Fagdag for kommunane i Trøndelag

Transkript

1 Fagdag for kommunane i Trøndelag 20. og Ordningar: Produksjonstilskot og avløysartilskot ferie og fritid Tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv. Erstatning ved klimabetinga skader

2 Program for dagen Velkommen kl Avkorting ved brudd på dyrevelferdsregelverket Estil PT AVL-sykdom, regelverk og nytt fagsystem Lunsj fra kl til i kantina Viktige endringer i årets jordbruksavtale Kontroll av opplysninger i PT/AVL -søknaden Avkorting på grunn av feilopplysninger Landbruksregisteret Erstatning ved klimabetingede avlingsskadeskader 10 minutter 45 minutter 20 minutter 20 minutter 45 minutter 10 minutter 60 minutter 15 minutter 30 minutter 30 minutter

3 Vi rekker bare over et utvalg av tema. Tema er valgt ut på grunnlag av fra svar på Questback og direkte ønsker fra dere, samt resultat fra forvaltningskontroller og øvrig kontakt med dere. Forskrift, rundskriv og jordbruksavtale gir en fullstendig framstilling av tilskuddsreglene og forvaltning av disse. Ber dere sende spørsmål angående produksjonstilskudd og avløsertilskudd (ferie og fritid) til: da svarer enten Anne eller Inger

4 Avkortning ved brudd på regelverk for dyrevelferd Inger Skjerve Bjartnes

5 Avkortning ved brudd på regelverk for dyrevelferd - bakgrunn Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd 11. Avkorting ved regelverksbrudd. Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes.. og Avtale mellom Landbruksdirektoratet og Mattilsynet av juni 2018 (revidering av avtale fra mai 2014) om utveksling informasjon

6 Sier ikke noe om dyrevelferden i de enkelte kommunene. Kan se ut som at Mattilsynet har ulik praksis for å sende over saker. I samme periode er det foretatt avkorting på grunn av brudd på dyrevelferdsregelverket i 23 saker i 16 kommuner

7 Utvikling i saker med avkorting på grunn av brudd på dyrevelferdsregelverket

8 Avtale mellom Ldir og MT av juni Punkt 3 i avtalen inneholder en klargjøring av hvilke saker som MT skal sende til kommune og FM MT skal oversende saken med et forklarende oversendelsesbrev for saker som gjelder 1. forhold for produksjonsdyr som er meldt til politiet 2. forbud mot hold av produksjonsdyr 3. hel eller delvis avvikling av dyrehold med produksjonsdyr 4. gjentatte eller vedvarende regelbrudd som gjelder tilsyn og stell av alle eller mange produksjonsdyr i et dyrehold 5. grove regelbrudd som gjelder tilsyn og stell av alle eller mange produksjonsdyr i et dyrehold 6. Transport og slakting av produksjonsdyr (Kun aktuelt for slakteri. Saker som L.dir behandler)

9 Hva er «Tilsyn og stell» jf. forskrift om hold av storfe/småfe/gris Formål Generelt Tilsyn og stell, jf. dyrevelferdslovens 24 Forskrift om hold av storfe Forskrift om hold av småfe Forskrift om hold av svin Oppstalling Beitebruk 17.Tilsyn og stell 18.Sjuke og skadde dyr 19.Klauvstell 20.Renhold 21.Fôr og vann 21a.Fôring av kalv Spesielle bestemmelser 19.Tilsyn og stell 20.Fôr og vann 21.Sykdom og skade 22.Journal 17.Tilsyn og stell 18.Syke og skadde dyr 19.Forebyggende helsearbeid 20.Renhold 21.Rotemateriale 22.Fôr og vann 23.Krav til utearealer 24.Helårs utedrift

10 Hva er «tilsyn og stell»? Eksempel fra konkret sak med storfe Forskrift om hold av storfe 18. Sjuke og skadde dyr Forskrift om hold av storfe 19. Klauvstell Forskrift om hold av storfe 22. Oppstalling?? Forskrift om hold av storfe 7. Bygning, rom mm Forskrift om hold av storfe 20. Reinhold Forskrift om sporbarhet og merking av storfe mv. 11. Utfyllende nasjonale bestemmelser om rapportering Forskrift om sporbarhet og merking av storfe mv. 3. Utfyllende nasjonale bestemmelser om frist for merking av dyr som fødes i Norge Forskrift om hold av storfe 21 a. Fôring av kalv Forskrift om hold av storfe 23. oppholdsplass for kalver Forskrift om sporbarhet og merking av storfe mv. 11. Utfyllende nasjonale bestemmelser om rapportering

11 Konsekvenser av avtalen mellom Ldir og MT Innebærer vedtak med pålegg knytta til merkeforskrifter, brannvarsling, bygninger, kompetanse, tekniske innretninger mv alene ikke skal sendes til FM Sanksjoner knytta til slike saker innenfor Mattilsynets eget regelverk Overtredelsesgebyr Tvangsmulkt I saker som oversendes innenfor avtalens rammer kan både MT sine egne sanksjoner og avkorting i tilskudd brukes.

12 Saksbehandling ift 11 i forskrift om produksjonstilskudd Avklar om det er en avkortingssak, jfr. avtalens punkt 3, og oversendelsesbrev fra MT. meldt til politiet forbud mot hold av dyr hel eller delvis avvikling av dyrehold Regelbrudd vedvarende tilsyn og stell alle eller mange dyr grove regelbrudd tilsyn og stell alle eller mange dyr Kontakt med MT ved behov

13 Saksbehandling forts. (RS , punkt 11) Vurdere (må framgå av saksframstillingen) Om saken gjelder brudd på «annet regelverk» og om det er konstatert regelverksbrudd, og hvilke brudd (liste fra MT vedtak) Vurdere om det er tilstrekkelig sannsynliggjort at foretaket har brutt dyrevernslovgivninga Om foretaket har handlet uaktsomt eller forsettlig, jf. forskrift Dersom disse vilkårene er oppfylt skal kommunen vurdere avkorting. Avkortingens størrelse Aktsomhet Størrelse /alvorlighet på bruddet Varighet mm

14 Saksbehandling forts. Vurdere om det er tilstrekkelig sannsynliggjort at foretaket har brutt dyrevernslovgivninga SOM: «Forståelig at tilskuddsmyndigheten legger stor vekt på særlovsmyndighetens vurdering» Forslag: Vise til MT sine vurderinger og funn og anføre at «kommunen kan ikke se at parten har anført grunnlag som rokker ved riktigheten av MT sine vurderinger, eller at det foreligger andre holdepunkter som taler for at MT vedtaket er feil»

15 Saksbehandling - forts Aktsomhet/skyldgrad, jf. RS En person er uaktsom dersom han opptrer i strid med det som kan forventes av en alminnelig fornuftig person Grovt uaktsom er personen når han er sterkt å klandre for regelverksbruddet og åpenbart burde ha handla på en annen måte En person opptrer med forsett dersom han med hensikt bryter regelverket. Personen kjenner til konsekvensen for de som utsettes for handlingen.

16 Saksbehandling - forts. Avkortingens størrelse. Relevante momenter er graden av skyld og alvorlighet/størrelse/varighet, forholdsmessighet. Graden av skyld jf. forrige plansje Alvorlighet/ størrelse/ varighet Antall brudd på om «Tilsyn og stell» (som er alvorligst) Gjentatte brudd eller en gang? Antall pålegg og frist for gjennomføring av pålegg Gjentatte pålegg eller bare en gang. Tvangsmulkt? Hele eller deler av besetningen? Varighet Avviklingsvedtak/forbud mot hold eller fortsatt tillatelse til dyrehold Politianmeldelse Overtredelsesgebyr

17 Saksbehandling - forts. Hele eller deler av tilskuddet? Det kan avkortes i hele eller deler av foretakets samlede tilskuddet. Må vurdere forholdsmessighet. Dersom det f.eks. foreligger en alvorlig dyrevelferdssak hos et foretak som har store arealer med korn eller grønnsaker i tillegg til å drive med sau, kan forholdsmessighet tale for at en mindre prosentandel av det totale tilskuddet avkortes sammenlignet med et tilfelle hvor foretaket kun drev med sau. Både formålet for de enkelte ordningene og formålet for hele forskriften kan være relevant i en avkortingsvurdering. Det som er de sentrale vurderingstemaene, er imidlertid, alvorlighet, varighet, skyldgrad og forholdsmessighet. OBS: Retningslinjene for avkortingens størrelse ved feilopplysninger skal ikke brukes i saker som gjelder brudd på annet regelverk

18 Saksbehandling,forts Avkortings størrelse Alle saker er pr def. alvorlige jf avtalen med MT pkt 3 «Alle» saker er grov uaktsomt - Grovt uaktsom er personen når han er sterkt å klandre for regelverksbruddet og åpenbart burde ha handla på en annen måte Veiledende for avkorting % Med vurdering ift 1. Aktsomhet 2. Alvorlighet/varighet/ størrelse 3. Forholdsmessighet

19 11 brudd på annet regelverk vs 2 vanlig jordbruksproduksjon? 2 vanlig jordbruksproduksjon 11 brudd på annet regelverk vedtak fra Mattilsynet Grunnvilkår for å få tilskudd til ulike produksjoner Påvirke foretaket til å legge om til lovlig drift og hindre at ulovlig virksomhet støttes Avskjære tilskudd til produksjoner som ut fra et jordbruksfaglig skjønn ikke er å anse som «vanlig jordbruksproduksjon» Forutsetter at særlovsmyndighet har konstatert brudd at foretaket har handlet uaktsomt eller forsettlig Avslag på tilskudd til hele produksjonen ( sau / melk/ korn mv). Vurdering av enkelt skifter - 4, krav om aktiv drift Vurdering av aktiviteter og resultat i den aktuelle produksjonen ligger innenfor normalen for den Avkorting av hele eller deler av tilskuddet som tilfaller foretaket ( ikke bare husdyrtilskudd) Vurdering av skyld, alvorlighet, varighet mm

20 Estil-PT Rapporter og utplukk til kontroll Anne Solstad

21 Fagsystemet estil PT Arkiv estil PT er ikkje godkjent som arkiv Saksarkivet i kommunen skal vere fullstendig Alt frå estil PT blir lasta over til kommunen sitt arkiv Bestemme seg for å om ein vil at alt skal vere fullstendig både i saksarkiv og estil PT eller berre ein stad. Saksnr. for saker utafor estil Dersom vore sak direkte i saksarkivet legge saksnr. inn i estil PT slik at alle dokument hamnar på same sak i arkivet. Klagehandsaming og omgjering skal skje utafor estil PT Endeleg vedtak legge inn tal Vise til saksnr. og dato for vedtaket Utbet Laste opp dokument Alle dokument kan enkelt lastast opp

22 estil pt rapportar og utplukk Nyttige rapportar/oversikter Disponerte landbrukseigedomar (før PT-1016) Ubehandla ved/før hovudutbetaling lurt å sjekke Avløysar utrekna refusjon først etter at alle søknadsdelar er oppdatert Utvida avansert søk OBS! Etter kvart som søknader blir sakshandama og godkjent av kommunen vil ikkje varsel/feil som søknadsdata i utgangspunktet viste bli med her. Kontrollmeldingar, type melding/kontrollmeldingar, P-koder kombinasjon Nyttig i risikovurdering ved utplukk for kontroll

23

24 estil pt rapportar og utplukk forts. Søket er basert på søkar sine opplysningar F.eks. mjølkekyr, sauer over 1 år osv Eller innmarksbeiteareal, grøngjødsling, areal i karens osv. Føretak med mange ulike produksjonar Er det vanleg jordbruksdrift innafor alle produksjonar? Føretak med husdyrproduksjon og same driftssenter Ofte samdrift og eitt av medlemma sitt driftssenter, men kan avdekke driftsfellesskap Føretak som disponerer landbrukseigedomar i fleire kommunar

25

26

27 AVL sjukdom, nytt fagsystem og regelverk Anne Solstad

28 Forskrift om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv. - jfr. rundskriv ( frå ) Dispensasjon frå kravet om ½ G i næringsinntekt Vurderingar som må framgå av vedtaket men som også kommunen bør nemne ved oversending Minst ½ G i næringsinntekt Personen må ha reell tiknytning til drifta av føretaket Jordbruksdrifta må kunne seiast å vere næringsverksemnd Dispensasjon gjeld faktisk periode med sjukdom mv. Kva tid søknadsfristen på eitt år byrjar frå Startar frå siste dag det blir søkt tilskott for. Ved vurdering av om søknadsfristen er overhalde skal forskrifta lesast bokstaveleg.

29 Endringar produksjon og uføretrygd Frå januar 2018: produksjonen første dag av søknadsperioden som skal ligge til grunn for føretaket sin maksimale dagsats. Blir dermed ikkje utarbeidd lister som viser tilskottsgrunnlaget, jfr. punkt i rundskrivet Framgangsmåte utrekning av tilskott til mottakarar av gradert uføretrygd som er sjukmeldt frå deltidsarbeid i føretaket Tidlegare vart det teke omsyn til uføregrad når ein skulle gradere dagsats Det er ikkje mottak av uføretrygd som gir grunnlag for å få tilskott Må vere sjukmeldt for å få rett på tilskott Likestiller mottakarar av uføretrygd med jordbrukarar som f.eks. har lønna arbeid ved sida av.

30 Gjennomgang av frådrag Frådrag Det er inntekt som refererer seg til og er opptent i søknadsperioden, som skal trekkast frå Lønn også akkordløn og løn frå sesongarbeid, også møtegodtgjering og honorar for styreverv o.l. Godtgjering for tapt arbeidsforteneste Ytingar frå NAV ved sjukdom, uførheit, fødsel som den avløyste KAN FÅ Også sjukepengar av anna næringsverksemnd og tilsettingsforhold UNNTAK: Kontantstøtte Pensjonsutbetalingar med unntak av privatfinansierte pensjonsforsikring. Og liknande? Tommelfingerregel: Alt som er skattepliktig skal i utgangspunktet gå til frådrag UNNTAK: inntekt frå anna næringsverksemnd

31 Gjennomgang av dokumentasjon Dokumentasjon det er søkar som er ansvarleg for å skaffe og levere dokumentasjon Næringsinntekt utskrift/kopi av fastsetting av inntekts- og formuesskatt AGROS blir henta automatisk når søkar reg. men må likevel leggast ved Dokumenterte utgifter til avløysing Eigen tilsett: utbetalt lønn inkl. feriepengar, innbet. skatt og arb.g.avg. Utskrift av rapporten «A 07 A-melding avstemming» frå Altinn Tenester frå avløysarlag, andre firma eller sjølvstendig næringsdrivande: Kva arbeidsoppgåver/tenester, datoar, kven. Andre enn avløysarlag: dokumentasjon på at faktura er betalt obs spesifisert på arbeid og maskin Utbetalingar frå NAV når sjukmeldt ut over 16 dagar Utskrift av «Utbetalingsoversikt» frå «Ditt NAV» Om utskrift over ikkje er nok: Kopi av utbetalingsmeldingar frå NAV Kopi av kontoutskrifter Vedtaksbrev frå NAV

32 Dispensasjonar 9 «kan» gjevast dispensasjon i særskilte tilfelle Konkret vurdering i den enkelte sak. Konkret søknadsperiode og årsak Spesielt og uvanleg Sikkerheitsventil Tilfeller lovgivar ikkje såg for seg Ikkje dispensasjon frå materielle reglar

33 Dispensasjonar forts Søknadsfrist Særlege tilfelle uventa forhold utafor søkar sin kontroll Ikkje i stand til å ivareta sine interesser på grunn av ulykker, alvorleg sjukdom, sjukehusinnlegging o.l. Må ha gjort tilstrekkeleg sjølv for å levere i tide At avløysarlaget ikkje har vidaresendt søknaden i tide blir ikkje rekna som «særlege tilfelle» Næringsinntekt Vilkåret om næringsinntekt (½ G) sikre reell tilknytning til drifta av føretaket Nyetablerte og jordbrukarar med store investeringar skal ikkje utestengast Konkret vurdering: næringsverksemnd og tilstrekkeleg tilknytning til drifta

34 Disp. forts Forskjell på innehavar og ektefelle Innehavar Leverer næringsoppgåve frå jordbruk nødvendig tilknytning til drift Ektefelle Snevrare adgang til dispensasjon Jordbruksproduksjonen må vere av ein slik art og storleik at den krev begge ektefellene sin samtidige innsats i tillegg til at dei begge er nødvendig å vere til stade samstundes. Må vere sannsynleg at begge deltar i drifta

35 AGROS Minus D = AGROS

36 Dette seier Ldir om konsekvensar for KOMMUNEN Kommunene kan utøve sin forvaltningsrolle uten å involvere fylkesmann Kommunen kan bruke Agros til å saksbehandle søknader for : Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv Saksbehandler får god saksbehandlings- og vedtaksstøtte i Agros Inkludert automatisk varsling og lukking av gamle saker Standardmaler for vedtaksbrev Søknader og vedtak blir arkivert gjennom bruk av KS SvarUt / SvarInn Saksbehandlere i kommunen må gjennomføre opplæring i bruk av Agros Arbeidsprosesser i kommunen for saksbehandling må endres Søker kan søke elektronisk og få meldinger og vedtaksbrev i Altinn

37 Arbeidsbenken

38 Sakshode informasjon om saken

39 Saksbehandler må begrunne når han/hun legger inn sin egen verdi

40 Begrunnelser i lister

41 Kommentarer vises som fotnoter i vedtaksbrev

42 Det finnes tre type meldinger

43 Automatisk kontroll mot næringsinntekt

44 Saksbehandler - detaljer om «syk/skadet»

45 Kronisk eller langvarig sykdom/funksjonsnedsettelse

46 Inntekter til fradrag knyttet til sykefraværet

47 Vise jordbrukers inntekter

48 Arbeidsbenken for godkjenner

49 Start godkjenning

50 Avløsningsårsak delperioder mv. Avløsningsårsak sjuk, fødsel mv. - Saksbehandler kan ikke endre Underårsak om mottar foreldrepenger, engangsstønad, omsorgspermisjon - Saksbehandler kan endre. Perioder - Saksbehandler kan legge til delperioder om søker har glemt Maksimalt tilskudd - Kan manuelt korrigeres Oppgaver - Saksbehandler kan gjenåpne ei sak som er ferdig behandlet og godkjent og deretter fatte nytt vedtak - Gjenåpne sak - Fatte nytt vedtak - Avbryte fatte nytt vedtak - Avslutte sak

51 Jordbruksavtalen for 2018/2019 Anne Solstad Lisbet Kirkbakk

52 Jordbruksavtale Tilskott til landbruksvikar - sats pr. årsverk landbruksvikar blir kr (2019) - ordninga blir meir fleksibel for avløysarlaga/landbrukstenestene Tilskott til avløysing ved sjukdom og fødsel mv. (2019) - auka dagsats til kr kun krav til næringsinntekt for innehavar men fortsatt minst ½ G for ektefelle Tilskott til avløysing ved ferie og fritid - auka makstilskott til kr (2018)

53 Produksjonstilskott (2018) - Tilskott til husdyr maksbeløp pr. føretak kr Tilskott til små og mellomstore mjølkebruk - bruk med 6-50 mjølkekyr - Intervall 1-23: kr pr. mjølkeku - Intervall 24-50: kr pr. mjølkeku - inn i søknaden for del 2 og rekna for både del 1 og del 2 - Areal- og kulturlandskapstilskott - Sone 5 er delt i A og B - Trøndelag i sone 4 og 5A - oppstart, utviding etter telledato eller ikkje levert del 1 kommunen kan ta omsyn til dette ved fastsetting av føretaket sitt tilskottsberettiga grovfôrareal - Økologisk arealtilskott også for 1. års karens

54 Tidligpensjon for jordbrukere ( ) I jordbruksoppgjøret 2018 ble det enighet om at det fra er tillatt å motta tidligpensjon til jordbrukere samtidig med avtalefestet pensjon, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og gjenlevendepensjon. Siden endringen trer i kraft først 1. januar, betyr det at dersom tidligpensjonisten har mottatt noen av disse ytelsene forut for dette, så er tidligpensjon utbetalt i strid med regelverk og skal kreves tilbake. Det vil si at det blir utført kontroll for årene 2017 og 2018, og det vil bli krevd tilbakebetaling for den perioden tidligpensjon er utbetalt i strid med regelverk. Ny forskrift for tidligpensjon for jordbrukere er ikke ferdig, den vil være gjeldende fra Etter planen skal behandling av søknadene i løpet av 2019 foregå i Agros.

55 De som får avslag i år (eller tidligere år) grunnet ytelser som ikke er forenlig med tidligpensjon for jordbrukere kan søke på nytt i Da vil referanseperioden gjelde for søknadsåret 2019, dvs , ikke fra det året bruket ble overdratt. Hvis tidligpensjonisten ikke hadde et gyldig vedtak i utgangspunktet, kan vedkommende søke på nytt i Da gjelder de samme regler som for de som tidligere har fått avslag grunnet ytelser som ikke er forenlig med tidligpensjon for jordbrukere. Forvaltningen skal ikke på eget initiativ ta saken til ny behandling, men avvente en eventuell henvendelse fra vedkommende selv. Hvis Fylkesmannen under kontrollen finner at tidligpensjonisten har krav på utbetaling etter og vedtaket i utgangspunktet var gyldig, skal Fylkesmannen sørge for at vedkommende kommer inn i ordningen igjen f.o.m I Trøndelag har vi ikke avdekket noen slike saker under kontrollen i år.

56 Risikobasert kontroll Inger Skjerve Bjartnes

57 Krav til forvaltningen 10 % av søknadene. Kontroll av samme foretak både vår og høst teller som en kontroll Felles landbrukskontor/samkommuner risikovurdering av totale søknadsmasse og 10 % av alle foretak Kan kontrollere hele eller deler av søknaden, jf. risikovurdering Kan gjennomføres som dokumentkontroll og/eller stedlig kontroll (teller likedan) Skal kontrollere opplysninger i PT søknaden. Eventuelle andre kontroller etter annet regelverk som f.eks spredeareal må komme i tillegg

58 Plan for risikobasert kontroll Kommunen bør ha et skriftlig dokument Hvilke tilskudd anses å ha størst generell risiko i egen kommune Beskrive vurderinger og prioriteringer som ligger til grunn for årets kontroll Legge inn risikoindikatorer som saksbehandler skal være oppmerksom på under saksbehandling Legge inn informasjon fra tidligere søknadsomganger Må ses i sammenheng med tidligere års vurderinger og prioriteringer Systematisere egne observasjoner og analyser (jf. svar på Questback

59 Risiko Kommunen skal plukke ut søknader til kontroll på bakgrunn av en risikovurdering. Risiko er kombinasjonen av konsekvens og sannsynlighet. Risiko = sannsynlighet x konsekvens Risikobasert utplukk innebærer at kommunen må vurdere sannsynligheten for at det kan være feil i opplysninger i søknaden, og mulige konsekvenser de kan få, og plukker ut de tilfellene hvor risikoen blir vurdert som høyest til kontroll. Vurderingen av risiko for feilopplysninger i den enkelte søknad må gjøres fortløpende gjennom saksbehandlingen. De maskinelle kontrollene kan også fungere som indikatorer på forhold i søknaden som bør undersøkes nærmere.

60 Konsekvenser av feil opplysninger Feil utbetaling av tilskudd / det utbetales for mye tilskudd Forskjellsbehandling av foretak Omdømmetap for næringa Omdømmetap for landbruksforvaltningen

61 Sannsynlighet Hvor sannsynlig er det at det er feil opplysninger i en søknad? Vanskelig for søker å forstå regelverket? Er det enkelt å finne riktige opplysninger Er kildene pålitelig ( andre enn søker som har opplysningene) Offentlige register Søker reg. selv ( husdyrreg) Off. reg. basert på innsending fra slakteri, meieri mv) Off. reg. basert på off. registrering ( AR 5) egne notater/ husk papirbasert eller digitalt ( KSL, grønn boka mv, ) private register ( kukontrollen, sauekontrollen Gjennomføres det maskinelle kontroller hvor søker får varsel

62 Sannsynlighet forts - oppgave. Vurderer sannsynligheten for feilopplysninger knytta til følgende opplysninger: Totalt areal Areal i drift Fordeling mellom vekster Dyr på utmarksbeite Antall melkekyr Antall økologiske melkekyr Antall sau

63 Sannsynlighet - forts Totalt areal Areal i drift Er det enkelt for søker å forstå regelverket Er det enkelt for søker å finne riktige opplysninger Er informasjonskildene pålitelig Varsles søker i Estil om feil Kommentar Fordeling mellom vekster Dyr på utmarksbeite i 5 uker Melkekyr Økologiske melkekyr Antall sau

64 Opplysning om Er det enkelt for søker å forstå regelverket Er det enkelt for søker å finne riktige opplysninger Er informasjonskildene pålitelig Varsles søker i Estil om feil Kommentar Totalt areal ja ja ja ja Areal i drift ja ja nei nei Fordeling mellom vekster ja ja nei nei Dyr på utmarksbeite i 5 uker nei ja nei nei Melkekyr ja ja nei nei Økologiske melkekyr ja ja nei nei Antall sau ja ja nei nei

65 Kontroll av areal Anne Solstad Inger Skjerve Bjartnes

66 Kontroll av areal jfr. rundskriv kap Kommunen bør verifisere at areala blir drivi aktivt gjennom vekstsesongen det blir drivi vanleg jordbruksproduksjon det er dei vekstene som blir oppgitt i søknad som er produsert på arealet Dette kan gjerast ved: Kontroll hos føretaket Dokumentkontroll Kombinasjon av dei to over Andre måtar enn kontroll på staden Fôr- og varelager At har dei fasilitetar som er nødvendig for å drive den aktuelle produksjon

67 Vurdering ved dokumentkontroll Om mengde innkjøpt såvare/andre innsatsfaktorar står i samsvar med ant. dekar vekst Ta omsyn til: Sesongvariasjonar Geografiske variasjonar Dersom dette gir ei låg avling pr. daa, bør føretaket: Gjere greie for om det er enkelte skifter som ikkje har vore drift Grunngje kvifor avlinga generelt har vore låg

68 Arealkontroll - hjelpemiddel Landbruksregisteret Søknadsdata blir sjekka mot både markslag og storleik AR5 gardskart/kilden Nye foto søknadsåret kan vere til stor hjelp Norge i Bilder Oppdateringssekvens? Fleire tar i mot store jordmassar og ein kan lett å sjå at jord ikkje er i drift. NIBIO sine lister som viser «usikre areal». Kan også søkes opp i Kilden / Manuskart

69 Areal ute av drift Innmarks beite er Ekstra utfordrende Foto: Trekroner som dekker over arealet på bildene Lar seg ikke kontrollere annet enn på bar mark og helst litt tidlig i sesong. Ingen beregningsmuligheter som på fulldyrka jord. Men opplagte saker / gjengroing er mulig å ta med Befaring fra kommunen i vekstsesong. Brukerne må få beskjed om kommunens vurdering, så de er kjent med det når de sender inn PT søknaden i oktober Vurder om det kan kontrolleres etter 1. november Dersom det oppdages areal som tydelig har vært ute av drift i flere år kan /bør kommunen vurdere å oppheve vedtaket for 2017 og eventuelt tidligere år

70 Areal ute av drift - eks.innmarksbeite Gårdskart Flyfoto Kilden (usikre areal)

71 Areal ute av drift? Eks. fulldyrka Gårdskart Flyfoto Kilden ( usikre areal)

72 Areal/vekstfordeling Oppmåling i terreng Inntegning på kart og oppmåling på kart Gjødslingsplan og div. vekstnotater er aktuell dokumentasjon Kontroll mot RMP Miljøtilskudd til ingen eller utsatt jordarbeiding sml. med areal med ettårige vekster i PT Ugrasharving i konvensjonell kornprodukskjon sml med areal korn i PT

73 Arealkontroll etter 1. november Konsekvens av nytt system. Må jobbe innenfor de rammene vi har jf. RS (dokumentasjon) Opplagte saker prioriteres der det er mulig Det som går an å se Areal ute av drift Bruke kart og bilder Prioriter arealkontroll når fotografiene er nye (omløpsfotografering og ajourhold) Flere innganger??

74 Dokumentkontroll Landbruksdirektoratet har gitt ut en oversikt over regnskapsregler for landbruksforvaltningen som benytter opplysninger fra regnskap som ledd i kontroll og saksbehandling Fylkesmannen sender det ut til dere etter kurset.

75 Kontroll av beitetilskuddene Inger Skjerve Bjartnes

76 Beitetilskuddene stimulere til økt beiting pleie av kulturlandskapet, samt å oppnå god utnyttelse av utmarksressursen dyr foretaket har disponert (Det er ikke et krav at foretaket disponerer dyrene 1. oktober for å få beitetilskudd.) Beitearealet skal ha tilfredsstillende beitemuligheter for det antall dyr som beiter der. Sau: Dyr sluppet teller 70 % og dyr sanket teller 30 %. Antall uker hvor hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket til dyret skjer ved beiting av utmark eller innmark

77 Beitetilskuddene unntak for 2018 (RS ) Generell dispensasjon fra kravet om at hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket til dyret skjer ved beiting, jf. forskrift om produksjons- og avløsertilskudd 3 tredje ledd bokstav c (gjelder beitetilskudd, ikke utmarksbeite). Det vil ikke være nødvendig å søke dispensasjon. Den generelle dispensasjonen gjelder hele landet.

78 Beitetilskudd, forts Utelukkende tillitsbaserte opplysninger Ordninger med stor risiko for feilopplysninger Mye skjønn knytta til fôropptak vanskeliggjør kontroll Ta bare de opplagte sakene. Avskjære de som opplagt ikke er innafor ordningen Foretak med disp. fra mosjonskravet fra MT har ikke rett på tilskudd

79 Utmarksbeite litteratur Husdyrbeite i barskog Vegetasjonstyper og beiteverdi NIJOS-rapport 9/2000 Forfattere: John Y. Larsson og Yngve Rekdal Husdyrbeite i fjellet Vegetasjonstyper og beiteverdi NIJOS-rapport 7/2001 Forfatter: Yngve Rekdal Se også:

80 Arealbehov for storfe på utmarksbeite - veiledende tall Svært godt beite: daa*/ungdyr Godt beite: Mindre godt beite: * nyttbart beite daa*/dyr daa*/ungdyr daa*/dyr daa*/ungdyr daa*/dyr dyr = gj.sn. ammeku+kalv+ungdyr, fôrbehov 5,5 fe/dyr/dag Kilde Tveitnes (1949) og Rekdal (2006)

81 Arealbehov for sau på utmarksbeite - veiledende tall Svært godt beite: Godt beite: 9-13 daa*/sau daa*/sau Mindre godt beite: daa*/sau * nyttbart beite Kilde: Tveitnes (1949) og Rekdal (2006)

82 Sak ang. blanda beite / utmark, innmarksbeite og fulldyrkajord Kart utarbeidet på bakgrunn av befaring/kartlegging av FM og møte med grunneier

83 Blanda beite, forts Kommunen la til grunn 10 dekar pr dyr og 150 dekar utmark, og innvilga tilskudd til 15 dyr ( pluss 16 dyr i fjellet) avkorta med kr ((120 31) x 392= kr Foretaket klaget på kommunens vedtak FM Gjennomførte kartlegging av arealet Avslo søknad om tilskudd til dyr på utmarksbeite ( ved gården) Melkekyr på utmarksbeite Øvrige storfe på utmarksbeite Omsøkt Kom. vedtak FM sitt vedtak ( 15 ved gården og 16 i fjellet) 16 (i fjellet)

84 Beitetilskudd for melkekyr - normer Norm for opptak hverdag: Melkekyr og ammekyr: 7.5 Fem pr dag Øvrige storfe: 3.5 FEm/dag Avlingsnorm Håndbok i driftsplanlegging ( midddeltall ) 397 FEm pr dekar i Trøndelags flatbygder 367 FEm pr dekar i andre bygder Satser for beregning av erstatning ved klimabetingende saker ( Forskrift av fra ) Trøndelag delt i 2 soner ) Fulldyrka eng: 540/ 390 FEm pr dekar Overflatedyrket eng : 430/310 Fem pr dekar Innmarksbeite: 60 % av fulldyrka og overflatedyrka,jf PT -reglene

85 Beitetilskudd for melkekyr tilstrekkelig beiteareal? Fôrbehov 30 kyr på beite i 16 uker trenger FEm; 50 % = FEm 25 ungdyr på beite i 16 uker trenger 9800 FEm; 50% = 4900 FEm Totalt: FEm Arealbehov for å gi minimum 50 % av fôropptaket FEm : 367 FEm= 48 dekar ( andre bygder) Beregningen kan brukes for å vurdere om det er grunnlag for å gå nærmere inn i saken. Vurderingsmoment Avlingsnivå på foretaket? Beitesystem? ( stripebeiting, beite på samme areal hele sesongen/ over flere sesonger, beite på ulike skifter, beite etter slått osv ) Hvordan ser arealet ut opptrampa? Tilleggsfôring?

86 Landbruksregisteret Anne Solstad

87 LANDBRUKSREGISTERET Registerkjerne - Landbruksdirektoratet sitt kunderegister Info om landbrukseigedom, person og føretak og samanhengen mellom dei. Sikrar eintydig og felles identifikasjon av einingar Felles offentleg identifikasjonsnøklar frå andre register Automatisk oppdatering Enhetsregisteret (org.nr.) Folkeregisteret (fødselsnr) GAB/Matrikkelen (gnr/bnr/fnr pr. grunneigedom) I tillegg administrasjon av prod.nr. i registeret

88 Automatiske oppdateringar Frå Brønnøysundregistra Enh.reg føretak og bedrifter Statens kartverk GAB/Matrikkel,tinglsyste heimelshavarar for grunneigedomar Skattedirektoratet Det Sentrale Folkeregisteret namn og adresse for person Landbruksforvaltninga føretar: Koordinatfesting av føretak samt samankopling av grunneigedomar til landbrukseigedeom (hov.nr.) Innlegging av nye einingar

89 Lreg - oppdatering Eigedomar Grunnopplysningar for relevante eiendommer (landbrukseiendommer) blir henta inn via sakshandamarar hos kommunar, FM og Ldir, Blir oppdatert fra Matrikkelen éin gong pr døgn, samt blir supplert med eigne data i Landbruksdirektoratet Foretak/bedrifter. Grunnopplysningar for relevante føretak/bedrifter blir henta/oppdater frå Enhetsregisteret éin gong pr døgn Personar. Grunnopplysningar for relevante personar blir henta inn via sakshandsamarar hos kommunar, fylkesmenn og Landbruksdirektoratet. Blir oppdatert frå Det Sentrale Folkeregisteret 5 gong pr år

90 Kontinuerleg ajourhald av AR5 Oppdaterte arealopplysningar i gardkart og Landbruksregister forutset eit opppdatert kartgrunnlag. Kommunen må fortsatt oppdatere arealressurskartet AR5 Oppdatering av kva gunneigedomar som er knytta til kva for hovudnr oppdaterast i Landbruksregisteret Eigedomsinfo må haldast oppdatert i Matrikkelen Jordregisteret Er ein rapport som viser areal pr. grunneigedom på bakgrunn av kartopplysningar Bruka til oppdatering av Landbruksregistreet I slutten av september 2018 massivoppdatering av arealtal i Landbruksregisteret frå jordregister klar til 1. okt.

91 Vise Landbruksregisteret LIVE? Oversikt Matrikkelvask Jordregisteroppdatering Landbrukseigedom Viser alle grunneigedomar på same eigarhand Grunneigedom Må vere påført areal for at det skal oppsummerast på hov.nr. Føretak org.nr Har ei eller fleire bedrifter ei må vere jordbruksrelatert og må vere aktiv Bedrift må vere registrert før ein kan knytte til hov.nr. Hobbyføretak ureg. id

92 Avkorting ved feilopplysninger Inger Skjerve Bjartnes

93 Avkorting ved feilopplysninger Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. ( ) Dvs. to vilkår som må vurderes innledningsvis Skyldgrad / aktsomhet Ført til/ kunne ha ført til urettmessig utbetaling av tilskudd Bestemmelsen Skal sikre forsvarlig forvaltning av felleskapets midler Skjerpe søkers aktsomhet Tilskuddet kan avkortes, men det skal vurderes når de to vilkåra i forskriften er oppfylt Det klare utgangspunkt er at tilskuddet skal avkortes dersom søker i det miste har vært uaktsom ved inngivelse av feilopplysningen

94 Avkortning ved feilopplysninger- forts Aktsomhetsvurdering Tilskuddsmottakerne etter forskriften er selvstendig næringsdrivende og det stilles derfor strenge krav til aktsomheten. Mottaker vil derfor sjelden kunne ha gitt feilopplysninger i aktsom god tro. Dyrehold på telledato Hvilke areal som er ute av drift Hvilke areal som foretaket selv har drevet og høster Hvilke areal som har vært bortleid Skyldformer God tro - foretaket har hatt grunn til å tro at opplysningen er riktige Uaktsom foretaket burde forstå at opplysningen var feil Grov uaktsom opptrådt klanderverdig og måtte forstå at opplysningen var feil Forsettlig har oppgitt feil med viten og vilje

95 Avkortning ved feilopplysninger- forts Mange reagerer på å bli beskyldt for å være uaktsom, fordi dette er et begrep som ofte knyttes til alvorlige hendelser Derfor kan det være på sin plass å forklare hva begrepene betyr i denne sammenheng, med utgangspunkt i teksten i rundskrivet

96 Avkorting ved feilopplysninger, forts Dersom søker presiserer eller forklarer de reelle forhold i kommentarfeltet i søknaden må avkorting vurderes i hver enkelt sak Dersom foretaket selv sier fra om feilen uoppfordret, uten at forvaltningen har tatt kontakt med søker, bør ikke tilskuddet avkortes Dersom foretaket opplyser om feilopplysningen for å unngå at den oppdages på en varslet kontroll, skal avkorting vurderes

97 Avkorting ved feilopplysninger, forts Normer for avkorting Der en feilopplysning er gitt simpel uaktsomt, kan det legges til grunn en standardisert avkortingsnorm. I det faktisk berettigede tilskuddet trekkes det fra et beløp tilsvarende den merutbetaling feilopplysningen i søknaden ville medført. Der en feilopplysning er gitt grovt uaktsomt eller forsettlig ved del 1 eller del 2 av søknaden, er normen at det avkortes prosent av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket. Denne normen gjelder kun for de tilfeller hvor tilskuddet beregnes på grunnlag av to registreringer. Beregnes hele tilskuddet på grunnlag av en registrering, skal samme norm som der det er gitt feilopplysning i både del 1 og del 2 av søknaden brukes. Der en feilopplysning er gitt grovt uaktsomt eller forsettlig i både del 1 og del 2 av søknaden, er normen at det avkortes prosent av det samlede tilskuddet