FV. 456 STOKKELAND BRU INNHOLD. Sammendrag 2. 1 Innledning 2

Transkript

1 STATENS VEGVESEN FV. STOKKELAND BRU STØYUTREDNING ADRESSE COWI AS Karvesvingen Postboks Etterstad Oslo TLF + WWW cowi.no INNHOLD Sammendrag Innledning Forskrifter og grenseverdier. Støynivå utendørs, T-/. Støynivå innendørs. Statens vegvesens praktisering av T- Beregninger av trafikkstøy. Avgrensning av prosjektet. Beregningssituasjoner. Målsetting og avklaringer. Underlag og metode. Vegtrafikk Resultat. Utendørs støy. Vurdering av skjermingstiltak Vedlegg OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. NOT VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT.. Støyrapport SAME TRIP KDLA Prosjektdokumenter/Støy/NOT-Støy Stokkeland Bru.docx

2 FV. STOKKELAND BRU Sammendrag Det er utført støyvurdering i forbindelse med detaljregulering for fv. Stokkeland bru i Søgne kommune. Ingen bolig i strekning mellom profilnummer - meter og strekning etter profilnummer meter, der det anses som miljø- og sikkerhetstiltak, får økt støynivå over db etter utbygning av fylkesvegen. Beregninger viser at boliger i Stokkelandsåsen,,, og vil få økt støynivå med - db som følge av tiltaket. Det foreslås at disse boligene vurderes for lokale tiltak. Alternativet kan bli en støyskjerm med lengde på meter og høyde på, meter (over vegen) med plassering vist i Figur, men kost/nytte til denne skjermen vurderes svak. Skjermingstiltaket vil gi omtrent db støyreduksjon samlet på boligene i Stokkelandsåsen,,, og. Utbygningen vil samtidig føre til at av støyutsatte boliger i dagens situasjon får støyreduksjon mellom - db ved fasader. Innledning COWI AS har på oppdrag fra Statens vegvesen foretatt vurdering av støy i sammenheng med detaljregulering for fv Stokkeland bru i Søgne kommune, se Figur. Hovedformålet med planarbeidet er å bygge ny bru med bedre kurvatur i begge ender av brua. Stokkeland bru på fv ligger omtrent km sør- sørøst for kommunesentrumet, Tangvall i Søgne kommune. Planområde strekker seg fra krysset mellom fv og fv (Stauslandsveien x Langenesveien) til toppen av Langeneskleiva, se Figur. Figur Situasjonskart. Prosjektdokumenter/Støy/NOT-Støy Stokkeland Bru.docx

3 FV. STOKKELAN BRU Figur Oversiktskart over planområdet. a) Planområde, b) Regulert veg (Fv. ). Forskrifter og grenseverdier. Støynivå utendørs, T-/ Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-/) angir støysonene som skal kartlegges. Utdrag av kriterier for soneinndeling er gjengitt i Tabell. Tabell Støykilde Vei Kriterier for soneinndeling. Alle tall oppgitt i db, innfallende lydtrykknivå. Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. Lden db LAF db Lden db LAF db Prosjektdokumenter/Støy/NOT-Støy Stokkeland Bru.docx

4 FV. STOKKELAND BRU L den er det gjennomsnittlige støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med db og db ekstra tillegg på henholdsvis kvelds- og nattestid. De gjennomsnittlige støynivåene beregnes som årsmiddelverdier i tråd med definisjonene av L den og L night i T-. L AF er statistisk maksimalt støynivå som forekommer i % av hendelsene. Dette gjelder der det er mer enn hendelser i løpet av nattperioden kl.. Grenseverdiene for uteoppholdsareal må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i T-/ kap.. Beregning av maksimalstøynivåer kan unnlates dersom gjennomsnittlig støynivå åpenbart er bestemmende for støysonenes utbredelse. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold. Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås.. Støynivå innendørs Veileder til teknisk forskrift (VTEK) viser til Norsk Standard NS : for grenseverdier for innendørs støy fra utendørs lydkilder, der lydklasse C tilfredsstiller bygningsmyndighetenes minstekrav. Gjeldende krav fra standarden er gjengitt i Tabell. Tabell Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, LpA, h og maksimalt lydtrykknivå LpA,max fra utendørs lydkilder. Hentet fra NS :. Type brukerområde Målestørrelse Minstekrav / Klasse C Boliger: i oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder LpA,h (db) Boliger: i soverom fra utendørs lydkilder. LpA,max (db) natt, kl. - Standarden setter krav til maksimalt innendørs støynivå med hensikt å sikre gode forhold for søvn. Grenseverdien for maksimalt lydtrykknivå gjelder for ti hendelser eller flere som overskrider grenseverdien, og ikke enkelthendelser. Prosjektdokumenter/Støy/NOT-Støy Stokkeland Bru.docx

5 FV. STOKKELAN BRU. Statens vegvesens praktisering av T- Statens vegvesen har utarbeidet egent notat for Støyretningslinjen T-, praktisering i Statens vegvesen som beskriver hvordan T- skal praktiseres. Anbefalinger i T- gjelder i utgangspunktet for alle prosjekter som planlegges etter plan- og bygningsloven. Delvis unntaket er miljø- og sikkerhetstiltak på eksisterende veg. Anbefalingene gjelder dersom kostnadene ved tiltaket ikke er uforholdsmessig høye. Kostnadene til tiltak bør vurderes helhetlig for et område etter Ambisjonsnivåmetoden. Tiltaksgrenser for alle prosjekter bortsett fra miljø- og sikkerhetstiltak Det skal gjennomføres støytiltak dersom støynivåer på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk overskrider L den db. Fortrinnsvis bør dette oppnås ved støyskjermingstiltak. Dersom den anbefalte støygrensen utendørs ved fasade ikke innfris, bør det avklares om det er behov for lokale tiltak for å oppnå tilfredsstillende støyforhold på uteplass (under L den db) og eventuelt gis tilbud om slike tiltak. Det skal tilbys tiltak for boliger og institusjoner med innendørs døgnekvivalent støynivå over L paeqh db Tiltaksgrenser ved miljø- og sikkerhetstiltak For boliger og institusjoner i rød sone, med utendørs støynivå over L den db, gjennomføres det tiltak utenfor rom til støyfølsom bruk. Dersom dette ikke lar seg gjøre, bør det gis tilbud om støytiltak på privat uteplass. For boliger og institusjoner i rød sone, der utendørs støynivå er over L den db og innendørs støynivå i tillegg er over L paeqh db, tilbys det støytiltak som bringer innendørs støynivå under db. For boliger og institusjoner i gul sone med et utendørs døgnekvivalent støynivå mellom L den og db, og der støynivået øker mer enn db som følge av det aktuelle prosjektet, gjennomføres det tiltak som bringer nivået ved fasade under L den db. Dersom dette ikke lar seg gjøre, bør det gis tilbud om støytiltak på privat uteplass. For disse boligene gjennomføres det ikke tiltak mot innendørs støy. Økonomiske tiltaksgrenser ved andre tiltak enn miljø- og sikkerhetstiltak Notatet henviser til Ambisjonsnivåmetoden. Metoden beskriver metodikk for å bestemme sannsynlige kostnader til å gjennomføre tiltak. Metoden forutsetter at tiltakskostnader under x normkostnaden er akseptabel, og tiltakskostnader over x normkostnad defineres som uakseptabel. Ambisjonsnivåmetoden, Statens vegvesen, ISSN-nummer: -, Rapport nr. UTB /,.. Prosjektdokumenter/Støy/NOT-Støy Stokkeland Bru.docx

6 FV. STOKKELAND BRU Beregninger av trafikkstøy. Avgrensning av prosjektet Vurderingsområdet er begrenset til - meter utenfor planområde slik at det tas hensyn til nærmeste boliger til planområdet.. Beregningssituasjoner Beregninger gjennomføres for to følgende situasjoner: -alternativ defineres som dagens veigeometri med forventet trafikktall i år. -alternativet brukes som referansealternativ for vurderinger. Hovedalternativ viser en situasjon etter utbygging av nye veier i planområdet med forventet trafikktall i år. Dette alternativet tilsvare alternativ i forprosjektfasen uført av Statens vegvesen region sør datert.... Målsetting og avklaringer Strekning mellom Stauslandsveien og Blåmoen, profilnummer - meter, og strekning etter profilnummer meter ligger hovedsakelig i dagens trasé med nye gang-/sykkelveg. Det ble avklart av Statens vegvesen at disse strekningene kan anses som miljø- og sikkerhetstiltak. Der vurderes tiltak kun for boliger som har støynivå både over grenseverdier og db høyere enn -alternativet. For den delen av prosjektet der det bygges ny veg og bru er det ambisjonen at det skal gjennomføres tiltak dersom støynivået er over L den db utendørs. Maksimalnivå L AF er ikke vurdert i denne fasen av prosjektet. Det er ikke undersøkt byggeår for boligene langs strekningen. Underlag og metode Beregningene er gjort med nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy (Nord) i støyberegningsverkstøyet CadnaA versjon. Beregningshøyde for støysonekartet er satt til meter over bakkenivå for å synliggjøre støyforhold på uteplasser. Det beregnes i rutenett med størrelse meter. Det legges til grunn kartgrunnlag fra september fra oppdragsgiver, og veggeometri datert.. fra COWI AS. Det forutsettes myk mark i planområdet, noe som er representativt for områder i stor grad preget av gress, busker, trær og annen vegetasjon. Refleksjoner opp Forprosjekt, Fv. Stokkeland bru, parsell: HP km, -,. Statens vegvesen, region sør,.. " modell D --.dwg" Prosjektdokumenter/Støy/NOT-Støy Stokkeland Bru.docx

7 FV. STOKKELAN BRU til andre orden er tatt med i beregningene slik at det tas med opptil to lydrefleksjoner fra reflekterende objekter, f.eks. bygninger, som gir en akseptabel nøyaktighet. Det er tatt hensyn til veiens helningsgradient i støyberegningene.. Vegtrafikk Trafikkdata er hentet fra Statens vegvesens nasjonale vegdatabank (NVDB). Trafikktallene er videre framskrevet til år med,% og,% årlig trafikkvekst for henholdsvis lett- og tungtrafikk. Veitrafikkdata benyttet i beregningene er vist i Tabell. Tabell Trafikktall benyttet i beregningene. Trafikfordeling iht. M- Hastighet (km/t) Andel tunge kjøretøy Hovedalternativ Andel tunge kjøretøy -alternativet ÅDT Hovedalternativ () ÅDT -alternativet situasjon() Veg Fv mellom Stauslandsveien og Blåmoen % % Riksveg Fv mellom Blåmoen og Høgskoleveien % % Riksveg For beregning av dag-, kveld- og nattnivå L den er det brukt normal tidsfordeling for by og riksveier som angitt i veilederen til T-/ (M- ). Det er alltid knyttet en viss usikkerhet til trafikkdataene og til andelen tunge kjøretøy. Imidlertid forutsetter det relativt store avvik i trafikkmengdene for at det slår ut på de beregnede støyverdiene. For eksempel gir en fordobling/halvering av trafikkmengden en endring på +/- db på ekvivalent støynivå. Trafikkfremskrivning iht. statistikk fra Vegdirektoratet og prognoser fra Transportøkonomisk institutt M-: Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-/ Prosjektdokumenter/Støy/NOT-Støy Stokkeland Bru.docx

8 FV. STOKKELAND BRU Resultat. Utendørs støy Det er foretatt beregninger av L den på utearealer og ved fasader med utgangspunkt i trafikktall gitt i Tabell. -aternativ: Tegning X viser støyforhold i planområdet og i nærliggende omgivelser for dagens veigeometri med forventet trafikk i år. Hovedalternativ: Tegning X viser støyforhold i planområdet og nærliggende omgivelser etter utbygging av ny fylkesveg og Stokkeland bru. Beregninger viser at utbygningen har ingen betydelig påvirkning på støyforhold på boliger mellom profilnummer - meter, og har positiv effekt på støyforhold på boliger mellom profilnummer - meter, og på spredt bebyggelse nord for fylkesvegen etter Stokkeland bru. Deretter går ny vegtrasé nærmere til boligområde på Stokkelandsåsen slik at i strekning mellom profilnummer - meter vil noen av boliger sør for fylkesvegen bli mer støyutsatt. Etter profilnummer meter ligger den nye vegen i dagens trasé og vil ha liten effekt på støyforhold på boliger sør for fylkesvegen. Sammenligning mellom alternativene: Tabell inneholder en oversikt over antall støyutsatte bygninger med støyfølsomt bruksformål, boliger, som påvirkes av ny vegutbygging. Tabell Antall støyutsatte støyfølsomme bygg. -alternativet Hovedalternativ Antall støyfølsomme bygg Lden, Gul sone Antall støyfølsomme bygg Lden, Rød sone Tabell viser en oversikt over støyutsatte bygninger med støyfølsomt bruksformål hvor høyeste fasadenivåer er L den db for -alternativet og/eller hovedalternativet. Tabellen er sortert etter profilnummer. Beregninger viser at boliger i Stokkelandsåsen,,, og vil få økt støynivå med - db som følge av tiltaket. Utbygningen vil samtidig føre til at av støyutsatte boliger får støyreduksjon mellom - db ved fasader. Ingen bolig i strekning mellom profilnummer - meter og strekning etter meter får økt støynivå over db etter utbygning av fylkesvegen, der det anses som miljø- og sikkerhetstiltak. Prosjektdokumenter/Støy/NOT-Støy Stokkeland Bru.docx

9 FV. STOKKELAN BRU Tabell Oversikt over støyfølsomme bygninger rundt planområdet. Høyeste innfallende fasadenivåer Lden er vist. Profilnummer Gnr. Bnr. -alternativet (Lden) Hovedalternativet (Lden) Endring i støynivåer Framtidig - -alternativet Adresse Stauslandsveien A,B,C Langenesveien A Langenesveien Langenesveien - Langenesveien Langenesveien - Langenesveien Langenesveien Langenesveien Langenesveien Langenesveien Blåsmoen E - Blåsmoen D - Blåsmoen C - Blåsmoen B - Blåsmoen A - Blåsmoen - Blåsmoen - Blåsmoen - Blåsmoen - Langenesveien - Langenesveien - Langenesveien - Langenesveien - Langenesveien Stokkelandsåsen - Langenesveien Stokkelandsåsen - Langenesveien Prosjektdokumenter/Støy/NOT-Støy Stokkeland Bru.docx

10 FV. STOKKELAND BRU Stokkelandsåsen Stokkelandsåsen Stokkelandsåsen - Langenesveien - Langenesveien Kleivstien Kleivstien () Kleivstien () Kleivstien Kleivstien. Vurdering av skjermingstiltak Ambisjonsnivåmetoden bruker inntil ca.,- pr. db (-kroner) pr. boenhet som fornuftig å bruke på støytiltak (både lokale og langsgående), og man kan tillate å bruke inntil ca.,- pr. db pr. boenhet før det begynner å bli dårlig kost/nytte. Det er tatt utgangspunkt i en kvadratmeterpris på,- eks. mva. for kostander til en støyskjerm. Det er stor usikkerhet rundt beregningen av kostnadene og prisene er ikke inkludert prosjektering og ev. nødvendige spesialtilpasninger pga. terreng og grunnforhold. Strekning mellom profilnummer - meter anses som miljø- og sikkerhetstiltak. Boliger i denne strekningen ligger i gul støysone, men ingen boliger får økt støynivå med db som følge av tiltaket. Derfor kreves det ikke å gjøre skjermingstiltak for disse boligene i henhold til.. Boligen i Stokkelandsåsen får økt støynivå med db som følge av tiltaket slik at støynivå på deler av fasade ligger på grensen til gul støysone, dvs. db. Det foreslås at denne boligen vurderes for eventuelle lokale støytiltak. Boligene i Stokkelandsåsen,,, og får økt støynivå med - db som følge av tiltaket. Disse boligene ligger på bakkenivå cirka meter over vegen, og en støyskjerm må bli minst, meter (over vegen) høy og meter lang for å kunne ha god skjermingseffekt for disse boligene, se Figur. Skjermingstiltaket vil gi omtrent db støyreduksjon samlet på disse boligene. Kostander for denne skjermen er anslått å bli kr. Kost/nytte til denne skjermen vurderes svak. Det foreslås derfor at det vurderes lokale tiltak for disse boligene. Det er lag til grunn en normkostnad på kr. Normkostnaden er fremvekst fra år ( kr ) til år basert på en årlig endring i konsumprisindeksen på, %, som er sentralbankens inflasjonsmål. Prosjektdokumenter/Støy/NOT-Støy Stokkeland Bru.docx

11 FV. STOKKELAN BRU a) uten tiltak b) Med tiltak Figur Eksempel på aktuelt skjermingstiltak for boliger i Stokkelandsåsen,,, og. a) Uten skjermingstiltak, b) med skjermingstiltak. Beregningshøyde er satt til meter over terreng. Strekning etter profilnummer meter anses som miljø- og sikkerhetstiltak. Boliger i Kleivstien,,, og ligger i gul støysone, men støynivå på disse boligene økes ikke mer enn db etter utbygging av den nye fylkesvegen. Derfor kreves det ikke å gjøre skjermingstiltak for disse boligene i henhold til.. Prosjektdokumenter/Støy/NOT-Støy Stokkeland Bru.docx

12 FV. STOKKELAND BRU Vedlegg Støysonekart, -alternativet, L den, år Støysonekart, hovedalternativet, L den, år Prosjektdokumenter/Støy/NOT-Støy Stokkeland Bru.docx

13 Stauslandstunet / / / / / / / nil / D / / / / / / / / Furumoen / n ie sve ne / / nge La / / / / ndstun et / / Stausla / / / / Stausland D / C / / / / / / / / / / F / C / / / / / / / / / / nil / / / / / / / / / / / / / / / E / D / / / C / B A / /t km / / / /t km / / / ÅDT:; F km/t / / / / / / / La ng en es ve ien / / / / / / / / / / Stokkeland Søgneelva / Stokkeland Lang B / Søgneelva A / / B A veien enes F / / / / / / / / / / / ve ien es en ng La / / / / / F Søgn ee / / lva / F / / km Stokkeland /t ÅDT:; km/t / / F / / / / / / / / / / / åsen Stokkelands / / / B / / / / / / / / / km /t / / Kleivstien / / / / / / / / / A A / / C / / / B / / / / / / / / / / B / A ÅD T: ; / / Stokkelandsveten / / / / eten landsv / Stokke / / / / / B / / B A / /// A / / B / / / / / / / / / / / B / / / / / / / Stokkelandsåsen / / ke Stok lands tien / / B / / / / / / / / / / / / / / / / A / / / Åro sv ei / / A / / le / / Ga m / / / / / / / / / / / / / C / / A / /// / D / / / / / / Stokkelandsskogen / / / / / / / / / / / / Høgskoleveien / / / / / / Kl eiv tu ne / / Høgskoleve ien / / / / / / t / / / / / Tjønna Vestre. / / / / / / / B / / / / A / / / / / / / / veien Høgskole / / / / / / / / / / A / / / B / / / / / / / Støysoner / /.m / / / A / / A Gridoppløsning Beregnignsparameter / / / / m * m / Objekter Støyfølsomt bygg / / Rev. Ikke støyfølsomt bygg / / / Lden / Dato Revideringen gjelder / / Skjerm Høydekurve Kvernstien Oppdragsansvarlig B / / / / /A < db >= db >= db >= db >= db >= db >= db Reflekterende flate, vann / / / Eiendomsgrense Dato / B / / /.. Støy Målestokk : (A) / Lden i A Fag Beregningsparameter og -år / Oppdragsnr. TRIP / / -alternativet Det er vist høyeste fasadenivå uavhengig av etasje / Planfase Detaljeprosjekt Tegningsnr. Oppdr.a. Sidemannskontr. / Planområde KDLA / Sidem.k. / SAME / Saksb. Saksbehandler / / Fv. stokkeland bru Støysonekart Nr. / / / / Statens vegvesen Vei / / / / Beregningshøyde / / / / / / / / / / / / / / B / / / / A Rev. X

14 B Søgneelva Stauslandstunet / / / / / / / nil / / D / / / / / / Furumoen n ie sve ne / / / / / F / / / / / / / / nge La / / / / ndstun et / / Stausla / / / / D Stausland / / C / / / / / / / / nil / / / / / / / / / / / D C B A /t km / / / / / / ; T: / / ÅD / / / E / / / F / / / / / La ng en es ve ien /t km / / / / ; T: ÅD / / / / / / C / / / / / / / Stokkeland Søgneelva / Stokkeland Lang / A / / B A veien enes F / / / / / / / / / / / ve ien La ng en es / / / / / F Søgn ee / / lva / F / / km/t / F / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / Kleivstien / / / / / / / / / A A / / C B / / / / / / / / / / / / B / A / / / / B Stokkelandsveten / / + / / eten landsv / Stokke / / / / åsen Stokkelands + / ÅDT:; / / Stokkeland B / / B A / /// A / / B / / / / / / / / B / / / / / / / / / / Stokkelandsåsen / / / ke Stok lands tien / Åro sv ei / B / / / / / / / / / / / / / / A / / / / / A / / le / Ga m / / / / / / / / / / / / / A / / / D C / /// / / / / / / / / Stokkelandsskogen / / / / / / / / / / / / / Høgskoleveien / / / / / Kl eiv tu ne / / Høgskoleve ien / / / / / / t / / / / / Tjønna Vestre. / / / / / / / B / / / / / A / / / / / / veien Høgskole / / / / / / / A / / / / / / / Objekter Beregningshøyde.m Støyfølsomt bygg / / m * m / / A / / Ikke støyfølsomt bygg Rev. Dato / / Gridoppløsning A / Beregnignsparameter / / / / Lden Revideringen gjelder / / / / / / /A < db >= db >= db >= db >= db >= db >= db Nr. / / / Saksb. Saksbehandler Statens vegvesen Vei / / Sidem.k. Oppdr.a. / Sidemannskontr. / SAME TRIP Kvernstien Skjerm Høydekurve Fv. stokkeland bru Støysonekart Oppdragsansvarlig Reflekterende flate, vann / / / / / Eiendomsgrense Dato / B / / / / / Hovedalternativ Det er vist høyeste fasadenivå uavhengig av etasje Målestokk : (A) / Lden i A /.. Beregningsparameter og -år Oppdragsnr. Støy / Planområde Fag KDLA / / / / / / / / / / / / / / / Støysoner / / / / / B / B / / / / / / / / / / / / / Planfase Detaljeprosjekt Tegningsnr. B A Rev. X