Innbyggerforslag - Storgata terrasse - forslag om avvisning. Kommunedelplan for ny Glommakryssing i Fredrikstad. Utlegging for høring.

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon eller evt. e-post: hoe@sarpsborg.com. Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed. Gruppemøter Arbeiderpartiet og Senterpartiet mandag kl Formannskapssalen Høyre mandag kl 1930 Møterom Formannskapssalen Fremskrittspartiet mandag kl 1730 Møterom Olav den hellige Orienteringer - Orientering om jordvern v/nanna Aaby og Kjersti Stenrød fra Fylkesmannens kontor Landbruksavdelingen. - Orientering fra rådmannen om regnskap SAKSKART Side Saker til behandling 1/18 15/ /18 14/ /18 16/ /18 18/ Innbyggerforslag - Storgata terrasse - forslag om avvisning Kommunedelplan for ny Glommakryssing i Fredrikstad. Utlegging for høring. Fylkeskommunal forskuttering av finansieringsbehov i Bypakke Nedre Glomma Byutredning Nedre Glomma - mandat for forhandlinger for byvekstavtale /18 17/ Endring av vedtekter for Nedre Glomma regionråd 25 6/18 18/ Etablering av bysamarbeid - kommunen, næringsforeningen og isarpsborg 28 7/18 17/ Vurdering av solceller på tak Sarpsborg kirke 32 8/18 16/ Søknad om tilskudd til Ladies Tour of Norway /18 18/ Søknad fra Norges Volleyballforbund om tilskudd til EM-kvalifisering og volley-uka 37 1

2 10/18 16/ /18 16/ Referatsaker Karoline Veiden (H) - fritak fra politiske verv i Sarpsborg kommune Kenan Santic (AP) - fritak fra politiske verv i Sarpsborg kommune /18 17/ Protokoll Formannskapet /18 17/ Protokoll Formannskapet /18 11/ /18 11/ Protokoll fra styringsgruppa Bypakke Nedre Glomma Protokoll fra styringsgruppe Bypakke Nedre Glomma 26 januar Formannskapskontoret, Sindre Martinsen-Evje Ordfører Hilde Øisang Formannskapssekretær 2

3 Saker til behandling 1/18 Innbyggerforslag - Storgata terrasse - forslag om avvisning Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Lars Noreng Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Tonje Larsen Rådmannens innstilling: Mottatt innbyggerforslag «Kritikkverdig bystyrevedtak forholder seg ikke til vedtatte planer Storgaten Terrasse» anses å ha samme innhold som en sak som er behandlet av bystyret tidligere i valgperioden. Med grunnlag i dette avvises innbyggerforslaget, og det tas ikke opp til realitetsbehandling. Vedlegg: 1) Brev fra Pia og Per Christian Kjølberg av om innbyggerforslag 2) Vedlegg til brev fra Kjølberg, tekst fra minsak.no som grunnlag for innbyggerforslaget. Teksten kan også leses her: 3) Sakutskrift fra bystyresak 93/16 behandlet om «Detaljreguleringsplan for Storgata terrasse». 4) Saksutskrift fra bystyresak 19/17 behandlet om «Detaljreguleringsplan for Storgata terrasse klage på bystyrevedtak» 5) Brev fra Fylkesmannen i Østfold av , «Vedtak i klagesak Fylkesmannen opprettholder vedtak om detaljreguleringsplan for Storgata terrasse i Sarpsborg kommune» 6) Veileder Innbyggerforslag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan også leses her: Sammendrag: Sarpsborg kommune har mottatt et innbyggerforslag som omhandler saksbehandlingen av detaljreguleringsplan for Storgata terrasse. Bystyret har tidligere vedtatt reguleringsplanen og behandlet klager på denne. Kommunelovens bestemmelse om innbyggerforslag sier at det ikke kan fremmes forslag som har «samme innhold som en sak som er behandlet av kommunestyret i løpet av valgperioden». Rådmannen mener det mottatte innbyggerforslaget omfattes av dette, og at forslaget således bør avvises. Det er bystyret som må fatte vedtak om avvisning på dette grunnlaget. 3

4 Utredning: Bakgrunn Sarpsborg bystyre vedtok i møte , sak 93/16, detaljreguleringsplan for Storgata terrasse. Kommunen mottok 31 klager på dette vedtaket. Klagene ble behandlet i bystyrets møte , sak 19/17. Bystyret vedtok at kommunen ikke skulle ta klagene til følge, og de ble derfor oversendt Fylkesmannen i Østfold for endelig avgjørelse. Fylkesmannen konkluderte i brev av med at kommunens vedtak skulle opprettholdes, og at klagene ikke hadde ført frem. Kommuneloven har en bestemmelse som gir innbyggere i en kommune rett til å få et konkret forslag behandlet i kommunestyret dersom visse vilkår er oppfylt. Dette kalles innbyggerforslag, og er omtalt i kommunelovens 39 a. Hvis vilkårene er oppfylt skal kommunestyret behandle forslaget innen 6 måneder etter at det er sendt inn. Forslagsstillerne har ikke krav på noe bestemt utfall av saken, kun at kommunestyret skal ta stilling til den. Sarpsborg kommune har mottatt et innbyggerforslag med overskriften «Kritikkverdig bystyrevedtak forholder seg ikke til vedtatte planer Storgaten terrasse». Innbyggerforslaget er sendt inn av Pia og Per Christian Kjølberg. Innsenderne mener kommunens saksbehandling er kritikkverdig, og «ønsker at denne saksbehandling settes på den politiske dagsorden». Det innsendte materialet består av to dokumenter. Første dokument er et brev datert fra Pia og Per Christian Kjølberg. Andre dokument er en tekst som ble publisert på nettstedet «minsak.no» Det er denne teksten som har vært grunnlag for å samle tilslutning til innbyggerforslaget fra innbyggere. Denne saken tar sikte på å avklare hvorvidt det mottatte innbyggerforslaget fyller lovens krav for at bystyret skal ha plikt til å realitetsbehandle det, eller om forslaget skal avvises uten realitetsbehandling. Denne saken omhandler således hvorvidt de ulike vilkårene som er beskrevet i kommunelovens 39 a er oppfylt. Vurderingen er basert på Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder om innbyggerforslag. Formulering av innbyggerforslaget Loven forutsetter at innbyggerforslaget inneholder et «forslag». Kommunen kan kreve at forslaget har et konkret innhold, men det skal ikke stilles for strenge krav til forslagets formulering eller framstilling. Det mottatte innbyggerforslaget inneholder ikke noe forslag til vedtak. Innsenderne mener som nevnt at kommunens saksbehandling er kritikkverdig, og «ønsker at denne saksbehandling settes på den politiske dagsorden». Selv om innbyggerforslaget ikke er konkret på hva som ønskes vedtatt, mener rådmannen at dette ikke er grunn til å avvise det. Bystyret kan om ønskelig selv formulere et vedtak med grunnlag i det innsendte forslaget. Oppslutning om innbyggerforslaget Ett av kravene for at et kommunestyre skal ha plikt til å behandle et innbyggerforslag er at et visst antall innbyggere i kommunen stiller seg bak det. I Sarpsborg kommune er kravet minst 300 personer. På nettsiden «minsak.no» kan innbyggere registrere sin tilslutning til et innbyggerforslag. Dette regnes da som en signatur. 334 slike signaturer med tilhørende adresser er vedlagt det mottatte innbyggerforslaget. Av disse har 21 adresser andre steder enn i Sarpsborg 4

5 kommune, etter det rådmannen har telt opp. Rådmannen har av ressurshensyn ikke undersøkt hvorvidt de øvrige 313 personene har folkeregistrert adresse i Sarpsborg, eller på andre måter undersøkt hvorvidt signaturene er ekte. Rådmannen anser det som sannsynlig at minst 300 innbyggere i Sarpsborg har gitt sin tilslutning til forslaget, og legger dette til grunn. De som har signert innbyggerforslaget har etter det rådmannen forstår gjort dette på grunnlag av teksten på «minsak.no». Brevet datert 1. januar er utformet av Pia og Per Christian Kjølberg i ettertid. Hovedbudskapet i tekstene er det samme, og rådmannen har lagt begge brevene til grunn i sin gjennomgang. Vilkår om kommunens virksomhet Det er et krav at et innbyggerforslag skal gjelde kommunens virksomhet. Forslaget som er sendt inn gjelder kommunens saksbehandling av en reguleringsplan som er vedtatt av bystyret. Vilkåret om at innbyggerforslaget skal gjelde kommunens virksomhet er derfor oppfylt. Innholdet i innbyggerforslaget Kommuneloven 39 a tredje ledd bokstav b) slår fast at det ikke kan fremmes innbyggerforslag som har «samme innhold som en sak som er behandlet av kommunestyret i løpet av valgperioden». Vilkåret om at forslaget ikke skal ha «samme innhold» innebærer at det må tas stilling til hvorvidt forslaget materielt sett er det samme som et forslag som tidligere er blitt behandlet. Det er altså ikke tilstrekkelig at forslaget har en noe annen ordlyd enn det bystyret tidligere har tatt stilling til, dersom realiteten er den samme. Momenter i det innsendte innbyggerforslaget er blant annet: - Den vedtatte reguleringsplanen fraviker vesentlig fra bestemmelser i overordnet plan - Fravikelsen er basert på skjønn, upresise og direkte falske opplysninger - Det har ikke vært noe initiativ til reell medvirkning i planprosessen - Det har vært et «ekstraordinært samarbeid» mellom kommunens administrasjon og utbygger. Det tette samarbeidet bærer preg av parallelle planprosesser. - Det er ikke gjort analyser av trafikksikkerhet, avvik om forutsetninger ved salg av tomt, nullvekst i biltrafikk, analyse fra befaring på stedet, fortetting med kvalitet, reelle vurderinger i forhold til verneområde, områdekarakter og utviklingsstrategi for området. I saksframlegg til bystyret om klagene på reguleringsplanen er klagene oppsummert slik: «Hovedmomenter i klagene er høydene på bebyggelse i felt BBB5 og BBB6, at planvedtaket med tilhørende reguleringsbestemmelser avviker fra bestemmelser i kommunedelplan sentrum , manglende analyser og konsekvenser av planforslaget, kommunens bruk av skjønn og mangelfull vurdering av innkomne merknader til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeidet.» Momentene som trekkes fram i innbyggerforslaget er i stor grad de samme som ble vurdert ved behandlingen av klagene på reguleringsplanen. Påståtte svakheter og mangler ved saksbehandlingen var tema også i klagebehandlingen. Bystyret vedtok ikke å ta klagene til følge. Det gjorde også Fylkesmannen i Østfold, som skriver: «Etter Fylkesmannen vurdering har kommunen foretatt en forsvarlig og tilfredsstillende behandling av saken. Den har foretatt en vurdering av hvilke ulemper reguleringsplanen vil medføre, herunder ulemper anført av klagerne, og kommet til at de formål planen fremmer, må gå foran eventuelle ulemper som påføres omgivelsene. Fylkesmannen har ikke noe å utsette på det skjønn kommunen har utøvet. Vi viser her til kommuneadministrasjonens utredning som vi slutter oss til». Etter rådmannens oppfatning er innholdet i innbyggerforslaget så sammenfallende med klagene som ble behandlet av bystyret at det må anses å ha «samme innhold 5

6 som en sak som er behandlet av kommunestyret i løpet av valgperioden». Dette tilsier etter rådmannens oppfatning at innbyggerforslaget skal avvises. Samlet vurdering Rådmannen anbefaler at innbyggerforslaget avvises med grunnlag i at det har samme innhold som en sak bystyret nylig har behandlet. Det er i henhold til kommunelovens 39 a bystyret selv som må ta stilling til om saken skal avvises på det grunnlaget rådmannen anbefaler. Bystyret kan velge å realitetsbehandle saken selv om bystyret er enig i at vilkårene for innbyggerforslag ikke er oppfylt. Det vil imidlertid, etter rådmannens oppfatning, kunne medføre en uheldig praksis dersom innbyggerforslag som ikke er i samsvar med lovens krav blir grunnlag for saker i bystyret. Rådmannen gjør oppmerksom på at bystyret ikke uten videre kan fatte et vedtak som endrer innholdet i en godkjent reguleringsplan. Bystyret må forholde seg til de krav plan- og bygningsloven stiller til prosess for endring av reguleringsplaner. Dersom bystyret konkluderer med at vilkårene ikke er oppfylt og innbyggerforslaget skal avvises, vil det ikke være behov for noen ytterligere behandling. Dersom bystyret kommer til at forslaget skal realitetsbehandles bør dette skje i et senere møte, med grunnlag i et nytt saksframlegg. I de tilfeller der en kommune avviser et innbyggerforslag som følge av at vilkårene for behandling ikke er oppfylt, bør kommunen dersom det er mulig gjøre forslagsstillerne oppmerksom på hva som skal til for å bringe forslaget i samsvar med loven. I dette tilfellet innstiller rådmannen på avvisning fordi det som er tema i innbyggerforslaget er behandlet i bystyret tidligere. Rådmannen kan ikke se at det er mulig å tilpasse innbyggerforslaget slik at det kommer innenfor lovens krav uten å endre selve intensjonen med forslaget. Ifølge departementets veileder er det normalt ikke klagerett på behandlingen av et innbyggerforslag. Det er heller ikke klagerett på vedtak om avvisning, med mindre realitetsbehandling ville kunne medføre et enkeltvedtak. Et enkeltvedtak er ifølge forvaltningsloven «et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer». Et eventuelt bystyrevedtak om å sette en angitt saksbehandling på den politiske dagsorden kan etter rådmannens syn ikke anses som et enkeltvedtak. Det er følgelig ikke klagerett på en eventuell avvisning av det foreliggende innbyggerforslaget. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ikke vurdert. Miljø: Ikke vurdert. Folkehelse: Ikke vurdert. 6

7 2/18 Kommunedelplan for ny Glommakryssing i Fredrikstad. Utlegging for høring. Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Terje Gjelten Bakken Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Forslag til kommunedelplan for ny bru over Glomma i Fredrikstad mellom Omberg og Torp med tilknytningsveier til fv. 109 og rv. 111, slik det framkommer i planbeskrivelse datert og planbestemmelser og plankart datert , anbefales lagt ut på høring i 8 uker fra 9. mars Vedlegg: 1. Planbeskrivelse datert og plankart og planbestemmelser datert for kommunedelplan ny bro over Glomma i Fredrikstad Sammendrag: Dette er et felles likelydende saksframlegg for Fredrikstad og Sarpsborg kommuner og Østfold fylkeskommune. Det er Fredrikstad kommune som har myndighet til å legge kommunedelplanen ut på høring og senere vedta planen. Saken behandles imidlertid også i Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune som en del av bypakke-samarbeidet. Asplan Viak AS har utarbeidet et forslag til kommunedelplan for ny bru over Glomma i Fredrikstad, bestående av planbeskrivelse, planbestemmelser og plankart. Planen er utarbeidet i samsvar med planprogrammet for dette. På bakgrunn av konsekvensutredningen som ble lagt ut på høring, og en oppfølgende tilleggsrapport, vedtok Bystyrene i Fredrikstad og Sarpsborg og fylkesutvalget at traseen for brua skulle være mellom Omberg og Torp. I planbeskrivelsen er det vist til rapportene som er utarbeidet i analysefasen og som ligger til grunn for kommunedelplanen. Hovedinnholdet i kommunedelplanen er at det båndlegges en trase som er bred nok til at det kan reguleres en ny veiforbindelse med ny bru over Glomma mellom fv. 109 på vestsiden og rv. 111 på østsiden, og bygging av denne. Det er foreslått en trase for veien, men endelig plassering av selve veitraseen innenfor det båndlagte område forutsettes gjort ved utarbeiding av reguleringsplan. Rådmannen mener at forslag til kommunedelplan for ny Glommakryssing i Fredrikstad er i samsvar med forutsetningene i planprogrammet og senere politiske vedtak om valg av trase, og anbefaler at planen legges ut på høring i 8 uker fra 9. mars

8 Utredning: Dette er et felles likelydende saksframlegg for Fredrikstad og Sarpsborg kommuner og Østfold fylkeskommune. Det er Fredrikstad kommune som har myndighet til å legge kommunedelplanen ut på høring og senere vedta planen. Saken behandles imidlertid også i Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune som en del av bypakke-samarbeidet. Asplan Viak har utarbeidet forslag til kommunedelplan for ny bru over Glomma i Fredrikstad med planbeskrivelse datert og plankart og planbestemmelser datert Kommunedelplanen er utarbeidet i samsvar med planprogram for kommunedelplan for ny Glommakryssing i Fredrikstad som ble fastsatt av formannskapet Hovedhensikten med planarbeidet skulle være: Avklare trasé for ny bru- og vegløsning over Glomma i Fredrikstad og sikre arealer til ønsket løsning. Avklare god og nødvendig kobling til fv. 109 og rv. 111, samt sikre arealer som ivaretar dette. Avklare sikre og effektive løsninger for sykkel, gange og kollektivtransport, samt sikre arealer som ivaretar dette. Framtidig vegløsning for ny Glommakryssing vil kunne berøre framtidig dobbeltsporet jernbane på vestsiden av Glomma. Planarbeidet skal gjøre nødvendige planavklaringer for å følge opp konseptvalgutredning for InterCity-strekningen Oslo Halden og melding til Stortinget 26 ( ) Nasjonal Transportplan Bidra til at Bypakkas mål nås og at framdriften i Bypakka overholdes. Forslag til kommunedelplan bygger på følgende rapporter/notater: Planprogram for kommunedelplan. Ny Glommakryssing i Fredrikstad Ny Glommabru i Fredrikstad kommune. Kommunedelplan. Oppsummering av ideseminar Ny bru over Glomma Målnotat Temautredning Lokale og regionale virkninger Temautredning Nærmiljø og friluftsliv Temautredning Kulturminner og kulturmiljø Temautredning Landskapsbilde Temautredning Naturressurser Temautredning Naturmiljø Temautredning Vassdrag og vassdragsmiljø Temautredning Prissatte konsekvenser Temautredning Støy og luftforurensing Temautredning Transportanalyse Hovedrapport KU Ny Glommabru i Fredrikstad. Teknisk/økonomisk Supplerende vurderinger av midtre og nordre alternativ Tekniske tegninger - tegningshefte Risiko- og sårbarhetsanalyse Ny bru over Glomma Miljøoppfølgingsprogram Ny bru over Glomma Støyrapport med støysonekart Planområdet var innledningsvis avgrenset av fv.109 i vest, rv. 111 i Øst, Fredrikstadbrua i sør og sør for Visterflo i nord. Gjennom arbeidet med planen ble det besluttet å 8

9 konsekvensutrede 7 alternativer i 3 korridorer, i tillegg til 0-alternativet som er eksisterende bru. Konsekvensutredningen ble lagt ut for offentlig høring høsten Etter høringen ble det gjort en tilleggsutredning for et av krysningsalternativene mellom Råbekken og Sandem i midtre korridor og et optimalisert alternativ basert på to av alternativene mellom Omberg og Torp/Moum i nordre korridor. Med utgangspunkt i konsekvensutredningen og høringsinnspillene til denne, samt tilleggsutredningen, fattet Fredrikstad Bystyre , sak 77/17, Sarpsborg Bystyre , sak 63/17, og Fylkesutvalget i Østfold , sak 91/17, beslutning om at trase for ny bru skulle gå mellom Omberg og Torp. Det er laget et forprosjekt for veien som underlag for kommunedelplanen. Ny tilførselsvei tar av fra fv. 109 i kryss med Bjørnengveien, følger denne i ca. 900 meter fram til forbi godsterminalen på Valle. Traseen dreier så mot øst for å følge Ombergveien til den krysser over Glomma like nord for Ombergfjellet. På østsiden av Glomma kommer broa inn mellom bebyggelsen langs elva og randsonen med edelløvskog før traseen går over en bolig og dyrka mark på Torp Nordre. Traseen tilknyttes rv. 111 rett nord for Torpebergveien. Traseen kan justeres noe innenfor det området som båndlegges i kommunedelplanen. Endelig plassering innenfor det båndlagte området og teknisk utforming av veianlegget med tilstøtende arealer, vil bli fastsatt i en reguleringsprosess etter at kommunedelplanen er vedtatt. Forprosjektet har ikke tatt stilling til en endelig design eller utforming av ny bru. Kommunedelplanen skal i første rekke sikre traseen for ny bru over Glomma med forbindelsesveier og tilknytning til fv. 109 og rv Det er avsatt en korridor som er bred nok til å ivareta veien med sideareal, areal til midlertidige anleggstiltak og omlegging av tilstøtende veier og avkjørsler. Det er ikke tatt stilling til om anlegget skal bygges med to eller fire kjørefelt, men i kommunedelplanen tas det utgangspunkt i en trase for en 4 felts vei med atskilte gang- og sykkelbaner. Korridoren vil sannsynligvis bli snevret inn i den kommende reguleringen av veianlegget. Kommunedelplanen båndlegger et areal på 513 daa, inkludert områder i vann. Planområdet berører 30 grunneiendommer, i hovedsak eksisterende landbruksområder, industri og veiareal. Slik veiarealet er skissert berøres ca. 10 boliger. Det er i tillegg ca. 45 boligeiendommer som kan bli berørt av støy innenfor plangrensen. Anlegget tilfredsstiller kravene til universell utforming med maks 5 % stigning. Normalprofil for 4-felts vei med gang- og sykkelvei er 22,5 m. I tillegg kommer skråninger. Etter anbefaling fra Borg Havn er fri seilingshøyde under brua satt til 34 m. Fri høyde over ny jernbane er 7,7 m. I plankartet er areal til nytt veianlegg vist med hensynssone - «båndlegging for fremtidig regulering» og rutet skravur. Angitt formål for senere regulering er samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - vei. Antatt fremtidig senter på veien er vist med rød strek «fremtidig hovedvei», sideveier er vist med tynn rød strek og gang/sykkelvei er vist med prikket rød strek. Innenfor det båndlagte området står man ved en senere regulering fritt til å plassere areal til kjøreveg, gang-/sykkelveg, annen veggrunn, grøntareal og teknisk anlegg. Det vil også være opp til senere regulering å bestemme antall felt. Innenfor området skal det også avsettes nødvendige arealer til midlertidig anleggsbelter, riggområder osv. I planbeskrivelsen er det tatt med en vurdering av konsekvenser av planalternativet sammenliknet med 0-alternativet som er definert som dagens vei og hvordan forholdene på og langs eksisterende veinett som fv. 109, rv. 110 og rv. 111, vil utvikle seg dersom ny 9

10 Glommabru ikke bygges. Dette gjelder: Transportanalyse Prissatte konsekvenser som trafikant- og transportbrukernytte, operatørnytte, budsjettvirkning for det offentlige, ulykker, luftforurensing, skattekostnad, netto nytte og netto nytte per budsjettkrone. Ikke prissatte konsekvenser som landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmangfold, kulturmiljø, naturressurser, og vassdrag og vassdragsmiljø. Lokal og regional utvikling som arealutvikling, bosettingsmønster, næringsutvikling, godstransport, kollektivbetjening, endring av reisevaner og nærhet til fritidsaktiviteter. Andre konsekvenser som støy og luftforurensing En vurdering av samlet virkning er at et nytt veianlegg som kommunedelplanen legger til rette for, vil ha en samlet positiv konsekvens i forhold til 0-alternativet når alle utredningstemaer sees i sammenheng. Støy fra den nye veien kan berøre et område som også ligger utenfor avgrensningen av planen. Behovet for tiltak i form av støyskjerming langs veien og eventuelt på boliger for å få støybelastningen under fastsatte grenseverdier, skal utredes i reguleringsfasen. Ved utforming av veianlegget og bru, skal det legges vekt på bruas rolle som framtidig landemerke. Planbestemmelsene har bestemmelser knyttet til forhold som er omtalt og ellers er vesentlig, og legger premissene for videre arbeid med detaljreguleringsplan og bygging av veianlegget. I opprinnelig planprogram var det forutsatt at kommunedelplanen skulle vært ferdig og vedtatt i løpet av første halvår Det var en for optimistisk framdriftsplan for å kunne gjennomføre en ønsket behandling med høring av konsekvensutredningen og etterfølgende behandling i bypakkeorganene og i politiske fora i kommunene og fylkeskommunen. Det forventes nå at kommunedelplanen kan legges ut på høring i minimum 6 uker i perioden mars - april. Innkomne høringer vil deretter bli lagt til grunn for ny gjennomgang og bearbeiding av planen, før den legges fram for endelig godkjenning i løpet av høsten Det bør eventuelt gjennomføres en ny høring dersom høringen medfører vesentlige endringer av den foreslåtte planen. Rådmannens vurdering Rådmannen mener at utkastet til kommunedelplan er utarbeidet i tråd med planprogrammet som var utarbeidet for dette. Det følger opp vedtatt trase for ny bru over Glomma i Fredrikstad. Selv om det er vist en antatt trase for veien, vil rådmannen spesielt peke på at det fremdeles er muligheter til å justere traseen innenfor det båndlagte området i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan. Bygging av ny bru over Glomma vil få konsekvenser for nærmiljøet. Dette er beskrevet i dokumentene det er vist til i planbeskrivelsen og oppsummert i den. Rådmannen mener at fordelene med å få ny bru er større enn ulempene som følger av at den bygges. Plankart og planbestemmelsen ivaretar nødvendige forhold som skal ivaretas i en kommunedelplan. For å sikre en forsvarlig behandling, mener rådmannen at det har vært behov for den ekstra tiden det har tatt å komme fram til dette forslaget i forhold til opprinnelig framdriftsplan. For at ikke arealene som legges ut som hensynssoner for veianlegg for kryssing av Glomma skal båndlegges unødvendig lenge, er det viktig at en raskt kommer i gang med utarbeiding av reguleringsplan. Det er viktig at næringslivet og beboerne i området har klare rammer for 10

11 hvordan de kan drive næringsvirksomhet i området og hvorledes boforholdene kan forventes å bli. Rådmannen mener at utkastet på grunn av påsken bør legges ut på høring i 8 uker fra 9. mars Behandling i styringsgruppa for Bypakke Nedre Glomma: Saken er behandlet i Styringsgruppa i Bypakke Nedre Glomma Styringsgruppas vedtak er i samsvar med rådmannens innstilling i denne saken. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Utlegging av kommunedelplan for ny Glommakryssing i Fredrikstad har ingen direkte økonomiske konsekvenser for Sarpsborg kommune. Miljø: Utlegging av kommunedelplan for ny Glommakryssing i Fredrikstad har ingen direkte konsekvenser for miljøet. Konsekvenser, herunder for miljøet av ny Glommakryssing i Fredrikstad er beskrevet i planbeskrivelsen kapittel 6. Folkehelse: Utlegging av kommunedelplan for ny Glommakryssing i Fredrikstad har ingen direkte konsekvenser for levekår/folkehelse i Sarpsborg kommune En ny veiforbindelse vil imidlertid i en byggefase og når det står ferdig påvirke nærmiljøet. Det er utarbeidet en støyrapport for veianlegget. Det må gjøres tiltak for å redusere støypåvirkningen på nærmiljøet slik at denne er innenfor de normene som gjelder for dette. 11

12 3/18 Fylkeskommunal forskuttering av finansieringsbehov i Bypakke Nedre Glomma Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Laila Vestby Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: 1. Østfold fylkeskommune forskutterer inntil kr 350 millioner (2018 kroner) for Bypakke Nedre Glomma til: Grunnerverv, etter godkjente reguleringsplaner, på prosjekt fv. 109 mellom Råbekken og Torsbekkdalen Reguleringsplanlegging av Glommakryssing i Fredrikstad Reguleringsplanlegging av Glommakryssing i Sarpsborg Planlegging av programområdetiltak på sykkel og kollektiv for bypakke fase 2 Strategisk grunnerverv i reguleringsprosesser. 2. Forskutteringen til grunnerverv og planlegging for bypakke Nedre Glomma fase 2 tilbakebetales gjennom bompenger. 3. Tilbakebetalingen av forskuttering forutsetter vedtak i Stortinget om Bypakke Nedre Glomma fase Sarpsborg kommune støtter Østfold fylkeskommunes forskuttering og at dette tilbakebetales gjennom bompenger etter vedtak i Stortinget om Bypakke Nedre Glomma i neste fase. 5. Det forventes at staten har godkjent forskutteringssøknad før reguleringsplanen vedtas. Som et minimum forutsettes det at staten har avklart hva en tilbakebetaling av forskuttering skal omfatte. Vedlegg: 1. Finansieringsbehov for å sikre fremdrift i BPNG Ønske om fylkeskommunal forskuttering Sammendrag: Dette er et felles likelydende saksframlegg for behandling i Fredrikstad og Sarpsborg kommuner og Østfold fylkeskommune. I Stortingets vedtak av økonomisk ramme for Bypakke Nedre Glomma fase 1 er det lagt til grunn planlegging av tiltak i senere faser, jf, prop. 50S ( ). Det viser seg nå at hele beløpet som var forutsatt til planlegging vil gå med til å finansiere reguleringsplan for fylkesvei 109. Det er derfor behov for planleggingsmidler til reguleringsplan for nye 12

13 brukryssinger av Glomma i Sarpsborg og Fredrikstad, samt mindre sykkel- og kollektivtiltak på kommunalt vegnett fram til neste fase er vedtatt av stortinget. Godkjente reguleringsplaner vil kunne utløse krav om straksinnløsning fra boligeiere. Det er således et finansieringsbehov for grunnerverv fram til neste fase er vedtatt av Stortinget. Det er anslått et finansieringsbehov for grunnerverv knyttet til fv. 109 på noe over kr 200 millioner fram til neste fase i Bypakken er vedtatt i stortinget. For planlegging av mindre sykkel- og kollektivtiltak (programområdetiltak) og brukryssinger i Fredrikstad og Sarpsborg samt strategisk grunnerverv knyttet til dette, anslås et behov på kr 140 millioner. Samlet sett foreslår Statens vegvesen at Østfold fylkeskommune fremmer en sak om forskuttering for å dekke inn behov for grunnerverv og planlegging i Bypakke Nedre Glomma, med inntil kr 350 millioner. Dette for å kunne følge opp planarbeidet fram til neste fase vedtas av Stortinget. De berørte kommunene som inngår i bypakken, må behandle saken lokalpolitisk siden forskutteringen skal tilbakebetales av bompenger. Refusjonen kan skje når stortinget har vedtatt neste fase. Det anbefales at fylkeskommunen vedtar forskuttering av kr 350 millioner og at kommunene støtter at dette kan tilbakebetales når neste fase av utbyggingen vedtas av Stortinget. Det er fylkeskommunen som tar den økonomiske risikoen ved å forskuttere beløpet. Utredning: Dette er et felles likelydende saksframlegg for behandling i Fredrikstad og Sarpsborg kommuner og Østfold fylkeskommune. Ved behandling av Bypakke Nedre Glomma har Stortinget vedtatt en faseinndeling og fase 1 ble vedtatt i prop. 50S ( ). Dette gir rammene for utbygging og finansiering av fase 1, med en økonomisk ramme på kr millioner (2014 kroner). Prop. 50S anslår behov for planlegging av prosjekter neste fase til om lag kr 120 mill. Dette beløpet var tiltenkt å rekke til reguleringsplanlegging av fv. 109 mellom Råbekken og Alvim, reguleringsplan for nye brukryssinger av Glomma i Sarpsborg og Fredrikstad, samt mindre tiltak på det kommunale vegnettet. Det har senere vist seg at hele beløpet vil gå med til å finansiere reguleringsplan for fylkesvei 109. Vedtatt faseinndeling av Bypakke Nedre Glomma forutsetter godkjent reguleringsplan for de store prosjektene før søknad om gjennomføring av neste fase kan fremmes. I tillegg til at godkjent reguleringsplan vil utløse krav om straksinnløsning fra boligeiere er det behov for å sikre kontinuitet i planarbeidet for Bypakke Nedre Glomma. Ut fra dagens planstatus forventer Statens vegvesen at godkjenning (bompengeproposisjon for fase 2) vil foreligge først i Bypakke Nedre Glomma kan da først fra 2021 finansiere tiltak utover fase 1 med bompenger gjennom låneopptak av bompengeselskapet. Det foreslåtte behovet for forskuttering er begrenset til behovet til og med Kommunene som inngår i bypakken må behandle saken politisk siden forskutteringen skal tilbakebetales av bompenger. Grunneiere som blir berørt av prosjekter ved at boligen de bor i må rives, har krav på innløsning (straksinnløsing) når godkjent reguleringsplan foreligger. Dette er i henhold til retningslinjer for innløsning av boliger i fremtidige veglinjer for riks og fylkesvei. I behandlingen av underveismelding om Bypakke Nedre Glomma februar 2017 vedtok fylkesutvalget og bystyrene: 13

14 For boligeiendommer der eier bebor boligen selv, vil det kunne kreves innløsning når ny reguleringsplan blir gjeldende. Dette vil Østfold fylkeskommune som vegeier ta ansvar for. Østfold fylkeskommune har i handlingsprogrammet for fylkesveier i perioden satt av kr 100 millioner til bypakke Nedre Glomma som foreløpig er benyttet til grunnerverv på strekningen. Dette kommer i tillegg til forskuttering og vil ikke inngå i en senere refusjon. Østfold fylkeskommune vedtok i februar 2016 (sak PS 11/2016) å forskuttere inntil kr 110 millioner til samtidig byggeplanlegging av prosjektene på fv. 109 mellom Råbekken og Torsbekkdalen. Denne forskutteringen ligger til behandling i Samferdselsdepartementet. Grunnerverv Statens vegvesen presenterer nye anslag for grunnerverv på fv. 109 med totalt behov på ca. kr 750 millioner. Av det anslåtte totalbehovet er ca. kr 425 millioner knyttet til innløsning av boligeiendommer (gjennomsnittsprisen pr eiendom er justert til kr 3,5 mill). Anslaget er øket fordi det tidligere har vært en underestimering av prisen pr eiendom, samt at antall berørte eiendommer er høyere som følge av planlagt geotekniske stabiliseringstiltak på delstrekningen ved Yven. Krav om straksinnløsing fra grunneierne etter godkjent reguleringsplan gir behov for midler i perioden fram til det foreligger godkjent stortingsproposisjon og bompenger kan benyttes. Statens vegvesen signaliserer stor usikkerhet i å anslå hvor stor andel av de berørte boligeierne som vil benytte seg av muligheten til å kreve straksinnløsning av bolig. Dette begrunnes med at grunneiere er gjort kjent med at en slik forhåndsinnløsning medfører at de ikke har rett til å få dekket dokumentavgift og utgifter til flytting slik de vil få ved innløsning før byggestart. Dokumentavgift og utgifter til flytting utgjør i størrelsesorden kr pr bolig. I tillegg forventes det økt etterspørsel og en generell prisoppgang på boliger som en følge av de mange eiendommene som må rives. I tillegg er det mange av de aktuelle boligene i Sarpsborg, som blir berørt av de geotekniske stabiliseringstiltakene ved Yven, som ikke må fraflyttes før om ca. 10 år. I tillegg er det lagt til grunn at det i perioden gjennomføres videre reguleringsplanlegging av programområdetiltak (mindre tiltak på sykkel og kollektiv) og kryssinger av Glomma. Erfaringer fra prosjektet fv. 109 viser at det i reguleringsprosess vil oppstå et betydelig behov for strategisk grunnerverv. Dette skyldes ønsker fra berørte huseiere som av ulike grunner blir satt i en vanskelig situasjon på grunn av de planlagte vegprosjektene og som ønsker å selge eiendommen sin. Statens vegvesen anslår et finansieringsbehov, for å håndtere prosessen med grunnerverv frem til godkjent stortingsproposisjon på noe over kr 200 mill. Planleggingsbehov Prop. 50 S ( ) anslår behovet for planlegging av prosjekter i neste fase til om lag kr 120 millioner. Som tidligere beskrevet går dette beløpet i sin helhet med til planleggingen av fv I tillegg er det behov for å finansiere planleggingen av programområdetiltak (mindre sykkel og kollektivtiltak) som er forutsatt å inngå i fase 2, samt den videre planleggingen av Glommakryssingene i Fredrikstad og Sarpsborg. Glommakryssingene forutsettes å bli de viktigste prosjektene i bypakkens fase 3. Østfold fylkeskommune prioriterer kr 63 millioner til planlegging for bypakker i handlingsprogrammet for fylkesveier Dette vurderes ikke å være tilstrekkelig for 14

15 bypakkens planleggingsbehov. Statens vegvesen har grovt anslått behov for ekstra planleggingsmidler til: 2 års planlegging av programområdetiltak fase 2 kr 50 mill 1 års reguleringsplanlegging Glommakryssing i Sarpsborg: kr 20 mill 1 års reguleringsplanlegging Glommakryssing i Fredrikstad: kr 20 mill Strategisk grunnerverv kr 50 mill Sum kr 140 mill Statens vegvesen foreslår at Østfold fylkeskommune fremmer en sak om forskuttering for å dekke inn behov for grunnerverv og planlegging i bypakke Nedre Glomma, med inntil 350 mill.kr. Rådmannens vurdering Faseinndelingen av Bypakke Nedre Glomma gir store utfordringer for Østfold fylkeskommune. Dette kommer tydelig frem i forbindelse med planlagt fremdrift i reguleringsplanleggingen og konsekvenser av dette. I Fredrikstad er det lagt opp til godkjenning av reguleringsplan for fv. 109 vår/ sommer I Sarpsborg legges det opp til en godkjenning i løpet av høsten Bypakkeprosjekter kan finansieres med bompenger først fra Fram til det er det behov for forskuttering. Faseinndelingen gir en utsettelse i fremdriften for Bypakke Nedre Glomma og en økt risiko for Østfold fylkeskommune. Risikoen i forskutteringen øker vesentlig ved at tilbakebetalingen knyttes til et fremtidig vedtak i Stortinget om fase 2 i bypakken. Det er spesielt to forhold som henger tett sammen som skaper utfordring: 1. Kostnadsanslag basert på vedtatte reguleringsplaner, som grunnlag for KS2, er gitt som en forutsetning for de prosjektene som prioriteres i neste fase av bypakken. Dette gjelder altså særlig prosjektene på fv Boligeiere som bebor egen bolig kan kreve straksinnløsning av boliger som i en vedtatt reguleringsplan for vegutbygging er vedtatt revet. Dette gir også et vesentlig forlenget tidsperspektiv på tilbakebetalingen. I perioden fra reguleringsplan er vedtatt til bompengeproposisjon for neste fase er vedtatt og bompengeselskapet har anledning til å ta opp nye lån, vil vegeier altså kunne ha krav på seg til å foreta relativt store utbetalinger. Utbetalingenevil kunne komme allerede i Utbetalinger vil mest sannsynlig komme i Det tidligste bompengeselskapet kan forventes å kunne ta opp nye lån i Bypakke Nedre Glomma er Forskuttert beløp tilbakebetales uten indeksregulering og det er fylkeskommunen som må bære rentekostnadene i perioden. Det er derfor viktig at partene i Bypakken opprettholder forpliktelsen om å iverksette nødvendige tiltak for å nå målene som er satt for Bypakke Nedre Glomma. Det vurderes likevel som riktig å inngå en avtale om forskuttering av nødvendige utgifter slik at berørte grunneiere får innfridd krav om innløsing dersom de selv ønsker det. Det er også avgjørende at planleggingen for brukryssinger og andre programtiltak holder den ønskede fremdriften. Erfaringen med tidsbruk i saksgangen fra Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet gir store utfordringer med tanke på å ha på plass en avtale før innløsingsplikten inntrer. Det er lite sannsynlig at fase 2 ikke blir vedtatt i Stortinget, men det er usikkerhet rundt tidsperspektivet. Det legges derfor til grunn at fase 2 i bypakken blir godkjent i Stortinget. Behandling i Styringsgruppen for Bypakke Nedre Glomma: Saken ble behandlet i styringsgruppen for Bypakken den Styringsgruppens vedtak er i tråd med rådmannens innstilling. 15

16 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen. Kommunene som inngår i bypakken, må behandle saken lokalpolitisk siden forskutteringen skal tilbakebetales av bompenger. Miljø: Denne saken har ingen direkte konsekvenser for miljø. Folkehelse: Denne saken har ingen direkte konsekvenser for folkehelse. 16

17 4/18 Byutredning Nedre Glomma - mandat for forhandlinger for byvekstavtale Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Hege Hornnæs Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Laila I. Vestby Rådmannens innstilling: 1. Byutredning Nedre Glomma tas til etterretning. 2. Styringsgruppa for Bypakke Nedre Glomma gis fullmakt til å forhandle fram et forslag til en byvekstavtale. 3. Styringsgruppa kan i dette arbeidet nedsette et forhandlingsutvalg. Rådmannsutvalget sørger for administrativ og faglig støtte til forhandlingsutvalget. 4. Det skal forhandles på virkemiddelpakker som innfrir nullvekstmålet. 5. Det skal forhandles om virkemiddelpakker som inneholder kombinasjoner av flere virkemidler. Vedlegg: Rapport Byutredning Nedre Glomma Sammendrag: Dette er et felles likelydende saksframlegg for Fredrikstad og Sarpsborg kommuner samt Østfold fylkeskommune. Byutredningen trinn 1 i Nedre Glomma ble lagt ut til orientering/høring av Statens vegvesen region Øst den 20. desember Dokumentet er tilgjengelig for uttalelser/faglige korrigeringer fram til 8. februar Byutredningen er gjennomført på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Byutredningen belyser virkemidler og tilhørende kostnader som må til for at veksten i persontrafikken skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing, også kalt nullvekstmålet. Byutredningen har to ulike faser/trinn der hensikten er som følger: Trinn 1: Skal være et kunnskapsgrunnlag der sentrale muligheter og utfordringer for å nå nullvekstmålet i byområdet belyses. Gjennom dette kunnskapsgrunnlaget skal det være lettere å velge riktige virkemidler og strategier i en fremtidig bymiljøavtale eller byvekstavtale. Uttalelser til rapporten vil være et av grunnlagene for videre forhandlinger om byvekstavtale. Trinn 2: Skal være et bidrag til arbeidet med neste revisjon av Nasjonal transportplan (NTP ). Byutredningen har synliggjort ulike måter å nå nullvekstmålet på, men konkluderer ikke med én anbefaling. Hvilke virkemidler og tiltak som skal gjennomføres, bestemmes i de videre forhandlingene om byvekstavtale. Byutredningen viser at det er realistisk å nå nullvekstmålet med ulike virkemidler enten ved å stramme veldig til innenfor ett og ett virkemiddel, eller 17

18 ved en kombinasjon av flere virkemidler med noe lettere tilstramming. Rådmannen mener det er behov for å opprette et forhandlingsutvalg som har nødvendig mandat og er operativt når det åpnes for forhandlinger om en byvekstavtale i Nedre Glomma. Det forventes at forhandlinger vil starte i løpet av våren Rådmannen anbefaler at styringsgruppa for Bypakke Nedre Glomma gis fullmakt til å sette ned en forhandlingsdelegasjon bestående av ordfører i sarpsborg, ordfører i Fredrikstad, fylkesordfører og to fra opposisjonen. Videre anbefaler rådmannen følgende; Rådmannsutvalget sørger for administrativ og faglig støtte til forhandlingsutvalget. Det skal forhandles på virkemiddelpakker som innfrir nullvekstmålet Det skal forhandles om virkemiddelpakker som inneholder kombinasjoner av flere virkemidler. Utredning: Dette er et felles likelydende saksframlegg for Fredrikstad og Sarpsborg kommuner samt Østfold fylkeskommune. Byutredningen trinn 1 i Nedre Glomma ble lagt ut til orientering/høring av Statens vegvesen region Øst den 20. desember Dokumentet er tilgjengelig for uttalelser/faglige korrigeringer fram til 8. februar Byutredningen er gjennomført på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og arbeidet er gjennomført i tett samarbeid med lokale og regionale politiske og administrative ressurser. Byutredningen belyser virkemidler og tilhørende kostnader som må til for at veksten i persontrafikken skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing, også kalt nullvekstmålet. Nullvekstmålet oppnås når trafikkarbeidet i 2030 er på samme nivå som i 2016, eller lavere. Byutredningen har to ulike faser/trinn der hensikten er som følger: Trinn 1: Den skal være et kunnskapsgrunnlag der sentrale muligheter og utfordringer for å nå nullvekstmålet i byområdet belyses. Gjennom dette kunnskapsgrunnlaget skal det være lettere å velge riktige virkemidler og strategier i en fremtidig bymiljøavtale eller byvekstavtale. Uttalelser til rapporten vil være et av grunnlagene for videre forhandlinger om byvekstavtale. Trinn 2: Den skal være et bidrag til arbeidet med neste revisjon av Nasjonal transportplan (NTP ). Utredningsarbeidet i trinn 2 vil bli bestemt av føringer fra Samferdselsdepartementet Oppbygningen av transportanalysen og de samfunnsøkonomiske beregningene tar utgangspunkt i Samferdselsdepartementets retningslinjer for arbeidet med byutredninger. Retningslinjene gir følgende forutsetninger for analysene: Trafikkarbeidet, det vil si målet for hvor mye transport som utføres i transportsystemet, er i byutredningene basert på beregninger i transportmodellene. Transportmodellene bygger på dagens kunnskap om reisemønster og hvordan tilbudsendringer påvirker reisemiddelvalget. Det er knyttet usikkerhet til analysene som gjennomføres og beregningen av trafikkarbeidet, og det er derfor ikke definert en absolutt verdi for nullvekstmålet. I beregningen av utviklingen i trafikkarbeid er det satt et intervall på +0,9 % til -0,9 % usikkerhet i trafikkarbeidet Analyseåret i byutredningens trinn 1 er 2030 og nåsituasjonen er Bunnplanken i byutredningen bygger på: o vedtatt KVU Nedre Glomma og framtidige prosjekter i Bypakke Nedre Glomma. Det betyr at alle veg- og baneprosjekter som inngår i bypakkefase 1, 2 og 3 er analysert i utredningen, og inngår i alle virkemiddelpakkene o En arealutvikling der veksten fortsetter som i dag, det vil si trendalternativ 18

19 Figuren over viser bunnplanken i byutredningen. Alternativ «Nåsituasjonen 2016» har en arealutvikling, et transportsystem og et parkeringsregime som gjenspeiler situasjonen i Alternativ «Nullalternativet 2030» har en arealutvikling som er lik den som ligger inne for 2016 (trendalternativet), parkeringsregimet er det samme, men fase 1 i bypakka er realisert. Alternativ «KVU/Bypakke 2030» har en arealutvikling som er lik den som ligger inne for 2016 (trendalternativet), parkeringsregimet er det samme, men fase 1, 2 og 3 i bypakka er realisert Dersom man gjennomfører prosjektene i nullalternativet-2030 øker trafikkarbeidet med 7 prosent i I 2030 har befolkningen økt med 13 prosent, noe som skulle tilsi at det kunne forventes en lignende vekst i transportbehovet. I nullalternaitvet-2030 er det imidlertid forutsatt seks bomsnitt i Fredrikstad som følge av gjennomføring av vegprosjektet rv. 110 Ørebekk-Simo, jf. Bypakke fase 1. I tillegg etableres IC Østfoldbanen som en del av nullalternativet-2030, med økt frekvens på togtrafikken. Dette er hovedårsakene til at trafikkarbeidet ikke øker like mye som befolkningsveksten. Videre viser beregninger av bypakke 2030-alternativet at man reduserer trafikkarbeidet med ytterligere 5 prosent fra nullalternativet Dette er i hovedsak som følge av bompengeringen som gjennomføres som del av bypakke 2030-alternativet. Beregningene viser at lokaliseringen av bomsnittene er lagt på steder som treffer trafikken godt. Dette betyr at gjennomføring av bypakke 2030-alternativet reduserer trafikkarbeidet betraktelig, og alene gir god effekt på nullvekstmålet. Det er viktig å poengtere at å innføre restriktive tiltak for bil ikke er realistisk dersom man ikke tilbyr et alternativ til å kjøre bil. Det 19

20 er derfor nødvendig å se nærmere på hvordan andre tiltak kan bidra ytterlig til å redusere trafikkarbeidet med bil. Figuren under viser endringer i trafikkarbeidet som følge av gjennomføring av nullalternativet-2030 og Bypakke 2030-alternativet. Stiplet linje viser hva trafikkarbeidet må ligge på for å nå nullvekstmålet. Under vises de ulike virkemidlene med ulikt nivå som er analysert i byutredningen. Det er analysert tre ulike nivåer for arealutvikling/befolkningsvekst: 1. Trend la veksten/utbyggingen fortsette som i dag 2. Gjennomføre kommuneplanens ambisjoner med 50 % vekst i sentrum, 40 % vekst innenfor tettstedet, men utenfor sentrum, og 10 % i tilknytning til skolene i omlandet. 3. Fortetting, 80 % av veksten tas i sentrum 20 % utenfor sentrum Boksene i øverste linje inngår som ett alternativ på hvert av de ulike alternativene med følgende innhold: Areal: Trendalternativet Sykkel: Sykkelveinettet slik det framstod i 2016 Kollektiv: Urbanet sine foreslåtte stamlinjer og ØKT sine vedtatte sekundærlinjer Parkering: Parkeringsregimet slik det framstod i 2016 Trafikantbetaling: KVU/Bypakke fase 1,2 og 3 20

21 Figuren under viser beregninger for de ulike tiltakene med ulike nivåer, og hvordan de oppnår nullvekstmålet «alene». Det er viktig å ha med seg at alle enkelttiltakene bygger på Bypakke 2030-alternativet (bunnplanken), og det forutsettes at alle bypakketiltakene/prosjektene gjennomføres i hvert av enkelttiltakene. TB står for trafikantbetaling (bompenger, rushtidsavgift o.s.v.) I arbeidet med byutredningen er det lagt vekt på å finne fram til ulike virkemiddelpakker utfra følgende prinsipper; Pakkene bør være en kombinasjon av de fleste tiltak, men med ulik dosering Pakkene bør være reelt ulike slik at de synliggjør ulike måter å oppnå nullvekstmålet på Pakkene bør være realistiske, men likevel vise ytterpunkt av tiltakene. Figuren under viser fire ulike virkemiddelpakker som alle oppnår nullvekstmålet. De fire pakkene bygger på Bypakke 2030 den er altså bunnplanken i alle pakkene. 21

22 Hva skjer med transportmiddelbruken? Følgende hovedtrekk preger transportmiddelbruken for de ulike virkemiddelpakkene; Hovedvekt på areal/arealpakke Denne pakken bidrar til en økning i turer til fots og sykkel, og gir færre turer med kollektiv. Fortetting gir korte avstander mellom viktige målpunkt og gjør at folk i større grad kan velge sykkel eller gange. Denne pakken gir minst reduksjon i antall bilturer. Hovedvekt på parkering/parkeringspakke Denne pakken gir stor reduksjon i turer med bil innenfor avtaleområdet 1 avgift på p-plass virker avvisende på bilbruken. Det er størst overgang til sykkel og gange, men også noe kollektiv. Imidlertid øker bilturproduksjonen på utsiden av avtaleområdet da folk velger å reise til steder som ikke har parkeringsrestriksjoner. Hovedvekt på kollektiv/kollektiv pakke Denne pakken gir som forventet størst økning i kollektivtransport og betydelig færre turer til fots og med sykkel enn de andre pakkene. Pakken med hovedvekt på kollektiv har noe større reduksjon i antall bilturer enn pakken med hovedvekt på areal. Kombinasjonspakke Denne pakken gir størst reduksjon i turer med bil trolig fordi den inneholder både areal som gir reelle alternativer til sykling/gåing og parkering som er trafikkavvisende. Det er gjort en enkel analyse av ikke prissatte konsekvenser, og virkemiddelpakken med hovedvekt på areal er den som kommer best ut. Virkemiddelpakken med hovedvekt på parkering har flest konflikter. 1 Avtaleområdet er området innenfor Sarpsborg og Fredrikstad kommunegrenser 22

23 Byutredningen har synliggjort ulike måter å nå nullvekstmålet på, men konkluderer ikke med én anbefaling. Hvilke virkemidler og tiltak som skal gjennomføres, bestemmes i de videre forhandlingene om en byvekstavtale. For Nedre Glomma området er det satt krav om at forhandling om byvekstavtale kan starte når byutredningen er ferdig og når NTP er behandlet. NTP ble behandlet i juni Det er forventet at forhandlingene om byvekstavtale for Nedre Glomma starter i 2018, men først etter at alle orienteringene/høringene om Byutredningen i de åtte byområdene er over (Bergen, Trondheim, Nord-Jæren, Kristiansand, Buskerudbyen, Grenland, Nedre Glomma og Tromsø). Den siste hørings/orienteringsfristen er i februar Forhandlingene vil heller ikke starte før det er avklart hvem som skal forhandle for de ulike partene og mandatet for forhandlingsgruppene er satt. Da partene inngikk samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma, var det enighet om å søke nye forpliktende samarbeidsordninger med staten og det ble vist til avtaleverk som nå er organisert under ordningen med Byvekstavtaler. Styringsgruppa for Bypakke Nedre Glomma ble gitt i mandat å forhandle med staten om ny avtale og legge anbefalt forslag fram til politisk behandling. Samarbeidsavtalen ble politisk behandlet av partene og signert 21. oktober Da partene behandlet søknad om ny avtale om belønningstilskudd, ble det vedtatt at målet er at det i avtaleperioden skal bli bedre framkommelighet, miljø og helse. Personbiltrafikken skal ha nullvekst. Antall kollektivreiser samt gang- og sykkelreiser skal øke på bekostning av reiser med privatbil. Det ble avholdt orienteringsmøte for referansegruppa med styringsgruppa 8. januar Det kom flere spørsmål for å få bedre forståelse av arbeidet, men også et par innspill. Nødvendigheten av å kunne tilby attraktive transportalternativer når det gjøres vanskeligere å reise med bil, ble presisert. Det ble i samme møte bekreftet det styringsgruppen har signalisert tidligere, at økt trafikantbetaling utover det som er pekt på i KVU/Bypakke fase 1,2 og 3 bør unngås. Det kom også innspill om at areal er et særlig viktig virkemiddel. Vurdering Byutredningen viser at det er realistisk å nå nullvekstmålet i Nedre Glomma med ulike virkemidler enten ved å stramme til innenfor ett virkemiddel eller sette sammen ulike pakker der ett virkemiddel har særlig fokus eller ved en kombinasjon av flere virkemidler med noe lettere tilstramming. Dette viser at Nedre Glomma har et godt utgangspunkt for å forhandle om løsninger til en byvekstavtale. 23