Sentralposten. NTL Avdeling 2-78 Tollregion Vest- Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sentralposten. NTL Avdeling 2-78 Tollregion Vest- Norge"

Transkript

1 Sentralposten N R. 4 - D E S E M B E R NTL Avdeling 2-78 Tollregion Vest- Norge

2 REDAKTØREN SIER Sykefravær. Det lange fraværet har økt, korttidsfraværet på 1-3 dager har vært relativt konstant. Fordi regjeringen var bekymret for kostnadene ved langtidsfraværet, foreslo den endringer i sykelønnsordningen, men høstet bare storm og synkende oppslutning. Kanskje man allikevel burde se nærmere på korttidsfraværet? Hvor viktig er det egentlig bortsett fra i statistisk sammenheng - å få den syke tilbake til arbeidsplassen hvis vedkommende likevel bare hangler seg ineffektivt gjennom dagen? I hvilken grad bidrar en uopplagt arbeider til verdiskapningen? Kanskje en løsning i hvert fall for kontoryrkene kan være en utvidet ordning for hjemmekontor og hjemmearbeid? Skal vi kunne være halvsyke på jobb? Svenskene kaller det sjuknärvaro. Den norske sykelønnsordningen har kanskje gjort det litt for lettvint å holde seg borte om man ikke føler seg i form, kanskje i forbindelse med en oval helg? Aner vi her egentlig en svekkelse av arbeidsmoralen? Aner vi konturene av en fraværskultur fordi det er så lettvint å levere egenmelding? Man står ikke på for å gå på jobb; kan man la være, lar man være. I andre land ville dette vært utenkelig. I et sammenlignbart land som Frankrike kan man forvente hjemmeinspeksjon ved korttidsfravær. Sykeskatt. Sandeman-utvalget foreslo i sin tid at arbeidstaker skulle bidra til å dekke sykelønnsutgiftene med en egenandel på 20 prosent redusert bruttolønn per dag i arbeidsgiverperioden, dvs. 80% lønn ved sykdom. Dette ble utlagt som et incentiv til å komme raskt tilbake i arbeid. Det kan kanskje godtas som et virkemiddel for å unngå skoft og unødvendig korttidsfravær, men egentlig er det en videreføring av blårusstankegangen om at det skal ilegges skatt på sykdom. Kronisk syke betaler egenandeler for medisiner på blå/ grå resept samt for legebesøket for i det hele tatt å få den blå/grå resepten. De rødgrønne opprettholdt til å begynne med Bondevikregjeringens forslag om egenandel på fysioterapi for kronisk syke, kanskje i den tro at fysioterepeutisk behandling var et slags privat helsestudioopplegg? (Egenandelen ble riktignok fjernet i revidert nasjonalbudsjett.) I Soria Moria-erklæringen står det faktisk (kap. 9) at Regjeringen vil redusere egenandeler på helsetjenester og holde dem på et lavt nivå. Hvorfor skal man ha egenandeler i det hele tatt? Også syke betaler jo ordinær skatt og bidrar til finansieringen. Det såkalte frikortet er jo i bunn og grunn ikke annet enn et tak på sykeskatten. Kraftkrise. Vi skal spare strøm fordi strømprodusentene har solgt strømmen vår til utlandet med skyhøy fortjeneste. Arvesølvet er ødslet bort. Det er frykt for energikrise i løpet av vinteren, og regjeringen har tent på saken. I støttepakken for strømsparing går regjeringen varmt (sic!) inn for statsstøtte til pelletskaminer. Høyspentmast i Buvika. Foto: Odd Lund Den går ikke inn for statsstøtte til kjøp og bruk av vedovner. Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen slår likevel fast at vedfyring fortsatt er viktig for Senterpartiet. Har noen her glemt at det etter miljøpålegg fra myndighetene i lang tid er blitt bygget boliger uten pipe? Elektrisk oppvarming er for mange eneste mulighet med mindre man har arvet en Aladdin parafinovn og sørger for utlufting! Hva med statsstøtte til en skorstein eller to? Odd Lund Sentralposten Redaksjonen: redaktør Odd Lund, tlf , Tore Simonsen, tlf , Eva Haga Rogneflåten, Einar Atle Årdalsbakke, Redaksjonen avsluttet: xxxxxx Layout og trykk: Aktuell, Edith Helene Karlsen, Thomas Løland, Møllergt. 10, 0179 Oslo, tlf.: Forsidebildet: NTL/2-78 Leder Helge Steinsvåg og nestleder Roger Rasmussen. Foto: NTL/ SENTRALPOSTEN nr

3 LEDEREN HAR ORDET INKLUDERENDE ARBEIDSLIV? NEI VEL, HERR STATSRÅD! En spennende høst Denne høsten ble mer spennende enn vi hadde satt pris på. Regjeringens forslag til kutt i sykelønnsordningen kunne vi ha klart oss uten. I tillegg til at dette var et avtalebrudd, viste det manglende tro på IA-avtalen. Forslaget til økte utgifter for arbeidsgiver ved sykefravær, ville først og fremst ha rammet de som er utenfor arbeidslivet. Spesielt marginale og svake grupper som har, eller som arbeidsgiverne tror har, høyt sykefravær. Dette er grupper som allerede i dag har problemer med å komme inn i arbeidslivet. Stikk i strid med tanken om et inkluderende arbeidsliv, med andre ord. Og helt på tvers av arbeidet statsråd Heidi Grande Røys har satt i gang i staten for å få arbeidsgiverne til å ansette flere funksjonshemmede. I vårt brev til regjeringen i anledning sykelønnssaken hadde vi mange gode forslag til tiltak som vi tror vil redusere sykefraværet og virke inkluderende - uten å svekke sykelønnsordningen. Vi tillot oss også å spørre om det var budsjettbalansen eller sykefraværet regjeringen var opptatt av og om de hadde sett utgifter og inntekter i sammenheng. Det må jo være en del å spare på at folk kommer seg ut av ledighetskøen og over fra trygdeytelser til lønnet arbeid? Det er imidlertid positivt at regjeringen i skrivende stund er i dialog med arbeidslivets parter om tiltak for å redusere sykefraværet uten å kutte i sykelønnsordningen. Dette vil forhåpentlig også resultere i at en kommer frem til tiltak som bidrar til et reelt inkluderende arbeidsliv for alle. Statsbudsjettet - et lite skritt i rødgrønn retning Fremleggelsen av statsbudsjettet for 2007 var omfattet med mye spenning, og budsjettet er et lite skritt i rødgrønn retning. Hvis vi ser bort fra den økonomiske siden, er det positivt at regjeringen understreker behovet for en sterk offentlig sektor og samarbeid mellom partene. Kanskje kan vi få en omstillingspause? Regjeringen bebuder i budsjettet at den i samarbeid mellom partene tar sikte på å sette i gang forsøksvirksomhet med arbeidstidsreformer hvor en vil undersøke om tilpasset arbeidstid kan medvirke til at seniorer står lengre i arbeid. Livsfasepolitikk I dagens brutale arbeidsliv er den reelle avgangsalderen alt for lav. Vi i NTL/2 tror at mye kan gjøres med personalpolitikken og på arbeidsmiljøsiden for at arbeidstakere uansett alder, funksjonsnivå eller livssituasjon skal kunne gjøre en god jobb, trives og føle seg inkludert på arbeidsplassen. Derfor er det lenge siden vi i NTL/2 laget et forslag til livsfasepolitikk, som vi sendteble sendt avdelingene, med oppfordring til å prøve å få noen av tiltakene i forslaget inn som del av personalpolitikken i virksomhetene. Vi benytter også alltid anledningen til å fremme forslag i denne retningen, nå sist til Hovedtariffoppgjøret. Det er bra at det kom inn i Hovedtariffavtalen at seniorer nå har krav på noen ekstra fridager pr. år. Vi må jobbe videre for et arbeidsliv hvor ikke behovet for fridager må være i fokus, men et arbeidsmiljø som ivaretar og inkluderer alle på jobben. Kostbare omstillinger i staten Nå har vi også omsider fått bekreftet det vi lenge har visst: at de mange og omfattende omstillingene i staten de siste årene har virket ekskluderende. Fafo la i høst frem en rapport kalt Den nye staten. Den viser med NTL Landsforening 2 Sentraladministrasjonen, Youngsgt. 11, 0181 Oslo Besøksadresse: Folkets hus (inngang hjørnet Youngsgt./Torggt.), rom 507 (heis til 5. etg.) Tlf.: , faks: , e-post: Leder: Lill Sæther, sekretær: Bente Baltzersen SENTRALPOSTEN nr

4 all tydelighet at omstillingene i tidligere og nåværende statsbedrifter har kostet arbeidstakerne mye, bl.a. i form av høyere sykefravær, flere på uføretrygd og en tøffere arbeidshverdag. Ved å analysere arbeidstakernes opplevelse av arbeidsbelastning, tidspress og mestring av egen arbeidssituasjonen viser rapporten også hvordan omstillingene har påvirket arbeidssituasjonen for de tilsatte som blir igjen etter omstillinger. Presset er større og terskelen for å varsle om verdige forhold er blitt kritikkhøyere. Vi er ikke overrasket. I vårt eget område har Tjenestemannsbladet i en omfattende artikkel i høst med all ønskelig tydelighet dokumentert hvordan Bondevik II og Victor Normans flytting av tilsynene bidro til utstøting og ekskludering av flertallet av de tilsatte. Det er ikke mange som blir med på flyttelasset. Med andre ord, ikke spesielt inkluderende, det heller. Landsmøtet Denne høsten er det landsmøte i NTL. Landsmøtet er NTLs høyeste organ og arrangeres hvert fjerde år. Landsmøtet skal legge grunnlaget for innholdet i arbeidet og peke ut retningen for hvordan NTL skal jobbe de neste fire årene. NTL/2s delegasjon på 20 personer har jobbet aktivt og forberedt seg godt. Mange av vararepresentantene har også bidratt. NTL/2 har sendt inn mange forslag til landsmøtet, også forslag som går ut på hvordan NTL skal jobbe for et inkluderende arbeidsliv, b.a. når det gjelder arbeidsmiljø og personalpolitikk, medbestemmelse og ivaretakelse av tilsatte ved omstillinger og inkludering av personer med innvandrerbakgrunn, funksjonshemmede og seniorer. La oss slippe arrogante forslag Uansett regjering vi vil helst slippe flere forslag som fremmer et ekskluderende arbeidsliv og som blir forsøkt trumfet gjennom på en utilbørlig og arrogant måte av politikere som ikke skjønner hva et inkluderende arbeidsliv egentlig handler om. Heldigvis har vi en sterk organisasjon i ryggen og en LO-leder, Gerd Liv Valla, som ikke bare nikker og sier, Ja vel, herr statsråd! Ill.: Bjarne Træen Siden dette er siste nummer av Sentralposten i 2006, vil jeg benytte anledningen til å ønske alle i NTL/2 en god jul og takke tillitsvalgte og medlemmer i landsforeningen for samarbeidet og all støtte jeg har fått fra dere i Jeg håper at dere, som jeg, ser frem til fagforeningsarbeidet og nye, positive utfordringer i Lill Sæther Ta vare på medlemskortet! Her står ditt medlemmsnummer! Medlemsnummeret finner du også på baksiden av Tjenestemannsbladet, men der står det uten 75 foran. Ta ikke feil av medlemsnummer og kortnummer! Du trengte medlemsnummeret for å kunne delta i uravstemmingen på nett. Passord er ditt private postnummer med NTL (store bokstaver) foran. Eksempel: NTL2526 (Når du er innlogget, kan du endre passordet til noe som passer deg bedre.) Medlemsfordeler? Se 4 SENTRALPOSTEN nr

5 Den nye staten Sissel Trygstad, Thomas Lorentzen, Espen Løken, Leif Moland og Nina Skalle: Den nye staten. Omfang og effekter av omstillingene i staten Fafo-rapport 530. Rapporten eller en kortversjon kan fås som nettutgave (pdffil) eller bestilles som trykksak fra Fafo: Oppsummering 4 cases Rapporten tar for seg fire virksomheter: politi- og lensmannsetaten, skatteetaten, Mesta og Posten. Seiglivede myter Det pågående fornyelsesarbeidet i offentlig sektor preges av to seiglivede myter (pkt. 1.2). Den ene er myten om at offentlige virksomheter er tradisjonsbundne og forsteinede, omstillingsvegrende og trege. Den andre myten er at dagens reformvirksomhet er fundamentalt ny. Rapporten gjendriver disse mytene og løfter frem tre overordnede konklusjoner (kap. 10): Statlige virksomheter har vist stor omstillingsvilje og evne de siste 15 år og endringstakten er særlig høy fra Endringene har minsket forskjellene mellom statlig og privat sektor. Selv om de bedriftsøkonomiske resultatene av omstillingene fremstår som vellykkede, har endringene hatt klare samfunnsøkonomiske konsekvenser i form av en sterk økning i langtidsfravær. Økning i antall tilsyn Økende fristilling og liberalisering har medført at tilsynene gis en viktig rolle som markedsregulator og kvalitetsgarantist. Vi ser en økning i antall tilsyn i løpet av 1990-tallet og utover. Fristilling og forenkling medfører derfor ikke nødvendigvis forenkling og avbyråkratisering. (pkt. 10.1) NPM Utviklingen i staten kan helt klart relateres til sentrale NPM-prinsipper (New Public Management, se faktaramme annet sted i bladet). New Public Management er i seg selv i liten grad blitt evaluert. En begrunnelse kan være at bruk av NPM-tiltak på mange måter er blitt symbolet på en endringsvillig og moderne offentlig sektor. (pkt. 10.2) Tillitsvalgtrollen Samarbeidsforholdene og tillitsvalgtrollen er endret i samtlige virksomheter, men graden og retningen varierer. Vi finner imidlertid noen fellestrekk i alle virksomhetene (pkt. 10.6): Tillitsvalgtrollen omtales som mer krevende enn tidligere Den lokale tillitsvalgte på avdelings- eller enhetsnivå har fått en langt viktigere rolle enn tidligere, grunnet delegering av ansvar og beslutninger i virksomhetene. Det er stort behov for opplæring av tillitsvalgte lokalt. Den sentrale tillitsvalgte er imidlertid like viktig som tidligere fordi viktige beslutninger fortsatt treffes sentralt. Det er en tendens til å bevege medbestemmelsen i retning av ad hoc-ordninger. En hardere arbeidshverdag? (kap. 6) Statlige arbeidstakere som har vært under omstilling, opplever at arbeidsmengden har økt og at tid har blitt et større knapphetsgode. Samtidig er det også en større andel av disse arbeidstakerne som svarer at det stilles for store krav til mestring av nye oppgaver. Dette kan gi økt slitasje på arbeidstakerne... og peker i retning av en hardere arbeidssituasjon. Hvorvidt dette er snakk om en mer varig situasjon eller om det kun er å regne som etterdønninger av omorganiseringsprosessene, vet vi ikke (pkt. 6.3). Utstøting (kap. 7) I dette kapitlet ser vi på individuelle og samfunnsøkonomiske konsekvenser av omstillingsprosesser. Sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv vil det som fortoner seg lønnsomt fra et bedriftsøkonomisk ståsted, kunne medføre merkostnader for samfunnet i form av økte utbetalinger til trygd og sykefravær. Red. Styremøte i nye lokaler I. Foto: Odd Lund Styremøte i nye lokaler II. Foto: Odd Lund SENTRALPOSTEN nr

6 6 timers arbeidsdag Kunnskapsoversikten 2006 over virkninger av arbeidstidsreduksjoner. Rapport utarbeidet av Rambøll management på oppdrag fra FAD. Kan hentes som pdf-fil på FADs nettsider: I oppsummeringen (pkt. 5.6) heter det bl.a. at - ut fra den gjennomgåtte forsknings- og utredningslitteraturen ka det vanskelig trekkes en generell konklusjon når det gjelder virkninger av arbeidstidsreduksjoner. Temaet arbeidstid er svært komplekst, og det oppstår en rekke metodiske utfordringer når man skal utrede virkninger av arbeidstidsreduksjoner... Likevel ser vi noen tendenser innenfor virkningene av forsøk med redusert arbeidstid: På kort sikt ser det ut til at arbeidstidsreduksjoner kan føre til økt sysselsetting og økt produktivitet. På lang sikt har man derimot ikke empirisk bevis for å anta en slik positiv virkning... Eksemplene fra Skandinavia antyder at de forventede virkningene i de fleste tilfeller har uteblitt; trivselen har ikke økt, usikre virkninger i forhold til sykefravær, produktivitet ikke gått opp i offentlig sektor (noe som er vanskelig å måle), ingen endring av stressnivå, tungt arbeidsmiljø til tross for redusert arbeidstid m.v. Det påpekes i rapporten (pkt ) at de skandinaviske landene (og til en viss grad Finland) utmerker seg i arbeidstidsdebatten ved at målsettingene for å redusere arbeidstiden i mange tilfeller har vært motivert av andre hensyn enn økt produktivitetet og/eller sysselsetting. Fokus ligger ofte på hensyn til arbeidstakerne og reduksjon av Foto: colourbox.com sykefravær, stress, belastningsskader m.v. Vi (red.) vil understreke nødvendigheten av å se spørsmålet om redusert arbeidstid i sammenheng med spørsmålet om inkluderende arbeidsliv og fleksible arbeidsordninger, herunder fleksibel arbeidstid og hjemmekontorløsninger. Inkluderande arbeidstid? Fornyings- og arbeidsminister Heidi Grande Røys sier i et innlegg i VG den 4. februar 2006 at det er viktig å finne ut om det er mulig å finne frem til arbeidstidsreformer som kan virke inkluderende i arbeidslivet. Vil redusert arbeidstid føre med seg mindre sykefravær? Hva må til av arbeidstidsendringer for at folk skal stå lengre i arbeid før de går av med pensjon? Hvilken innvirkning har arbeidstidsordningene på om enkeltpersoner velger deltidseller fulltidsarbeid? Er dagens tidsorganisering i arbeidslivet i takt med behovene hos store befolkningsgrupper? Dagsavisen viser den 1. oktober 2006 til undersøkelsen Seniorpolitisk barometer Konklusjonene her er at hele 91% av befolkningen tror en ordning med sekstimersdag ville ført til at seniorer ble i arbeid lenger, mer enn halvparten av dem som er 60 år eller eldre kan tenke seg å fortsette i arbeid etter at de har fått rett til pensjon, andelen som alltid gleder seg til å gå på jobben, er klart høyest blant seniorene, flere seniorer svarer at de får nye arbeidsoppgaver på jobben og er tilfreds med det. Red. Se også artikkel i Sentralposten nr. 3/2006: 6-timersdag for grasrota og mindre lønn til toppene gir velferd og bærekraft. Kasserer Trond Ydersbond er med på flyttingen til rom SENTRALPOSTEN nr

7 Nye avdelinger i NTL/2 NTL Avdeling 2-78 Tollregion Vest- Norge NTL Avdeling 2-78 ble opprettet med virkning fra 1. januar Vi organiserer tolltjenestemenn tilhørende Tollregion Vest- Norge som omfatter Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Vi har 7 medlemmer i Stavanger og 1 medlem i Ålesund. NTL Avdeling 2-78 er en offensiv avdeling med flere viktige saker på agendaen. Det ble i 2005 gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse for tollvesenet. Den avdekket flere kritikkverdige forhold i vår tollregion. Det er viktig for oss å følge opp at målene om et bedre arbeidsmiljø, som er nedtegnet i handlingsplanen, blir oppnådd. En annen utfordring er å bygge opp organisasjonskulturen i tollregionen. Den fikk seg en kraftig knekk etter en mislykket distriktsutviklingsprosess i de senere år. Tollvesenets sentrale ledelse har omstillingsvilje, men mangler dessverre omstillingskompetanse. Bemanningen ved Stavanger Tollsted har de siste 3 årene blitt redusert fra 80 til 60 ansatte. Det er meget urovekkende at tjenestemenn som har lang fartstid ved tollstedet, ikke ser noen fremtid i etaten lenger. Tollvesenet mister verdifulle tjenestemenn med mye Tollboden i Stavanger. kompetanse og erfaring. Det er ikke rekruttert nye tollaspiranter ved Stavanger Tollsted de siste 10 årene. For NTL Avdeling 2-78 har rekruttering av nye tollaspiranter høy prioritet. Spesielt viktig er det å styrke grensekontrollen som har en viktig samfunnsbeskyttende rolle. En god del av våre tjenestemenn (i grensekontrollen) jobber i turnus. Turnusordningene oppleves som tøffe og slitsomme for mange av dem. Gjennomsnittsalderen ved tollstedet er ca. 45 år. NTL Avdeling 2-78 jobber for en mer menneskelig og forutsigbar turnustjeneste som ivaretar tjenestemennenes helse og trivsel. Vi mener at regionsledelsen må ansette nye unge tollaspiranter som er motiverte til å arbeide turnustjeneste. Det er vanskelige forhold for tillitsvalgte i tollregionen. Tollvesenet er tungt toppstyrt både på sentralt og regionalt nivå. Vi kjemper for økt medbestemmelse og innflytelse når viktige beslutninger skal tas. Vi har flere ganger lagt press på regionsledelsen for å få tilgang til relevant informasjon til riktig tid. Tollboden i Stavanger har 100 års jubileum i år. Tollboden er lokalisert i sentrum og er en av byens flotteste monumentale bygninger. Entra Eiendom A/S (Nærings- og handelsdepartementet Red. anm.) eier bygningen. Tollboden er en sentral del av vår sterke tolleridentitet og del av byens kulturhistorie. Regiondirektøren har igangsatt en gjennomgang av tollvesenets lokaler i regionen. Vi frykter at vi løpet av neste år må flytte til et ordinært kontorbygg utenfor sentrum da det er mer lukrativt for Entra A/S å leie ut tollboden til lokale kapitalister. En slik utvikling vil kunne medføre at enda flere tjenestemenn vil si opp sine jobber og at tollstedet vil bli ytterligere nedbygget. Et tap av tollboden, som vår arbeidsplass, vil svekke det gode etatsfellesskapet og vår tolleridentitet. NTL Avdeling 2-78 vil kjempe for å beholde tollboden som sin arbeidsplass i fremtiden. Roger Rasmussen, nestleder NTL/2-78 (Neste avdeling: 2-79 IMDi) Nordmenn verdensmestre i engelsk Aftenposten harselerte over at Kunnskapsløftet på et pedagogseminar ble omtalt som The Knowledge Lift, mens kunnskapsministeren ble omtalt som Minister of Knowledge. Avisen mente at det burde hete The Knowledge Promotion og at Djupedal var Secretary of Education. Vel, substantivet lift har flere betydninger, bl.a. heis, oppdrift, skyss, hjelp... Det svenske voksenopplæringsprogrammet er faktisk gitt den engelske oversettelsen The Knowledge Lift, og vi vet at uttrykket kunnskapsløftet er hentet fra Sverige. Hvordan kommer barnehageløftet til å bli oversatt, montro? The kindergarten lift, dvs. barnehage med heis? Vi legger til at minister også har betydningen prest: a minister of God er en Herrens tjener, ikke gudsminister. Under en presentasjon av en virksomhet ble nestleder (assisterende direktør) konsekvent omtalt som the next leader. Arvefølgen var tydeligvis sikret. Al Gore har reist verden rundt og presentert filmen En ubehagelig sannhet om global oppvarming. Han presenterte seg selv med I used to be your next leader og høstet applaus blant dem som tok poenget. Driftsavdelingen i virksomheten ble konsekvent omtalt som the drifting division. Verbet to drift (å drive, gli) betyr ikke å drifte, men har også betydningen å la det skure og gå... Kanskje noen følte seg truffet? Red. SENTRALPOSTEN nr

8 Eit historisk tilbakeblikk på etableringa av NTL Avdeling 2-22 ved dagens Havforskningsinstitutt Hans Erstad var første leiar i NTL-avdelinga i Fiskeridirektoratet (FTL), og dette er eit utdrag av tilbakeblikket han gjorde da han gjekk av som leiar av FTL i 1981 etter 4 år. Han gjentok også nokre av momentane under utdelinga av 25-årsnåler til mange av dei fyrste medlemmane hausten Dette viser at mange av dei erfaringane han og FTL gjorde i er nyttige og viktige for oss alle, men kanskje spesielt for organisasjonsledd som startar opp i dag. Foto: Havforskningsinstituttet ligger i Bergen og driver forskning innen marine ressurser, marint miljø og havbruk. Hovedmålet er å levere faglige råd til myndigheter, næring og samfunn i spørsmål knyttet til disse tre områdene. Instituttet har eksistert siden 15.oktober 1900, til 1989 underlagt Fiskeridirektoratet. Fra 1989 direkte underlagt Fiskeridepartementet. I dag er virksomheten først og fremst konsentrert om økosystemene i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og den norske kystsonen. Kilde: Wikipedia og HIs hjemmesider. Havforskningsinstituttet er med om lag 600 ansatte det største marine forskningsmiljøet i Norge og er også internasjonalt ledende på en rekke av sine forskningsområder. Heimesider: Bakgrunnen for oppstarten av FTL var at gjennom lengre tid hadde eit fåtal personar som var medlemmar i FFF (STAFO) diskutert om det var mogleg å starta opp ei foreining tilslutta NTL og LO. Ynskje var til stades, men utsiktene såg ikkje lyse ut då vi ikkje var fleire enn ein kunne telja på ei hand. Dessutan vegra ein seg vel litt mot det ansvaret det ville føra med seg å starta opp. To saker var avgjerande. Det eine var at den nye tenestegreina med Fiskerisjefar rundt om i fiskerifylka (Rettleiingstenesta) heilt bevisst valde NTL som sin organisasjon. Det andre og vel mest avgjerande var at STAFO utan diskusjon og utan at medlemmane kjende til det, slutta seg til den nye hovudorganisasjonen YS. Dette var det mange som følte at dei ikkje kunne vera med på. Det vart derfor innkalla til eit møte på mitt kontor for å drøfta situasjonen på uformelt grunnlag. Det kom bare tre tilsette inkludert meg sjølv, så det hadde ikkje blitt nokon ny organisasjon på lang tid, dersom ikkje noko heilt spesielt hadde skjedd. Nemleg at FFF hadde fått nyss om møtet og truga med eksklusjon. Derfor hadde vi ikkje nokon veg tilbake, sjølv om vi da var alt for få til å kunne danna eigen avdeling etter NTL sine vedtekter. Utviklinga derifrå gjekk ganske raskt. Vi tok kontakt med LO/NTL og ved samanrasking av to-tre enkeltmedlemmar i NTL, b.la. ein ved Fiskerihøgskulen og 3-4 nytilsette eller tidlegare uorganiserte møtte vi kravet på 8 medlemar for å få danna ei NTL-avdeling som ble godkjend i Forbundsstyret. Vi kalla inn til skipingsmøte 26. april Det kom medlemmar og vi valde et styre, dvs. at nesten alle medlemer fekk styreverv. Dette er jo litt morosamt når vi ser tilbake. Men eg er overtydd om at det var riktig å velja et skikkeleg styre frå fyrst av for at vi frå fyrste stund skulle opptre som ein skikkeleg fagforeining. Sidan gjekk medlemsutviklinga jamnt oppover, kanskje litt tregt det fyrste halve året, før det lausna skikkeleg. På nyåret 1978 slutta dessutan reinhaldsbetjentane seg kollektivt inn i FTL. På det fyrste årsmøtet var medlemstalet kome opp i 34, på det andre årsmøtet i 1979 var medlemstalet 80 og i 1981 var talet nærare 140. Noko som overgjekk alle våre voner og førestellingar frå NTL var dermed klart størst av hovudorganisasjonane om ein regna med heile Fiskeridirektoratet, som Havforskingsinstituttet den gong var ein del av, med 340 medlemer. Mykje kan seiast om den fyrste tida. Men det som vi merka sterkast fyrste tida var det vart lagt opp til noko som likna hets og farleggjering som gjorde det vi la oss ut på. nesten til et brotsverk. Dette gjorde sjølvsagt rekrutteringsarbeidet vanskeleg i byrjinga. Vi måtte kjempa oss inn på dei fyrste møta og enno i 1981 hende det at det vart kalla inn til møter utan at vi fekk innkalling. Vi la vekt på å halda ein kameratsleg stil innad i laget, og viljen til å kjempe for våre rettar og å ta opp aktuelle saker på uredd vis, gjorde at folk byrja vurdera oss på ein annan måte. Hans Erstad. FTL var ein nyskapnad i Fiskeridirektoratet, ein gaukunge i det etablerte sitt revir. FTL var heller ikkje redd for å skita i eige reir og i andre sitt når det har synt seg nødvendig. Eg tur at det var ein føremon for laget at vi starta på ny og med friskt mot i det arbeidet vi utførde. På den måten var vi ikkje tvungen og truga av tradisjonelle arbeidsstilar og konduite, men har til einkvar tid stått fritt i valet i kva veg vi skulle velja å gå. Dei fyrste fire åra må reknast for å vera læreår i ordets rette tyding, men læreåra er som kjend også grunnleggande viktige år. Vi lærte at ingenting automatisk må danna skule for det vidare fagforeiningsarbeidet. Ein av kjeldene til suksessen er at vi starta opp frå grunnen av på ein slik måte at vi var nøydd å tenkja gjennom grunnlaget og drøfta grundig kva vi skulle gjera i nesten kvar einaste ny situasjon. Dette var utan tvil ein styrke sjølv om vi også feila på grunn av liten erfaring. Vi hadde også 8 SENTRALPOSTEN nr

9 røynde kameratar som hadde ulik organisasjonspraksis. Symbiosen mellom det nye og friske og det meir erfarne var svært vellukka. Desse åra lærte meg også kor viktig det er å kunne sakene og læra leksa si. Dette burde væra sjølvsagt, men likevel for oss var fagforeiningsarbeidet noko nytt og anna som ubønnhørleg slo ned på ein tillitsmann dersom han/ho hadde sjuska på dette området. Vi lærte at det er viktig å framskaffa så mykje dokumentasjon som mogleg i sakene og setja seg grundig inn i dei. Dessutan at ein må undersøka saka i marka, diskutera med folk som kjenner ho og med dei andre styrerepresentantane. Ein tillitsmann må heller ikkje vera for stolt, slik at ein ikkje tåler nederlag og å bli motsagt, for eksempel fordi eit fleirtal i styret vil noko anna enn ein sjølv. Ein skal heller ikkje vere redd for å endra standpunkt dersom ein vert overtydd om at andre har rett. Gjennom grundig diskusjon innad vil ein stå sterkare når ein skal møta motparten. La heller da eigenskapane med å vere tverr og stå beinhardt på krava få lov å koma fram. Det er også viktig å ha den ideologiske forankringa i den norske fagrørsla. Dette var eit avgjerande og viktig punkt då FTL blei skipa. Dette er grunnlaget for all framgang i vår aktivitet. I mange saker kan det vere vanskeleg å vita kva standpunkt ein skal ta, men med det ideologiske grunnlaget i orden vil ein i all hovudsak landa på rett side i dei fleste sakene. Samtidig vil eg åtvare mot å gjera partipolitiske motsetnader til dei store stridsspørsmåla. Til slutt vil eg understreka at vi hadde eit godt tilhøve til NTL sentralt. Dette var nødvendig for løysing av fleire til dels vanskelege saker. Men det fi ns også eksempel på at vi har tatt andre standpunkt og gått på tvers av NTL si meining, og der eg meiner at vi hadde svikta vår oppgåve om vi ikkje hadde gjort det. Kritikk og samarbeid må gå hand i hand på ein kameratsleg måte. Dei fyrste åra var ei givande tid og vi klarte å skapa ein slagkraftig organisasjon som medverka til å rydda opp i Fiskeridirektoratet og skapte sunnare forhold på mange felt. Men enno står det attende ein god del oppgåver. La oss difor byggja vidare på dette og utbringa ein skål for NTL/2-22 og framtida! Hans Erstad Romfartsnytt Kosmonauter er overtroiske til tross for at Jurij Gagarin i 1961 kunngjorde at han ikke hadde sett Gud oppe i verdensrommet. Han skapte imidlertid en tradisjon som romfarerne siden trofast har fulgt. Kvelden før oppskytingen så han filmen Ørkenens hvite sol (Beloje solntse pustiny; anbefalt sovjetisk kultfilm), og på vei ut mot raketten på Baikonur i Kazakhstan måtte han tisse, gikk av transportkjøretøyet og lot vannet gjennom et rør i romdrakten. Siden har alle, menn som kvinner, russere Fra borger til bruker Noen garvede tillitsvalgte har reagert på bruken av begrepet borger i forskjellige sammenhenger og mener muligens at det smaker av konservatisme. De vil erstatte borgere med innbyggere. Borger er imidlertid et nyttig begrep i sosioøkonomisk sammenheng. Fafo-rapporten om Den nye staten kommenterer borgerbegrepet i pkt. 1.2 og viser til at som borgere har vi en rekke rettigheter sivile, økonomiske, politiske, kulturelle og sosiale... Normativt sett er de politiske rettighetene til å delta viktigst, fordi disse gir borgeren rett til medbestemmelse om hva som skal gjelde og kan sies å være en Apropos Ibsenåret Og hvor så du så den bukken? Foto: Gro Jarto som utlendinger, fulgt begge tradisjoner. William Shepherd, amerikansk kommandant på den internasjonale romstasjonen, gjorde likeså. Man skal ikke friste skjebnen, sa han. forutsetning for de andre rettighetene. I takt med framveksten av velferdsstaten har tre nye relasjoner til staten kommet til: klient, bruker, kunde. Kjennetegnet ved de tre nye rollene er knyttet til samhandlingsrelasjonen. Som kunde er vi i en betalingsrelasjon til offentlige myndigheter (kjøp av tjenester). Som klient er vi i en avhengighetsrelasjon og har behov for hjelp og støtte. Som bruker er det medvirkningsrelasjonen som framheves, men det er ikke innlagt forpliktelser med hensyn til fellesskapets interesser... De tre rollene utgjør enkeltaspekter ved borgerrollen. Red. SENTRALPOSTEN nr

10 Stalins Jerusalem Det finnes en jødisk nasjon også i det fjerne Østen: Den jødiske autonome oblast (EAO Jevrejskaja Avtonomnaja Oblast) Birobidzjan (oblast kan sammenlignes med fylke, provins eller region). Birobidzjan er også navnet på hovedstaden. I dag er Birobidzjan en bemerkelsesverdig grønn by og opplever et økonomisk oppsving. Samtidig skal det foregå en revitalisering av jødisk kultur og ikke minst jiddisch språk. Men slik har det ikke alltid vært. Det var Stalin som opprettet oblasten i 1934 som følge av sovjetkommunismens ideer om å plassere etniske grupper innen begrensede geografiske områder med begrenset selvstyre. Birobidzjan oblast: flagget Den autonome oblasten skulle bli hjemland for Sovjetunionens den gang omkring to millioner jøder. Samtidig skulle jødene omskoleres til landbruksarbeidere og tjene som skoleeksempel på hvordan sosialismen kunne skape Det nye menneske. Den virkelig hensikten var vel å danne en buffersone mot Kina (Mandsjuria) og vise for all verden at man ikke trengte noen jødisk stat i Palestina. Israel ble opprettet i Jeg skal gi dere deres forjettede land, skal Stalin ha sagt, og det ble igangsatt en storstilt vervekampanje for å få folk til å flytte frivillig(!), som regel fra Ukraina og Belarus. En komité (KOMZET) under USSRs Nasjonalitetsråd hadde som oppgave å sørge for massiv omplassering av jøder og omskolering av den jødiske befolkning til jordbruksarbeid. De første kom til Birobidzjan i Etter hvert kom det faktisk også immigranter fra den jødiske diaspora i USA, Litauen Birobidzjan (russisk: ; jiddisch: ) er hovedstad i Den jødiske autonome oblast i det sydøstre Sibir nær grensen mot Kina. By- og regionsnavnet kommer fra de to elvene som byen ligger ved, Bira og Bidzjan. Byen ligger nær den transsibirske jernbanen, ved N Ø. Offisielle kilder oppgir folketallet i 2004 til , hvorav bor i hovedstaden. Av befolkningen er 85 % russere, 6,3 % ukrainere, 5,4 % jøder. Andre er hviterussere, tatarer og moldaviere. Birobidzjan: broen over Bira-elven. Arkivbilde: og Palestina. Jiddisch ble en stakket stund erklært som offisielt språk ved siden av russisk. Stalin ønsket ikke hebraisk, for det ble oppfattet som et religionsspråk. Området var et ugjestmildt, moskitoinfisert sumpland, sparsomt befolket, og nybyggerne bodde i jordhytter i årevis, frøs om vinteren og arbeidet på marken. Drømmen om et nytt Jerusalem var langt unna virkeliggjørelse. Etter utrenskninger under Den store terroren, verdenskrig, generell undertrykking av jøder og jiddisch, og til slutt masseutvandring til Israel, ble det Birobidzjan oblast: våpenskjoldet bare en håndfull jøder igjen. Det var forbausende få jøder, om noen, som flyktet fra pogromene i Europa til Birobidzjan. Med sine kvadratkilometer er oblasten Birobidzjan større enn Holland og Belgia til sammen og større enn staten Israel, men har nå et innbyggertall på bare hvorav ca er jøder (med kanskje tusen bekjennende ). Oblasten inngikk lenge i distrikt Khabarovsk, men ble i 1990 en selvstendig administrativ enhet i Den russiske føderasjon. Gresk-ortodoks tro har fulgt med russerne og er fremherskende. Ifølge en artikkel i Jerusalem Post kan mye tyde på at Birobidzjan i dag likevel er et inkluderende samfunn der omtrent alle snakker eller forstår jiddisch og til og med russerne har vært hørt å banne på jiddisch. Alle tar del i de jødiske seremoniene, det er åpnet en synagoge og et jødisk kultursenter, og biblioteket bygger opp igjen den jiddische boksamlingen. Om byen ikke blir noe nytt Jerusalem akkurat, tar den i hvert fall mål av seg til å bli et jødisk kraftsentrum. Oblasten har egen regjering ledet av en guvernør, eget riksvåpen, eget flagg og egne nettsider på russisk, engelsk og kinesisk. Kinesisk? Ja visst, for det strømmer kinesiske gjestearbeidere over grensen. Swarthmore College i Pennsylvania har en interessant billedmontasje om Birobidzjan med tittelen Stalin s forgotten Zion An illustrated history 10 SENTRALPOSTEN nr

11 Arkivbilde: Nettadresse: News/biro/. Både BBC og CNN har hatt reportasjer fra Birobidzjan om enn med noe ulike vinklinger. Vi tar med oss at det finnes en annen jødisk enklave i det tidligere Sovjetunionen, nemlig i det nordlige Aserbajdsjan. I landsbyen Krásnaja slobodá (rød forstad, etter fargen på hustakene) bor det anslagsvis kaukasiske fjelljøder (juhuro), og alle snakker det iranskættede språket tat. Byen Guba rett over elven er muslimsk, og jødiske og muslimske Jiddisch ( = n. & adj.) er et germansk språk som tales av ca. fire millioner jøder, hovedsakelig asjkenasiske, over hele verden. Språket oppstod i Sentraleuropa i høymiddelalderen som en blanding av middelhøytysk og sentraltyske dialekter, og med mange lånord fra hebraisk, senere også fra slaviske språk. Jiddisch betyr jødisk og er opprinnelig en kortform for jiddisch taytsch, eller jødisk tysk. Det skrives med hebraiske bokstaver. Kilde: Wikipedia tradisjoner og skikker har blandet seg med hverandre. Jødene tar for eksempel av seg skoene før de går inn i synagogen, og gulvet er belagt med orientalske tepper. Nettsted: english/english.htm Kilder: Internett, SABRA/ Sverige, Odd Lund Rapport fra LOs konferanse om økonomistyringsreformer Fra omstillings- og velferdsgruppa i NTL/2 LO avholdt den 29. august konferansen Økonomistyringsreformer - en trussel mot politisk styring? Hovedinnleder var associate professor dr. philos. Susan Newberry fra Universitetet i Sidney. Newberry advarte mot reformene fordi Stortingets kontroll over regler og kontroll over penger står i fare for å bli svekket og at det derfor blir et konstitusjonelt spørsmål. Foredraget foreligger i norsk oversettelse ved Fanny Voldnes, se LO, som arrangør av konferansen, var svært fornøyd med at omlag hundre personer deltok og mener at det viser at mange har forstått at de nye regnskapssystemene har stor betydning for politikkutformingen i Norge. Dr. Susan Newberry fra Australia er medforfatter av rapporten Ulv i fåreklær og er sterkt kritisk til de lovendringer som er gjort i New Zealand når det gjelder New Public Management (NPM) og nye regler for økonomistyring i statlig sektor. En rask innføring av NPM førte til katastrofale forhold for velferden i New Zealand, og det var derfor interessant å høre henne fortelle om hvorfor og hvordan det skjedde, spesielt fordi vi nå gjør mye av det samme i Norge. Et hovedpoeng var at innføring av regnskapssystemer fra næringslivet fører til mer vektlegging av kostnader og mindre vektlegging av nytte. Nytten for eksempel for velferden er vanskelig eller umulig å måle i kroner og øre. Da politikere flest i tillegg har vanskelig for å forstå regnskapssystemer, ble resultatet en overføring av makt og beslutninger fra politikerne til regnskapsfolka. En rekke vesentlige forhold falt dermed ut som grunnlag for beslutningene som dermed ble dårligere, spesielt ut fra målsetningen om velferd og trivsel. Også for den økonomiske vekst i samfunnet er det mange eksempler på at detaljert internfakturering gir dårlig utnyttelse av ressursene, både ved at en større andel brukes til uproduktiv administrasjon og ved at ressurser forblir ubrukt. Ett eksempel som ble nevnt under konferansen, var at de som hadde ansvar for lastebilene i forsvaret, ikke hadde midler til å betale for å ha bilene stående i garasjene, fordi det måtte betales leie for disse til en annen enhet i forsvaret. Garasjene ble følgelig stående tomme. I sentraladministrasjonen har vi også gode eksempler på slik skral ressursutnyttelse når møterommene blir stående ubrukt fordi mange statlige etater må betale høy leie til Departementenes servicesenter (DSS) for å bruke rommene. Et mer graverende eksempel er fra Statens kartverk, der utgiftene til å bygge opp kartdatabasene skal dekkes av brukerne, med det resultat at de blir for dyre for mange. Det vil si vesentlig mindre nytte for samfunnet. Det ble under konferansen påpekt at den rødgrønne regjeringen bruker nye ord, men at innholdet og de uheldige virkningene i hovedsak er en arv fra Bondevikregjeringen. Det pålegger LO og spesielt NTL et stort ansvar med å få synliggjort dette. Derfor er det gledelig at landsstyret i NTL har vedtatt nedenstående formulering i prinsipp- og handlingsprogrammet for neste periode som New Public Management (NPM) er et samlebegrep for en rekke metoder for modernisering av offentlig sektor ved hjelp av teknikker inspirert av bedriftsøkonomi og privat næringsliv. Tilhengerne av NPM er gjerne økonomer, mens kritikerne ofte er statsvitere og jurister. Kilde: Wikipedia. Se også artikkelen i dette nummer om Fafo-rapporten Den nye staten. forslag til NTLs landsmøte i november: NTL vil arbeide aktivt imot at staten skal moderniseres etter markedsliberalistiske prinsipper som er det politiske og verdimessige grunnlaget New Public Management er basert på. Grunnholdninger om at offentlige tjenester i seg selv er mer ineffektive og dårlig organiserte, kan ikke aksepteres og må aktivt tilbakevises. Se også artikkel om New Zealand i Sentralposten nr. 3/2005. SENTRALPOSTEN nr

12 Om lærlinger og lærlingordningen - en veiledning for tillitsvalgte I 2006 er det nærmere unge lærlinger ute i norske lærebedrifter, innen mer enn 150 lærefag. Gjennom dette har arbeidslivet påtatt seg et betydelig opplæringsansvar. LO har utgitt en egen veiledning for tillitsvalgte. LOs veiledning for tillitsvalgte kan bestilles hos servicesenteret pr. e- post eller på telefon Fag- og yrkesopplæringen er en integrert del av videregående opplæring. Lærlingordningen er viktig for å sikre både offentlig og privat sektor kvalifisert arbeidskraft. For mange yrkesfaglige elever vil opplæring i en virksomhet være den beste måten å fullføre utdanningen på. Det er viktig at tillitsvalgte lokalt er pådrivere for at virksomhetene tar inn lærlinger. På denne måten bidrar vi til at arbeidslivet får godt kvalifisert arbeidskraft og at ungdom får muligheten til en god yrkesfaglig utdanning. I vårt system er det først og fremst aktuelt med kontorlærlinger, men også innen for eksempel renhold er det mulig å ha lærlinger. Lærlinger må tilbys fagorganisering. For LO er det viktig at flest mulig arbeidstakere er organiserte og derigjennom bidrar til et mer rettferdig og demokratisk arbeidsliv. LOs organisasjonsoffensiv Synlighet Nærhet Stolthet legger vekt på at rekrutteringen av lærlinger til fagbevegelsen må prioriteres høyt og at alle forbund må ta inn lærlinger som medlemmer. Lærlinger er både elever og arbeidstakere og læretiden er ofte deres første møte med arbeidslivet. De vil ha stort utbytte av det faglige fellesskapet og den tryggheten fagbevegelsen gir. Både LO, LO lokalt og NTL har kurs- og konferansetilbud til lærlinger og unge arbeidstakere og til tillitsvalgte som ønsker å jobbe med denne saken. NTL/2 har i mange år jobbet aktivt for å øke antallet lærlinger i Sentraladministrasjonen. Vi omtalte dette allerede i Sentralposten nr. 3/1998 og viste til muligheten for å ta fagbrev som privatist.vi skrev den gang bl.a. at som et resultat av Reform 94 har all ungdom som ønsker det, rett til 3 års videregående opplæring. Lærebedriftene eller -virksomhetene skal sikre kvaliteten på opplæringen ved å følge opp regler og forskrifter. Og vi skrev om muligheten for renholdere i Regjeringskvartalet til å ta fagbrev og om lærling- og fagbrevordningen for kontorlærlinger. Som tillitsvalgte må vi være klar over at lærlinger omfattes av Hovedtariffavtalen (HTA) og av sentrale og lokale avtaler med mindre annet er bestemt i særavtaler. Lærlingene skal lønnes i overensstemmelse med bestemmelsene i HTA. Lill Sæther Utdannningsdirektoratets lærlingkampanje Selv om tilgangen på lærlingplasser har bedret seg de siste årene, så står fortsatt mange søkere uten tilbud om læreplass. Utdanningsdirektoratet startet derfor høsten 2005 en kampanje som skulle vise potensielle lærebedrifter at lærlinger er en nyttig resurs i virksomhetene og at det er enkelt å ta inn en lærling. Kampanjen hadde ikke et pekefingerbudskap, men viste de positive sidene ved lærlingordningen. For å nå ut med budskapet ble det annonsert i riksaviser og fagpresse. Det ble også produsert informasjonsbrosjyrer og nettinformasjon rettet mot både virksomhetsledere og fremtidige lærlinger. Høstens formidling ser ut til å bli den beste på mange år. Tall for november viser at søkere har fått læreplass. Dette tilsvarer 61,4 prosent av søkerne. I fjor ble til sammen formidlet søkere. Økningen i læreplasser må sees i sammenheng med konjunkturoppgang og økt fokus på formidling i fylkene. Det er vanskelig å se en direkte effekt mellom kampanjen og økt formidling. Kampanjen har likevel gitt oppmerksomhet rundt lærlingordningen. Over har besøkt kampanjens nettsted. Det har vært stor etterspørsel etter informasjonsmateriell og lærlingordningen har fått mye positiv medieomtale. En viktig effekt er at flere fylkeskommuner har laget egne informasjonstiltak basert på lærlingkampanjen. Oslo kommune har for eksempel videreført innholdet i Utdanningsdirektoratets kampanje og tilpasset budskapet til lokale forhold. Hallvar Thorsen, Utdanningsdirektoratet Avdelingsoversikt i NTL/landsforening 2 Avdeling: Leder/nestleder: Telefon: Medl. +/- Adresse: Telefaks: 2-2 Utlendingsdirektoratet Bente Aavik UDI Hausmannsgt Elin Nordtug Oslo 2-3 Toll- og avgiftsdirektoratet Merete Allergodt 59 Boks 8122 Dep., 0032 OSLO Fiskeri- og kystdepartementet Leif Kjetil Tviberg Boks 8118 Dep., 0032 OSLO Carina Edvardsen 2-5 Forsvarsdepartementet Tor Hernes Boks 8126 Dep., 0032 OSLO Guttorm Sætran Luftfartstilsynet Ørnulf Lien 33 Boks 8050 Dep Oslo Ann-Elin Flendalen Direktoratet for Arild Sørensen Tungasletta Tr.heim naturforvaltning Arne Sivertsen Statistisk sentralbyrå Jan Erik Wålberg Kongsvinger Kongsvinger Kaja Sillerud Haugen Fornyings- og administrasjons- Tore Simonsen Boks 8004 Dep., 0030 OSLO departementet 2-12 Statistisk Sentralbyrå, Oslo Fatima V. Haugstveit Boks 8131 Dep., 0033 OSLO Hanne Marit Svensrud NORAD Gerd Stensby ? 59 Boks 8034 Dep., 0030 OSLO Miljøverndepartementet Espen Koksvik Boks 8013 Dep., 0030 OSLO Bodil Fredriksen Kunnskapsdepartementet Arne Moi Boks 8119 Dep., 0032 OSLO Mads Gravås SENTRALPOSTEN nr

13 Avdeling: Leder/nestleder: Telefon: Medl. +/- Adresse: Telefaks: 2-19 Forbrukerrådet Martin S. Halsos Østre Muralmenning 7, 5010 Bergen Øyvind Berntsen Boks 4594 Nydalen 0404 Oslo 2-21 Trygderetten Liv Dalen Boks 8022 Dep., 0030 OSLO Havforskningsinstituttet Helene Pedersen Boks 1870 Nordnes, 5024 BERGEN Bjørn Vidar Svendsen Rikstrygdeverket Synneva Aga Pb. 5, St.Olavs plass, 0130 Oslo Halina Thee Kultur og kirkedepartementet Ketil Frøland Boks 8030 Dep 0030 OSLO Sjøfartsdirektoratet Terje J. Eriksen Boks 8123 Dep., 0032 OSLO Statens pensjonskasse Gunn W Heen Boks 5364 Majorstua, 0304 OSLO Heidi Myrvold Iren D. Fjellum Bjørn Smestad 2-29 Pensjonstrygden for sjømenn Anne Torp Boks 8143 Dep., 0033 OSLO Karin Stenersen Kommunal- og Judith Kortgård Boks 8112 Dep 0032 Oslo regionaldepartementet 2-32 Direktoratet for arbeidstilsynet Tor Atle Sporsheim Boks 8103 Dep., 0032 OSLO Tove Bakkene Norsk Kulturråd Halvor Voldstad Grev Wed. pl. 1, 0151 OSLO Jean Yves Gallardo 2-34 Norges Naturvernforbund Tore Brænd Boks 342 Sntr., 0101 OSLO Yngvild Lorentzen 2-35 Kredittilsynet Øivind Kruse Boks 100 Bryn, 0611 OSLO Ragnar Bøe Elgsaas Samferdselsdepartementet Marianne Dalgard Boks 8010 Dep., 0030 OSLO Statens forurensingstilsyn Hilde Aarefjord Boks 8100 Dep., 0032 OSLO Glenn Kristian Storgråten 2-38 SIFO Steinar Kristiansen Boks 4682, Nydalen Forbrukerombudet ( ) Anne Ragnhild Brusdal Boks 4594 Nydalen, 0404 Oslo 2-40 Arbeidsmiljøsenteret Aud Steiring Hyllvn 9c 7020 Trondheim Kjell Østby Pb 4326 Grønland, 0135 Oslo 2-42 Språkrådet Bente Baltzersen Boks 8107 Dep., 0032 OSLO Rikke Hauge Observatoriegata 1B, 0254 Oslo (ved Solli plass) 2-43 Barne- og likestillings- Sissel Tveito Boks 8036 Dep., 0030 OSLO departementet Lisbeth Bjone 2-45 FN-sambandet 25 Storgt. 33 A, 0184 OSLO Jon G. Reinholdt Flyktninghjelpen Nina F. Sanyang P.b 6758 St. Olavspl OSLO Jannicke Storm 2-48 Utdanningsdirektoratet Eirk Tveiten Boks 2924 Tøyen 0608 OSLO Ine Kjølstad Sander Arbeids- og inkluderings- Christian Kielland Boks 8019 Dep., 0030 OSLO departementet Ståle Vikdal Post: Georg Antonsen 2-51 Justervesenet Marit Sandås Fetveien 99, 2007 KJELLER Anne Evensen Myhre Kont.pers.: Marit Sandås 2-52 Departementenes servicesenter Tor Erik Granum Boks 8129 Dep., 0032 OSLO Mona C. Samuelsen Landbruks- og mat- Ellen Sekkelsten Boks 8007, dep, departementet Torill H. Wiulsrød Finansdepartementet Morten Jensen Boks 8008 Dep., 0030 OSLO Post: Morten Jensen 2-55 Statens helsetilsyn Anne Solberg Boks 8128 Dep., 0032 OSLO Jostein Ingulfsen Justisdepartementet Arnt Even Hustad Boks 8005 Dep., 0030 OSLO Liv-Kari Nylænd Olje- og energidepartementet Håkon Johnsen Boks 8148 Dep., 0033 OSLO Jan Trønningsdal Sekretær: Kari Bøe Post- og teletilsynet Vigdis Aas Olsen Boks 447 Sentrum 0104 OSLO Mohammad Kohaib Guri Snellingen 2-60 Grønn Hverdag Signy Overby Rådhusveien 3, 7224 MELHUS 2-64 Nærings- og Jan F. Rogndokken Boks 8014 Dep., 0030 OSLO handelsdepartementet Anette Norborg Statens landbruksforvaltning Gry Sørensen Boks 8140 Dep., 0033 OSLO Terje Gran 2-66 Unikorn Dag Karsrud Boks 472 Sntr OSLO Ove Martin Johnsen Statskonsult Dag Solumsmoen Boks 8115 Dep., 0032 OSLO Sosial- og helsedirektoratet Vegard Nore Boks 8054 Dep 0031 OSLO Erling Steen 2-69 Folkehelseinstituttet Marc Gayorfar Boks 4404 Nydalen, 0403 Oslo Konkurransetilsynet Dag Kaasin Boks 8132 Dep, 0030 OSLO Ifzallah Qayyum 2-71 Riksantikvaren Brita Nyquist Boks 8196 Dep., 0034 OSLO Geir Tvedt 2-72 ABM-utvikling Eva Haga Rogneflåten Boks 8145, Dep 0033 Oslo Esmail Azadfar Slottet Ingunn M. Karlsen Drammensvn. 1, 0010 Torodd Fristad Fredskorpset Tutu Jacobsen / 16 Boks 8055 Dep 0031 Oslo Kristine Alsvik Helse- og omsorgsdepartementet Eva Sørensen Boks 8011, Dep, 0030 Oslo 2-77 Lotteri- og stiftelsestilsynet Einar Årdalsbakke Boks 800, 6800 Førde m: Toril Anita Espe Tollvesenet Region Vest-Norge Helge Steinsvåg Stavanger tollsted, Boks 177, Roger Rasmussen Sentrum, 4001 Stavanger 2-79 Integrerings- og Marit Lund Larsen Hausmannsgt 23, pb 8050 dep, 0031 Oslo mangfoldsdirektoratet Bjørn Halvorsen Hausmannsgt 23, pb 8050 dep, 0031 Oslo Patentstyret Anne Holth Boks 8160, Dep, 0033 Oslo Skipsregistrene Marit Matland Boks 1013 Sentrum, 5808 Bergen NOKUT Eva Liljegren SENTRALPOSTEN nr

14 Intervju med Solveig Hovde leder av landsforening 104 Embetskontorene LILL SÆTHER Solveig Hovde (i midten) under mottakelsen i nye lokaler III. Foto: NTL/2 På representantskapsmøtene i våre to landsforeninger våren 2006 ble det vedtatt at vi i representantskapsperioden skulle foreta en samlokalisering, utrede og utprøve ulike former og muligheter for faglig samarbeid og utrede fordeler og ulemper ved en sammenslåing av landsforeningene. Spørsmålet om sammenslåing skal eventuelt behandles på begges representantskapsmøter våren Samlokaliseringen skjedde i løpet av sommeren, da vi flyttet inn i et kontorfellesskap i Folkets hus i samme etasje som vi i NTL/2 har hatt våre lokaler i mange år. Det er inngått to avtaler, en om samlokalisering og deling av utgifter i forbindelse med det og en om ulike former for faglig samarbeid. Begge landsforeningene har oppnevnt medlemmer i to prosjektgrupper hvorav den ene skal utarbeide forslag i konkrete saker vi skal samarbeide om og den andre skal utrede fordeler og ulemper ved ev. sammenslåing. Nå har vi fått avtalene mellom oss på plass, vi har flyttet sammen og de nedsatte prosjektgruppene har hatt sine første møter og begynt å jobbe. Hva tenker du nå om dette vi har gitt oss inn på? Jeg synes vi har fått en god start. Saken er jo resultat av en lang modningsprosess. Vi startet jo å snakke om dette oss imellom for noen år siden. Landsforening 104 har levd et relativt anonymt liv i NTL-systemet. Til tross for at vi ikke er små i NTLsammenheng, med ca betalende medlemmer, har vi ikke hatt frikjøpte tillitsvalgte. Solveig Hovde under mottakelsen i nye lokaler III. Foto: NTL/2 Nei, landsforeningene våre er jo veldig like på den måten. Fordi vi har mange arbeidsgivere, er vi så kalte samlelandsforeninger i NTL. De andre store landsforeningene, for eksempel Trygdeetatens eller Forsvarets landsforeninger, har én arbeidsgiver og har krav på frikjøp av tillitsvalgte fra arbeidsgiveren etter Hovedavtalen, det har ikke vi. I beste fall har et par av de største avdelingene våre noe frikjøp. Ja, og dette forklarer nok den lave aktiviteten, og Landsforening 104 har følgelig vært lite synlig tidligere. Etter at jeg ble leder, har jeg forsøkt å øke aktiviteten gradvis. Men vi har jo styremedlemmene våre plassert over hele landet, så det er vanskelig å ha mer enn 4-5 styremøter i året. Dette gjør det vanskelig å skape kontinuitet i arbeidet. Ja, dere har jo avdelinger og medlemmer spredt over hele landet i mye større grad enn oss i NTL/2, selv om vi faktisk også har mange medlemmer utenfor Oslo, noe mange ikke er klar over, forresten. Men hvordan ser egentlig landsforening 104 ut rent organisatorisk? 104 organiserer rent statlige ytre etater og er den eneste landsforeningen som organiserer kun tilsatte som går på Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen i staten. Der er vi litt forskjellige. De fleste i NTL/2 går på statlig avtaleverk, men vi har noen virksomheter som går på andre avtaler, for eksempel avd. 2-66, Unikorn og avd. 2-74, Slottet som går på hhv. HSHavtalen og egen avtale. Det at vi alle går på samme avtaleverk er det som først og fremst forener de ulike avdelingene i 104. Når det gjelder geografisk spredning har vår landsforening 10 avdelinger spredt over hele landet. I tillegg er dette virksomheter som har mange distrikts- og underkontor. Et eksempel er vår avdeling , Domstolene. De har store og veldig mange små kontor over hele landet. Et annet eksempel er Fylkesmannsembetene med 18 store virksomheter spredt rundt omkring i Norge. Hvordan jobber dere rent praktisk i forhold til avdelingene, når medlemmene er så spredt? 14 SENTRALPOSTEN nr

15 De to siste styrene har arrangert jevnlige avdelingsledersamlinger, noe som har vist seg å være veldig verdifullt. Der får vi opprettholdt fellesskapsfølelsen og revitalisert landsforeningen. Erfaringene fra samlingene har også brakt spørsmålet om hvordan vi skal møte framtida på bane. For eksempel spørsmålet om vi vil kunne utvikle landsforening 104 bedre i en eventuell fusjon med andre landsforeninger. Dette vil jo gjøre at vi kan dra veksler på hverandres kunnskap og kompetanse i mye større grad enn i dag. Avdelingene har sluttet seg til ideen og dette munnet ut i vedtaket på representantskapsmøtet i våres. Hvordan tenker du deg at samarbeidet mellom oss skal fungere og hvilke saker ser du for deg at vi kan samarbeide om i disse to årene fram til representantskapsmøtene i 2008? Vi har jo styrevedtak på hvilke konkrete saker vi skal samarbeide om i begge styrene våre. Vi har snakket om at medlemspleie og -verving, kurs, opplæring og utvikling av tillitsvalgte og medlemmer er naturlige områder. I tillegg kommer at vi kan snakke sammen om aktuelle saker innad i NTL og på den måten bidra mer der. Når det gjelder samarbeidsformene, tenker jeg at veien blir til mens vi går, så jeg tror at dette vil forme seg av seg selv, etter hvert. Jeg tror vel også at gjennom dette faglige samarbeidet vil det utkrystallisere deg en konklusjon som vil bidra til beslutningen om en eventuell sammenslåing. Ja, det er jo naturlig at det prosjektet som jobber med den saken, tar med seg hvordan det faglige samarbeidet har fungert. Ja, og jeg tenker også at uansett om det blir en sammenslåing eller ikke, er samarbeid fornuftig. Det er positivt for begge landsforeningene. Det er mulighet for å høste erfaringer og det er mye læring og i det, uansett. Ja, det er det! Ellers håper jeg at forbundet vil bidra til at dette blir vellykket, både faglig og økonomisk. Ja, og første skritt i den retningen har de allerede tatt ved at NTL har gitt oss et felles kurs på Sørmarka i februar Og det er jo veldig positivt. Styrene i de to landsforeningene har bestemt at vi da skal arrangere en felles styrekonferanse hvor vi skal snakke om erfaringer så langt og veien videre for begge landsforeningene våre. Dette ser vi begge frem til og håper det blir et positivt bidrag i samarbeidsprosessen. Landsmøtet 2006 Trygve Roll-Hansen på landsmøtet. Landsmøtedelegater. Vær hilset. SENTRALPOSTEN nr

16 En rapport (27. juni 2006) utarbeidet av en arbeidsgruppe i Utenriksdepartementet, foreslår økt satsing på utvalgte land i Latin-Amerika. Her står det bl.a. Den aktuelle politiske situasjonen i Sør-Amerika, med demokratisk valgte ledere som også representerer tradisjonelt ekskluderte grupper i det latinamerikanske samfunn, åpner for en unik historisk mulighet for sosial utjevning og utvikling av demokratiet gjennom å inkludere majoriteten av befolkningen i sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske beslutnings- og fordelingsprosesser. Arbeidsgruppen foreslår å invitere partene i arbeidslivet til nytenkning omkring samarbeidet med landene de investerer i. I Norge er partene i arbeidslivet bundet opp mot et sett med regler hvor bl.a. hovedavtalen mellom NHO og LO spiller en viktig rolle. Et omfattende regelverk gjennom lover og forordninger danner en bindevev i disse relasjonene. Vi kan kort nevne arbeidsmiljøloven, forurensningsloven og lov om folketrygd. Anbefalinger 1. Gjennom dialog, stimulere norske bedrifter i Sør-Amerika til åpenhet og etablering av mekanismer mot korrupsjon og uhederlig forretningsvirksomhet. 2. Samarbeid med partene i arbeidslivet (LO/NHO), legge til rette for studie/erfaringsutveksling om hvordan partene samhandler, også arbeidslivsorganisasjoner som fungerer både på lokalt og nasjonalt plan med tanke på å etablere hovedavtaler og tariffavtaler, og få til kollektive forhandlinger om lønn og arbeidsmiljø. 3. Fremme tiltak som bidrar til likestilling og fremmer fattige kvinners muligheter og rettigheter. 4. Iverksette og/eller støtte tiltak som bidrar til at norske myndigheter og norsk næringsliv arbeider i samme retning mht oppfølging av internasjonale og nasjonale regelverk innen miljø, arbeidsmiljø og faglige rettigheter. NTL Landsforening 2 Sentraladministrasjonen (NTL/2) mener den har noe å bidra med i dette arbeidet. NTL/2 har lang erfaring med satsing på faglig samarbeid med fagbevegelsen i andre land, jfr. Vietnamprosjektet hvor Lill Sæther lærte opp vietnamesiske tillitsvalgte i det nordiske trepartssamarbeidet og fagforeningsarbeid i sentraladministrasjonen. Vi må presisere at NTL/2s solidaritetsutvalg fi kk ideen om en satsing på Bolivia før vi hørte om NORADs og UDs satsing. Offisielt navn: Republica de Bolivia Flateinnhold: km2 Hovedstad: Sucre (men regjering og administrasjon i La Paz) Største byer: La Paz (2,4 mill.), Santa Cruz (1,78 mill.), Cochabamba (1,48 mill.) Språk: Tre offisielle språk : Spansk, quechua og aymara. Engelsk eller andre språk beherskes i liten utstrekning utenfor de største byene. Folketall: ca. 8,6 mill. innb. (2003) Folketetthet: 7,8 pr. km2 Middellevealder: 64,8 år Spedbarnsdødelighet: 56,1 pr Befolkningsvekst: 2,2 % Myntenhet: boliviano BNP per. innb.: $ 2500 (2002) Eksportartikler: Naturgass, tinn, sink, soyabønner, sølv, tømmer Nasjonaldag: 6. august Kilder: UD, CAPLEX 16 SENTRALPOSTEN nr

17 Rasmo Michel, bolivianer i NTL/2-48 Utdanningsdirektoratet. Fornavn: Rasmo (uttales med tonelag 1), etternavn: Michel (uttales mitsjéll), kom til Norge i 1980, utdannet jurist. Han ble regelrett kastet ut av Bolivia på grunn av politisk fagforeningsaktivitet, og fikk det råd fra den norske ambassadørfruen i Chile om å reise til Norge i stedet for å havne i Argentina. Det er nå 26 år siden. Han prøvde forgjeves å få ekvivalensgodkjennelse som jurist. Da han ble spurt om hva annet han kunne, svarte han som sant var at familien hadde et lite trykkeri og at han kunne trykke. Det var begynnelsen på et arbeidsliv først i trykkeriet i Rådet for videregående opplæring, så i Eksamenssekretariatet og til slutt i Læringssenteret/Utdanningsdirektoratet. Trykkeriet for eksamensoppgaver er forresten outsourcet. - Jeg er fra byen Potosí i fjellene i det sørvestlige Bolivia. Byen er historisk kjent for sine sølvgruber (og står på UNES- COs liste over verdens kulturarv Red. anm.). Det er tre offisielle språk i Bolivia, og jeg snakker både spansk og inkaspråket quetchua. Vår nye president Evo Morales har et uttalt ønske om å prioritere de to innfødte språkene quetchua og aymará fremfor kolonispråket spansk. Hvorfor NTL? - Jeg ser NTL som en organisasjon av arbeidere og mener at i alle land har arbeiderne både en rett og en plikt til å organisere seg. Med min politiske bakgrunn og etter fengsel og trakassering falt det naturlig å velge et venstreorientert fagforbund som NTL. Nå som den politiske situasjonen i Bolivia har endret seg, har du noen kontakt med nåværende og tidligere aktivister i ditt hjemland? - Jeg har nettopp tilbrakt to måneder i Bolivia og besøkt flere byer. I La Paz (hovedsete for regjering og sentraladministrasjon, redaksjonens anm.) tok jeg kontakt med det som tilsvarer LOs internasjonale avdeling og prøvde å finne gamle bekjente, men det gikk ikke. Det finnes ikke noe fagforbund for statsansatte, og det viste seg at folk vegrer seg for å besvare henvendelser når de ser at det er en bolivianer som spør. Det ville vært lettere for en spansktalende nordmann å få opplysninger. Jeg kan derfor vanskelig oppfylle ønsket fra LO og NTL om å formidle kontakt med søsterorganisasjoner i Bolivia. Det er et spørsmål om troverdighet. Jeg tror likevel at det vil gå bedre nå, ikke minst etter at bistandsminister Solheim har vært i Bolivia og lovet norsk teknisk assistanse til olje- og gassutvinning. - Visste du at bakgrunnen for at Morales gikk inn i politikken var coca-dyrking? Han var coca-dyrker, en cocalero, og ble leder for cocalero-bevegelsen. De gjorde motstand mot amerikansk press for å få utryddet coca-planten, som for bøndene var svært lukrativ, og i stedet få dem til å dyrke frukt, som var dårlig betalt. Man kan nesten si at det var amerikanerne, eller nærmere bestemt den diplomatiske representasjon ved den amerikanske ambassade, som førte Morales inn i politikken og fikk ham til å danne sin egen bevegelse Moviemento al Socialismo (MAS). Jordreformen? - Nå skjer det en omorganisering av den tidligere jordreformen fra revolusjonen av 1952, den som ble forskuslet under militærdiktaturet. I dag skal de områder som hittil har ligget brakk, gå til folket. Bør man besøke Bolivia? - Alle som er interessert i politikk, bør besøke Bolivia. Michel har avslutningsvis en anekdote: Pinochet skal uttales med tsj og tydelig t på slutten: pinotsjett. En bolivianer, eller kanskje var det en chilener, som ikke var så stø i norsk, ble storlig forbauset da han fikk høre at nordmenn spiste pinnekjøtt til jul. Han trodde de spiste pinotsjétt... Red. Reportasje fra LOs besøk i Bolivia kommer i et senere nummer. Nordmenn verdensmestre i norsk Hørt og sett fra nyhetsmedia: I 1998 tvang broren og faren søsteren til å gifte seg med fetteren deres. (Dagsavisen, nettutgave ) Bror og søster kan selvsagt ha samme fetter, men han er neppe den samme som fetteren til faren. Hvilken søster var det forresten? Brorens, farens eller fetterens? Hjemme i stua satt far til fetteren spent og ventet (NRK1 om dommen i Birgitte Tengssaken) Far til fetteren det må da være onkelen? BankID Samarbeidet skal bruke et år på å utvikle tjenesten videre og å kjøre testpiloter av de mobile banktjenestene. (VG Nett) Kjøre testpiloter? Tja, det aner oss at man her mener prøveordninger, ikke for eksempel kufangere eller skinneryddere eller prøveflygere, som er noen av ordet ~pilots mange betydninger...dette skyldes det nære båndet mellom president Vladimir Putin og den tyske kansleren Gerhard Schröder som angivelig drikker vin og spiller golf sammen. (Nettavisen) Fantes det virkelig to stk. Gerhard Schröder som drakk vin sammen? Da ble vel Putin stående alene igjen med flaska?... Red. Erratum Utilgivelig skrivefeil i Sentralposten nr. 3/2006. I tredje avsnitt under redaktørens ord om fleksibel arbeidstid står det I stedet for å kontrollere at arbeidsgiver er på plass.... Den oppmerksomme leser har sikkert fått med seg at det skulle stått arbeidstaker. Eller var det ingen som merket forskjellen? Red. SENTRALPOSTEN nr

18 Tuberkulose i Norge Verdens helseorganisasjon (WHO) og Røde kors oppfordret den 10. oktober regjeringene i EUs medlemsland til å bekjempe den alarmerende økningen av multiresistent tuberkulose, særlig i Øst-Europa og Sentralasia. Smittetallene er høye i EUs naboland som Russland, Ukraina, Romania, Hviterussland og Tyrkia. Tuberkulose (TB) er en sjelden sykdom i Norge, og vi trodde vel at den var omtrent utryddet. Bare vel 300 personer per år blir syke, men av disse er 80 prosent innvandrere og flyktninger. De møter problemer både privat og i arbeidslivet og har ofte vanskelig for å integreres i det norske samfunn. Olav Aalberg fra LHLs bistandsavdeling orienterer om TB. Effektiv smittekontroll Dødeligheten er svært lav blant utenlandskfødte med tuberkulose blant annet fordi alle flyktninger som kommer til Norge, innkalles til kontroll for TBsmitte. Det samme gjelder de som kommer på familiegjenforening, men gjennomføringen har ikke vært like effektiv for denne gruppen. De færreste er syke idet de kommer til Norge. Den mest belastende tiden er nok de første par-tre årene i et nytt land, med ukjent språk og kultur, og belastningen kan i seg selv føre til svekket immunforsvar. For noen fører det til at en tidligere TBsmitte blusser opp til sykdom. Derfor er det viktig å ha en god Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) utgår fra Tuberkuløses Hjelpeorganisasjon (THO). Den har i mer enn tjue år samarbeidet med nasjonale myndigheter, internasjonale organisasjoner og frivillighetssektoren i kampen mot tuberkulosen rundt om i verden og arebeider nå i ni forskjellige land. Nettsted: beredskap over hele landet. I dag følger Norge den internasjonalt anerkjente behandlingsstrategien DOT (Direkte Observert Terapi) og har tuberkulosekoordinatorer i alle fylker og i mange kommuner. Dermed kan vi være rimelig sikre på at TB-pasientene får god og effektiv behandling. Illegale flyktninger en spesiell utfordring Illegale flyktinger representerer en helt spesiell utfordring for helsevesenet generelt. Flyktningene er av forståelige grunner skeptiske til å oppsøke det offentlige helsevesenet og har sjelden økonomi til å gå til private leger. LHL og andre organisasjoner arbeider for å finne modeller for å tilby denne gruppa nødvendig helsehjelp. Asylsøkere som venter på svar på søknad om opphold i landet, lever i stor usikkerhet og uvisshet. I noen tilfeller forsvinner de når de frykter utvisning. Det kan derfor være vanskelig å nå denne gruppen. Ingen kan sendes ut før de er ferdigbehandlet LHL har vært sentral i å sikre at pasienter som er under behandling for TB, ikke skal sendes ut av landet før de er helt friske. Det er også viktig for LHL å sørge for at asylsøkere som er under behandling for TB (og deres eventuelle familie), blir tilbudt leveforhold som motiverer for å fullføre behandlingen. Dette kan for eksempel være tilbud om overgangsboliger med medisinsk oppfølging. Boligstandarden for tuberkuløse innvandrere er kritikkverdig. Hva er tuberkulose? Tuberkulose er en bakterie som smitter ved dråpesmitte, altså når vi hoster, nyser, snakker. Litt spøkefullt kan vi si at den beste måten å unngå å bli smittet på, er å holde pusten. Den nest beste måten er å sørge for at man ikke blir syk. Det gjøres på to måter: (1) fremskaffe vaksiner som hindrer bakterien i å overleve i kroppen, (2) sikre at alle som er smitteførende, blir behandlet effektivt slik at de ikke smitter andre. Behandling for vanlig tuberkulose i fattige land koster ikke mer enn kroner, og da snakker vi om en behandling som varer i seks til åtte måneder. To millioner dør årlig Vi regner med at to av tre mennesker i verden, eller vel 1,7 milliarder mennesker, har tuberkelbasillen i kroppen. Hos de aller fleste forblir den i en slags dvaletilstand. Om immunforsvaret svekkes, kan den våkne til liv. Nesten ni millioner blir syke hvert år. To millioner dør. Langt de fleste kunne ha blitt reddet dersom de hadde kommet til behandling. Utfordringen internasjonalt handler i dag om tre ting: behandling der pasienten bor, dobbeltsmitten HIV og TB, og utviklingen av resistente tuberkelbasiller som ikke reagerer på de vanligste medisinene. Dødelig koinfeksjon HIV/TB I det sørlige Afrika kan så mange som fire av fem TB-pasienter også være HIVsmittede. Det gjør behandlingen mer komplisert og har ført til et krav om at behandling for begge sykdommene må kunne tilbys på ett sted. Hvis ikke, vil mange pasienter falle fra behandlingen. Smittespredingen fortsetter og mange liv går tapt helt unødvendig. Ill.: Bjarne Træen Vi vet lite om omfanget av dobbeltinfeksjon mellom tuberkulose og HIV i Norge, fordi registrene ikke er samkjørte. Medisinering i påsyn av helsepersonell Den lange behandlingstiden (6-8 måneder) og kravet om at medisinene skal inntas i påsyn av helsepersonell gjør at mange ikke har råd til å fullføre. Derfor er vaksinasjon eneste løsning. BCG-vaksinen de fleste av oss husker fra skoletida, er imidlertid ikke særlig effektiv. Den betyr mest i land med mye tuberkulose, fordi den hindrer at barn blir syke av TB. Smitten kan likevel sette seg i kroppen, slik at bakterien våkner opp om immunforsvaret svekkes, som ved HIV. Fordi det er vanskelig å sikre at alle syke får behandling fort og fordi så mange bærer smitten i seg, er effektive vaksiner eneste løsning på lang sikt. Før vi får utviklet effektive vaksiner, må vi arbeide for at flest mulig får tilgang til behandling der de bor. LHL mener Norge 18 SENTRALPOSTEN nr

19 kan spille en viktig rolle i finansiering av utvikling og produksjon av vaksiner. Behovet totalt er på flere milliarder kroner. Et norsk bidrag på 100 millioner kroner kan utløse de nødvendige summene fra andre land. Stigmatisering i nærmiljøet I forrige århundre var Norge et av de land som var hardest rammet av tuberkulose. Alle har et personlig forhold til tæring, og historiene om en grusom død er en del av vår kollektive hukommelse. Slik er det for folk i mange andre land der sykdommen fortsatt herjer. Det er altså forståelig at TBpasienter møter negative reaksjoner hjemme og i nærmiljøet. Men vi kan ikke akseptere dette. Med dagens behandling er det ingen grunn til å frykte videre smitte. Vi vet av erfaring at pasienter som frykter negative reaksjoner, venter i det lengste med å oppsøke behandling. Dermed risikerer de både egen og andres helse. God og riktig informasjon er derfor viktig. Redaksjonen anbefaler boken: John le Carré Den evige gartner (om de store medisinalfirmaenes utprøving av tuberkulosemedisin på fattige i Afrika) Høringer Arbeidsgivers tilgang til ansattes e-post Høringsbrev fra FAD den om forslag til endringer i personopplysningsforskriften. I et høringsnotat foreslår Fornyings- og administrasjonsdepartementet lov- og forskriftsendringer som gir hjemmel til å fastsette særskilte regler om arbeidsgivers innsyn i arbeidstakers e-post og annen bruk av elektroniske virkemidler på arbeidsplassen. LO er blant høringsinstansene og høringsfristen er 17. januar Alle interesserte kan avgi uttalelse. Utgangspunktet for forskriften er at arbeidsgiver ikke har adgang til å gjennomsøke, åpne eller lese e-post i en ansatts personlige e-postkasse. Man kunne hatt det motsatte utgangspunkt, nemlig at arbeidsgiver har tilgang til e-posten, men departementet har med velberådd hu ikke valgt dette alternativet. Personopplysningsforskriftens hovedregel 9-3 Arbeidsgiver har ikke adgang til å gjennomsøke, åpne eller lese e-post i en ansatts personlige postkasse. Det samme gjelder for annen elektronisk kommunikasjon og for elektronisk lagrede opplysninger for øvrig. Arbeidsgiver har ikke adgang til å overvåke ansattes bruk av elektronisk utstyr, herunder bruk av Internett. I høringsnotatet kommenterer FAD spørsmålet om hva som er å regne som personlig postkasse og hva som er virksomhetsrelatert post ( 9-2). Problemet oppstår egentlig der den ansatte også bruker sin e-postadresse i virksomheten til privat e-post, kanskje fordi han ikke har eget, privat IT-utstyr. FAD kommer synderlig lite inn på denne problemstillingen. Når arbeidsgiver etter unntaksreglene ( 9-4 og 9-5) har behov for innsyn, kan det bli vanskelig å skille mellom privat og ikkeprivat i én og samme postkasse. For å unngå kinkige situasjoner kan jo løsningen være at virksomheten gjennom sikkerhetsinstruks eller på annen måte innskrenker all privat bruk av virksomhetseide e-postadresser og oppfordrer eller pålegger e-postbrukere som har privat IT-utstyr, til å bruke privat utstyr til privat e-post. Instruksen kan for eksempel si at du ikke får lov til å logge deg på en ekstern webbasert e-posttjeneste fra en maskin koblet til arbeidsgivers domene og IP-adresser. Er alt dette til å leve med? Høyst sannsynlig. Arbeidsgiver godtar begrenset bruk av arbeidsgivers e-postsystem til private formål dersom det ikke reduserer den ansattes arbeidsinnsats, skader virksomhetens omdømme eller påfører virksomheten merkbart tap. Omvendt må den ansatte finne seg i at arbeidsgiver i visse situasjoner skal kunne ha innsyn i en e-postkasse han selv vitterlig eier. Det blir et etisk, ikke materielt spørsmål. Hold deg derfor unna kritikkverdig bruk av internett når du er på jobb! Disse visse situasjonene er 9-4 Unntak ved den ansattes fravær og 9-5 Unntak ved mistanke om straffbare forhold m.v. Arbeidstaker skal så langt som mulig varsles før gjennomsøking ( 9-7). Red. Se også artikkel i Sentralposten nr. 3/2006 Om arbeidsgivers tilgang til elektroniske spor satt av ansatte. Kvart på tolv for jordkloden Al Gore og filmen En ubehagelig sannhet. Foto: filmweb.no Vi graver vår egen grav eller rettere sagt vi spiser oss ut av huset. Mandag den 9. oktober gikk nedtellingen i rødt og fra da av og ut året lever menneskeheten over evne. Vi spiser rett og slett av vår egen planet. Dette hevder New Economics Foundation, en britisk, uavhengig thinktank, som hvert år beregner når vi begynner å konsumere mer naturressurser enn vi har tilvekst for. Det er den dagen i året vi går i minus med vår økologiske kapital og bygger oss opp en økologisk gjeld. Ettersom konsumet øker, kommer denne overbeskatningsdagen tidligere og tidligere i året. Første gang vi kom i globalt økologisk skyldsforhold, var den 19. desember I 1995 falt dagen på den 21. november. Og i 2006 falt den altså på den 9. oktober. Red. SENTRALPOSTEN nr

20 B-PostAbonnement Returadr.: NTL/2, Youngsgate 11, 0181 OSLO Mottakelse i nye lokaler Mottakelse i nye lokaler I. Foto: Odd Lund Mottakelse i nye lokaler II. Foto: Odd Lund Du trenger oss - vi trenger deg i NTL Innmeldingen underskrives og sendes/fakses til: Norsk Tjenestemannslag, Møllergata 10, 0179 Oslo, faksnr: Fødsels- og personnummer (11 siffer) Navn: Adresse: Arbeidssted: Adresse: E-post adresse: Får lønn utbetalt av: Brutto lønn pr måned/år: Er allerede LO-medlem i Når opphører evt. medlemsskapet Dato / 200 Norsk Tjenestemannslag har Kollektiv Hjemforsikring som dekker innbo og løsøre. Dette er en fullverdiforsikring uten øvre beløpsgrense. Forsikringen gjelder automatisk alle nye medlemmer. Er du allerede LO-medlem og har reservert deg, må du oppgi om du ønsker reservasjonen opprettholdt: Ja Nei Sted/dato: Underskrift:

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

September 2012. Forankring fryder. Bjørn Halvorsen

September 2012. Forankring fryder. Bjørn Halvorsen September 2012 Forankring fryder Bjørn Halvorsen l 900 000 LO medlemmer NTL avdelinger NTL landsforeninger NTL (forbundet) LO Stat LO I desember i fjor publiserte FAFO en studie som dokumenterte at det

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE SKODJE KOMMUNE SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE Til behandling i Kommunestyret 14.12.2010 Sak PS /10 Saksnr.: 06/521-9 Side 1 2 1. MÅLSETJING I Skodje kommune ønskjer alle tilsette å halde fram i

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Sykefraværet IA, NAV og legene

Sykefraværet IA, NAV og legene Sykefraværet IA, NAV og legene Politisk rådgiver Liv Tørres Mo i Rana 5. mai 2011 Antall årsverk med en helserelatert ytelse og andel av befolkningen 600 600 18 500 500 16 Legemeldt sykefravær 14 400 400

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

2015 Leverandør Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt. Nov Des. Total Snitt

2015 Leverandør Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt. Nov Des. Total Snitt 2015 2015 Leverandør Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt. Nov Des. Total Snitt Arbeids- og sosialdepartementet 99 96 218 95 126 164 239 168 99 287 103 57 1751 145 Arbeidstilsynet 1434 1635 1118

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat. 022247596 Kunnskapsdepartement 09:47:28 29-10 -2010 1 /5 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200905339-/KEM 28.10.2010 Oppdragsbrev

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Møteinnkalling for Administrasjonsutval

Møteinnkalling for Administrasjonsutval Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Administrasjonsutval Møtedato: 02.09.2009 Møtestad: Formannskapssalen, kommunehuset Møtetid: Kl. 12:00 (merk tida)!! Utvalsmedlemene blir med dette kalla

Detaljer

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet HANDLINGSPLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet INNHOLD Innledning... 3 Hovedmålsetning... 4 Satsingsområder... 4 Organisatorisk... 4 Politisk... 4 Faglig... 4 Målsetning for den organisatoriske

Detaljer

Personalpolitikk med fokus på seniorene Møre og Romsdal fylkeskommune. Temadag om arbeidsgiverpolitikk for seniorer 13.05.2014

Personalpolitikk med fokus på seniorene Møre og Romsdal fylkeskommune. Temadag om arbeidsgiverpolitikk for seniorer 13.05.2014 Personalpolitikk med fokus på seniorene Møre og Romsdal fylkeskommune Temadag om arbeidsgiverpolitikk for seniorer 13.05.2014 Utfordring For å kunne finansiere alderspensjon, helsetjenester og eldreomsorg,

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere!

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere! SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE Å R G A N G 2 0 1 3 N R. 3 2 5. 1 0. 2 0 1 3 ningslaust å gjere masse arbeid for å få l noko som vi meinar er eit bra opplegg dersom dei vi lagar det for ikkje bryr seg/prioriterar

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Kva er vilbli.no? vilbli.no er søkjaranes hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal søkjarane til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14

Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 1 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49

Detaljer

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Planen er administrativt godkjent og gjeld frå september 2013. Foto: Kari Aas Spor Du går inn i ditt landskap. Møter mennesker som går

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 16.01.2015 Fanny Voldnes / tlf. 23064615 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

Detaljer

Monica Gjesdal Larsen. Kor mykje makt har partiet? Partiet er [] i regjering [x] i opposisjon.

Monica Gjesdal Larsen. Kor mykje makt har partiet? Partiet er [] i regjering [x] i opposisjon. Faktablad for partiet Miljøpartiet Dei Grøne Fylt ut av Mathias Dette partiet får vanlegvis ca. 2.8% av stemmene ved stortingsval. [] kommunisme [x] sosialisme [] sosialdemokrati [] konservatisme [] liberalisme

Detaljer

Innst. 109 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget frå familie- og kulturkomiteen. 1. Samandrag

Innst. 109 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget frå familie- og kulturkomiteen. 1. Samandrag Innst. 109 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget frå familie- og kulturkomiteen Prop. 29 S (2015 2016), unntatt kap. 820, 821, 822, 3821 og 3822 Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om endringar

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL SAKLISTE. 23/15 15/3253 Sak oversendt frå Fylkesrådet for eldre - Timebestilling for eldre hjå fastlege

MØTEPROTOKOLL SAKLISTE. 23/15 15/3253 Sak oversendt frå Fylkesrådet for eldre - Timebestilling for eldre hjå fastlege MØTEPROTOKOLL Utval Eldrerådet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 30.11.2015 Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 14.25 Til stades på møtet Medl.: Forfall: Varamedl.: Frå adm. (evt. andre): Johannes Lad, Kåre Høyheim,

Detaljer

Difi Innrapportert flyreisetall 2009 H 1 1/9 PR. 1.3.2009. ETAT/VIRKSOMHET Antall reiser innland

Difi Innrapportert flyreisetall 2009 H 1 1/9 PR. 1.3.2009. ETAT/VIRKSOMHET Antall reiser innland Difi Innrapportert flyreisetall 2009 H 1 1/9 PR. 1.3.2009 I ALT ETAT/VIRKSOMHET TILSATTE ÅRSVERK Antall reiser innland Antall kilometer innland Antall reiser utland Antall kilometer utland STATSMINISTERENS

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring.

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. www.sfj.no Sysselsetting av ungdom mellom 16 og 25 år Verken fullført og bestått eller deltar i videregående opplæring, ikke sysselsatt

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Noe av det flotteste med IA-avtalen er at den inkluderer alle i arbeidet med å nå målene. Fra topp til bunn. Erfaringene viser at der partene på

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

L mer om NTLs ungdomsarbeid på http://ungdom.ntl.no. Flere handlingsplaner kan b till fra:

L mer om NTLs ungdomsarbeid på http://ungdom.ntl.no. Flere handlingsplaner kan b till fra: L mer om NTLs ungdomsarbeid på http://ungdom.ntl.no Flere handlingsplaner kan b till fra: Handlingsplan 2003-2006 NTLs ungdomsutvalg Notater Mandat for NTLs ungdomsutvalg Utvalget skal arbeide for økt

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no

Vegvisar til vilbli.no Vegvisar til vilbli.no Kva er vilbli.no? vilbli.no er di hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal du til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra informasjon. På grunnlag

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune 1 Forord I februar 2013 inngikk KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund (NSF) en

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.06.2011 Ref. nr.: 11/6376 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 31/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Rapport prekonferansen

Rapport prekonferansen Vedlegg 1 Rapport prekonferansen ARR Åpen arena, Lillehammer 11. januar 2010 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Januar 2010 Rapport prekonferansen 2010 ARR 3 Prekonferansen

Detaljer

1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité...

1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité... VEDTEKTER for 1 Innhold: Side: 1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité... 7 10 Æresmedlemskap...

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

44 33 11 25,0 % Barneombodet BLD ja 2006 56 40 16 28,6 %

44 33 11 25,0 % Barneombodet BLD ja 2006 56 40 16 28,6 % Bergvesenet NHD nei 2006 ikkje rapporter Bioforsk ors LMD ja 2006 51 46 5 98% 9,8 Bioteknologinemnda HOD ja nei 8 7 1 12,5 % Brønnøysundregistra NHD ja nei 103 83 20 19,4 % Bunad- og folkedraktrådet KKD

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG INNHALD: DEL I Lover for Norsk Bonde og Småbrukarlag side 1 DEL II Mønsterlover for lokallag av Norsk Bonde og Småbrukarlag side 6 DEL III Mønsterlover for fylkeslag

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hvordan bli IA-virksomhet? Hvis din virksomhet ikke har IA-samarbeidsavtale, bør du ta opp dette med arbeidsgiveren din. Du som tillitsvalgt kan

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Endringsprosesser på arbeidsplassen

Endringsprosesser på arbeidsplassen Endringsprosesser på arbeidsplassen 17. september 2009 Rådgiver, Stig Morten Frøiland Personal og organisasjonsavdelingen Sammendragslysbilde 1. Endringsprosesser på arbeidsplassen 2. Hva er omstilling

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Fellesforbundets Petroleumsforum

Fellesforbundets Petroleumsforum Fellesforbundets Petroleumsforum Fellesforbundets Petroleumsforum er et samarbeidsorgan for reiseklubbene og avdelingene i Fellesforbundet, innen olje og gassrelatert virksomhet. 44 klubber og 17 avdelinger

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF

Protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF Protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF Tid: 20.02. 2014 Møtestad: Telefon/Helse Vest RHF, Stavanger Deltakarar frå styret Terje Vareberg Lise Reinertsen Ohene Aboagye Gunnar Berge Tone Berentsen Steinsvåg

Detaljer

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 Velkommen som ny arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) eller vara i Utdanningsforbundet Narvik! Dette er en kort innføring i hva

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer