-om motivasjon for en sunn livsstil hos voksne personer med utviklingshemning

Transkript

1 «Vi må jo få kose oss litt» -om motivasjon for en sunn livsstil hos voksne personer med utviklingshemning 26. Oktober 2017 Stine Skorpen, spesialsykepleier med master i helsefremmende arbeid

2

3 Overvekt er vanlig blant personer med utviklingshemming Mange voksne med utv. h. lever et sedat liv av ulike årsaker Mange personer med utv.h. ser ikke nødvendigvis sammenhengen mellom den maten de spiser, mosjonsvaner og egen helse Mange personer med utv. h. vet godt hva som er sunt å spise og at det er viktig å mosjonere regelmessig, men de mangler evnen til omsette kunnskap til livsstilsendringer Undersøkelser viser også at mange tjenesteytere ikke har god nok kunnskap innen ernæring og fysisk aktivitet, og at de kan ha problemer med å vite hva som kan være med å motivere til endring av vaner og hvilke muligheter de har til å være med å påvirke til livsstilsendringer

4 Å undersøke hva som må til for å få og opprettholde motivasjon for en sunn livsstil hos voksne personer med utviklingshemning Begrepet «Vi/de må jo få kose oss/seg litt» må få et nytt innhold

5 Kvalitativ forskningsmetode, med tre forskningsspørsmål Fokusgruppeintervjuer med to fokusgrupper: - gruppe 1: 4 personer med lett grad av utviklingshemming - gruppe 2: 7 tjenesteytere med lang erfaring Dataanalyse: Malterud sin tekstkondenseringsmetode

6 Personer med utviklingshemming: -lærer om helse og livsstil via venner, arbeidskollegaer, familie og litt fra tv/internett Tjenesteytere: -lærer om helse og livsstil via kollegaer og venner, internett, tv, kurs og konferanser

7 «Vi har en beboer hos oss som går på helsestudio og som har fått seg personlig trener. Han kom hjem med bokser med proteinpulver og skulle bli stor og sterk. Det er jo ikke akkurat slike ting vi er så begeistret for» «Så snakker vi litt om å ta et sånt internett- kurs for hele personalet, for å få samme holdninger og kunnskap om kosthold, slik at vi får en lik plattform å stå på for å unngå uenighet i personalgruppa»

8 Tjenesteyterne : -benytter lystbetont informasjon om livsstil, noen få tilbød kurs til beboere -benytter registrering og premiering for ønsket atferd (tegnøkonomisystemer) -viktig med gode rollemodeller blant personalet og blant personer med utviklingshemming -finne frem til motivasjonsfaktorer for den enkelte person og faste rutiner -nærmiljøet er tilrettelagt for en sunn livsstil Personer med utviklingshemming: - har faste daglige og ukentlige rutiner - velge aktiviteter selv - lage avtaler om å gjøre noe sammen med andre

9 «Det vi oppdaget da vi tok litt kartlegging, var at de som fikk lov å gå på tur en-til-en med en av personalet var lettere å få med ut. Hvis jeg sa: vil du gå en tur med meg? Ja! Og hvis jeg sa: vil du også være med til en annen i bofellesskapet, da trakk den første seg fordi den en-tilen kontakten var det han egentlig var ute etter.» «Vi har brukere med Aspergers syndrom og utviklingshemming som blir helt opphengt i typer av mat. De går ikke på utsiden altså. De lar seg ikke vippe av pinnen av hverken ernæringsfysiologer, leger eller noe.»

10 Her er et hjertesukk fra en av informantene med utviklingshemming som har observert hvordan noen tjenesteytere sitter på sidelinja og ser på at de andre trener på Friskis &Svettis: «En må lissom være med og aktivisere de andre. Hvis de ikke får til en av bevegelsene så kan de vise hvor du skal gå og hva du skal gjøre. Hadde jeg vært med så hadde jeg prøvd å lissom vært med, jeg hadde jo ikke satt meg ned på sidelinja. Men det er mange som sitter på sidelinja og ser på, og det at de ikke reiser seg opp når en av beboerne har problemer, de bare sitter der og ser på.»

11 Personer med utviklingshemming: -teknologi er artig! -teknologi er dyrt Tjenesteyterne : -velferdsteknologi kan motivere til å endre atferd -spillteknologi kan gi mestringsfølelse! -det er mange barrierer for å bruke teknologi i motivasjonsarbeidet; -som teknologivegring og mangel på opplæring blant tjenesteytere og kostnader

12 Både tjenesteytere og pers m utv h sier at det er de yngre med utv.h. som benytter den nye teknologien: «For de yngre, de lærer jo, men de som bor hos oss, de 60 pluss, de vil ikke ha mobiltelefon engang. De har posten sin, de er litt sånn. Når jeg viser noe på pc på fellessen, vi har en bærbar pc som vi viser litt hva som skjer og om det er noen aktiviteter de vil være med på. De synes det er greit, men å trykke på den, det er litt angst med det. Det er ikke noe farlig sier jeg, bare trykk, det er ikke noe som blir borte. Men det er ikke så rart, jeg har jo angst for det skjøl(latter).»

13 Denne undersøkelsen viser at både tjenesteytere og personer med lett grad av utv. h. vet mye om hva som er en sunn livsstil og hva som kan føre til motivasjon Tjenesteytere etterspør nasjonale retningslinjer innen kosthold og fysisk aktivitet for deres målgruppe slik at alle kan få lik kunnskap og holdninger Tiltak må skreddersys for hvert enkelt individ. De som skal gjennom en livsstilsendring må få delta og ha mulighet til å påvirke gjennom hele prosessen Vi må fokusere på diagnosespesifikk kunnskap, det vil si at ulike diagnoser eller funksjonshemninger gir ulike helseutfordringer som igjen vil kreve forskjellige typer tiltak

14 I Norge er det estimert at cirka personer lever med en lett grad av utviklingshemning og det er disse som har mest problemer med overvekt og fedme sammenlignet med de med moderat tilalvorlig grad av utviklingshemning (Hove, 2004) «Utviklingshemmede spiser seg syke. Overvekt og fedme er et stort helseproblem blant personer med utviklingshemming, men ingen tar ansvar for situasjonen» ( 25/4-14)

15 Ansette folk i bofellesskap som skal ha et eget ansvar for ernæring og oppfølging av et sunt kosthold! Ansette folk i bofellesskap som skal ha et eget ansvar for å følge opp fysisk aktivitet!

16 Vi spiser av vane og ikke av sult i vår vestlige verden! (fra Slim by Design, B. Wansink) -Alle vet hvor vanskelig det er å motivere seg selv eller andre til å ville endre på innarbeidede vaner når det gjelder kost og mosjon -Ingen i fokusgruppene snakket om det å tilrettelegge omgivelsene eller det om det å ta i bruk situasjonsbestemte virkemidler for å endre kosthold og mosjonsvaner, også kalt atferdsøkonomi/nudging («små dytt») - I oktober 2017 fikk Richard Thaler Nobelprisen i økonomi!

17 Thaler sier ting som at vi mennesker er systematisk irrasjonelle i måten vi gjør våre valg på! «Det å gi etter for kortsiktige fristelser er en viktig grunn til at våre planer om å ta sunne livsstilsvalg ofte mislykkes» (Thaler) Thaler har demonstrert hvordan «dytting» (nudging) et begrep han skapte kan hjelpe mennesker til bedre selvkontroll

18 Ethvert forsøk på å forandre atferd via psykologiske, sosiale eller fysiske aspekter av en kontekst, som ikke burde påvirke oss i prinsippet, men gjør det i praksis (Hansen, PG (2016) The Definition of Nudge and Libertarian Paternalism: Does the hand fit the glove? The European Journal of Risk Regulation, Vol. 7, Nr. 1, 2016, s )

19

20 Hjernen vår (meget forenklet): En del jobber automatisk og det meste foregår ubevist og raskt, «autopiloten». Mye av vår atferd er automatisert fra vi er små Den delen søker umiddelbare belønninger slik som komfort og trygghet som den får gjennom vaner, og den hater endring av vaner! En annen av del av hjernen jobber refleksivt og rasjonelt, «selvkontrollen» (eks. skal vi velge pølser eller kyllingfilet til middag..) Når vi er slitne i hodet f.eks etter en lang arbeidsdag er det utfordrende å ta de rasjonelle og gjennomtenkte valgene(selvkontrollen) og hjernen fungere på autopiloten Hos personer med utv fungerer hjernen ofte på autopiloten mye av tiden, og de som oss vil kunne ha nytte av «å bli dyttet» mot de bedre valgene

21 Virker ikke på holdningene vår Innebærer heller ikke ny læring i noen grad Kan være et supplement til det å formidle kunnskap om helseatferd og motivasjonsarbeid mot en sunnere livsstil

22 Mange av oss planlegger ikke hva vi skal spise, vi kan ha vanskelig med å vite hvor mye vi faktisk spiser og hvor mye vi faktisk har spist! Målet er ikke å slutte å spise sjokoladekake.men, sett frem de sunneste alternativene på bordet og sette sjokoladekaken som er skåret opp i mange små stykker helt i bakgrunnen, bak blomsteroppsatsen

23 Vi bruker vår innsikt om menneskets forutsigbare irrasjonalitet til å endre kontekst og derved situasjonen rundt mennesket Atferdsøkonomi er atferdsdesign! Det betyr å påvirker menneskers atferd gjennom bevisst design av den sosiale kontekst, systemer, regler og teknologi Gjennom bevisst design av konteksten «dyttes» menneskers atferd ut av komfortsonen og til å gjennomføre beste praksis

24

25

26 Ha aldri mer enn en brusboks i kjøleskapet av gangen Kjøp inn nye «brusglass» som er høye og smale eller små Kjøp inn mindre middagstallerkener, porsjonsstørrelse Salt skal aldri stå på bordet, men på kjøkkenbenken Skal det serveres kake eller vafler, skal kakestykkene deles opp i små biter og vaffelplatene i vaffelhjerter Frukt og grønnsaker skal deles opp i små biter og stå fremme på lekre fat Søtsaker skal gjemmes bort i skuffer og skap. Tas frem i helgene og nytes fra små skåler Tegne smilefjes på maten i kjøleskapet som er sunn

27 Halvparten av tallerkenen skal inneholde frukt og grønt, den andre halvdelen kan inneholde hva som helst (bestemme at dette er vår standard) Dere kan godt legge opp mat på tallerken til hver især og servere den ved bordet. All maten befinner seg da på ovnen eller kjøkkenbenken og ikke rett foran nesa. Vise «normen/normalen» ved å være gode rollemodeller, f.eks bare ta en porsjon middag Si at i Norge er det vanlig å ta tran fordi vi har så lite sol. Slutt å snakke om trimming si heller: i dag tar vi oss en tur i skogen for å undersøke hvor mange ulike fugler som bor like ved oss. Skal en kjøre til et bestemt sted, parker langt unna slik at en får en lang tur å gå før målet er nådd

28 «hønen Agda» «ugler i mosen» «fiske-cocktail»

29 Hva synes dere om å ha en facebookside hvor vi kan formidle ideer? Små dytt for bedre helse Mob: