ehylle fra ebokbib Infobrev 2 / 2018 Sammenslåing av bibliotekbaser LES MER PÅ SIDE 2 Nytt brukergrensenitt LES MER PÅ SIDE 4

Transkript

1 ehylle fra ebokbib Infobrev 2 / 2018 Sammenslåing av bibliotekbaser LES MER PÅ SIDE 2 Nytt brukergrensenitt LES MER PÅ SIDE 4 Bibliofil, ebokbib og GDPR LES MER PÅ SIDE 5 Til bibliotekmøtet i Sandefjord i år hadde vi en stor nyhet til bibliotek som bruker ebokbib. Vi introduserte det nye konseptet ehylle fra ebokbib. ehylle fra ebokbib er en informasjonsskjerm som viser bibliotekets utvalg av e-bøker og lydbøker for utlån i ebokbib. LES MER PÅ SIDE 6

2 LEDER Kompliserte nye modeller Sammenslåing av bib Larvik + L Larvik bibliotek og Lardal bibliotek ble slått sammen Ved årsskiftet fikk vi nye utlånsmodeller for e-bøker i Norge. Den tidligere brukte ekstemplarmodellen, hvor utlån av e-bøker følger de samme prinsippene for utlån som det vi har for fysiske medier i bibliotek, er blitt erstattet av to nye modeller hvor bibliotekene betaler for hvert utlån. Eksemplarmodellen, hvor bibliotekene betaler for innkjøp av eksemplarene, har ingen begrensning på antall utlån et eksemplar kunne ha så lenge et eksemplar kun blir lånt ut til én låner av gangen. Klippekortmodellen, som omfatter titler utgitt siste to år, er et forhåndsbetalt utlån av ti eksemplarer. Klikkmodellen, som gjelder for titler eldre enn to år, er en modell for etterskuddsvis betaling av hvert utlån. Kulturrådet fortsetter forøvrig å benytte eksemplarmodellen for utlån i bibliotekene av sine innkjøpte kulturfondseksemplarer. I midten av februar lanserte vi den fjerde hovedversjonen av ebokbib, som støtter de nye utlånsmodellene i tillegg til eksemplarmodellen. Innføringen av de nye utlånsmodellene har ført til et mer komplisert regime for utlån av e-bøker, noe som har gjort håndteringen i ebokbib mer kompleks. I tillegg fører de nye modellene til at bibliotekene i en helt annen grad enn tidligere må avsette budsjetter til innkjøp av ulike typer utlån av e-medier, og også følge opp dette tettere. Jo mer kompleks en løsning er, jo mer utsatt er den for feil. Dette har også vi erfart med denne versjonen av ebokbib. Vi har imidlertid kommet langt i feilrettingsarbeidet, og vi har god oversikt og framgang. Lånerne setter pris på det økte tilfanget av titler de nye utlånsmodellene har brakt med seg. Særlig populært er tilbudet av lydbøker. Imidlertid får vi tilbakemeldinger fra lånere som er sinte fordi de ikke på samme måte som tidligere kan gjøre antakelser om når de vil motta en tittel de har reservert. Denne misnøyen rammer ebokbib, som mange mener har blitt dårligere pga. dette i nyeste versjon. Det føles ganske urettferdig å få skylden for disse forholdene som er direkte knyttet til innføringen av de nye utlånsmodellene, og som er utenfor vår kontroll. Vi forsøker å gi så korrekt informasjon som mulig til lånerne, men forstår også at lånerne synes det er vanskelig å godta at de ikke lenger kan forutsi omtrent når de vil motta reserverte titler. Vi ser at reserveringskøene nå øker. Dette skyldes at klippekortutlånene har blitt en propp i reserveringssystemet. Vi gjør grep i ebokbib for å kompensere for dette, og har i tillegg rettet en forespørsel til forlagene om å lette på kravet om at kun ett utlån i et klippekort kan forekome samtidig. Her kan det virke som i hvertfall noen forlag nå er på glid. Ved innføringen av nye regler og modeller, har man sjelden full oversikt over konsekvensene på forhånd. Det er først når når man er i reell drift at man erfarer hvilke flaskehalser endringene fører med seg, og hvilke tiltak man må sette i verk for å kompensere for de uønskede virkningene. Vi mener vi har kommet et langt stykke på vei i dette arbeidet, og håper de nye tiltakene med bl.a. å tillate flytting av uåpnede lånte bøker til huskeliste, kan være et tiltak som gir lånerne tilbake mer kontroll på når de mottar reserverte titler. Vi høster kontinuerlig erfaring, og iverksetter ulike tiltak. Vi har stor tro på at dette kommer til å gå seg til. Ola Thori Kogstad, daglig leder Tekst: Rigmor Haug, Larvik bibliotek Kommunesammenslåing er i vinden som aldri før, og med den kommer også sammenslåingen av bibliotek. Hos oss skulle Larvik kommune (ca innbyggere) slå seg sammen med Lardal kommune (ca 2500 innbyggere) , til nye Larvik kommune. Larvik kommune hadde et hovedbibliotek i Larvik og en avdeling i Stavern. Lardal kommune hadde én avdeling. Det var naturlig å tenke at Lardal ble en ny avdeling av Larvik bibliotek. Å slå sammen bibliotekbasene er en naturlig konsekvens av kommunesammenslåingen. Både Larvik og Lardal brukte Bibliofil før sammenslåingen. Forarbeid og tilrettelegging Vi tok kontakt med systemleverandøren i god tid før sammenslåing av basene og det viste seg veldig nyttig. De ga oss noen råd som gjorde arbeidet lettere når selve sammenslåingen fant sted. Vi ryddet opp i lånerregisteret vårt. Bl.a fikk alle lånere nasjonalt lånekort. En gjennomgang av hvilke plasseringskoder som var i bruk, og hvordan det var katalogisert var også nødvendig. Det gjorde oss litt forberedt på hva som ville komme. Bibliotek-Systemer As ga oss tilgang til en testbase der vi kunne se gjennom og få et inntrykk av hvordan det ble med dubletter etc. Vi kunne også se over at vi faktisk fant igjen alle postene våre. Det ble foretatt noen rettinger i testbasen, før vi slo sammen basene på ordentlig. 2 Infobrev 3/2015

3 bliotekbaser: Lardal = Sant FAKTABOKS Sjekkliste for sammenslåing av bibliotekbaser Noen ting man bør tenke gjennom før man slår sammen bibliotekbaser: 7 Rydd i låneregisteret. Slett inaktive lånere. 7 Gå over til å kun bruke nasjonale lånekort, enten knyttet til nasjonalt låneregister eller som lokale kort. 7 Bli enig om hvilke lånerkategorier man skal ha og hvilke lånetider, purreintervaller og purregebyr som skal gjelde. 7 Katalogposter slåes sammen ved hjelp av Bibliofil-ID. For å unngå duplikater, sørg for at flest mulig poster har Bibliofil-ID (de må ha informasjon om dokumenttype (*019$b), tittel (*245$a), utgiversted (*260$a) og utgiverår (*260$c). 7 Bli enig om en felles katalogiseringspraksis. 7 Gå gjennom plasseringskodene 7 Oppsett av henteavdelinger 7 Tilpass brevmalene, både interne kvitteringer og de som går ut til lånerne. 7 Hvilke brukerinnstillinger skal gjelde for hele biblioteket (globale) og hvilke skal settes på enkeltbrukerne? Vi brukte katalogpostene fra Larvik og la Lardal sine eksemplarer på disse postene der det var mulig. For å ivareta forskjeller for eksempel på bruk av deweynummer, ble det lagt inn plasseringsinformasjon på eksemplarnivå dersom det var forskjell på hvordan bibliotekene hadde klassifisert materialet. Dette var nødvendig for å sikre gjenfinningen av postene. Dette er et av flere eksempler på tilpasninger som ble gjort i basen. I etterkant har vi fått gjort en del gjennomgående rettinger i basen. Det har vært forskjellig katalogisering på de to bibliotekene. Vi har f.eks hatt ulik emneordspraksis, der vi nå har både emneord i streng og frittstående emneord. Vi vil fortsette arbeidet med å rette opp i det vi finner av feil i basen, og må nok leve med noe rusk i basen en stund fremover. Endringer av rutiner og regler De fleste endringene berørte avdelingen i Lardal mest. Nytt for dem var for eksempel purregebyr, slutt på å sende purringer via SMS, krav om PIN-kode ved pålogging til Meråpent bibliotek og at man må velge henteavdeling ved bestilling av materiale. Erfaringer Vi ser at samlingen utnyttes bedre etter at basene ble slått sammen. Det blir mer transport av materiale, men lånerne har fått et bedre utvalg. Reserveringskøene har i noen tilfeller blitt kortere, siden vi har fått flere eksemplarer å spille på. En utfordring for brukerne kan være å få med seg at en bok som er ledig ikke alltid er ledig på avdelingen de benytter. For personalet er det noen småting å huske på, som for eksempel at tittelnummer på strekkoder på materialet i Lardal ikke lenger stemmer med det som ligger i basen. De to bibliotekene hadde valgt forskjellige leverandører for RFID. Dette ga også noen utfordringer, men ble løst av Bibliotek-Systemer As. Vi kunne vært mye bedre forberedt, men synes dette har gått ganske smertefritt. Nå lever vi med en litt uryddig base en stund, men det går over. Meråpent bibliotek i Lardal og i Stavern ble tilpasset slik at reglene for bruk nå er like. Vi måtte også justere tekster på meldinger som sendes låner og kvitteringer i systemet, både de låner får og de vi bruker internt. Jo mer man kan tenke gjennom av dette i forkant, jo bedre er det. Vi bruker ikke globale reserveringer, men har angitt hvilke avdelinger man skal kunne reservere på: Lardal, Stavern og Larvik, samt depoter på disse. Lardal har eget biblioteknummer til fjernlån. Dette pga. avstand og transportordning. Larvik kan overføre fjernlånsbestillinger til Lardal ved behov, slik at dette havner på Lardal sine plukklister. Både Lardal og Larvik kan velges som hentebibliotek ved Norgeslån. Innlån gjøres av hver enkelt avdeling. Innkjøp, katalogisering og istandgjøring av medier gjøres i Larvik for alle tre avdelinger. Samlingsutvikling jobbes det med for alle avdelinger samlet, men med et blikk på lokale variasjoner. Lardal bibliotek er nå en avdeling under Larvik bibliotek. Infobrev 2/2018 3

4 Nye Bibliofil nytt brukergrensesnitt og nytt design Bibliofil kommer snart i ny drakt. Det jobbes iherdig med et nytt grensesnitt for Bibliofil, og vi kommer til å lansere de første delene allerede i løpet av Det nye grensesnittet vil ta steget over i nettleseren og vil fungere helt og holdent der. Det danske firmaet Inlead har på oppdrag fra oss utarbeidet et grunndesign, og vi jobber videre med dem for å få et familiært og enhetlig design for alle deler av Bibliofil. Grunntanken bak det nye designet er mobilitet. Det skal være funksjonelt på små enheter, slik som mobiltelefoner, og ikke lenger primært på arbeidsstasjoner med store skjermer. Det er naturligvis ikke alt som vil være like enkelt å utføre på små skjermer, men basisfunksjonene skal være lett tilgjengelig og enkle å bruke. Når vi nå utvikler med «mobile first» i tankene helt fra bunnen av, gir dette oss et verdifullt grunnlag å jobbe ut fra. En fleksibel løsning som fungerer godt på små enheter er lettere å tilpasse nye typer enheter som kommer i framtida, enten de er store eller små. «hamburgerknappen» som er inngangsporten til det nye menysystemet for små enheter. Denne gjør det enkelt å manøvrere mellom funksjoner i Bibliofil med tommelen. Menyen på små skjermer, alle funksjonene er i tommelrekkevidde. Her ser man hvordan menyen ser ut når den har utvidet seg. Den sirkulære menyen gjør at alle valg fremdeles er innenfor tommelrekkevidde. Det gamle grensesnittet har lagt noen føringer og begrensninger som ikke nødvendigvis er ideelle i et nytt grensesnitt. Under hele utviklingsprosessen har vi fokusert på å gi grensesnittet en god arbeidsflyt. Det betyr at skillet mellom moduler viskes ut og Bibliofil vil føles mer som et enhetlig og integrert system. En del funksjoner vil fremdeles være adskilt, men det vil være mer naturlige skiller mellom arbeidsoppgaver. En annen viktig ting har vært at grensesnittet som låneren bruker skal ha det samme utseende som det bibliotekarene bruker. Dette for å gjøre det enklere for biblioteket å drive opplæring. Skillet mellom grensesnittet som bibliotekarene bruker og det som lånerne bruker skal gå på tilgjengelig funksjonalitet, og skal ha det samme grunndesignet i bunn. Dette betyr at bibliotekarene også får et krydret grensesnitt med forsidebilder, stjernekast og lett tilgang til eksterne metadata for postene. «Min side» med nytt utseende Grensesnittet er ikke helt ferdig, men vi har tatt med noen små smakebiter. På bildet til venstre ser dere «Min side» i det nye grensesnittet. Søkefeltet øverst er noe som vil gå igjen i det nye grensesnittet. Det vil alltid være lett tilgjengelig og det vil etter hvert være mulig å bruke det til å søke opp alt innenfor Bibliofil. Lurer man på en funksjon i Bibliofil, vil det for eksempel være mulig å søke den opp i dokumentasjonen her. Skal man katalogisere en ny bok bruker man det samme søkefeltet. Nederst i bildet ser man En enkel innlevering- og utlånsautomat i nettleseren, perfekt for skolebibliotek. Skolene vil også få en enklere hverdag og en av de nye funksjonene er en enkel innleverings- og utlånsautomat i nettleseren. Bildet til høyre viser den nye automaten som man kan kjøre i en nettleser på en PC eller et nettbrett. Med en strekkodeleser koblet til, får man en veldig enkel automat for små skolebibliotek. Bibliofil på tjeneren skal bestå. Databasen og tjenerfunksjonene som ligger i bunn og gir oss påliteligheten og stabiliteten som Bibliofil er kjent for, skal ikke endres. Det som skal byttes ut er grensesnittene som lånerne og bibliotekarene benytter seg av. Dette gir oss det beste av to verdener. Dette betyr også at det gamle Tk-grensesnittet vil fungere som normalt i overskuelig framtid. Det vil variere litt når hvert bibliotek får dette nye grensesnittet, men det vil rulles ut til alle fortløpende når det er ferdig testet. 4 Infobrev 2/2018

5 Bibliofil, ebokbib og GDPR Vi har i mange år hatt sterke og gode lover og forskrifter for personvern i Norge. Nå kommer resten av Europa etter og vil kanskje i noen tilfeller passere oss med den nye forordningen for personvern, General Data Protection Regulation eller bare GDPR. Siden vi i Norge er EØS-medlemmer, vil disse nye reglene også omfatte oss. Dette står mer utfyllende i hoveddokumentet som dere fikk lenke til i e-posten vi sendte til alle systemansvarlige midt i april, og som også er lenket til på Bibliotek-Systemers nettsider. Virksomheter som behandler personopplysninger får nye plikter, mens de registrerte får nye rettigheter. Alle aktører skal ha rutiner for å etterleve personopplysningsloven. Aktørene skal vurdere risiko ved behandling av personopplysninger og ha rutiner for avvikshåndtering. Registrerte skal ha forståelig informasjon om personopplysninger som lagres, og har nye rettigheter for innsyn i, og sletting av registrerte personopplysninger. Vi er databehandler for bibliotekene, som er våre kunder. Som databehandler er vi en virksomhet som behandler personopplysninger på vegne av bibliotekene. Bibliotekene er behandlingsansvarlige. Forholdet mellom databehandler og behandlingsansvarlige reguleres av en databehandleravtale. I slutten av april sendte Bibliotek-Systemer As og Bibits ut informasjon om GDPR i en e-post. Dette er forsiden av vedlegget. De to største overordnede endringene er nå at det i alle sammenhenger må kunne argumenteres for at lagring av personopplysninger er nødvendige. Hvis dette ikke kan sannsynliggjøres, så har man heller ingen anledning til å lagre denne personinformasjonen. Den andre hovedendringen er at rettsvesenet kan utferdige solide bøter til virksomheter som ikke etterlever kravene til GDPR. Innføringen av GDPR har vært godt varslet og i det siste året har vi jobbet med temaet. Mot slutten av fjoråret ble vi kontaktet av Bibits som foreslo et samarbeid. Det svarte vi umiddelbart ja til. Selv om vi leverer forskjellige biblioteksystemer, er det såpass mange likheter mellom hovedfunksjonene at vi ville ha gjensidig nytte av å arbeide sammen om dette. Vi startet opp i januar og har hatt et fruktbart samarbeide i vår. Vi har identifisert og vurdert flere forhold enn det vi nok ville ha kommet på hver for oss. Resultatet av samarbeidet har blitt et dokument som består av en hoveddel og tre vedlegg. Hoveddelen er felles for begge leverandørene, mens vedleggene er tilpasset den enkelte leverandør. Når det gjelder vedlegg 3, databehandleravtalen, så er det svært lite som skiller Bibits vedlegg fra vårt. Både Bibits og vi sendte dette dokumentet ut til våre respektive kunder i midten av april. Hoveddokumentet inneholder informasjon om GDPR som vi mener er relevant for dere. Både forholdet til oss og forholdet til lånerne blir behandlet der. Vedlegg 1 inneholder en detaljert oversikt over personinformasjon som vi lagrer i Bibliofil og ebokbib. Vedlegg 2 inneholder et forslag til personvernerklæring, med utgangspunkt i en personvernerklæring fra Bibliotek-Systemer As. Vedlegg 3 er databehandleravtalen. Denne avtalen er oppdatert med referanser til gjeldende lovverk og forskrifter. Vi ser gjerne at hvert bibliotek fyller ut denne avtalen, og sender oss en kopi, gjerne i form av en pdf som dere sender elektronisk. Sørg også for å ta vare på en kopi selv. Vi har fått spørsmål om vi skal ha separate databehandleravtaler med hver skole i en kommune. Vi tenker at det ikke er nødvendig. Vi mener det holder at vi har en databehandleravtale med kommunen som omfatter alle skolene som bruker Bibliofil. Hvilke konsekvenser har så GDPR for biblioteket og oss som leverandør av biblioteksystemer? Vi har iverksatt en rekke tiltak for, som databehandler, å etterleve GDPR. Blant annet er alle personopplysningene som lagres og behandles identifisert og dokumentert. Det er foretatt en vurdering av lovligheten av lagringen av de enkelte personopplysningene, risikovurdering og rutiner knyttet til innsyn og sletting. Interne rutiner for behandling av personopplysninger er oppdatert slik at de er i henhold til personvernforskriften og GDPR. Personopplysningene vi samler inn og behandler er ikke sensitive i lovens forstand, men er svært profilerende, og vil ha store skadevirkninger om de kommer på avveie. Vi mener etter tidligere dialog med Datatilsynet at det må foreligge et informert samtykke fra den enkelte låner før de får adgang til å bli registrert som lånere. Informert samtykke innebærer at informasjonen er relevant og forståelig for mottaker. Det foreligger ingen spesifikke krav til dokumentasjon for at samtykke er gitt av låneren, men bibliotekene må kunne sannsynliggjøre dette. Vi anbefaler derfor at bibliotekene tar vare på underskrifter som dokumentasjon. Vi ser at vi har mye å hente på å digitalisere innhentingen og lagringen av samtykker, og ønsker tjenester for dette på tvers av biblioteksystemene. På sikt håper vi å få dette på plass, i samarbeid med Nasjonalbiblioteket. Personvernloven og GDPR gir den registrerte omfattende rettigheter til informasjon om behandlingen av personopplysningene. Datatilsynet anbefaler at det utarbeides en elektronisk personvernerklæring som legges på relevante nettsider. Vedlegg 2 inneholder et utkast til personvernerklæring. Denne bør tilpasses til det enkelte bibliotek. GDPR omfatter bl.a. bestemmelser om sporbarhet, sikring og ivaretakelse av integriteten til personopplysninger som registreres. For å oppnå dette anbefaler vi å benytte personlige brukere, og ikke samlebrukere som f.eks. «skranke». Vi ser at dette pr. i dag medfører enkelte ulemper når det gjelder parametersetting. Vi jobber imidlertid med å få dette på plass i form av et rollebegrep. Da kan man være innlogget som personlig bruker, men ha rolle som for eksempel skranke på hovedbiblioteket. Sikre passord er uansett en forutsetning for å bruke Bibliofil i nettleseren, men også GDPR legger føringer for dette. Bibliofil vil kreve at alle brukere har oppgradtert til et sikkert passord. Vi ønsker gjerne å få tilbake signerte databehandleravtaler fra bibliotekene, og helst elektronisk. Vi har allerede mottatt mange signerte avtaler, og tar gjerne i mot fra de bibliotekene som ikke har sendt oss dette. I løpet av våren 2018 trer EUs nye personverndirektiv i kraft. Illustrasjon hentet fra peritus.no Infobrev 2/2018 5

6 Takk til Arbeidsutvalget for vellykket brukermøte i Ålesund! Årets brukermøte ble holdt på Quality Hotel Waterfront i Ålesund. Ålesund bibliotek var vertsbibliotek og inviterte til mottakelse, her ved biblioteksjef Mette Aaram Ringstad. Årets brukermøte på Quality Hotel Waterfront i Ålesund ble innledet med flott gitarspill og sang av 14 år gamle Jakob Sewerin og offisiell åpning ved kultursjefen i Ålesund, Oskar Skulstad. Årets eksterne foredragsholdere var Rigmor Haug fra Larvik bibliotek, som fortalte om hvordan de jobber med nettbrett og Bibliofil på web i biblioteket. Veslemøy Grinde fra Sandefjordbibliotekene fortalte om prosessen med å slå sammen Andebu, Stokke og Sandefjord bibliotek til én bibliotekbase, mens Hilde Høgås fra Nasjonalbiblioteket informerte om fremtidens katalogiseringsregler, RDA. Som vanlig ble det holdt flere innlegg fra Bibliotek-Systemer As. Presentasjoner fra disse foredragene vil bli lagt ut på Bibliofil-foreningens hjemmesider: Takk til Ålesund bibliotek som inviterte til mottakelse på et flott bibliotek! I etterkant av dette fikk vi skjerpet apetitten mens vi klatret opp de 418 trappetrinnene til Fjellstua på byfjellet Aksla hvor årets festmiddag ble inntatt. Vi håper å se dere alle igjen under neste års brukermøte i Stavanger, og vi ønsker et nytt arbeidsutvalg lykke til med planleggingen av neste års møte! Festmiddagen ble holdt på Fjellstua på Aksla (i bakgrunnen). Her er Åshild Haga, Bibliotek-Systemer As, Wenche Roald Naas, Stokke bibliotek og Rigmor Haug, Larvik bibliotek. ehylle fra ebokbib Til bibliotekmøtet i Sandefjord i år hadde vi en stor nyhet til bibliotek som bruker ebokbib. Vi introduserte det nye konseptet ehylle. ehylle er en informasjonsskjerm som viser bibliotekets utvalg av e-bøker og lydbøker for utlån i ebokbib. Hver tittel presenteres med forsidebilde og tilhørende QR-kode. Hvis man skanner QR-koden med sin mobiltelefon eller nettbrett, kommer man inn i ebokbib på aktuell tittel og kan låne eller reservere denne. QR-koder er en moden teknologi som blir stadig bedre støttet. Kamerafunksjonen på Apples mobiltelefoner og nettbrett har blant annet innebygget støtte for QR-koder. QR-koden som er knyttet til forsidebildene benytter funksjonalitet i ebokbib for dyplenking. Det betyr at man fra nettsider kan lenke til hver tittel man finner i ebokbib. Hovedfunksjonen til ehylle er å gjøre bibliotekenes tilbud av digitale titler kjent for de besøkende i biblioteket. På samme måte som papirbøkene og de fysiske mediene biblioteket har for utlån står klare på hyllene i biblioteket, står e-bøkene og lydbøkene klare på skjermene til ehylle. ehylle kan ha fra én til fire forskjellige utvalg på skjermen. Hvor mange utvalg man ønsker og hva hvert utvalg skal inneholde, bestemmer det enkelte bibliotek. ehylle er også satt opp til å kontinuerlig rotere mellom forskjellige skjermer som viser andre titler innenfor de definerte utvalgene. Som standard roteres det mellom fire skjermer. Hvilke titler som skal vises for de definerte utvalgene oppdateres automatisk hver time. Dette gjør at ehylle vil oppdatere visningen automatisk, og stadig vise nye titler innenfor de utvalgene som biblioteket har angitt. Dette gjør at ehylle også er en naturlig del av et meråpent tilbud i ubetjent åpningstid. Ved hjelp av en QR-koden på forsidebildene kan man låne titlene i ebokbib. Hovedfunksjonen til ehylle er å knytte sammen bibliotekets digitale tilbud for utlån av titler, med utlånet av fysiske titler i biblioteket. Men i og med at ehylle er en ren informasjonsskjerm som ikke skal trykkes på eller ha interaksjon med brukerne, er den også egnet for annen plassering enn inne på biblioteket. Hva med f.eks. å plassere den innenfor bibliotekets vindu, vendt mot utsiden av biblioteket? Da vil lånere som passerer biblioteket på utsiden bli inspirert til å låne e-bøker og lydbøker digitalt døgnet rundt. ehylle fra ebokbib kan være en god reklame for bibliotekets tilbud også andre steder enn i biblioteket. Hva med å plassere en ehylle i kinofoajeen? Eller på kommunens servicetorg, i et knutepunkt for kollektivtrafikken eller på sykehuset? Her er det mange muligheter til å promotere bibliotekenes tilbud om utlån av e-bøker og lydbøker i ebokbib. Var dette interessant? Les mer om ehylle på våre nettsider. Med ehylle kan man promotere e-bøker i biblioteket, kjøpesenteret, togstasjonen eller hvor man måtte ønske det. 6 Infobrev 2/2018

7 ebokbib versjon 4 Status og planer Huskelista i ebokbib er en populær nyhet i versjon 4 av ebokbib. 15. februar i år ble den nye versjonen av ebokbib gjort tilgjengelig for alle. Denne versjonen håndterer de nye utlånsmodellene for e-bøker som ble innført ved årsskiftet. I tillegg introduserte vi funksjoner for historikk og huskeliste. Hvilke erfaringer har vi gjort oss etter knappe tre måneder? Innføringen av de nye utlånsmodellene har både gitt en del positive utslag, men også medført betydelige utfordringer på forskjellige plan. For lånerne er den store positive nyheten det betydelig større utvalget av e-boktitler man har tilgang til nå sammenlignet med tidligere. Her snakker vi om opp mot en dobling, til nærmere forskjellige titler. I tillegg er det enkelte forlag som også har gjort lydbøkene sine tilgjengelige for utlån innenfor de samme utlånsmodellene som gjelder for e-bøker. Dette er noe vi synes er spennende, og vi håper at dette får en smitteeffekt, slik at flere forlag følger etter. En utfordring med de nye modellene, er at låneren nå har færre holdepunkter for å forutse når man kan forvente å motta en tittel man har reservert. Dette var relativt oversiktlig da vi hadde eksemplarmodellen. Hvis man stod på køplass 15 og biblioteket hadde fem eksemplarer, kunne man forvente å få tittelen i løpet av et par-tre måneder. Med de nye modellene, hvor tilgjengelighet i stor grad styres av budsjettposters størrelse, har låneren ingen andre holdepunkter enn at hun ser at hun gradvis flytter framover etter hvert som tiden går. Vi har fått noen særdeles klare tilbakemeldinger fra enkeltlånere som ikke synes noe om dette utslaget av de nye utlånsmodellene. Vi ser av statistikkene våre at utlånsaktiviteten er stor og økende. Vi ser også at reserveringskøene vokser, spesielt på de nyere titlene som er mest populære. Dette er titler som blir betjent med klippekortmodellen. Klippekortmodellen har innebygget en avkjølende virkning på utlånet, i og med at bibliotekene kjøper tilgang til 10 utlån, men kun kan effektuere et og et av gangen. Avkjølende for utlånsaktiviteten betyr imidlertid det motsatte for reserveringsaktiviteten. Derfor ser vi de økte reserveringskøene. Det er flere tiltak som kan settes i verk for å endre på dette. Man kan f.eks. redusere lånetiden. I begynnelsen av mai fikk vi på plass funksjonalitet som gjør at konsortiene kan sette ulik lånetid for klikkutlån, klippekortutlån, utlån av kulturfondtitler og utlån av de tidligere innkjøpte eksemplarene i eksemplarmodellen. Et annet grep man kan gjøre er å justere budsjettene. Et tredje grep, er å forsøke å få forlagene til å godta utlån av flere av klippekortutlånene samtidig. Vi har henvendt oss til Bokbasen med dette, og det er lovende tilbakemeldinger om at noen forlag i hvertfall kan tenkes å tillate opp til tre samtidige klippekortutlån. Dette vil bidra positivt i å redusere reserveringskøene. Statitikkene våre viser også at lydbøkene er populære. Selv om utvalget er lite, er det en betydelig overvekt av antall utlån av lydbøker sammenlignet med e-bøker når man justerer for antall titler. Vi ser også at funksjonaliteten for huskeliste er mye brukt. Faktisk har vi nå omtrent like mange innslag på huskeliste som vi har reserveringer. Vi har også erfart at kompleksiteten i løsningene har blitt vesentlig større med innføringen av de nye utlånsmodellene. Dette gjør at feilsøking og feilretting blir mer omfattende, også fordi man i mange tilfeller må involvere leverandøren av innhold for å avgjøre hvor feilen ligger. Vi har et godt samarbeid med innholdsleverandøren, men erfarer at ressursbruken vår til feilsøking og -retting øker. Hva er så utviklingsplanene på kort sikt? De nye utlånsmodellene har medført at lånerne i enda mindre grad enn tidligere kan forutse når de mottar en reservert tittel. Vi tenker at det i denne situasjonen er viktig å kunne gi tilbake noe mer av kontrollen til lånerne. Hvis man for eksempel har reservert flere titler, kan det være uheldig om samtlige kommer samtidig. Måten vi tenker å løse dette på, er å innføre et valg til lånerne. Konkret vil lånerne få anledning til å flytte titler de har på lista over lån over til huskelista, så lenge e-boka ikke er åpnet, eller man ikke har startet med å høre på lydboka. Hvis en låner har mottatt lån av en tittel som har vært reservert, kan hun da velge å flytte den over på huskelista dersom hun vurderer det slik at hun ikke rekker å lese denne tittelen nå. Når hun så flytter tittelen over på huskelista, beholdes plassnummeret som reserveringen hadde. På den måten vil låneren stå langt fram i køen når hun neste gang flytter tittelen fra huskeliste til reservering. Hun kan dermed regne med å motta tittelen igjen ganske raskt. Mange titler inngår i serier, og ebokbib mangler i dag funksjonalitet for å vise dette på en god måte. Dette jobber vi imidlertid med for å få på plass. Vi regner med at også dette vil komme på plass på kort sikt. Den økte kompleksiteten med utlånsmodellene har også medført at det har oppstått en del feilsituasjoner. Mange av disse er rettet, men noen gjenstår ennå. Vi fortsetter derfor arbeidet med feilsøking og feilretting med uforminsket kraft. Vi statistikkfører detaljert leseaktivitet av de lånte titlene i ebokbib. Så lenge lånet er aktivt er denne lesestatistikken knyttet til låneren. Når lånet leveres inn, fjernes knytningen mellom låner og lesestatistikken, med mindre låneren har slått på lagring av historikk. På litt lengre sikt vil vi presentere denne statistikken, både aggregert for tittel og totalt, og deltaljert for lånere som har aktivert historikk. Takk for besøket på standen vår på Bibliotekmøte! Lucas Adolfsen fra WagnerGuide viste fram deres digitale kartløsning. Noen av de ugle-bekledde du kunne hilse på i Sandefjord. Fra venstre: bibliotekar Marie Chetwynd Eikeland, økonomi- og prosjektmedarbeider Henriette Thoner, kurs- og logistikkansvarlig Gunn Kjøndal, daglig leder Ola Thori Kogstad og teknisk sjef Gunnar Monsen. I midten av mars arrangerte Norsk Bibliotekforening det 76. norske bibliotekmøte på Scandic Park Hotel i Sandefjord. Tradisjonen tro deltok Bibliotek-Systemer As med en stand hvor man hadde muligheten til å snakke med flere av våre ansate, få smakebiter på nye Bibliofil og høre om og se på andre produkter vi selger. Med oss hadde vi også våre nordiske samarbeidspartnere, Inlead fra Danmark som leverer DigitaleHyller og WagnerGuide fra Sverige. Jakob Henriksen og flere av hans kollegaer fra Inlead hadde tatt turen fra Danmark for å reklamere for Digitale- Hyller og andre produkter Inlead selger. Infobrev 2/2018 7

8 Vi gratulerer! Stadig flere bibliotek blir meråpne, og vi har den siste tiden fått levere våre løsninger til Tyrielden Eidskog bibliotek, Lier bibliotek, Aurskog-Høland bibliotek, Ringebu bibliotek, Seljord folkeboksamling, Øvre Eiker bibliotek og Stord bibliotek. Løsningene blir tilpasset behovet og lokalene i hvert bibliotek, men felles for alle er at det settes opp et innloggingspanel på utsiden, slik at lånerne kan logge seg inn med sitt lånekort og sin PIN-kode. Vi ønsker velkommen til Bibliofil! Vi har nylig fått Tysnes folkebibliotek som ny kunde i Bibliofil. Biblioteket har inngått samarbeid med Stord bibliotek, og blir en avdeling i samarbeidet, slik Fitjar bibliotek er fra tidligere. I tillegg er det stadig nye skolebibliotek som tar i bruk Bibliofil, og vi ønsker lykke til! TIPS- HJØRNET Vis lånekortet direkte i Bibliofil-appen Med Bibliofil-appen har man alltid tilgang til sine lån og reserveringer på en smarttelefon eller et nettbrett, i tillegg har man alltid lånekortet sitt til-gjengelig i appen. Lånekortet har alltid vært tilgjengelig fra menyen oppe i venstre hjørne («hamburgerknappen») og man har også hatt mulighet til å legge en snarvei til lånekortet på startsiden. Nå kan man velge å vise lånekortet direkte på startsiden, uten at låneren må trykke en ekstra gang for å få det opp. Lånekortet vises direkte på hjemskjermen i Bibliofil-appen Innstillingen settes fra fellesinnstillingene. Velg modulen «m» og instansen «m.tcl». Som valg nr 8 finner vi «Skal lånekortet vises direkte på startsida?». Husk å lagre etter å ha gjort endringer. Endringene blir synlige med en gang. Tyrielden Eidskog bibliotek er et av bibliotekene som har kjøpt Meråpent løsning fra Bibliotek-Systemer As. Bibliotek-Systemer As en miljøfyrtårnbedrift Vi startet prosessen med å bli Miljøfyrtårnbedrift i juni Det har vært et spennende arbeid hvor vi har blitt mer bevisste på valg i forhold til blant annet innkjøp og avfallshåndtering. Vi har sørget for å ha kontroll på nødvendige rutiner og rapporter, og vi har levert klima- og miljørapport for både 2016 og Arbeidet vårt har blitt vurdert, vi «bestod» testen, og rett før nyttår fikk vi beskjed om at vi var godkjent Miljøfyrtårnbedrift. Høytidelig overrekkelse av diplom vil skje ved en senere anledning. Bibliotek-Systemer As er nå en Miljøfyrtårnbedrift. Bibliotek-Systemer As Postadresse: Boks 2093, 3255 Larvik Besøksadresse: Faret 8, 3271 Larvik Telefon: E-post: firmapost@bibsyst.no Tekst og foto: Bibliotek-Systemer As Redaktør: Marie Chetwynd Eikeland - Trykk: LOS Digital AS (413605)