RELASJONER I ET NEVROPSYKOLOGISK PERSPEKTIV HVILKE TANKER GJØR VI OSS? RELASJONER OG HJERNENS FUNKSJON- HVA SKAL VI BELYSE I DAG

Transkript

1 RELASJONER I ET NEVROPSYKOLOGISK PERSPEKTIV MARIT SCHMID, PSYKOLOG, PHD HØYSKOLEN PÅ VESTLANDET HVILKE TANKER GJØR VI OSS? Hjernens funksjoner Hjernens utvikling Aktivering Stressreaksjoner Relasjoner Tidlige relasjoner- Tilknytningspsykologi Grunnlaget for utvikling av et trygt selv RELASJONER OG HJERNENS FUNKSJON- HVA SKAL VI BELYSE I DAG Hjernen er predisponert for tidlig interaksjon Vår genetikk er med å forme våre relasjoner Gjennom relasjoner foregår læring- vi danner oss erfaringer som påvirker utviklingen av våre hjerner og som senere styrer vår fortolkning av virkeligheten Våre tidlige erfaringer påvirker vår hjerne på godt og vondt Våre tidligere erfaringer er satt i sammenheng med vår psykiske og fysiske helse 1

2 HJERNENS FUNKSJON & RELASJONER Begge svært kompleks å forstå- vi har ikke alle svar Relasjoners betydning for vår utvikling- mange faktorer spiller inn Assosiasjonen mellom opplevde traumer i relasjoner og hjernens funksjon- et etisk dilemma Hjernens funksjon- kan ha implikasjoner for hvordan vi former relasjoner KASUS Kvinne 20 år, mistanke om psykisk utviklingshemming, epilepsi Bor alene, leilighet, lite kontakt med andre Utredning siden hun var liten, ca 5 år Barnevernet tidlig inne (familiekonflikt) Innlagt psykiatrisk avdeling som barn og ungdom Mestrer ikke å følge opp tidligere behandlingstilbud Mer. KASUS Hvilke tanker gjør vi oss i forhold til hennes tidlige relasjoner? Påvirkning på nervesystemet Hennes emosjonelle regulering Hennes utsikter til bedring Mål for behandling 2

3 TANKEKART- HVORDAN VIL VI MØTE HENNE? HVORFOR TRENGER VI KUNNSKAP OM HJERNEN? Alt vi gjør, tenker, føler og tror styres av vår hjerne Hjernen er vår personlighet og formes både av våre gener, men også gjennom våre tidlige erfaringer/relasjoner til andre Den har en enorm kompleksitet, og er plastisk og tilpasningsdyktig Kunnskap om hjernen gir oss kunnskap og forståelse for atferd Mer kunnskap om årsak (etiologi) ved ulike lidelser, eks ADHD, Schizofreni, depresjon Mer kunnskap om behandling ved ulike tilstander- eks hvilke mål skal vi ha HJERNEN VÅR- OG DENS FUNKSJONER De siste 30 årene- nye metoder å studere hjernen vår og dens funksjon Nevrale korrelater til atferd Dyreforskning- dypere kunnskap om hvilke mekanismer som driver nevrale prosesser Vi vet mer om hjernens utvikling og hvordan dens utvikling og funksjon styrer vår atferd 3

4 HJERNENS UTVIKLING Både hjernen og våre kognitive funksjoner endres kontinuerlig gjennom livet Hjernens utvikling er genetisk styrt, men også bruksavhengig Kritiske og sensitive perioder Hjernen vår er plastisk Hjernens utvikling og hjernens oppbygning gir endringer i kognitiv funksjon gjennom livet Utvikling Aldring Kognitiv trening (Dietrichs & Gjerstad, 2008; Tierney & Nelson, 2009; Walhovd & Fjell, 2008; Perry, 2001) HJERNEN: VÅRT SENTRALNERVESYSTEM HJERNEN STYRER HELE KROPPEN Hjernen og ryggmargen: sentralnervesystemet SNS styrer aktiviteten i organismens øvrige organ- men for å gjøre dette effektivt må hjernen få pålitelige opplysninger om organismens tilstand og om forholdene i omgivelsene (sensoriske funksjoner) Nerver, nerveender og sanseorganer: det perifere nervesystemet All informasjon sendes til og fra hjernen nerveimpulser (elektriske signaler) 4

5 Hjernens utvikling begynner ca to uker etter unnfangelse og fortsetter til 20 års alderen Stort sett under genetisk kontroll Miljøpåvirkning Ca 25 uker etter unnfangelse er alle 6 lag av cortex formet- på ulike tidspunkt lages celler per minutt Celle migrasjon- alle går til sin plass Pyramidale nevroner- sender signaler til ulike lag av cortex Glia celler er ikke-nevrale celler som støtter nevrale prosesser- produserer myelin Internevroner- kommunikasjon mellom pyramidale celler og plassering i cortex. Apoptosis programmert celledød Kommunikasjonen i nervesystemet - Aksoner og dendritter skapes - Kontakten mellom dendritter og aksoner- 5

6 Kommunikasjon i nervesystemet Synapser dannes- ca ved 23 uker etter unnfangelse Størsteparten dannes det første leveåret Kontaktpunkt mellom dendritter og aksoner Elektriske signaler gjennom frigjøringen av nevrotransmittorer HJERNENS UTVIKLING En grunnmur for videre utvikling- ved fødsel er alle nevroner på plass Første leveår- hjernen doble sin størrelse fra 400 gram til 800 gram. Ved tre års alder er den 1,1 kg (synaptogenese og myelinisering) Livslang prosess- hjernen er plastisk gjennom livet- MEN ikke på alle områder- eks syn og hørsel (man klarer ikke å se eller høre bedre når man blir eldre) SYNAPTOGENESE OG MYELINISERING ETTER FØDSEL- EN FLEKSIBEL OG TILPASNINGSDYKTIG HJERNE- «USE IT OR LOSE IT» I tillegg til at utviklingen er genetisk styrt er mye av hjernens utvikling etter fødsel også erfaringsavhengig- nettverk styrkes gjennom erfaring Dannelsen av nye synapser har sitt toppunkt det første leveår Ulike deler av hjernen har sitt toppunkt for synapse produksjon til ulike tider Syn visuelle cortex, toppunkt mellom 4 og 8 mnd etter fødsel Prefrontal cortex- 15 mnd etter fødsel Denne påvirker plastisitet Pruning- synapse reduksjon, styres av erfaring (læring) Pruning- ulik i ulike deler av hjernen: visuell vs emosjonell regulering (Tierney & Nelson, 2009; Walhovd & Fjell, 2008; Perry, 2001) 6

7 ETTER FØDSEL- EN FLEKSIBEL OG TILPASNINGSDYKTIG HJERNE Myelinisering- fasiliteter nevronal aktivitet og kommunikasjon Timing- ulike for ulike hjernefunksjoner Sekvensiell og hierarkisk måte- hjernestammen- til mer komplekse (limbiske og kortikale strukturer) Sensorisk og motoriske områder- først myelinisert Hjerneregioner involvert ved høyere kognitive funksjoner (prefrontal cortex) prosessen er ikke fullstendig før ungdom/tidlig voksen HJERNENS FUNKSJONER- VÅRE KOGNITIVE FUNKSJONER Formasjon og tilpasninger i våre nevrale nettverk legger grunnlaget for våre kognitive funksjoner De ulike funksjonene utvikles ikke på samme tid- en hierarkisk prosess Perseptuelle systemer og sansning utvikles tidligere enn funksjoner som hukommelse, beslutningstaking og emosjonell regulering- Høyere kognitive funksjoner bygger på mer grunnleggende funksjoner Utvikling fortsetter til voksen alder Likevel er de tidlige årene viktige for utviklingen av hjernen 7

8 BOTTOM UP OG TOP DOWN En bottom- up hierarkisk oppbygning gjør at hjernen i større grad styrker sin kapasitet for to- down prosesser De høyere utviklede delene som frontal cortex har derfor kapasitet til å regulere lavere subcortikale strukturer. Videre vil subcortikale strukturers aktivering påvirker hvilken innvirkning de høyrer kortikale områdene har. Måten vi tenker om eller fortolker en situasjon vil påvirke våre følelser til denne MILJØETS BETYDNING FOR HJERNENS UTVIKLING- KOMPLEKST Hjernen er bruksavhengig: Epigenetiske prosesser- erfaringer endrer DNA utrykket (Siegel, 2012) Sensitivisering av alarmsystemet og svekkelse av reguleringsystemet (Nordanger & Brårud, 2017) Læringshistorie, tilknytningsatferd, er med å forme «vår hjerne», skjema (Siegel, 2012: Beck, 1976) MEN: Temprament, medfødte nevrologiske tilstander Med gen- miljø betingelser innebærer dette også at individet tilpasser seg og interagerer med sitt miljø. Individet er en agent som styrer tilpasningen til sitt miljø. Vil våre tidlige erfaringer prege vår psykiske helse og kognitive funksjon? MILJØETS BETYDNING OG RELASJONENS BETYDNING Kan utforskes gjennom teori og forskning i forhold til det tidlige samspillet med en annen (mor) Kan utforskes gjennom forskning på den traumatiserte hjernen- når relasjoner blir truende eller barn blir depriverte/isolerte Kan utforskes ved hjerneavbildingteknikker av hjernens aktivering og struktur Mest utforsket i dyreforskning Kan utforskes gjennom undersøkelser og kunnskap om hjernens funksjon ved psykiske lidelser 8

9 GJENNOM RELASJONEN TIL DEN ANDRE - Den genetiske utrustingen gjør barnet mer eller mindre mottakelig for miljøforandringer Spebarnet inngår i et dyadisk reguleringssystem hvor genuttrykk formes Forstyrret mor-spedbarn-interaksjon - større påvirkning for de med ulike genetiske sårbarheter Tilknytning/våre tidlige relasjoner- danner bakgrunnen for våre indre representasjoner, våre bilder og forståelse av verden, våre nye relasjoner etc (Perry, X, Fonagy, 2009; Schibbye, 2009) GJENNOM RELASJONEN TIL DEN ANDRE Hjernen er skapt for relasjoner Barnet er programmert for å inngå i interpersonlig samspill Predisponert for affekter- barnets drifter og behov styres av affekter Affekt er organiserende og koordinerende for utviklingen av selvet i relasjonen- signaler som ageres på (psykisk og fysisk trussel) Relasjonen slik den er utformet og representert, meningen den har, handlingsalternativer og predikerbarhet i forholdet danner bakgrunnen for hvordan to partnere oppfatter og forstår hverandre. (Perry, X: Schibbye, 2009) FRA DYADISK REGULERING TIL SELVREGULERING Tidlige affektregulering- snu seg bort, suge på tommel, Affektiv regulering- utvikles i en tilknytningskontekst- vi regulerer, speiler og markerer Ingen har en medfødt evne til å regulere sine følelsesmessige reaksjoner (Fonagy, 2009) Støtte i å etablere likevekt, og roe ned nervesystemet (sympatikus) Også vise en reaksjon som representerer en mental tilstand som barnet kan internalisere og senere anvende (Fonagy, 2009 i Hart & Schwartz, 2009) 9

10 TILKNYTNINGSRELASJONEN GRUNNLAG FOR MENTALISERINGSEVNEN Basal affektregulering- grunnleggende tilpasning av primære emosjonstilstander Sofistikert affektregulering- affekter anvendes til å regulere selvet- reguleres gjennom mentalisering- barnet vil regulere egne affekter fordi det har indre representasjoner av interaksjonen med omsorgspersonen Barnet vil finne mening i andres handlinger, ha impulskontroll og få opplevelsen av å være et handlende selv. Indre arbeidsmodeller. Danner grunnlaget for følelsesmessige tankeprosesser og relasjonserfaringer gjennom livet Handler, tenker, reagerer ut i fra den internaliserte kunnskapen (Fonagy, 2009) MENTALISERING Individet blir i stand til å skjelne mellom indre og ytre virkelighet, mellom intrapersonlig, mentale og følelsesmessige prosesser, og til å forstå bevisste og ubesvisste mentale tilstander hos seg selv og andre. Utvikles gjennom nettverk av relasjoner til mennesker som deler evnen til mentalisering TOLERANSEVINDUET Kvalitet på psykososial erfaringer er viktig for en god utvikling, god helse Regulering av følelser- god reguleringstøtte- mange ulike teorier på dette Refleksiv fungering- reflektere rundt egne og barnets indre mentale prosesser Somatosensoriske stimuleringer, og mønstre og forutsigbarhet Affektiv regulering- Toleransevinduet til Siegel (2012) Barnet lærer gjennom å bli speilet/møtt i forhold til behov erfarer at det kan påvirke relasjonen, og utvikler ferdigheter til å aktivt bruke tilknytningspersonen Selvregulering (Hentet fra Nordanger &Brårud, 2017) 10

11 TOLERANSEVINDUET Hentet fra Nordanger & Brårud, 2017 BETYDNINGEN AV TIDLIGE TRAUMER PÅ NERVESYSTEMET Nevrokjemiske- og endokrine systemer, og hjernestrukturer Betydelig belastning utløser nevrobiologiske reaksjoner som kan gi vedvarende forandringer på flere nivå (Siegel, 1999) Trussel reaksjon- frykt sirkel Aktiveres gjentatte ganger over tid: sensitivisering av den nevrokjemiske aktiveringen- aktiveres derfor refleksivt og den emosjonelle delen av hjernen blir dominerende for atferden (Perry, 1999; Van der Kolk, 2006) DET ENDOKRINE SYSTEM- STRESSRESPONSEN- NÅR RELASJONEN BLIR TRUENDE Fight or flight responsen- når hjernen oppfatter en trussel (fysisk elle psykisk) Utskillelse av kortisol- viktig men også skadelig over lang tid Toxisk effekt- limbiske system Strukturelle endringer i hippocampus Økt amygdala funksjon Reduksjon av prefrontale funksjoner. Økt kortisol nivå er funnet hos traumatiserte barn, ved PTSD, samt hos barn som har vært utsatt for overgrep 11

12 STRESSRESPONSEN- NÅR RELASJONEN BLIR TRUENDE Fight or flight- Prefrontale cortex skrus av Vedvarende stressbelasting- det perifere og sentrale nervesystemet blir sensitivisert: i trusselberedskap Strukturelle endringer: De Bellis etal., 2002: PTSD barn hadde 6 % mindre volum intrakranielt, cerebralt, og i prefrontale cortex sammenliknet med kontrollgruppen. Sensitivisering av alarmsystemet og svekkelse av reguleringssystemet Illustrasjon fra Nordanger & Brårud, 2017 IKKE OPTIMAL TILKNYTNING OG/ELLER TRAUMER Liten følelsesregulering pga ingen gjenkjennelige og modifiserte «speilinger» av sin affekt Kronisk forhøyet stressnivå i kroppen- forstyrrelse i den sekvensielle top down prosesseringen- roe systemet Lite toleransevindu- preget av hyper- eller hypoaktivering Sensitivisering av alarmsystemet og svekkelser av reguleringssystemet- Toleransevinduet blir for smalt- raskt i hyper eller hypoaktivering 12

13 KOGNITIVE FUNKSJONER Kognitive funksjoner funnet å være svekket hos traumatiserte barn (PTSD): Generell kognitiv funksjon har funnet å være svekket (Pears & Fisher, 2005) Konsentrasjons og oppmerksomhetsfunksjoner Eksekutive funksjoner (Beers & De Bellis, 2002) Hovedsakelig ikke forskjell i forhold til hukommelse, visuospatiale ferdigheter, og psykomotorisk tempo Svært varierende resultater- ikke et spesifikt profilmønster Men: premorbid funksjonsnivå, tidlig prenatal påvirkning EKSEKUTIV FUNKSJON OG EMOSJONELL REGULERING Tidlig interaksjon mellom spedbarn og foreldre- og utvikling av eksekutive funksjoner (Bernier et el., 2010) Hud-mot hud kontakt for premature barn øker barnets fysiologiske organisering og kognitive kontroll (Feldman et al., 2014) Bedre eksekutive funksjoner ble funnet å korrelere med bedre evne til emosjonell regulering hos 8 10 åringer (Sudikoff et al., 2015) Eksekutiv funksjonssvikt er assosiert med vansker med emosjonell regulering ved depresjon Eksekutiv funksjon relatert til bruk av gode mestringstrategier hos ungdom (reappraisal vs suppression) (Lantrip et al., 2016) KVALITETEN PÅ VÅRE TIDLIGE ERFARINGER/RELASJONER KAN GJØRE OSS SÅRBARE FOR UTVIKLING AV PSYKISKE OG SOMATISKE LIDELSER Dårlig start på livet- økt forekomst av negativ sosial påvirkning, livsstilsutfordringer og risikoatferd, samt et bredt spekter av somatiske plager og sykdommer Leve med høy aktivering, stress- påvirker immunapparatet pga økt kortisol utskillelse Økt risiko for psykiske lidelser hos dem som har blitt utsatt for traumatiske opplevelser/traumer i barndommen (Teicher & Samson, 2013 ref i Nordanger & Brårud, 2017) 13

14 NYE RELASJONER Våre møter med pasienter Vi blir agenter for å skape en relasjon og nye «indre arbeidsmodeller» Vi møter tidligere etablerte arbeidsmodeller i relasjonen til pasienten- kan være nyttig å forstå pasientens/brukerens indre arbeidsmodell og reaksjonsevne NYE RELASJONER Hjernen og omgivelsene er i kontinuerlig, gjensidig kontakt via fysiologiske endringer, kroppsprosesser som bevegelse, emosjonelle opplevelser og væremåter. Kan vi påvirke dette samspillet? Regulerende erfaringer Vær oppmerksom på din egen hjerne! Arbeide med affektregulering Aktivering Endre etablerte reaksjonsmønstre sannheter om verden Tidsaspekt og tålmodighet Blir vi redd? (affektregulering) Interaksjonen mellom våre rasjonelle tankeprosesser og våre følelser HVA ER MÅLET MED Å OPPNÅ EN GOD RELASJON? Hjelpe mennesker å bli helt frisk? Hjelpe mennesker videre? Forhindre at man blir sykere? Øke motivasjon Vise forståelse Øke livskvalitet 14

15 RELASJONER OG EN SKADET HJERNE Utfordringer i møte, vansker med å skape relasjoner Hva kan være utfordrende? Kognitiv svikt Utviklingsforstyrrelser Revidere våre tradisjonelle metoder for å skape relasjon? Mye behandling gjøres gjennom språk KASUS Hva vil være målet med behandlingen? Hvordan møte henne? OPPSUMMERING Komplekse prosesser- både tidlige relasjoner samt hvordan dette gjenspeiles i hjernen vår Komplekse psykiske prosesser har neppe eksakte korrelater i hjernen Vanskelig i forhold til hvordan nevroner snakker sammen Begrensninger i forhold til forskning på mennesker Vi kan ved hjelp av hjerneavbildningsteknikker si noe om aktivering i nettverk Viktig å videre forske på- da vi ser strukturelle og funksjonelle endringer i hjernen ved psykisk sykdom og ved utviklingsforstyrrelser Kunnskap om våre tidlige relasjoner og hjernes utvikling gjør oss mer rustet til å forstå atferd og derfor å kunne danne gode relasjoner 15