ebokbib Bibliotek-Systemer As

Transkript

1 Bibliotek-Systemer As

2 Bibliotek-Systemer As

3 Innholdsfortegnelse Register... 1 NOEN NYHETER ii Tre eksemplarmodeller Pakke-lisens/klippekort Klikkmodellen Eksemplarmodellen Økonomi Informasjon fra Bokbasen Låneregler (innstillinger) Begrensing i tilgang Lokale titler i ebokbasen? Direktelenking URL til RSS Anbefalinger : lister i appen Anbefalinger i, kortversjon Anbefalinger i, utfyllende Redigering av lister E-bøker og statistikk E-bøker og Nasjonalbibliotekets årsstatistikk Nedlasting av frie bøker E-bøker og bestand E-bøker og kulturfond (eksemplarstatistikk) mest utlånte/reserverte e-bøker Samlestatistikker iii

4 Eksempeloversikt 1.1. Hvem betaler? Årlig rapport e-bøker Kulturfond, e-bøker og brukernivå barn mest utlånte førstegangslån e-bøker 2017 i Nordland iv

5 Register A Anbefalinger, 8 D Direktelenking, 7 E E-bøker kulturfond, 18 statistikk, 15 frie bøker, 17 statistikk, 15 Eksemplarmodeller, 3 F Fornye, 3 K Klikk, 4 Klippekort, 3 L Låneregler, 5 P Pakke-lisens, 3 Q QR-kode, 3 1

6 NOEN NYHETER 2018 Lånetid for klippekort- og klikkutlån kan settes. Se Seksjon 1.3, «Låneregler (innstillinger)» Nye eksemplarmodeller tatt ibruk. Se Seksjon 1.1, «Tre eksemplarmodeller» De nye modellene medfører at det ikke lenger sendes ut katalogposter på nye titler. Nye ebok-lån vises ikke i MappaMi. Bestandsstatistikk må hentes hos Bokbasen. ii

7 Kapittel 1. er Bibliotek-Systemers app for ebøker. Denne håndboken beskriver ikke bruk av appen, men tar opp flere tema som er aktuelle for bibliotek. Informasjon beregnet på brukere av appen (publikum) finnes her: Viktig Konsortiet må melde inn hvilke biblioteknummer (fra NBs base Bibliotek) som skal være med. Hvis lånekort er knyttet til filialer må også filialens nummer oppgis. Fig. QR-kode for nedlasting av appen (sender bruker til App Store eller Google Play avhengig av os på enheten). Utlån av ebøker baserte seg i utgangspunktet på den tradisjonelle eksemplarmodellen som vi kjenner fra fysiske utlån. Konsortiet disponerer et antall eksemplarer et bestemt antall år. Nasjonalbiblioteket og Forleggerforeningen framforhandlet en anbefaling for ny utlånsmodell i Den anbefalte modellen har som hovedprinsipp at biblioteket skal betale for hvert utlån. Fra 2018 har vi tre modeller for utlån Tre eksemplarmodeller E-bøker kjøpes av innholdsleverandørene (i praksis Bokbasen og Biblioteksentralen) i innholdsleverandørens system. Bibliotek-Systemer håndterer lånere, tilknytning til bibliotek/konsortier, søkesystem og avspilling/visning av lånte e-medier. Informasjonen om hvilke titler låner kan låne ligger både hos innholdsleverandøren (lisens og klikk-kjøp) og (eksemplarer). Innholdsleverandøren vet hva et konsortie/bibliotek har tilgjengelig, om det er ubrukte utlån på en lisens, om budsjettpost en tittel tilhører er oppbrukt osv. vet hvilke konsortie/bibliotek en enkelt låner er knyttet til, evt tak på antall mulige lån osv. søker å velge utlånstype slik at det blir billigst. Det betyr at hvis det finnes ledige eksemplarer i eksemplarmodellen, som f.eks et kulturfondeksemplar, foretrekkes dette. Deretter sjekkes om det er ubrukte utlån fra lisensmodellen og tilslutt om det er mulig å låne etter klikkmodellen. Om det ikke blir utlån i noen av disse, får låner anledning til å reservere. har ingen kunnskap om bibliotekenes budsjetter til innkjøp av innhold, eller noe annet som omhandler bibliotekenes økonomi for kjøp av innhold. På den annen side har ikke innholdsleverandør noe informasjon om lånerne. Dette holdes utelukkende i. Det er også introdusert en ny tellemåte for utlån. Låner må ha lest eller lyttet til minst 10% av e-mediet før det blir fakturerbart. Dvs at lisensen/klikket ikke blir brukt før låner har lest/hørt minst 10% av boka. Det er ikke mulig å fornye lån etter pakke- eller klikk-modellene! Hvis man ikke blir ferdig må man låne/ reservere tittelen på nytt. Dette skyldes at avtalen med forlagene ikke gjør det mulig å fornye Pakke-lisens/klippekort Gjelder nye utgivelser. Biblioteket kan kjøpe (forskuddsbetale) en lisens med 10 utlån. Når lisensen er oppbrukt kan man velge å kjøpe en ny lisens, eller vente til tittelen blir eldre enn to år og blir tilgjengelig som klikk-utlån. I utgangspunktet kan man ikke ha samtidige lån, dvs et lån må leveres inn før neste kan låne, men det varierer fra forlag til forlag hvor mange samtidige lån man kan ha fra en pakke. (Bokbasen viser informasjon om samtidige lån i sin Bibliotektjeneste.) 3

8 Konsortiene kan sette begrensinger i Bokbasens grensesnitt. Biblioteket kan f.eks si at i i april skal 20 % av budsjettet gå til krimbøker, når disse 20 % er oppbrukt får ikke lånerne låne flere krimbøker den måneden. Lisensen går ikke ut på dato. Om man ikke har brukt alle utlånene fortsetter kortet å eksistere. Det kan bety at etter to år kan en tittel lånes ut både fra lisens- og klikkmodellen Klikkmodellen Gjelder utgivelser eldre enn to år. Biblioteket betaler for hvert enkelt utlån. Denne modellen baserer seg på at biblioteket betaler for bruk i motsetning til lisensen som er forskuddsbetalt Eksemplarmodellen Eksemplarmodellen videreføres. Kulturrådet forutsetter at titler innkjøpt av kulturfondet (opprinnelig 3 års lisensperiode, senere utvidet til 5 år) fortsatt skal lånes ut etter eksemplarmodellen. Det finnes også eksemplarer som er kjøpt etter gammel modell. De fleste med en levetid på tre år, men det er også eksemplarer som er solgt uten begrenset levetid. Disse kan lånes ut et ubegrenset antall ganger Økonomi Det blir søkt etter gratis -lisenser først (eksemplarmodellen), dvs. kfond og 3-årslisensene. Først prøver vi å finne en slik hos konsortiet, deretter på det enkelte bibliotek. Dersom det ikke blir funnet noen gratis så ser vi etter lisenser, først hos konsortiet deretter enkeltbibliotek. Til slutt ser vi etter klikklån. Først hos konsortiet, deretter enkeltbibliotek. Eksempel 1.1. Hvem betaler? Teksten under er i store trekk hentet fra Ola Thori Kogstads innlegg Nye utlånsmodeller og (s brukermøte 2017). Vi har en låner som er bosatt på Notodden i Telemark, og har Notodden bibliotek som sitt hjemmebibliotek. I tillegg er hun tilknyttet Kongsberg bibliotek som er i Buskerud fylke. Når denne låneren ønsker å låne en tittel, vil først lete etter ledig eksemplarer (eksemplarmodellen) i Telemark og hvis dette ikke finnes, deretter lete etter ledige eksemplarer i eksemplarmodellen i Buskerud. vil så lete etter lisens- og klikkutlån i Telemark. Tilslutt vil lete etter lisens- og klikkutlån i Buskerud, dersom Buskerud tillater lisensutlån og klikkutlån til lånere bosatt utenfor eget fylke. I utgangspunktet er altså lån etter lisens- og klikkutlån begrenset til lånere som har hjemmebibliotek innen et konsortium! Fra s barndom har det ligget inne muligheter til å begrense hvilke lånere som skal få nyte godt av bibliotekets tilbud om utlån av e-bøker. Da de store bibliotekene startet med våren 2013, ønsket de kun å tilby dette til de av sine lånere som var bosatt innenfor kommunen. Deretter gikk de litt lenger ut, og ga også tilbudet til lånerne i nabokommunene, slik at man kunne gi det samme tilbudet til pendlerne som kanskje brukte bybiblioteket som sitt primære bibliotek. Etter relativt kort tid gikk man imidlertid bort fra hele denne filtreringen, og sa at er du registrert som låner, så får du låne i. Poenget med denne historien, er at allerede har mekanismer inne for å filtrere hvilke lånere som skal få tilbud om lån av e-medier. Filtrering av lånere i eksemplarmodellen viste seg ikke å være aktuelt etter en innkjøringsperiode, men hva med tilgang til lisenslån og klikklån? Ønsker bibliotekene å betale for hvert utlån lånere bosatt i andre regioner gjør av deres e-medier? 4

9 Dette tror vi ikke det vil finnes noe entydig svar på, og derfor legger vi opp til fleksibilitet i. En generell filtrering som vi har i dag, blir for lite fleksibel. Vi legger derfor opp til at hvert konsortium og bibliotek kan bestemme kriterier for tilgang til hver enkelt utlånsmodell. Vi kan vel tenke oss at de fleste bibliotekene og konsortiene vil fortsette å tilby utlån av eksemplarer i eksemplarmodellen til alle sine lånere. Her er kostnaden tatt i innkjøp og ingen ytterligere kostnad kommer på ved utlån. Klippekortene dekker de ferske titlene, og er også de dyreste pr. utlån. Det er derfor kanskje naturlig at bibliotekene vurderer om dette skal forbeholdes lånere bosatt i eget nedslagsfelt. Klikkutlånene igjen er billigere. Men er de billige nok? Det blir opp til det enkelte konsortiet og biblioteket å avgjøre. lar bibliotekene bestemme hvilke lånere de ønsker å gi tilbud om klikkutlån. Det er altså bibliotekene igjennom sitt oppsett i som bestemmer hvem som skal betale for utlånene Informasjon fra Bokbasen Bokbasen har laget 2 YouTube-videoer som beskriver bibliotekenes muligheter til å styre eboklån fra Bokbasen: Bokbasen Bibliotek: v=npwirlaxco8&t=28s] Budsjettering og statistikk [ Bokbasen Bibliotek: Innkjøp og beholdning [ Låneregler (innstillinger) Lånereglene er i utgangspunktet: Maks antall samtidige lån: 3 Lånetid (tradisjonell eksemplarmodell): 14 dager Lånetid klippekortlån: 90 dager Lånetid klikklån: 90 dager Antall dager reservert materiale kan ligge til avhenting: 3 dager For å endre reglene kan konsortieeier logge inn på med nasjonalt biblioteknummer. Bruk menyvalget Mer Tilpass låneregler for. Enkeltbibliotek med egne innkjøp kan administrere lånetid for lokale kjøp på tilsvarende måte. 5

10 Fig. Låneregler i Mer-menyen Fig. Oppsett av låneregler Begrensing i tilgang Allerede fra starten i 2013 var det mulig å begrense tilgang basert på låners postnummer. Det er ennå ikke på plass en løsning for de nye eksemplarmodellene, men vi har gjort oss noen tanker: Filtrering av lånere i eksemplarmodellen viste seg å være uaktuelt etter en innkjøringsperiode, men hva med tilgang til lisenslån og klikklån? Ønsker bibliotekene å betale for hvert utlån lånere bosatt i andre regioner gjør av deres e-medier? Dette tror vi ikke det vil finnes noe entydig svar på, og derfor legger vi opp til fleksibilitet i. En generell filtrering som vi har i dag, blir for lite fleksibel. Vi legger derfor opp til at hvert konsortium og bibliotek kan bestemme kriterier for tilgang til hver enkelt utlånsmodell. Vi kan vel tenke oss at de fleste bibliotekene og konsortiene vil fortsette å tilby utlån av eksemplarer i eksemplarmodellen til alle sine lånere. Her er kostnaden tatt i innkjøp og ingen ytterligere kostnad kommer på ved utlån. Klippekortene dekker de ferske titlene, og er også de dyreste pr. utlån. Det er derfor kanskje naturlig at bibliotekene vurderer om dette skal forbeholdes lånere bosatt i eget nedslagsfelt. Klikkutlånene igjen er billigere. Men er de billige nok? Det blir opp til det enkelte konsortiet og biblioteket å avgjøre. lar bibliotekene bestemme hvilke lånere de ønsker å gi tilbud om klikkutlån. Det er altså bibliotekene igjennom sitt oppsett i som bestemmer hvem som skal betale for utlånene. 6

11 1.4. Lokale titler i ebokbasen? Vi legger gjerne lokale titler inn i basen (uten kostnad). Vi krever/trenger følgende: Biblioteket må ha rettigheter til boka Boka i epub-format (lydbok i mp3-format). 1 Omslagsbilde og evt omtale Katalogpost Hvem som skal ha tilgang? Skal tittelen være fritt tilgjengelig for alle i et ubegrenset antall? Skal den være tilgjengelig for et konsortium? Eller bare for lånere som tilhører et enkelt bibliotek? Send forespørsler til ebokkatsjef@bibsyst.no Direktelenking Direktelenking kan gjøres på to forskjellige måter: Lenke til enkelt tittel Ta utgangspunkt i Dette websøket inneholder alle tilgjengelig titler i (husk at tilgang til titler i appen varierer avhengig av hvilke bibliotek en låner er knyttet til). En direktelenke til en -tittel i en blogg e.l. lest på et nettbrett eller smarttelefon vil websøket automatisk videresende til -appen. Framgangsmåte: Søk opp aktuell tittel Lenken til en ebok ligger i Vis i. Høyreklikk og velg Kopiér linkadresse (eller liknende tekst, avhengig av nettleser). Direktelenken til Sigurd Hølmebakks Sønnen ser f.eks slik ut: Direktelenking til app På et nettbrett/telefon hvor appen er innstallert: biblioebokapp://?domain=biblister&op=pushbookdetailsview&titleno=194 &titleno=194 viser til tittelnummer 194 biblioebokapp://?domain=biblister&op=pushbooklistview&tnrliste=1014,993,1259,1276 Viser liste med tittelnummerene i &tnrliste biblioebokapp://?domain=biblister&op=pushbookdetailsview&titleno=194&loginfo=listeid: &tittel=personalets +anbefalinger Viser tittel 194 i listen Personalets anbefalinger Tittelnummer vises som eboknr under Flere opplysninger i I lokale baser i tagg *015 $a194$bid 1 Det kan være problemer med bøker i EPUB3-format. EPUB3 gjør det mulig å posisjonere innhold (fixed-viewport format) på siden og det kan lage problemer på særlig Android-enheter. 7

12 1.6. URL til RSS &ccl= brukes til å begrense. I eksemplet over begrenses RSS-en til dokument med "Digital rettighetsadministrasjon (DRM)" (ff=o) og eieravdeling (avd= , dvs Rogaland-konsortiet) Anbefalinger : lister i appen Biblioteket kan lage lister over bøker som man ønsker å presentere i. Listen(e) vises for alle som har tilgang til noe av innholdet i listen. Lister utelates når det er for mange andre, nyere lister å vise. Logg inn med nasjonalt biblioteknummer på 8

13 Anbefalinger i, kortversjon 1. Legg ønskede titler i den midlertidige huskelista i websøk 9

14 2. Trykk på "Lagre som liste i " 3. Fyll ut skjemaet og trykk på "Opprett liste" 4. Velg om den skal bli synlig umiddelbart eller etter en time, i dialogen som dukker opp 5. Ved å be om at det skal utsettes en time, har man sjans til å fortsette å jobbe med lista, uten at brukerne får se den halvferdige lista Anbefalinger i, utfyllende søker i alle bøker som finnes i, ha det i mente når lister lages! Start med et søk: 1. Trykk Husk denne etterfulgt av Lagre i midlertidig huskeliste 2. Trykk på Lagre som liste i 10

15 3. Fyll ut skjemaet i. Fyll ut feltet for Listenavn ii. Hvis man ønsker å vise en forside med en presentasjon av lista, kan flere felt fylles ut. Feltet Ingress vil bli vist øverst med tjukk skrift, etterfulgt av eventuell tekst fra feltet Presentasjon av lista. Man kan velge å vise et bilde helt øverst, via valget Bilde øverst på forside 11

16 iii. Det øverste valget fra det forrige skjermbildet, Bruk en mal, dukker opp først når man har valgt å lagre minst én liste som en mal. Denne kan siden brukes for å slippe å manuelt gjøre en del av innstillingene hver gang man skal lage en liste, og slik sørge for at biblioteket får en gjenkjennelig stil på listene. (Man kan angi ønsket sortering, men dette er ikke implementert ennå.) iv. Tilpasse fargebruk og font-bruk via boksen Velg skrift og farger. v. Velg farger og skrifter med omhu, og pass på at det blir god nok kontrast på sidene. Dersom det viser seg at det blir laget lister som pga av uheldige valg her får til å framstå som lite attraktivt og vanskelig å lese, må vi vurdere å legge inn begrensninger i disse valgene. Det viktigste som må huskes på er lesbarhet. vi. Når det trykkes på en av de fargede boksene, får man opp fargevelgeren til høyre i bildet vii.det er mulig å bruke en fargegradient istedet for én enkel farge, ved å først trykke på Bakgrunnsfarge 2 og så trykke på den lille boksen som dukker opp rett ved. Velg farger med omhu, og hvis nødvendig, tilpass fargene på skrifta også, slik at det blir godt kontrastnivå. Hvis man heller vil ha et bakgrunnsbilde, kan det også velges her. vi- Bøkene kan presenteres med en kort tekst dersom det er ønskelig: ii. Markeringen ved siden av hver bok kan fjernes, dersom den ikke skal være med allikevel. Flere valg: 12

17 Man kan lage forskjellige lister for norsk og engelsk, eller la listene være synlig uavhengig av hvilket språk brukerne har valgt for brukergrensesnittet i. Feltene Signatur og Signaturbilde kan fylles ut dersom man ønsker at brukerne skal få et mer personlig forhold til lister fra bestemte ansatte på biblioteket. Disse vil bli vist nederst på forsiden. 4. Forhåndsvis Nå vil det kontinuerlig bli vist en forhåndsvisning av hvordan lista kan ta seg ut i, men her kan dere velge å se en ca-visning for forskjellige skjermstørrelser. NB, dette er bare en skisse, og det er ikke sikkert det vil se akkurat slik ut i visninga i. 5. Lagre som mal Dersom dere har lyst til å slippe å fylle ut fargevalg, bilder mm flere ganger, kan dere velge å lagre som en mal, som dere siden kan velge når dere skal lage en ny liste. 6. Opprett liste Trykk på Opprett liste, og velg om listen skal være synlig nå med en gang, eller om dere ønsker å ha en time til å se gjennom før den automatisk blir synlig. Merk at dersom dere redigerer en liste som allerede har vært lagret, så vil den bli overskrevet når dere lagret, og dermed ikke være synlig i det hele tatt i en time dersom dere velger det her. 13

18 7. Trykk på Forhåndsvis Forhåndsvisning i nettlesern, etter lagring. Eksempel på en liste: (med en fargesammensetning som IKKE anbefales. ) Redigering av lister 1. Legge til bøker i en eksisterende liste Følg steg 1 og 2 som tidligere, men bruk så valget øverst til høyre, Legg til i eksisterende. Dere vil da få den samme sida opp på nytt, med mulighet for å tilpasse hvilke titler som skal være med, osv. 2. Endre utseende osv, men ikke legge til titler Bruk valget Redigér lister for i menyen Mer øverst. 14

19 3. Slette titler fra en liste Velg lista via Redigér lister for EbokBib Legg til i eksisterende. Fjern markeringa ved siden av bøkene som ikke lenger skal være med Trykk på Oppdater liste for å lagre endringene 4. Sletting av lister Hvis en liste ikke lenger er aktuell, kan dere slette hele listen Gjør som ved redigering, gå via Redigér lister for Legg til i eksisterende. Trykk på lenka Slett lista (som ligger omtrent øverst på sida, før valget for mal og tittel på lista) E-bøker og statistikk Utlån av e-bøker via Bibliotek-Systemers -app (se skjer i utgangspunktet på den sentrale -serveren hos leverandøren. Hvem får lånet statistikkført? 1. Lokale lånere (låner som har logget på med et lokalt lånenummer/pin) har det lokale bibliotek som hjemmebibliotek og utlån føres på hjemmebiblioteket. 2. Felles lånekort: Lånere med felles lånekort og hjemmebibliotek innenfor et konsortium, utlån føres på hjemmebibliotek Låners hjemmebibliotek er ikke del av konsortiet, men låner har postnummer innenfor konsortiet. Systemet forsøker å finne bibliotek utifra postnummer Låner med både hjemmebibliotek og postnummer utenfor konsortiet. Lån føres på konsortieeier (som regel fylkesbiblioteket). Valget Sentral utlånsstatistikk for (Statistikkmodulen, fane Webbasert) er en lenke til (Brukernavn/passord fås ved henvendelse Bibliotek-Systemer). I statistikken opereres det med to avdelingsbegrep: utførende- og eieravdeling. I et konsortium får man tall for utlån fra enkeltbibliotek ved å velge biblioteket fra listen under utførende avdeling. Tall for samlet konsortium får man ved å velge fra listen under eieravdeling. (Man kan velge flere bibliotek i listene ved å klikke/markere med venstre musetast, hold inne Ctrl-tasten og klikk for å fjerne markeringer). Data om lånere (aldersgruppe osv) finnes bare for lånere som har logget inn med nasjonalt lånekort. Det gir ganske store tall for Ukjent. Aktivitetstyper for e-bøker i utlån: 15

20 Fornyelser Lokale førstegangslån Utlån (inkludert fornyelser) Fornyelser Innlevering (manuell innlevering i ) Innleveringer (ikke fra låner, dvs systemets automatiske innleveringer) Reservering legges Ekspederte reserveringer Reservering hentes Diverse statistikk om bruken av : Samlestatistikk [ for alle konsortiene E-bøker og Nasjonalbibliotekets årsstatistikk E-bøker er inkludert i den vanlige årsrapporten, men det finnes også et eget webskjema for å hente ut utlånstall til Nasjonalbibliotekets årstatistikk. Bibliotek som ikke bruker Bibliofil (MM3, Aleph osv) må bruke denne rapporten for å få ut tall til Nasjonalbiblioteket: 16

21 Eksempel 1.2. Årlig rapport e-bøker Rapporten er delt inn i seks seksjoner: 1. Bestand og tilvekst eget bibliotek. 2. Når biblioteket er medlem av et konsortium vises konsortiets samlede bestand, lisenser og tilvekst her. 3. Bestand og tilvekst elektroniske medier (kun Kulturfond!) 4. Utlån av ebøker til lånere med biblioteket som hjemmebibliotek. 5. Utlån som ikke kan knyttes til hjemmebibliotek, må enten skjønnsfordelses mellom konsortiemedlemmene eller innrapporteres av konsortiets eier Nedlasting av frie bøker De frie bøkene laster låner ned til odel og eie. De teller ikke med i utlånsstatistikken under det enkelte konsortium eller utførende avdeling. 17

22 Det går an å finne tall for fylker/kommuner ved å presentere på Fylke og/eller Kommune i den webbaserte utlånsstatistikken for ebokbib. For å finne fram til de frie titlene må man legge inn et søkebegrep: "ff=ga ikke ff=o", søker opp nedlastbare filer (ff=ga) som ikke har DRM (ff=o). Begrenset til perioden 01/01/ /12/2014 er resultatet: Fylke Antall Akershus 1928 Aust-Agder 116 Buskerud 220 FEIL 2635 Finnmark 124 Hedmark 364 Hordaland 897 Nord-Trøndelag 165 Nordland 255 Oppland 556 Oslo 1302 Rogaland 1123 Svalbard 14 Sør-Trøndelag 785 Telemark 204 Troms 61 Vest-Agder 149 Vestfold 791 Møre og Romsdal 368 Sogn og Fjordane 420 Østfold Totalt ========================= FEIL er lånere med manglende eller feil postnummer E-bøker og bestand Bestand må hentes fra innholdsleverandøren, dvs Bokbasen/Biblioteksentralen E-bøker og kulturfond (eksemplarstatistikk) Det er laget en enkel webside som lister opp alle eksemplarene som eies av et gitt biblioteknummer. Listen inneholder ordningsord, tittel, om det er kulturfond (0 eller 1), innkjøpsdato (når det ble aktivt i ebokbib) og utlån per år fra 2013 (starten på ). Det er ei linje per eksemplar. Siden kan lagres som en CSV-fil (semikolon som skilletegn, UTF-8 tegnsett) og importeres i alle regneark for videre behandling. Eierbibliotekets nasjonale biblioteknummer legges inn i URL-en etter bibnr=: Bruk kulturfond=1 hvis bare kfondeksemplarer skal vises i rapporten. 18

23 Det er mulig å overstyre CCL-søket som brukes, men ff=o og ff=la må være med. Eksempel 1.3. Kulturfond, e-bøker og brukernivå barn bn=j (brukernivå=barn) lagt til i url-en: &ccl=bn=j%20og%20ff=o%20og%20ff=la&kulturfond= mest utlånte/reserverte e-bøker viser 100 mest utlånte e-bøker i. Viser også 100 mest reserverte. Eksempel mest utlånte førstegangslån e-bøker 2017 i Nordland &tildato= &type=uu&antall=10 Tilgjengelige argumenter; form=json Statistikken presenteres i JSON. form=hjelp Gir denne hjelpesida. fradato=ddmmåååå Begrenser datautvalget til å kun ta med transaksjoner fra og med denne datoen. Merk at formatet er strikt. tildato=ddmmåååå Begrenser datautvalget til å kun ta med transaksjoner til og med denne datoen. Merk at formatet er strikt. doktype=la Statistikken er begrenset til e-bøker (standard). doktype=di Statistikken er begrenset til lydbøker. type=uu Statistikken tas ut for førstegangslån. type=rl Statistikken tas ut for lagte reserveringer antall=1-200 Maks antall titler som skal med. Min 1, maks 200 (standard 100). bibnr=biblioteknummer Begrens utvalget til et spesifikt biblioteknummer (konsortium). NB! kan ikke brukes med reserveringer. Hvis ebokbibstat får ugyldige argumenter avslutter den umiddelbart uten å gi feilmelding. 19

24 Samlestatistikker Fig. viser et utvalg diverse-statistikker (reserveringer, utlån, geografisk spredning, OS-statistikk m.m.) med tall, grafer og kart. 20