Ny løsning for hurtiglån i Bibliofil!

Transkript

1 INFOBREV Ny løsning for hurtiglån i Bibliofil! Som et tilbud til lånerne velger noen bibliotek å gjøre eksemplarer av populære titler tilgjengelig utenom reserveringskøen. Dette er et flott tilbud til de som leser raskt og ofte er innom biblioteket. Nå har vi utviklet en ny spesiallaget løsning for hurtiglån i Bibliofil. Bibliotekene kan selv velge lånetid. Les mer på s. 3. Disse eksemplarene har gjerne kortere lånetid, for eksempel 1 uke. Fra Sandefjord bibliotek. Foto: Kirsti Opstad. Brukermøtet på Lillehammer side 4 Biblioteksøk - side 5 E-bøker I Bibliofil? - side 6

2 Torkel Hasle daglig leder :: leder :: Boken som ble borte i skyen Endelig skulle det skje noe med norske e-bøker! Nå skulle Kindle og Apple fravristes sitt duopol. E-boktjenesten Bokskya ble lansert i april, men har for det meste fått dårlig mottagelse. Kritikken går på flere forhold: Tjenestene er teknisk kompliserte Utvalget er dårlig; innholdet er stort sett gamle og til dels uinteressante bøker Løsningen er vanskelig å bruke på mobil/lesebrett Mange barnesykdommer Dårlige/fragmenterte søkeløsninger Altfor høye priser De mest brukte nettlesere støtter ikke løsningen En kommentar på NRK Beta har overskriften Bokskya er verre enn ingenting! Det sier en god del. Et av problemene ligger i den vertikale integrasjon, forlagene eier stort sett bokhandlene, og må lage løsninger som inkluderer dem, på en eller annen måte. Prisen avspeiler dette. Salget skjer via allerede etablerte nettbokhandlere, som ikke nødvendigvis har alle titler tilgjengelig. Man må vite navnet på forlaget for å finne boken. De som trodde at lanseringen ville gi et vell av e-bøker, gamle og nye, tok grundig feil. Når søkeløsningen i tillegg er så dårlig at det er pinlig, og de fleste gir opp før de i det hele tatt er kommet i gang, må man kunne si at satsingen er nokså mislykket. Hvor er så bibliotekene oppi det hele? Så langt er det ikke lagt til rette for utlån av e-bøker, men det kan fort snu seg. Det er teknisk sett fullt mulig å lage gode løsninger for utlån av e-bøker, ja, det finnes faktisk allerede. Så må det hele integreres med Nasjonalt lånekort, og samlingen være søkbar i bibliotekenes kataloger. Man kan godt tenke seg at at låneren ved søk på en bok får tilbud om å låne den eller kjøpe den. Vi har jo allerede en løsning for Bokhylla, hvor digitaliserte bøker fra Nasjonalbiblioteket inngår i den søkbare katalogen i Samsøk. Som på de fleste områder ellers, er det en sammenheng mellom pris og etterspørsel; jo lavere pris, jo flere bøker solgt. Det har forlagene så langt ikke skjønt. Sparte kostnader til trykking og distribusjon pluss fortjeneste til bokhandler bør selvsagt komme bokkjøperen til gode i sin helhet. Slik er det jo med musikk, og slik bør det være med bøker. I Danmark er det nå slik at kostnader for å låne ut en digital bok er dobbelt så høy som for en fysisk bok. Slik skal det iallfall ikke være. Et eksempel på en god teknisk løsning, dog for e-tidsskrifter, som også er prisgunstig er Zinio ( hvor man kan kjøpe tidsskrifter i abonnement, eller som enkeltnumre. Et amerikansk fagtidsskrift som utkommer månedlig, koster ca 100 kr pr. nummer hos Narvesen, men et års abonnement koster utrolig $10. Hele tidsskriftet lastes ned, side for side, med bilder og annonser, men teksten kan vises separat og mer lesevennlig. Som om ikke det var nok, har utgiveren (Bonnier) i tillegg valgt sin egen løsning basert på en «app», hvor enkeltnumre selges for NOK 17, befridd for annonser, men med ekstra bonusmateriale i form av videoer. Begge utgaver kan leses i nettleser, eller på Ipad/Iphone. Slik kan det gjøres, og slik skal det gjøres! Bibliofil-ID og KatalogKrydder Vi er nå inne i den andre testfasen av Bibliofil-ID og nytt KatalogKrydder og nærmer oss sakte men sikkert driftsfasen. Krydder som registreres i den nye versjonen av KatalogKrydder vil heretter bli beholdt og vil bli synlig i en testinstans av websøket. Dette vil endres i løpet av kort tid og det nye krydderet vil bli synlig i hovedinstansen av websøket. Det betyr at man vil kunne legge inn krydder for DVDer, musikk-cder, dataspill og mye mer og få dette umiddelbart synlig for brukerne av websøket. Man kan også legge inn trailere for filmer. For å få denne testfasen unnagjort så raskt som mulig trenger vi aktive testere. Testere som kan sette seg ned og legge inn krydder for nye og gamle titler og som kan komme med rask tilbakemelding. Testere som kan komme med kritiske tilbakemeldinger, ikke bare for feil, men også for funksjonaliteten. Hvis biblioteket vil hjelpe til med testingen kan de sende en epost til bibid@bibliofil.no. Eksempel på krydder på DVD. Man kan også legge inn trailere for filmer. God sommer! 2 Torkel Hasle

3 HURTIGLÅN passér utenom reserveringskøen Hurtiglån, eller «køfri», er et populært tilbud i mange bibliotek. Kort fortalt så dreier det seg om å gjøre noen eksemplarer av etterspurte titler tilgjengelig med kortere lånetid, utenom reserveringskøer. Hvordan man skulle få dette til har skapt hodebry for mangt et bibliotek opp igjennom. I en epost til forum-listen 9 november 2006 oppsummerer Trondheims Bjørn Tore Nyland sakskomplekset slik: «Problemet for oss er at hurtigbøker ikke skal være reserverbare i websøk, ikke være reserverbare i tk-søk, framkomme i samme poster som normale bøker, og den dagen de slutter å være hurtigbøker, så skal de være lett å flytte over til normal lånetid og bli reserverbare.» For få til dette er det opprettet en ny type eksemplarer, hurtiglånstypen. Først må det opprettes en eller flere hurtiglånstyper. Dette gjøres i innstillingene for utlån (fanekort «Generelt» -> «Hurtiglån»). Man gir typen et navn, bestemmer lånetid og purreintervaller. Deretter melder man inn eksemplaret som hurtiglån v.h.a. «Kommando»-menyvalget «Endre eksemplarer (strekkkode)». Gå inn i valget «Hurtiglån», velg hurtiglåntype og skann inn strekkoden. De fleste snekret så sammen en løsning basert på egen dokumenttype, en egen avdeling, gjerne egne katalogposter, og selvfølgelig tilpasninger av innstillinger for reserveringsavdelinger. Det har ikke alltid vært lett å holde tungen rett i munnen underveis. Disse tider er imidlertid forbi! Under brukermøtet på Lillehammer 2011 presenterte Tore Morkemo en løsning for hurtiglån i utlånsmodulen. Løsningen går i hovedtrekk ut på: Eksemplarene omfattes ikke av reserveringskø. Ved utlån vil låneren slippe å forholde seg til en reserveringskø på tittelen. Ved innlevering vil det heller ikke komme beskjed om at tittelen er reservert. (Førstemann i tittelens reserveringskø vil ikke få noe før et eksemplar som ikke er med i hurtiglån leveres.) Lån gjort med hurtiglån kan ikke forlenges andre steder enn i skranken og da med krav om å bekrefte forlengelsen. Hurtiglån vil normalt purres dagen etter forfallsdato. Dette kan endres i innstillingene for hurtiglånstypen. Det kan taes ut statistikk på bruk av hurtiglån. Når eksemplaret skal ut av hurtiglånsordningen er det 2 alternativer: Velg typen «Meld ut av hurtiglån» i «Endre eksemplarer (strekkkode)» -> Hurtiglån. Ved innlevering får man i tillegg til knappen «OK», som har fokus, en knapp «Tilbakefør» som tar eksemplaret ut av ordningen. Da er det bare å åpne bommene! Hvilken utlånsregel avgjorde forfallsdatoen? Ved utlån lagres det nå informasjon om hvilken utlånsregel som avgjorde hva forfallsdatoen ble. Denne informasjonen kan man så se under «Ekstra informasjon om lån» fra listen over lånt materiale, bak feltet der utlånsdatoen står. Der kan det nå stå f.eks. Sommerlån avgjorde forfall Lånerkategorien avgjorde forfall Dokumenttypen avgjorde forfall m.fl. Dette er informasjon som kan være nyttig å få vite i enkelte tilfeller. Siden dette er informasjon som ikke er lagret tidligere vil det ta litt tid før alle utlån inneholder denne informasjonen. 3

4 Brukermøtet på Lillehammer Årets brukermøte gikk av stabelen på Lillehammer 3. og 4. mai. 119 deltakere var samlet for å få med seg nyheter i Bibliofil og høre om andre aktuelle tema. Vi takker Arbeidsutvalget for et vel gjennomført brukermøte! Vi har snakket med noen av deltakerne for å høre om deres erfaringer. Lillian Rushfeldt, bibliotekar ved Karmøy bibliotek. På brukermøtet for første gang Lillian Rushfeldt fra Karmøy bibliotek deltok i år på sitt første brukermøte. Hun har jobbet ved Karmøy bibliotek i halvannet år og regner seg fortsatt som en relativt ny Bibliofilbruker (selv om hun har erfaring med bruk av systemet fra 90-tallet da hun jobbet i Finnmark). Som fersk bruker er hun generelt sugen på kunnskap om systemet og i løpet av dagene på Lillehammer har hun plukket opp litt her og der som hun ser kan effektivisere det daglige arbeidet. Og hun har oppdaget finesser ved systemet som hun ikke visste fantes! Innleggene på brukermøtet trekker hun fram som veldig nyttige og hun skryter av flinke forelesere. Nasjonalbibliotekets nye Biblioteksøk som hovedtema synes hun var relevant fordi det vil virke inn på vår hverdag med Bibliofil. brukermøtet og synes de lærte mye. De synes i det hele tatt at slike matnyttige kurs i tilknytning til brukermøtet er en god idé. Det uformelle er minst like viktig som selve møtene og forelesningene sier Bára Björgvinsdóttir. Det er nyttig å knytte kontakter, både med andre bibliotekansatte og med de ansatte i Bibliotek-Systemer. Hun har inntrykk av at Bibliotek-Systemer lytter til brukerne og sier blant annet «vi får konstatert at Bibliofil er i kontinuerlig utvikling og vi sitter igjen med følelsen av at vi får være med på utviklingen/ oppgraderingen av modulene». Skolebibliotekene har noen ganger behov for løsninger som avviker fra folkebibliotekene og de har flere forslag til hvordan vi kan rette oss ennå mer mot skolebibliotek. Hva med å lage egne info-skriv til skolebibliotekene hvor vi kan få fram de ulike nyvinningene i Bibliofil som er aktuelle for dem. Som for eksempel statistikk og tips om hvordan katalogisere lærebøker i egen avdeling. Også i år var det satt opp et eget gruppearbeid for skolebibliotekansatte. Her svarte Vidar Ringstrøm på spørsmål som deltakerne hadde meldt inn på forhånd. Dette var nyttig er konklusjonen fra disse 3 deltakerne men de kunne ønsket seg litt mer tid. Cathrine Govenius er ny leder av fagutvalg for skole og oppfordrer alle som er engasjerte i Bibliofil og skolebibliotek til å melde inn saker til fagutvalget. Det sosiale er også viktig. Som Lillian sier så er bibliotekmiljøet lite og etter nesten 20 år i bransjen treffer hun alltid kjente i slike sammenhenger. Denne gangen traff hun en hun studerte sammen med, en tidligere kollega og folk hun har truffet tidligere på kurs og møter. Dessuten ble hun kjent med kolleger fra bibliotekene i Nord-Rogaland, noe som er veldig nyttig i jobbsammenheng. Lillian kunne kanskje tenke seg mer informasjon om fagutvalgene og hva de har jobbet med på brukermøtet. Møtereferatene kan jo leses på arbeidsutvalgets nettsider men hun synes allikevel det er noe annet å høre det muntlig. Hun trekker fram fagutvalgene som viktige både for Bibliofil og for brukerne. Nytte for skolebibliotekene Bára Björgvinsdóttir, Cathrine Govenius og Gunnhild Berge jobber alle med skolebibliotek i Bergen og representerer 3/4 av kommunens «ressursgruppe» for skolebibliotek. De står blant annet for opplæringen av nyansatte og holder flere kurs hvert år. Nå kan de snart holde kurs i statistikk også! De deltok alle 3 på kurset i statistikk som ble holdt dagen før Bára Björgvinsdóttir, Cathrine Govenius og Gunnhild Berge, skolebibliotekarer i Bergen. Neste års brukermøte skal være på Voss. Asbjørn Ramsøy fra Voss bibliotek er valgt inn som nytt medlem i Bibliofils arbeidsutvalg. Rigmor Haug fra Larvik bibliotek er valgt som ny leder. Referater fra brukermøtet og mer informasjon om de ulike utvalgene finner du på arbeidsutvalgets nettsider Asbjørn Ramsøy, Voss bibliotek. 4

5 Biblioteksøk Biblioteksøk er et prosjekt i regi av Nasjonalbiblioteket hvor målet er å utvikle en felles søke- og lånetjeneste for norske bibliotek. Det vil etterhvert bestå av én søkeinngang med mulighet for å bestille lån, men for første versjon vil tjenesten kun fungere som en erstatning for Samkatalogen. Nasjonalbiblioteket vil lansere denne første versjonen i september For at Biblioteksøk skal kunne kommunisere med alle biblioteksystemene må det bruke standardiserte protokoller som alle kan enes om. Den viktigste protokollen Biblioteksøk baserer seg på heter OAI-PMH og er en innhøstingsprotokoll. Den brukes for å laste ned alle katalogpostene til bibliotekene slik at de kan legges inn i deres sentraldatabase for søking. Bibliofil har utviklet en OAI-PMH-tjener som dekker behovet til Nasjonalbiblioteket og er i henhold til deres retningslinjer. Hva har dette prosjektet å si for Bibliofil? I første omgang, veldig lite. Vi vil fremdeles jobbe ufortrødent videre for at både Websøk og Samsøk skal være blant de beste løsningene på markedet. På sikt vil Biblioteksøk få noe av funksjonaliteten som Samsøk har idag, men selv da vil vi jobbe videre med løsningene våre. Hvorfor? Fordi en eneste stor overbærende løsning er sjelden en god idé. Konkurranse fører til at man hele tiden må jobbe hardt og komme ut med nye og bedre løsninger. Dessuten er selve søkingen kun en del av jobben. Vi har tro på at vår tette integrering av Norgeslån gir det beste tilbudet til bibliotekets brukere. Tjenester så som lånerinitiert innlån i Biblioteksøk ligger ennå langt fram i tid. Biblioteksøk har planer om å gjøre databasen de samler inn tilgjengelig for eksterne aktører, mest sannsynlig igjennom en SRU-tjener. Når dette er på plass vil vi vurdere om også Samsøket vårt burde søke direkte i denne databasen. Dette vil kunne gi betydelig raskere søking enn den distribuerte søkestrategien vi har per idag. Spørsmålet er bare om dette vil gi en bedre eller dårligere tjeneste. Vi vil uansett jobbe hardt og målrettet framover sammen med våre fagutvalg for å gjøre Websøk og Samsøk til så gode tjenester som de kan bli. Tidlig versjon av Biblioteksøk. Bibliofil-bibliotek kan få installert en OAI-PMH-tjener på sin maskin, slik at Nasjonalbiblioteket kan hente informasjon til Biblioteksøk. Biblioteket beslutter om tjenesten skal stå åpen, slik at «hvem som helst» skal kunne hente data, eller om det skal forbeholdes Nasjonalbiblioteket. Vi anbefaler OAI-PMH i Bibliofil også at bibliotekene inngår avtale med de som skal hente data om rettighet til bruk av de nedlastede dataene. Pris for installasjon og oppsett er kr 4710 pr bibliotek, og vedlikehold av tjenesten pr år koster kr

6 E-bøker og Bibliofil: Hva nå? På Brukermøtet i Asker i 2010 var e-bøker hovedtema. Det var store forventninger til lanseringen av e-bøker våren 2010, men disse ble på ingen måte innfridd. Forlagsbransjen skylte på manglende momsfritak for e-bøker, mens vi andre lurte på om dette kun var et vikarierende argument for å utsette noe man egentlig var skeptiske til. Hva har så skjedd på det drøye året som har gått? Har utlån av e- bøker i bibliotekene rykket noe nærmere? E-bøker kan være så mangt. Det er derfor relevant å spørre om hva vi mener med begrepet e-bøker. Vi heller til følgende vide forklaring: E-bøker er digitale framstillinger av bøker tilrettelagt for lesing. Noen av formene for e-bøker er godt integrert i Bibliofil allerede, mens andre ikke håndteres ennå. Utlån av lesebrett med e-bøker lastet inn, har vært prøvd ut av flere bibliotek. Dette er en løsning som fungerer godt i Bibliofil fordi lesebrettet er en fysisk gjenstand. Som de andre fysiske gjenstandene i biblioteket, som bøker, filmer, lydbøker osv., kan man søke opp, reservere, låne ut, levere inn og hente ut statistikk for alle aktivitetene. Buskerud. All håndtering av utlån av disse e-bøkene, skjer via Digitalboks sentralløsninger. Det er startet et E-bibliotekprosjekt i Ryfylke E-bibliotekprosjektet i Ryfylke er tuftet på ønsket om å bygge opp en felles samling av e-media, og en felles utlånsportal for disse. Vårt inntrykk er at dette prosjektet fremdeles er i oppstartsfasen. Bokskya har kommet. Bokskya ble lansert i begynnelsen av april men viste seg å være noe ganske annet enn det brukerne flest forventet. Brukerne forventet å kunne finne og kjøpe e-bøker. Det var ikke det Bokskya kunne tilby. Hva er så bokskya? Vi har to alternative forklaringer, en teknisk og en politisk. Den tekniske er at Bokskya er forlagene og e-bokhandlenes felles infrastruktur eller lager. Det betyr at søking og kjøp ikke skal foregå i Bokskya, men i den enkelte e-bokhandel. Når så e-boka er kjøpt, blir den tilgjengelig for kjøperen i Bokskya. Nasjonalbibliotekets prosjekt Bokhylla tilbyr e-bøker med egen avleser integrert i nettleseren. Titlene i Bokhylla er tilgjengelige uten antallbegrensninger, slik at lånerne slipper å stå i kø for å låne disse titlene. Det er altså ikke utlån i vanlig forstand av titlene i Bokhylla. Bokhylla er godt integrert i Bibliofil. De kan søkes opp i Samsøk, og hvis de finnes i bibliotekenes baser, vises lenker til titlene i Bibliofils Websøk. Prosjekt Gutenberg er et annet tilbud av fritt tilgjengelige e-bøker for lesing via nettleser, som vi har integrert i Samsøk. Avtalen mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor, som dannet grunnlaget for Bokhylla.no, utløper Hva som skjer etter dette, er ikke klart ennå. Nasjonalbiblioteket arbeider med en evaluering basert på bruksstatistikken, samtidig som det nå foregår en nettbasert brukerundersøkelse av Bokhylla.no. Bokhylla er et nyttig supplement til bibliotekenes tilbud, så vi får håpe dette prosjektet videreføres. I vid forstand involverer både utlån av lesebrett, Bokhylla og Prosjekt Gutenberg e-bøker. Det er imidlertid ikke dette vi tenker på først og fremst når vi snakker om e-bøker og utlån. Det vi lurer på er hva som skjer med utlån av e-bøker, altså e-bøker lånerne kan låne, laste ned og lese på sitt lesebrett eller mobiltelefon? Det siste året har det skjedd en del som er verdt å merke seg: E-bokprosjektet ved Buskerud fylkesbibliotek kom i gang med e-bokutlån høsten E-bokprosjektet ved Buskerud fylkesbibliotek tilbyr i tillegg til utlån av e-bøker på lesebrett, også utlån av e-bøker til lånere i noen kommuner i fylket, bl.a. Kongsberg og Drammen. Det er Digitalbok som er partner og teknisk tilrettelegger for E-bokprosjektet i Den politiske forklaringa er at Bokskya er forlagsbransjens tiltak for å skaffe seg et de facto nasjonalt monopol på formidling av e-bøker. Man er åpenbart engstelige for utenlandske framstøt fra Google, Apple og Amazon, men man er også tydelig engstelige for nasjonale aktører som kunne tenkes å formidle e-bøker fra de etablerte forlagene f.eks. til en lavere pris. Den tekniske løsningen er så komplisert for brukerne at NRK Beta hevdet Bokskya var verre enn ingenting. Så ille er det kanskje ikke, men denne løsningen stiller store krav til brukernes tekniske kvalifikasjoner. Så kan man lure på hvor smart det er i en tid hvor Apple og Google har prioritert enkelhet i brukeropplevelsene i sine produkter for vanlige brukere. Bokskya er de store forlagenes lekegrind. Mange av de små forlagene har samlet seg om e-bokbutikken emviem.com. Tilgangen til Bokskya er det eierne, altså de store forlagene, som regulerer. Vi har altså tilsynelatende en konkurranse mellom de ni forskjellige e-bokhandlene som er knyttet opp mot bokskya. Den lille konkurransen man reelt har, er imidlertid den disse ni har med emviem.com, om infrastrukturen. Løsningene er imidlertid basert på å låse inn forfattere og kunder, slik at det ikke skal bli en reell konkurranse. Du kan ikke gå til Bokskya-ebokhandlene og kjøpe titler fra forlag som Kagge eller Piratforlaget. Status er at man nå kan få kjøpt e-bøker i Norge. Det er komplisert og utvalget av e-bøker er magert foreløpig. Hva så med utlån av e-bøker via bibliotekene? Det er forlagene som sitter med nøkkelen også her. Forlagene eier Bokskya og forlagene eier titlene. Det blir altså ikke noe utlån av e-bøker i bibliotekene om ikke forlagene vil. Forlagene har brukt lang tid på å bestemme seg for hvordan de skal håndtere salg av e-bøker. Når de nå har fått dette på plass, i Bokskya, er det på tide å høre hva forlagene tenker om utlån av e-bøker. 6 Ane leser e-bok.

7 Besøksteller integrert i Bibliofil Vårt samarbeide med TagVision om rfid-løsninger, har gitt oss en nytt produkt, nemlig en personteller som er integrert i Bibliofil. Løsningen baserer seg på bruk av fotoceller, som mange bibliotek allerede har i bruk. Den store forskjellen er at vi kobler disse til nettverket, slik at de kan kommunisere med Bibliofil-tjeneren. Det er altså ingen fysisk teller som må avleses lenger, for alt blir lagret i Bibliofil, og kan hentes fram i statistikkmodulen. Der kan data presenteres i tabeller, eller forskjellige grafer. En tilleggsfunksjon er at vi registrerer om en person går inn eller ut av biblioteket. Grunnen til at vi gjør dette, er de statistikkmulighetene det gir, time for time. Hvor mange er i biblioteket på ett gitt tidspunkt? Tellingen foregår på den måten at en stråle blir brutt når noen passerer inngangen. Hver gang strålen blir brutt, telles det som en passering. For å kunne registrere om en person kommer inn, eller forlater biblioteket, så benytter vi 2 parallelle stråler, men prinsippet er det samme. Denne måten å telle på, har noen svakheter. Dersom flere personer passerer samtidig, eller svært tett på hverandre, så blir dette talt som en passering (ett brudd på strålen). Derfor vil det ofte være et avvik mellom det registrerte antallet som går inn og det antallet som går ut av biblioteket. Et gjennomsnitt av tallene gir nok det riktigste resultatet. 1. Hvor mange har besøkt biblioteket (år, måned, uke, dag osv)? 2. Når på dagen er det flest besøkende, og når er det færrest? 3. Hvilke dager er mest besøkt? Resultatet kan jo brukes til bemanningsplanlegging, eller gi informasjon til publikum om når de unngår kø på biblioteket. Her er et eksempel på hvordan man kan få presentert resultatet. Vi kan levere persontellere som er integrert i sikringsportalene våre, eller frittstående fotoceller plassert i døråpningen. Hva kan man så bruke dette til, utover det å se hvor mange som har besøkt biblioteket siste år? Alle historiske data tas vare på, slik at man når som helst kan gjøre et utvalg i statistikkmodulen og generere ny statistikk: Denne viser når på dagen det er flest besøkende. Vi gratulerer Lørenskog bibliotek med nytt bibliotek i «Huset», og takker for at vi ble valgt som leverandør av Odin selvbetjeningsenheter og HD Alma alarmportaler med innbygget publikumsteller og materialkontroll. 7

8 Mjølner selvbetjent innleveringsenhet: Vi har i lang tid tilbudt selvbetjeningsenheter som kan settes opp til både utlån og innlevering, og på slike enheter er det vanlig at publikum setter bøkene i en hylle når de er registrert innlevert. reservert materiale eller enheter som en ønsker å sjekke manuelt før de lånes ut igjen. For bibliotek som ønsker en løsning hvor innlevert materiale kommer i personalets varetekt inntil de igjen skal ut på hylla, kan vi nå tilby nok en kjekk selvbetjeningsenhet. Mjølner selvbetjent innleveringsenhet Mjølner er en veggopphengt innleveringsenhet med transportbånd som fører materialet inn i et bakenforliggende lokale, og gjerne opp i en bokvogn på hjul. (se også Sif bokvogn med fjærbelastet bunn). Mjølner gir publikum mulighet til selv å innlevere lånt materiale, og motta kvittering for innleveringen. Mjølner kan enten settes opp til kun å lese materiale med strekkoder, kun RFID (radiobrikker) eller som hybrid, dvs. lese blandet materiale med både RFID og strekkoder. Hvis materialet ikke kan innleveres p.g.a. manglende avlesning eller ukjent materiale, snur transportbåndet og leverer materialet tilbake til innleverer. Ved innlevering kreves ikke lånekort eller pinkode, for biblioteksystemet vet hvilken låner som har lånt materialet, og registrerer innleveringen. Om ønskelig kan innlevert materiale få en midlertidig status slik at biblioteket kan sjekke at materialet er komplett (for eksempel cd-samling) før lånet endelig slettes på låner. Mjølner gir publikum mulighet til å innlevere uten å måtte stå i kø i skranken. For biblioteket hjelper Mjølner til slik at innlevert materiale kan behandles og settes på plass i peri-oder når det ikke er så travelt. Med Sif bokvogn får de ansatte en lett jobb med å trille materialet til et sorteringssted og derfra ut til hyllene. Sif bokvogn. Bibliotek-Systemer styrker bemanningen. To nye medarbeidere er ansatt denne våren: Veslemøy Grinde er ansatt som bibliotekfaglig konsulent. Veslemøy er bibliotekar og har lang erfaring fra forskjellige bibliotek i landet, bl.a. Tynset bibliotek og Tønsberg og Nøtterøy bibliotek. Hun vil arbeide med bl.a. kurs, kundebesøk, kundehenvendelser og problemmeldinger. Veslemøy er også den nye redaktøren av dette InfoBrevet. Sveinung Monsen er ansatt som systemkonsulent. Sveinung har en mastergrad i informasjonsteknologi, og kommer fra en stilling som programutvikler i WTW i Trondheim. Sveinung vil inngå i gruppa som vedlikeholder og videreutvikler Bibliofil. Vi ønsker Veslemøy og Sveinung hjertelig velkommen i Bibliotek-Systemer As. Mjølner leveres med en slitesterk arbeidsplate i laminat, og bør monteres i en vegg rett innenfor inngangen (på innsiden av alarmportaler). Monteringen av Mjølner er enkel, og det kreves kun et hull i veggen på 450 x 500 millimeter. Nok en variant: Vi tilbyr også Thor reserveringsboks, som kobles til en selvbetjeningsenhet av type Odin eller Ask. Thor reserveringsboks brukes til å ta imot enheter som ikke skal settes åpent på en hylle for videre utlån. Dette kan være Postadresse: Boks 2093, 3255 Larvik Besøksadresse: Faret 8, 3271 Larvik Telefon: Telefax: E-post: firmapost@bibliofil.no Tekst og foto: Bibliotek-Systemer As Redaktør: Veslemøy Grinde Trykk: Prinfo Unique, Larvik