, også kommer med håndtering av nyhetene Historikk og Huskeliste. Særlig samvirke mellom Huskeliste og Reservering er en nyvinning, som gir lånerne kontroll på når reserverte titler skal mottas. Vi er klare til å vise dere detaljene. Historikk er en av nyhetene i versjon 4 av ebokbib 4 Infobrev 1/2018 Vi kommer også til å lansere en nyhet som vi har store forventninger til. Hva det er, holder vi for oss selv foreløpig, men besøk oss gjerne i ebokbibs hjørne, og vi vil demonstrere nyheten for dere.

5 Bibliofil får nye kunder Kristiansand bibliotek vil i løpet av første halvår 2018 gå over til å bruke Bibliofil. Foto: Helge Dyrholm, Kristiansand folkebibliotek Bibliofil ble valgt som biblioteksystem for de fire neststørste kommunene i Norge: Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Vi gleder oss veldig til å levere Bibliofil med nytt grense snitt til både folkebibliotekene og alle grunnskolebibliotekene i de fire byene! Bergen og Trondheim har Bibliofil fra tidligere, mens Stavanger og Kristiansand skal konvertere fra sine gamle biblioteksystem. Kontraktene er undertegnet, arbeidet ble startet i slutten av januar måned og detaljert fremdriftsplan blir utarbeidet i disse dager. Uansett betyr denne avtalen at Bibliofil-familien blir ytterligere styrket. Vi får beholde, og får inn nye kreative krefter til å påvirke en fortsatt god utvikling av løsningene i biblioteksystemet. Leveransen av Bibliofil med nytt grensesnitt vil også tilflyte alle våre øvrige kunder, da vi regner det som videreutvikling av eksisterende løsning. Andre Bibliofil-bibliotek trenger altså ikke bestille nytt grensesnitt, for det blir automatisk tilgjengelig innenfor de eksisterende driftsavtalene. TIPSHJØRNET Sølvberget, Stavanger bibliotek, går over til Bibliofil første halvår Velkommen til ebokbib-familien Vi gratulerer Agderbibliotekene med valget av ebokbib som nytt redskap for utlån av e-medier på Sørlandet. For noen lånere vil det bety at de mister muligheten til å bruke PC for henting og lesing av e-bøker, men for de aller fleste vil det bety at de får en enkel og velfungerede løsning for smarttelefoner og nettbrett! Også Resarchsenteret i NRK (tidl: NRK-biblioteket) har valgt ebokbib for sine lånere. Vi gratulerer! Farsund bibliotek er et av bibliotekene i Agder som nå har tatt i bruk ebokbib. Sortering av trefflister i tksøk Du kan nå selv velge hvordan trefflistene dine i tksøk sorteres. Som standard sorteres trefflistene ut fra ordningsord og tittel. Nå er det mulig å slå på sortering på andre felt ved hjelp av kommandoen sortering=. Merk at andre typer sortering enn standard vil være merkbart tregere, spesielt ved store søkesett. Gyldige sorteringer er standard, doktype, material, signatur, år, antres. Skriv + foran sorteringstype for å reversere sorteringsrekkefølgen. Eksempel: Med kommanoden sortering=+år sorteres trefflisten med nyeste tittel først. Sortering innenfor hver type blir gjort med ordningsord og forfatter. Hvis søket gir mer enn 10 tusen treff vil standard sortering brukes. Valgt sortering brukes til den slåes av, og huskes selv om du logger ut av tksøk. For å gå tilbake til standard sortering skriver man sortering=standard. Infobrev 1/2018 5

6 Bibliofil kommer nå smakebitene av De første i ny drakt! nye Bibliofil Bibliofil fortsetter å levere løsninger som forenkler hverdagen. Bibliofil er på vei over i nettleseren, og på Bibliotekmøte i Sandefjord 14. til 16. mars i år, kan vi vise de første delene av Bibliofil på den nye klientplattformen. I anbudskonkurransen til de fire store bibliotekene Stavanger, Kristiansand, Bergen og Trondheim, ble det angitt tre beskrivelser av situasjoner som biblioteksystemet skulle løse. Dette var situasjoner hvor lånerne, bibliotekarene og selvbetjente skoleelever utførte en rekke relevante oppgaver i biblioteksystemet. Våre løsninger i anbudskonkurransen har vi løftet rett over i vår utvikling av nytt brukergrensesnitt for Bibliofil. Sammen med et kraftig og fleksibelt menysystem, vil vi på Bibliotekmøte demonstrere hvordan disse oppgavene blir løst i Bibliofil i nettleseren. Dette gir et klart inntrykk av brukergrensesnittet lånerne og bibliotekarene vil møte i Bibliofil i framtida. På Bibliotekmøte i Sandefjord får dere presentert de første smakebitene av nye Bibliofil. Kom gjerne innom oss på vår stand. Vi demonstrerer og forteller med glede om det nye brukergrensesnittet for Bibliofil. Velkommen til Ålesund og Bibliofil brukermøte april 2018 I år er det seksten år siden brukermøtet sist var i Ålesund. Det er derfor igjen hyggelig og kunne ønske velkommen til nordvestlandsbyen med den karakteristiske jugendstilen og Ålesund bibliotek som vertskap. Brukermøtet vil foregå på Quality Hotel Waterfront. På programmet står blant annet «Erfaringer med Bibliofil på Web» ved Rigmor Haug fra Larvik bibliotek, og «Bibliotek og biblioteksammenslåing» ved Veslemøy Grinde fra Sandefjord bibliotek. Hilde Høgås kommer, denne gangen for å snakke om «Resource description and access, RDA». BibliotekSystemer As har som vanlig parallelle sesjoner med nytt og nyttig fra Bibliofil. Utsikt fra Fjellstua hvor festmiddagen holdes. Ålesund bibliotek inviterer til mottakelse tirsdag kl Deretter blir det trappevandring til Fjellstua som ligger på byfjellet Aksla der det serveres festmiddag. Mandag 23. april inviterer Bibliotek-Systemer As til kurs. Les mer om dette på Invitasjon og informasjon om påmelding blir sendt ut snart. Vi ser frem til å møte deg i Ålesund! Arbeidsutvalget 6 Infobrev 1/2018 Årets brukermøte arrangeres på Quality Hotel Waterfront i Ålesund.

7 Hvem er den typiske ebokbib-leseren? Hvem er egentlig den typiske ebokbib-leseren? Det er snart lånere som har logget seg inn i ebokbib og enten lånt eller lastet ned en fri tittel fra appen. Pr var tallet , av disse er ca. 2/3-deler nasjonale lånere. Av de ca som er lokale lånere er flere i lånegrupper som vanligvis ikke får nasjonalt lånekort, for eksempel barnelånere. Den typiske e-bok-leseren leser på en enhet fra Apple, 70% leser på en iphone eller ipad. Smarttelefoner er små og kjekke og du har de med overalt, men mange opplever de som for små til å lese på. Det er 34% som foretrekker å lese på telefonen. Her ser vi en utvikling som går i takt med større og bedre smarttelefoner. Ved lanseringen av ebokbib leste 24% på telefonen. Det er altså flest ebokbib-lesere som leser på nettbrett Aktive lånere Antall aktive lånere Lokale lånere Nasjonale lånere 37% av ebokbib-lånerne har lokale lånekort, 63% har nasjonale. Med lanseringen av ebokbib forventet man kanskje at flere menn ville låne via appen, man har jo et inntrykk av at teknologiske nyvinninger stort sett appellerer til menn. Dette stemmer ikke for ebokbib. Nå blir 72% av lånene foretatt av kvinner og 28% av menn. Ved lanseringen i 2013 var fordelingen jevnere, 44% menn, kvinnene har altså alltid dominert. Vår tolkning av disse tallene er at vi her har å gjøre med en klassisk myte. Man antar at ny teknologi omfavnes primært av menn, men våre tall viser at kvinner i like stor grad som menn tar i bruk ny teknologi. Vi mener også å se at kvinnene har et mer pragmatisk forhold til teknologi enn menn. Hvis det virker og gjør jobben, så blir det brukt. Teknologien blir slik sett underordnet så lenge det oppleves å være et godt verktøy. I dette tilfellet, et godt verktøy for å låne og lese e-bøker. Vårt mål med ebokbib har nettopp vært å lage et enkelt og godt verktøy for lesing, og ingen app med fancy fiksfakserier og formålsløs funksjonalitet. Vi mener vi har lykkes ganske godt med dette. Utlån fordelt på kjønn så bratt som for kvinnene. Og i alderen år er det faktisk flere menn enn kvinner som leser Utlån fordelt på kjønn og alder Kvinner Menn Hovedvekten av ebokbib-lånerne er i alderen 41 til 69 år. Når låner ebokbib-leserne e-bøker? Vi ser at aktiviteten er på sitt laveste rundt kl. 5 om natta, og stiger jevnt til kl. 8. Så flater den ut før den fra kl. 14 til 17 stiger igjen. Det er en ny tilbakegang i middagstiden mellom kl. 17 og 19 før den skyter fart utover kvelden. Det største utlånet er i timen mellom kl. 22 og 23, før det igjen faller tilbake. Fredag og lørdag er litt annerledes, selv om kurvene stiger utover kvelden, så stiger de mindre enn de andre dagene. Da er det nok Gullrekka og andre tilbud som trekker mer enn ebokbib. Søndag formiddag utmerker seg også som en aktiv periode for utlån i ebokbib. Det er verdt å merke seg at de tidene på døgnet hvor det er størst aktivitet i ebokbib, sammenfaller i stor grad med tiden hvor bibliotekene er stengt. Som et døgnåpent digitalt tilbud kompletterer ebokbib bibliotekenes tilbud til sine lånere. Utlån fordelt på ukedag og time 7500 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag De fleste utlån skjer på kvelden og i perioder hvor bibliotekene tradisjonelt er stengt Totalt Prosentvis menn Prosentvis kvinner Til slutt, hva leser ebokbib-lånerne? I stor grad sammenfaller de mest populære titlene med ti-på-topp-listene av utlån av papirbøker. Og på topp-tre finner vi kjente krimnavn som Jørn Lier Horst, Jo Nesbø og Camilla Läckberg. Ved utgangen av november 2017 var utlånet på lån, dette høres kanskje mye ut, men utgjør kun 2% av bibliotekenes samlede utlån. Det blir interessant å følge utviklingen av utlånsstatitikken med de nye innkjøpsmodellene! Alle tall er fra Flest kvinner låner i ebokbib, 72% mot 28% menn. Hvis vi ser på alderen til de som leser, ser vi at kvinner mellom 41 og 69 år er storkonsumentene av e-bøker. Mellom 41 og 45 år er det på topp, og så ser vi en svak nedadgående kurve fram til fylte 70 hvor det så faller bratt. Mennene er også ivrigst til å lese e-bøker når de er mellom 41 og 69 år, men her er det de nyslåtte pensjonistene, aldersgruppen 66 til 70 år, som har det høyeste utlånet. Det faller for herrene også etter fylte 70, men ikke Den typiske ebokbib-leseren er en kvinne mellom 41 og 45 år som leser på et nettbrett. Infobrev 1/2018 7

8 TIPS- HJØRNET Kassering med RFID i katalogprogrammet Det er innført en ny knapp, som setter katalog i et modus der man kan skanne inn RFID brikker for å slette eksemplar. Alarmen blir også deaktivert. Har man tilgang til å slette katalogposter, kan man velge å slette katalogpost når siste eksemplar slettes. Men har posten reserveringer, vil ikke katalogposten slettes. Man aktiverer RFID-leseren ved å trykke på RFID-knappen oppe til høyre. Når den er grønn blir også slette-knappen aktivert (den med søppelkasse på). Programmet er nå klart til å slette eksemplarer med RFID. Når man velger slette-knappen får man opp denne informasjonsboksen. Velger man her at katalogpostene skal slettes hvis siste eksemplar slettes, gjøres dette uten noen flere advarsler. Titlene som slettes listes opp her. Under Info ser man om hele katalogposten er slettet, eller om det kun er eksemplar som er slettet. Man avslutter slettingen med å trykke på «søppelkassen» igjen. Brukermøte for ebokbib I det vi gikk inn i adventstiden kunne vi igjen invitere til brukermøte for ebokbib. I 2016 var det stor usikkerhet rundt nye innkjøpsmodeller for e-bøker, så da valgte vi å ikke arrangere møtet. At et slikt møte var etterlengtet ble understreket av rekordhøyt oppmøte. I underkant av 90 representanter for ebokbib-bibliotek hadde funnet veien til Gardermoen denne dagen. Ved nyttår trådte nye innkjøpsmodeller for e-bøker i kraft. Dette var hovedtemaet for årets brukermøte. Svein Arne Tinnesand fra Nasjonalbiblioteket (NB) var kort innom og orienterte om NBs rolle i dette. Innholdslevereandørene for e-medier var også representert. Bibliotek-Sentralen AL, representert ved Kristin Lande og Kjartan Vevle, orienterte om deres planlagte løsning for å selge e-bøker til bibliotekene og også om distribusjon av e-bøker kjøpt inn gjennom Kulturrådets innkjøpsordning. Bokbasen har i skrivende stund kommet lengst i arbeidet med å integrere sin nettbutikk for emedier med ebokbib. Denne ble grundig presentert av Bente Franck-Sætervoll fra Bokbasen. Nærmere 90 personer deltok på ebokbib-brukermøtet. Vi i Bibliotek-Systmer stod for resten av innholdet denne dagen. Når dette skrives er versjon 4 av ebokbib i ferd med å lanseres. Det vi har brukt mest utviklingstid på i denne versjonen er å implementere de nye innkjøpsmodellene og integrasjonen mot innholdsleverandørene. Vi har også fått på plass nye funksjoner i ebokbib som skal hjelpe lånerne både å huske hva man ønsker å lese og hva man faktisk har lest. Huskeliste og Historikk, og samspillet mellom reserveringer og huskelista, er nyheter i versjon 4 som ble presentert på møtet. Disse nyhetene ble presentert i forrige utgave av Infobrevet. Møtet ble avsluttet med en aldri så liten førjulsgave fra Bokbasen. De har inngått avtaler med flere forlag om salg av e-lydbøker. Så med ny innkjøpsordning vil utvalget av e-lydbøker gå betraktelig opp, med lydbøker fra blant annet Samlaget. Bokbasen tilbyr også flere engelskspråklige e-bøker og e-lydbøker. Bibliotek-Systemer As Postadresse: Boks 2093, 3255 Larvik Besøksadresse: Faret 8, 3271 Larvik Telefon: E-post: firmapost@bibsyst.no Tekst og foto: Bibliotek-Systemer As Redaktør: Marie Chetwynd Eikeland - Trykk: LOS Digital AS (413605)