Velkommen til oss. Infobrev 3 / Austevoll bibliotek ligger idyllisk til på brygga i Austevoll. E-boksuksess i Møre og Romsdal LES MER PÅ SIDE 2

Transkript

1 Infobrev 3 / 2018 Velkommen til oss I løpet av det siste halvåret har både større og mindre bibliotek gått over til Bibliofil. Et av de mindre bibliotekene er Austevoll bibliotek i Hordaland. Kommunen med ca 5000 innbyggere gikk over til Bibliofil og ble Meråpent i begynnelsen av juni. Vi ønsker alle våre nye kunder hjertelig velkommen! LES MER PÅ SIDE 8 Austevoll bibliotek ligger idyllisk til på brygga i Austevoll. E-boksuksess i Møre og Romsdal LES MER PÅ SIDE 2 Positiv utvikling på teknisk avdeling LES MER PÅ SIDE 6 Bibliofil på bokbåten Epos LES MER PÅ SIDE 7

2 LEDER E-boksuk Tekst: Hilde Merete Gjessing, Giske folkebibliotek Endelig! 21. august 2018 var en merkedag for Bibliotek-Systemer As. Endelig var tiden kommet. Endelig kunne vi ønske Sølvberget bibliotek og kulturhus i Stavanger velkommen som brukere av Bibliofil, og endelig var perioden hvor vi bare snakket om Bibliofil på web, et tilbakelagt stadium. Sølvberget byttet ikke bare biblioteksystem. De tok også umiddelbart i bruk Bibliofil på web for de fleste funksjoner i daglig drift. Sølvberget bibliotek og kulturhus i Stavanger er det største biblioteket vi har tatt imot i Bibliofil de siste 25 årene. En sentral aktivitet i bytte av biblioteksystem er konvertering av data. Slik vi ser det, er konvertering en god anledning til å øke kvaliteten på dataene. Sølvberget tok denne muligheten fullt ut. Det har forøvrig også Kristiansand folkebibliotek gjort. I skrivende stund er oppstart av Kristiansand i Bibliofil kun noen få dager unna, og vi ser fram til å få nok en stor kunde i Bibliofil. Det er en stor nyhet i seg selv at to store bibliotek starter opp i Bibliofil, men den største nyheten denne tirsdagen i slutten av august, var at Sølvberget umiddelbart gikk igang med å bruke Bibliofil på web i skranken og øvrig daglig drift. I vår kontrakt med Storbybibliotekene, som omfatter Bergen og Trondheim i tillegg til Stavanger og Kristiansand, har vi avtalt leveranse av nytt webbasert grensesnitt samt ny funksjonalitet i Bibliofil i to steg. Første steg har Stavanger tatt i bruk nå, og skal inneholde de mest brukte funksjonene som behøves i daglig drift av et bibliotek. Neste steg, som er planlagt å komme rundt årsskiftet, skal innholde resten av funksjonene som er avtalt i kontrakten med Storbybibliotekene. Deretter fortsetter vi videre, med videreutvikling av nye funksjoner i Bibliofil på web. Det er på sin plass å skryte av de fire Storbybibliotekene med Stavanger i spissen. Dette er bibliotek som er visjonære og pragmatiske, framtidsrettet og brukerorienterte. I tillegg er de reale å samarbeide med. Det er givende og stimulerende å jobbe tett med personer fra disse miljøene. Hva så med de andre Bibliofil-bibliotekene? Som kjent finnes Bibliofil kun i én versjon, den nyeste. Alle bibliotek som bruker Bibliofil har den nyeste versjonen. Vi holder fast ved dette også ved innføringen av Bibliofil på web. Bibliofil på web er altså noe alle Bibliofil-bibliotek får, uten at det utløser ekstra betaling for Bibliofil. Ut over høsten vil Bibliofil på web bli tilgjengelig for Bibliofil-bibliotekene. Det enkelte bibliotek kan selv velge om eller når de vil ta i bruk Bibliofil på web. Den eksisterende klient/tjenerløsingen blir ikke tatt bort, så det enkelte bibliotek har full fleksibilitet til å prøve ut og gjøre seg kjent med det nye grensesnittet før de velger å ta det i bruk for fullt. Dette var altså første trinn. Vi gleder oss til å fortsette arbeidet med neste trinn i godt samarbeid med Storbybibliotekene. Ola Thori Kogstad, daglig leder 2 Infobrev 3/2015 Da folkebibliotekstatistikken for 2017 skulle førast, fekk vi ved Giske folkebibliotek ei gledeleg overrasking: e-bokutlånet var nesten firedobla frå året før! Heilt mållause blei vi riktig nok ikkje, for vi hadde gjort ein innsats i forkant takka vere ein enkelt lærar. E-bøker i Møre og Romsdal Sidan 18. juni 2014 har biblioteka i Møre og Romsdal hatt tilbod om utlån av e-bøker til lånarane sine gjennom ebokbib. Møre og Romsdal fylkeskommune kosta finansieringa av utlånssystemet, og bidrog sterkt til den felles e-boksamlinga i starten. Vidare har folkebiblioteka bidrege med 5 % av bokbudsjettet til innkjøp av nye titlar, og frå i år skal dei vidaregåande skulane gå inn med 3 % av sitt bokbudsjett. Ved oppstarten hadde fylket 420 ulike titlar tilgjengeleg. «Les e-bøker medan du reiser kollektivt!» I mai 2015 samarbeida fylkesbiblioteket med Samferdsleavdelinga i fylkeskommunen om ei marknadsføringskampanje for utlånet av e-bøker i folkebiblioteka. Hensikta med kampanjen var å informere om e-boktilbodet i folkebiblioteka, få folk til å reise kollektivt, og gjere buss-, båt-, flyog togreisa trivelegare med ei e-bok. Morgonen den 11. mai møtte folk som skulle ut og reise kollektivt i fylket ein bibliotekar som delte ut pusseklutar og fortalde om e-boktilbodet på buss- og båtterminalar, flyplassane i fylket og på

3 sess i Møre og Romsdal sidan utlånet gjer eit så markant hopp frå månaden etter «skuleaksjonen», må det vere god grunn til å gå ut frå at auken skuldast Vigra skule. Vidare ut skuleåret 2017 låg e-bokutlånet framleis klart høgare enn året før, dala heilt i sommarferien, men tok seg noko opp igjen i hausthalvåret. Ivrige e-boklesare på Vigra skule i Giske kommune. Foto: Trond Edvard Brynestad, Vigra skule. togstasjonen på Åndalsnes. På bussane som går ut frå dei tre byane hang plakatar med informasjon om dette tilbodet i heile kampanjeperioden. Ved inngangen til den fylkesomfattande kampanjen hadde talet på tilgjengelege e-bøker auka til om lag Firedobling av e-bokutlånet i Giske Giske kommune med sine om lag 8200 innbyggjarar er spreidd på fire øyar nordvest for Ålesund. Folkebiblioteket ligg på den folkerikaste øya, men for å kome til biblioteket frå dei andre øyane er det på det meste minutt i bil. For mange kan ebokbib vere eit godt tilbod i ein travel kvardag der ein ikkje rekk innom biblioteket innafor knappe opningstider. Biblioteket har sidan starten promotert tilbodet gjennom nettsida, Facebook og flyers, og det første året (som eigentleg berre var eit halvt kalenderår) hadde Giske 223 førstegongslån. Året etter auka det til 722 utlån og i 2016 låg det på 763. Altså ei jamt svak auke frå år til år. Fordi kommunen satsar stort på digital teknologi, har kvar elev i grunnskulen sidan 2015 hatt sitt eige nettbrett i staden for lærebøker. Så da ein lærar frå ein av dei fire barneskulane i januar 2017 kom med eit ønskje om e-bokinformasjon til dei to 7. klassane, var det enkelt for biblioteket å gå laus på oppgåva. Entusiasmen smitta over på fleire lærarar ved skulen, og innan mars hadde eg vore på besøk i klasse, fordelt på sju skuletimar. Eg viste fram søk og dei ulike filtreringsmetodane, snakka litt om bøker for målgruppa og hjelpte elevane i gang. Det som tok mest tid var å få utferda lånekort til kvar enkelt av dei 123 elevane på førehand. (Årlege bibliotekbesøk der elevane får sitt første lånekort slik mange folkebibliotek gjer, er det vanskeleg å få til på grunn av avstand til biblioteket). Men resultatet på 3025 utlån i 2017 var vel verd arbeidet! Statistikken Heilt presise tal på skuleutlånet får vi ikkje, fordi barn her i kommunen har lokale lånekort som sorterast som «Ukjent» i statistikken. Men Utlånet av e-bøker i Giske kommune steig kraftig etter formidling av e-bøker på skulane. Og som ein også kan sjå av statistikken er vi i 2018 tilbake til det jamne igjen (grå søyler). Pr. 26. august er det utlånt 872 e-bøker mot 2199 for same tidsrom i fjor. Det viser sjølvsagt at vi i biblioteket ikkje har følgt opp innsatsen frå 2017, men med den nye e-bokavtalen gjekk litt av piffen ut av oss. Det er liksom ikkje like lett å promotere eit tilbod som du veit blir eit pengesluk. Når det gjeld Vigra skule har eg ikkje gjort noko konkret for å undersøke kor mykje elevane har brukt ebokbib, men eg veit at skulen har daglege leseøkter der ungane vel seg lesestoff frå skulens eigne bøker og bokkassar frå biblioteket, i tillegg til ebokbib. Ein del av dei mest populære omsette bøkene finn dei ikkje på ebokbib. I skrivande stund har ebokbib-brukarane i Møre og Romsdal 5440 tilgjengelege titlar i appen. 934 av desse er for barn og ungdom. 124 for aldersgruppa 6-8, 538 for 9-12-åringane og 518 som passar for ungdom over 13 år. (Nokre av titlane er registrert på to alderskategoriar) Kanskje seier nedgangen også noko om at den nye e-bokavtalen har ført til ein del nye problem? Vi får tilbakemeldingar frå vaksne lånarar om at det er «så lange ventelister på bøkene no det er vel ikkje noko gale med appen min?» Betring av e-bokavtalen er noko vi kan ønskje oss. Gode utlånsresultat må vi jobbe for sjølv. Ein må ha tid og ressursar til å promotere tilbodet, og ikkje minst må ein ha godt samarbeid med mottakarsida. I så måte kan vi i Giske folkebibliotek håpe på eit oppsving i e-bokutlånet utover hausten: den største skulen i kommunen har nemlig annonsert at dei også vil ha hjelp til å ta i bruk ebokbib no. Elevane ved Vigra skule er flittige lesare i ebokbib, nå følgjer fleire av skulane i kommunen etter. Foto: Trond Edvard Brynestad, Vigra skule. Infobrev 3/2018 3

4 Bibliofil på web er tatt i bruk 21. august 2018 tok Sølvberget, Stavanger bibliotek- og kulturhus, i bruk Bibliofil på web som første bibliotek. Et par uker senere fulgte Kristiansand folkebibliotek etter og når dette leses er Trondheim og Bergen i ferd med å ta i bruk det nye grensesnittet. Bibliofil på web, som storbybibliotekene nå har tatt i bruk, løser de daglige oppgavene i et bibliotek, utlån/innlevering, lånerregistrering og -redigering, søking og enkel katalogisering og eksemplarpåføring. Hva skiller Bibliofil på web fra tkbibliofil? Hva er nytt med Bibliofil på web Den største endringen er at mens det grafiske Bibliofil har adskilte moduler for katalog, søk og utlån osv, så er det nå det samme grensesnittet for alt. I prosessen har vi forsøkt å se på funksjoner som naturlig hører sammen, framfor om det tradisjonelt er en katalogjobb, utlånsjobb osv. Det andre man legger merke til er at publikum og bibliotek bruker samme program, men ved hjelp av innstillinger på instans- og brukernivå styres tilganger og funksjoner. Publikum har det de skal ha for å søke og reservere nytt materiale, samtidig som de har lett tilgang til historikk, liste over lån og reserveringer osv. Søkegrensesnittet leverer søkeforslag fortløpende. Det er mulig å søke med vanlige ord på år, nasjonalitet, språk, dokumenttype og brukernivå. F.eks kan et søk formuleres slik: film på blu-ray for voksne på norsk utgitt etter 2010 Filtreringsmuligheter er lett tilgjengelig og oppdaterer søket straks uten klikk på Søk-knappen. Bibliotekekansatte bruker samme søk som publikum, men har i tillegg adgang til et CCL-søk. I kulissene har Bibliofil alltid brukt CCL for å utføre søk i basen, nytt nå er at man i bibliotek-instansen kan se hvilket CCL-uttrykk som er sendt inn i basen. Nye lånere kan lett registrere seg i publikuminstansen og biblioteket godkjenner den nye låneren i bibliotekinstansen. Det er laget en mulighet for å registrere anonyme lånere i fengselsbibliotek. Lånerne kan kommunisere med biblioteket gjennom saksbehandlingssystemet. De andre «levende» rapportene er også med i bibliotekinstansen. Utviklingen går raskt og mye funksjonalitet blir lagt til i løpet av høsten Katalogisering på web den enkle og effektive måten å katalogisere på I Bibliofil på web er enkel katalogisering, eller hurtigkatalogisering, implementert. Dette er den enkle og effektiv måte å katalogisere på. Tanken bak hurtigkatalogisering, er at man i de aller fleste tilfellene kan importere en ekstern katalogpost slik den er, uten lokale tilpasninger. I fagutvalget for katalog har diskusjonen om dette gått fram og tilbake noen år, og nå er det enighet om at man bør gå mer og mer bort fra lokalt tilpassede katalogposter. Blant annet ser man at lokale tilpasninger på katalogposter gir store utfordringer for Biblioteksøk, med mange duplikate poster i trefflista. Mange kan spare mye på forenklede katalogiseringsrutiner. Under arbeidet med Bibliofil på web i fase 1 har vi derfor hatt fokus på å strømlinjeforme og forenkle katalogiseringen. Verd å merke seg er at det på web ikke er et eget søkebilde for katalog, man jobber med postene ut fra samme treffliste som vanlig søk. Gir søket treff i ekstern base vil man få et eget fanekort med disse treffene. For å få treff i eksterne kilder kan man søke på forfatter (invertert), tittel eller ISBN/EAN. Framgangsmåten for Hurtigkatalogisering er denne. Finn en katalogpost fra ekstern base og lagre den lokalt, slik den er. Autorisering skjer automatisk. Opprett eksemplar. Skriv ut etikett Prege RFID-brikke. Alarm slås på. Materialet innleveres. Disse mulighetene finnes også i fase 1: Motta bestilt eksemplar. Motta nytt hefte på periodika. Opprette nye eksemplarer og endre eksisterende eksemplarer på eksisterende katalogposter. Full katalogisering på web vil komme i fase 2. Postvisning for bibliotekarer i Bibliofil på web. Her har man også mulighet til å låne ut, endre eksemplarer og opprette nye eksemplarer. 4 Infobrev 3/2018 Hurtigkatalogisering gir mulighet til å importere poster fra eksterne kilder uten å gjøre endringer på katalogposten. Man har også mulighet til å opprette nye eksemplarer og endre på eksisterende eksemplarer.

5 Oppstart i Stavanger og Kristiansand Opplæring Tekniske forberedelser Når man skal gå over til et nytt biblioteksystem er det viktig med god opplæring. Sølvberget bibliotek og kulturhus og Kristiansand folkebibliotek valgte å vente med og bytte system til de daglige bibliotek-funksjonene var på plass i Bibliofil på web. Det er fremdeles en del oppgaver som må gjøres i tkbibliofil, som for eksempel fjernlån/innlån og redigering av katalogposter. Kjernepersonalet i Stavanger og Kristiansand har fått opplæring i bruk av tk-bibliofil, og har gått gjennom emnene katalogisering/innkjøp/periodika, fjernlån/innlån og statistikk. Tanken bak dette er at ikke alle trenger å gjøre dette, for de daglige oppgavene holder det å bruke Bibliofil på web. I forkant av oppstarten har vi hatt opplæring i Bibliofil på web for alle ansatte. Dette har også ansatte i Trondheim, Bergen og skolebibliotekarene i Kristiansand fått. I tillegg har vi holdt et systemansvarligkurs i Kristiansand med deltakere fra Stavanger og Kristiansand. Her gikk vi gjennom parametersetting i Bibliofil, brevmaler, brukeradminsistrasjon osv. Vi er vant med å holde kurs i tkbibliofil, så det har vært utfordrende og spennende å holde kurs i et system som er under utvikling, og hvor nye funksjoner kommer til nærmest i løpet av kurset! Adnan Agic, Astrid Landrud og Jørn Utheim-Olsen i dyp konsentrasjon på systemadministreringskurs i Kristiansand. Det har vært stor aktivitet på huset i forbindelse med Stavanger og Kristiansands overgang til Bibliofil. I tillegg til programutvikling og konvertering av data, har også teknisk avdeling gjort sine forberedelser i godt samarbeid med dyktige ressurspersoner i bibliotekene. Ny tjenermaskin er installert i vårt lokale datasenter. Driftsstabilitet og oppetid har stått i høysetet - så her er det kvalitet i alle ledd. Tjenermaskinen er bl.a. utstyrt med RAID-systemer og redundant strømforsyning, samt at sikker kommunikasjon er etablert mot bibliotekene. Vi har hatt fokus på at bibliotekenes eksisterende utstyr skal fungere godt mot Bibliofil. Det ble innhentet utstyrsoversikt og vi har vært på befaring både i Kristiansand og Stavanger, for å avdekke eventuelt potensielle utfordringer. Skifte av datasystem vil alltid være krevende. En kan ikke forvente at personalet skal være eksperter på dette allerede fra første dag. Vi hadde lagt vekt på at både utlånsautomater og innleveringsanlegg skulle fungere ved oppstart, for å sikre at basisfunksjonene fungerte - uten å belaste personalet. Presset på personalet ble dermed redusert de første timene og dagene. Selvbetjeningsenhetene ble testet mot Bibliofil i ukene før oppstart, slik at både bibliotekene og vi ble trygge på at overgangen skulle bli best mulig. På samme måte så vi at testing av alt utstyr var viktig, som f.eks. kvitteringsskrivere og RFID-lesere. Dette kunne enkelt gjøres på forhånd, slik at man slapp en ekstra stressfaktor midt i en hektisk oppstart med nytt system. Nærmere 60 skolebibliotekarer fra Kristiansand har fått opplæring i bruk av Bibliofil på web. Vi vil gjerne takke Sølvberget bibliotek og kulturhus og Kristiansand folkebibliotek for en strålende innsats og det gode samarbeidet i denne fasen! Overgang til nytt biblioteksystem kan kreve ekstra tålmodighet, både fra ansatte og lånere. Konvertering Moderne bibliotek bruker svært mange databaserte funksjoner, og behovet for å få med seg dataene fra tidligere system er helt grunnleggende. Konvertering av disse dataene til Bibliofil er skreddersøm og en omfattende jobb. Samtidig er det også en positiv utfordring. Jo mer vi greier å få med av data i en konvertering, jo bedre utgangspunkt har biblioteket når det starter opp i Bibliofil. Tett samarbeid med biblioteket er en forutsetning for et vellykket konverteringsarbeid. I dette samarbeidet avtaler man blant annet hvilke grep man skal ta for å høyne kvaliteten på dataene i konverteringen. Her har vi hatt et utmerket samarbeid med både Sølvberget og Kristiansand, som begge kjenner systemene og dataene sine godt. Med god kunnskap om egne data, ligger alt tilrette for å få på plass en god konvertering. FAKTABOKS Tallenes tale Antall, lånere, katalogposter og eksemplarer som er konvertert fra Aleph til Bibliofil: Stavanger: Lånere: Katalogposter: Eksemplarer: Kristiansand: Lånere: Katalogposter: * Eksemplarer: Skolene i Kristiansand: Lånere: Katalogposter: Eksemplarer: * Antall katalogposter i Kristiansand folkebibliotek og skolene er likt fordi de ble splittet ut fra samme kilde. Etterhvert skal vi rydde opp i dem, slik at hvert bibliotek kun har de katalogpostene de skal ha. Infobrev 3/2018 5

6 Positiv utvikling på teknisk avdeling Jon Ivar Rykkelid og Vegard Nilsen fra teknisk avdeling setter opp en automat på Spjelkavik videregående skole. Vi opplever for tiden en stor interesse for våre produkter med mange leveranser og installasjoner i tiden framover. Det er i hovedsak tre produkter/løsninger vi her vil fremheve: Vår selvbetjeningsenhet, Hermod, har fått en god mottagelse. Hermod er en selvbetjeningsenhet som lever opp til de krav som i dag blir stilt i det moderne offentlige rom. Designet innbyr til brukervennlig interaksjon og den ser elegant ut i biblioteklokalet! Vi kan levere Hermod i flere utførelser, og den kan derfor enten plasseres på gulv med tre forskjellige føtter (også med hev/senk), eller leveres kun med overdelen for plassering enten på vegg eller på et bord. Hermod har den samme driftsstabiliteten som våre tidligere automater er godt kjent for. Vår nye utlånsautomat Hermod er godt mottatt av kundene Så har vi HD-Alma en intelligent RFID-alarmportal, som består av stilige, gjennomsiktige søyler i 2 cm plexiglass med stålfot. Det er lett å plassere HD Alma, og den sperrer ikke for oversikt i inngangsområdet. HD-Alma kan leveres med besøksteller og material-kontroll. Besøkstelleren registrerer antall som passerer inn og ut av biblioteket, og rapporterer til biblioteksystemet slik at en kan ta ut besøksstatistikk med forskjellig vinkling. 6 Infobrev 3/2018 Stadig flere bibliotek er interessert i vår løsning for Meråpent bibliotek. Materialkontrollen rapporterer til biblioteksystemet hvilke eksemplar som har gitt alarm i portalen. Personalet kan så se hvilken bok som nettopp utløste alarmen. Programmet henter da frem forsidebilde for å gjøre det enda enklere. I tillegg får eksemplaret en egen status slik at man senere kan ta ut rapporter over eksemplarer som har utløst alarm, men ikke har kommet tilrette. HD-Alma, en intelligent RFID-alarmportal. Meråpent bibliotek er en tjeneste som tilbyr lånerne utvidet tilgang til bibliotekets lokaler utenfor ordinær, bemannet åpningstid. Det har vist seg at dette er en løsning som passer bibliotek i alle størrelser over hele landet. Vi registrerer at interessen for vår løsning for dette, er spesielt stor for tiden. Hovedgrunnene til dette tror vi er: Rimelig kameraovervåkning med høy oppløsning og god kvalitet Robust og vanntett innloggingspanel i rustfritt stål med taktilt PIN-tastatur som også leser lånekort på mobil. God oversikt over de som kommer inn (bilde med navn og tidspunkt) God oversikt når alarm utløses (bilde av person, tittel og tidspunkt) Gode statistikkmuligheter Gode lydsystemer for talebeskjeder God driftsstabilitet God support

7 Bibliofil og kvardag ombord i bokbåten Epos Det er mykje som skal skje når båten ligg til kai, og sjølv om det til tider kan vere hektisk, er det ikkje vanskeleg å sjå at publikum kosar seg ombord. Det leverast bøker i kassevis, og nye bøker blir plukka fram av leseglade ungar. Nokon er så ivrige at dei set seg rett ned på golvet for å lese det dei har funne med ein gong. Bibliotekarane som jobbar ombord har meir enn nok å henge fingrane i, det blir travle dagar. Med 3-4 stopp per dag er det mange besøkande som skal ha hjelp, og vi er heilt avhengige av eit system som får kvardagen til å gå opp, og det er her Bibliofil kjem inn i bildet. I tillegg til utlån og innlevering, skjer store delar av samlingsutviklinga ombord i båten. Det er her vi har moglegheit til kassering og vedlikehald av samlinga, sidan mykje er utlånt store delar av året. Det er viktig å luke ut uaktuelle eller øydelagte bøker allereie når dei leverast inn, viss ikkje blir det vanskeleg å fange dei opp. Ofte har vi med oss nye bøker ut på båten som blir katalogisert på kveldstid eller mellom stoppa dersom vi får tid til det. Ivrige barn ombord på bokbåten Epos. Foto: Stian Wiik To gonger i året reiser bokbåten Epos på tokt til kommunar i Møre og Romsdal. Med på lasset er både bøker og kultur til publikum, men bak kulissane er det Bibliofil som er viktigast for dei som jobbar ombord. Vinter og haust pakkar fylkesbiblioteket i Møre og Romsdal med seg boksamlinga si for å besøke små og store stader i fylket. I vêr og vind legg dei til kai, der forventningsfulle unge lånarar ventar på å få låne bøker om dinosaurar, Kaptein Supertruse eller traktorar. Dei vaksne lånarane vil kanskje sjå om det finns nye bøker med strikkeoppskrifter eller ein god krim. Når dei kjem ombord ventar eit flott kulturprogram, som ofte får fram latteren hjå mange. Erfaringer med ehylla Tekst og foto: Elisabeth Bergstrøm, Kongsberg bibliotek I april 2018 fikk Kongsberg bibliotek installert ehylle fra ebokbib som det første bibliotek i landet. Hyllen er plassert godt synlig ved bibliotekets inn-/utgangsparti. Vår hensikt med å anskaffe en slik hylle, var i første rekke å rette fokus på at biblioteket også har et e-boktilbud. Disse bøkene er jo, av naturlige årsaker, ikke synlige på hylla, og da kan en påminning på vei ut av døra om at boka kanskje er tilgjengelig som e-bok komme godt med. Vi brukar Bibliofil når vi er i land og, men når vi reiser ut med båten må vi forandre nettverksoppsettet slik at det fungerar ute til sjøs. Server er i dette tilfellet ein kraftig laptop som er enkel å flytte på. Når vi kjem i land igjen og skal bruke Bibliofil på kontoret, skifter vi nettverksoppsettet tilbake igjen. Dette gjer at vi kan bruke Bibliofil både på land og ute på båten. På plassar der det ikkje er internettdekning, fungerer Bibliofil som eit lokalnett og ein kan fortsatt både låne ut og levere inn. Heldigvis er Bibliotek-Systemer alltid berre ein telefon unna dersom noko skjer seg, og dei er alltid raske til å ordne opp. I skrivande stund gjer vi oss klar for hausttur, Epos skal nok ein gong lastast opp med bøker og kultur. Vi gler oss til ny seilas, og håpar på mange besøkande! Bokbåten Epos reiser rundt i Møre og Romsdal lasta med bøker og kultur. Foto: Stian Wiik Skjermen viser fram forsidene på tilgjengelige e-bøker, og det kan i seg selv være en inspirasjon til å låne titler, uavhengig av format. Og vil du ha den som e-bok, så lar den seg lett laste ned der og da ved hjelp av en QR-kode. ehylla gir biblioteket en god mulighet til å markedsføre biblioteket generelt, og e-bøker spesielt, også utenfor bibliotekets lokaler. Vi er i dialog med bl.a. byens kjøpesenter om utplassering av en skjerm i deres felleslokaler. ehylla i Kongsberg bibliotek er godt synlig ved inngangspartiet til biblioteket. Infobrev 3/2018 7

8 Friendly Frank - selvbetjening og formidling på én gang Tekst: Peter Rodenberg, Inlead Friendly Frank er en nyhet som tilbyr biblioteket nye og fleksible muligheter. Friendly Frank er et lite, men ekstremt smidig system som tilbyr brukerne alle de vanlige selvbetjeningsalternativene som lån og innlevering, samt tilgang til behandling av reservasjoner og annen profilinformasjon. Samtidig er Friendly Frank nærmest et digitalt formidlingsunivers, hvor brukere kan bli inspirert av digitale utstillinger, søke i bibliotekets materiale, se viktige nyheter og arrangementer, bli vist veien i biblioteket, skanne materiale for å lese anmeldelser, se videoer eller få forslag til lignende titler. TIPS- HJØRNET Sette lånetid i ebokbib ebokbib-konsortiene kan nå selv bestemme lånetida i ebokbib. Man kan ha egen lånetid for klippekortlån, klikklån og utlån gjort etter den gamle eksemplarmodellen (blant annet kulturfondtitler). Parameterstyring for ebokbib gjøres fra ebokbibs websøk: Her logger du inn med biblioteknummer og PIN-kode. Du finner «Tilpass låneregler for ebokbib» under Mer...-menyen. Med spesialapplikasjonen «Forside scrolling» installert gir Friendly Frank brukerene mulighet til å scrolle forsidene i alt materiale som er plassert i en bokhylle eller seksjon. Friendly Frank er på størrelse med en liten datamaskin og den kan monteres på bordet, veggen eller på hylla blant bibliotekmaterialet. Friendly Frank kan konfigureres med programvare i henhold til ønsker og installeres i spesialdesignede møbler. Utlånsstasjonen Friendly Frank er en videreføring av Digitale Hyller. Ny medarbeider på teknisk avdeling Jon Ivar Rykkelid begynte å jobbe hos oss 1. mai Han er ansatt i en nyopprettet stilling som IT-konsulent på teknisk avdeling. Jon Ivar bor i Larvik, i barndomshjemmet på Rødberg, med kone og to tenåringsdøtre. Jon Ivar er utdannet sivilingeniør i elektronikk/akustikk fra NTNU, Trondheim 1997, og har bred erfaring fra oljebransjen. Vi ønsker Jon Ivar velkommen til Bibliotek-Systemer As! Jon Ivar Rykkelid er ansatt på teknisk avdeling. Du kommer til lånereglene for ebokbib fra Mer...-menyen når du er innlogget på Her kan konsortiene sette maks antall samtidige lån (standardverdien er 3), Lånetid (gjelder gammel eksemplarmodell standardverdi er 14 dager), Lånetid klippekortlån (standardverdi 90 dager), Lånetid klikklån (standardverdi 90 dager) og Antall dager reservert materiale skal ligge til avhentig før nestemann i kø får den (standardverdi 3). Har man ikke tilpasset reglene i sitt konsortium, gjelder standardverdiene. Husk at klikk- og klippekortlån ikke kan fornyes, så det kan være fornuftig å ha en lånetid som gir lånerne mulighet til å lese ferdig boka! Du kan tilpasse lånereglene i ebokbib. Gratulerer og velkommen! Vi gratulerer Austevoll folkebibliotek og Rollag folkebibliotek med valg av Bibliofil, og takker samtidig begge for bestilling av Meråpent-løsningen. Det har også kommet til flere nye skolebibliotek i Bibliofil-familien siden sist, og vi ønsker lykke til med bruk av nytt biblioteksystem! Rollag folkebibliotek er en av våre nye kunder Bibliotek-Systemer As Postadresse: Boks 2093, 3255 Larvik Besøksadresse: Faret 8, 3271 Larvik Telefon: E-post: firmapost@bibsyst.no Tekst og foto: Bibliotek-Systemer As Redaktør: Marie Chetwynd Eikeland - Trykk: LOS Digital AS (413605)