Fritt tilgjengelige E-bøker i Bibliofil

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fritt tilgjengelige E-bøker i Bibliofil"

Transkript

1 Selve brukermøtet finner sted på Scandic Asker. Tirsdag kveld er vi så heldige å få omvisning på Asker bibliotek som er «Årets bibliotek». Her blir det velkomstdrink, litt snacks og underholdning. Deretter drar vi tilbake til Scandic Asker. Her spiser vi festmiddag. I tillegg til det faglige programmet, er brukermøtet en god anledning til å møte kolleger i andre bibliotek som jobber med det samme som du gjør. Erfaringsutveksling både i og utenfor det oppsatte programmet er en nyttig, og ikke minst hyggelig, del av møtet. Brukermøtet er åpent for alle som bruker Bibliofil (biblioteksjefer, systemansvarlige, katalogisatorer, veiledningsfolk, skolebibliotekarer m.m.). Les mer om brukermøtet på vår hjemmeside (http://www.arbeidsutvalget.no). Påmeldingsfrist: 19. mars. Leder for Arbeidsutvalget Anders Haukaas, Sandefjordskolene Kristin Flo (Arendal bibliotek) Sverre Helge Bolstad (Bergen off. bibliotek) Rolf Andersen (Deichmanske bibliotek) Reidun Koksvik (Førde bibliotek) Samsok.no på mobilen 16 fylker én enkel URL InfoBrev Anders Haukaas (Sandefjordskolene) Arbeidsutvalget består av: Fritt tilgjengelige E-bøker i Bibliofil Strekkoder på lånekort vær obs Digitale bøker er noe som nå begynner å bli en realitet, etter mange års venting på løsning av opphavsrettslige og tekniske utfordringer. I Norge er vi så heldig å ha en voksende samling med slike verk som blir digitalisert av Nasjonalbiblioteket og gjort fritt tilgjengelig på Alle i bibliotek har et forhold til strekkoder selv i disse RFID-tider (dvs radiobrikketider). Det finnes flere standarder for oppbygging av selve koden; for hvordan streker og mellomrom skal tolkes. Felles for alle er at det skal være et bestemt forhold mellom tykke og tynne streker og mellomrom. Dette må være konstant. Det er også viktig at strekene ikke «gror», men at de har en fast bredde med en skarp overgang til mellomrommet. Dette er veldig teknisk, og man kan ikke forvente at bibliotekene skal vite noe om dette. Det er også helt umulig å kunne avgjøre om koder er dårlige eller gode med det blotte øye; men disse tingene er det standarder for, slik at de som produserer strekkoder kan lage koder som i prinsippet alle strekkodelesere skal kunne lese. Stadig oftere opplever vi likevel at kunder klager til oss fordi noen skannere har problemer med å lese strekkoden på enkelte lånekortserier. Dette er selvsagt et spesielt stort problem i forbindelse Så gjør vi så med dårlige med selvbetjening. strekkoder. De fleste bibliotek kjøper vel nå ferdige kort med strekkoder, f.eks. de nye nasjonale lånekortene. Det er noen få produsenter av slike, og man forventer selvsagt at produsentene har nødvendig kunnskap om hvordan strekkoder produseres. Det er ingen grunn til at ikke nye lånekort skal ha perfekte strekkoder. Når vi så har fått klager fra flere bibliotek, så har vi måttet gjøre grundige tester. Først sjekket vi naturlig nok selve strekkodeleseren. Da det ikke førte fram, testet vi kvaliteten på strekkodene med eget testutstyr. Her fikk vi en stor overraskelse. Ingen av kortene vi har testet har vært perfekte. Svært mange har vært helt i grenseland i forhold til standarden, og noen har falt helt utenfor. Hvorfor? Jo, produsentene kan ikke dette. De har ikke testutstyr for å teste kodene, men foretar testlesing med en vilkårlig skanner. De sender også ofte ut testkort til bibliotekene, og hvis bibliotekene godtar disse, regner produsentene med at kodene er gode. Slik er det altså ikke! Strekkodelesere er i dag veldig gode, og mange kan lese svært dårlige koder. Dette gjelde særlig håndskannere hvor man kan variere avstanden til koden. Men det gjelder altså ikke alle. Noen er innstilt på å lese en fast avstand, og noen kontaktskannere må helt inntil koden. Disse vil være mindre fleksible, og særlig gjelder dette såkalte slottskannere som blir benyttet i mange selvbetjeningsenheter. Selv om skannere generelt er svært gode, så fratar ikke det produsenten ansvaret for å produsere gode koder som er innenfor standarden og hvorfor ikke lage «perfekte» koder? Vi har gått en runde med en av de store produsentene og fått tilsendt kort for test, siden de ikke kan dette selv. Vi har lykkes i å få dem til å lage nær perfekte koder. Det er bra, men produsenten må selv sørge for å skaffe testutstyr for å ta stikkprøver av nye serier. Pass derfor godt på når dere bestiller lånekort, og ta gjerne kontakt med oss for test. I begynnelsen av januar annonserte NB at de la ut boklister slik at andre kunne lenke til disse bøkene. Dette var en nyhet vi hadde ventet på. En uke senere hadde vi den første integreringen på plass i Bibliofil, med lenking til disse postene fra enkelt-titler i websøket. * Lansert 28. mai 2009 (ca titler). * Hovedsakelig bøker fra 1790, 1890, og 1990-tallet. * De fleste bøker av forfatter død før 1940 kan lastes ned som pdf. * Bøker fra 1990-tallet er kun tilgjengelig for brukere med norsk IP-adresse. * Hundrevis av nye titler legges til hver uke. På de fleste nyere mobiltelefoner har man nå tilgang til internett, enten via 3G, som er mobilens vanlige nettverk, eller via trådløst nett, som er gratis på mange bibliotek. Dermed kan man bruke Bibliofil-Samsøk nesten som på pcen. Ved å besøke samsøk.no (el. samsok.no) med nettleseren på mobiltelefonen, får man først opp valg av region, etterfulgt av et enkelt søkeskjema. Valgte region vil bli husket neste gang man besøker denne adressen hvis man tillater cookies. Hvis man senere ønsker å søke i bibliotek i en annen del av landet, finner man lenke til å gjøre det på søkesiden. I Samsøk vil fritekstsøk alltid inkludere denne basen med e-bøker, men man kan også velge å søke bare etter disse e-bøkene ved å velge det fra nedtrekkslisten for medietyper. Vi har også gjort andre forbedringer etter den første integreringen av denne tjenesten. Deriblant vises det lenke til e-bøkene allerede i trefflisten, og vi har utvidet e-bokbasen i Samsøk med innhold fra Gutenberg-prosjektet. Der finner man mange klassikere av forfattere som Jules Verne, Sir Arthur Conan Doyle og Shakespeare. Søk og se om du finner noe! Vær oppmerksom på at Samsøk kan medføre nedlasting av mye data, avhengig av hvor lange trefflister man får. Det anbefales at man bruker Wi-Fi og/eller nettleseren Opera Mini. Dersom samsøk.no ikke automatisk oppdager at man bruker en mobiltelefon, kan man også skrive inn den fullstendige adressen manuelt: Velg regionalt Samsøk. Ikke uventet fungerte det som en appetittvekker, og vi fikk umiddelbart spørsmål om å gjøre e-bøkene søkbare også. Dette var helt klart noe vi også ønsket å gjøre, men siden dette er en ekstern samling som stadig blir oppdatert med nye titler, måtte vi finne en løsning som ikke er statisk og ikke krever noe jobb av det enkelte bibliotek. Løsningen vi valgte var å samle disse i en base hos oss. Basen blir oppdatert jevnlig og er automatisk med i alle våre regionale samsøk. Dette lanserte vi den 20. januar, drøye to uker etter NBs annonsering av boklistene. Samsøk.no og alle de regionale søkene kan brukes for å søke i bøkene i. Slik kan katalogposten se ut på mobilen. Antall e-bøker vi har søkbare fordelt på antall Gutenberg og antall NB er pr. 19.2: Bokhylla: Ny løsning: Autentisering av brukere på trådløse nett Løsningen er basert på at bruker av PC som ønsker å benytte Internett, først må logge seg inn ved hjelp av nasjonalt lånenummer, eventuelt lokalt lånenummer, og PIN-kode. Når dette er korrekt angitt, har bruker tilgang til Internett, enten resten av dagen eller for en avgrenset tid (kan styres). Det er mulig å kombinere dette med proxy-server (Squid) slik at all trafikk mellomlagres. Dette vil kunne gi mindre trafikk over nettet og raskere respons. Løsningen krever intet spesielt oppsett på PC, ei heller sikkerhetsinnstillinger eller kryptert trådløst nett. Vi anbefaler dog at det trådløse aksesspunktet som benyttes er D-Link DWL 8200AP, eller tilsvarende som skiller trafikken til de trådløse klientene og vanskeliggjør avlytting av andre sesjoner. Vi anbefaler at det beregnes 10 klienter pr. aksesspunkt for akseptabel ytelse. Websiden for innlogging kan tilpasses og inneholde regler for bruk, eventuelt logo. Bruken kan logges til fil. Dette er en enkel og sikker løsning som bygger på kjente teknikker for håndtering av Internett-trafikk. Det er ingenting i veien for at dette også kan benyttes for stasjonære publikums-pcer så lenge trafikken ledes gjennom Bibliofil-server eller Bibliofil-brannvegg. Gutenberg: Framover kommer tilbudet av e-bøker helt sikkert til å bli bedre, selv om det er mange problemstillinger rundt opphavsrett som gjør det komplisert. Lesebrett som Kindle, og andre enheter som den kommende Apple ipad, vil gjøre brukerne mer og mer vant til at også bøker konsumeres digitalt. Dette er en utvikling som vi vet norske bibliotekarer følger med på. Vi forventer gode idéer og diskusjoner rundt disse utfordringene på brukermøtet i Asker 4-5 mai. Der vil «Luftlån» dvs, «ikke-fysiske medier» være hovedtema. Det er kjekt med trådløst nett i biblioteket. Fordelene er flere: * Intet oppsett på klientene. Løsningen er helt transparent. * Klienten autentiseres mot Bibliofils brukerdatabase og kan også bruke Nasjonalt lånekort. * Når autentiseringen er foretatt, har bruker uhindret adgang til Internett. * Bruken kan tidsavgrenses hvis ønskelig. * En enkel og sikker løsning. * Kan brukes i kombinasjon med proxy-server for bedret ytelse og redusert linjetrafikk Ta kontakt med oss hvis dere ønsker et tilbud på oppsett. Etablering koster kr (ekskl. moms) pr aksesspunkt. Årlig avgift kr (eksl. moms) Trykk: Prinfo Unique, Larvik «Luftlån» (ikke-fysiske medier) er hovedtemaet på brukermøtet. Vi har også i år ønske om å gi et godt tilbud til skolebibliotekarer, og av den grunn har vi et eget skreddersydd opplegg. Det er altså mulig for skolebibliotekarer å komme bare én dag, med eller uten middag, og allikevel få et godt utbytte av konferansen. De kan også, i likhet med andre deltakere, benytte seg av Bibliotek-Systemers kurstilbud dagen før brukermøtet. Kursene i år: «Påfyll for skolebibliotekarer Nyttige tips og repetisjon av viktige funksjoner for skolebiblioteket» og «Påfyll for veteraner i Bibliofil-bibliotek: Repetisjon og gjennomgang av funksjoner for Webtjenester med blant annet Websøk, MappaMi og statistikk». Postadresse: Boks 2093, 3255 Larvik Besøksadresse: Faret 8, 3271 Larvik Telefon: Telefax: E-post: Årets brukermøte er lagt til Asker tirsdag 4. mai og onsdag 5. mai. Vi har også i år et variert faglig program med presentasjoner fra Bibliotek-Systemer As og ekstern foredragsholder. Tekst og foto: Bibliotek-Systemer As Redaktør: Lill Bjørvik Foto: Gunn Iren Kjøndal Velkommen til Asker, til årets brukermøte

2 Lokalsamlinger i Bibliofil :: leder :: RDA Enda en tre bokstavs forkortelse: RDA Resource Description and Access. Lær den like godt med en gang! Nå skal AACR2 vekk. Det skal bli slutt på katalogisering basert på beskrivelse av den fysiske enheten, og vi skal over på det strukturelle som verk, uttrykk, manifestasjon og enhet, ispedd en dash med attributter og relasjoner. Hørt det før? Joda, idéen kommer fra FRBR «Functional Requirements for Bibliographical Records». På nynorsk sier vi gjerne «Førber». Tanken er at låneren ikke bryr seg om hvilken utgave eller form verket har og gjerne vil ha daglig leder oversikt over alle variantene; både lydbok, fulltekst eller paperback. Man kan litt forenklet si at man innfører en form for databasestruktur i katalogiseringen. Nå er det ikke gjort over natten å endre katalogiseringspraksis, og inntil man får det på plass, må man velge noen snarveier. I Bibliofil Samsøk har man lenge hatt samlet visning av et verk hvis forfatter og tittel er likt registrert, uavhengig av katalogpost. Dette er et forsøk på «førberisering», selv om det slett ikke er en fullverdig løsning. RDA tar utgangspunkt i katalogiseringsreglene og legger opp til å tilpasse disse til FRBR. Planen er å ha en spesifikasjon klar sommeren Vi får se om det holder. Man må nok regne med nye måter å katalogisere på, men alt det som allerede er registrert vil neppe bli rettet opp. Vi jobber med å utvikle BibliofilID til nettopp å håndtere strukturen i katalogen på en slik måte at den fremstår som «førberisert». Noe som kanskje er mer interessant, er hvordan man kan koble katalogen mot andre nettressurser. Det kan f.eks. være steder, begivenheter eller personer. Koblingen kunne fremstå som linker ved visning av posten, noe Bibliofil delvis har innført ved å bruke Wikipedia, eller som bilder eller figurer som limes rett inn i visningen. Dette virker jo besnærende, men det er ikke så enkelt som man tror, bl.a. fordi katalogen er for lite presis. Eksempel: Man skal lenke en bok til geografisk visning av sted, f.eks. Oslo. Stedsnavnet Oslo finnes mange steder, bl.a i USA. Derfor må steder beskrives med koordinater, og disse må legges inn i katalogposten hvis dette skal fungere med tilstrekkelig presisjon. Tilsvarende gjelder for navn, for ikke å snakke om titler. Prøv et søk på Knausgårds siste bok, og du vil også få pekere i en helt annen retning, til en fyr som forspiste seg på blåsyre i en kjeller i Berlin. Navn på bildefiler En detalj det kan være verdt å ta med seg er navn på bildefilene. I Windows er det blitt vanlig å bruke lange beskrivende filnavn på dokumenter. Filnavn som inneholder de særnorske tegnene æ/ø/å og mellomrom/ punktum/komma vil gi mange nettlesere problemer med å tolke linken til bildene og resultatet er at postene mangler bilde i websøket. Hvis man vil ha beskrivende filnavn lønner det seg å erstatte mellomrom med en tankestrek eller understrek og endre /æ/ø/å til /a/o/a e.l. Imidlertid så virker det som om de fleste bruker korte nummerbaserte filnavn. Fortsett gjerne med det! Bare det å koble tittelen med forfatter er ikke helt enkelt. Det finnes rett og slett ingen forfatterwiki man kan lenke til. Riktignok er det noe som heter forfatterbloggen, men det er forfattere som blogger selv; antagelig de som ikke får nok av å skrive bøker. Listen inneholder bare navn (Knausgård er ikke med). Forlagene har merkelig nok ikke tenkt på saken. De kunne jo ha gjort det for lenge siden i fellesskap. Hvorfor ikke lage en? Det er en smal sak å sette opp nødvendig infrastruktur, og deretter er det bare for hver enkelt bibliotekar å legge inn et par-tre artikler hver, og vips er bloggen ferdig. Så kan alle katalogene lenke til den, og presentere bilder og omtaler av forfatter, kanskje også pekere til artikler og arrangementer. Og kanskje få Trygve Hegnar til å anmelde Hamsuns Gjengangere... Ideen er servert! Gakk hen... Bibliotekmøtet på Hamar mars 2010 Vi deltar også denne gangen i Bibliotekmøtet som hovedsponsor. Vi treffes på stand nr. 27 og 28, hvor dere kan se brikkemaskinen Knut demonstrert. Vi har også med selvbetjeningsenheten Odin og alarmportalen Alma. Vi minner også om vårt seminar onsdag kl med tittelen: «RFID i norske bibliotek. Hvor langt har vi kommet?» Benytt anledningen til å bli oppdatert! Husk våre nettsider: I samarbeid med Bærum folkebibliotek utarbeidet Bibliotek-Systemer en løsning for registrering av bilder i 1998/1999. Vi har idag ca 50 installasjoner av Bibliofils bildeløsning. Innholdet i disse basene varierer, selv om de fleste er samlinger av lokalhistoriske bilder. Noen har startet fra bunnen av, skanner bilder og registrerer parallelt. Andre har fått konvertert gamle baser, oftest fra WinRegimus eller registreringer gjort i regneark. Hvem som utfører arbeidet varierer også. Mange steder gjøres arbeidet av lokalhistorisk interesserte i samarbeid med biblioteket. Før man setter igang bør man forsikre seg om at forståelsen av hva som skal gjøres (og hvordan) er til stede, ellers kan mye arbeid være bortkastet! Det gjelder både ved skanning og registrering. Hamar bibliotek i november. Foto: Finn Andersen, Hamar. Ukentlig rapport Det finnes en mulighet for å få tilsendt i epost en ukentlig rapport over poster med feil i linker. Rapporten inneholder tittelnummer, linken som ligger i *856$u og antall ganger sjekkprogrammet har forsøkt linken uten resultat. (Ta kontakt hvis biblioteket ønsker å motta rapporten.) Format Harddisker med større plass kan ta større originaler. Nasjonalbiblioteket anbefalte i 2007 tiff-format og 400dpi (i 2000 var anbefalingen 300dpi) for skanning av farge- og svart/hvit-papirkopier mindre enn A3. For andre format gjelder andre anbefalinger. Lenas morgenvandring. Sommarstemning frå Skåte på Vinnes under krigen. Fotograf: Henning Wernøye ( ) Eksempler på baser Fusa bibliotek, basen inneholder materiale samlet inn til de 3 bindene i bygdebokverket «I heilt andre tider» ( ). Se bilde. Gokstad kystlag holder til i Sandefjord og har blant mye annet også en samling gamle båtmotorer. Båtmotorene er dokumentert i en Bibliofil-base. Terminologien som tas i bruk for å registrere maskiner er selfølgelig annerledes enn det en ordinær bibliografisk base bruker. Her registreres drivstoff, forgassertyper, smøresystem, kjøling, tenningssystem, startanordinger osv. Det var en utfordring å finne passende marctagger! Den mest tilpassede løsningen ble laget for Bergen off. biblioteks store samling noter, fotografier og annet materiale etter Edvard og Nina Grieg. Variasjonen i materialtyper gjorde at man hadde behov for forskjellige måter å behandle typene på. Siden deler av materialet kan lånes, var det også nødvendig å legge Griegsamlingen inn i den ordinære bokbasen. Kirsten Flagstadsamlingen på Hamar er et annet eksempel på en blandet database. Her er tatt i bruk elementer fra bildeløsningen for å vise konsertprogram. Ved å klikke på omslagsbildet i katalogposten blir man tatt videre til en pdf-versjon av hele programmet. Fylkesbiblioteket i Hedmark har samlet lokalhistoriske kilder i et eget websøk. Her er også skanninger av bøker og annet materiale. I post/treffliste vises et bilde av tittelblad e.l. og hele dokumentet er tilgjengelig som pdf. Bærum bibliotek arrangerte i 2009 en fotokonkurranse. Via BibliotekSystemers webregistreringsløsning (regdok) kunne publikum sende inn bilder som ble registrert direkte i bildebasen. Ansvarlig på biblioteket fikk en epost med bildet, marcposten og en link for å godta eller avvise bildet. Fylkesbiblioteket i Hedmark. Katalog fra Aadals brug Samsøk i bildebaser Det finnes et eget samsøk for bildebasene: Vannmerker og annen type merker Det er 2 muligheter for merking av webkopien: sticker eller vannmerke. Biblioteket bestemmer selv hvor store merkene skal være og plassering i bildet. Bildekvalitet Liste over installasjoner: php Et annet moment er bildekvalitet. Publikum har større skjermer og båndbredden er dramatisk høyere enn den var for 10 år siden. Kanskje kvaliteten på webbildene bør økes? Størrelsen på webbildet settes i parameterinstillingen «Maksimal størrelse på bilder i pixler» (modulen Konvbilder i Fellesinnstillinger). 2/3 av basene konverterer til 600 pixler. Lav bildestørrelse kan også være et bevisst valg; man vil ikke at kopier i god kvalitet skal være lett tilgjengelig. Som mye annet er dette en lokal vurdering. Det man imidlertid ikke bør gjøre, er å gå ned på kvaliteten av originalen. En god original sikrer at man ved senere anledninger har valgfrihet. For flere detaljer om bruk se brukerhåndboken for Bildesamlinger, Bildekopier Kjøp av bildekopier. Man kan legge inn et bestillingsskjema i websøket. Skjemaet bruker vårt webmail-program og kan redigeres av biblioteket gjennom f.eks Webmin. Vi bistår gjerne med gratis assistanse her. Det kan nevnes at det nå er mulig å legge inn bildet i bestillingen slik at det er lettere å finne fram originalen. Websøket kan settes opp til å vise originalen («Skal det genereres store bilder?» og parametre for størrelsen av det store bildet). Vi kan sette opp en egen instans av websøket som bare er tilgjengelig internt, for de som vil bruke websøket som utgangspunkt for produksjon av kopier. Gokstad kystlag. Vanlig Elgin grønn fra Sears Roebuck & Co. Produsert i Vannmerke fra Finnmark. «Sydpolsfarerne 1897» Ellisif Wessel-album datert 1901.

3 Lokalsamlinger i Bibliofil :: leder :: RDA Enda en tre bokstavs forkortelse: RDA Resource Description and Access. Lær den like godt med en gang! Nå skal AACR2 vekk. Det skal bli slutt på katalogisering basert på beskrivelse av den fysiske enheten, og vi skal over på det strukturelle som verk, uttrykk, manifestasjon og enhet, ispedd en dash med attributter og relasjoner. Hørt det før? Joda, idéen kommer fra FRBR «Functional Requirements for Bibliographical Records». På nynorsk sier vi gjerne «Førber». Tanken er at låneren ikke bryr seg om hvilken utgave eller form verket har og gjerne vil ha daglig leder oversikt over alle variantene; både lydbok, fulltekst eller paperback. Man kan litt forenklet si at man innfører en form for databasestruktur i katalogiseringen. Nå er det ikke gjort over natten å endre katalogiseringspraksis, og inntil man får det på plass, må man velge noen snarveier. I Bibliofil Samsøk har man lenge hatt samlet visning av et verk hvis forfatter og tittel er likt registrert, uavhengig av katalogpost. Dette er et forsøk på «førberisering», selv om det slett ikke er en fullverdig løsning. RDA tar utgangspunkt i katalogiseringsreglene og legger opp til å tilpasse disse til FRBR. Planen er å ha en spesifikasjon klar sommeren Vi får se om det holder. Man må nok regne med nye måter å katalogisere på, men alt det som allerede er registrert vil neppe bli rettet opp. Vi jobber med å utvikle BibliofilID til nettopp å håndtere strukturen i katalogen på en slik måte at den fremstår som «førberisert». Noe som kanskje er mer interessant, er hvordan man kan koble katalogen mot andre nettressurser. Det kan f.eks. være steder, begivenheter eller personer. Koblingen kunne fremstå som linker ved visning av posten, noe Bibliofil delvis har innført ved å bruke Wikipedia, eller som bilder eller figurer som limes rett inn i visningen. Dette virker jo besnærende, men det er ikke så enkelt som man tror, bl.a. fordi katalogen er for lite presis. Eksempel: Man skal lenke en bok til geografisk visning av sted, f.eks. Oslo. Stedsnavnet Oslo finnes mange steder, bl.a i USA. Derfor må steder beskrives med koordinater, og disse må legges inn i katalogposten hvis dette skal fungere med tilstrekkelig presisjon. Tilsvarende gjelder for navn, for ikke å snakke om titler. Prøv et søk på Knausgårds siste bok, og du vil også få pekere i en helt annen retning, til en fyr som forspiste seg på blåsyre i en kjeller i Berlin. Navn på bildefiler En detalj det kan være verdt å ta med seg er navn på bildefilene. I Windows er det blitt vanlig å bruke lange beskrivende filnavn på dokumenter. Filnavn som inneholder de særnorske tegnene æ/ø/å og mellomrom/ punktum/komma vil gi mange nettlesere problemer med å tolke linken til bildene og resultatet er at postene mangler bilde i websøket. Hvis man vil ha beskrivende filnavn lønner det seg å erstatte mellomrom med en tankestrek eller understrek og endre /æ/ø/å til /a/o/a e.l. Imidlertid så virker det som om de fleste bruker korte nummerbaserte filnavn. Fortsett gjerne med det! Bare det å koble tittelen med forfatter er ikke helt enkelt. Det finnes rett og slett ingen forfatterwiki man kan lenke til. Riktignok er det noe som heter forfatterbloggen, men det er forfattere som blogger selv; antagelig de som ikke får nok av å skrive bøker. Listen inneholder bare navn (Knausgård er ikke med). Forlagene har merkelig nok ikke tenkt på saken. De kunne jo ha gjort det for lenge siden i fellesskap. Hvorfor ikke lage en? Det er en smal sak å sette opp nødvendig infrastruktur, og deretter er det bare for hver enkelt bibliotekar å legge inn et par-tre artikler hver, og vips er bloggen ferdig. Så kan alle katalogene lenke til den, og presentere bilder og omtaler av forfatter, kanskje også pekere til artikler og arrangementer. Og kanskje få Trygve Hegnar til å anmelde Hamsuns Gjengangere... Ideen er servert! Gakk hen... Bibliotekmøtet på Hamar mars 2010 Vi deltar også denne gangen i Bibliotekmøtet som hovedsponsor. Vi treffes på stand nr. 27 og 28, hvor dere kan se brikkemaskinen Knut demonstrert. Vi har også med selvbetjeningsenheten Odin og alarmportalen Alma. Vi minner også om vårt seminar onsdag kl med tittelen: «RFID i norske bibliotek. Hvor langt har vi kommet?» Benytt anledningen til å bli oppdatert! Husk våre nettsider: I samarbeid med Bærum folkebibliotek utarbeidet Bibliotek-Systemer en løsning for registrering av bilder i 1998/1999. Vi har idag ca 50 installasjoner av Bibliofils bildeløsning. Innholdet i disse basene varierer, selv om de fleste er samlinger av lokalhistoriske bilder. Noen har startet fra bunnen av, skanner bilder og registrerer parallelt. Andre har fått konvertert gamle baser, oftest fra WinRegimus eller registreringer gjort i regneark. Hvem som utfører arbeidet varierer også. Mange steder gjøres arbeidet av lokalhistorisk interesserte i samarbeid med biblioteket. Før man setter igang bør man forsikre seg om at forståelsen av hva som skal gjøres (og hvordan) er til stede, ellers kan mye arbeid være bortkastet! Det gjelder både ved skanning og registrering. Hamar bibliotek i november. Foto: Finn Andersen, Hamar. Ukentlig rapport Det finnes en mulighet for å få tilsendt i epost en ukentlig rapport over poster med feil i linker. Rapporten inneholder tittelnummer, linken som ligger i *856$u og antall ganger sjekkprogrammet har forsøkt linken uten resultat. (Ta kontakt hvis biblioteket ønsker å motta rapporten.) Format Harddisker med større plass kan ta større originaler. Nasjonalbiblioteket anbefalte i 2007 tiff-format og 400dpi (i 2000 var anbefalingen 300dpi) for skanning av farge- og svart/hvit-papirkopier mindre enn A3. For andre format gjelder andre anbefalinger. Lenas morgenvandring. Sommarstemning frå Skåte på Vinnes under krigen. Fotograf: Henning Wernøye ( ) Eksempler på baser Fusa bibliotek, basen inneholder materiale samlet inn til de 3 bindene i bygdebokverket «I heilt andre tider» ( ). Se bilde. Gokstad kystlag holder til i Sandefjord og har blant mye annet også en samling gamle båtmotorer. Båtmotorene er dokumentert i en Bibliofil-base. Terminologien som tas i bruk for å registrere maskiner er selfølgelig annerledes enn det en ordinær bibliografisk base bruker. Her registreres drivstoff, forgassertyper, smøresystem, kjøling, tenningssystem, startanordinger osv. Det var en utfordring å finne passende marctagger! Den mest tilpassede løsningen ble laget for Bergen off. biblioteks store samling noter, fotografier og annet materiale etter Edvard og Nina Grieg. Variasjonen i materialtyper gjorde at man hadde behov for forskjellige måter å behandle typene på. Siden deler av materialet kan lånes, var det også nødvendig å legge Griegsamlingen inn i den ordinære bokbasen. Kirsten Flagstadsamlingen på Hamar er et annet eksempel på en blandet database. Her er tatt i bruk elementer fra bildeløsningen for å vise konsertprogram. Ved å klikke på omslagsbildet i katalogposten blir man tatt videre til en pdf-versjon av hele programmet. Fylkesbiblioteket i Hedmark har samlet lokalhistoriske kilder i et eget websøk. Her er også skanninger av bøker og annet materiale. I post/treffliste vises et bilde av tittelblad e.l. og hele dokumentet er tilgjengelig som pdf. Bærum bibliotek arrangerte i 2009 en fotokonkurranse. Via BibliotekSystemers webregistreringsløsning (regdok) kunne publikum sende inn bilder som ble registrert direkte i bildebasen. Ansvarlig på biblioteket fikk en epost med bildet, marcposten og en link for å godta eller avvise bildet. Fylkesbiblioteket i Hedmark. Katalog fra Aadals brug Samsøk i bildebaser Det finnes et eget samsøk for bildebasene: Vannmerker og annen type merker Det er 2 muligheter for merking av webkopien: sticker eller vannmerke. Biblioteket bestemmer selv hvor store merkene skal være og plassering i bildet. Bildekvalitet Liste over installasjoner: php Et annet moment er bildekvalitet. Publikum har større skjermer og båndbredden er dramatisk høyere enn den var for 10 år siden. Kanskje kvaliteten på webbildene bør økes? Størrelsen på webbildet settes i parameterinstillingen «Maksimal størrelse på bilder i pixler» (modulen Konvbilder i Fellesinnstillinger). 2/3 av basene konverterer til 600 pixler. Lav bildestørrelse kan også være et bevisst valg; man vil ikke at kopier i god kvalitet skal være lett tilgjengelig. Som mye annet er dette en lokal vurdering. Det man imidlertid ikke bør gjøre, er å gå ned på kvaliteten av originalen. En god original sikrer at man ved senere anledninger har valgfrihet. For flere detaljer om bruk se brukerhåndboken for Bildesamlinger, Bildekopier Kjøp av bildekopier. Man kan legge inn et bestillingsskjema i websøket. Skjemaet bruker vårt webmail-program og kan redigeres av biblioteket gjennom f.eks Webmin. Vi bistår gjerne med gratis assistanse her. Det kan nevnes at det nå er mulig å legge inn bildet i bestillingen slik at det er lettere å finne fram originalen. Websøket kan settes opp til å vise originalen («Skal det genereres store bilder?» og parametre for størrelsen av det store bildet). Vi kan sette opp en egen instans av websøket som bare er tilgjengelig internt, for de som vil bruke websøket som utgangspunkt for produksjon av kopier. Gokstad kystlag. Vanlig Elgin grønn fra Sears Roebuck & Co. Produsert i Vannmerke fra Finnmark. «Sydpolsfarerne 1897» Ellisif Wessel-album datert 1901.

4 Lokalsamlinger i Bibliofil :: leder :: RDA Enda en tre bokstavs forkortelse: RDA Resource Description and Access. Lær den like godt med en gang! Nå skal AACR2 vekk. Det skal bli slutt på katalogisering basert på beskrivelse av den fysiske enheten, og vi skal over på det strukturelle som verk, uttrykk, manifestasjon og enhet, ispedd en dash med attributter og relasjoner. Hørt det før? Joda, idéen kommer fra FRBR «Functional Requirements for Bibliographical Records». På nynorsk sier vi gjerne «Førber». Tanken er at låneren ikke bryr seg om hvilken utgave eller form verket har og gjerne vil ha daglig leder oversikt over alle variantene; både lydbok, fulltekst eller paperback. Man kan litt forenklet si at man innfører en form for databasestruktur i katalogiseringen. Nå er det ikke gjort over natten å endre katalogiseringspraksis, og inntil man får det på plass, må man velge noen snarveier. I Bibliofil Samsøk har man lenge hatt samlet visning av et verk hvis forfatter og tittel er likt registrert, uavhengig av katalogpost. Dette er et forsøk på «førberisering», selv om det slett ikke er en fullverdig løsning. RDA tar utgangspunkt i katalogiseringsreglene og legger opp til å tilpasse disse til FRBR. Planen er å ha en spesifikasjon klar sommeren Vi får se om det holder. Man må nok regne med nye måter å katalogisere på, men alt det som allerede er registrert vil neppe bli rettet opp. Vi jobber med å utvikle BibliofilID til nettopp å håndtere strukturen i katalogen på en slik måte at den fremstår som «førberisert». Noe som kanskje er mer interessant, er hvordan man kan koble katalogen mot andre nettressurser. Det kan f.eks. være steder, begivenheter eller personer. Koblingen kunne fremstå som linker ved visning av posten, noe Bibliofil delvis har innført ved å bruke Wikipedia, eller som bilder eller figurer som limes rett inn i visningen. Dette virker jo besnærende, men det er ikke så enkelt som man tror, bl.a. fordi katalogen er for lite presis. Eksempel: Man skal lenke en bok til geografisk visning av sted, f.eks. Oslo. Stedsnavnet Oslo finnes mange steder, bl.a i USA. Derfor må steder beskrives med koordinater, og disse må legges inn i katalogposten hvis dette skal fungere med tilstrekkelig presisjon. Tilsvarende gjelder for navn, for ikke å snakke om titler. Prøv et søk på Knausgårds siste bok, og du vil også få pekere i en helt annen retning, til en fyr som forspiste seg på blåsyre i en kjeller i Berlin. Navn på bildefiler En detalj det kan være verdt å ta med seg er navn på bildefilene. I Windows er det blitt vanlig å bruke lange beskrivende filnavn på dokumenter. Filnavn som inneholder de særnorske tegnene æ/ø/å og mellomrom/ punktum/komma vil gi mange nettlesere problemer med å tolke linken til bildene og resultatet er at postene mangler bilde i websøket. Hvis man vil ha beskrivende filnavn lønner det seg å erstatte mellomrom med en tankestrek eller understrek og endre /æ/ø/å til /a/o/a e.l. Imidlertid så virker det som om de fleste bruker korte nummerbaserte filnavn. Fortsett gjerne med det! Bare det å koble tittelen med forfatter er ikke helt enkelt. Det finnes rett og slett ingen forfatterwiki man kan lenke til. Riktignok er det noe som heter forfatterbloggen, men det er forfattere som blogger selv; antagelig de som ikke får nok av å skrive bøker. Listen inneholder bare navn (Knausgård er ikke med). Forlagene har merkelig nok ikke tenkt på saken. De kunne jo ha gjort det for lenge siden i fellesskap. Hvorfor ikke lage en? Det er en smal sak å sette opp nødvendig infrastruktur, og deretter er det bare for hver enkelt bibliotekar å legge inn et par-tre artikler hver, og vips er bloggen ferdig. Så kan alle katalogene lenke til den, og presentere bilder og omtaler av forfatter, kanskje også pekere til artikler og arrangementer. Og kanskje få Trygve Hegnar til å anmelde Hamsuns Gjengangere... Ideen er servert! Gakk hen... Bibliotekmøtet på Hamar mars 2010 Vi deltar også denne gangen i Bibliotekmøtet som hovedsponsor. Vi treffes på stand nr. 27 og 28, hvor dere kan se brikkemaskinen Knut demonstrert. Vi har også med selvbetjeningsenheten Odin og alarmportalen Alma. Vi minner også om vårt seminar onsdag kl med tittelen: «RFID i norske bibliotek. Hvor langt har vi kommet?» Benytt anledningen til å bli oppdatert! Husk våre nettsider: I samarbeid med Bærum folkebibliotek utarbeidet Bibliotek-Systemer en løsning for registrering av bilder i 1998/1999. Vi har idag ca 50 installasjoner av Bibliofils bildeløsning. Innholdet i disse basene varierer, selv om de fleste er samlinger av lokalhistoriske bilder. Noen har startet fra bunnen av, skanner bilder og registrerer parallelt. Andre har fått konvertert gamle baser, oftest fra WinRegimus eller registreringer gjort i regneark. Hvem som utfører arbeidet varierer også. Mange steder gjøres arbeidet av lokalhistorisk interesserte i samarbeid med biblioteket. Før man setter igang bør man forsikre seg om at forståelsen av hva som skal gjøres (og hvordan) er til stede, ellers kan mye arbeid være bortkastet! Det gjelder både ved skanning og registrering. Hamar bibliotek i november. Foto: Finn Andersen, Hamar. Ukentlig rapport Det finnes en mulighet for å få tilsendt i epost en ukentlig rapport over poster med feil i linker. Rapporten inneholder tittelnummer, linken som ligger i *856$u og antall ganger sjekkprogrammet har forsøkt linken uten resultat. (Ta kontakt hvis biblioteket ønsker å motta rapporten.) Format Harddisker med større plass kan ta større originaler. Nasjonalbiblioteket anbefalte i 2007 tiff-format og 400dpi (i 2000 var anbefalingen 300dpi) for skanning av farge- og svart/hvit-papirkopier mindre enn A3. For andre format gjelder andre anbefalinger. Lenas morgenvandring. Sommarstemning frå Skåte på Vinnes under krigen. Fotograf: Henning Wernøye ( ) Eksempler på baser Fusa bibliotek, basen inneholder materiale samlet inn til de 3 bindene i bygdebokverket «I heilt andre tider» ( ). Se bilde. Gokstad kystlag holder til i Sandefjord og har blant mye annet også en samling gamle båtmotorer. Båtmotorene er dokumentert i en Bibliofil-base. Terminologien som tas i bruk for å registrere maskiner er selfølgelig annerledes enn det en ordinær bibliografisk base bruker. Her registreres drivstoff, forgassertyper, smøresystem, kjøling, tenningssystem, startanordinger osv. Det var en utfordring å finne passende marctagger! Den mest tilpassede løsningen ble laget for Bergen off. biblioteks store samling noter, fotografier og annet materiale etter Edvard og Nina Grieg. Variasjonen i materialtyper gjorde at man hadde behov for forskjellige måter å behandle typene på. Siden deler av materialet kan lånes, var det også nødvendig å legge Griegsamlingen inn i den ordinære bokbasen. Kirsten Flagstadsamlingen på Hamar er et annet eksempel på en blandet database. Her er tatt i bruk elementer fra bildeløsningen for å vise konsertprogram. Ved å klikke på omslagsbildet i katalogposten blir man tatt videre til en pdf-versjon av hele programmet. Fylkesbiblioteket i Hedmark har samlet lokalhistoriske kilder i et eget websøk. Her er også skanninger av bøker og annet materiale. I post/treffliste vises et bilde av tittelblad e.l. og hele dokumentet er tilgjengelig som pdf. Bærum bibliotek arrangerte i 2009 en fotokonkurranse. Via BibliotekSystemers webregistreringsløsning (regdok) kunne publikum sende inn bilder som ble registrert direkte i bildebasen. Ansvarlig på biblioteket fikk en epost med bildet, marcposten og en link for å godta eller avvise bildet. Fylkesbiblioteket i Hedmark. Katalog fra Aadals brug Samsøk i bildebaser Det finnes et eget samsøk for bildebasene: Vannmerker og annen type merker Det er 2 muligheter for merking av webkopien: sticker eller vannmerke. Biblioteket bestemmer selv hvor store merkene skal være og plassering i bildet. Bildekvalitet Liste over installasjoner: php Et annet moment er bildekvalitet. Publikum har større skjermer og båndbredden er dramatisk høyere enn den var for 10 år siden. Kanskje kvaliteten på webbildene bør økes? Størrelsen på webbildet settes i parameterinstillingen «Maksimal størrelse på bilder i pixler» (modulen Konvbilder i Fellesinnstillinger). 2/3 av basene konverterer til 600 pixler. Lav bildestørrelse kan også være et bevisst valg; man vil ikke at kopier i god kvalitet skal være lett tilgjengelig. Som mye annet er dette en lokal vurdering. Det man imidlertid ikke bør gjøre, er å gå ned på kvaliteten av originalen. En god original sikrer at man ved senere anledninger har valgfrihet. For flere detaljer om bruk se brukerhåndboken for Bildesamlinger, Bildekopier Kjøp av bildekopier. Man kan legge inn et bestillingsskjema i websøket. Skjemaet bruker vårt webmail-program og kan redigeres av biblioteket gjennom f.eks Webmin. Vi bistår gjerne med gratis assistanse her. Det kan nevnes at det nå er mulig å legge inn bildet i bestillingen slik at det er lettere å finne fram originalen. Websøket kan settes opp til å vise originalen («Skal det genereres store bilder?» og parametre for størrelsen av det store bildet). Vi kan sette opp en egen instans av websøket som bare er tilgjengelig internt, for de som vil bruke websøket som utgangspunkt for produksjon av kopier. Gokstad kystlag. Vanlig Elgin grønn fra Sears Roebuck & Co. Produsert i Vannmerke fra Finnmark. «Sydpolsfarerne 1897» Ellisif Wessel-album datert 1901.

5 Selve brukermøtet finner sted på Scandic Asker. Tirsdag kveld er vi så heldige å få omvisning på Asker bibliotek som er «Årets bibliotek». Her blir det velkomstdrink, litt snacks og underholdning. Deretter drar vi tilbake til Scandic Asker. Her spiser vi festmiddag. I tillegg til det faglige programmet, er brukermøtet en god anledning til å møte kolleger i andre bibliotek som jobber med det samme som du gjør. Erfaringsutveksling både i og utenfor det oppsatte programmet er en nyttig, og ikke minst hyggelig, del av møtet. Brukermøtet er åpent for alle som bruker Bibliofil (biblioteksjefer, systemansvarlige, katalogisatorer, veiledningsfolk, skolebibliotekarer m.m.). Les mer om brukermøtet på vår hjemmeside (http://www.arbeidsutvalget.no). Påmeldingsfrist: 19. mars. Leder for Arbeidsutvalget Anders Haukaas, Sandefjordskolene Kristin Flo (Arendal bibliotek) Sverre Helge Bolstad (Bergen off. bibliotek) Rolf Andersen (Deichmanske bibliotek) Reidun Koksvik (Førde bibliotek) Samsok.no på mobilen 16 fylker én enkel URL InfoBrev Anders Haukaas (Sandefjordskolene) Arbeidsutvalget består av: Fritt tilgjengelige E-bøker i Bibliofil Strekkoder på lånekort vær obs Digitale bøker er noe som nå begynner å bli en realitet, etter mange års venting på løsning av opphavsrettslige og tekniske utfordringer. I Norge er vi så heldig å ha en voksende samling med slike verk som blir digitalisert av Nasjonalbiblioteket og gjort fritt tilgjengelig på Alle i bibliotek har et forhold til strekkoder selv i disse RFID-tider (dvs radiobrikketider). Det finnes flere standarder for oppbygging av selve koden; for hvordan streker og mellomrom skal tolkes. Felles for alle er at det skal være et bestemt forhold mellom tykke og tynne streker og mellomrom. Dette må være konstant. Det er også viktig at strekene ikke «gror», men at de har en fast bredde med en skarp overgang til mellomrommet. Dette er veldig teknisk, og man kan ikke forvente at bibliotekene skal vite noe om dette. Det er også helt umulig å kunne avgjøre om koder er dårlige eller gode med det blotte øye; men disse tingene er det standarder for, slik at de som produserer strekkoder kan lage koder som i prinsippet alle strekkodelesere skal kunne lese. Stadig oftere opplever vi likevel at kunder klager til oss fordi noen skannere har problemer med å lese strekkoden på enkelte lånekortserier. Dette er selvsagt et spesielt stort problem i forbindelse Så gjør vi så med dårlige med selvbetjening. strekkoder. De fleste bibliotek kjøper vel nå ferdige kort med strekkoder, f.eks. de nye nasjonale lånekortene. Det er noen få produsenter av slike, og man forventer selvsagt at produsentene har nødvendig kunnskap om hvordan strekkoder produseres. Det er ingen grunn til at ikke nye lånekort skal ha perfekte strekkoder. Når vi så har fått klager fra flere bibliotek, så har vi måttet gjøre grundige tester. Først sjekket vi naturlig nok selve strekkodeleseren. Da det ikke førte fram, testet vi kvaliteten på strekkodene med eget testutstyr. Her fikk vi en stor overraskelse. Ingen av kortene vi har testet har vært perfekte. Svært mange har vært helt i grenseland i forhold til standarden, og noen har falt helt utenfor. Hvorfor? Jo, produsentene kan ikke dette. De har ikke testutstyr for å teste kodene, men foretar testlesing med en vilkårlig skanner. De sender også ofte ut testkort til bibliotekene, og hvis bibliotekene godtar disse, regner produsentene med at kodene er gode. Slik er det altså ikke! Strekkodelesere er i dag veldig gode, og mange kan lese svært dårlige koder. Dette gjelde særlig håndskannere hvor man kan variere avstanden til koden. Men det gjelder altså ikke alle. Noen er innstilt på å lese en fast avstand, og noen kontaktskannere må helt inntil koden. Disse vil være mindre fleksible, og særlig gjelder dette såkalte slottskannere som blir benyttet i mange selvbetjeningsenheter. Selv om skannere generelt er svært gode, så fratar ikke det produsenten ansvaret for å produsere gode koder som er innenfor standarden og hvorfor ikke lage «perfekte» koder? Vi har gått en runde med en av de store produsentene og fått tilsendt kort for test, siden de ikke kan dette selv. Vi har lykkes i å få dem til å lage nær perfekte koder. Det er bra, men produsenten må selv sørge for å skaffe testutstyr for å ta stikkprøver av nye serier. Pass derfor godt på når dere bestiller lånekort, og ta gjerne kontakt med oss for test. I begynnelsen av januar annonserte NB at de la ut boklister slik at andre kunne lenke til disse bøkene. Dette var en nyhet vi hadde ventet på. En uke senere hadde vi den første integreringen på plass i Bibliofil, med lenking til disse postene fra enkelt-titler i websøket. * Lansert 28. mai 2009 (ca titler). * Hovedsakelig bøker fra 1790, 1890, og 1990-tallet. * De fleste bøker av forfatter død før 1940 kan lastes ned som pdf. * Bøker fra 1990-tallet er kun tilgjengelig for brukere med norsk IP-adresse. * Hundrevis av nye titler legges til hver uke. På de fleste nyere mobiltelefoner har man nå tilgang til internett, enten via 3G, som er mobilens vanlige nettverk, eller via trådløst nett, som er gratis på mange bibliotek. Dermed kan man bruke Bibliofil-Samsøk nesten som på pcen. Ved å besøke samsøk.no (el. samsok.no) med nettleseren på mobiltelefonen, får man først opp valg av region, etterfulgt av et enkelt søkeskjema. Valgte region vil bli husket neste gang man besøker denne adressen hvis man tillater cookies. Hvis man senere ønsker å søke i bibliotek i en annen del av landet, finner man lenke til å gjøre det på søkesiden. I Samsøk vil fritekstsøk alltid inkludere denne basen med e-bøker, men man kan også velge å søke bare etter disse e-bøkene ved å velge det fra nedtrekkslisten for medietyper. Vi har også gjort andre forbedringer etter den første integreringen av denne tjenesten. Deriblant vises det lenke til e-bøkene allerede i trefflisten, og vi har utvidet e-bokbasen i Samsøk med innhold fra Gutenberg-prosjektet. Der finner man mange klassikere av forfattere som Jules Verne, Sir Arthur Conan Doyle og Shakespeare. Søk og se om du finner noe! Vær oppmerksom på at Samsøk kan medføre nedlasting av mye data, avhengig av hvor lange trefflister man får. Det anbefales at man bruker Wi-Fi og/eller nettleseren Opera Mini. Dersom samsøk.no ikke automatisk oppdager at man bruker en mobiltelefon, kan man også skrive inn den fullstendige adressen manuelt: Velg regionalt Samsøk. Ikke uventet fungerte det som en appetittvekker, og vi fikk umiddelbart spørsmål om å gjøre e-bøkene søkbare også. Dette var helt klart noe vi også ønsket å gjøre, men siden dette er en ekstern samling som stadig blir oppdatert med nye titler, måtte vi finne en løsning som ikke er statisk og ikke krever noe jobb av det enkelte bibliotek. Løsningen vi valgte var å samle disse i en base hos oss. Basen blir oppdatert jevnlig og er automatisk med i alle våre regionale samsøk. Dette lanserte vi den 20. januar, drøye to uker etter NBs annonsering av boklistene. Samsøk.no og alle de regionale søkene kan brukes for å søke i bøkene i. Slik kan katalogposten se ut på mobilen. Antall e-bøker vi har søkbare fordelt på antall Gutenberg og antall NB er pr. 19.2: Bokhylla: Ny løsning: Autentisering av brukere på trådløse nett Løsningen er basert på at bruker av PC som ønsker å benytte Internett, først må logge seg inn ved hjelp av nasjonalt lånenummer, eventuelt lokalt lånenummer, og PIN-kode. Når dette er korrekt angitt, har bruker tilgang til Internett, enten resten av dagen eller for en avgrenset tid (kan styres). Det er mulig å kombinere dette med proxy-server (Squid) slik at all trafikk mellomlagres. Dette vil kunne gi mindre trafikk over nettet og raskere respons. Løsningen krever intet spesielt oppsett på PC, ei heller sikkerhetsinnstillinger eller kryptert trådløst nett. Vi anbefaler dog at det trådløse aksesspunktet som benyttes er D-Link DWL 8200AP, eller tilsvarende som skiller trafikken til de trådløse klientene og vanskeliggjør avlytting av andre sesjoner. Vi anbefaler at det beregnes 10 klienter pr. aksesspunkt for akseptabel ytelse. Websiden for innlogging kan tilpasses og inneholde regler for bruk, eventuelt logo. Bruken kan logges til fil. Dette er en enkel og sikker løsning som bygger på kjente teknikker for håndtering av Internett-trafikk. Det er ingenting i veien for at dette også kan benyttes for stasjonære publikums-pcer så lenge trafikken ledes gjennom Bibliofil-server eller Bibliofil-brannvegg. Gutenberg: Framover kommer tilbudet av e-bøker helt sikkert til å bli bedre, selv om det er mange problemstillinger rundt opphavsrett som gjør det komplisert. Lesebrett som Kindle, og andre enheter som den kommende Apple ipad, vil gjøre brukerne mer og mer vant til at også bøker konsumeres digitalt. Dette er en utvikling som vi vet norske bibliotekarer følger med på. Vi forventer gode idéer og diskusjoner rundt disse utfordringene på brukermøtet i Asker 4-5 mai. Der vil «Luftlån» dvs, «ikke-fysiske medier» være hovedtema. Det er kjekt med trådløst nett i biblioteket. Fordelene er flere: * Intet oppsett på klientene. Løsningen er helt transparent. * Klienten autentiseres mot Bibliofils brukerdatabase og kan også bruke Nasjonalt lånekort. * Når autentiseringen er foretatt, har bruker uhindret adgang til Internett. * Bruken kan tidsavgrenses hvis ønskelig. * En enkel og sikker løsning. * Kan brukes i kombinasjon med proxy-server for bedret ytelse og redusert linjetrafikk Ta kontakt med oss hvis dere ønsker et tilbud på oppsett. Etablering koster kr (ekskl. moms) pr aksesspunkt. Årlig avgift kr (eksl. moms) Trykk: Prinfo Unique, Larvik «Luftlån» (ikke-fysiske medier) er hovedtemaet på brukermøtet. Vi har også i år ønske om å gi et godt tilbud til skolebibliotekarer, og av den grunn har vi et eget skreddersydd opplegg. Det er altså mulig for skolebibliotekarer å komme bare én dag, med eller uten middag, og allikevel få et godt utbytte av konferansen. De kan også, i likhet med andre deltakere, benytte seg av Bibliotek-Systemers kurstilbud dagen før brukermøtet. Kursene i år: «Påfyll for skolebibliotekarer Nyttige tips og repetisjon av viktige funksjoner for skolebiblioteket» og «Påfyll for veteraner i Bibliofil-bibliotek: Repetisjon og gjennomgang av funksjoner for Webtjenester med blant annet Websøk, MappaMi og statistikk». Postadresse: Boks 2093, 3255 Larvik Besøksadresse: Faret 8, 3271 Larvik Telefon: Telefax: E-post: Årets brukermøte er lagt til Asker tirsdag 4. mai og onsdag 5. mai. Vi har også i år et variert faglig program med presentasjoner fra Bibliotek-Systemer As og ekstern foredragsholder. Tekst og foto: Bibliotek-Systemer As Redaktør: Lill Bjørvik Foto: Gunn Iren Kjøndal Velkommen til Asker, til årets brukermøte

6 Selve brukermøtet finner sted på Scandic Asker. Tirsdag kveld er vi så heldige å få omvisning på Asker bibliotek som er «Årets bibliotek». Her blir det velkomstdrink, litt snacks og underholdning. Deretter drar vi tilbake til Scandic Asker. Her spiser vi festmiddag. I tillegg til det faglige programmet, er brukermøtet en god anledning til å møte kolleger i andre bibliotek som jobber med det samme som du gjør. Erfaringsutveksling både i og utenfor det oppsatte programmet er en nyttig, og ikke minst hyggelig, del av møtet. Brukermøtet er åpent for alle som bruker Bibliofil (biblioteksjefer, systemansvarlige, katalogisatorer, veiledningsfolk, skolebibliotekarer m.m.). Les mer om brukermøtet på vår hjemmeside (http://www.arbeidsutvalget.no). Påmeldingsfrist: 19. mars. Leder for Arbeidsutvalget Anders Haukaas, Sandefjordskolene Kristin Flo (Arendal bibliotek) Sverre Helge Bolstad (Bergen off. bibliotek) Rolf Andersen (Deichmanske bibliotek) Reidun Koksvik (Førde bibliotek) Samsok.no på mobilen 16 fylker én enkel URL InfoBrev Anders Haukaas (Sandefjordskolene) Arbeidsutvalget består av: Fritt tilgjengelige E-bøker i Bibliofil Strekkoder på lånekort vær obs Digitale bøker er noe som nå begynner å bli en realitet, etter mange års venting på løsning av opphavsrettslige og tekniske utfordringer. I Norge er vi så heldig å ha en voksende samling med slike verk som blir digitalisert av Nasjonalbiblioteket og gjort fritt tilgjengelig på Alle i bibliotek har et forhold til strekkoder selv i disse RFID-tider (dvs radiobrikketider). Det finnes flere standarder for oppbygging av selve koden; for hvordan streker og mellomrom skal tolkes. Felles for alle er at det skal være et bestemt forhold mellom tykke og tynne streker og mellomrom. Dette må være konstant. Det er også viktig at strekene ikke «gror», men at de har en fast bredde med en skarp overgang til mellomrommet. Dette er veldig teknisk, og man kan ikke forvente at bibliotekene skal vite noe om dette. Det er også helt umulig å kunne avgjøre om koder er dårlige eller gode med det blotte øye; men disse tingene er det standarder for, slik at de som produserer strekkoder kan lage koder som i prinsippet alle strekkodelesere skal kunne lese. Stadig oftere opplever vi likevel at kunder klager til oss fordi noen skannere har problemer med å lese strekkoden på enkelte lånekortserier. Dette er selvsagt et spesielt stort problem i forbindelse Så gjør vi så med dårlige med selvbetjening. strekkoder. De fleste bibliotek kjøper vel nå ferdige kort med strekkoder, f.eks. de nye nasjonale lånekortene. Det er noen få produsenter av slike, og man forventer selvsagt at produsentene har nødvendig kunnskap om hvordan strekkoder produseres. Det er ingen grunn til at ikke nye lånekort skal ha perfekte strekkoder. Når vi så har fått klager fra flere bibliotek, så har vi måttet gjøre grundige tester. Først sjekket vi naturlig nok selve strekkodeleseren. Da det ikke førte fram, testet vi kvaliteten på strekkodene med eget testutstyr. Her fikk vi en stor overraskelse. Ingen av kortene vi har testet har vært perfekte. Svært mange har vært helt i grenseland i forhold til standarden, og noen har falt helt utenfor. Hvorfor? Jo, produsentene kan ikke dette. De har ikke testutstyr for å teste kodene, men foretar testlesing med en vilkårlig skanner. De sender også ofte ut testkort til bibliotekene, og hvis bibliotekene godtar disse, regner produsentene med at kodene er gode. Slik er det altså ikke! Strekkodelesere er i dag veldig gode, og mange kan lese svært dårlige koder. Dette gjelde særlig håndskannere hvor man kan variere avstanden til koden. Men det gjelder altså ikke alle. Noen er innstilt på å lese en fast avstand, og noen kontaktskannere må helt inntil koden. Disse vil være mindre fleksible, og særlig gjelder dette såkalte slottskannere som blir benyttet i mange selvbetjeningsenheter. Selv om skannere generelt er svært gode, så fratar ikke det produsenten ansvaret for å produsere gode koder som er innenfor standarden og hvorfor ikke lage «perfekte» koder? Vi har gått en runde med en av de store produsentene og fått tilsendt kort for test, siden de ikke kan dette selv. Vi har lykkes i å få dem til å lage nær perfekte koder. Det er bra, men produsenten må selv sørge for å skaffe testutstyr for å ta stikkprøver av nye serier. Pass derfor godt på når dere bestiller lånekort, og ta gjerne kontakt med oss for test. I begynnelsen av januar annonserte NB at de la ut boklister slik at andre kunne lenke til disse bøkene. Dette var en nyhet vi hadde ventet på. En uke senere hadde vi den første integreringen på plass i Bibliofil, med lenking til disse postene fra enkelt-titler i websøket. * Lansert 28. mai 2009 (ca titler). * Hovedsakelig bøker fra 1790, 1890, og 1990-tallet. * De fleste bøker av forfatter død før 1940 kan lastes ned som pdf. * Bøker fra 1990-tallet er kun tilgjengelig for brukere med norsk IP-adresse. * Hundrevis av nye titler legges til hver uke. På de fleste nyere mobiltelefoner har man nå tilgang til internett, enten via 3G, som er mobilens vanlige nettverk, eller via trådløst nett, som er gratis på mange bibliotek. Dermed kan man bruke Bibliofil-Samsøk nesten som på pcen. Ved å besøke samsøk.no (el. samsok.no) med nettleseren på mobiltelefonen, får man først opp valg av region, etterfulgt av et enkelt søkeskjema. Valgte region vil bli husket neste gang man besøker denne adressen hvis man tillater cookies. Hvis man senere ønsker å søke i bibliotek i en annen del av landet, finner man lenke til å gjøre det på søkesiden. I Samsøk vil fritekstsøk alltid inkludere denne basen med e-bøker, men man kan også velge å søke bare etter disse e-bøkene ved å velge det fra nedtrekkslisten for medietyper. Vi har også gjort andre forbedringer etter den første integreringen av denne tjenesten. Deriblant vises det lenke til e-bøkene allerede i trefflisten, og vi har utvidet e-bokbasen i Samsøk med innhold fra Gutenberg-prosjektet. Der finner man mange klassikere av forfattere som Jules Verne, Sir Arthur Conan Doyle og Shakespeare. Søk og se om du finner noe! Vær oppmerksom på at Samsøk kan medføre nedlasting av mye data, avhengig av hvor lange trefflister man får. Det anbefales at man bruker Wi-Fi og/eller nettleseren Opera Mini. Dersom samsøk.no ikke automatisk oppdager at man bruker en mobiltelefon, kan man også skrive inn den fullstendige adressen manuelt: Velg regionalt Samsøk. Ikke uventet fungerte det som en appetittvekker, og vi fikk umiddelbart spørsmål om å gjøre e-bøkene søkbare også. Dette var helt klart noe vi også ønsket å gjøre, men siden dette er en ekstern samling som stadig blir oppdatert med nye titler, måtte vi finne en løsning som ikke er statisk og ikke krever noe jobb av det enkelte bibliotek. Løsningen vi valgte var å samle disse i en base hos oss. Basen blir oppdatert jevnlig og er automatisk med i alle våre regionale samsøk. Dette lanserte vi den 20. januar, drøye to uker etter NBs annonsering av boklistene. Samsøk.no og alle de regionale søkene kan brukes for å søke i bøkene i. Slik kan katalogposten se ut på mobilen. Antall e-bøker vi har søkbare fordelt på antall Gutenberg og antall NB er pr. 19.2: Bokhylla: Ny løsning: Autentisering av brukere på trådløse nett Løsningen er basert på at bruker av PC som ønsker å benytte Internett, først må logge seg inn ved hjelp av nasjonalt lånenummer, eventuelt lokalt lånenummer, og PIN-kode. Når dette er korrekt angitt, har bruker tilgang til Internett, enten resten av dagen eller for en avgrenset tid (kan styres). Det er mulig å kombinere dette med proxy-server (Squid) slik at all trafikk mellomlagres. Dette vil kunne gi mindre trafikk over nettet og raskere respons. Løsningen krever intet spesielt oppsett på PC, ei heller sikkerhetsinnstillinger eller kryptert trådløst nett. Vi anbefaler dog at det trådløse aksesspunktet som benyttes er D-Link DWL 8200AP, eller tilsvarende som skiller trafikken til de trådløse klientene og vanskeliggjør avlytting av andre sesjoner. Vi anbefaler at det beregnes 10 klienter pr. aksesspunkt for akseptabel ytelse. Websiden for innlogging kan tilpasses og inneholde regler for bruk, eventuelt logo. Bruken kan logges til fil. Dette er en enkel og sikker løsning som bygger på kjente teknikker for håndtering av Internett-trafikk. Det er ingenting i veien for at dette også kan benyttes for stasjonære publikums-pcer så lenge trafikken ledes gjennom Bibliofil-server eller Bibliofil-brannvegg. Gutenberg: Framover kommer tilbudet av e-bøker helt sikkert til å bli bedre, selv om det er mange problemstillinger rundt opphavsrett som gjør det komplisert. Lesebrett som Kindle, og andre enheter som den kommende Apple ipad, vil gjøre brukerne mer og mer vant til at også bøker konsumeres digitalt. Dette er en utvikling som vi vet norske bibliotekarer følger med på. Vi forventer gode idéer og diskusjoner rundt disse utfordringene på brukermøtet i Asker 4-5 mai. Der vil «Luftlån» dvs, «ikke-fysiske medier» være hovedtema. Det er kjekt med trådløst nett i biblioteket. Fordelene er flere: * Intet oppsett på klientene. Løsningen er helt transparent. * Klienten autentiseres mot Bibliofils brukerdatabase og kan også bruke Nasjonalt lånekort. * Når autentiseringen er foretatt, har bruker uhindret adgang til Internett. * Bruken kan tidsavgrenses hvis ønskelig. * En enkel og sikker løsning. * Kan brukes i kombinasjon med proxy-server for bedret ytelse og redusert linjetrafikk Ta kontakt med oss hvis dere ønsker et tilbud på oppsett. Etablering koster kr (ekskl. moms) pr aksesspunkt. Årlig avgift kr (eksl. moms) Trykk: Prinfo Unique, Larvik «Luftlån» (ikke-fysiske medier) er hovedtemaet på brukermøtet. Vi har også i år ønske om å gi et godt tilbud til skolebibliotekarer, og av den grunn har vi et eget skreddersydd opplegg. Det er altså mulig for skolebibliotekarer å komme bare én dag, med eller uten middag, og allikevel få et godt utbytte av konferansen. De kan også, i likhet med andre deltakere, benytte seg av Bibliotek-Systemers kurstilbud dagen før brukermøtet. Kursene i år: «Påfyll for skolebibliotekarer Nyttige tips og repetisjon av viktige funksjoner for skolebiblioteket» og «Påfyll for veteraner i Bibliofil-bibliotek: Repetisjon og gjennomgang av funksjoner for Webtjenester med blant annet Websøk, MappaMi og statistikk». Postadresse: Boks 2093, 3255 Larvik Besøksadresse: Faret 8, 3271 Larvik Telefon: Telefax: E-post: Årets brukermøte er lagt til Asker tirsdag 4. mai og onsdag 5. mai. Vi har også i år et variert faglig program med presentasjoner fra Bibliotek-Systemer As og ekstern foredragsholder. Tekst og foto: Bibliotek-Systemer As Redaktør: Lill Bjørvik Foto: Gunn Iren Kjøndal Velkommen til Asker, til årets brukermøte

Administrering av SafariSøk

Administrering av SafariSøk Administrering av SafariSøk Administrering av SafariSøk Revisjonshistorie Revisjon $Revision: 1.6 $ $Date: 2003/08/05 12:44:02 $ Innholdsfortegnelse 1. Om programmet... 1 Generelt... 1 2. Fremgangsmåter...

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

Vi er glade for å ha fått flere bibliotek i Bibliofil

Vi er glade for å ha fått flere bibliotek i Bibliofil Vi er glade for å ha fått flere bibliotek i Bibliofil INFOBREV 4-2012 Her er bilder av noen av bibliotekene som har startet å bruke Bibliofil i løpet av året Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek.

Detaljer

Her prøver vi å gi en enkel introduksjon til Venstres publiseringssystem for nettsider (Venstre Publish):

Her prøver vi å gi en enkel introduksjon til Venstres publiseringssystem for nettsider (Venstre Publish): 9 IT i lokallaget 9.1 Hjemmesider Redigering av lokallagets hjemmesider skjer via et publiseringsverktøy som du finner på https://publish.venstre.no. Brukernavn og passord får du ved å henvende deg til

Detaljer

Hvordan søke? Brukerveiledning. Nyttige tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside

Hvordan søke? Brukerveiledning. Nyttige tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside Brukerveiledning 1 Hvordan søke? Gå til ditt biblioteks hjemmeside Du søker automatisk i ressurser fra ditt bibliotek. Velg «Alle bibliotek» dersom du ønsker å søke i ressurser fra alle BIBSYSbibliotek:

Detaljer

Veiledning for Krets- og gruppesider.

Veiledning for Krets- og gruppesider. Veiledning for Krets- og gruppesider. For å hjelpe grupper og kretser som ønsker å komme på nett, men ennå ikke er det, tilbyr nå forbundet grupper og kretser egne nettsider. Nettsiden til gruppe og krets

Detaljer

Brukerveiledning. Hvordan søke? Tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside

Brukerveiledning. Hvordan søke? Tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside Brukerveiledning 1 Hvordan søke? Tips Gå til ditt biblioteks hjemmeside Du søker automatisk i ressurser fra ditt bibliotek. Velg «Alle bibliotek» dersom du ønsker å søke i ressurser fra alle BIBSYSbibliotek:

Detaljer

INFOBREV 3-2014. Ny funksjon i Bibliofil for avlevering til Depotbiblioteket. Les mer på s. 4. Anbefalinger i ebokbib. Les mer på s.

INFOBREV 3-2014. Ny funksjon i Bibliofil for avlevering til Depotbiblioteket. Les mer på s. 4. Anbefalinger i ebokbib. Les mer på s. INFOBREV 3-2014 Nye Mesterfjellet skole i Larvik åpnet til skolestart i år. Skolebiblioteket har fått lyse fine lokaler og har åpent for elevene hele skoledagen. Les mer på side 6. Åpent bibliotek i Vegårshei.

Detaljer

E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014. Rigmor Haug Larvik bibliotek

E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014. Rigmor Haug Larvik bibliotek E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014 Rigmor Haug Larvik bibliotek Hva er e-bøker? Definisjon Hvilken duppedings for å lese e-bøker? Nettbrett, lesebrett, smarttelefoner, pc Kjøpe e-bøker Ett eksempel

Detaljer

Hvordan skaffe artikler?

Hvordan skaffe artikler? Hvordan finner jeg fulltekst? Hvordan finne og organisere mine e-tidsskrifter? Besøk på ISM 30/3-09 Jan Ove Rein & Karen Buset Medisinsk bibliotek Kontakt oss på medbib@ub.ntnu.no Hvordan skaffe artikler?

Detaljer

Nyhetsdokument versjon 3.5.00

Nyhetsdokument versjon 3.5.00 Nyhetsdokument versjon 3.5.00 Produkt Versjon Releasedato Mikromarc 3.5.00 18. juli 2011 Ny og forbedret funksjonalitet Nedenfor finner du en kort beskrivelse av ny og endret funksjonalitet i denne versjonen.

Detaljer

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows!

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Det kan være at du har mottatt en Installasjons-CD eller CD/minnepinne/hentet fra internett med programmet. Dette dokumentet følger med Installasjons-CD fra

Detaljer

Side 1. Sniggabo CMS brukermanual rev. 2

Side 1. Sniggabo CMS brukermanual rev. 2 Side 1 Sniggabo CMS brukermanual rev. 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Logg inn... 3 Menylinje... 3 Artikkelliste... 4 Ny artikkel... 5 Aktiviteter... 8 Rediger aktivitet... 9 Dokumenter... 9 Nytt dokument... 10

Detaljer

Fjernlånsmøtet 27.08.2009

Fjernlånsmøtet 27.08.2009 Fjernlånsmøtet 27.08.2009 Haugar Kunstmuseum kl 9 13.30 Til stede: Kirsti Opstad Sandefjord bibliotek Kari Westheim Arntsen Sande bibliotek Aasta Holm Re bibliotek Anne Marie Fure Stokke bibliotek Gunvor

Detaljer

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 Årsmelding 2010 Årstad vgs Generelt Utlån: 7.168 (Dette er en oppgang på 25% fra 2009!!!) hvorav 4.867 er andre medier enn bøker. (3.132 lån var til ansatte,

Detaljer

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen Foredrag i Design og Websøk Intro (2. slide) 1. Websøk hva er det? 2. Hvordan er ditt websøk? 3. Funksjonalitet versus design (lage til det verst mulig utseende på søk) 4. AIDA 5. Vi startet på nytt 6.

Detaljer

Funksjonskrav til bibliografiske poster

Funksjonskrav til bibliografiske poster Funksjonskrav til bibliografiske poster NOLUG (Norsk online brukergruppe) HiO, 2002-12-13 Carol van Nuys, Nasjonalbiblioteket 2002-12-13 CvN " FRBR-modellen" 1 Hvorfor katalogiserer vi? Vi katalogiserer

Detaljer

Brukermanual. www.bygdekvinnelaget.no

Brukermanual. www.bygdekvinnelaget.no Brukermanual www.bygdekvinnelaget.no Viktige endringer Nye Bygdekvinnelaget.no er lagt opp på en måte der brukere og redaktører står for innhold, mens systemet i enda større grad en tidligere står for

Detaljer

Erfaringer med innleveringsanlegg med sortering i Gjøvik. Side 5. i Trondheim i mars. Side 4

Erfaringer med innleveringsanlegg med sortering i Gjøvik. Side 5. i Trondheim i mars. Side 4 INFOBREV 1-2014 Nye Hamar bibliotek åpnet 5. februar. Vi ser fram til å møte mange av dere på årets brukermøte på Hamar i mai, hvor det vil bli anledning til å oppleve det nye biblioteket. Små og store

Detaljer

Prosjekt- og utviklingsmidler Sluttrapport «Billedbok-app» fra bokhylla.no (Ref #5309f9f4) Tildelt beløp: 150 000

Prosjekt- og utviklingsmidler Sluttrapport «Billedbok-app» fra bokhylla.no (Ref #5309f9f4) Tildelt beløp: 150 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Hammerfest kommune - Hammerfest bibliotek / 974793040

Detaljer

Brukerdokumentasjon for LabOra portal - forfattere

Brukerdokumentasjon for LabOra portal - forfattere Brukerdokumentasjon for LabOra portal - forfattere Skin: Dnnbest-Grey-Skin1024 Skin: Metro7 Custom LabOra web-portal er et web-basert publiseringsprogram for publisering av informasjon på hjemmesider.

Detaljer

Aktive hyller (Ref #1307884069102)

Aktive hyller (Ref #1307884069102) Aktive hyller (Ref #1307884069102) Søknadssum: 429600 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Deichmanske bibliotek / 992410213 Arne Garborgs plass 4 0179

Detaljer

ff Brukermanual ebladadmin Pro

ff Brukermanual ebladadmin Pro ebladadmin ebladadmin er en nettbasert publiseringsløsning for publisering av eblad (digitale magasiner, publikasjoner, DM, årsrapporter, tilbudsaviser, kataloger, produktpermer, bruksanvisninger, mm)

Detaljer

Brukerveiledning. Hvordan søke? Tips. Gå til medisinsk biblioteks hjemmeside og velg Oria fra høyremenyen, eller gå direkte til oria.

Brukerveiledning. Hvordan søke? Tips. Gå til medisinsk biblioteks hjemmeside og velg Oria fra høyremenyen, eller gå direkte til oria. Brukerveiledning 1 Hvordan søke? Tips Gå til medisinsk biblioteks hjemmeside og velg Oria fra høyremenyen, eller gå direkte til oria.no Du søker automatisk i ressurser fra vårt bibliotek. Velg «Alle bibliotek»

Detaljer

Foredrag til Bibliotekmøtet i Stavanger 23. mars 2012. Linked open data brukt på en spesialsamling for bedre å nå ut til brukerne

Foredrag til Bibliotekmøtet i Stavanger 23. mars 2012. Linked open data brukt på en spesialsamling for bedre å nå ut til brukerne 1 Foredrag til Bibliotekmøtet i Stavanger 23. mars 2012. Bruk av åpne data Linked open data brukt på en spesialsamling for bedre å nå ut til brukerne Åpningsbilde eks. på digitalmanuskript Tordenskiold

Detaljer

Nyheter i Mikromarc. Ny og forbedret funksjonalitet. Innkjøp. Mikromarc 3.5.1.0 14. november 2011. Produkt Versjon Slippdato

Nyheter i Mikromarc. Ny og forbedret funksjonalitet. Innkjøp. Mikromarc 3.5.1.0 14. november 2011. Produkt Versjon Slippdato Nyheter i Mikromarc Produkt Versjon Slippdato Mikromarc 3.5.1.0 14. november 2011 Ny og forbedret funksjonalitet Nedenfor finner du en kort beskrivelse av ny og endret funksjonalitet i denne versjonen.

Detaljer

Brukerdokumentasjon Prosjektrom

Brukerdokumentasjon Prosjektrom Brukerdokumentasjon Prosjektrom eksterne brukere Microsoft SharePoint 2010 Veidekke Side 1 Innhold Komme i gang... 3 Hvordan orientere seg i prosjektrommet?... 4 Laste opp dokumenter til prosjektrommet...

Detaljer

Konvertering av lokale data til nytt system

Konvertering av lokale data til nytt system Konvertering av lokale data til nytt system Oppdatert: 16.11.2011 Innledning I BIBSYS har vi praktisert stor grad av lokale emneord og lokal bruk av etablerte emneordssystemer. Det nye biblioteksystemet

Detaljer

INFOBREV 2-2014. Sikkerhet i Bibliofil, s. 3 Åpent bibliotek i Vang filial, s. 4 «Kjekt å ha», s. 6

INFOBREV 2-2014. Sikkerhet i Bibliofil, s. 3 Åpent bibliotek i Vang filial, s. 4 «Kjekt å ha», s. 6 INFOBREV 2-2014 Bibliofil brukermøte ble gjennomført på Hamar i begynnelsen av mai. Et besøk i Domkirkeruinene var lagt inn i programmet. Mer om årets brukermøte på side 5. Sikkerhet i Bibliofil, s. 3

Detaljer

1. E KSEMPLARREGISTRERING...

1. E KSEMPLARREGISTRERING... 1. EKSEMPLARREGISTRERING... 2 1.1. GJENFINNING...3 1.1.1. Direkte søk... 3 1.1.2. Oversikt i katalogisering...3 1.1.3. Fra utlånsmodulen...3 1.1.4. Søk i søkemodulen...4 2. OPPRETTE OG REDIGERE EKSEMPLARER...4

Detaljer

Norsk standard for utveksling av fjernlånsdata, NILL. Versjon 1.3

Norsk standard for utveksling av fjernlånsdata, NILL. Versjon 1.3 Norsk standard for utveksling av fjernlånsdata, NILL Versjon 1.3 Norsk standard for utveksling av fjernlånsdata, NILL: Versjon 1.3 Last ned PDF-versjon av dette dokumentet. (nill.pdf) Revisjonshistorie

Detaljer

Selvbetjening. i Deichmanske bibliotek

Selvbetjening. i Deichmanske bibliotek Selvbetjening INFOBREV 3-2012 i Deichmanske bibliotek Hovedinngangen ved Deichmanske bibliotek gjenåpnet i ny drakt 28. august. Skranken er erstattet av automater og betjeningspunkter for publikum. S.

Detaljer

Oblig 5 Webutvikling. Av Thomas Gitlevaag

Oblig 5 Webutvikling. Av Thomas Gitlevaag Oblig 5 Webutvikling Av Thomas Gitlevaag For oppgave 1 og 2 skal dere levere en funksjonell webside på deres hjemmeområde. Dere skal også levere alle phps-filene slik at man for en hver side kan slenge

Detaljer

EndNote referansehåndteringsprogram. HiVe biblioteket

EndNote referansehåndteringsprogram. HiVe biblioteket EndNote referansehåndteringsprogram HiVe biblioteket Mappestruktur Mine dokumenter EndNote Bibliotek.enl Bibliotek.Data Styles APA 6th HiVe.ens 2 Om EndNote EndNote brukes til å holde orden på litteraturreferanser.

Detaljer

Introduksjon til Telltur

Introduksjon til Telltur Introduksjon til Telltur DEL 1. Hvordan opprette en Telltur bruker DEL 2. Finn turmål DEL 3. Registrering av tur DEL 4. Hvordan opprette og endre brukere for andre DEL 5. Hvordan opprette en Kommune side

Detaljer

Uansett hvilken håndbok du benytter vil fremgangsmåten være den samme. I denne veiledningen benytter vi personalhåndboken som eksempel.

Uansett hvilken håndbok du benytter vil fremgangsmåten være den samme. I denne veiledningen benytter vi personalhåndboken som eksempel. Velkommen som bruker av nettbaserte håndbøker fra Hovedorganisasjonen Virke. Våre nettbaserte håndbøker kan tilpasses din virksomhet. De er redigerbare, samtidig blir de automatisk oppdatert med nye lover

Detaljer

Brukerveiledning WordPress. Innlogging:

Brukerveiledning WordPress. Innlogging: Brukerveiledning WordPress Her er en liten guide for hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress. Denne veilederen vil ta deg gjennom: Innlogging Lage en side Lage et innlegg Innlogging: For å logge

Detaljer

Brukermanual. Support: Skytterkontoret Tlf: 02419, tast 2 support@dfs.no http://www.dfs.no/support. Velkommen til EPI-Server 7.

Brukermanual. Support: Skytterkontoret Tlf: 02419, tast 2 support@dfs.no http://www.dfs.no/support. Velkommen til EPI-Server 7. Velkommen til EPI-Server 7.5 (CMS) Levert av Skytterkontoret. EPI-Server 7.5 (CMS 7.5) er et publiseringssystem som gjør det enkelt for deg å oppdatere innholdet på dine Internettsider. I denne brukerdokumentasjonen

Detaljer

Vedlikeholde nettstedet i Joomla 2.5 +

Vedlikeholde nettstedet i Joomla 2.5 + Vedlikeholde nettstedet i Joomla 2.5 + Innlogging: Klikk deg inn på din nettside. I menyen på ditt nettsted vil det være en link til logg inn eller adm. Klikk på denne og logg inn med det brukernavnet

Detaljer

Brukerhåndbok ipad. for politikere i Melhus kommune

Brukerhåndbok ipad. for politikere i Melhus kommune Brukerhåndbok ipad for politikere i Melhus kommune Innhold SUPPORT... 3 GRUNNKURS I BRUK AV IPAD... 4 KOMME I GANG... 4 Slå på ipad... 4 Velg kode... 4 WIFI (internett)... 5 Opprette apple-id... 5 E-post...

Detaljer

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 NorskInternett Brukermanual Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 Innholdsliste Hvordan kan vår tjeneste brukes...2 Hva vi leverer...2 Kontoinformasjon...3 Bruk av VPN tilkobling...3 Konfigurering av Android...4

Detaljer

VMware Horizon View Client. Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang

VMware Horizon View Client. Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang VMware Horizon View Client Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang Introduksjon Fjerntilgang er blitt oppgradert til en bedre og mer moderne løsning. Programmet er identisk

Detaljer

Norgeslån. Hva, hvorfra og hvorhen! Vidar Ringstrøm. fredag 23. april 2010

Norgeslån. Hva, hvorfra og hvorhen! Vidar Ringstrøm. fredag 23. april 2010 Norgeslån Hva, hvorfra og hvorhen! Vidar Ringstrøm 1 Hva er Norgeslån? 2 Byggeklosser under Norgeslån 3 Byggeklosser under Norgeslån Nasjonalt biblioteknummer 3 Byggeklosser under Norgeslån NILL Nasjonalt

Detaljer

Bokanbefalinger (Ref #1048)

Bokanbefalinger (Ref #1048) Bokanbefalinger (Ref #1048) Søknadssum: 700000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Ny formidling Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

Klikk på publisering + offentlig + nyhet for å lage en artikkel som skal komme som nyhetssak på forsiden av fylkeslagssiden.

Klikk på publisering + offentlig + nyhet for å lage en artikkel som skal komme som nyhetssak på forsiden av fylkeslagssiden. 1. Logg deg inn i portalen: Klikk på Min side og oppgi medlemsnummer og passord: Inntil du endrer passord, er det NJFF + ditt postnummeret, som er passord, f.eks. NJFF1378. Velg fylkeslag fra dropdown-menyen

Detaljer

Bruk av hjemmeside for styret/utvalg Molde seilforening

Bruk av hjemmeside for styret/utvalg Molde seilforening Bruk av hjemmeside for styret/utvalg Molde seilforening Hvert utvalg er ansvarlig for å legge ut sine nyheter Case 1: Legge ut nyheter Case 2: Oppdater kalender LOGIN: www.moldeseilforening.no/admin Brukernavn/passord

Detaljer

Installasjon av Windows 7 og Office 2016

Installasjon av Windows 7 og Office 2016 Installasjon av Windows 7 og Office 2016 Du har fått med deg en skole-pc som du nå skal overta. For at den skal virke optimalt som privat PC utenfor SIKT-nettet må den installeres på nytt. Denne bruksanvisningen

Detaljer

PUBLISERING AV INNHOLD TIL KVAMSSIDA.NO

PUBLISERING AV INNHOLD TIL KVAMSSIDA.NO PUBLISERING AV INNHOLD TIL KVAMSSIDA.NO Innhold Kapitel 1 - Registrering og innlogging... 2 Kapitel 2 - Lage ny artikkel uten bruk av bilder eller annen grafikk... 3 Kapitel 2a - Ingress... 4 Kapitel 3

Detaljer

KILDEKRITIKKURS PÅ 8. TRINN

KILDEKRITIKKURS PÅ 8. TRINN 1 KILDEKRITIKKURS PÅ 8. TRINN FOR LÆRERE PÅ 8. TRINN MÅL: Elevene skal kunne bruke både digitale og trykte kilder, i arbeidet med fagtekster, i alle fag. De skal kunne skille mellom relevante og mindre

Detaljer

PixEdit Guide MEDFAK (5. utkast)

PixEdit Guide MEDFAK (5. utkast) PixEdit Guide MEDFAK (5. utkast) Dette er en kjapp guide på hvordan vi har gjort PixEdit-oppsettet på arkivet ved MEDFAK. Denne guiden tar utgangspunkt i en dedikert kontormaskin med lokal skanner. Med

Detaljer

Brukerveiledning for Vesuv

Brukerveiledning for Vesuv Brukerveiledning for Vesuv Innhold Pålogging... 3 Registrering av ny bruker... 3 Glemt passord... 4 Startsiden... 5 Nytt utbrudd... 6 Nedtrekksmenyer... 6 Obligatoriske felt... 7 Spørsmål vises og fjernes...

Detaljer

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine?

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Beskriv din digitale infrastruktur, med tilhørende arbeidsflyt. Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Hva gjør du med back-up? Hva slags online lagringsløsning har du valgt? Hvordan finner du fram

Detaljer

Nettside24 Brukerveiledning Nettside24 Brukerveiledning

Nettside24 Brukerveiledning Nettside24 Brukerveiledning Nettside24 Brukerveiledning Nettside24 Brukerveiledning 1 av 14 Oversikt over brukerveiledningen. 2. Oversikt. 3. Logge inn på nettsiden. 4. Redigere innholdet på undersidene. 5. Redigere innholdet i blokkene.

Detaljer

En enkel lærerveiledning

En enkel lærerveiledning En enkel lærerveiledning ~ 1 ~ Innhold INNLEDNING... 3 Hva?... 3 Hvorfor?... 3 INN- og UTLOGGING... 4 Innlogging... 4 Utlogging... 5 Lærerinnlogging/-utlogging... 5 OUTLOOK / EPOST... 6 Skrive epost...

Detaljer

Hjelp / Brukerveiledning for MinSkyss (klikk på emne)

Hjelp / Brukerveiledning for MinSkyss (klikk på emne) OBS! Veiledningen er litt eldre enn siste versjon av selve systemet. Derfor stemmer ikke alle bilder i MinSkyss med det som står her. Til gjengjeld har vi fått inn infoknapper i bilden når du fylle utsøknaden.

Detaljer

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress Sist oppdatert 05.06.2015 Innholdsfortegnelse 1. Hva er Wordpress?... 3 2. Hvordan logger jeg inn i kontrollpanelet?...

Detaljer

Versjon 1.0 09/10. Xerox ColorQube 9301/9302/9303 Internett-tjenester

Versjon 1.0 09/10. Xerox ColorQube 9301/9302/9303 Internett-tjenester Versjon 1.0 09/10 Xerox 2010 Xerox Corporation. Forbeholdt alle rettigheter. Upubliserte rettigheter er forbeholdt i henhold til lover om opphavsrett i USA. Innholdet i dette dokumentet kan ikke gjengis

Detaljer

Brukermanual - Joomla. Kopiering av materiale fra denne Bonefish manualen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale 2010 Bonefish.

Brukermanual - Joomla. Kopiering av materiale fra denne Bonefish manualen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale 2010 Bonefish. Brukermanual - Joomla Bonefish brukermanual - Joomla Gratulerer med ny nettside fra Bonefish. Du er nå blitt eier og administrator for din egen nettside, noe som gir deg visse forpliktelser ovenfor din

Detaljer

Alle på nett, 16.-19. september 2015

Alle på nett, 16.-19. september 2015 HVOR NÅR HVA KONTAKTINFORMASJON Andebu kl. 12.00-15.00 Kurs i ebokbib* enes egen e-bok-app v/jørgen Hovde fra Andebu *Merk: Kurset holdes på Frivillighetssentralen 33 43 81 28 E-post: et@andebu.kommune.no

Detaljer

Sted: Høgskolen i Oslo, Kurs- og konferansesenter, Pilestredet 46, 3. etg. Møtedato: 2007-04-19 Møtetid: kl. 10.00-16.00 Referent: Elin Stangeland

Sted: Høgskolen i Oslo, Kurs- og konferansesenter, Pilestredet 46, 3. etg. Møtedato: 2007-04-19 Møtetid: kl. 10.00-16.00 Referent: Elin Stangeland Møtereferat Oppdatert: 2007-05-22 BIBSYS Bibliografisk gruppe Sted: Høgskolen i Oslo, Kurs- og konferansesenter, Pilestredet 46, 3. etg. Møtedato: 2007-04-19 Møtetid: kl. 10.00-16.00 Referent: Elin Stangeland

Detaljer

Flytte Lønn 5.0 fra SQL 2000 til SQL 2005 / 2008

Flytte Lønn 5.0 fra SQL 2000 til SQL 2005 / 2008 Flytte Lønn 5.0 fra SQL 2000 til SQL 2005 / 2008 Før du flytter databasene til Lønn 5.0 fra SQL Server 2000 til SQL Server 2005 / 2008 må du ta backup av databasene. Hvis SQL Server 2005 /2008 ikke allerede

Detaljer

Sist oppdatert 25.06.2008 av GIS-ansvarlig Hans-Victor Wexelsen hvw@meldal.kommune.no

Sist oppdatert 25.06.2008 av GIS-ansvarlig Hans-Victor Wexelsen hvw@meldal.kommune.no Sist oppdatert 25.06.2008 av GIS-ansvarlig Hans-Victor Wexelsen hvw@meldal.kommune.no 1. Oppbygningen av kartverktøyet...3 2. Karttyper...3 3. Verktøylinjen...4 4. Søk i kartet...5 4.1 Søk på adresse...5

Detaljer

Brukerdokumentasjon Promed Online Booking

Brukerdokumentasjon Promed Online Booking Brukerdokumentasjon Promed Online Booking Informasjon om ProMed og online booking... 2 Systemkrav... 2 Internettoppkobling (hvis du bruker Norsk Helsenett)... 3 Internettoppkobling (hvis du ikke bruker

Detaljer

Skrivekurs for ungdom Tirsdag 19.01, 26.01 og 02.02 kl. 18.00 20.15 NB: Kurset er fulltegnet. Januar og februar

Skrivekurs for ungdom Tirsdag 19.01, 26.01 og 02.02 kl. 18.00 20.15 NB: Kurset er fulltegnet. Januar og februar Januar og februar Skrivekurs for ungdom Tirsdag 19.01, 26.01 og 02.02 kl. 18.00 20.15 NB: Kurset er fulltegnet Skrivekonkurranse for ungdom: vinn en ipad Air 2 Unge mellom 13 og 17 år inviteres til skrivekonkurranse!

Detaljer

DigitalDus. Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 90 000 kroner

DigitalDus. Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 90 000 kroner DigitalDus Søknadssum 90 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn NORD-AURDAL KOMMUNE Adresse Månovegen 16 A 2920 Leira i Valdres Organisasjonsnummer 961381908 Hjemmeside Institusjonens leder

Detaljer

Installasjonsveiledning PowerOffice SQL

Installasjonsveiledning PowerOffice SQL Installasjonsveiledning PowerOffice SQL INSTALLASJON For å ta i bruk PowerOffice SQL må du ha Microsoft SQL Server installert. MS-SQL leveres i to versjoner - fullversjon eller SQL Express. MS-SQL Express

Detaljer

Sett opp søket ditt. Brukervennlige søk i Nasjonalbibliotekets materiale

Sett opp søket ditt. Brukervennlige søk i Nasjonalbibliotekets materiale Brukervennlige søk i Nasjonalbibliotekets materiale Dette verktøyet lar deg sette opp dine egne søk i Nasjonalbibliotekets materiale. Det benytter OpenSearch-protokollen for å hente ut treffene, som så

Detaljer

Det er utrolig stas!

Det er utrolig stas! Det er utrolig stas! Erfaringer fra samarbeid mellom høgskole- og folkebibliotek i Vestfold. Ved Rigmor Haug, Larvik bibliotek, Kristin Østerholt, Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Anita Hvarnes Evensen,

Detaljer

Webappen er lansert INFOBREV 1-2012. Nå er vår nye webapp installert hos alle Bibliofilbibliotek.

Webappen er lansert INFOBREV 1-2012. Nå er vår nye webapp installert hos alle Bibliofilbibliotek. INFOBREV 1-2012 Webappen er lansert Nå er vår nye webapp installert hos alle Bibliofilbibliotek. Vi takker alle våre testere for nyttige og konstruktive tilbakemeldinger! Nå gjenstår det å gjøre bibliotekbrukerne

Detaljer

Primus Brukerveiledning for masseimport av bilder. Primus 5.6.5

Primus Brukerveiledning for masseimport av bilder. Primus 5.6.5 Primus Brukerveiledning for masseimport av bilder Primus 5.6.5 Primus Brukerveiledning for masseimport av bilder 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Brukerveiledning for masseimport av bilder

Detaljer

WordPress. Brukerveiledning. Kjære kunde. Innlogging:

WordPress. Brukerveiledning. Kjære kunde. Innlogging: Brukerveiledning WordPress Sist oppdatert: 26.02.2014 Kjære kunde Her er en liten guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress. Denne veilederen vil ta deg gjennom: Innlogging - s.1 Kontrollpanel

Detaljer

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres?

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Generell informasjon om biblioteket Svar for hovedbiblioteket 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Akershus Aust-Agder Buskerud Finmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag

Detaljer

Innstillinger. Endre Personalia

Innstillinger. Endre Personalia Innstillinger Endre Personalia: Her kan du endre personlige innstillinger. Tilpass it's:learning: Her kan du tilpasse utseende og endre f. eks språk. Varsling: Du kan få varslinger tilsendt både på e-post

Detaljer

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50 FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2013 - AKERSHUS Fylkesbiblioteket i Akershus (FiA) og Nasjonalbiblioteket (NB) har sett på folkebibliotekstatistikken for 2013. I dette skrivet viser vi til resultater fra sammenstillinger

Detaljer

Nytt biblioteksystem i UHsektoren

Nytt biblioteksystem i UHsektoren Nytt biblioteksystem i UHsektoren Agenda! Generelt om nytt biblioteksystem i UHsektoren! Konsekvenser ved datamigrering! Nasjonalt autoritetssystem! Autoritetsdata med en liten vri Nytt biblioteksystem!

Detaljer

Del 1: Overgang fra gammel hjemmeside til ny hjemmeside

Del 1: Overgang fra gammel hjemmeside til ny hjemmeside Del 1: Overgang fra gammel hjemmeside til ny hjemmeside Instituttsider og personlige hjemmesider som ligger på HFs egen webserver skal nå fases ut.dette innebærer at alle som fortsatt har hjemmesider der,

Detaljer

Vi er alltid glade for å få nye bibliotek i Bibliofil,

Vi er alltid glade for å få nye bibliotek i Bibliofil, Vi er alltid glade for å få nye bibliotek i Bibliofil, INFOBREV 3-2011 og her er bilder av noen av bibliotekene som har gått over til Bibliofil i løpet av 2010 og 2011: Flekkefjord bibliotek Fredrikstad

Detaljer

Brukerguide for mobil utskrift og skanning for Brother iprint&scan (ios)

Brukerguide for mobil utskrift og skanning for Brother iprint&scan (ios) Brukerguide for mobil utskrift og skanning for Brother iprint&scan (ios) Innholdsfortegnelse Før du bruker Brother-maskinen... Definisjoner av merknader... Varemerker... Innledning... Last ned Brother

Detaljer

Agro Økonomi. Installasjon, oppstart. og sikkerhetskopiering. - slik kommer du i gang... Slik kommer du i gang Side 1 Agro Økonomi Agrodata as

Agro Økonomi. Installasjon, oppstart. og sikkerhetskopiering. - slik kommer du i gang... Slik kommer du i gang Side 1 Agro Økonomi Agrodata as Agro Økonomi Installasjon, oppstart og sikkerhetskopiering - slik kommer du i gang... Slik kommer du i gang Side 1 Agro Økonomi Agrodata as Agro Økonomi Velkommen som bruker av Agro Økonomi. Hele programpakken

Detaljer

BAAN IVc. BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok

BAAN IVc. BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok BAAN IVc BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok Utgitt av: Baan Development B.V. P.O.Box 143 3770 AC Barneveld The Netherlands Trykt i Nederland Baan Development B.V. 1997. Med enerett. Informasjonen i dette

Detaljer

JANUAR 2016 FIBERBREDBÅND BRUKERVEILEDNING

JANUAR 2016 FIBERBREDBÅND BRUKERVEILEDNING JANUAR 2016 FIBERBREDBÅND BRUKERVEILEDNING 1 1 1 KOBLE TIL HJEMMESENTRAL S 3 2 OPPSETT AV TRÅDLØS RUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN S 4 3 OPPKOBLING AV PC TIL INTERNETT MED WINDOWS 8 S 8 4 OPPKOBLING

Detaljer

Årets brukermøte på Voss

Årets brukermøte på Voss INFOBREV 2-2012 Årets brukermøte på Voss Vi var invitert til mottakelse på Voss bibliotek, som holder til i nye flotte lokaler. Vi takker alle deltakere for hyggelige dager på Voss! Se flere bilder fra

Detaljer

Hurtigstart guide. Searchdaimon ES (Enterprise Server)

Hurtigstart guide. Searchdaimon ES (Enterprise Server) Hurtigstart guide Searchdaimon ES (Enterprise Server) Innholdsfortegnelse Informasjon før oppsett... 2 Koble til strøm og nettverk... 3 Oppsett av system... 3 Konfigurasjonsveiviser... 4 Sette fast IP

Detaljer

Hvordan å lage og publisere ditt personlige visittkort

Hvordan å lage og publisere ditt personlige visittkort Hvordan å lage og publisere ditt personlige visittkort Av Asle Skauge Dette skal være en bruksanvisning som alle kan følge for å få lagt ut sitt personlige visittkort på internett. Hensikten med et slikt

Detaljer

Molde Seilforening. Retningslinjer/Bruksanvisning for oppdatering av hjemmeside. Versjon 1.2 10.08.11 GIR

Molde Seilforening. Retningslinjer/Bruksanvisning for oppdatering av hjemmeside. Versjon 1.2 10.08.11 GIR Molde Seilforening Retningslinjer/Bruksanvisning for oppdatering av hjemmeside Versjon 1.2 10.08.11 GIR Innhold 1. Introduksjon...2 2. Finne frem på hjemmesiden...2 3. Brukere frontend...3 3.1. Skrive

Detaljer

Ånd eies av alle - Nordahl Grieg digitalisert (Ref #1122)

Ånd eies av alle - Nordahl Grieg digitalisert (Ref #1122) Ånd eies av alle - Nordahl Grieg digitalisert (Ref #1122) Søknadssum: 126000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Ny formidling Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud

Detaljer

F A G B O K F O R L A G E T S E - P O R T A L

F A G B O K F O R L A G E T S E - P O R T A L KOM ME I GANG MED F A G B O K F O R L A G E T S E - P O R T A L BRUKER VE IL EDNING VER SJO N 1.60 INNHOLD Innledning... 3 Forberedelse til nytt skoleår... 3 Første møte med e-portalen... 4 Administrere

Detaljer

Remote Desktop Services

Remote Desktop Services Brukerveiledning Remote Desktop Services Fra Eltele AS 1 Innholdsfortegnelse Multi-Faktor Autentisering... 3 Pålogging... 3 Web Interface (anbefales)... 4 RemoteApp på Skrivebord... 6 Remote Desktop Klient

Detaljer

Retningslinjer for innlegging av foto i NTNU Vitenskapsmuseets fotobase (MusIt)

Retningslinjer for innlegging av foto i NTNU Vitenskapsmuseets fotobase (MusIt) Retningslinjer for innlegging av foto i NTNU Vitenskapsmuseets fotobase (MusIt) Foto: Per Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet 1. utgave 2010 Ellen Grav Ellingsen NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for arkeologi

Detaljer

åne ort velkommen som låner ved stavanger bibliotek Informasjon om lånekort Utlånsreglement Gebyr og priser Fullmakt for lånere under 15 år

åne ort velkommen som låner ved stavanger bibliotek Informasjon om lånekort Utlånsreglement Gebyr og priser Fullmakt for lånere under 15 år åne ort velkommen som låner ved stavanger bibliotek Informasjon om lånekort Utlånsreglement Gebyr og priser Fullmakt for lånere under 15 år Du kan velge mellom tre ulike lånekort: biblioteket stavanger

Detaljer

Kurs i E-lån Troms. Troms fylkesbibliotek mars 2014. Harstad, 14/3-14. Guro Nesse, Tanmayo Olsen

Kurs i E-lån Troms. Troms fylkesbibliotek mars 2014. Harstad, 14/3-14. Guro Nesse, Tanmayo Olsen Kurs i E-lån Troms Troms fylkesbibliotek mars 2014 Harstad, 14/3-14. Guro Nesse, Tanmayo Olsen Program 10.30 Kaffe og te 10.45 Velkommen Om innkjøp; utvalg, kriterier, vurdering Ny informasjon Gjennomgang

Detaljer

1. Hvordan kommer jeg i gang som mcash-bruker?

1. Hvordan kommer jeg i gang som mcash-bruker? Gratulerer! Du er nå klar for å komme i gang med mcash KIOSK. Denne produktguiden gir en enkel innføring. 1. Hvordan kommer jeg i gang som mcash-bruker? I denne delen skal vi ta deg gjennom kundereisen

Detaljer

Mikromarc 3.4.0.2 22. november 2010

Mikromarc 3.4.0.2 22. november 2010 News Produkt Versjon Beskrivelse Releasedato Mikromarc 3.4.0.2 22. november 2010 Ny og forbedret funksjonalitet Nedenfor finner du en kort beskrivelse av ny og endret funksjonalitet i denne versjonen.

Detaljer

www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.

www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn. Webansvarlig ETF håndball Ver.02 / 2012 Geir Vold-webredaktør http://www.eidsvold-turn.no Hvordan formatere et bilde som skal inn på websiden.... 3 Hvordan beskjære et bilde... 3 Ingressbilder... 5 Brødtekstbilder...

Detaljer

Holger Rørstrand Student 012095

Holger Rørstrand Student 012095 Holger Rørstrand Student 012095 BIBSYS Storoppgave i tekstbehandling Søk i Bibliotekene! Side 1 av 8 Kapittel 1: Oppgave 1... 3 Bibliotek:... 3 Fritekst:... 3 Sortering:... 3 Søk i tidsskrifter:... 3 Kapittel

Detaljer

BRUK AV TEKSTEDITOREN

BRUK AV TEKSTEDITOREN Dynamisk Internett-publisering med DM Web BRUK AV TEKSTEDITOREN BRUKERVEILEDNING 2007 Datamann AS er Brukermanualen er utarbeidet av Datamann AS Postboks 74 9551 ØKSFJORD Telefon 78 45 95 00 Telefaks 78

Detaljer

ebokbib i ny versjon Den nye versjonen av ebokbib er her. Fullstendig oppusset brukergrensesnitt med ny logo og friske

ebokbib i ny versjon Den nye versjonen av ebokbib er her. Fullstendig oppusset brukergrensesnitt med ny logo og friske ebokbib i ny versjon Infobrev 4 / 2015 Den nye versjonen av ebokbib er her. Fullstendig oppusset brukergrensesnitt med ny logo og friske farger. Nå kan du også låne lydbøker i ebokbib! (les mer s. 4-6)

Detaljer

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0.

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware er stolte av å kunne introdusere versjon 2.0 av Trekker Breeze talende GPS. Denne oppgraderingen er gratis for alle Trekker Breeze brukere. Programmet

Detaljer