«Spedbarnet i 360 graders visning oppdatert kunnskap om tidleg utvikling»

Transkript

1 «Spedbarnet i 360 graders visning oppdatert kunnskap om tidleg» Småbarnsdagene i Førde 2014 Psykolog og forsker Hanne C Braarud RKBU Vest, RBUP Øst og Sør Spedbarnet i 360 graders visning???? 1

2 Spedbarnet i 360 graders visning Sosio-emosjonell Tilknytning Nevrobiologisk Temperament Ernæring Regulering Regulering og selv-regulering Sosio-emosjonell Tilknytning Nevrobiologisk Temperament Ernæring Regulering 2

3 Regulering og selv-regulering Selv-regulering handler om å endre, mestre og kontrollere vanskelig tilstander og følelser Selv-regulering er fundamentet for en rekke funksjoner Gjør barnet i stand til å håndtere ulike situasjoner; sosialt, emosjonelt og kognitivt Gjør barnet i stand til å tilpasse seg nye situasjoner på en positiv måte Gjør barnet i stand til å redusere aggressiv atferd og øke sosial atferd 0-2 år spesielt viktig for mot selv-regulering Andre-regulering utvikles til selvregulering Nyfødte spedbarn er 100% avhengig av andreregulering (mat, kroppstemperatur, søvn, tilstandsoverganger) Å regulere barnet inn i «sonen» for optimal aktivering Å være inntonet mot spedbarnets følelser og tilstand Refleksiv fungering og mentaliseringsevne «å ta barnets sinn i sitt» Å roe barnet ned til søvn Å etablere gode leggerutiner Å gjennomføre leggerutiner når spedbarnet viser tegn på tretthet Å støtte opp rundt spedbarnets egen selv-reguleringskapasitet 3

4 Regulering og toleransevinduet Individuelle forskjeller i reaktivitet Nordanger & Braarud, 2014 Toleransevindu og optimal aktivering A k t i v e r i n g s s o n e Den optimale aktiveringssonen 4

5 Hyper-reaktive spedbarn A k t i v e r i n g s s o n e Den optimale aktiveringssonen Hypo-reaktive spedbarn A k t i v e r i n g s s o n e Den optimale aktiveringssonen 5

6 Regulering og reguleringsferdigheter Individuelle forskjeller i reaktivitet Individuelle forskjeller i evnen til selv-regulering For eksempel høyt alkohol konsum eller stress i fosterlivet Nordanger & Braarud, 2014 Regulering og sosio-emojonell atferd Sosio-emosjonell Tilknytning Nevrobiologisk Temperament Ernæring Regulering 6

7 Utvikling belyst gjennom biososiale atferdskift og regulering Et sammenfall av nevrologiske, biologiske, sosiale og atferdsmessig forandringer hos spedbarnet Endringer i spedbarnets atferd Endringer i omsorgsgivers inntoning, responsivitet og regulering 2-3 mnd 9-10 mnd mnd Nyfødtperioden Andre-regulering og læring Spedbarnet er sårbar Andre-regulering av fysiologiske behov, umoden atferd og nervesystem Spedbarnet har lært å kjenne omsorgsmiljøet i mors mage For eksempel lærer å kjenne mors stemme og får erfaringer med mors matpreferanser-> sosialisering inn i kulturen Spedbarn har også en medfødt sosial motivasjon Nyfødtimitasjon og samspill 7

8 1. Biososiale atferdskift (2/3m) Regulering i ansikt-til-ansikt samspill Spedbarnet er mer fokusert, bedre organisert, og mer kommuniserende Synapsevekst i korteks, myelinisering av nervebaner, samt andre endringer Ansikt-til-ansikt samspill Gjensidig utveksling av følelser gjennom affektive uttrykk, gestikuleringer, og vokaliseringer Hjelper spedbarnet å rette oppmerksomheten inn mot samspillet, og lar det få ta pauser når det vender seg bort Spedbarnet får erfaringer med å opprettholde optimal aktivering gjennom å holde oppmerksomheten mot et individ/objekt og å ta pauser hvis aktiveringen blir for høy 2. Biososiale atferdskift (9-10m) Regulering gjennom felles oppmerksomhet Sterkere koblinger mellom områder i hjernen, av prefrontal korteks Felles oppmerksomhet- Regulere andres oppmerksomhet og å bli regulert av andres oppmerksomhet Peking Sosial referering- Regulering gjennom forståelse av sosiale koder og emosjonelle uttrykk 8

9 Sosial referering og Visuell klippe - eksperimentet side 17 Sosial referering 9

10 Sosial referering hos yngre spedbarn Regressive perioder og ssprang Endringer i spedbarnets atferd og hjerne?: - Regressiv periode hvor spedbarnet preges av endringen - Regressiv periode varsler magisk ssprang med nye ferdighet Uke 5 Uke 8 Uke 12 Uke 19 Uke 26 Uke 37 Uke 45 Uke 55 Uke 64 Uke75 10

11 Regressive perioder og ssprang Endringer i spedbarnets atferd og hjerne?: Regressiv periode hvor spedbarnet preges av endringen Regressiv periode varsler magisk ssprang med nye ferdighet Uke 5 Uke 8 Uke 12 Uke 19 Uke 26 Uke 37 Uke 45 Uke 55 Utfordrer omsorgsgiver: - Bekymring - Irritabilitet Uke 64 Uke75 Regressive perioder og ssprang Endringer i spedbarnets atferd og hjerne?: Regressiv periode hvor spedbarnet preges av endringen Regressiv periode varsler magisk ssprang med nye ferdighet Uke 5 Uke 8 Uke 12 Uke 19 Uke 26 Uke 37 Uke 45 Uke 55 Uke 64 Uke75 Hvordan hjelpe spedbarnet?: - Aksepter at du er det tryggeste for spedbarnet - Prøv å tilrettelegge og støtte barnets behov - Gled deg med barnet over nye ferdigheter når de kommer 11

12 Å regulere spedbarnet inn i toleransevinduet optimaliserer oppmerksomheten, atferd og muligheten for læring Samspill går i takt og utakt: Spedbarnet får erfaringer med at samspill kan repareres og gjenetableres Med alder så får også spedbarnet et større repertoar for å tåle «stresset» og å finne løsninger Organisering, desorganisering, og reorganisering i hjernen Trygghet hos omsorgsgiver, prøving og feiling for å finne gode løsninger, fremmer selv-regulering hos spedbarnet Regulering og temperament Sosio-emosjonell Tilknytning Andre-regulering og av selvregulering Nevrobiologisk Temperament Ernæring Regulering 12

13 Temperament Temperamentsteoretikere har litt ulikt utgangspunkt, men i de fleste definisjoner blir det vektlagt: Individuelle forskjeller i biologiske disposisjoner som er stabile Individuelle forskjeller i emosjonell reaktivitet og regulering Sosiale tilbøyeligheter og aktivitetsnivå hos barnet Temperament består av flere atferdsdimensjoner som kan identifiseres fra spedbarnsalderen Barnets temperament har stor betydning for voksnes omsorgsatferd Olafsen, Torgersen, & Ulvund, 2011 Tidsskrift for norsk psykologforening Temperament og påvirkning fra omsorgsmiljøet Transaksjonsmodellen (Sameroff) Omsorgsatferd handler om karakteristikker ved omsorgsgiver og karakteristikker ved spedbarnet Differensiell mottakelighet (Belsky) Individuelle forskjeller i mottakelighet (plastisitet) Spedbarn som er mest sårbare for dårlig omsorg (vanskelig temperament mm), vil også smessig sett profitere best på støttende omsorg 13

14 Temperament og problem hos spedbarnet 7.1% av spedbarn (18 mnd.) hadde en reguleringsforstyrrelse (DC: 0-3; inkluderer regulering av emosjonalitet og atferdsmessige reaksjoner) (Skovgaard, 2007) Skyhet og emosjonalitet ved 18 mnd. er risikofaktorer for av internaliserende problemer ved 12/13 års alder (Karevold et al., 2009) Ekstrem inhibisjon kan gi psykososiale vansker senere Kunnskap om temperament og klinisk praksis 14

15 Kunnskap om temperament og klinisk praksis Hvordan skal vi roe og trygge dette barnet? Hvordan reagerer spedbarnet i hverdagssituasjoner? Øke foreldres kunnskap om barnets temperament gjør dem forberedt når barnet står overfor utfordringer og smessige milepæler Også her tenke toleransevindu for optimal stimulering Nevrobiologisk Sosio-emosjonell Utvikling Tilknytning Nevrobiologisk Temperament Ernæring Regulering 15

16 «Human connections form neural connections» oppkoplinger i timen! Hierarkisk oppbygging av hjernen Lavere og mer primitive sub- kortikale områder utvikles før høyere, komplekse funksjonsområder i korteks Ulike områder i hjernen er mer eller mindre sensitive for stimulering på ulike tidspunkt Overlevelseshjernen (Hjernestammen og lillehjernen) Emosjonshjernen (Det limbiske system) Logikkhjernen (Cortex) 16

17 Omsorgsgiver fungerer som spedbarnets prefrontale korteks Under normale omstendigheter: Regulerer barnets følelsemessige-, atferdsmessig- og fysiologisk tilstand for optimal fungering Å være et «stillas» for barnet; å gi barnet tilstrekkelige utfordringer slik at dette blir mestringsopplevelser Benevning og inntonede responser på barnets tilstand gjør barnet på sikt i stand til å kjenne igjen egne følelser og benytte egne selv-reguleringsferdigheter Fantastiske hverdagsopplevelser Ansikt-til-ansikt samspill er viktige sanseopplevelser (2-3 mnd.) Spedbarnets gestikulering og intensjonelle atferd for måloppnåelse stimulerer til koblinger oppover (fra ca 3 mnd) Grensesetting av impulsiv atferd stimulerer til impulskontroll via koblinger nedover (fra 18 mnd) 17

18 Krenkende og voldelige hverdagsopplevelser 1763 barn har overnattet på krisesenter (Justis- og Beredskapsdepartementet, 2012) 8-14 % av kvinner utsettes for vold, ca 4% utsatt under graviditet (Helsedirektoratet, 2014) 741 barn (0-3 år) mottok omsorgstiltak fra barnevernet i 2012 (Statistisk Sentralbyrå) Ca barn lever med foreldre som er psykisk syke* Ca barn lever med foreldre som misbruker alkohol* *(Torvik & Rognmo, 2011) Når vold og overgrep infiltrerer omsorgen for små barn Kronisk uro og stress der barnas behov ikke blir styrende for foreldres atferd Spedbarnet er forhindret i å bruke relasjonen til omsorgsgiver for å regulere seg Spedbarnet gis ikke mulighet for å løfte seg selv emosjonelt, sosialt og atferdsmessig og det mister erfaringer med å tolerere og mestre optimal stress Når spedbarnet blir til objekt for omsorgsgivers lyster eller vold, så legges et nytt lag av belastning 18

19 Toleransevindu og straume Når vold og overgrep infiltrerer omsorgen for små barn Toleransevinduet forblir smalt- dysregulering Gråt og uregulert sinne eller følelsesmessig avflatethet og tilbaketrukkenhet Svekket av regulerende områder av hjernen Strever med å komme seg ut av hyper- eller hypoaktiveringstilstand Dysregulering av kropp, atferd, affekt og samspillsfungering Mangler reguleringsstøtte så rammes også muligheten til å lære andre grunnleggende funksjoner 19

20 Vi må tørre å spørre! Hva kan vi gjøre? Nasjonal retningslinje for svangerskapsomsorgen- hvordan avdekke vold (2014) Tidlig Inn (Korus, RVTS, RKBU/RBUP) Bruke konsultasjonsteam En helhetlig vurdering av barnets fungering Ernæring, spedbarns og helse Sosio-emosjonell Tilknytning Nevrobiologisk Temperament Ernæring Regulering 20

21 Selvrealisering Anerkjennelse Sosiale behov Trygghetsbehov Fysiologiske behov Ernæring under graviditet og spedbarns Inntak av folat i svangerskapet minsker risiko for misdannelse og nevrologiske sskader B12 er viktig for fysisk vekst og nervesystemet Essensielle omega-3 (DHA) og omega-6 (AA) fettsyrer er viktig for av syn og nervesystemet Fosteret tapper den gravides fettsyre-lager og B12, og det tar lang tid før lageret er på normalt nivå igjen En studie viser at norske kvinner reduserer inntak av fisk og annen sjømat under graviditet 21

22 Påvirker tilførsel av DHA og AA spedbarnets? Hos gravide og ammende Mulig effekt kognitiv Ingen effekt på visuell Premature Effekt på kognitiv (12m) Mulig effekt visuell (6m) Fulltermin Effekt på visuell Liten effekt på kognitiv Eilander et al. (2007). Prostaglandins, Leukotrienes and Essential Fatty Acids 76 (2007) Sjømatinntak og psykisk helse 22

23 Fettsyrestatus i graviditet og symptomer på depresjon etter fødsel Markhus et al. (2013). PLoS ONE 8(7): e doi: /journal.pone Anbefalinger fra Helsedirektoratet 2014 Spis g fisk i uken (200 g fet fisk) 200 mg DHA hver dag for gravide og ammende 23

24 Ernæring i et spsykologisk perspektiv Anerkjennelse Læring Sosiale behov Fysisk vekst Trygghetsbehov Nervesystemet Fysiologiske behov God ernæringsstatus Tilknytning Sosio-emosjonell Tilknytning Selvrealisering Selvrealisering Nevro- Biologisk Temperament Ernæring Regulering 24

25 Om tilknytning på Småbarnsdagene Takk for oppmerksomheten 25