Digitale Hyller. Infobrev 2 / WagnerGuide LES MER PÅ SIDE 5. Selvbetjeningsautomat i bokbuss LES MER PÅ SIDE 2

Transkript

1 Digitale Hyller Infobrev 2 / 2017 Med Digitale Hyller kan man lage virtuelle utstillinger basert på bibliotekets egen samling. Les om Sandefjord biblioteks erfaringer i Infobrevet. Barn er særlig nysgjerrig på de Digitale Hyllene og bruker dem mye. Selvbetjeningsautomat i bokbuss LES MER PÅ SIDE 2 WagnerGuide LES MER PÅ SIDE 5

2 LEDER Selvbetjent utlån i Bok- og kulturbussen i Sør-Troms Tekst og foto: Anne Gerd Lehn, leder Bok- og kulturbussen i Sør-Troms På vei til ny plattform Vi har akkurat kommet tilbake fra Bibliofil brukermøte i Lørenskog, og fordøyer nå inntrykkene. Som alltid er det interessant å møte de som bruker Bibliofil og høre hva man er opptatt av, hva man ønsker seg og hva som kan gjøre Bibliofil bedre. Vi blir inspirert av disse samtalene, plukker opp innspill og gode ideer som vi utvikler videre. H østen 2016 installerte Bok- og kulturbussen selvbetjent utlån. Med hjelp fra Bibliotek-Systemer As og IT-konsulent Kurt Frovåg ved Harstad bibliotek, fikk vi koblet den nye automaten sammen med vår bibliotekbussmaskin. Denne gangen hadde to av samarbeidspartnerne våre, WagnerGuide og Inlead, utstillinger i vrimleområdet utenfor møtesalen. Dette var vellykket og mange benyttet anledningen til å bli bedre kjent med verktøyene de tilbyr. Selvbetjening med informative og intuitive skjermløsninger for publikum er en naturlig utvikling i bibliotekene. Dette er også løsninger som støtter godt opp under Meråpne bibliotek og de tjenestene bibliotekene kan yte uten bemanning. Vi har en stund nå varslet at nettleseren vil være klientplattformen for Bibliofil i framtida. Nettlesere er en sentral tjeneste på alle enheter, fra store og stasjonære systemer som arbeidsstasjoner og PCer, til mindre og mobile enheter som nettbrett og smarttelefoner. Nettleserne videreutvikles i et høyt tempo, og blir et stadig bedre egnet miljø for å håndtere programmer. En åpenbar bonus er at man har kuttet avhengigheten til PCene og bestemte operativsystem. Bibliotekene kan selv velge hvilke enheter og operativsystemer man vil benytte, og vi kan utvikle tjenester som utnytter fortrinnene til de mobile enhetene. Strategien vår i overgangen til ny klientplattform, har vært å lansere nye tjenester som spesielt har dratt nytte av de mobile egenskapene til nettbrett og smarttelefoner. Samtidig som dette har gitt raskere og mer fleksible tjenester i Bibliofil, har vi lært mye om å programmere komplekse løsninger i nettleseren. På årets brukermøte kunne vi vise en helt ny tjeneste i Bibliofil, Saksbehandlingsmodulen. Dette er en tjeneste som fullt ut benytter nettleseren som plattform, og som dekker behovet i biblioteket for å behandle spørsmål og dialog med bibliotekets brukere. Vi presenterte også en utlånsfunksjon, Bokkasselån, som er en tjeneste som forenkler utlån av eksemplarer utenfor bibliotekets vegger. Her plukker man aktuelle eksemplarer i biblioteket og låner ut til en bokkasse. Bokkassa tas så med ut av biblioteket og lånes ut til lånerne via Bibliofils Bokkasselån i nettleseren. Begge tjenestene presenteres i detalj i dette Infobrevet. Vi er så definitivt på vei over til ny plattform, vi har skaffet oss god erfaring og er nå klare for neste steg. Kanskje overraskende for mange er neste steg ikke ny funksjonalitet, men selve brukergrensesnittet. Vi har engasjert Inlead, som er eksperter på brukergrensesnitt i bibliotektjenester, til å hjelpe oss med å utarbeide et generelt brukergrensenitt for Bibliofil i nettleseren. Målet er et enhetlig og intuitivt design, og samtidig et utvidbart rammeverk vi kan benytte når vi skal flytte all funksjonalitet i Bibliofil over i nettleseren. Vi er i gang med dette arbeidet nå, og vi ser store muligheter for å skreddersy funksjonalitet i Bibliofl til ulike skjermstørrelser. Det vesentligste vil bli designet for folks personlige datamaskin, smarttelefonen. Imidlertid vil det være noen funksjoner som egner seg bedre for større skjermer. Et godt brukergrensesnitt lar oss hele tiden velge optimal løsning, gjør tjenestene mer effektive og enklere i bruk. Vi gleder oss til fortsettelsen. Ola Thori Kogstad, daglig leder 2 Infobrev 3/2015 Selvbetjeningsautomaten i Bok- og kulturbussen i Sør-Troms Vi kjøpte inn en selvbetjeningsautomat fordi det tidvis var lange køer for å få registrert innlevering og utlån, spesielt der det var store skoleklasser. De fleste skolene har avtale med foreldrene om at utlånte medier skal innleveres før nytt utlån. Dermed gikk mye av utlånstiden til køståing, og det ble lite tid til å finne materiell og til formidling. Vi hadde lenge vurdert om vi skulle foreta denne investeringen. Ville det være teknisk mulig med en slik løsning i en bibliotekbuss? Hvor skulle skjermen plasseres? Og hvordan ville det fungere å ha to maskiner i bussen? Når det gjaldt plassering løste det seg ganske fort. Vi har en ekstra arbeidsbenk midt i bussen til bruk for våre utøvere når vi har undervisning etc. i bussen. Der kunne automaten monteres på et stativ, slik at vi fremdeles har ei tilgjengelig benkeplate. Utfordringen videre var et sted å sette innleverte bøker. I en buss er det ikke bare å sette inn en ekstra reol ved siden av automaten. Vi har klargjort en ekstra hylle til innlevering, men foreløpig velger vi å ta innlevering på den ordinære maskinen. Elevene legger alt materiale til innlevering på skranken og vi gjør jobben, så kan de bruke tiden til å finne nye medier. Det er derimot til stor hjelp å ha mulighet til å benytte to maskiner til utlån. Lærerne hjelper de minste med selvbetjent utlån, mens de eldste elevene selv kan benytte automaten, til stor glede for dem. Nå er det ikke bare gleden over å ha funnet den boka, men jeg ser også gleden over å ha mestret en ny oppgave. Det hele har bidratt til å frigjøre mer tid slik at jeg kan være mer bak i bussen sammen med elevene og bidra med veiledning og hjelp til å finne nytt materiell. Når lærere og elever blir mer vant til å benytte automaten, vil dette fungere enda bedre. En bonus ved å ha investert i automaten er at det er mulig å benytte USB til å koble den opp mot projektøren i taket. Dermed er vi ikke avhengig av å ha en ekstra PC/Mac med i bussen for å vise film etc. Vi er veldig fornøyd med å ha kjøpt selvbetjeningsautomaten og anbefaler også andre bibliotekbusser å vurdere dette. Elever ved Vik skole i Kvæfjord kommune får opplæring i bruk av selvbetjeningsautomaten.

3 Vipps så er purregebyret betalt Vårt første forsøk på å få på plass betaling av purregebyr på nett var i Vi lagde en integrasjon mot Netaxept som støttet betaling med kredittkort og BankAxess. Det viste seg fort at BankAxess bare fungerte mot et par banker, og like før lanseringen fikk vi beskjed om at vi ikke kunne bruke kredittkort for å betale gjeld. Løsningen ble derfor lagt brakk fram til vi tok opp tråden igjen i Denne gangen var støtten for BankAxess betydelig bedre, selv om enkelte banker fremdeles glimret med sitt fravær. BankAxess fungerte og vi lanserte løsningen. Men BankAxess var ikke lett å ta i bruk og mange lånere klarte aldri å bruke betalingsløsningen. Vi tok igjen kontakt med Nets (som tok over Netaxept) mot slutten av 2016, og fikk nå beskjed om at vi kunne bruke kredittkort. 15. februar 2017 lanserte vi støtte for kredittkort i løsningen. Nets hadde nå også MobilePay tilgjengelig som et valg, så vi aktiverte dette samtidig. Dette medførte en betydelig økning (54%) i antall vellykkede betalinger på nett mellom januar og februar. I løpet av mars lanserte Nets en integrasjon mot Vipps, og 23. mars aktiverte vi Vipps i løsningen vår. Antall innbetalinger steg med 102% i mars i forhold til en sterk februar. Betaling med mcash er ikke lenger aktuelt da bankene har inngått en avtale med Vipps. Med de nye betalingsmetodene har løsningen blitt enkel og lånerne har tatt godt imot muligheten for å betale purregebyrene sine på nett. 26 bibliotek har så langt tatt dette i bruk, og siden løsningen ble lansert har det blitt betalt inn ca. en halv million i purregebyr på nett, hvorav av dette har blitt betalt i løpet av de første fire månedene av Reklamemateriell for nettbetalingsløsningen ligger på hjemmesidene våre: det kan hende vi må justere prisene våre i framtiden om det skulle vise seg nødvendig. For bestilling kontakt: bestill@bibsyst.no Kampanje I forbindelse med Bibliofil brukermøte i mai 2017 tilbyr vi nå tjenesten satt opp for kun kr 1990 eks. mva. Tilbudet varer til og med fredag 30. juni 2017 Betalinger gjort på nett i første del av april fordelt på betalingsmetode Slik ser det ut for låneren i MappaMi når han eller hun har et purregebyr. Kostnader Etableringsprisen pr. bibliotek er kun kr eks. mva. Pris pr. transaksjon/innbetaling fra låner er kr. 5,75 (ikke mva.pliktig), og det beløpet trekker vi fra når vi overfører pengene som har blitt innbetalt til biblioteket. Betaling med kredittkort, Vipps og MobilPay har en kostnadsstruktur hvor de i tillegg til et fast beløp pr. transaksjon også tar en andel av innbetalt beløp. Dette er dyrere tjenester å drifte enn BankAxess, og Takk til Arbeidsutvalget for vellykket brukermøte i Lørenskog! I år var det to eksterne foredragsholdere på Thon Hotel Arena, Lillestrøm. Hilde Høgås fra Nasjonalbiblioteket (NB) fortalte om prosjekter NB jobber med, og spesielt om arbeidet med et nasjonalt autoritetsregister og Biblioteksøk. I tilegg holdt Catharina Nes fra Datatilsynet foredraget «Nå er det personlig», om personvern og persontilpassede tjenester på internett. Bibliofil-bibliotek presenterte også nyheter; Elverum bibliotek snakket om overtakelsen av Diktregisteret, Horten bibliotek presenterte erfaringer med WagnerGuide, mens Sandefjord bibliotek fortalte om sine erfaringer med Digitale Hyller. Som i fjor ble det holdt flere innlegg fra Bibliotek-Systemer As. Presentasjoner fra disse foredragene vil bli lagt ut på Bibliofilforeningens hjemmesider: Hilde Høgås fra Nasjonalbiblioteket informerte om NBs arbeid. Takk til Lørenskog bibliotek som inviterte til mottakelse på et flott bibliotek! I etterkant av dette hadde vi gleden av å få omvisning og middag på ærverdige Losby gods. Vi håper å se dere alle igjen under neste års brukermøte i Ålesund, og vi ønsker et nytt arbeidsutvalg lykke til med planleggingen av neste års møte! Omvisning og festmiddag på ærverdige Losby gods i Lørenskog. Infobrev 2/2017 3

4 Fra Brukermøtet Saksbehandlingsmodul Mange bibliotek har «hjemmesnekra» systemer for hvordan de håndterer henvendelser fra lånerne hvor hovedbestanden ofte er «lapper» og ringpermer. Slike system kan ha sine svakheter. Lapper blir borte, de er kanskje ikke signert og håndskrift er ikke alltid lett å tyde, så både lånernummer og hva saken gjelder kan misforstås. Med denne type system er det heller ikke så lett for hverken kolleger eller lånere å vite hva som egentlig er gjort i en sak. Når Bibliotek-Systemer As har overtatt driften av bibliotek har vi selv sett svakhetene ved slike systemer, og har derfor valgt å lage en egen saksbehandlingsmodul. låneren har registrerte saker, men her er det ikke endelig bestemt hvordan dette skal vises. Saksbehandlingsmodulen regnes som en del av den ordinære Bibliofil-pakken. De første bibliotekene tester løsningen nå og vi håper den snart kan innstalleres hos alle Bibliofil-bibliotek. Skjema for å opprette en sak. Saksbehandlingsmodulen er lagt til Bibliofil på web. Der kan man holde oversikt over ulike henvendelser lånerne har hatt, behandle og opprette saker. Referansespørsmål, innkjøpsønsker, ris og ros, gjenglemte ting - alle slike henvendelser kan man legge inn i saksbehandlingsverktøyet. Sakene knyttes til låner og det blir også lagt opp til toveiskommunikasjon mellom biblioteket og låneren. Biblioteket kan sende beskjeder til lånerne på sms eller e-post, og lånerne kan svare på disse. Låneren har to uker på seg til å svare på smsene hun får. Nummeret smsene kommer fra er en kombinasjon av leverandørens nummer og saks-id, det er langt og kan virke suspekt, men er altså riktig. På e-post har låneren ubegrenset med tid til å svare. Merk at emnet for e-posten må beholdes. Den Bibliofil-brukeren som er innlogget når saken opprettes blir ansvarlig for saken og er den som varsles når låneren kommer med tilbakemelding på en sak. Man kan endre den ansvarlige brukeren i etterkant, eller man kan legge til en ekstra e-postadresse, slik at varsler går til to brukere. Låneren kan selv følge med på sakene sine i MappaMi. Der kan låneren komme med tilbakemeldinger og også velge å avslutte sakene. Når en sak er avsluttet kan låneren be om at saken slettes. Sakene som er registrert på en låner er synlig ved låneroppslag i Bibliofil på web, i et eget fanekort. Der kan man også opprette nye saker og behandle sakene videre. Slår man opp en låner i tkutlån vil det også vises hvis Bokkasseløsning i Bibliofil på web Når biblioteket ønsker å oppsøke lånerne utenfor sine egne lokaler kan det være nyttig å ta med bøker og annet materiale for å låne ut til lånerne. Med den nye Bokkasseløsningen kan bøker tilordnes en bokkasse som det deretter kan lånes ut fra. Løsningen håndterer alt fra mindre bunker med bøker, til f.eks. større mengder som ved festivaler og andre arrengement som biblioteket deltar på. Bøkene registreres først inn i en bokkasse i biblioteket. Dette skjer i det vanlige utlånsprogrammet i Bibliofil. Da vil også alarmenhet slåes av slik at alarmbrikken får korrekt status og ikke utløser alarmen når kassen forlater lokalene. Ved utlånsstedet kan man låne ut bøker ved å logge inn i Bibliofil på web i en nettleser på et nettbrett, smarttelefon eller en bærbar/stasjonær datamaskin. Dersom man har en strekkode- og RFID-leser (skanner) med bluetooth-tilkobling tilgjengelig, kan denne brukes til å lese bokas strekkode/rfid-brikke ved utlån. Skannerne kan lese vanlige lånekort samt lånekort fra mobil. Utlån kan også gjøres ved å slå opp lånerens navn og så plukke ledige bøker fra Bokkassen. Strekkode eller RFID-leser er altså ikke nødvendig, men vil selvfølgelig være raskere og sikrere. Bokassene opptrer i Bibliofil som egne lånere i den perioden de ligger i kassen. Når de lånes ut til en låner, knyttes de til låneren som et vanlig lån og statistikkføres deretter. Det er ingen grense på hvor mange bokkasser som kan opprettes. Det er heller ingen grense for hvor mange bøker som kan registreres til en bokkasse. Når låneren er ferdig med boken kan den leveres inn til biblioteket som vanlig, eller den kan leveres tilbake til en bokkasse. Når bokkassen skal tømmes for bøker, leveres de inn gjennom vanlig innlevering i Bibliofil og man vil motta eventuelle reserveringer eller andre meldinger. Utlån av en Bokkasse i Bibliofil på web. Innlevering av en Bokkasse i Bibliofil på web. 4 Infobrev 2/2017

5 WagnerGuide i Horten bibliotek hadde vi et oppstartsmøte med Bibliotek-Systemer As og WagnerGuide. I dette møtet ble WagnerGuide grundig presentert, og vi fikk svar på mange av våre spørsmål. Vi leverte deretter kart, bilder og beskrivelse av våre lokaler til WagnerGuide som gjorde en 3D-tegning av biblioteket. Bibliotek-Systemer As gjorde noen nødvendige tilpasninger før vi kunne begynne å fylle WagnerGuide med vårt innhold. Dagens bibliotek er i endring. Horten bibliotek installerte WagnerGuide desember 2016, men allerede nå endrer vi både barne- og ungdomsavdelingen, samt bygger café. Alt dette får konsekvenser for kartet, som nå må tegnes om. Noe av det beste med WagnerGuide er dens fleksibilitet og muligheter for endring. Selv om vi gjør disse ombygnignene, er det enkelt å endre kartet, og WagnerGuide vil hele tiden fremstå aktuell. Dog mot en kostnad. Horten bibliotek har en informasjonskiosk dedikert til WagnerGuide ved inngangen til biblioteket. Tekst og foto: Silje Eggum, Horten bibliotek Horten bibliotek har i flere år vært ute etter en løsning som kunne koble bokas fysiske plassering på hylla med et kart over biblioteket. Det vil si at kartet måtte kunne integreres med Bibliofil. I 2016 fikk biblioteket investeringsmidler til Meråpent bibliotek. I investeringen lå det noen muligheter for skilting, formidling og tilpasninger av lokalene til et Meråpent bibliotek. Vi måtte prioritere blant de tildelte midlene, men vi var veldig tydelig på at en kartløsning som kunne integreres med Bibliofil skulle settes inn som en del av anbudet. En av tankene var blant annet at publikum lettere skulle finne frem når personalet ikke var tilstede. Bibliotek-Systemer As vant anbudskonkurransen for Meråpent bibliotek og de kunne tilby oss WagnerGuide. Ganske raskt etter valg av leverandør Erfaringene med WagnerGuide så langt er at den fremstår veldig profesjonell i sitt utseende og brukervennlig for publikum. Bildesymbolene er gjenkjennbare fra andre steder som har informasjonsguider, for eksempel kjøpesentre. Muligheter for informasjonsknapper høyner verdien. Her har Horten bibliotek for eksempel valgt å legge inn informasjon om Meråpent bibliotek. Det er lett å endre i funksjonene og forstå hva man trenger å legge inn av informasjon. Det er et pluss at man også kan legge inn informasjon på engelsk. Vi opplever derimot at den er litt lite synlig i vårt bibliotek. Vi vil derfor gjøre noen endringer slik at den skal bli enda mer tilgjengelig for publikum. WagnerGuide er plattformuavhengig og fungerer på alle kjente mobiltelefoner, lesebrett, PC-er og infokiosker. Ved søk i bibliotekets base får du opp informasjon om boka på eksemplarnivå. Integrasjonen med Bibliofil gjør at vi kan se hvor det enkelt eksemplaret befinner seg. Et eksempel kan være Hodejegerne av Jo Nesbø, vi har tre eksemplarer som befinner seg i magasin, på filialen i Åsgårdstrand og i utlånet på hovedbiblioteket. Kartet vil da kunne skille på de titlene som har flere eksemplarer. Foreløpig vet vi lite om statistikken, og selv om vi i utgangspunktet tenkte bruk av WagnerGuide i meråpen tid blir det spennende å se hvilken plattform som blir dominerende på Horten bibliotek. Horten bibliotek sett gjennom WagnerGuide. Infobrev 2/2017 5

6 Digitale Hyller i Sandefjord bibliotek Tekst: Veslemøy Grinde, Sandefjord bibliotek H va er Digitale Hyller? Vi var ikke helt sikre på det da vi takket ja til å være testbibliotek for Digitale Hyller, det hørtes litt diffust ut, men nå har vi funnet det ut. Svaret er at det er programvare som gjør det mulig å lage virtuelle utstillinger basert på bibliotekets egen samling av medier. Vi har fått installert 3 trykkskjermer som vi har hengt opp i biblioteket. Noe av det jeg liker best med skjermene er at det er så enkelt å sette opp utstillinger, og enkelt å endre dem i etterkant hvis man får behov for det. Man ser utstillingen i administrasjonsbildet og det er en stor fordel. Men vi må jobbe mer med å promotere og bruke skjermene mer aktivt i formidlingen. Digitale Hyller er et fint supplement til fysiske utstillinger. Det er enkelt å administrere utstillingene. Vi logger inn på en administrasjonsside med brukernavn og passord og velger tema/tittel for de ulike utstillingene. Vi kan velge om vi skal lage utstillingen basert på et ccl-søk eller om vi plukker ut spesifikke titler som skal være med. Stort sett går vi for et søk i basen, det er raskest, og systemet plukker selv fram et visst antall av treffene og viser de på skjermen. Men vi har også laget en utstilling med bøker som vi har presentert på Litteraturhalvtimen i biblioteket, da legger vi inn de enkelte tittelnumrene. Det hender de som har vært på Litteraturhalvtimen spør om en oversikt over bøkene som har blitt snakket om og nå kan vi vise disse på skjermen. Vi kan velge om systemet kun skal vise materiale som har forsidebilde (krydderbilde), noe vi som regel velger fordi det er forsidene som gjør utstillingen synlig og attraktiv. Vi har blitt mer obs på å krydre nye titler, det er jo synd om de ikke kommer med på en digital utstilling fordi de mangler forsidebilde. Når låner trykker på en tittel på skjermen vil de få opp titler «i samme serie» og «av samme forfatter». Den Digitale Hyllen i barneavdelingen er en naturlig del av utstillingsveggen. Én av skjermene henger i barneavdelingen og det er der vi føler vi har lyktes best i å ta skjermen i bruk. Ulike hensyn gjorde at vi bestemte oss for å sette opp skjermen på utstillingsveggen der det allerede er utstillinger med fysiske bøker. Den ligger rett innenfor inngangen til barneavdelingen og skjermen er hengt opp i passende høyde for barna. Barneavdelingen i Sandefjord er aktiv med formidling og har ofte besøk av skoleklasser. Da har den Digitale Hyllen blitt en naturlig del av besøket. I forkant av besøk av alle førsteklassene i vår lagde de en utstilling med lettlestbøker og samtidig en digital utstilling med lettlestbøker. Det er en fordel at man kan velge å kun vise materiale som er ledig på hylla. Skjermene kan også være til nytte for oss ansatte i formidlingen. For eksempel når en familie kom innom før påske og spurte etter spennende bøker for barn, men de hadde det litt travelt. Det er ikke alltid så lett å komme på titler i farten og da var den digitale hyllen til stor hjelp, for der hadde vi en utstilling med påskekrim for barn. Skjermene i voksenavdelingen er ikke så mye i bruk ennå, så der har vi en jobb å gjøre med promotering. Vi har en skjerm i bibliotekets 2. etasje der vi har de fleste fagbøkene, og en skjerm i 1. etasje der vi har mest skjønnlitteratur, filmer og musikk. Men vi ser at voksne ikke så lett stopper opp ved skjermene og tester dem ut, her er det nok forskjell på generasjonene. Derfor har vi tenkt at vi kanskje bør flytte skjermene litt nærmere veiledningspunktet, da kan vi i større grad bruke den når vi formidler. En låner spurte forleden om en oversikt over nye filmer og da har vi en utstilling «Nye filmer» på den ene skjermen. Her kan låner trykke på filmen og lese mer om den. For denne utstillingen har vi valgt også å vise filmer som er utlånt, for de som låner filmer hos oss vil ofte stå på venteliste. Da kan de bestille direkte fra skjermen ved hjelp av lånernummer og pin-kode. Utstillingen over nye filmer er satt opp med søket ff=ee og år=2016:, og er fast avgrenset til kun å ta med materiale fra voksenavdelingen. 6 Infobrev 2/2017 Bibliotekar Anette Østad fra Sandefjord bibliotek er fornøyd med mulighetene de Digitale Hyllene gir. Det er mulig å reservere utlånt materiale direkte fra de Digitale Hyllene.

7 DFB tilbyr igjen fjernlån I forrige utgave av vårt Infobrev, kunne vi bringe gladmeldingen om at Det flerspråklige bibliotek (DFB) fortsetter å bruke Bibliofil som sitt biblioteksystem også etter at de har blitt en del av Nasjonalbiblioteket (NB). Bibliofils funksjonalitet for fjernlån og depothåndtering har blitt utviklet med DFBs behov for øye, samtidig som det tillater også andre Bibliofil-bibliotek å tilby depoter og fjernlån på samme måte som DFB gjør. Mottak av depoter og innlån i Bibliofil fanger opp og nyttiggjør seg av all informasjon fra långivende bibliotek. I vår har det blitt arbeidet med integrasjon med NBs automatlager i Mo i Rana, og dette arbeidet er nå fullført med godt resultat. En slik integrasjon har vært nødvendig å få på plass i Bibliofil, ettersom DFBs eksemplarer er plassert i NBs automatlager i Mo i Rana når de ikke er lånt ut til bibliotekene. lager et eget verktøy som DFB kan bruke til å tilordne eksemplarer til depoter. De ferdig utvalgte depotene sendes så tilbake til Bibliofil som så henter de bestilte eksemplarene fra automatlageret. Depothåndteringen er mer kompleks enn fjernlånstjenesten, men både arbeidet som NB gjør med verktøyet de utvikler, og de endringene vi skal gjøre i Bibliofil for å integrere med dette verktøyet og automatlageret, har god framdrift. Det er i skrivende stund ikke klart når depottjenesten settes i drift, men det er å anta at den blir satt i drift straks løsningen er ferdig utviklet og testet. Etter avsluttende tester i april, var DFB klare for å sette fjernlånstjenesten i drift igjen 2. mai. Dette har blitt tatt godt i mot av bibliotekene, og i skrivende stund, etter snaue to uker, har allerede 98 bibliotek bestilt 424 fjernlån fra DFB. Fjernlånstjenesten til DFB innebærer noen mindre endringer i arbeidsrutinene for DFB. Bibliotekene plukker som før ut de eksemplarene de ønsker innlån av, og mens DFB tidligere gikk på hyllene i Oslo og hentet de bestilte eksemplarene, blir disse nå automatisk hentet ut av automatlageret i Mo i Rana. Depotmodulen er den andre utlånstjenesten DFB tilbyr bibliotekene. I denne tjenesten er det ikke bibliotekene som plukker ut eksemplarene som inngår i et depot. DFB mottar mer generelle bestillinger om depot, og plukker selv ut de eksemplarene som skal inngå i depotene. Der de tidligere kunne gå langs hyllene i Oslo og finne eksemplarer, må DFB nå sette sammen depoter på bakgrunn av hvilke eksemplarer som er registrert å være inne i automatlageret. Bibliofil holder oversikt over dette, og tilbyr funksjonalitet for uthenting av denne informasjonen, samt selve depotbestillingene til NB. Nasjonalbiblioteket Automatlageret i Rana kommuniserer nå med Bibliofil. Foto: Nasjonalbiblioteket Varianter av Meråpent bibliotek Meråpne bibliotek er i skuddet som aldri før. Man snakker om det som om det er noe fast definert, med et bestemt innhold, men i vikeligheten er det stor forskjell på et Meråpent bibliotek i hovedstaden og et i ei lita bygd på landet. Meråpent betyr jo bare at biblioteket tilbyr en utvidet åpningstid. Tradisjonelt har man begrepet bemannet åpningstid, men i forbindelse med Meråpne bibliotek snakker man nå om ubemannet åpningstid. Man åpner for at folk kan besøke biblioteket også uten at personalet er til stede. Det betyr at tilbudet vil være mer begrenset. Man får ikke nyte godt av bibliotekarenes kunnskap og erfaring, men kan fritt benytte de tjenestene biblioteket har lagt til rette for at man kan betjene på egen hånd. Det er i stor grad teknologien som har gjort dette mulig. Vil man starte med Meråpent bibliotek, så er det i hovedsak to forhold man må ta i betraktning: Sikkerhet og tjenester. Man må sørge for at besøkende føler seg trygge og kommer inn i biblioteket på en sikker måte. Lokaler og inventar må overvåkes slik at man er trygg på at noe ikke blir ødelagt eller stjålet. Allerede her ser man at det kan være store lokale forskjeller på hvordan man kan ivareta disse kravene. Et spørsmål som går igjen er dette med RFID. Må man ha det for for å starte et «meråpent» tilbud? Nei, ikke av den grunn, men RFID har kommet for å bli og har mange fordeler. Teknologien forenkler mange prosesser og gir biblioteket bedre kontroll med samlingen. Har man først lagt til rette for å gjøre biblioteket Meråpent, er det mye man kan fylle det med for å gi besøkende en best mulig opplevelse, men her kan man ta et skritt av gangen. Selvbetjent utlån/innlevering er viktig, men man har uansett selve rommet, en møteplass og mulighet for studier og avkobling. Mange har publikumsmaskiner og trådløse nett for å gi tilgang til Internett. Vi har nå to produkter som er spesielt velegnet i Meråpne bibliotek, hvor det ikke er ansatte tilstede for å svare på spørsmål: - WagnerGuide - et kartsystem for å finne frem i biblioteket og tjenestene der på egen hånd. Integrert med biblioteksystemet kan bokens fysiske plassering vises i kartet. - Digitale Hyller er interaktive digitale utstillinger, hvor man selv kan søke å finne mye informasjon om boken, forfatter osv. fra flere kilder. Vi har eksempler på bibliotek som deler lokaler med små butikker/kjøpesenter og har felles inngang. Deres løsning for «meråpent» kan være at biblioteket er åpent i hele butikkens åpningstid, og at butikkansatte har et øye med biblioteket når det blir ubemannet. Her er ting oversiktlig, man kjenner folkene og stoler på at de er ærlige og redelige. Det eneste man bør investere i, er en utlånsautomat. Å kunne låne å levere bøker er vel det mest grunnleggende man forventer å kunne gjøre i et bibliotek. I større byer er nok utfordringene mer komplekse. Man kjenner ikke alle og trenger en adgangskontroll for å slippe folk inn i biblioteket. Det vil være behov for boksikringssystemer /RFID, kameraovervåkning og et lydanlegg slik at man automatisk kan sende ut talebeskjeder i forbindelse med at biblioteket blir ubemannet og når det skal stenge for kvelden. Mellom disse ytterpunktene finnes det mange varianter og det enkelte bibliotek må gjøre en vurdering av hvilke behov man har. Man kan begynne litt forsiktig og bygge ut ved behov. Et innloggingspanel som gir lånerne adgang til et Meråpent bibliotek. Eksempel på kameraovervåking fra Hamar bibliotek. Infobrev 2/2017 7

8 Videre arbeid med ebokbib Vi jobber med å legge til rette for ebokbib-lesing også med de nye modellene for utlån av e-bøker. TIPS- HJØRNET Henvisninger i Bibliofil Vi har tre typer henvisninger: - Se-henvisninger viser fra en form av et navn eller emnesynonym som ikke er i bruk, til det som er i bruk. Når ny se-henvisning skal legges inn må begge autoriteter finnes, så den ikke-brukte må eventuelt opprettes først. Kvalifiserte søk som gir et eksakt treff slås opp og vises direkte i trefflisten i TkSøk. Ukvalifiserte treff vises som en henvisning: 10 -> zimmermann, robert/fo Zimmermann, Robert, Se (søkt opp): Dylan, Bob (FO) 11: Tilsammen 17 treff 12 -> zimmermann, robert Zimmermann, Robert, Se: Dylan, Bob (FO) (ikke søkt opp) <zimmermann, robert> ingen treff - Se også-henvisninger viser fra et navn eller emneord til et annet som har tilknytning til dette. I forrige nummer av Infobrevet informerte vi om at ebokbib vil bli videreutviklet med de to nye modellene for utlån, Klippekortmodellen og Klikkmodellen. I tillegg til den eksisterende eksemplarmodellen som e-bøkene fra Kulturrådet vil opererere under, vil disse to nye modellene utgjøre de forskjellige reglene og regimene for e-bøker bibliotekene kan låne ut i ebokbib. Vi er nå i en fase hvor vi detaljerer og konkretiserer tjenester og API er for kommunikasjon mellom ebokbib og leverandørene av e-bøker. Denne kommunikasjonen vil skje mellom ebokbibs sentraltjener og leverandørene av e-bøker. ebokbib-appen vil som nå kun kommunisere med ebokbibs sentraltjener. Vi forventer at arbeidet med å definere og verifisere API ene vil være avsluttet før sommeren, og at vi i løpet av høsten vil implementere og starte uttestingen av de nye modellene. 13 -> berg, jonny 13 2 titler med berg jonny (PE) 14 1 tittel med berg jonny (FO) Berg, Jonny, Se også: Halberg, Jonny (FO) (ikke søkt opp) - Forklarende eller generelle henvisninger inneholder mer detaljert veiledning til bruk av katalogen. Henvisninger opprettes, slettes og endres på den enkelte autoritet i autoritetsregisteret i Bibliofil. Man kan kun henvise innenfor samme autoritetstype. For å opprette en henvisning finner du autoriteten du skal henvise fra og velger «Vis henv.» Gratulerer med Meråpent! Stadig flere bibliotek åpner opp biblioteket for selvbetjening utover den betjente åpningstiden, og vi har i det siste fått levere løsning til Nittedal, Hamar, Oppegård, Horten, Fitjar, Bømlo, Sund og Lyngdal! Flere bibliotek velger nå også å sette opp nye skjermløsninger med Wagner Guide og Digitale Hyller (se artikler fra Sandefjord og Horten i dette Infobrevet). Velg hvilken type henvisning du skal lage Bibliotek-Systemer As Postadresse: Boks 2093, 3255 Larvik Besøksadresse: Faret 8, 3271 Larvik Telefon: E-post: firmapost@bibsyst.no Tekst og foto: Bibliotek-Systemer As Redaktør: Marie Chetwynd Eikeland - Trykk: LOS Digital AS (406412)