Spira nye Flekkefjord bibliotek

Transkript

1 Spira nye Flekkefjord bibliotek Infobrev 4 / 2016 Sammenslåing av bibliotekbaser LES MER PÅ SIDE 4 Vi gratulerer Flekkefjord bibliotek med nye flotte lokaler i kultursenteret Spira. Det åpnet i september og senteret rommer teatersal, kino, kulturskole og fritidsklubb, i tillegg til biblioteket. Digitale hyller fra Inlead LES MER PÅ SIDE 6 Bibliotekovertakelse LES MER PÅ SIDE 2

2 LEDER Katalogisering blir trivielt Katalogisering har alltid vært en av grunnpilarene i et biblioteksystem. Det er et eget fagfelt å kunne katalogisere, og mulighetene som MARC-formatet gir er enorme. Med alle mulighetene, er det svært viktig at katalogprogrammet gir støtte og veiledning, slik at oppgaven ikke kompliseres unødig. I Bibliofil ligger det mange veltilpassede funksjoner og muligheter som er utviklet og finpusset over år. Biblioteksentralen har i mange år solgt Bibbiposter, altså kvalitetssikrede katalogposter som bibliotekene kan bruke når de katalogiserer. Siden år 2000 har Bibliofil også tilbudt gratisalternativet Dugnadsbasen, som består av katalogposter som bibliotekene har katalogisert fra bunnen av, og som de har ønsket å dele med andre bibliotek. Katalogpostene i Dugnadsbasen samles inn automatisk, sammenstilles automatisk og legges ut som et alternativ i samtlige Bibliofil-bibliotek. Bibliotekene har derfor ofte gode utgangspunkt når de skal katalogisere. Å katalogisere er ingen eksakt vitenskap, og det kan gjøres mange vurderinger når en utgivelse skal katalogiseres. I tillegg har man gjerne lokale regler ved bibliotekene, som gjør at man ikke vil bruke grunnlagspostene fra f.eks. Bibbi direkte, uten først å ha gjort endringer. En katalogbase har vokst fram over år, og man ønsker at den skal være konsistent. «Vikaroppdrag» på Larvik bibliotek Til daglig utvikles Bibliofil fra kontorene våre i Larvik. Selv om vi til sammen sitter på 214 års erfaring i utvikling og støtte av Bibliofil, er det ikke til å komme utenom at hverdagen vår på kontoret er ganske annerledes fra den virkeligheten som utspiller seg i bibliotekene rundt om i landet. Derfor er det svært verdifullt for oss å få lov til å prøve oss som bibliotekarer for en dag eller to. En torsdag og fredag i september tok vi over driften av Larvik bibliotek. På forhånd hadde vi fått en liten orientering om biblioteket, og publikum var informert om at vi skulle drive det disse dagene. Et par ansatte fra Larvik bibliotek var tilgjengelig på «bakrommet» hvis det skulle være nødvendig. Disse to dagene tok vi over alle publikumsoppgaver i biblioteket. Vi lånte ut, leverte inn, søkte etter titler, reserverte, plukket fjernlån og reserverte bøker, og hjalp lånere med utskrifter. Larvik bibliotek har en ipad-mini, og bruker den aktivt til å plukke reserverte bøker som står på hylla ved hjelp av Bibliofils «levende rapporter». Det var svært nyttig for oss å prøve ut dette helt nye verktøyet i «real life». Vi oppdager ting som kan forbedres, og får større forståelse for utviklingsønsker dere bibliotek har kommet med når vi selv har testet løsningen i en bibliotekhverdag. Ulempen med å ha forskjellig katalogiseringspraksis ved bibliotekene kommer tydelig fram når man lager fellesløsninger på tvers av bibliotekene. En utfordring vi har arbeidet med siden 1994 i Samsøk og som vi igjen arbeider med for fullt i Biblioteksøk, er deduplisering. Vi ønsker at én tittel kun gir ett innslag i en treffliste, uavhengig av hvor mange bibliotek som har denne tittelen i samlingen sin. Utfordringen er at katalogpostene fra bibliotekene for en tittel ikke er like. Vi har kraftige teknikker for å redusere antall duplikater, men det fjerner ikke alle. Spørsmålet er hvor langt man skal gå før man er fornøyd. Nasjonalbiblioteket har sett på disse utfordringene, og har konkludert med at man ønsker å sikre at nye utgivelser katalogiseres likt i bibliotekene. Får man til dette, vil kvaliteten på søking i for eksempel Biblioteksøk forbedres. Grepet Nasjonalbiblioteket har tatt, er å kjøpe inn kvalitetssikrede katalogposter, som fordeles til bibliotekene. Etter en lengre prosess var det Bokbasen som ble valgt som leverandør, og utsending av katalogposter starter i Med katalogposter innkjøpt av Nasjonalbiblioteket og en forventning om at de ikke skal endres, så blir plutselig katalogisering trivielt. Dette skal også gjenspeiles i Bibliofil. Å katalogisere en tittel, og påføre eksemplarer skal skje med færrest mulige antall klikk, raskt og effektivt. Utviklingen mot en enklere katalogiseringshverdag på bibliotekene ønsker vi velkommen. Slike endringer er helt i tråd med hvordan vi ønsker at utviklingen av Bibliofil skal være. Vi ønsker at Bibliofil hele tiden skal søke de gode og effektive rutinene som gjør at tid og ressurser kan frigjøres til annet og viktigere arbeid ved bibliotekene. Ola Thori Kogstad, daglig leder Åshild Haga leter etter reserverte bøker på Larvik bibliotek. 2 Infobrev 3/2015

3 Vi har også tidligere vært «vikarer» på Larvik bibliotek, i Horten, Tønsberg, Sandefjord og Porsgrunn. Dette er «vikaroppdrag» vi ønsker og ser på som verdifulle for å øke kompetansen vår, og vi tar gjerne i mot flere. Holder dere til i nærheten av Larvik og ønsker å stille biblioteket deres til disposisjon for oss, er det bare å ta kontakt! Marie C. Eikeland bak skranken på Larvik bibliotek Biblioteksjefmøte på Farris Bad hotell for bruk av «Levende rapporter». Fordelene med å bruke en ipad til å for eksempel plukke reserverte bøker, er mange. Man slipper papirutskrifter, den oppdateres med en gang og samtidig har man et verktøy for å hjelpe lånerne ute i lokalet. Ved hjelp av Bibliofil på web, kan de enkelt slå opp bøker for lånerne, reservere og forlenge lån. Etter en ominnredning av biblioteket har skrankeområdet fått mye mindre plass og de er klare på at de ansatte skal bevege seg mer ut på gulvet, der lånerne er. Til dette er Bibliofil på web og «Levende rapporter» et godt hjelpemiddel. Stine Raaden fra Kongsvinger bibliotek forteller om Meråpent bibliotek. I september var det syvende gang Bibliotek-Systemer As arrangerte Biblioteksjefmøte. Dette var den tredje gangen vi inviterte biblioteksjefene til Farris Bad hotell i Larvik. Biblioteksjefmøtet er en mulighet for oss til å fortelle om hvilke nyheter, planer og visjoner vi har for Bibliofil. I år hadde vi et sammensatt program med flere innslag fra bibliotekene. Vi lærte mer om Meråpent bibliotek, fjernkjøring av servere, levende rapporter og kommunesammenslåinger. Men minst like viktig er den uformelle praten i pauser og under måltidene. Stine Raaden fra Kongsvinger bibliotek delte erfaringer de har gjort seg det første året etter at biblioteket ble Meråpent i august Hun beskrev Meråpent som en suksess for Kongsvinger bibliotek. Det gir nye brukergrupper anledning til å bruke biblioteket når de ønsker, mellom kl og 22.00, syv dager i uken. Med dette har åpningstidene økt fra 39 timer per uke til 112 timer per uke. 859 lånere har oppgradert lånekortet sitt til også å gjelde Meråpent, og totalt har det vært ca 4000 innlogginger (tall per august 2016). I tillegg kommer de som sitter igjen i lokalet etter bemannet åpningstid og familier som går inn på én innlogging. De ser også en økning i utlånet etter at biblioteket ble Meråpent, og nå foregår nesten halvparten av utlånet via selvbetjeningsautomater. Tilbakemeldingene fra publikum har utelukkende vært positive og Meråpent bibliotek i Kongsvinger kan betegnes som en suksess! Fra Larvik bibliotek kunne Rigmor Haug og Mette K. Gjerdrum fortelle om sine erfaringer etter ca et halvt år med «Levende rapporter». Larvik bibliotek har vært med og testet funksjonene vi har lagt til vår nye tjenerplattform nettleseren - og har innarbeidet gode rutiner I forbindelse med kommunereformen er det flere kommuner som skal slå seg sammen. Først ute er Vestfold-kommunene Sandefjord, Andebu og Stokke som blir til én kommune Fra Sandefjord bibliotek kom biblioteksjef Hans Gjerløw og delte sine erfaringer rundt sammenslåingsprosessen som de nå står midt oppi. Han vektla viktigheten av å være med fra dag 1, og å ta initiativ selv. Melder ikke biblioteket seg aktivt inn i prosessen, kan det fort bli glemt. Bibliotekene i nye Sandefjord har hele tiden deltatt aktivt og det har resultert i at alle tre bibliotekene fra de gamle kommunene skal bestå. De skal fortsatt ha en rolle som møteplass i lokalsamfunnene sine, og det vektlegges ved at by- og stedstuvikling er en del av etaten de skal tilhøre i den nye kommunen. Vi synes det er ekstra interessant å høre andre fortelle om sine erfaringer med produkter vi leverer. I tillegg benytter vi slike møter til å fortelle om hvilke tjenester vi utvikler og jobber med. Vi orienterte deltakerne om sammenslåing av baser, Meråpne bibliotek, utviklingen av Biblioteksøk, Bibliofil Web-Api og fjernkjøring. Flere bibliotek, også større, velger nå fjernkjøring, de flytter serveren sin til våre lokaler i Larvik. Fjernkjøring er en tjeneste som gir stabil, effektiv og pålitelig drift. Vi sitter igjen med et inntrykk av at dette var et godt møte og ønsker alle biblioteksjefer velkommen til neste Biblioteksjefmøte om ca 3 år. Gunnar Monsen fra Bibliotek-Systemer As Jørn Skog Odberg fra Bibliotek-Systemer As Infobrev 4/2016 3

4 Sammenslåing av bibliotekbaser K ommunesammenslåinger er på agendaen flere steder i landet. Dette berører bibliotekene i aller høyeste grad. Denne artikkelen ser på en liten del av det som berører biblioteket, nemlig sammenslåing av bibliotekbaser. Hvordan kan man gjennomføre sammenslånger av to eller flere bibliotekbaser slik at resultatet blir det beste? Vi har erfaring og klare ideer. Sammenslåing av bibliotekbaser er ingen standard oppgave. Man finner neppe en slik funksjon blant menyvalgene i et biblioteksystem. Vår erfaring er at sammenslåing av bibliotekbaser løses best som skreddersøm i tett samarbeid med de berørte bibliotekene. Selv om det er store forskjeller mellom bibliotekbasene, er det likevel en del forhold som går igjen i alle slike prosesser. Felles bibliotekbase Når man har bestemt seg for å slå sammen kommuner, er det naturlig å tenke at man bør slå sammen de samme funksjonene og systemene i de involverte kommunene. Man ønsker å forenkle, og hente ut rasjonaliseringsgevinster. I tillegg ønsker man gjerne å gi et samlet og enhetlig tilbud til alle innbyggerne i den sammenslåtte kommunen. Kommuner som slår seg sammen har i mange tilfeller forskjellige biblioteksystem. I en slik situasjon er det betydelige gevinster å hente ved en sammenslåing. Det blir da forenkling langs to akser. Både en reduksjon fra flere til kun én bibliotekbase, men også reduksjon fra flere til kun ett biblioteksystem. Dette gir en løsning som totalt sett blir mindre ressurskrevende å administrere og drifte, enn situasjonen var før sammenslåing. Man må ikke slå sammen bibliotekbaser når man går sammen i en ny kommune. Det er et alternativ å fortsette som før, men det blir sannsynligvis betydelig mer kostbart og gir dårligere tjenester enn en samlet løsning vil gi. Man greier ikke å integrere funksjoner fra forskjellige bibliotekbaser så tett og fleksibelt slik at de utad framstår som ett integrert system. Å ha en felles bibliotekbase som mål virker også fornuftig hvis man ønsker å starte livet som en sammenslått kommune med bedre tjenester for innbyggerne. Tjenestene fra en sammenslått base kan bidra til entusiasme og giv for den nye kommunen. Kompleks oppgave Å slå sammen bibliotekbaser fra flere ulike biblioteksystem er en komplisert prosess. Alle katalogposter, eksemplarer med strekkoder og rfid-brikker skal med. Alle lånerne likeså, med sine lånekort, gjerne nasjonale, og sine låneforhold. Alle reserveringer, purringer, regninger osv. skal håndteres. Samtidig som det er en komplisert prosess ønsker vi at resultatet skal bli så godt som mulig, hvis det er Bibliofil som blir valgt som biblioteksystem for den sammenslåtte kommunen. En godt gjennomført sammenslåingsprossess gir også oss det beste utgangspunktet for vårt kundeforhold til den nye storkommunen. Vi ønsker derfor alle at en slik sammenslåing blir en suksess. Andebu, Stokke og Sandefjord bibliotek blir ett bibliotek - Sandefjord bibliotek - når kommunene slår seg sammen 1. januar Arbeidet med å slå sammen de tre basene er i gang. 4 Infobrev 4/2016

5 Den kompliserte oppgaven må altså løses på beste vis. Løsningen på en komplisert oppgave er ganske ofte å splitte opp oppgaven i mindre deler. Det har vi erfart at også er fornuftig ved sammenslåinger av bibliotekbaser Første steg: Ett biblioteksystem Å ha flere biblioteksystem i bildet når man skal slå sammen bibliotekbaser, er både kompliserende og fordyrende. Mye ressurser vil da gå med til å koordinere to driftsmiljøer på tjenersiden, og utfordringer med forskjeller mellom biblioteksystemene vil forstyrre sammenslåingsjobben. Første steg mot en sammenslått base er derfor å gå over til samme biblioteksystem for alle bibliotekene. Når vi gjør denne jobben, vil det være Bibliofil som er biblioteksystemet man skal gå over til. Det betyr at kommuner som bruker andre biblioteksystem enn Bibliofil, konverterer sin bibliotekbase til Bibliofil. Konvertering Det er forskjellige måter å håndtere konverteringer på. Hvis man kun tar rådataene og maskinelt legger dem over, får man den effekten man alltid får med automatiske konverteringer: Man mister presisjon, og får dårligere kvalitet på dataene i det nye systemet enn det man hadde i det gamle. Dette er ikke bra nok for oss. Rådataene er av stor verdi for bibliotekene, og de fortjener å bli behandlet deretter. Det betyr at kun maskinell konvertering ikke er bra nok. Vi må ha skreddersøm i tillegg. En konvertering er en prosess med to hovedaktører. Det er bibliotekarene som kjenner bibliotekbasen fra før av og vet hvorfor dataene har den formen de har, og så er det oss i Bibliotek-Systemer As som kjenner Bibliofil, og derfor vet hva som er mulig å få til i en konverteringsprosess. Og vi greier å få til ganske mye. I stedet for et resultat med dårligere presisjon og lavere kvalitet etter konvertering, er vårt mål med konverteringen tvert i mot å få bedre konsistens og høyere kvalitet på dataene. Vi ser på konvertering som en mulighet til forbedring av dataene, og det er en mulighet man bør benytte seg av. Iterativ prosess Vi har lang erfaring med konvertering av rådata fra forskjellige biblioteksystemer til Bibliofil. Vi bruker samme overordnede metode hver gang. Det starter med at vi får et prøveuttrekk av dataene fra eksisterende leverandør. Prøveuttrekk refererer seg til at dette ikke er det endelige uttrekket som skjer umiddelbart før overgangen, men at det dreier seg om data man skal arbeide med for å tilpasse konverteringen slik at den blir så god som mulig. Prøveuttrekket er et komplett uttrekk, med alle katalog-, eksemplar-, låner- og andre administrative data som finnes i biblioteksystemet som brukes i dag. Dette prøveuttrekket kjører vi gjennom en tidligere konvertering fra det samme biblioteksystemet, og legger ut dataene i en Bibliofil-base. Denne basen utstyrer vi med Websøk slik at bibliotekarene tidlig kan se på resultatet. Tradisjonelt er det særlig hyllesignaturer, plasseringer og avdelinger vi jobber mest med i konverteringer. Informasjon om disse feltene sammenstiller vi og sender til biblioteket. Etter at biblioteket har gått igjennom det vi har funnet, ser vi sammen på dataene, og får forklart valg av termer som er brukt. På den måten får vi forklart logikken i hyllesignaturer, plasseringer og avdelinger som er valgt. Vi får også grundig diskutert hvordan de ønsker at disse dataene skal se ut i framtida. Bibliotekbaser vokser fram over tid, det er gjerne mange forskjellige bibliotekarer innom som kanskje har innført et system som ikke lenger vedlikeholdes. Det kan være mange gode grunner for å ønske en opprydding i hyllesignaturer og plasseringer. Konverteringen er en gyllen mulighet til å gjøre denne typen oppryddinger. Det gjelder forøvrig ikke bare hyllesignaturer og plasseringer, men også all informasjon i rådataene. I praksis viser det seg at det er mest aktuelt å korrigere informasjon i katalogen og informasjon om eksemplarene. Når så den nye håndteringa av hyllesignaturene er implementert, kjøres en ny prøvekonvertering, og bibliotekarene kan igjen se på resultatet. Hvis de finner feil eller mangler, retter vi disse og kjører en ny prøvekonvertering. Slik holder vi på, med prøvekonverteringer og tilbakemeldinger fra bibliotekarene, helt til bibliotekarene er fornøyd med resultatet av prøvekonverteringene. Oppstart Bibliofil Når så fasen med prøvekonverteringer er ferdig, er vi klare for endelig konvertering. Da bestiller biblioteket et nytt uttrekk fra eksisterende leverandør, og når vi mottar det, kjører vi rådatene igjennom konverteringen vi utviklet med prøveuttrekket. Noen endringer er det i rådataene mellom prøveuttrekk og endelig uttrekk, men sjelden noe vi trenger å ta hensyn til i konverteringen. Uansett er det slik at når endelig konvertering er gjennomført, ber vi bibliotekene ta noen stikkprøver og sammenligne de konverterte dataene i Bibliofil, med dataene fra tidligere biblioteksystem. Finner man noen feil, gir man umiddelbart beskjed, slik at vi får undersøkt, og eventuelt rettet hvis det er forhold som skal rettes. Når så alt ser bra ut, er man klar til oppstart med Bibliofil. Andre steg: Sammenslåing Når bibliotekene er konvertert til Bibliofil, er vi klare for neste steg, som altså er sammenslåing av biblioteksbasene. Det er ingen krav til at dette steget skal tas umiddelbart etter at første steget, altså overgangen til Bibliofil, er gjennomført. Det kan være gode grunner til først å gjøre seg godt kjent i Bibliofil, og samtidig gå i dybden på dataene fra de bibliotekene som skal slås sammen. Iterativ prosess Sammenslåing av flere bibliotekbaser har mange fellestrekk med konverteringer. Det er derfor vi benytter oss av omtrent samme framgangsmåte som under konverteringen. Samtidig med at Bibliotekene arbeider med Bibliofil i det daglige, kan vi hente rådata for sammenslåingsjobben. I og med at det nå ikke er andre leverandører inne i bildet, kan vi hente oppdaterte rådata så ofte vi vil fra Bibliofil-basene, gjerne samtidig med at de er i normal drift. Dette er en stor fordel, fordi det kan gi oppdatert status på endringer bibliotekene gjør i lokal katalog for å forbedre sammenslåingen. Som for konverteringen er sammenslåingen en iterativ prosess. Vi starter med et utgangspunkt, analyserer dataene, finner løsninger for sammenslåinger, implementerer dette, kjører ny sammensmelting med oppdaterte rådata og ser igjen på resultatet. Resultatet legges på en egen installasjon av Bibliofil som alle bibliotekene som jobber med dette kan se på. Denne prosessen går, iterasjon for iterasjon, helt til alle problemene er fanget opp og løst, og man er fornøyd med resultatet. Da er man klare for endelig sammenslåing, og oppstart i en samlet bibliotekbase. Både konverteringer og sammenslåinger av bibliotekbaser har vi gjort en rekke ganger. Vårt siktemål er at dataene skal forbedres, og resultatet skal bli en sammenslått base som er det beste utgangspunktet for bibliotekdrift i den nye kommunen. Infobrev 4/2016 5

6 Digitale hyller fra Inlead easyscreen - Skærmprodukter til det fysiske rum Tekst og foto: Peter Rodenberg, Inlead ApS Bibliotek-Systemer As tilbyder nu i samarbejde med danske Inlead ApS, skærmprodukter til det fysiske rum. easyscreen er en fuld suite af produkter, der omfatter alle aspekter af skærmformidling, fra interaktive biblioteksbaserede tjenester over fremvisning af dagens aktiviteter til display af de seneste nyheder eller videoer fra youtube. Sidst på året kan Bibliotek-Systemer tilbyde vores kunder det første element fra easyscreen suiten nemlig den nye spændende skærmløsning, Digitale Hylder, som Inlead lige nu har stor succes med i Danmark. Digitale Hylder konfigureres via søgestrenge og bliver automatisk opdateret med tilgang og afgang af materialer. Herudover er det muligt at indsnævre med forskellige parametre såsom vis kun materialer der Har forsidebilleder Er hjemme på hylderne Findes på min lokale filial Digitale Hylder er også et oplagt valg til biblioteker med Meråpent. Brugerere på disse biblioteker vil med Digitale Hylder kunne benytte sig af bibliotekarens anbefalinger, få information om bøgernes placering og se anmeldelser selvom der ikke er en bibliotekar til stede. Digitale Hylder er klar til salg allerede nu, kontakt venligst bestill@bibsyst.no Digitale Hylder er en emneopdelt digital materialeudstilling, der inspirerer borgerne og tilbyder dem i høj grad at betjene sig selv. Digitale Hylder kan anvendes på en touchskærm i alle størrelser. Skærmen kan monteres enten vandret eller lodret. Brugeren inspireres af emneopdelte materialesamlinger udvalgt af biblioteket. Det er muligt at swipe sig frem til flere forsider eller vælge andre emner. Ved at berøre en bogforside får brugeren mulighed for at: Se en beskrivelse af bogens handling, Mulighed for at læse anmeldelser af bogen, Se beholdningsoplysninger, Reservere bogen hvis den ikke er hjemme på hylderne. Digital utstiling 6 Infobrev 4/2016 Oppslag på bok i en digital utstilling

7 Velkommen til ebokbib-familien FAKTABOKS Sørfold bibliotek har valgt å gå inn i samarbeidet om bruk av ebokbib i Nordlandsamarbeidet. Vi gratulerer! Brukermøtet for ebokbib avlyst Helt siden ebokbib ble lansert våren 2013 har vi hatt årlige brukermøter for ebokbib. Første gang var i september i 2013, og deretter i desember 2014 og ebokbib har blitt mulig først med bakgrunn i Kulturrådets forsøksordning hvor 30, og etterhvert 70, av de 1000 kulturfondseksemplarene de kjøper inn av voksen, norsk skjønnlitteratur, er e-bøker som fordeles i regioner i landet. Deretter kom forlagene på banen med en forsøksordning for salg av e-bøker til bibliotekene. Begge forsøksordningene var basert på eksemplarmodellen, som videreførte prinsipper fra salg og utlån av fysiske eksemplarer i bibliotekene. I vår kom Nasjonalbiblioteket (NB) med en ny anbefalt modell for salg og utlån av e-bøker i bibliotekene. Det er ingen hemmelighet at vi synes denne nye modellen har vært problematisk. Den gir bl.a. bibliotekene en uforutsigbar økonomisk situasjon, og krever mye administrasjon. For oss som utvikler ebokbib gir den en omfattende utviklingsjobb, og vi forutser at den også medfører økt belastning i en driftssituasjon. Vi har derfor etter at denne modellen kom på banen utsatt videreutvikling av ebokbib, og konsentrert oss om feilretting. Samtidig har vi engasjert oss i arbeidet med å se på alternative modeller for salg og utlån av e-bøker i bibliotekene. Dette er alternativer som gir forlagene de samme inntektene som NBs anbefalte modell, men som gir bedre forutsigbarhet for bibliotekene, som er enklere å implementere og administrere for oss. I den fasen vi er nå, hvor videreutviklingen av ebokbib står på stedet hvil i påvente av en endelig avgjørelse om ny modell, ser vi ikke at det er hensiktsmessig å avholde brukermøte for ebokbib nå i høst. ebokbib er vital som aldri før, med stadig nye rekorder i utlån og aktive brukere. Likevel er vakumet som nå har oppstått i utviklingen av ebokbib uforenlig med gjennomføring av et brukermøte, hvor vyer og ideer for ny funksjonalitet er sentralt. Vi avlyser derfor høstens brukermøte for ebokbib, og kommer tilbake til saken når det blir klart hva som blir ny modell for kjøp og utlån av e-bøker i bibliotekene, og vi får vurdert konsekvensene for ebokbib. I mellomtiden arbeider vi videre med alternative modeller, som vi håper kan gi rom for et vitalt og økende utlån av e-bøker i ebokbib også i framtida med tilhørende videreutvikling av ebokbib. WagnerGUIDE digitale kart Bibliotek-Systemer As kan nå tilby en digital kartløsning fra svenske WagnerGUIDE: WagnerGUIDE er en webbasert veivisnings- og informasjonstjeneste. Et interaktivt kart over biblioteket, gjør det enklere for publikum å finne frem. WagnerGUIDE er plattformuavhengig og fungerer på alle kjente mobiltelefoner, lesebrett, PC-er og infokiosker. Utviklet etter prinsipper for universell utforming, og kan enkelt redigeres av personalet. Kontakt Bibliotek-Systemer As for mer informasjon. TIPS- HJØRNET Hva utløste alarmen? For de som bruker alarmportaler integrert med Bibliofil er det nå mulig å få en liste over de eksemplarene som har utløst alarmen. Man kan da raskere finne de aktuelle eksemplarene. Listen viser tittelinformasjon, tidspunkt og omslagsbilde på alt det som har utløst alarmen på dagens dato. Løsningen fungerer for alle som har portaler som er integrert med Bibliofil, også de som har portaler levert fra andre. Lista får du fra Utlånsmodulen Kommando Vis utløste alarmer. Førstegangsutlån i ebokbib. Infobrev 4/2016 7

8 Meråpne bibliotek er en suksess! Totalt er det nå 15 Bibliofil-bibliotek som har blitt Meråpne, etter at Stavern (filial av Larvik bibliotek) førte an høsten 2013 som det første Meråpne biblioteket i Norge. Stavern var en typisk filial som politikerne ved hver budsjettbehandling Innloggingspanel for Meråpne bibliotek ønsket å legge ned for å spare penger, og det var vel slike bibliotek man i første omgang tenkte på når man startet slike prosjekt. Men det har skjedd noe siden den gangen. Takk for hyggelig samarbeid i året som har gått! God jul og godt nytt år Det handler ikke lenger bare om å effektivisere for å spare penger, eller redde små, nedleggingstruede bibliotek eller filialer. Det handler om å bruke ressursene bedre. Store bibliotek vil også gjøre lokaler, tjenester og samlinger tilgjengelig for folk utenom ordinær betjent åpningstid, og erfaringer har vist at dette går bra! Bibliotek er jo ikke lenger bare et stille rom for å låne og lese bøker. Man skal også ha opplevelser, det skal være en møteplass for kunnskap og kultur, kunne tilby mange type tjenester til glede for innbyggerne, og ikke minst på tidspunkt hvor det passer for folk å komme. Teknologien har gjort det mulig å utvide åpningstidene på biblioteket, uten at personalet må være tilstede hele tiden. Når man trenger bibliotekarenes hjelp, kan man møte opp i ordinær åpningstid. Tall for årets 8 første måneder viser at det var ca innlogginger i 15 små og store Meråpne Bibliofil-bibliotek! Og det blir stadig flere! Åtte nye Bibliofil-bibliotek har tatt valget, og skal igang nå. Vi er stolte av at vi skal levere løsninger til seks av disse. I Ringerike er installasjonen nettopp avsluttet, og biblioteket skal straks åpne for publikum. Det samme gjelder for biblioteket i Gjerdrum og Bømlo (Bømlo filial). De neste tre som skal installeres i år er Horten, Nittedal og Fitjar bibliotek. Vi takker for oppdragene og tilliten vi er blitt vist ved å bli valgt som leverandør! Vi gratulerer! Vi gratulerer Evje og Hornnes bibliotek med valget om å kjøpe inn selvbetjeningsenhet og RFID-utstyr fra oss. Bibliotekene i Iveland og Vegårshei har tidligere valgt Bibliotek-Systemer As som leverandør på RFID og Meråpent bibliotek, så vi er stolte av å få levere til disse innlands-bibliotekene i Aust-Agder. Til våre kunder: I år har vi valgt å bytte ut julekort og kalendere til dere med kr til Kirkens Bymisjon. Bibliotek-Systemer As Postadresse: Boks 2093, 3255 Larvik Besøksadresse: Faret 8, 3271 Larvik Telefon: E-post: firmapost@bibsyst.no Tekst og foto: Bibliotek-Systemer As Redaktør: Marie Chetwynd Eikeland - Trykk: LOS Digital AS (404691)