Reetablering av aure i reguleringsmagasin. undersøkelser i Ørevatn, Brelandsvatn og Juvatn i Mandalsvassdraget

Transkript

1 11 Reetablering av aure i reguleringsmagasin på Sørlandet: Fiskebiologiske undersøkelser i Ørevatn, Brelandsvatn og Juvatn i Mandalsvassdraget i 4 Trygve Hesthagen NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjons-database, med internt serienummer. LAGSPILL ENTUSIASME INTEGRITET KVALITET NINA Tungasletta Trondheim Telefon Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

2 nina minirapport xxx 2

3 Sammendrag Målsettingen med fiskeundersøkelsene i regulerte innsjøer i Mandalsvassdraget er å vise status for bestandene og vurdere kompensasjonstiltak. Høsten 3 ble Langevatn-magasinet og Store Kvernevatn undersøkt og resultatene er rapporter tidligere. Høsten 4 ble prosjektet videreført med garn- og elfiske i Ørevatn, Brelandsvatn og Juvatn. Ørevatn og Juvatn ble regulert tidlig på 195-tallet, med henholdsvis 3,1 og 24, m, mens Brelandsvatn er påvirket av reguleringen med redusert vanngjennomstrømning. Eksisterende utsettings-pålegg er 5. og 3. énsomrig aure i henholdsvis Ørevatn og Brelandsvatn, som tilsvarer 11,6 og 3, individ pr. ha. Juvatn har et utsettingspålegg på 8. énsomrig bekkerøye (1,4 individ pr. ha). Forvaltningsmyndighetene har imidlertid nå stoppet videre utsettinger av bekkerøye i norske vassdrag. De undersøkte magasinene ligger i et sterkt forsuringsutsatt område, som gir marginal vannkvaliteten for overlevelse av aureunger. Innløpselva til Ørevatn fra nord er påvirket av kalking, og har en god vannkvalitet, med ph=6,5 og syre-nøytraliserende kapasitet [ANC]=55 µekv/l. Derimot er to tilløpsbekker i sørvestlige deler av magasinet fortsatt betydelig forsuret (ph=4,94 og 5,21), med et relativt høyt innhold av labilt og giftig aluminium [LAl] (44 og 74 µg/l). Overflatevatnet i sørlige deler av Ørevatn har relativt høy ph (5,71) og lavt innhold av LAl ( µg/l). Brelandsvatn har en tilsvarende vannkvalitet, med ph=5,84, ANC=24 µekv/l og LAl=11 µg/l. Bekken som renner ned ved Sandnes i nordøstlige deler av vatnet er imidlertid fortsatt relativt sur (ph=5,3). I Juvatn hadde innløpselva dårlig vannkvalitet, med ph=5,27 og LAl=4 µg/l, men ANC var likevel positiv (11 µekv/l). Nordre og søre Austeheibekken i nordøstlige deler av magasinet er sterkt forsuret, med ph og LAl på henholdsvis 4,74/4,87 og 97/67 µg/l. Vannkvaliteten har bedret seg i alle de undersøkte innsjøene siden 197-tallet, da ph ble målt til 4,6-4,7. Ørevatn har nå en relativt tett aurebestand, med et fangstutbytte pr. 1 m 2 garnareal (Cpue) på gruntområdene (-3 m dyp) på 18,5 individ. Tilsvarende fangst i Brelandsvatn var 15,6 individ. I Juvatn har aurebestanden gått tapt. I Brelandsvatn avtok mengden aure med økende dyp, mens fangstutbyttet i Ørevatn var høyere på 6-12 m dyp (Cpue=14,4 individ) enn på 3-6 m dyp (Cpue=1,4 individ). Fangstutbyttet av aure på flytegarn var ubetydelig. Juvatn har en middels tett bestand av bekkerøye, med størst utbytte på 12- m dyp (1, individ), mot 8,2 individ på -3 m dyp. Det ble fanget én bekkerøye i Brelandsvatn. I Ørevatn ble det ikke fanget bekkerøye ved prøvefiske, men lokale fiskere har rapportert om bra fangster på garn. Auren i Ørevatn har normal aldersfordeling og god rekruttering, med et relativt stort innslag av både ettåringer (19%) og 2-åringer (37%). I Brelandsvatn har derimot auren en ujevn aldersfordeling og svakere rekruttering, med 4-åringer som dominerende aldersgruppe (39,5%). De fleste bekkerøyene i Juvatn var ett år gamle (92%), og de varierte i lengde mellom mm. Auren i Langevatn vokser betydelig bedre enn i Ørevatn og Brelandsvatn. I dette vatnet var gjennomsnittlig lengde hos 5-åringer 291 mm, mot henholdsvis 228 og 245 mm i de to andre innsjøene. Vannkvaliteten i Ørevatn og Brelandsvatn synes nå å være relativt god, bortsett fra i enkelte tilløpsbekker. Fangstutbyttet og vekstforholdene hos aure i de to innsjøene viser at utsettingspåleggene bør opphøre eller trappes ned. Aurebestanden i Ørevatn har normal aldersstyrke og god rekruttering, mens aldersfordelingen i Brelandsvatn var mer ujevn. Dette kan enten skyldes ustabil naturlig rekruttering eller vekslende årlig overlevelse hos utsatt fisk. Andelen utsatt fisk i Brelandsvatn og Ørevatn, basert på finneslitasje, var henholdsvis 1,5 og 22,8%. Dette tyder på at hovedmengden aure i de to innsjøene nå er naturlig rekruttert. Vi foreslår at fra og med 6 stoppes de årlige utsettingene i Ørevatn, mens de reduseres fra 3 til 1 individ i Brelandsvatn. I Juvatn er det altså ikke lenger aktuelt å sette ut bekkerøye, og vannkvaliteten vurderes som for dårlig til at noen særlig god overlevelse hos énsomrig aure kan forventes. Målsettingen på lenger sikt er å etablere en sjølreprodu-serende aurebestand i dette magasinet. På kort sikt foreslår vi to tiltak: (i) utsetting av relativt stor villfisk (15-25 cm) 3

4 fordi den er mer tolerant for surt vatn enn énsomrig settefisk og (ii) kalking for å bedre vannkvaliteten og dermed øke fiskens overlevelse. Kalkingen vil være både omfattende og kostbar i et så stort og sterkt forsuret magasin som Juvatn. Dette tiltaket må gjøres slik at det sikrer reetableringen av en stedegen aurebestand. Dette krever at en eller flere tilløpsbekker blir kalket. I første omgang tilrådes tiltak 1, dvs utsetting av relativt stor villfisk slik at det kan etableres en bestand av fisk i fangbar størrelse i løpet av få år. Utsettingene bør konsentreres om områder der det fiskes mest, trolig i sør- og sørøstlige deler av Juvatn. Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, N-7485 Trondheim, trygve.hesthagen@nina.no 4

5 Forord Denne undersøkelsen er gjennomført på oppdrag for regulanten i Mandalsvassdraget, Agder Energi Produksjon, som hermed takkes for oppdraget. Under feltarbeidet deltok Ørnulf Haraldstad, Svein Haugland, Dag Petter Sødal og Edgar Vegge hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Bill Abusland fra Åseral tok prøver av en del fisk fra Ørevatn. Leidulf Fløystad (NINA) har aldersbestemt fisken. Trondheim februar 5 Trygve Hesthagen 5

6 1 Innledning Innsjøreguleringer som omfatter bygging av dam på utløpet og store vannstandssenkninger vil som regel virke negativt på aurebestander fordi næringsgrunnlaget forringes og rekrutteringen avtar fordi utløpselva tørrlegges og tilløpsbekker settes under vatn. Tap av gytemuligheter kan kompenseres ved utsettinger, men det vil ikke være behov for å opprettholde rekrutteringen på samme nivå som tidligere fordi produksjonsgrunnlaget har avtatt. Ved undersøkelse av fiskebestander i reguleringsmagasin er det derfor viktig å kartlegge den naturlige rekrutteringen da dette har stor betydning ved fastsettelsen av utsettingspålegg. I reguleringsmagasiner lokalisert i forsuringsområder vil både næringsgrunnlag og fiskes rekruttering bli ytterligere forringet av dårlig vannkvalitet. På Sørlandet har forsuringen sågar utryddet auren i mange slike lokaliteter (Gunnerød m.fl. 1981). På 198-tallet ble det derfor satt igang utsettinger av bekkerøye i mange reguleringsmagasiner fordi denne arten er mindre følsom for surt vatn enn vanlig aure (Møkkelgjerd & Gunnerød 1985). Bekkerøye er en nordamerikansk art som ble innført til landet på slutten av 18-tallet. Aust-Agder har trolig rundt 5 lokaliteter med årlig reproduksjon av bekkerøye (Kleiven 1995). Forvaltningsmydighetene (Direktoratet for naturforvaltning) har nå bestemt at det ikke lenger skal være tillatt å sette ut bekkerøye i norske vassdrag. I regulerte vatn hvor det i en årrekke har vært pålegg om utsetting av bekkerøye, må en derfor nå gå over til å sette ut vanlig aure. Men i de mest forsurede områdene på Sørlandet er trolig vannkvaliteten enno for dårlig til at aureunger kan overleve særlig godt. I løpet av de siste åra har imidlertid vannkvaliteten i denne landsdelen bedret seg betydelig (Skjelkvåle m.fl. 1). Dette kan resultere i at auren flere steder igjen reproduserer eller at en oppnår vellykkede utsettinger av aure der hvor det har vært satt ut bekkerøye i mange år. Evetuelle etableringer av stedegne bestander eller økt naturlig rekruttering hos aure må følges opp med justerte utsettingspålegg. I 3 ble det satt igang fiskeundersøkelser i to reguleringsmagasiner i Mandalsvassdraget; Langevatn-magasinet og Store Kvernevatn (Hesthagen 3). I 4 ble prosjektet videreført med undersøkelser i ytterligere tre lokaliteter; Ørevatn (Øre), Brelandsvatn og Juvatn. I to av de fem magasinene er bekkerøye enten eneste eller så godt som eneste fiskeart. Hensikten med disse undersøkelsene er å (i) få økt kunnskap om reetableringen av aure i takt med en bedret vannkvalitet, (ii) gi en status av bestandsforholdene i de aktuelle magasinene som basis for å evaluere eksisterende utsettingspålegg, og (iii) vurdere om vannkvaliteten i lokaliteter med bekkerøye nå er så god at utsatt aure kan overleve. 2 Områdebeskrivelse 2.1 Innsjøene og fiskebestandene Alle de undersøkte magasinene ligger i Åseral kommune i nordvestlige deler av Mandalsvassdraget (figur 1). Langevatn, Store Kvernevatn og Juvatn er lokalisert i bjørkeregionen ( m o.h.), mens Brelandsvatn og Ørevatn ligger noe lengre nede i vassdraget (tabell 1). Etter reguleringen danner Langevatn og de tre innsjøene Sandvatn, Roddeivsvatn og Langstøltjern ett magasin ved HRV (kalt Langevatn-magasinet). Dyreplanktonsamfunnene er evaluert (Jens Petter Nilssen, pers. medd., jf. Vedlegg 1). Det ble gitt tillatelse til å regulere Store Kværnevatn, Langevatn, Ørevatn og Juvatn mellom 195 og Langevatn, Store Kvernevatn og Juvatn har reguleringshøyder på mellom 16, og 25,8 m, mens Ørevatn bare er regulert 3,1 m. Vatn fra Langevatn og Store Kvernevatn blir ført i tunnel til Nåvatn og videre til Skjerkavatn (Skjerkamagasinet) (figur 2). Herfra blir vatnet ført i tunnel til Skjerka Kraftverk ved Ørevatn, og videre i tunnel til Håverstad Kraftverk ved Mandalselva. Brelandsvatn er bare påvirket av reguleringen ved redusert vanngjennomstrømning etter at Langevatn og Store Kvernevatn ble overført til Nåvatn. 6

7 Langevatn ble prøvefisket i 195 forbindelse med den planlagte reguleringen (Gunnerød m.fl. 1981). Innsjøen hadde da en tallrik bestand av aure, men fisken hadde likevel middels god vekst og kvalitet. Magasinet ble undersøkt på nytt i 1972 og 1978 og hadde da en tynn aurebestand, med et utbytte på henholdsvis 4 og 6 fisk pr. Jensen-serie (Gunnerød m.fl. 1981). På det tidspunktet fantes det trolig bare utsatt fisk i vatnet. Store Kvernevatn ble prøvefisket i 1972, som ga et negativt resultat. Vatnet var derfor trolig fisketomt på det tidspunktet. På midten av 195-tallet ble Juvatn vurdert som et fiskerikt vatn, med en noe tett bestand. Den gang var vanlig størrelse på fisken i garnfangstene 25 gram, men det var ikke uvanlig med fisk på 2 kg. Juvatn ble prøvefisket på nytt i 1972 og hadde da en svært tynn aurebestand, med en fangst på,5 individ pr. garnserie. Det var en dominans av gamle individ i bestanden, noe som tyder på rekrutteringssvikt. På 195-tallet ble det også rapportert om småfallen aure i Ørevatn. Dette tyder på at vatnet hadde en tallrik bestand før den ble påvirket av forsuring. I 1972 og 1978 hadde innsjøen en betydelig tynnere aurebestand, med en fangst på henholdsvis 15 og 9 fisk pr. garnserie. I 195 hadde Brelandsvatn også en tett aurebestand, for fisken var mager, småfallen og kvit i kjøttet. En ny undersøkesle i 1972 viste at vatnet hadde en svært tynn bestand, med en fangst på 1 fisk pr. garnserie og en gjennomsnittlig vekt på 369 gram. Prøvefiske i 1978 ga et større utbytte (7 fisk pr. garnserie), noe som kan skyldes utsettinger. I 1975 samlet SNSF-prosjektet inn opplysninger om fiskestatus fra alle fem innsjøene som nå er prøvefisket (Sevaldrud & Muniz 198). Det ble opplyst at de stedegne aurebestandene i Store Kvernevatn og Langevatn hadde forsvunnet på henholdsvis 196- og 197-tallet. Videre ble det rapportert om at både Juvatn, Ørevatn og Brelandsvatn hadde reduserte aurebestander. I Juvatn gikk trolig aurebestanden tapt på slutten av 197-tallet/tidlig 198-tall. Tabell 1. Noen fysiske data for de undersøkte vatna i Mandalsvassdraget. Langevatn Store Kvernevatn Ørevatn Brelandsvatn Juvatn Kartblad 1412-I 1412-IV 1412-II 1412-II 1412-I UTM-ref ML-621 ML-185 ML-639 ML-795 ML Innsjø nr Vann-nr Vassdrags-nr 22.G3 22.FB 22.Z 22.Z 22.EZ HRV (m) 683,6 771, 259,2 461, 513, LRV (m) 667,6 745,2 256,1 461, 489, Reg.høyde (m) 16, 25,8 3,1, 24, Areal ved HRV (ha) 7,98, I Ådalsvassdraget, som drenerer til Roddeivsvatn, har auren trolig overlevd forsuringen. En kan likevel ikke se bort fra at det er satt ut fisk i området. I tjernet ved Putten ble det tatt 8 fisk på to garn i 1996/97. Fisken veide rundt 3-4 gram og var feit og fin (Magne Høyland, pers. medd.). Fossetjern, som ligger litt lengre nede i vassdraget, hadde fortsatt en tynn aurebestand av fin kvalitet rundt 1999/. Den største fisken i fangstene veide 1½ kg. I de siste åra har det imidlertid vært en kraftig bestandsøkning i dette tjernet, og i 3 ble det blant anna tatt 39 aure på ei natts garnfiske (Jan Ove Flodkvist, pers. medd.). Fisken er nå langt mindre og av dårligere kvalitet enn bare for noen få år tilbake. Den største fisken som ble fanget i 3 veide rundt 8 gram. I Langevatn-magasinet dominerte bekkerøya i garnfangstene tidlig på 199-tallet. I løpet av det ti-året kom en sjølreproduserende aurebestand gradvis tilbake, og i 1997/98 var forholdet bekkerøye/aure rundt 5:5. Siden har det vært en ytterligere redukasjon i forekomsten av bekkerøye. 7

8 Figur 1. Skisse av Mandalsvassdraget med lokalisering av de undersøkte magasinene. 8

9 2.2 Utsettingspålegg Det er utsettingspålegg for aure i Langevatn, Ørevatn og Brelandsvatn, med henholdsvis (alder: 1+), 5 (alder: +) og 3 (alder: +) individ (tabell 2). Utsettingsmengden pr. areal er desidert høyest i Brelandsvatn, med 3, individ pr. ha, mot 9,6 i Langevatn og 11,6 i Ørevatn. Men fordi det er satt ut tosomrig aure i Langevatn er ikke tallene direkte sammenlignbare. Det er vanlig å bruke en omregningsfaktor på 2 mellom + og 1+ (Anon 1997). Utsettingepålegget i Langevatn tilsvarer derfor 4. énsomrig settefisk, eller 19,2 individ pr. ha. Utsettingene av bekkerøye i Mandalsvasssdraget startet tidlig på 198-tallet (jf. Møkkelgjerd & Gunnerød 1985). I Store Kvernevatn og Juvatn er utsettingspåleggene av énsomrig bekkerøye henholdsvis 2. og 8. individ, som tilsvarer 6, og 1,4 fisk pr. ha. Tabell 2. Utsetting av aure og bekkerøye i de enkelte lokalitetene i perioden *Gjelder + År Langevatn Store Kvernevatn Ørevatn Brelands- Juvatn vatn Aure (1+) Bekkerøye (+) Aure (+) Aure (+) Bekkerøye (+) * Pr. ha 9,6 6, 11,6 3, 1,4 Settefisken i de undersøkte vatna blir produsert på Finså klekkeri. Auren som settes ut i Langevatn er basert på stamfisk fra Birkelandsvatn i Marnadal kommune, der det blir tatt stamfisk hver høst (Kristian Hestvåg, Finså klekkeri, pers. medd.). Det er for øvrig mistanke om at denne stammen gyter på stille vatn (Bill Abusland, pers. medd.). Dominerende størrelse på den utsatte fisken har vært rundt 6-9 cm for bekkerøya og cm for tosomrig aure (Kristian Hestvåg, pers. medd.). 9

10 Figur. 2. Kart som viser lokaliseringen av de undersøkte magasinene, med angivelse av overføringstunneler. Etter Gunnerød m.fl. (1981). 3 Metodikk 3.1 Garnfiske Det ble fisket med bunngarn og flytegarn i midten av august i 3 og 4. Bunngarna var såkalte oversiktsgarn, med 12 ulike maskevidder på samme garn: 5,; 6,3; 8,; 1,; 12,5; 15,5; 19,5; 24,; 29,; 35,; 43, og 55, mm. Bunngarna er 3 m lange og 1,5 m dype og dekker et areal på 45 m 2. I de enkelte vatna ble det opprettet mellom 3-1 bunngarnstasjoner, med en totalinnsats på 6-3 garn (tabell 4, Vedlegg 2). Garna ble satt i standard dybdeintervaller, fra -3 m, 3-6 m, 6-12 m og 12- m. Flytegarnserien bestod av åtte maskevidder: 1,; 12,5; 16,6; 21,7; 25,2; 3,; 37, og 45, mm (SNSF-serien). En flytegarnserie er 54 m lang og 6 m dyp, dvs at hver maskevidde dekker ei lengde på 6,75 m, mens totalarealet på en serie er 324 m 2. I hvert magasin ble det fisket med en flytegarnserie i dybdeintervallet -6 meter. Fangstutbyttet både på bunngarn og flytegarn angis som antall individ fanget pr. 1 m 2 garnareal pr. natt eller ca 12 timers fiske (Cpue). Temperaturen under prøvefiske varierte mellom 12,5 og 17,5 grader. 1

11 3.2. Fiske med elektrisk fiskeapparat Fisk i tilløpsbekker ble fanget med et bærbart elektrisk fiskeapparat (Paulsen), og hver stasjon ble avfisket én gang. Fisken ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste mm. Noe av fisken ble fiksert for seinere aldersanalyse. 3.3 Prøvetaking av fisk Det ble tatt lengde (nærmeste mm), vekt (nærmeste gram), kjønn og kjønnsmodning av all fisk. For aure ble det tatt både skjell og ørestein (otolitt) til aldersanalyse. Aurens lengdevekst ble tilbakeberegnet vha skjell, som ble montert på celluloid-strimler. Bekkerøye ble aldersbestemt vha øresteiner. Ved prøvetakingen i felt ble det forsøkt å skille mellom stedegne individ og settefisk. Det ble notert ytre tegn på om fisken hadde vært oppdrettet i anlegg, spesielt basert på forekomsten av slitte og deformerte rygg og brystfinner. På enkelte individ var det tegn til slitasje på halefinnen. Fiskens opphav ble også evaluert på grunnlag av skjellene, idet villfisk har et klarere skille mellom vinter- og sommersoner enn anleggsprodusert fisk. 3.4 Vannprøver Det bli tatt vannprøver nær utløpsosen, og i innløp og aktuelle gytebekker i hver lokalitet. Prøvene ble analysert mht full ionebalanse for beregning av vannets syre nøytraliserende kapasitet (ANC), som er summen av base kationer (Ca + Mg + Na + K) minus summen av sterke syrers anioner (SO 4, NO 3, Cl). Ulike aluminiumfraksjoner ble også analysert, inkludert den uorganiske og giftige fraksjonen (labilt aluminium). Prøvene ble analysert på NINA s akkrediterte vannkjemiske laboratorium. 4 Resultater 4.1 Vannkvalitet Det er store vannkjemiske forskjeller innen Ørevatn (tabell 3). Innløp-Nord er påvirket av kalkingen ved Smeland, og har en god vannkvalitet. Her ble ph målt til 6,5, syre nøytraliserende kapasitet [ANC]=55 µekv/l og konsentrasjonen av labilt aluminium [LAl]=2 µg/l. De to bekkene som renner ut i Ørevatn ved Eilkjepapen i sørvest hadde begge dårlig vannkvalitet. Dette gjaldt spesielt bekken lengst sør (Bekk 1), men ph=4,94, ANC= -16 µekv/l og LAl Al=74 µg/l. Ei prøve tatt i overflaten i sørlige deler av Ørevatn, viste at sjølve magasinet har en relativt god vannkvalitet (ph=5,71 og ANC= 15 µekv/l). På grunn av kalkingen ved Smeland har nordlige deler av magasinet bedre vannkvalitet enn sørlige deler. Siktedypet i august 4 var 3,5-4, m. I 1972 og 1978 ble ph i Ørevatn målt til henholdsvis 4,7 og 4,6 (Gunnerød m.fl. 1981). Vannprøva tatt på innløpet viser at Brelandsvatn har en relativt god vannkvalitet, med ph=5,84, ANC=24 µekv/l og Lal=11 µg/l. Bekken som renner ned ved Sandnes i nordøst er imidlertid noe surere enn innløpet (ph=5,3), men ANC-verdien var relativt høy (14 µekv/l). Siktedypet i august 4 var 3 m. I 1972 og 1978 ble ph i Brelandsvatn målt til henholdsvis 4,6 og 4,7 (Gunnerød m.fl. 1981). Fra Juvatn viste ei prøve fra innløpselva at magasinet fortsatt er betydelig forsuret, med ph=5,27 og LAl=4 µg/l. Derimot var ANC høyere enn forventet, med 11 µekv/l. Nordre og søre Austeheibekken i nordøst er fortsatt sterkt forsuret, med ph og LAl på henholdsvis 4,74 vs. 4,87 og 97 vs. 67 µg/l. Siktedypet i august 4 var 4 m. I 1972 ble ph i Juvatn målt til 4,7 (Gunnerød m. fl. 1981). 11

12 Tabell 3. Vannkjemiske data fra de undersøkte innsjøene i 3 og 4. Al-Um angir konentrasjonen av labilt aluminium. FTU Farge Kond Alk Ca Mg Na K SO 4 C Innsjø/Sted År Turb mgpt/l µs/cm ph µeq/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l m Roddeivsvatn- Innløp Langstøltjern-Innløp Sandvatn-Innløp Langevatn-Overflate Kvernevatn-Bekk Kvernevatn-Bekk Kvernevatn-Bekk Kvernevatn-Overflate Ljoslandsvatn-Innløp Ljoslandsvatn-Bekk Ørevatn-Bekk Ørevatn-Bekk Ørevatn-Overflate-Sør Ørevatn-Innløp Nord Juvatn-Innløp Juvatn-Austeheibk Sør Juvatn-Austeheibk Nord Brelandsvatn-Innløp Brelandsvatn-Bekk Fiskebestandene i innsjøene Fangstutbyttet på garn 12

13 Alle de undersøkte vatna har aure med unntatt Juvatn, men bestanden i Store Kvernevatn er ubetydelig (tabell 4). I Juvatn bestod fangsten bare av bekkerøye (n=82), og Store Kvernevatn hadde også en tynn bestand av bekkerøye (n=14). I Langevatn og Brelandsvatn ble det fanget henholdsvis tre og en bekkerøye. Det ble ikke fanget bekkerøye under prøvefiske i Ørevatn. Derimot fanget en fisker 3 aure og 24 bekkerøyer på 8 garn (32-35 mm maskevidder) den 3. juli 4. På flytegarn ble det fanget et fåtall individ. Tabell 4. Fangstene av aure og bekkerøye på bunngarn og flytegarn i de undersøkte innsjøene, samt fangstinnsats på bunngarn. Det ble fisket med én flytegarnserie i hver lokalitet. Bunngarn Fangst: aure Fangst: bekkerøye Lokalitet Antall Antall Flyte- Bunn- Flyte- Bunngarn stasjon garn garn garn Garn Langevatn Store Kvernevatn Ørevatn Brelandsvatn Juvatn Bunngarnfangstene av aure på gruntområdene (-3 m) var størst i Ørevatn, med 18,5 individ pr. 1 m 2 garnareal [Cpue] (figur 3). Tilsvarende fangstutbytte i Brelandsvatn var 15,6 individ. I Brelandsvatn avtok mengden aure med økende dyp, mens fangstutbyttet i Ørevatn var høyere på 6-12 meters dyp (Cpue=14,4) enn på 3-6 meters dyp (Cpue=1,4). Det ble ikke fisket i dybdeintervallet 12- m i noen av innsjøene. Fangstutbyttet av aure på flytegarn i Brelandsvatn og Ørevatn tilsvarte Cpue-verdier på henholdsvis 1,5 og og,3 individ. Andelen utsatt aure i Brelandsvatn og Ørevatn, basert på finneslitasje, var henholdsvis 1,5 og 22,8 %. Dette tyder på at den naturlige rekrutteringen av aure i de to innsjøene nå er avgjørende for bestandsstørrelsen. I Juvatn var fangstene (Cpue) av bekkerøye størst på dypere partier av magasinet, med 1, individ på 12- m dyp (2 garn). På de grunneste områdene var fangsten 8,2 individ. På 3-6 og 6-12 m dyp var utbyttet henholdsvis 3,1 og 5,6 individ. 13

14 Aure Bekkerøye Fangstutbytte (pr. 1 m 2 garnareal) Langevatn 8,9 4,7 N=59 2, ,6,3 N=3-3m 3-6m 6-12m -3m 3-6m 6-12m Fangstutbytte (pr. 1 m 2 garnareal) Kvernevatn,3 N= ,5 N=14,6,3-3m 3-6m 6-12m -3m 3-6m 6-12m Fangstutbytte (pr. 1 m 2 garnareal) Ørevatn 18,5 1,4 N=91 14, N= -3m 3-6m 6-12m -3m 3-6m 6-12m Fangstutbytte (pr. 1 m 2 garnareal) Bredlandsvatn 15,6 1, N=33 6, ,1 N=1-3m 3-6m 6-12m -3m 3-6m 6-12m Fangstutbytte (pr. 1 m 2 garnareal) Juvatn N= -3m 3-6m 6-12m Dyp N=71 8,2 5,6 3,1-3m 3-6m 6-12m Dyp Figur 3. Fangstutbyttet av aure og bekkerøye på bunngarn fordelt på ulike dyp i de undersøkte innsjøene i 3 og 4. N=antall fisk. NB: Fangstutbyttet (Cpue) hos bekkerøye på 12- m dyp i Juvatn er ikke angitt på figuren, som var 1, individ Aldersfordeling Vanligvis blir de yngste individene i en bestand sterkt underrepresentert ved et prøvefiske med garn, spesielt individ i de to yngste aldersgruppene (+ og 1+). Dette skyldes både at en del individ i disse aldersgruppene fortsatt oppholder seg i elver og bekker og at små fisk er mindre fangbar på garn enn større individ (selektivt fiske). Det var få aldersgrupper i alle de undersøkte aurebestandene (figur 4). I garnfangstene fra Langevatn-magasinet var antall to- og treåringer mindre enn forventet, med dominans av 4-åringer (35%). Auren i Ørevatn hadde derimot normal aldersfordeling og god rekruttering, med et relativt stort innslag av ettåringer (19%) og 2-åringer som dominerende aldersgruppe (37%). Auren i Brelandsvatn hadde ei irregulær aldersfordeling, med få ettåringer og 3-åringer og med 4-åringer som domi-nerende aldersgruppe (39,5%). Det er foretatt en ny aldersbestemmelse av bekkerøyene fra Langevatn og Kvernevatn i 3 (jf Hesthagen 3). Anleggsprodusert bekkerøya kan være vanskelig å aldersbestemme, og ofte kan alderen bli satt for høyt. De fleste bekkerøyene fanget i Juvatn varierte i lengde mellom mm (n=75), med noe innslag av fisk på mm (n=4) og mm (n=3) (figur 5). De fleste bekkerøyene i magasinet var ett år gamle (92%), med ei gjennomsnittlig lengde og vekt på henholdsvis 227 mm og 147 gram (tabell 5). To individ ble aldersbestemt til 2+, i tillegg ble det fanget to andre individ som etter størrelsen også var 2+ (se tekst i tabell 5). I Store Kvernevatn var også de fleste bekkerøyene ett år gamle (64%), med ei gjennomsnittlig lengde og vekt på henholdsvis 178 mm og 76 gram. I Store Kvernevatn var bekkerøyene i fangstene to og tre år gamle. Bekkerøya i Juvatn vokste godt til tross for at tetteheten var betydelig større enn i Store Kvernevatn. 14

15 Prosent Langevatn N= Kvernevatn N=1 Prosent 6 4 Prosent Prosent Ørevatn Bredlandsvatn N=91 N= Alder Figur 4. Aldersfordeling hos aure i de undersøkte innsjøene. Tabell 5. Gjennomsnittlig lengde (mm) og vekt (gram) ± standard avvik (L ± sd og V ± sd ) for ulike aldersgrupper av bekkerøye i de enkelte innsjøene. Ett individ fra Langevatn (4 mm og 12 gram) og fem individ fra Juvatn ble ikke aldersbestemt. Tre av disse bekkerøyene fra Juvatn var trolig 1+ ( mm og gram), mens to individ var 2+ (321 og 327 mm og 465 og 517 gram). n=antall fisk. Innsjø Alder L ± sd V ± sd n Langevatn ±16 82± 3 Brelandsvatn 2+ 31± 352± 1 Juvatn + 9±7 7± ±16 147± ±35 413±141 2 Store Kvernevatn ±12 76± ±31 28± ±31 65±

16 3 25 Frequency lcm Mean = 22,46 Std. Dev. = 3,893 N = 82 Figur 5. Lengdefordelingen hos bekkerøya fra prøvefiske i Juvatn høsten Tilvekst Auren i Langevatn har betydelig bedre tilvekst enn i Ørevatn og Brelandsvatn (figur 6). Tilveksten avtar når fisken har nådd rundt 3 cm etter 5 år. Det ser imidlertid ut til å være et vekstomslag blant ett år eldre individ i Langevatn. Auren i Ørevatn og Brelandsvatn har relativt likt vekstmønster, med en utflating ved rundt 25 cm. Gjennomsnittlig lengde hos 5+ i de to vatna er henholdsvis 228 og 245 mm, mot 291 mm i Langevatn. Det finnes ikke materiale for å vurdere tilveksten hos eldre individ i Ørevatn og Brelandsvatn. Tilbakeberegnet lengdevekst viser at auren i Langevatn har en gjennomsnittlig tilvekst etter første leveår på 61 mm, mot 55/56 mm i Ørevatn og Brelandsvatn (tabell 6). Forskjelligen i tilveksten hos aure i de tre innsjøene blir imidlertid betydelig større i andre leveår, med 64 mm i Brelandsvatn, 66 mm i Ørevatn og 85 mm i Langevatn. Vekstdataene omfatter både naturlig rekruttert fisk og utsatt fisk produsert i klekkeri. Fiskelengde, mm Lengde ved alder Alder Langevatn Ørevatn Bredlandsvatn Figur 6. Gjennomsnittlig lengde ved fangst for de enkelte aldersgrupper av aure i Langevatn, Ørevatn og Brelandsvatn i Mandalsvassdraget i 3 og 4. 16

17 Tabell 6. Gjennomsnitt ± standard avvik for vekt i gram (V±sd) og lengde i millimeter (L±sd) ved fangst, samt tilbakeberegnet lengde (TL) i mm ved alder 1 til alder 6. år for ulike aldersgrupper av aure fra Langevatn (LA), Ørevatn (ØR) og Brelandsvatn (BR). n=antall fisk. Lok Alder V±sd L±sd TL TL TL TL TL TL n 1.år 2.år 3.år 4.år 5.år 6.år LA 1+ 18±1 119± ±18 193± ±57 253± ±44 284± ±64 291± ±93 332± Gj.s. 6±126 24± ØR 1+ 21±8 123± ±13 167± ±24 5± ±22 215± ±24 228± Gj.s 67±37 179± BR 1+ 16±1 119± ±13 175± ±18 186± ± 228± ±21 245± Gj.s. 95±44 5± Vi har sammenliknet vekstforholdene hos aure i sju vatn i Mandalsvassdraget på 195-tallet, 197-tallet og i 3/4 (figur 7). På 195-tallet hadde auren i de fleste innsjøene en relativt dårlig tilvekst 195-tallet, noe som skyldes at bestandene var tallrike. Men sjøl om mengden fisk hadde avtatt sterkt fram til 197-tallet, var ikke veksten likevel spesiell god. Dette kan skyldes dårlig vannkvalitet, med redusert næringsproduksjon og økt stress pga forsuringen. Auren i Ørevatn og Brelandsvatn vokser nå dårligere enn på 197-tallet, trolig på grunn av større bestandstetthet og økt konkurranse. I Langevatn hadde auren i 3 bedre tilvekst enn i

18 Figur 7. Vekstkurver for noen aurebestander i innsjøer i Mandalsvassdraget til ulike perioder, basert på tilbakeberegnet lengdevekst. Stiplet linje angir en årlig tilvekst på 5 cm Kondisjon Kondisjonsfaktoren beregnes ut fra formelen: vekt*1/(lengde * lengde * lengde), der lengda oppgis i cm og vekta i gram. Kondisjonsfaktoren uttrykker hvor feit fisken er, og individ med verdier på rundt 1, er middels feite. Ut fra dette har auren i de undersøkte vatna middels god til god kvalitet. Auren i Langevatn hadde best kondisjon, med en gjennomsnittlig verdi på 1,16 (tabell 7). Auren i Brelandsvatn og Ørevatn hadde nær samme kondisjonsfaktor, med et gjennomsnitt på henholdsvis 1,1 og 1,5. Bekkerøya i Store Kvernevatn hadde uvanlig høy kondisjonsfaktor, med et gjennomsnitt på 1,38. Det samme gjaldt for bekkerøya i Juvatn, med 18

19 en verdi på 1,25. Dette til tross for at tettheten var betydelig høyere i dette magasinet enn i Store Kvernevatn. Tabell 7. Gjennonsnittlig kondisjonsfaktor± standard avvik (KF±sd) for aure og bekkerøye i de undersøkte innsjøene. n=antall fisk. Lokalitet Aure Bekkerøye KF±sd n KF±sd n Langevatn 1,16±, ,26±,6 3 St. Kvernevatn 1,21±, 1 1,38±,18 14 Ørevatn 1,5±, Brelandsvatn 1,1±,7 38 1,18±, 1 Juvatn - 1,25±, Kjønnsmodning I Ørevatn blir noen få hanner kjønnsmodne alt som ettåringer (8%), mens kjønnsmodningen skjer for fullt blant ett år eldre individ (36%). I Brelandsvatn blir hannene kjønnsmodne som toåringer (43%), mot ett år eldre individ i Langevatn (75%). Hunnfisken blir kjønnsmodne som treåringer både i Langevatn (6%) og Ørevatn (63%), mot ett år seinere i Brelandsvatn (92%). Andelen kjønnsmodne individ var størst i Brelandsvatn, og utgjorde 48% for hanner og 65% for hunner (tabell 8). I Langevatn og Ørevatn var andelen kjønnsmodne hanner relativt lik (36/37%), mens Langevatn hadde en noe større andel kjønnsmodne hunner (5%) enn Ørevatn (45%). Hos bekkerøya i Juvatn var det en stor andel kjønnsmodne individ blant hannene (69%), mens det var få kjønnsmodne hunner (13%). En stor andel av bekkerøya i Store Kvernevatn var kjønnsmodne; henholdsvis 57 og 86% blant hunner og hanner. Tabell 8. Antall umodne (UM) og modne (MO) individ av aure og bekkerøye i de enkelte innsjøene. Lokalitet Aure Bekkerøye Hanner Hunner Hanner Hunner UM MO UM MO UM MO UM MO Langevatn St Kvernevatn Ørevatn Brelandsvatn Juvatn Fangster ved elfiske i tilløpsbekker Det ble tatt svært lite fisk ved elfiske i de enkelte bekkene (tabell 9). For de to bekkene ved Eilkjepapen ved Ørevatn har dette helt klart sammenheng med dårlig vannkvalitet (jf. tabell 3). Imidlertid var det merkelig at det ikke ble tatt mer fisk i innløp-nord i Ørevatn, som er kalket, med en fangsten på bare ett individ (1 cm). De fysiske forholdene i dette innløpet er vurdert som meget gode mht oppvekst og gyting for aure. I innløpet til Brelandsvatn ble det tatt fire eldre aure (12, 12,123 og 145 mm). Det var relativt høy vannføring under elfiske, noe som reduserte fangsteffektiviteten. Bunnen var sterkt mosegrodd, men det syntes likevel å være partier med egnet substrat for gyting i elva. Bekken som renner ut i Brelandsvatn ved Sandnes kan være for sur for naturlig reproduksjon hos aure. Det var liten vannføring i bekken under elfiske. De fysiske forholdene tilsier et godt potensial mht gyting og oppvekst for aure. Denne bekken er lagt i rør under veien. Bekken på vestsida av Brelandsvatn ble tørrlagt i forbindelse med reguleringen. I Juvatn er Austeheibekkene (Nord og Sør) i nordøstlige deler av magasinet sterkt forsuret og fisketomme. Ut fra de fysiske forholdene vurderes begge disse bekkenene som potensielt gode gytelokaliteter. 19

20 Tabell 9. Resultatet av elfiske i de enkelte lokalitetene. Det ble tatt vannprøver fra de samme lokalitetene (jf. tabell 3). Under substrat betyr B=blokk Lokalitet Areal (Lengde x bredde) Dom substrat i cm Dom dybde i cm Fangst av + Fangst av eldre ( 1+) Ørevatn-Bekk 1 (Eilkjepapen) x Ørevatn-Bekk 2 (Eilkjepapen) 35 x 1, Ørevatn-Innløp-Nord 6 x 7, Brelandsvatn-Innløp 3 x Brelandsvatn-Bekk1 (Sandnes) 3 x Juvatn-Austeheibekken Sør 5 x B -4 Juvatn-Austeheibekken Nord 1 x B Diskusjon Det har vært en betydelig økning i fangstutbyttet av aure i Langvatn-magasinet, Ørevatn og Brelandsvatn fra 197-tallet og fram til i dag (tabell 1). Økningen har vært størst i Brelandsvatn og Ørevatn, der fansgtene har økt fra 2,7 og 3,5 individ i 1978 til henholdsvis 21,2 og 18,7 individ i 4. Usikkerheten i resultatene er vurdert i teksten til tabell 1. Det har ikke vært klare endringer i fiskens vekst og kondisjon i løpet av denne perioden. I Ørevatn og Brelandsvatn har den gjennomsnittlige alderen hos auren avtatt, noe som tyder på økt rekruttering. Tabell 1. Noen bestandsparametre for aure i de undersøkte innsjøene i Mandalsvassdraget på 197-tallet og i 3/4. Ved prøvefiske på 197-tallet ble det benyttet Jensen-serier, som består av garn med maskeviddene mm (jf. Gunnerød m.fl. 1981). For at fangstutbytte, gjennomsnittlig vekt og gjennomsnittlig alder fra denne perioden skal kunne sammenlignes med resultatene fra 3/4, har vi bare inkludert fisk fanget på maskevidder > 19,5 mm fra våre garnserier i de to åra. Det må presiseres at sammenlikningen er noe usikker pga bruken av forskjellige garnserier. Lokalitet År K- faktor Gj.snittlig tilvekst i år 1-4 (mm) Fangstutbytte pr. 1 m 2 garnareal Gj.snitt vekt (gram) Langevatn St Kvernevatn Ørevatn Brelandsvatn Juvatn Gj. snittlig alder Brelandsvatn og Ørevatn hadde størst tetthet av aure, med Cpue=15,6 og 18,5 individ på -3 m dyp, mot 8,9 individ i Langevatn-magasinet (Nordisk oversiktsgarn). Vi fant et omvendt forhold mellom fangstutbytte og aurens tilvekst i disse tre innsjøene (figur 8). Dette har trolig sammenheng med redusert næringstilgang og økt konkurranse med økende fisketetthet. Be-

21 standsforholdene hos aure i disse tre magasinene er også evaluert ved å analysere sammenhengen mellom bestandstetthet/fangsutbytte (Cpue) og vekst, angitt ved gjennom-snittlig størrelse på kjønnsmodne hunner (jf. Ugedal m.fl. 5). Det er foretatt en subjektiv inndeling av fangstutbyttet i 3 klasser (tynn, middels tett og tett bestand) og veksten i 3 klasser (småvokst, middels størrelse og storvokst fisk). Ut fra denne modellen har Ørevatn og Brelandsvatn tette bestander av småvokst aure, mens Langevatn-magasinet har en middels tett aurebestand av middels god vekst (vedlegg 3). Vekst 21, Observed Linear, 19, 18, 17, 6, 8, 1, 12, 14, Utbytte Figur 8. Sammenhengen mellom gjennomsnittlig vekt hos 3-årig aure (vekst) og fangstene på -6 m dyp (Utbytte) i Langevatn (øverst), Ørevatn (midten) og Brelandsvatn (nederst). Vannkvaliteten i Ørevatn og Brelandsvatn er nå relativt god, bortsett fra i enkelte tilløpsbekker. For Ørevatn gjelder dette spesielt innløpselv-nord som er kalket. Fangstutbyttet av aure var relativt høyt både i Ørevatn og Brelandsvatn, samtidig som veksten var dårlig. Aurebestanden i Ørevatn har normal alderssammensetning med god rekruttering. I Brelandsvatn var aldersfordelingen ujevn og rekrutteringen noe dårligere. Dette kan enten skyldes ustabil naturlig rekruttering eller vekslende årlig overlevelse hos utsatt fisk. Andelen utsatt aure i Brelandsvatn og Ørevatn, basert på finneslitasje, var henholdsvis 1,5 og 22,8 %. Dette tyder på at hovedmengden av auren i de to innsjøene stammer fra naturlig rekruttering. Basert på dagens bestandsforhold foreslår vi at det ikke lenger er behov for å sette ut fisk i Ørevatn. Vi foreslår at utsettingene kan opphøre fra og med 6. For Bredlansdvatn forslår vi at de årlige utsettingene reduseres fra 3. til 1. énsomrige individ. I Juvatn er det altså ikke lenger aktuelt med utsetting av bekkerøye. Men ut fra vannkvaliteten kan en ikke forvente særlig god overlevelse av eventuelt utsatt énsomrig aure. Målsettingen på noe lenger sikt bør være å etablere en sjølreproduserende aurebestand i Juvatn. På kort sikt kan to tiltak iverksettes: (i) Utsetting av relativ stor villfisk (15-25 cm) fordi den er mer tolerant for surt vatn enn énsomrig settefisk. (ii) Kalking for å bedre vannkvaliteten som grunnlag for å øke fiskens overlevelse. Kalkingen vil imidlertid være både omfattende og kostbar i et så stort og sterkt forsuret magasin. Dette tiltaket må derfor vurderes ut fra mulighetene for å etablere en stedegen aurebestand. Dette innebærer at en eller flere tilløpsbekker må kalkes. I første omgang foreslår vi å sette ut relativt stor villfisk slik at det kan etableres en bestand av fisk i fangbar størrelse i løpet av få år. Disse utsettingene bør foretas i områder der det fiskes mest, trolig i sør og sørøstlige deler av magasinet. 21

22 6 Referanser Anon Forslag til kvalitetskriterier for settefisk av aure i innlandet. Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen. Rapport nr 4/97. Gunnerød, T.B., Møkkelgjerd, P.I., Klemetsen, C.E., Hvidsten, N.A. & Garnås, E Fiskebiologiske undersøkelser i regulerte vassdrag på Sørlandet DVF- Reguleringsundersøkelsene, Rapport Hesthagen, T. 3. Reetablering av aure i reguleringsmagasin på Sørlandet. Fiskebiologiske undersøkesler i Store Kvernevatn og langevatn-magasinet i Mandalsvassdragte høsten 3. NINA Mininotat 42:1-23. Kleiven, E Enkelte erfaringar med bekkerøya. - S i Direktoratet for naturforvaltning. Spredning av ferskvannorganismer. Seminarreferat, DN-notat Møkkelgjerd, P.I. & Gunnerød, T.B Utsetting av bekkerøye i regulerte vassdrag på Sørlandet. Rapport fra kontrollfiske i DVF-Reguleringsundersøkelsene, Rapport Sevaldrud, I.H. & Muniz, I.P Sure vatn og innlandsfiske i Norge. Resultateter fra intervjuundersøkelsene SNSF prosjektet Intern Rapport 77/8. Skjelkvåle, B. L., Mannio, J., Wilander, A. & Andersen, T. 1. Recovery from acidification of lakes in Finland, Norway and Sweden Hydrology and Earth System Sciences 5: Ugedal, O., Forseth, T. & Hesthagen, T. 5. Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemidel i karakteriseringen av aurebestander.- NINA Rapport (I trykken) 22

23 Vedlegg 1. Planktonprøver fra de undersøkte innsjøene i Mandalsvassdraget, samt i noen andre innsjøer i Tovdal- og Mandalsvassdraget. Analysene er foretatt av Jens Petter Nilssen. Daphnia 'longispina' Ceriodaphnia quadragula Bosmina logispina Diaphanosoma bracyurum Holopedium gibberum Bythotrephes longimanus Leptodora kindti Heterocope saliens Eudiaptomus gracilis Mixodiatomus laciniatus Innsjø N.Herfossfj * x xxx xxx xxx x x xxx/m Flaksvatn * xxx/m xxx xxx x xxx/m Tveitvatn; * xxx xxx/m xxx xxx Tussetjønn * xx xxx/m xxx xxx/m xx x Manflåvatn xxx xxx xxx x x xxx/m Langevatn xxx xxx/m x xx xxx St.Kvernevatn xxx x x xxx/m Ørevatn xxx/m xxx/m xxx xxx/m Juvatn xx xxx/m Brelandsvatn xxx/m xxx/m xxx/m *svak fiksering. Forklaring: xxx/m: masseforekomst;xxx: svært vanlig;xx: middels forekomst;x: til stede i lite antall: (x) : ett eksemplar funnet. Zooplankton som ble funnet er vist i vedlegg 1. I. Flere av prøvene i 3 hadde svak fiksering og det kan påvirke mulighetene til å finne/identifisere enkelte arter.viktige arter som kommer inn etter kalking er D. longispina-gruppen, de pelagiske cyclopoide copepodene (spesielt C. scutifer, M. leuckarti), og rotatorier som spesielt slekten Conochilus. I hele området var D. longispina spesielt lite vanlig; den ble bare påtruffet i Tussetjønn. Dårlig fiskering av enkelte prøver kan også være grunnen til dette, men arten er helt klart ikke vanlig. Likevel er det etter all sannsynlighet eggbank til denne arten i de fleste lokalitetene (Nilssen & Wærvågen 2b). Grunnen til at den ennå ikke er påtruffet i store mengder kan skyldes at området har få pelagiske populasjoner av arten, siden områdene i lengre tid har vært kronisk sure. Hvis fiskepredasjonen øker betydelig, vil også dette medvirke til at de store artene innen slekten Daphnia får betydelig lavere populasjonstettheter (Nilssen & Wærvågen 2a). Det skal spesielt bemerkes at den forsuringsfølsomme arten C. scutifer har store populasjoner i flere av innsjøene, som tyder på at de er i ferd med å restaureres biotisk (Nilssen & Wærvågen 3). Dette betyr at hypolimnion i flere av innsjøene har tilfredsstillende biotiske forhold. Når også den epilimnetiske M. leuckarti kommer tilbake, understreker dette at de biotiske forholdene bedres. Rotatorieslekten Conochilus er spesiell fordi den øker kraftig etter kalking (Wærvågen & Nilssen 3). Den danner systematisk masseforekomster i kalkede lokaliteter, eller lokaliteter som får avrenning av kalket vann. Nilssen, J.P. & Wærvågen, S.B. 2a. Intensive fish predation: an obstacle to biological recovery following liming of acidified lakes? J Aq Ecosyst.Stress Recov. 9: Nilssen, J.P. & Wærvågen, S.B. 2b. Recent re-establishment of the key species Daphnia longispina and cladoceran community changes following chemical recovery in a strongly acid-stressed region in southern Norway. Arch.Hydrobiol. 153: Nilssen, J.P. & Wærvågen, S.B. 3. Ecological distribution of pelagic copepods and species relationship to acidification, liming and natural recovery in a boreal area. J.Limnol. 62: Wærvågen, S.B. & Nilssen, J.P. 3. Major changes in pelagic rotifers during natural and forced recovery from acidification. Hydrobiologia 499:

24 Vedlegg 2. Fangstinnsats med bunngarn i Langevatn og Store Kvernevatn. Et strek:- angir at det ikke er satt garn på dette dybdeintervallet. Vatn Stasjon Langevatn Totalt Kvernevatn Totalt Ørevatn Totalt Brelandsvatn Totalt Juvatn Totalt

25 Vedlegg 3. En evaluering av bestandsforholdene hos aure i Langevatn-magasinet (LA), Brelandsvatnet (BR) og Ørevatn (ØR), basert på sammenhengen mellom bestandstetthet (antall individ fanget pr. 1 m 2 garnareal) og vekst, angitt ved gjennomsnittlig størrelse på kjønnsmodne hunner. Samenhengen bygger på en modell utarbeidet av Ugedal et al. 5, fangstutbytte (antall pr. 1 m2 garnareal) er beregnet som antall individ 15 cm fanget på -3 og 3-6 m dyp. Vekstforhold (gj.snittlengde (cm) av kjønnsmodne hunner) Tynn bestand Middels tett bestand LA Tett bestand ØR BR Bestandstetthet (antall aure pr. 1 m 2 garnflate) Storvo Middel størrels Småvo 25