SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den kl i Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Formannskapet har møte den kl i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. OBS!! Ordføreren gjør oppmerksom på at det kan bli et langt møte. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 112/09 09/4406 BUDSJETTREGULERING /09 09/4355 NORDLYSBADET AS - UTVIDET FINANSIERING - GARANTISTILLELSE 114/09 09/4335 KOMMUNESTYREVALGET OG FYLKESTINGVALGET /09 08/1360 RICA HOTEL ALTA - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING VED FLYTTING AV ALTEN PP 116/09 09/3826 BJØRN HAUGSNES AS - SØKNAD OM SALGSBEVILLING VED REMA 1000 BOSSEKOP 117/09 09/4168 NORDLYS PIZZA AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av /09 09/4295 ALARMCAFE ALTA AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING 119/09 09/4242 ÅREMÅL - FORLENGELSE 120/09 09/4379 TV-AKSJONEN 2009 CARE - ØKONOMISK STØTTE 121/09 09/4353 BRUKERUNDERSØKELSE HJEMMETJENESTEN ALTA KOMMUNE 122/09 09/4085 ORGANISERING AV PLANMILJØET 123/09 09/3636 KOMMUNALE BOLIGTOMTER KONTRAKT FOR KJØP OG FESTE 124/09 09/2694 GRUNNERVERV - ALTAVEIEN /09 09/1412 ETABLERING AV FAMILIENS HUS 126/09 09/691 REGIONAL SAMFERDSELSPLAN FOR FINNMARK Orienteringer: Kystnettverk er stiftet. Felles tiltaksplan Vest Finnmark Regionråd Alta, Geir Ove Bakken Ordfører Bjørg T. Wirkola Sekretær

3 Sak 112/09 BUDSJETTREGULERING Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/4406 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Hovedutvalg for barn og unge / Hovedutvalg for drift og miljø / Hovedutvalg for kultur og næring / Hovedutvalg for helse- og sosial 112/09 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar endringer i driftsbudsjettet i henhold til vedlagte regneark. Kommunestyret delegerer til rådmannen å fordele dekning for faktiske kostnader til seniortiltak for november og desember. 2. Kommunestyret innarbeider vedtak i FSK sak 109/08 om finansiering av Komsa bofellesskap i investeringsbudsjett Kommunestyret godkjenner at prosjekt K390 Oppussing Kinoveien 13 finansieres fra midlene avsatt til prosjektering av Sandfallet naturbarnehage 4. Kommunestyret stryker de budsjetterte lån til finansiering av selvkostinvesteringer i budsjett Kommunestyret bevilger 1 million kroner til investering i nye skolebøker. Bevilgningen finansieres fra de frigitte investeringsmidlene fra forskriftsendring. Vedlegg: Regneark Budsjettregulering Andre saksdok.: K sak 147/09 Økonomiplan Bakgrunn: Momentene i reguleringen av driftsbudsjettet er gruppert slik: A Kommunestyrevedtak B Andre vedtak C Omprioriteringer som balanserer D Fra regnskap 2. kvartal E Inndekning vakanse Side 3 av 50

4 Sak 112/09 F Andre MÅ tiltak G Saldering I det vedlagte regneark er det også tatt med en oppstilling som viser hvordan summen av de foreslåtte endringene endrer budsjettet for den enkelte sektor. A Kommunestyrevedtak Kommunestyret vedtok i K sak 69/09 å bevilge 25 tusen til skoleskyss Tverrelvdalen for budsjettåret Det er funnet dekning for dette vedtaket innenfor rammen av denne regulering. Kommunestyrevedtak om endringer i budsjettet, hvor finansieringskilden følger av vedtaket, reguleres i budsjettet fortløpende, og tas ikke med i hovedreguleringene av budsjettet. B Andre vedtak Formannskapet vedtok i sak 102/09 bemanningsplan for Vertshuset, som i følge vedtaket utløser behov for tilleggsbevilgning på 250 tusen for Det er funnet dekning for dette vedtaket innenfor rammen av denne regulering. C Omprioriteringer som balanserer Kommunestyret godkjenner følgende omprioriteringer i budsjettet som hver for seg balanserer: Forventet innsparing renter og avdrag stor 4,266 mill benyttes til finansiering til nødvendig økt avsetning av renter til kraft og næringsfond, og til redusert bruk av selvkostfond når selvkostområdene på grunn av rentefallet skal dekke lavere rentekostnader. Inntektene fra integreringstilskuddet (inklusive vertskommunetilskudd) forventes å bli ca 1,5 mill høyere enn forutsatt i opprinnelig budsjett. Merinntekten brukes til styrking av sektor 300. Det er usikkert om årets høye inntekt kan forventes videreført. Merinntekter fra øremerket skjønnstilskudd barnehager benyttes til styrking av barnehagebudsjettet innenfor sektor 210 Forventet inntektstap parkering dekkes inn ved redusert avsetning til parkeringsfond. Kostnader til juridisk bistand og kontroll av takseringer vedr. eiendomsskatt dekkes opp ved økt anslag eiendomsskatt. Avsatte midler til seniortiltak fordeles til sektorene etter faktiske medgåtte kostnader. Tallene i reguleringen er for faktiske kostnader januar-oktober. Rådmannen får fullmakt til å fordele de resterende midler etter faktisk forbruk november og desember. Budsjett for overføring av kommunestyremøter på radio overføres fra informasjon og markedsføring til kommunestyret. Side 4 av 50

5 Sak 112/09 Det reguleres for noen mindre beløp i etterbetaling politiske godtgjørelser. Netto overføres 111 tusen fra formannskapets reserver til sektor 110. D Fra regnskap 2. kvartal Det må tilleggsbevilges 100 tusen til overformynderiet, til økt stilling og økte kostnader til hjelpeverger for mindreårige asylsøkere. Vi klarer bare å realisere halvparten av den pålagte innsparingen på 200 tusen på kantina. 100 tusen må tilleggsbevilges. Helse og sosial har i regnskapsrapporten for 2. kvartal signalisert et behov på 7,8 mill. Det bevilges i denne regulering 250 tusen til bemanning Vertshuset, (se punkt B) 1,5 mill til flyktningetjenesten med dekning i økt integreringstilskudd og 527 tusen til dekning av kostnader til seniortiltak (se punkt C). Rådmannen har funnet rom for ytterligere 1,5 mill i denne regulering. Dette er ikke nok til å dekke opp for alle de behov sektoren har signalisert. Drift og utbygging har signalisert et behov for 2 millioner til økte energikostnader. Rådmannen har i denne regulering funnet rom for å tilleggsbevilge 1 million. Videre er sektoren tilført 0,5 millioner til bygningsmessig drift av utvidede arealer på Vertshuset. E Inndekning vakanser Økonomiplan forutsetter at kommunen årlig skal spare 6 millioner ved vakanser. Ved behandlingen av regnskap 2. kvartal vedtok kommunestyret ansettelsesstopp resten av året for å bidra til å realisere denne forutsetningen. Etter de analyser og tilbakemeldinger Rådmannen har per utgangen av september er det synliggjort bidrag på til sammen 1,092 millioner som trekkes inn. Rådmannen forutsetter at ansettelsesstoppen og tilføringen til sektorene av midler til seniortiltak vil bidra til at det spares lønnsmidler i sektorene slik at innsparingen i sum realiseres. F Andre MÅ tiltak Det ble i Formannskapet tidligere i høst avklart at det var politisk vilje til å bidra med 350 tusen fra kommunen for å sikre videre spill i Adeco ligaen for Alta IF. Rådmannen skulle fremme konkret sak til politisk behandling. Det er ikke fremmet egen sak på dette, men det tas med i denne regulering at det bevilges 250 tusen til avskrivning av utestående overfor Finnmarkshallen, og 100 tusen i direkte støtte til Alta IF. Bevilgningen dekkes innenfor rammen av formannskapets reserver. Det presiseres at den direkte økonomiske støtten på 100 tusen gis til Alta IF, hovedstyret som representant for hele Alta IF, og IKKE til fotballgruppa. Dette fordi det er totaløkonomien i hele idrettslaget, og ikke bare økonomien i fotballgruppa, som er til vurdering når forballforbundet godkjenner lagene for spill i ligaen. Side 5 av 50

6 Sak 112/09 Det tilleggsbevilges 1 million kroner til kjøp av de 49 plassene ved Furuly og Betania, med bakgrunn i at kostnadene til lønnsoppgjøret og til pensjon for pleiepersonell har økt betydelig mer enn forutsatt i de tidligere bevilgninger. G saldering Budsjettreguleringen salderes gjennom bruk av 4,475 mill av de 7,156 mill som er frigitt ved endring av regnskapsforskriftene. Rådmannen vil minne om at dette bidrar til en tilsvarende svekkelse av årets netto driftsresultat, men ser ingen alternativ løsning. Det er budsjettert med 10,395 mill i momskompensasjon fra investeringer. Når denne regulering skrives har kommunen realisert 11,282 mill, eller en merinntekt på 0,887 mill. Det vil komme ytterligere momskompensasjon fra investeringer, så vi vil minimum få en merinntekt på 1 million. Merinntekt fra momskompensasjon investeringer er en gangs penger, og bør brukes til finansiering av investeringer, ekstraordinære avdrag på lån eller avsetning til fond. I lys av underdekningen på kravet om innsparing ved vakanser kan vi bli tvunget til å bruke merinntektene til oppdekking av denne forutsetningen. Høring/merknader: Budsjettreguleringen er drøftet i rådmannens ledergruppe torsdag og sendes via hovedutvalgene til formannskap og kommunestyre. Økonomiske konsekvenser: Det har ikke vært mulig å dekke opp alle signaliserte behov, og reguleringen er saldert ved tiltak som reduserer kommunens netto driftsresultat. Det er til tross for de tilleggsbevilgninger som her gis, nødvendig med stram styring hvis vi skal klare å unngå merforbruk. Til investeringsbudsjettet: Formannskapet har i sak 109/08 bevilget 450 tusen som delfinansiering av Komsa bofellesskap, finansiert med midler fra salg av Skaialuftveien. Beløpet er utbetalt i Kommunestyret innarbeider bevilgningen i investeringsbudsjett Kommunestyret godkjenner at den nødvendige oppussing av Kinoveien 13 finansieres med tidligere bevilgede midler til prosjektering av Sandfallet naturbarnehage. Det er budsjettert med 23,5 millioner i investeringer i vann og avløp i 2009, finansiert med lån. Ved utgangen av 2008 var etterslepet på investeringene på 17,8 millioner. Status per 3. kvartal 2009 er at årets investeringer innenfor vann og avløp i sin helhet kan finansieres med de ubrukte Side 6 av 50

7 Sak 112/09 lånemidlene fra i fjor. Kommunestyret stryker derfor de budsjetterte låneopptak til selvkost i budsjett Kommunestyret bevilger 1 million kroner til kjøp av lærebøker i skolen. Bevilgningen finansieres fra frigjorte fondsmidler investering. Side 7 av 50

8 Sak 113/09 NORDLYSBADET AS - UTVIDET FINANSIERING - GARANTISTILLELSE Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 202 Arkivsaksnr.: 09/4355 Saksnr.: Utvalg Møtedato 113/09 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret godkjenner at kostnadsrammen for bygging av Nordlysbadet økes til 225 mill.kr inkl. mva. Kommunestyret godkjenner at det økte finansieringsbehovet på 35 mill.kr finansieres på følgende måte: 1. Fra kraftfondet 10 mill.kr 2. Alta kommune selger seg ned i Komsa Parkering AS til 34% - 7,8 mill.kr 3. Bruk av frigjorte investeringsmidler etter forskriftsendring 17,2 mill.kr. Overnevte gis som ansvarlig lån til Nordlysbadet AS. Det delegeres til rådmannen å fastsette rente og avdragsbetingelser. Alta kommunens andel av rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg ca 2 mill.kr pr. år øremerkes driften av Nordlysbadet og inngå i kommunens årlige driftstilskudd. Vedlegg: 1. Søknad om utvidelse av låneramme garantistillelse fra styre i Nordlysbadet AS. 2. Nordlysbadet AS Styremøte nr Finansiering av overskridelse - garanti 3. Nordlysbadet AS Styremøte nr Foreløpig gjennomgang av kostnadsutvikling (unntatt off. Offl 13) 4. Protokoll fra styremøte i Nordlysbadet AS av Vedlegg til protokoll av Engasjement av ekstern konsulent 7. Leie av bistand 8. Foreløpig oversikt over styrebehandling rapportering knyttet til økonomi/rapportering 9. Kommunalt garantivedtak Nordlysbadet AS Side 8 av 50

9 Sak 113/ Oppdatert driftsbudsjett for Nordlysbadet Alta KF Bakgrunn: Alta kommune har mottatt en søknad fra styre i Nordlysbadet AS om utvidelse av låneramme garantistillelse. Styret i Nordlysbadet AS har i møte 22. september 2009 i sak 5 Finansiering av overskridelse garanti fattet følgende vedtak: Styret anmoder Alta kommune om snarest å få aksept for å utvide lånerammen med inntil 35 mill til 120 mill samt at kommunen utvider sin garantistillelse tilsvarende. Alta kommune som største eier og garantist for Nordlysbadet AS har fått orientering fra styret om at antatt totalkostnad for prosjektet blir ca 225 mill.kr inkl. mva. Dette er en økning på 20 mill.kr i forhold til den orienteringen Kommunestyret fikk Årsakene til kostnadsøkningen fremkommer i vedlegg 2 og 3 fra styret i Nordlysbadet AS. I forhold til dagens eierstruktur i selskapet finnes det ingen andre eiere enn Alta kommune som som er villig til å gå inn med den manglende finansieringen av prosjektet. De andre eierne har ikke vist noen vilje til å påta seg noe videre ansvar mht finansiering. Økonomiske konsekvenser: I brev av fra Fylkesmannen i Finnmark Kommunalt garantivedtak Nordlysbadet AS fremkommer følgende: I medhold av Kommuneloven 51, jfr. rundskriv H 8/01 fra Kommunal- og regionaldepartementet, godkjennes Alta kommunes garanti overfor Nordlysbadet AS, vedtatt i sak 73/07 og i sak 06/08. Garantibeløpet er på maksimalt 120 mill.kr i byggeperioden og deretter maksimalt 85 mill.kr. Garantien er gitt ved simpel kausjon og garantitiden er 40 år. Dette vedtaket satt langt inne hos Fylkesmannen. Fylkesmannen minnet videre om at den økonomiske risikoen kommunen påtar seg ved å stille kommunal garanti, kan sidestilles med eget låneopptak og forutsetter at kommunestyret/formannskapet har vurdert garantistillelsen opp mot andre forpliktelser kommunen ønsker å påta seg i framtiden. Side 9 av 50

10 Sak 113/09 Med en kostnadsramme for bygging av Nordlysbadet på totalt 225 mill.kr blir finansieringen som følger: - Egenkapital (aksjer m.m.) 39,4 mill - Gaver 1,5 mill - Spillemidler 22,8 mill - Ref. mva 38,8 mill - Renteinntekt 2,5 mill - Lånegaranti 85,0 mill - Sum 190,0 mill - Manglende finansiering 35,0 mill - Totalsum 225,0 mill Av oppsettet fremgår det at byggingen av Nordlysbadet mangler finansiering av 35 mill. kr. Dette økte behovet kan enten finansieres ved økt låneopptak med garantistillelse fra Alta kommune, eller ved bruk av fondsmidler og fristilte midler fra salg av kommunale verdier. På bakgrunn av Fylkesmannens tilbakemelding vedr. garantirammen på 85 mill.kr anbefaler rådmannen å løse finansieringsutfordringen uten å be om godkjenning av økt garantiramme fra Fylkesmannen. Vurdering: Innledningsvis vil rådmannen sterkt beklage overfor Kommunestyret at utbyggingen av Nordlysbadet har økt med 60 mill.kr i forhold til vedtatt kostnadsoverslag. Styret i Nordlysbadet AS har både muntlig og skriftlig orientert kommunen om årsakene til denne kostnadsøkningen. Rådmannen ønsker ikke i denne saksutredningen å gå nærmere inn på årsaksforholdene. Det vises i så henseende til vedleggene fra styret i Nordlysbadet AS, i tillegg til at det med stor sannsynlighet vil bli et rettslig etterspill i denne byggesaken. Rådmannen har signalisert overfor styret at Alta kommune ønsker en ekstern gjennomgang av hele prosjektet. Dette har styret etterkommet, og er i ferd med å engasjere ekstern konsulent (jfr vedlegg 6). Styret har i tillegg engasjert advokat i forhold til omtvistede krav, spesielt fra prosjekteringsgruppen. Ut over dette har styret styrket byggeledelsen med 2 eksterne konsulenter som skal følge opp prosjektet 2 dager i uka. Side 10 av 50

11 Sak 113/09 Ut over å få kontroll på kostnadsøkningen er det viktig å sluttføre prosjektet på en så god og kontrollert måte som overhode mulig. Slik status er i dag er det ingen andre eiere enn Alta kommune som må ta belastningen med å fullfinansiere utbyggingen. For å slippe å gå til Fylkesmannen å be om utvidet garantiramme, anbefaler rådmannen at det økte lånebehovet på 35 mill.kr finansieres ved å benytte fristilte lånemidler fra balanseregnskapet, aksjer og ansvarlig lån til Komsa Parkering AS og fra kraftfondet. I tillegg foreslås det at Alta kommunes andel av statens rentekompensasjonsordning for skoleog svømmeanlegg på ca 2 mill.kr øremerkes driften av Nordlysbadet og inngår i kommunens årlige driftstilskudd. Dette medfører at kostnadsoverskridelene ikke fører til økt belastning på det kommunale driftsbudsjettet (økonomiplan), gitt at utarbeidet driftsbudsjett for Nordlysbadet Alta KF ikke byr på noen negative overraskelser. Bruk av kraftfondet: Som det fremkommer overfor innstiller rådmannen på at det gis et ansvarlig lån fra kraftfondet på 10 mill.kr. Det er i nasjonale retningslinjer hjemmel for bruk av kraftfondet til investeringer i kommunale fellestiltak. Departementet sier videre at kommunen bør prioritere bruken av fondsmidler til direkte næringsutvikling. Rådmannen ser at bruken av kraftfondet kan diskuteres særlig med henblikk på den praksis som har opparbeidet seg gjennom alle år, nemlig at bruken skal gå direkte mot bedrifter og næringsutvikling. Der er derfor også uenighet i administrasjonen om bruk av kraftfondet til Nordlysbadet AS. Rådmannen vil imidlertid peke på at Nordlysbadet både er et fellestiltak sammen med næringslivet i Alta, og at det vil bety mye for et attraktivt Alta både som bosted og som magnet for vår region. Det vil styrke Alta som handels- og servicesenter. Rådmannen vil understreke at en fortsatt bør legge vekt på bruk av kraftfondet til typiske næringsformål. Rådmannen vil derfor som kompensasjon for dette uttaket legge opp til påfyllinger av kraftfondet når det åpner seg anledninger som eksempelvis ved regnskapsoverskudd eller ekstraordinære inntekter. Skal lånet gis som utvidelse av aksjekapitalen eller som ansvarlig lån fra Alta kommune? Som utvidelse av aksjekapitalen ved at Alta kommune som eier får økt eierandel i selskapet: Ved nytegning av aksjer blir selskapet tilført mer kapital og kommunen får en større eierandel i selskapet. Rent formelt må styret da foreslå overfor generalforsamlingen at aksjekapitalen utvides. Deretter beslutter generalforsamlingen at aksjekapitalen skal utvides. Det er nøye regulert i aksjelovens kapittel 10 hvordan kapitalforhøyelsen formelt skal gjennomføres (jfr. det må foreligge revisorbekreftelse, sendes endringsmelding til foretaksregistret m.m). Alta Side 11 av 50

12 Sak 113/09 kommune har i dag en eierandel på ca 64% i Nordlysbadet AS og har med dette og gjennom dagens vedtekter ( 5) allerede avgjørende eierinnflytelse i de fleste saker gjennom generalforsamling og i forhold til sammensetning av styre. I vedtektene til Nordlysbadet AS 3 fremgår det bl.a. at selskapets virksomhet er å drive et bade- og svømmeanlegg, og at selskapet er uten eget økonomisk formål. Det fremgår videre av vedtektenes 9 at et eventuelt overskudd skal anvendes til å videreutvikle svømming som idrett og at det ikke skal betales utbytte. Ut fra det ovennevnte følger at dersom Alta kommune som eier velger å utvide sin aksjekapital i Nordlysbadet AS så vil dette medføre at kommunen ikke vil få noe igjen rent økonomisk ved å øke aksjekapitalen, da det ikke vil bli utbetalt utbytte til aksjonærene dersom selskapet går med overskudd. Utvidelse av aksjekapitalen må etter dette betraktes som et rent tilskudd til selskapet. Ansvarlig lån fra Alta kommune til Nordlysbadet AS: Kommuneloven setter ikke begrensninger i forhold til selskapets muligheter til å ta opp lån, da reglene om kommunale lån og garantier ikke vil gjelde for selskapet. Kommuneloven setter imidlertid begrensninger i forhold til kommunens egen mulighet til å ta opp lån og muligheten for å gi kommunale garantier for lån opptatt av selskapet. Kommunen kan imidlertid yte lån til selskapet så lenge kommunen ikke selv har tatt opp lån for videre utlån. De foreslåtte midlene som skal finansiere lånet til Nordlysbadet AS utgjør frigjorte midler som ikke innebærer et ulovlig låneopptak overfor Nordlysbadet AS Ved å yte et ansvarlig lån til selskapet vil kommunen kunne få penger tilbake gjennom fastsatte låne- og rentebetingelser dersom selskapet går med overskudd. Av overnevnte tilrår rådmannen at kommunens økte finansieringen av Nordlysbadet AS gis som ansvarlig lån. Side 12 av 50

13 Sak 114/09 KOMMUNESTYREVALGET OG FYLKESTINGVALGET 2011 Saksbehandler: Målfrid Kristoffersen Arkiv: 014 Arkivsaksnr.: 09/4335 Saksnr.: Utvalg Møtedato 114/09 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Alta kommune søker om deltakelse i forsøket med elektronisk stemmegivning ved kommune og fylkestingsvalget i 2011: E-valg prosjektet Vedlegg: * Brev fra KRD av E-valg 2011 prosjektet * Søknadsskjema * Forprosjektrapport kortversjon * Prosjektdirektiv for e-valg 2011 av * Departementets nettside: Ofte stilte spørsmål e-valg prosjektet Andre saksdok.: * /evalg-2011 Bakgrunn: KRD har invitert Alta kommune til å søke om deltakelse i forsøk med elektronisk stemmegivning ved kommunestyrevalget i 2011: E-valg 2011 prosjektet. Totalt er 56 kommuner invitert til å søke. Etter at departementet har behandlet søknadene innen utgangen av 2009, vil noen få forsøkskommuner bli valgt ut. Det er vedtatt at det skal gjennomføres forsøk med elektronisk valg i noen utvalgte kommuner ved kommune og fylkestingsvalget i E-valg 2011 er et spennende prosjekt som vil ha stor innvirkning på demokratiutviklingen og gjennomføring av valg i fremtiden. Forsøket omfatter uttesting av et nytt valgdatasystem og en løsning for å stemme elektronisk. Side 13 av 50

14 Sak 114/09 Kommunen er valgt ut på bakgrunn av tilbakemelding på en spørreundersøkelse tidlig i høst, og i tillegg vurdert opp mot ulike kriterier som motivasjon, kompetanse, størrelse, geografi, kommunikasjon og infrastruktur. Det forventes at forsøkskommunene setter av ressurser som kan hjelpe til med utarbeiding og testing av nye valgrutiner, samt gi innspill på utformingen av det nye systemet. I tillegg må vi påregne en innsats i forhold til planlegging, testing og innføring av valgdatasystemet i egen kommune. Prosjektstart er satt til tidlig i Departementet har lagt til grunn at kommunestyret gjør vedtak om at kommunen skal delta i forsøket. Kommunestyrets vedtak må vedlegges søknaden, derfor fremmes saken nå for kommunestyret. Kommunene som blir valgt ut til å være forsøkskommuner, vil få mulighet til å teste ut et fullstendig valgdatasystem, i tillegg til forsøket med elektronisk stemmegivning ved valget i Departementet vil derfor bare velge ut kommuner som kan teste både valgdatasystemet og elektronisk stemmegivning samtidig. Forsøket vil bli evaluert og vi må være villig til å gi opplysninger som er relevante for forsøke til den institusjon som får i oppdrag å foreta evalueringen. Fristen for å søke er senest Historikk Departementet opprettet i 2004 en arbeidsgruppe for utarbeidelse av et forprosjekt om e-valg. Elektronisk stemmegivning reiser flere prinsipielle spørsmål både av demokratisk, juridisk, teknisk og administrativ art. Arbeidsgruppen la frem sin rapport i februar 2006, kortversjon av rapporten vedlegges. Departementet startet i august 2008 et prosjekt der målet er å prøve ut elektronisk stemmegivning ved kommunestyre og fylkestingsvalget 2011 i utvalgte kommuner. E-valg 2011 prosjektet skal etablere en sikker elektronisk valgløsning for stortings-, kommunestyre- og fylkestingsvalg som gir bedre tilgang for å stemme for alle brukergrupper. Løsningen skal sikre en rask valggjennomføring med effektiv ressursbruk i kommunene, samt legge til rette for utøvelse av direktedemokrati. Dagens høye troverdighet til valggjennomføring, basert på prinsippet om hemmelig valg, skal opprettholdes. Prosjektdirektivet for e-valg 2011 vedlegges. Økonomiske konsekvenser: Side 14 av 50

15 Sak 114/09 Staten skal eie og drifte systemet. Kostnader knyttet til valgdatasystemet, inklusive nødvendig maskinvare, samt noen personalkostnader i kommunen, vil bli dekt av departementet i forsøksperioden. Vurdering: Alta kommune har i dag ca innbyggere og er i stadig vekst. Med et par unntak har Alta opplevd befolkningsvekst hvert år siden 1960 tallet, og har siden 1980 vært en av de kommunene i landet som har vokst mest, med ca 30 % økning i folketallet. Befolkningsveksten skyldes i hovedsak høyt fødselsoverskudd i en ung befolkning. Befolkningsveksten som Alta har hatt, og fortsatt forventes å få, representerer store utfordringer når det gjelder kommuneøkonomien. Dette fordi kommunen hele tiden må være i forkant når det gjelder kostbare investeringer både til teknisk og sosial infrastruktur. Alta har et variert næringsliv, hvor det de senere årene har vært vekst innen fiskeoppdrett, bygg og anlegg, varehandel, reiseliv og tjenesteyting, mens primærnæringene er under betydelig strukturendinger. Høyskolen i Finnmark ligger i Alta og har bidratt til at Alta er et regionalt senter for utdanning og forskning. Alta har et meget aktivt lag og foreningsliv med ca 200 ulike lag og foreninger. Idretten står meget sterkt i Alta med ca 40 registrerte idrettslag som organiserer til sammen ca 35 % av befolkningen. Mulighetene for et aktivt og variert friluftsliv er et stort fortrinn for Alta, sammen med godt og stabilt klima. Med bakgrunn i vår størrelse, geografi, kommunikasjon og infrastruktur er det ønskelig å ta i bruk elektronisk stemmegivning. Alta kommune har hatt en relativt lav valgdeltakelse i mange år: ,3 % 50,4% 49,2 % 52,0 % Deltakelse i prosjektet vil gi oss mulighet for god tilrettelegging for økt valgdeltakelse bedre tilgang for å stemme for alle brukergrupper og demokratiutvikling. Kommunen har motiverte medarbeidere med høy kompetanse både innen fagområdet valg, IKT, juss og administrasjon, som ønsker å delta i prosjektet. Etter rådmannens vurdering bør Alta kommune søke om deltakelse i prosjektet. Side 15 av 50

16 Sak 115/09 RICA HOTEL ALTA - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING VED FLYTTING AV ALTEN PP Saksbehandler: Britt Hågensen Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 08/1360 Saksnr.: Utvalg Møtedato 78/09 Hovedutvalg for helse- og sosial /09 Formannskapet Innstilling: Alta kommune godkjenner at Rica Hotell Alta flytter Alten PP fra kjelleren og opp i lokalene til Pernille Dansebar. Det gis serveringsbevilling for Alten PP i de nye lokalene i hht. til arealbeskrivelse datert Som styrer for serveringsbevillingen godkjennes Kari Greta Flesvik Det gis skjenkebevilling gruppe 2 til Alten PP Ved sluttede selskap utvides skjenkebevilling til gruppe 3 i samme lokaler. Som styrer for skjenkebevillingen godkjennes Kari Greta Flesvik f og som stedfortreder godkjennes Kjetil Haddal f Vedlegg: Søknad datert Andre saksdok.: Mappe 08/1360 Bakgrunn: Alta kommune har mottatt søknad om serverings- og skjenkebevilling fra Rica Hotell Alta, vedrørende flytting av pizzarestaurant Alten PP fra kjelleren og opp på gatenivå i lokalene til Pernille Dansebar. Da det ikke lengre er grunnlag for drift på nattklubben. Konseptet vil ellers være likt det som det er med dagens drift. Samtidig ønsker de å beholde den eksisterende skjenkebevillingen med de skjenketider som allerede finnes i lokalet. Dette på grunn av at de på forespørsel fra selskaper/julebord etc. kan arrangere dans med skjenking etter at pizzeriaen er stengt for kvelden. Side 16 av 50

17 Sak 115/09 Det blir ingen endring av styrer og stedfortreder for skjenkebevillingen, styrer er Kari Greta Flesvik og stedfortreder Kjetil Haddal. Lov om omsetning av alkoholholdig drikk står det blant annet følgende: Etter fjerde ledd må skjenkebevillinger knyttes til et bestemt angitt lokale. Med et bestemt lokale menes det at arealet hvor skjenkingen skal foregå, må være klart avgrenset og fremstås om ett skjenke-sted. Hvis virksomheten flyttes til andre lokaler, faller bevillingen bort. Alten PP har i dag skjenkebevilling i gruppe 2 og det ønsker de å beholde, med en utvidelse til gruppe 3 når lokalene brukes til sluttede selskaper, julebord etc. Lov om omsetning av alkoholholdig drikk står det blant annet følgende: Med sluttet selskap menes at det allerede, og før skjenkingen begynner, er dannet en sluttet krets av personer, som samles for et bestemt formål i et bestemt lokale, for eksempel til bryllup, jubileum osv. Høring/merknader: Søknaden er ikke sendt ut på høring til sosial og lensmannen da Rica Hotell Alta pr. i dag har skjenkebevilling i lokalene og det er kun endring konseptet inne i bygget. Vurdering: Alta kommune godkjenner at Rica Hotell Alta flytter Alten PP fra kjelleren og opp i lokalene til Pernille Dansebar. Det gis serveringsbevilling for Alten PP i de nye lokalene i hht. til arealbeskrivelse datert Som styrer for serveringsbevillingen godkjennes Kari Greta Flesvik. Det gis skjenkebevilling gruppe 2 til Alten PP. Ved sluttede selskap utvides skjenkebevilling til gruppe 3 i samme lokaler. Som styrer for skjenkebevillingen godkjennes Kari Greta Flesvik og som stedfortreder godkjennes Kjetil Haddal. Side 17 av 50

18 Sak 116/09 BJØRN HAUGSNES AS - SØKNAD OM SALGSBEVILLING VED REMA 1000 BOSSEKOP Saksbehandler: Britt Hågensen Arkiv: U62 Arkivsaksnr.: 09/3826 Saksnr.: Utvalg Møtedato 77/09 Hovedutvalg for helse- og sosial /09 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. I medhold av alkoholloven 1-4b, 1-7a, 1-7b, og 3-7 gis det salgsbevilling Alkoholholdig drikk gruppe 1: drikk som innholder over 2,5 og høyest 4,7 volumprosent alkohol 2. Som styrer for bevillingen godkjennes Bjørn Haugsnes og som stedfortreder for styrer godkjennes Jan Magne Urheim. 3. Bevillingen gjelder fram til Bevillingsgebyr utgjør pr.år minimum kr. 1200,- inneværende år, jfr. al 7-1 og forskrifter av om omsetning av alkoholholdig drikk, jfr Avgiften sluttavregnes pr Det vises til Alta kommunes til en hver tid gjeldende reglement for salg og skjenking av alkoholholdige drikker og bestemmelser vedr. mislighold av bevillingen. 6. Alkoholholdig drikk i gruppe 1 kan selges fra kl til kl på hverdager og fra kl til kl før søn- og helligdager. 7. Videre vises til lokale forskrifter om salgssteders åpningstid. 8. Kommunens enkelt vedtak etter alkoholloven 1-8 og kap. 3,4 og 7 kan påklages Fylkesmannen i Finnmark. Fylkesmannen kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, er truffet av rette organ og om det er blitt til på lovlig måte. Klage fremmes via helse- og sosialadministrasjonen innen tre uker etter at vedtaket er blitt gjort kjent. Vedlegg: søknad datert Side 18 av 50

19 Sak 116/09 Andre saksdok.: saksmappe 09/3826 Bakgrunn: Alta kommune har mottatt brev om eierskifte ved Rema 1000 Bossekop fra og søknad fra ny eier Bjørn Haugsnes As om salgsbevilling for alkoholholdig drikk. Som styrer for bevillingen søkes Bjørn Haugsnes f godkjent og som stedfortreder for styrer søkes Jan Magne Urheim f godkjent. Både styrer og stedfortreder har bestått kunnskapsprøven om alkoholloven. I inneværende bevillingsperiode har Rema 1000, Bossekop salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1. Høring/merknader: Lensmannen i Alta har intet å bemerke til søknaden. I henhold til skatteattest foreligger det ikke noen opplysninger om at søker har gjort seg skyldig i brudd på skatte- og avgiftsbestemmelsene. Vurdering: Det er konkretisert i alkoholloven hvilke hensyn bevillingsmyndigheten kan legge vekt på ved tildeling av salgs- og skjenkebevillinger, jfr. al 1-7a. De eksempler som er nevnt i lovteksten er ikke uttømmende men eksempler på hva kommunen ved skjønnsutøvelse kan vektlegge: antall salgs- eller skjenkesteder stedets karakter beliggenhet og målgruppe trafikk og ordensmessige hensyn hensynet til lokalmiljøet om bevillingssøker og andre sentrale personer i virksomheten er egnet til å ha salgs- eller skjenkebevilling I vedtak i k-sak 16/04 alkoholpolitisk plan for Alta kommune foreslås det at salg i butikker videreføres. Bevillingspliktig øl og alkoholholdig drikke under 4,75 % kan selges til kl på hverdager og til kl på dager før søn-og helligdager. Med bakgrunn i k-vedtak 32/08 tilrår administrasjonen at søknaden innvilges. Side 19 av 50

20 Sak 117/09 NORDLYS PIZZA AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING Saksbehandler: Britt Hågensen Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 09/4168 Saksnr.: Utvalg Møtedato 75/09 Hovedutvalg for helse- og sosial /09 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Søknad om dispensasjon avslås. 2. I medhold av alkoholloven 1-4b, 1-7a, 1-7c, 4-2 og 4-4 gis det alminnelig skjenkebevilling til Nordlyspizza As, org.nr Bevilling innendørs gruppe 3: Restaurant lokale Bevilling utendørs gruppe 2: Inngjæret område godkjent av Alta kommune, seksjon Miljø, park og idrett Bevillingen innvilges under forutsetning av at adgang fra fellesareal er stengt dersom skjenking skal foregå i sentrets åpningstider. 3. Bevillingen gjelder frem til Som styrer for bevillingen godkjennes Bjørnar Paulsen f og som stedfortreder godkjennes Marita Stabrun Johansen f Skjenkebevilling blir gitt under forutsetning av godkjent brukstillatelse på lokalene. 6. Bevillingsgebyret utgjør minimum kr 3.500,- pr. år, jfr. al 7-1 og forskrifter av om omsetning av alkoholholdig drikk, jfr Avgiften sluttavregnes pr Det vises til Alta kommunes til en hver tid gjeldende reglement for salg og skjenking av alkoholholdige drikker og bestemmelser vedr. Mislighold av bevillingen. 8. Alkoholholdig drikk i gruppe 2 kan skjenkes fra kl til kl på hverdager og fra kl til kl før lør, søn- og helligdager. Alkoholholdig drikk i gruppe 3 kan skjenkes fra kl på hverdager og fra kl til kl før lør-søn- og helligdager. Konsumet av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Side 20 av 50

21 Sak 117/09 Kommunens enkeltvedtak etter alkoholloven 1-8 og kap. 4,4 og 7 kan påklages Fylkesmannen i Finnmark. Fylkesmannen kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, er truffet av rette organ og om det er blitt til på lovlig måte. Klage fremmes via helse- og sosialadministrasjonen innen tre uker etter at vedtaket er blitt gjort kjent. Vedlegg: søknad med vedlegg Andre saksdok.: Saksmappe 09/4168 Bakgrunn: Administrasjonen mottok i april en felles søknad fra Alta Amfi Storsenter vedrørende skjenkebevilling i sentret. Denne ble behandlet av hovedutvalget i den sak 43/09 og følgende vedtak ble fattet: Hovedutvalget for helse- og sosial er forelagt foreløpig søknad om skjenkebevilling i Amfi Alta Storsenter. Konkrete skjenkesøknader vil bli behandlet når disse kommer. Hovedutvalget vil forholde seg til gjeldende regelverk for skjenkebevillinger i Alta kommune, og ser ingen grunn til å endre dette. Alta kommune har mottatt søknad fra Nordlyspizza As om skjenkebevilling. De søker om dispensasjon fra Regelverk & retningslinjer vedtatt av Alta kommune punkt 1.4. som lyder :For puber, diskotek & restauranter kan bevilling innvilges under forutsetning av at adgang fra fellesareal skal være stengt dersom skjenking skal foregå i senterets åpningstid. Nordlyspizza As ønsker å skjenkine i hele sentrets åpningstid, med adgang fra fellesareal åpent. Nordlyspizza As er en spiserestaurant og skal starte opp i Amfi Alta Storsenter. Lokalene ligger i 1.etg med tilknytting til Thon hotell og deres resepsjon. Lokalet ligger i enden av en av senterets mange "armer", nærmeste butikk blir Jernia og rett over gangen kommer Svendsen Mat As. Nordlyspizza As skal ha all matservering til hotellets gjester, (frokost, lunsj og middag,) samt vanlig restaurantdrift ut mot andre kunder. Nordlyspizza As vil ha egen inngang fra hotell resepsjon og inngang fra kjøpesenter, samt to ut mot gaten. Se Plankart datert Sentrets åpningstid er i dag fra kl Nordlyspizza AS er tilknyttet forretningskjeden Peppes Pizza. Det vises i søknaden til at Peppes pizza kjeden har gode erfaringer med å ha restauranter tilknyttet kjøpesenter der man har skjenkebevilling under hele sentrets åpningstid selv om dørene til fellesarealer er åpne. Side 21 av 50

22 Sak 117/09 Eiere av foretaket er Alf Mangor Johannessen. Han eier også Nordlandspizza as og driver Peppes pizza på flere steder i landsdelen, blant annet i Hammerfest. Eier av den faste eiendommen er Komsa Eiendom As c/o Amfi eiendom As org. nr Som styrer for skjenkebevillingen søkes Bjørnar Paulsen f godkjent og som stedfortreder for styrer søkes Marita Stabrun Johansen f godkjent. Begge har bestått kunnskapsprøven om alkoholloven. Høring/merknader: Sosialtjenesten har ingen spesielle merknader til søknaden. Politietatene har intet å bemerke til søknaden. I henhold til skatteattest foreligger det ikke noen opplysninger om at søker og eiere har gjort seg skyldig i brudd på skatte- og avgiftsbestemmelsene. Gjeldende regelverk; I henhold til Alta kommunes regelverk og retningslinjer for salg og skjenking av alkoholholdig drikk pkt 1.4 skal det ikke gis permanente skjenkebevillinger til kafeer i tilknytning til kjøpesenter/varehus. For restauranter kan det gis slik bevilling under forutsetning av at adgangen fra kjøpesenteres/varehusets fellesareal er stengt under åpningstiden. Bestemmelsen lyder: For puber, diskotek & restauranter kan bevilgning innvilges under forutsetning av at adgang fra fellesareal skal være stengt dersom skjenking skal foregå i senterets åpningstid. Bestemmelsen ble tatt med i regelverket , sak 32/04. Vurdering: Etter administrasjonens vurdering må søknaden om dispensasjon ved skjenking avslås, da det ikke er gitt bestemmelser i regelverket som gir adgang til dispensasjon. Administrasjonen ber kommunestyret se på gjeldende regelverk med bakgrunn i ovennevnte dispensasjonsøknad og flere andre forhold. Dagens regelverk ble gitt i 2004 da storsentret åpnet, og det framkommer ikke i saksdokumentet hva som var begrunnelsen for denne bestemmelsen. Side 22 av 50

23 Sak 117/09 I debatten forutfor for vedtaket ble blant annet nevnt at man ville begrense skjenking i lokaliteter der barn og unge oppholder seg, og særlig der disse ikke har mulighet til å unngå å bli eksponert for alkohol og dens virkninger. Administrasjonen ser at det har skjedd en del endringer i samfunnet siden regelverket ble iverksatt. I den senere tid har det dukket opp flere kjøpesenter rundt om i Norge som har hoteller og restauranter direkte knyttet til seg med inngang via kjøpesentrene. Flere av disse har skjenkebevilling i restauranten i senterets åpningstider. Peppes Pizza Norge viser til at de har restauranter i tilknytning til kjøpesenter blant annet i Narvik, Gardermoen og Kristiansand. Det kan også vises til at Egon Restaurant finnes i tilknytning til kjøpesenteret Paleet i Oslo. I Alta blir det for første gang etablert et hotell med restaurant i direkte tilknytning til et kjøpesenter. Fra tidligere er det kun restauranten Dolly Dimples som har inngang til eget lokale fra Alta Amfi storsenter felleslokaler. Dolly Dimples har valgt å holde døren åpen og skjenker ikke alkohol før etter at sentret er stengt. Ved Parksentret ligger restaurant Fellini i direkte tilknytning til sentret. Fellini har valgt å stenge døren til felleslokalet og kan skjenke i sentrets åpningstider. Ved Alta Amfi Storsenter er det planlagt flere restauranter og kafeer. Fra restaurantene har administrasjonen mottatt forespørsler om muligheten for skjenking i sentrets åpningstid uten å måtte lukke adgangen inn til sentret. Fra restaurantene påberopes det at kundene ønsker å kunne nyte alkohol sammen med en god middag, og også sammen med pizza og annen mat. Hovedformålet til restauranten er matservering og ikke skjenking, og de skiller seg således markant fra en pub. Når det gjelder Alta storsenter så er det slik at ingen av de restaurantene som finnes / er planlagt inne i senteret ligger åpent til for kundene. Kundene må fysisk gå inn en dør til restauranten for å komme inn i lokalene. For barn og unge er det således ikke slik at de "uforvarende" kommer inn i et lokale der skjenking finner sted. Fra senterledelsen er det utrykkelig sagt at det ikke er ønskelig fra deres side at det etableres kafèr eller barer med skjenkebevilling inne i selve senteret, dette for å unngå at barn og unge uforvarende skal komme inn i lokaler der skjenking foregår. Kunnskapsparken med Aurora kino og Studenthuset City har fått skjenkebevilling under kinoens åpningstid. Lokalene har direkte tilknytning til kiosk, billettsalg og inngang til kinoen. Begrunnelsen for at bevilling blir gitt var at dette ikke var et kjøpesenter og derfor ikke omfattet av forbudet i gjeldene regelverk. Side 23 av 50

24 Sak 117/09 I forhold til plassering og kundegrupper kan det argumenteres med at Kunnskapsparken og ovennevnte restauranter ikke skiller seg nevneverdig fra hverandre. Dagens bevillingspraksis til uteskjenking i gågata birdrar i liten grad til å skjerme almenheten. Etter administrasjonens vurdering gir dagens regelverk ikke adgang til å gi dispensasjon. Endring av dagens praksis krever at de lokale retningslinjene endres på pkt Side 24 av 50

25 Sak 118/09 ALARMCAFE ALTA AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING Saksbehandler: Britt Hågensen Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 09/4295 Saksnr.: Utvalg Møtedato 76/09 Hovedutvalg for helse- og sosial /09 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. I medhold av alkoholloven 1-4b, 1-7a, 1-7c, 4-2 og 4-4 gis det alminnelig skjenkebevilling til Alarm cafe Alta As. Bevilling innendørs gruppe 2: Restaurant lokale i Amfi Alta Storsenter Bevilling utendørs gruppe 2: Ute i inngjæret område godkjent av Alta kommune,seksjon Miljø, park og idrett. Bevillingen blir gitt under forutsettning av at adgang fra kjøpesentrets fellesareal skal være stengt i sentrets åpningstider. 2. Bevillingen gjelder frem til Som styrer for bevillingen godkjennes Geir Kåre Henriksen f og som stedfortreder godkjennes Trond Okstad f Bevillingsgebyret utgjør minimum kr 3.500,- pr. år, jfr. al 7-1 og forskrifter av om omsetning av alkoholholdig drikk, jfr Avgiften sluttavregnes pr Det vises til Alta kommunes til en hver tid gjeldende reglement for salg og skjenking av alkoholholdige drikker og bestemmelser vedr. Mislighold av bevillingen. 6. Alkoholholdig drikk i gruppe 2 kan skjenkes fra kl til kl på hverdager og fra kl til kl før lør, søn- og helligdager. Konsumet av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Kommunens enkeltvedtak etter alkoholloven 1-8 og kap. 4,4 og 7 kan påklages Fylkesmannen i Finnmark. Fylkesmannen kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, er truffet av rette organ og om det er blitt til på lovlig måte. Klage fremmes via helse- og sosialadministrasjonen innen tre uker etter at vedtaket er blitt gjort kjent. Side 25 av 50

26 Sak 118/09 Vedlegg: Søknad datert Andre saksdok.: saksmappe 09/4295 Bakgrunn: Alta kommune har mottatt søknad fra Alarm Cafe Alta SUS v/trond Okstad om serverings- og skjenkebevilling. Alarm Cafe Alta SUS er en ny bedrift som skal starte spiserestaruant i nye lokaler ved Alta Amfi Storsenter, med inngang fra gågata mot Rica Hotel og de skal ikke ha direkte adgang til sentrets fellesareal. Se eget plankart datert , I den forbindelse søkes det om skjenkebevilling i gruppe 2 inne og ute. Eier av Alarm Cafe Alta As er Trond Okstad f Han er også eier av Alarmcafe Steinkjer Limited som driver samme konsept i Hammerfest. Som styrer for skjenkebevillingen søkes Geir Kåre Henriksen f godkjent og som stedfortreder for styrer søkes Trond Okstad f Begge har bestått kunnskapsprøven om alkoholloven. Høring/merknader: Lensmannen i Alta har intet å bemerke til søknaden. I henhold til skatteattest foreligger det ikke noen opplysninger om at søker og eiere har gjort seg skyldig i brudd på skatte- og avgiftsbestemmelsene. Vurdering: Alarmcafe Alta As har med bakgrunn i Alta kommunes regelverk pkt. 1.4, valgt å holde døren inn til kjøpesentret lukket, dersom det blir endring på regelverket ønsker de å åpne opp. Administrasjonen anbefaler søknaden. Side 26 av 50

27 Sak 119/09 ÅREMÅL - FORLENGELSE Saksbehandler: Hill Jorunn Kåberg Arkiv: 424 Arkivsaksnr.: 09/4242 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/09 Administrasjonsutvalget /09 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret tilsetter rådmann Bjørn-Atle Hansen i fast stilling når åremålskontrakten hans utløper Gjeldende lønns- og arbeidsbetingelser videreføres. Vedlegg: Saksprotokoll fra Administrasjonsutvalget Andre saksdok.: Bakgrunn: Åremålskontrakten til rådmann i Alta Kommune, Bjørn-Atle Hansen utløper I henhold til arbeidsavtalen skal eventuell forlengesle/inngåelse av ny åremålsperiode avklares minimum ett år før utløp av gjeldende åremålskontrakt. Kommunestyret er tilsettingsmyndighet i forhold til tilsetting av rådmann. Vurdering: Formannskapet har i møtet 9. september 2009 drøftet åremålskontraktene som Alta Kommune har inngått med 3 sektorledere og rådmann. Åremålskontrakten med nåværende leder for Driftog utbygging ble i Formannskapet sak 110/09, omgjort til fast tilsetting når åremålkontrakten utløper den Ordfører støtter at inngåtte åremålskontrakter vudreres endret til faste ansettelser. Bjørn-Atle Hansen er tilsatt på åremålskontrakt som utløper Ordfører ønsker å beholde Bjørn- Atle Hansen som rådmann i Alta Kommune og ved fast tilsetting kan vi unngå at næringslivet Side 27 av 50

28 Sak 119/09 eller andre aktører innhenter han som arbeidssøker. Alta Kommune har de siste årene gjennomgått organisatoriske omstillinger som har vist at Bjørn-Atle Hansen innehar de faglige kvalifikasjonene som kreves for stillingen. Samt at han har en lederstil som samsvarer med kommunens arbeidsgiverpolitikk og overordnede mål. Vurderingen rundt omgjøring av åremålskontraktene vektlegges særlig i forhold til å rektruttere og beholde ledere. Det antas at det vil kunne by på større utfordringer å rekruttere for å få de beste kandidatene ved tilsetting på åremålskontrakter. Det er per i dag få kommuner som benytter seg av åremålskontrakter, jfr. kunngjøring av kommunale lederstillinger.. Side 28 av 50

29 Sak 120/09 TV-AKSJONEN 2009 CARE - ØKONOMISK STØTTE Saksbehandler: Bjørn Conrad Berg Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 09/4379 Saksnr.: Utvalg Møtedato 120/09 Formannskapet Innstilling: Ingen innstilling. Vedlegg: x Andre saksdok.: Bakgrunn: Årets TV-aksjon er tildelt CARE Norge. CARE er en av verdens største hjelpeorganisasjoner og hjelper hvert år 65 millioner av verdens fattigste mennesker i 71 land. CARE Norge ble startet i 1980 og deres hovedfokus er kvinner i disse landene. Pengene fra årets TV-aksjon CARE skal gå til å hjelpe disse kvinnene. CARE mener dette er den mest effektive måten å drive bistand på. Når vi hjelper en kvinne bruker hun pengene på mat, helsetjenester og utdanning til hele familien TV-aksjonen CARE søker med dette om et økonomisk bidrag fra kommunen til årets aksjon. Det er som vanlig opprettet en egen komitee som jobber med gjennomføringen av TV-aksjonen i Alta kommune. Saken legges frem uten innstilling. Side 29 av 50

30 Sak 121/09 BRUKERUNDERSØKELSE HJEMMETJENESTEN ALTA KOMMUNE Saksbehandler: Marie Stavang Arkiv: F20 &32 Arkivsaksnr.: 09/4353 Saksnr.: Utvalg Møtedato 79/09 Hovedutvalg for helse- og sosial /09 Formannskapet Innstilling: Formannskapet tar brukerundersøkelsen for hjemmetjenesten i Alta kommune til orientering. Vedlegg: Brukerundersøkelse 2008 hjemmetjenesten datert Andre saksdok.: Bakgrunn: I forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten 4 heter det: Internkontroll innebærer at den/ de ansvarlige for virksomheten skal: Gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten. Alta kommune har tidligere utført brukerundersøkelse på sykehjemmene. Det ble planlagt en brukerundersøkelse i hjemmebasert omsorg i samarbeid med sykepleieutdanningen ved høyskolen i Finnmark. Sykepleiestudentene og lærerne skulle stå for den praktiske gjennomføringen. Samtidig var Alta kommune blitt deltager i Kvalitetskommuneprosjektet. Sone øst og sone vest ble tatt ut som deltagere i prosjektet. Prosjektets mål er en målbar kvalitetsforbedring av tjenestene slik at brukerne merker en forbedring. Av den grunn ble kvalitetskommuneprosjektet involvert i undersøkelsen. Spørsmålene som brukerne ble stilt av sykepleiestudenter og deres lærere var tatt fra standard spørreoppsett for hjemmetjenesten på bedrekommune.no. Mål med undersøkelsen: Side 30 av 50

31 Sak 121/09 Avdekke brukerne i hjemmetjenestens oppfatning av tjenesten Avdekke områder for forbedringspotensiale. Målgruppe- deltagelse: Brukere i hjemmetjenesten sone øst og vest. Etter hvert ble det også bestemt å ta sone ytre øst og sone ytre vest inn i undersøkelsen192 brukere ble bedt om å være med i undersøkelsen Svarprosent totalt 62% (120 brukere). Vurdering: Resultat og sammenligning med landsgjennomsnittet Vedlagt tabell viser: Resultat for bruker, brukermedvirkning, trygghet og respektfull behandling og tilgjengelighet ligger på landsgjennomsnitt. Når det gjelder informasjon ligger Alta godt under landsgjennomsnitt. Det som trekker snittet ned her er et spørsmål om informasjon om hva tjenesten kan tilby. Oppfølging av resultatene i brukerundersøkelsen Undersøkelsen viste at det området Alta kommune skåret desidert dårligst på var informasjon. I regi av kvalitetskommuneprogrammet ble det derfor igangsatt et arbeid med å bedre informasjonen. De ansatte i tjenesten ble bedt om å komme med innspill Det ble dannet egne arbeidsgrupper på sone øst og sone vest der eldrerådet var representert. Forøvrig må det bemerkes at innspillene fra representantene for eldrerådet har vært svært konstruktive og nyttige. Det ble lagd en informasjonsbrosjyre om de hjemmebaserte tjenester. Disse leveres ut til brukere og potensielle brukere. Brosjyrene er også satt ut på legekontorene og kommunens servicetorg. Representanter fra eldrerådet har også vært behjelpelig med å dele ut brosjyrene. Hjemmesykepleien har i tillegg lagd en infoperm om de enkelte tjenester. Denne er til bruk for ansatte som skal gi brukerne for å gi mer inngående opplysninger Det vurderes om representanter fra omsorgsavdelingen skal delta på møter i ulike brukerorganisasjoner for å informere om tjenesten. Når kvalitetskommuneprojektet er over vil det foretas en ny undersøkelse for å se om målet med kvalitetsforbedring er oppnådd. Side 31 av 50