Veileder for arbeid med minoritetsspråklige barn i Hemnes barnehage. Hemnes kommune

Transkript

1 Veileder for arbeid med minoritetsspråklige barn i Hemnes barnehage. Hemnes kommune

2 Innholdsfortegnelse. Forord. S. 1 Kapittel 1: Styringsdokumenter. S. 2-4 Kapittel 2: Tilskuddsordninger. S. 5 Kapittel 3: En flerkulturell barnehage. S. 6 Kapittel 4: Foreldresamarbeid. S. 7-8 Kapittel 5: Den første tiden i barnehagen. S Kapittel 6: Begrepsavklaringer. S Kapittel 7: Språkstimulering i barnehagen. S Kapittel 8: Samarbeidspartnere. S Oversikt over vedlegg. S.21 «Illustrasjoner som er benyttet i planen er lastet ned fra Pixabay.com» 1

3 FORORD. Hemnes kommune har de siste årene ønsket et antall nyankomne barn med en annen språklig og kulturell bakgrunn velkommen. En flerkulturell barnehage innebærer både utfordringer og muligheter. Mangfoldet representerer en viktig ressurs som beriker læringsmiljøet og gir et godt utgangspunkt for liv og virke i et mer og mer internasjonalt samfunn. Det krever kompetanse hos de ansatte for å kunne forholde seg til dette mangfoldet. Denne veilederen skal bidra til å sikre minoritetsspråklige barn i Hemnes kommune et godt opplæringstilbud. Her finnes felles rutiner, retningslinjer, arbeidsmåter og vurderinger av språkferdigheter som skal bidra til et godt tilbud i kommunen. Målet for denne planen er å gi alle minoritetsspråklige barn i Hemnes barnehage de beste mulighetene for god læring og positiv utvikling. Gode ferdigheter i Norsk språk er avgjørende for barnas mestring og utvikling. Veilederen er laget med tanke på at den skal være oversiktlig og lett å bruke for barnehagene. Hemnes kommune er en kommune som satser på språk. Leselyst i Hemnes er en kommunalt vedtatt plan, som skal sikre at alle barn i Hemnes kommune får de beste forutsetninger for å lære seg å lese og skrive. Planen er tverrfaglig og følger barnet fra de blir født til de er ferdig med grunnskolen. eselyst+i+hemnes+august-16.pdf Planen revideres høst Ansvaret for at revideringen gjennomføres ligger hos Enhetsleder for barnehage. 2

4 Kapittel 1. STYRINGSDOKUMENTER. Barnehageloven. 2 Barnehagens innhold «Barnehagen skal ta hensyn til barnets alder, funksjonsevne, kjønn, sosiale og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barn og kultur» «Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barnas egne kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap» Stortingsmelding 41 Språkstimulering er en av barnehagens viktigste oppgaver. Regjeringen har som mål at alle barn bør beherske norsk før de begynner på skolen. Barnehagen må kunne tilby barna et rikt språkmiljø, slik at de kan utvikle språkene sine på en god måte. Et rikt språkmiljø forutsetter at personalet har god kompetanse innen språk og flerspråklige, og kunnskap om hvordan de kan tilrettelegge for god språkutvikling. b3def/no/pdfs/stm dddpdfs.pdf Rammeplanen Mangfold og gjensidig respekt. «Barnehagen skal bruke mangfold som ressurs i det pedagogiske arbeidet og støtte, styrke og følge opp barna ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. Barnehagen skal synliggjøre variasjoner i verdier, religioner og livssyn» 3

5 Kommunikasjon, språk og tekst. «Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barna leker med språk, symboler og tekst og stimulerer til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling» Temahefter. Departementet/ UDIR har gitt ut to temahefter som særlig omhandler flerspråklig arbeid i barnehagen. Det er også lagd et verktøy til bruk i barnehagen i regi av Lesesentret i Stavanger: Språkløyper, som etter hvert også skal ha tema- tospråklighet. Temahefte om språklig og kulturelt mangfold i barnehagen (Gjervan 2006) dd/pdfv/ temahefte_om_spraklig_og_kulturelt_mangfold.pdf Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen (Høigård mfl 2010). mahefte/temahefte- _om_sprakmiljo_og_sprakstimulering_i_barnehagen_bokmal_web.pdf Språkløyper 4

6 Kapittel 2. TILSKUDDSORDNINGER. Barn det kan søkes tilskudd for er: der begge foreldrene til barnet har et annet morsmål enn norsk, samisk, engelsk, svensk eller dansk. Det finnes tre ulike tilskuddsordninger: 1. Tilskudd til tiltak for bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige i førskolealder: Tilskuddet søkes om i forbindelse med Års rapportering pr hvert år. 2. Integreringstilskudd- tilskudd til barn av nyankomne flyktninger: Dette er et engangstilskudd som Nav søker IMDI om som skal utbetales til kommunen. Barnet kan ikke være født i Norge. Info om tilskuddet finner du her: 3. Integreringstilskudd-tilskudd til barn med kjente funksjonshemninger. Her må administrasjonen i samarbeid med flyktningetjenesten i Nav sende inn søknad til IMDI. Informasjon om tilskuddet finner du her: Hemnes barnehage hadde barnehageåret : Barn, foreldre og personal fra 14 land: Norge, Sverige, Tyrkia, Kenya, Serbia, Etiopia, Somalia, Bosnia, Nederland, Thailand, Island, Tyskland, Syria, Litauen og Grønland. 5

7 Kapittel 3. EN FLERKULTURELL BARNEHAGE. Denne delen av planen skal være en hjelp til barnehagens arbeid med å legge til rette for et flerkulturelt fellesskap og språkstimulering. Det er et mål at barnehagene er rustet til å ta imot flerspråklige barn på en trygg og god måte, samt anvende det kulturelle og språklige mangfoldet som en ressurs. Det norske samfunnet er mer sammensatt enn tidligere. I barnehagen på Hemnesberget har i dag 14 flerspråklige barn, og andelen barn med flerkulturell bakgrunn er økende. Dette medfører ett større kulturelt og språklig mangfold enn tidligere. Det er et krav at barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. For å møte dette kravet må personalet i barnehagen utvikle sitt arbeid og tilpasse det en flerkulturell situasjon. Dette kan gjøres gjennom fornyet kunnskap og kritisk refleksjon i personalgruppen. Synliggjøring av mangfold. En flerkulturell barnehage må få konsekvenser for barnehagens pedagogiske innhold, arbeidsmåter og organisering. Hemnes barnehage skal ha en ressursorientert tilnærming til mangfold. Hva innebærer så dette? Språklige, kulturelle og religiøse forskjeller skal sees på som en berikelse for fellesskapet i barnehagen. Ulike språk, kulturer og religioner skal anerkjennes og synliggjøres i barnehagens innhold, planer og organisering. Alle barn, foreldre og personale skal inkluderes i barnehagens flerkulturelle fellesskap Personalet i barnehagen skal reflektere kritisk over egne holdninger, kunnskaper og handlinger, slik at alle barn og voksne i barnehagen møtes på en likeverdig og inkluderende måte. 6

8 Kapittel 4. FORELDRESAMARBEID. Før barnet begynner i barnehagen. Hemnes barnehage skal ta kontakt med familien for å invitere til et besøk i barnehagen, før barnet begynner. På denne måten kan man utveksle informasjon og bli bedre kjent. Før første foreldresamtale skal det sjekke ut følgende: Behersker mor og far norsk? Er det behov for tolk? Når en av foreldrene ikke snakker norsk skal det brukes tolk på startsamtalen. Følgende temaer er aktuelle på oppstartsamtalen: Familiens bakgrunn: Hvor har familien bodd- hvor bor de nå? Hvor lenge har familien og barnet bodd i Norge? Har familien erfaring med norske barnehager? Språk. Hva er barnets morsmål? Hvilket språk bruker foreldrene når de snakker til barnet? Hvordan er barnets forståelse for morsmålet sitt? - kan barnet forstå enkle beskjeder, forstår barnet sammensatte beskjeder, forstår barnet en historie/ bok? Hvilket språk bruker barnet når det snakker? Hvor gode språkferdigheter har barnet på morsmålet? (kan det enkeltord, kan det snakke i fullstendige setninger, kan det fortelle en historie / om en opplevelse? Se vedlegg 1. side 22. Startsamtale i Hemnes barnehage. 7

9 Brosjyrer og skriv som kan deles ut på foreldrenes morsmål. Brosjyren: barn i flerspråklige familier. informasjonsheftet omhandler 10 spørsmål som foreldrene ofte stiller om barnets flerspråklige utvikling. I tillegg er heftet retter mot ansatte i barnehagen og skoler og på helsestasjonen. Det kan brukes som et utgangspunkt for samtale med foreldrene om barnas flerspråklige utvikling. Tilvenning/ oppstart i barnehagen: på foreldrenes morsmål. Oversikt over skriv og brosjyrer som kan benyttes. ( Se perm i bhg ) 1. Velkommen til barnehagen. Norsk Somalisk Arabisk Litauisk Engelsk 2. Til foreldre med annet morsmål enn Norsk. 3. Samtaleguide om barnets morsmål: UDIR. 4. Språk er viktig gjør det riktig. Norsk Dari Engelsk Tigrinja Somalisk Arabisk. 5. Barn i flerspråklige familier-nafo. Norsk Somalisk Tyrkisk Arabisk Litauisk 6. Kle barnet rett i kulden. Norsk Somalisk Arabisk 7. Barnevernet- til barnets beste. Arabisk Polsk Russisk Urdu 8

10 8. Tannhelse. Norsk Tyrkisk Somalisk Arabisk. 9. Lus-Lusfri Norge. Norsk Tyrkisk Somalisk Arabisk. Informasjon som kan være nyttig. Samfunnskunskap.no : Samtaleguide om barnets morsmål. uide-om-barnets-morsmal.pdf Samarbeid mellom hjem og barnehage 2-3 uker etter startsamtale avtales en ny oppfølgingssamtale. Gi informasjon om rutiner i barnehagen og vis barn og foreldre rundt. Bruk gjerne brosjyren velkommen til barnehagen som finnes på flere språk. Hvilke høytider feirer familien? har familien skikker som barnehagen bør vite om, for eksempel. Når det gjelder mat og klær? Hvordan ønsker familien å motta info? muntlig, eller skriftlig? Suppler all skriftlig info med muntlig forklaring. Informer om hvilke klær barnet tenger i barnehagen. Vis frem klær ved behov. (tips: ha en ferdig pakket barnehage sekk med på samtalen. Den brukes til å vise foreldrene eksempler på skiftetøy og yttertøy til de ulike årstidene.) Informer om barnehagens taushetsplikt. 9

11 Kapittel 5. DEN FØRSTE TIDEN I BARNEHAGEN. Hvordan kan barnehagen legge til rette i oppstartfasen? Primærkontakt Overgangen til en ny barnehage kan være vanskelig for alle barn, men ekstra tøff for barn som møter et fremmed språk og en fremmed kultur. Gi barnet en trygg oppstart ved å gi barnet en primærkontakt som har spesielt ansvar for det i starten. Gode dialoger Dialogen med barnets foreldre må være likeverdig, og alle bidrag må lyttes til og anerkjennes. Få til en åpen dialog med familien, kommuniser selv om dere ikke har felles språk. Bruk enkle, klare beskjeder uten for mange ord. Vær konkret og bruk bilder, tegninger, konkreter og apper. Viktige beskjeder til foreldrene som ikke forstår norsk, må oversettes. Hyppige foreldresamtaler Det kan være behov for hyppige foreldresamtaler. Sett av tid til dette. Vær nøye med å undersøke at informasjonen som blir gitt, faktisk blir oppfattet. Vær raus med å komme med råd og tips i forhold til hverdagslige ting (som hvordan vi feirer bursdag i Norge, eller hva som er fornuftige klær om vinteren) bruk tolk ved behov. Få kjennskap til barnets hjemland Finn opplysninger om barnets hjemland på nett. Heng opp flagg, bilder fra barnets/ foreldrenes hjemland i garderoben eller på avdelingen. Vær nysgjerrig på andres kultur og språk. Ett tips kan være å lage en boks med bilder fra landet (positive bilder), som man har liggende på avdelingen til enhver tid. 10

12 Lær deg noen ord på barnets språk Det skaper kontakt og letter kommunikasjonen, samtidig som barnet får en annerkjennelse på det at det er kompetent og innehar en språklig ferdighet. Tolk Vi bruker telefontolk og kjøper tjenester fra Tolketjenesten i Bodø. Tlf.: Råd ved bruk av tolk Bruk ikke barn som tolk på foreldresamtaler Informer om at tolken har taushetsplikt. Forklar målet med samtalen Vær forberedt på å forklare begreper som er spesielle for ditt fag Snakk direkte til samtalepartneren, ikke til tolken Bruk et naturlig språk og ikke snakk for lenge av gangen Ikke pålegg tolken andre oppgaver enn tolking 11

13 Kapittel 6. BEGREPSAVKLARINGER Det å utvikle språk er noe av det viktigste som skjer i barnets liv. Språk er grunnlag for all kommunikasjon og samhandling. Gjennom språk lærer vi å forstå oss selv og omgivelsene rundt oss. Språket gir oss identitet, fellesskap og tilhørighet i det samfunnet vi lever i. I barnehagen brukes begrepet minoritetsspråklige om alle barn som har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk. Det tar ca. 2 år å lære seg et muntlig språk til bruk i hverdagen. Det tar opp til 5-7 år å lære et språk (det akademiske språket). Det er dette språket elevene møter i lærebøkene. Morsmål: Det språket du lærer først, det språket du forstår best eller det språket du identifiserer deg med. I den "folkelige definisjonen" heter det at morsmål er det språket man tenker på, drømmer på. Viktig: Foreldre skal snakke morsmålet sitt til barnet. Det beste utgangspunkt for å lære et nytt språk er å ha et godt morsmål. Se link på 12 ulike språk: informasjonshefte-barn-i-flersprklige-familier Tospråklige: Barnet behersker flere språk enn bare sitt morsmål. 12

14 Flerspråklige: Barn i Norge som forholder seg til et eller flere språk i hjemmet og som skal lære seg norsk i tillegg. Minoritetsspråk: Familiens språk. Majoritetsspråk: Det språket samfunnet utenfor snakker. Suksessiv tospråklig: Barn som begynner å lære det nye språket mens de allerede har et utviklet morsmål. Simultant tospråklig: Noen barn lærer seg to eller flere språk fra starten av. Foreldre kan ha ulike morsmål, og de møter begge språkene samtidig. Den tause perioden: Det er viktig å vite om at de fleste suksessivt tospråklige barna har en ikkeverbal periode, de snakker bare morsmålet sitt og ikke andrespråket. Man skal respektere den ikke-verbale perioden, men varer den opp mot 1 år så må man kartlegge om det kan være noe annet. Mange barn som skal lære seg et nytt språk bruker tid på å lære seg å forstå språket som snakkes rundt dem. Noen av barna prøver å snakke det nye språket med en gang, mens de fleste lytter til språket i en periode uten at de selv prøver å snakke det. Det er viktig å respektere den ikke-verbale perioden, ikke presse barnet, prøv heller å fange opp barnets kommunikasjon og strategier for å forstå. Den ikke-verbale perioden kan vare cirka et halvt års tid, men skulle denne perioden strekke seg fram mot ett år, er det grunnlag for bekymring. Barnehagen kontakter da kommunelogoped. 13

15 Språkblanding: Låner ord, låner deler av ord, låne lyder, sammensatte, bøyningsendelser, blande ord fra begge språk i samme setning. Etter hvert som barnet lærer seg andrespråket bedre, vil de slutte med låningen eller språkblandingen. Kodeveksling: Når personer behersker flere språk og bytter på å snakke språkene i ulike situasjoner kalles dette for kodeveksling. Mange to- eller flerspråklige barn bytter på hvilket språk de benytter ut fra situasjonen de er i. Syntaks-ordstilling: Syntaks/ordstilling=Hvordan vi stiller ord sammen til meningsfulle og grammatisk riktige setninger som formidler mening. Det å ha kjennskap til ordstilling i norsk og i barnets morsmål, kan gjøre at vi forstår hvilke vansker det tospråklige barnet kan streve med når det skal forstå hvilke vansker det tospråklige barnet kan streve med når det skal tilegne seg norsk. Rekkefølgen av leddene bestemmer betydningen av setningen. Norsk=SVO; s=subjekt, v=verbal, o=objekt: Per sparker fotball På arabisk og urdu er det vanlig med VSO: sparker Per fotball Lyder/uttale: De norske vokalene u, y, æ og å finnes ikke i mange av verdens språk. For barn og voksne vil det være lettere å tilegne seg de lydene som finnes på eget morsmål. Det indre og ytre språket: Impressivt språk- er det vi FORSTÅR; det indre språk. "Pek på eplet" - (barnet peker ut eple) Ekspressivt språk- er det vi SIER; det ytre språk "Hva er det"- (barnet svarer "eple") 14

16 Kapittel 7. SPRÅKSTIMULERING I BARNEHAGEN. Språkstimulering: Det å lære seget nytt språk tar tid! Barn lærer fort, men en planlagt språk-økt hver dag vil bedre barnets sjanse til å tilegne seg et brukbart norsk språk før skolestart. I Hemnes barnehage får alle minoritetsspråklige barn 1 time språktrening med pedagog pr. uke. Språktreningen skal legges godt til rette. Hvordan denne timen/timene brukes, -individuelt eller i gruppe, avhenger av barnets behov, alder og modning. Pedagog har ansvar for å utarbeide ITP (individuell tilpasset plan) og skrive årsrapporter for alle minoritet språklige barn som får språktimer. I tillegg til de formelle/planlagte språktreningene har barn behov for gode rollemodeller og samtalepartnere i hverdagen. Den daglige kontakten med et rikt språkmiljø i barnehagen, understøttet av et strukturert pedagogisk opplegg gir de beste forutsetningene for språklæring. Ved tilegnelse av andrespråk er det viktig at personalet i de uformelle læringssituasjonene gjennom dagen, legger vekt på samtalestøtte og barnets mulighet for å etablere vennskap og delta i lek. Alle rutinesituasjoner som ledsages av språk er viktige språkarenaer. Det er viktig med bevisste voksne og språkstimulering gjennom hverdagssituasjoner! Mål for språktreningen; -at barna: forstår og kan gjøre seg forstått behersker hverdagsbegrepene som brukes i barnehagen kan uttrykke følelser, ønsker og erfaringer opplever tilhørighet, trygghet og trivsel kan kommunisere med andre, lytte og samtale mestrer samspill med andre, etablerer vennskap og deltar i lek har et grunnlag for å kunne bruke språket som redskap for kognitiv og sosial læring og utvikling behersker både morsmål og norsk, og utvikler balansert tospråklighet. 15

17 Språkstimulerende miljø: Det fysiske miljøet rundt barnet har stor betydning for språkinnlæringen hos alle barn. Bilder, bøker, konkreter, dokumentasjon, leker, møbler, samlinger og grupper er noe av det vi skal ha fokus på når vi legger til rette for et godt språkstimulerende miljø. Observasjon/Kartlegging: Kartlegging er en forutsetning for å kunne gi tilpasset opplæring, i samsvar med barnets språklige og kognitive forutsetninger. Kartlegging og observasjon skal ha en hensikt; det skal gagne barnet. Barnet skal kartlegges for å få bedre muligheter til å oppleve mestring og utvikle seg. Kartlegging må si noe om hva barnet kan (fremheve barnets kompetanse), ikke bare hva det ikke kan. Resultatet av kartleggingen må føre til at barnehagen iverksetter tiltak som gir en bedre tilpasset opplæring. Når minoritetsspråklige barn skal kartlegges, er det spesielt viktig å ta i bruk flere kilder fordi verktøyene som brukes i Norge er utviklet og normert for norske barn. Kartlegging som barnehagen kan bruke: «Første samtale med minoritetsspråklige foreldre», se vedlegg.. «Barnets språk-historikk», se vedlegg Skjema som fylles ut og skal sendes skolen før skolestart. «Nya Sit» - et verktøy for å kartlegge barnas språkforståelse TRAS dette observasjonsskjemaet kan brukes på minoritetsspråklige barn, men da nivåbasert og ikke etter alderstrinn «Språkkista Boka mi». Dette er en arbeidsbok som bygger på språkstimuleringsmateriellet «Språkkista» som inneholder 300 bilder fra 10 ulike temaer som er velkjente i barnehagen. «Alle med» - et observasjonsmateriell som er et visuelt, lettfattelig observasjonsskjema der barnets utvikling tydelig kommer fram. Språkpermen fra «Lær meg norsk før skolestart» 16

18 I Hemnes kommune har vi gjennom «Leselyst i Hemnes» valgt en systematisk observasjon/kartlegging av alle barn. Vi mener at observasjon og/eller kartlegging har verdi når den fører til fokus på et kvalitativt godt språkmiljø for alle barn i barnehagen, -og på å gi flerspråklige barn en optimal flerspråklig utvikling. Dette fordrer at personalet har kunnskaper både om språkutvikling, observasjon/kartlegging og språkmiljø. Riktig brukt mener vi det gir et grunnlag for et godt arbeid med å sikre et rikt språkmiljø og en god språkutvikling før skolestart. Forskning viser at både ordforråd og begrepsforståelse er av sentral betydning for senere læring, leseforståelse og kommunikasjonsvansker (St. meld nr. 23, ). Hvis observasjon/kartlegging viser lite framgang/progresjon i forhold til språkinnlæring og språkforståelse, anbefales henvisning til PPT. Dette skjer i samarbeid med kommune logoped. Kapittel 8. SAMARBEIDSPARTNERE. 17

19 Et tverrfaglig samarbeide. Et tverrfaglig samarbeide vil si at vi møtes på «tvers» av avdelingene og jobber sammen med et mål for øye, som er: «barnets beste». For at vi skal få dette til er det viktig å sette avsette faste møtepunkter til formelle møter. Det er barnehagen som «eier» disse møtene, og som har ansvar for å sende ut saksliste og innkalling. Noen ganger trenger noen av oss å møtes utenom disse oppsatte møtene. Det er viktig at alle samarbeidspartene tar kontakt med oss ved behov. Barnehagen innhenter samtykke fra foreldrene når vi har behov for å få et samarbeid på tvers av avdelingene. Møteplan. Dato/termin Møter Hvem deltar Vår-Juni. Høst-August. Revidering og oppdatering av Veilederen. Tverrfaglige møter. Styrer og pedagog med ansvar for språktimer i Hemnes barnehage, samt Kommunelogoped og Enhetsleder barnehage. Vår- Januar. Møtene avholdes etter hoved opptakene. 2 ganger i året. Barnehagen setter dato og kaller inn- med saksliste. Barnehagen. Flyktningkontoret/NAV. Hemnes sentralskole/voksen opplæringen. Sosialtjenesten. Helsestasjonen. Kommune logopeden. Barnevernet. 18

20 Helsestasjonen. Helsestasjonen er et tilbud til alle barnefamilier med helseundersøkelser, samtaler og veiledning av helsesøster, lege og andre yrkesgrupper. De følger barnets utvikling. De tilbyr vaksiner og tar opp temaer som er aktuelle på ulike alderstrinn. Ved behov kan lege henvis til andre instanser. Alle familier med barn mellom 0-6 år får tilbud etter gjeldende helsestasjonsprogram. Ansatte på helsestasjonen har taushetsplikt. Barnehagen samarbeider med helsestasjonen i forhold til overganger: heim til barnehage og barnehage til skole. Vi samarbeider også ved behov. Foresatte blir alltid informert, og må gi samtykke til dette. Tilbudet er gratis. Kontaktperson: Berit.bang.andersen@hemnes.kommune.no Flyktningetjenesten. Hemnes kommune skal i henhold til Kommunestyrets vedtak bosette et bestemt antall flyktninger pr år. Her regnes barn med. Flyktningetjenesten har ikke egne barnehageplasser, men er behjelpelig med å søke barnehageplasser ved hovedopptakene og utenom dette. Flyktningetjenesten kan også være sammen med barn og foresatte på første møte med barnehagen, og i startsamtalen med tolk. Kontaktperson: Grete.bang@hemnes.kommune.no Barnevern. Målet for arbeidet i barnevernstjenesten er at foreldre og barn kan bo sammen. Barnevernstjenesten skal bidra med ulike hjelpetiltak i familien for å oppnå denne målsettingen. I de aller fleste tilfeller er hjelpetiltak tilstrekkelig. Barnevernet kan bidra med: Veiledning og opplysning om barnevernets rolle i et samarbeid med voksenopplæringen. Kontaktperson i barnevernet: Nadia.bjørkheime@hemnes.kommune.no 19

21 Voksenopplæringen. Voksenopplæringen tilbyr opplæring i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere og grunnskole for voksne. Voksenopplæringen har mange av foreldrene til barna som går i barnehagen/grunnskolen. I tilfeller hvor man trenger å forstå mer om barnas bakgrunn, kan voksenopplæringen kontaktes. Barnehagen kan gi innspill til voksenopplæringen, når vi ser et behov for ulike tema som bør tas med som en del av introduksjonsprogrammet. 1. PPT/ Kommune logoped. Et eksempel er barnevernets rolle. Her kan barnevernet og barnehagen komme å fortelle om dette, for å gi elevene en større forståelse. Ved et samarbeid i forhold til/rundt et enkeltbarn i barnehagen skal det gis samtykke fra foreldrene til dette. Kontaktperson: Egil.marthinussen@hemnes.kommune.no PPT/Kommune logoped. PPT er en lovpålagt kommunal tjeneste som arbeider med barn og unges utvikling, trivsel og tilpasning i forhold til hjem, barnehage og skole. Barn Hemnes og unge sentralskole med særskilte behov skal få hjelp fra PPT slik at de sikres gode opplærings -og utviklingsmuligheter. PPT skal bistå barnehagene og skoler i arbeidet med tilpasset opplæring. Målgruppen er først og fremst barn og unge i alderen 0-16 år og deres foresatte. Hemnes kommune har egen Logoped som er ansatt i Hemnes kommune. Logopeden bistår barnehagene og skolene i deres arbeid med barnas språkutvikling. Kontaktperson: Gerd.valla@hemnes.kommune.no Kontakt PPT:

22 Hemnes sentralskole. Rammeplanen sier at: Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehagen til skolen og evt skolefritidsordning. Skolen og barnehagen bør utveksle kunnskap og informasjon som utg. p for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen. Overgang fra barnehage til skole Hemnes kommune har gjennom «Leselyst i Hemnes» utarbeidet en overgangsrutine mellom barnehage og skole som skal gjelde for alle barn i kommunen. Rutinen skal sikre sammenheng og kontinuitet for barn, foresatte og personale. Informasjonsflyt vedrørende de minoritetsspråklige barna ivaretas i all hovedsak av denne rutinebeskrivelsen. Målet med informasjonen er at skolen skal kunne få opplysninger som kan hjelpe dem til å tilrettelegge for barns trygghet, trivsel og læring. Det er foreldrene som avgjør hvilken informasjon de ønsker skal følge barnet over i skolen. Høst: Skolen tar kontakt med barnehagen og avtaler et møte angående: Barn med 5.7 enkeltvedtak og minoritetsspråklige barn som vil ha behov for tilrettelegging i forhold til norskundervisning. Vår: På overgangsmøte jmf: Leselyst i Hemnes gir barnehagen informasjon om barnet og foreldrenes behov for tilrettelegging, eks tolk, leksehjelp. Kontaktperson: Tore.wetting@hemnes.kommune.no Sosialtjenesten i NAV. Sosialtjenesten i NAV skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Sosialtjenesten skal bidra til dette gjennom opplysning, råd og veiledning, økonomi- og gjeldsrådgiving, samt bruk av aktivitetstilbud og arbeidsrettede tiltak. Formål i henhold til Lov om sosiale tjenester i arbeids -og velferdsforvaltningen er, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte. Bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får muligheten til å leve og bo selvstendig og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltagelse i samfunnet. Kontaktperson: Heidi.roghell.martiniusen@hemnes.kommune.no 21

23 Vedlegg 1. Startsamtale for to språklige og flerkulturelle barn I Hemnes barnehage. På startsamtalen skal flyktningekonsulenten delta hvis samtalen gjelder barn av flyktninger. Samtalen skal gjennomføres med tolk, selv om en av foreldrene behersker norsk. Det er ped.leder på avdelingen som har ansvar for denne samtalen, den ansvarlige for språktreningen deltar. Det er viktig at hver samtale blir vurdert ut fra familien, hvor mye informasjon de kan ta imot. Vi informerer om det viktigste på første samtale, så tar vi en ny samtale etter noen uker og gir mer informasjon. Kryss av det som det er informert om. Skriv referat. Barnehagen har taushetsplikt. Hvor har familien bodd før de kom hit? Hvor bor de nå? 22

24 Hvor lenge har familien bodd i Norge? Har familien noen kunnskap om bhg. Og norsk bhg? Hva er barnets morsmål? Hvilket språk bruker foreldrene hjemme? Hvordan er barnets språkferdigheter på morsmålet? Snakke om viktigheten av bruk av morsmålet hjemmet? Barnet/ foreldrene får en primærkontakt på avd. (ped.l) 23

25 kultur, tradisjon og religion, hva må vi ta hensyn til? Forklare hvordan vi ser for oss tilvenning. Informere om barnehagens. Rutiner -henting/ bringe. -planleggingsdager stengt barnehage. -foreldresamtaler, foreldremøter foreldresamarbeid i barnehagen. Rutiner, viktig for barnet at foreldrene kommer på tilstelninger. Klær- veilede foreldrene hva som trengs. Ha en god dialog i det daglige om hva barnet trenger. 24

26 25