NINA Minirapport 189. Fiskebiologiske undersøkelser i Sandvatn og Lognavatn i Mandalsvassdraget høsten Trygve Hesthagen og Svein Haugland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NINA Minirapport 189. Fiskebiologiske undersøkelser i Sandvatn og Lognavatn i Mandalsvassdraget høsten Trygve Hesthagen og Svein Haugland"

Transkript

1 Fiskebiologiske undersøkelser i Sandvatn og Lognavatn i Mandalsvassdraget høsten 2006 Trygve Hesthagen og Svein Haugland

2 NINA Minirapport pp. Trondheim, juni 2007 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder Trygve Hesthagen OPPDRAGSGIVER(E) Agder Energi Produksjon KONTAKTPERSON HOS OPPDRAGSGIVER Svein Haugland NØKKELORD Mandalsvassdraget, Vest-Agder, Åseral kommune, regulerte innsjøer, aure, utsettinger, etterundersøkelser KEY WORDS Mandal watershed, Vest-Agder county, reservoir, brown trout, brook trout, stockings NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og deleller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjons-database, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA Trondheim NO-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: NINA Oslo Postboks 736 Sentrum NO-0105 Oslo Telefon: Telefaks: NINA Tromsø Polarmiljøsenteret NO-9296 Tromsø Telefon: Telefaks: NINA Lillehammer Fakkelgården NO-2624 Lillehammer Telefon: Telefaks:

3 Sammendrag Hesthagen, T. & Haugland, S Fiskebiologiske undersøkelser i Lognavatn og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten NINA Minirapport 189: Høsten 2006 ble det gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Lognavatn og Sandvatn i nordøstlige deler av Mandalsvassdraget. Lognavatn er inntaksmagasin til Smeland kraftstasjon, mens Sandvatn har redusert vanngjennomstrømming pga Juvatnmagasinet. Fram til og med 2004 ble det satt ut énsomrig bekkerøyer pr. år i Lognavatn. Seinere har det vært satt ut et like stort antall énsomrig aure (30,9 individ pr. hektar). I Sandvatn ble det satt ut bekkerøye fram til og med 2002, med individ pr. år. Seinere har det vært satt ut bare énsomrig aure, med 500 individ i 2005 og individ i 2006 (16,4 individ pr. hektar). Sandvatn har vært stamfisklokalitet siden høsten 2002, med oppdrett på Finså klekkeri i Marnadal. Hensikten med prosjektet var å dokumentere vannkvalitet, bestandsstatus hos fisk og vurdere kompensasjonstiltak i form av videre utsettinger. Tilløpsbekkene til Lognavatn har stor variasjon i vannkvalitet. Bjørnshombekken var spesielt sur, med ph= 5,05 og 81 µg/l uorganisk aluminium (Al). Vannkvaliteten på utløpet er også relativt dårlig (ph=5,28). Kvennebekken, som renner ut i innløpselva ved Austegard, hadde derimot ph 6,01, og 12 µg/l uorganisk Al. Fiskårdalsåni hadde best vannkvalitet, med ph 6,25 og 2 µg/l uorganisk Al. Sandvatn har en god vannkvalitet på innløpet, med ph 6,09 og 7 µg/l uorganisk Al. Dette skyldes trolig både lekkasje av kalkholdig materiale fra dammen på utløpet av Juvatn og spredning av skjellsand i elva på 1990-tallet. Utløpet hadde en noe dårligere vannkvalitet med ph 5,67, men innholdet av uorganisk Al var bare 13 µg/l. Både Lognavatn og Sandvatn har tynne aurebestander, med et utbytte på henholdsvis 5,6 og 4,0 pr. 100 m 2 bunngarnareal på 0-6 m dyp. Lognavatn har også en tynn bestand av bekkerøye, med 5,3 individ pr. 100 m 2. Det ble ikke fanget bekkerøye i Sandvatn. Fangstene på flytegarn var lave i begge innsjøene. Det var sterk dominans av utsatt aure i både Lognavatn og Sandvatn, med andeler på henholdsvis 90 og 71%. I Lognavatn var det utelukkende settefisk blant 2-åringene, mens innslaget av villfisk var noe større blant eldre individ. I Sandvatn var det nesten bare settefisk blant 2- og 3-åringer. Denne innsjøen hadde også noe større innslag av villfisk blant eldre individ. Aurebestandene i både Lognavatn og Sandvatn består av relativt få årsklasser. I Lognavatn var aldersgruppene 1-5 representert, med en sterk dominans av 2-åringer (69%). I Sandvatn inngikk de samme aldersgruppene i fangstene, samt ett individ på 9 år. Bestanden i denne innsjøen hadde imidlertid noe jevnere aldersfordeling, med 25% 2-åringer og 33% 3-åringer. Det ble elfisket i tre tilløpsbekker til Lognavatn for å vurdere den naturlige rekrutteringen: Kvennebekken ved Austegard, Bjørnshombekken og Fiskårdalsani. Kvennebekken hadde reproduserende bestander av både aure og bekkerøye. I Bjørnshombekken ble det ikke påvist fisk, og årsaken er mest sannsynlig forsuring. Fiskårdalsåni har altså god vannkvalitet, men er nærmest uegnet som gytebekk pga fint bunnsubstrat. Auren i Sandvatn har trolig bare innløpet som gyteområde, men utløpet ble ikke elfisket. Elfiske på innløpet viste til dels bra rekruttering. Aurebestanden i Lognavatn vil trolig om få år ikke lenger være rekrutterings-begrenset, med god naturlig rekruttering i både innløpet og Kvennebekken. Bekkerøya i disse tilløpselvene vil trolig etter hvert bli utkonkurrert av auren. Det årlige utsettingspålegget på énsomrig aure bør inn til videre opprettholdes (30,9 individ pr. hektar). Pålegget kan trolig trappes ned i løpet av få år. Sandvatn har fortsatt en aurebestand med lav naturlig rekruttering. Her foreslås det å øke utsettingene fra til énsomrig individ pr. år, tilsvarende 32,8 individ pr. hektar. Sandvatn benyttes altså som stamfisklokalitet, noe som også tilsier økte utsettinger. 3

4 Forord Undersøkelsene av fiskebestandene i Lognavatn og Sandvatn i Mandalsvassdraget er gjennomført på oppdrag for Agder Energi Produksjon (AEP). Hensikten med prosjektet var å vurdere bestandsstatus og gi tilrådninger om eventuelle kompensasjonstiltak i form av fiskeutsettinger. Feltarbeidet ble utført av Svein Haugland (AEP), Edgar Vegge (FiVA) og Trygve Hesthagen (NINA). Leidulf Fløystad (NINA) har aldersbestemt fisken. AEP takkes hermed for oppdraget. Trondheim juni 2007 Trygve Hesthagen Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, N-7485 Trondheim, trygve.hesthagen@nina.no. 4

5 1 Innledning En innsjøregulering vil i varierende grad virke negativt på aurebestander gjennom redusert næringsgrunnlag og rekruttering. En slik regulering vil i de fleste tilfeller innebære tørrlegging av utløpselva pga dambygging på utløpet. I tillegg kan rekrutteringen i tilløpsbekker også skades pga vannstandsendringer, enten ved at de oversvømmes eller at nedtappingen vanskeliggjør oppgangsforholdene for gytefisk. Tap av gytemuligheter kan kompenseres ved utsettinger, men det vil vanligvis være behov for lavere rekruttering pga redusert næringsproduksjon etter reguleringen. Før en fastsetter utsettingspålegg for et magasin er det derfor viktig å kartlegge den naturlige rekrutteringen. I reguleringsmagasiner i forsuringsområder vil både næringsgrunnlag og fiskens rekruttering bli ytterligere forringet. På Sørlandet har forsuringen utryddet auren i mange slike lokaliteter (Gunnerød m.fl. 1981). På 1980-tallet ble det gitt pålegg om utsettinger av bekkerøye i mange reguleringsmagasiner i denne landsdelen (Møkkelgjerd & Gunnerød 1985). Dette skyldtes at bekkerøye er mindre følsom for surt vatn enn vanlig aure (Dunson & Martin 1973, Grande m.fl. 1978). Men Direktoratet for naturforvaltning har bestemt at utsetting av bekkerøye skal opphøre fra og med Dette skyldes at bekkerøya er en fremmed art og at den kan ha uheldige konsekvenser for stedegen fisk. Pålegg om utsettinger i regulerte vatn må derfor endres til bare å gjelde vanlig aure. Imidlertid må en vurdere om vannkvaliteten er tilfredsstillende mht normal overlevelse og naturlig rekruttering hos aure. I løpet av de siste åra har iallefall vannkvaliteten i forsuringsområder i Sør- Norge bedret seg betydelig (Skjelkvåle & Henriksen 1998, Skjelkvåle m.fl. 2001a, 2001b, 2005). En kan derfor etter hvert forvente at vannkvaliteten etter hvert bli så god at nye aurestammer kan reprodusere i lokaliteter der stedegne bestander tidligere har vært tapt. I 2003 ble det satt igang undersøkelser av fiskebestander i regulerte innsjøer i Mandalsvassdraget. På den tiden var det antatt at auren enno ikke reproduserte i noen av de høyereliggende magasinene i vassdraget. Høsten 2003 ble det imidlertid påvist naturlig rekruttering i ei tilløpselv til Langevatnmagasinet (Hesthagen 2003). Men dette syntes ikke å være tilfelle i Store Kvernevatn. Året etter ble prosjektet videreført med undersøkelser i ytterligere tre lokaliteter; Ørevatn, Brelandsvatn og Juvatn (Hesthagen 2005). Det viste seg at høyereliggende lokaliteter som Juvatn fortsatt ikke hadde aure, men at det var bra med fisk i lavereliggende innsjøer. Vannkvaliteten i Ørevatn var spesielt god pga kalking i vassdraget. I 2005 ble det gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Nåvatn-magasinet og Hagedalsvatn (Hesthagen & Haugland 2006). I begge disse lokalitetene ble det påvist svært tynne aurebestander uten naturlig rekruttering. Denne rapporten omhandler resultatene fra de fiskebiologiske undersøkelsene i Sandvatn og Lognavatn høsten Sandvatn er indirekte påvirket av reguleringen ved redusert og varierende vannstand pga reguleringen av Juvatn lenger oppe i vassdraget. Fiskebestanden i Sandvatn er tidligere ikke undersøkt. Det blir for øvrig fanget stamfisk i denne lokaliteten, som benyttes til produksjon av settefisk til andre reguleringsmagasiner i Mandalsvassdraget. Lognavatn er inntaksmagasin til Smeland kraftstasjon. Denne innsjøen ble undersøkt første gang i 1956, da den hadde en tett bestand av nærmest verdiløs aure (Møkkelgjerd & Gunnerød 1985). Men allerede på 1960-tallet begynte trolig aurebestanden i Lognavatn å bli påvirket av forsuring, idet undersøkelser i 1973 og 1978 påviste en tynn bestand. I perioden ble det satt ut énsomrig aure pr. år, men tilslaget viste seg å være dårlig. Utsettingene av bekkerøye som startet i 1982 var imidlertid vellykkede, idet et prøvefiske i 1984 ga et utbytte på 52 individ. Siden har det ikke vært foretatt fiskebiologiske undersøkelser i Lognavatn. I Sandvatn var fisken reknet som utdødd 5

6 på 1960/70-tallet (Bill Abusland pers. medd.). Men ukta nedenfor Juvassdammen hadde noe småfisk i hele forsuringsperioden. Dette skyldtes trolig en bedret vannkvalitet fordi kalk har lekket ut fra dammen. På 1980-tallet ble det også satt i gang utsetting av bekkerøye i Sandvatn, som fortsatte fram til 2002 (pkt. 2.1). I løpet av 1990-tallet ble vannkvaliteten gradvis bedre, både pga naturlig gjenhenting og mergelkalking i innløpsbekken. På slutten av 1990-tallet begynte auren å reetablere seg i innløpselva. 2 Områdebeskrivelse Lognavatn og Sandvatn ligger i Åseral kommune i nordøstlige deler av Mandalsvassdraget (figur 1). Sandvatn er lokalisert i bjørkeregionen (462 m o.h.), mens Lognavatn ligger litt lavere (359 m o.h.) og er omgitt av noe dyrket mark (tabell 1). Sandvatn er bare påvirket av reguleringen, med redusert vannføring pga av lokaliseringen nedstrøms Juvatn. Dette er inntaksmagasin for Logna kraftstasjon, lokalisert ved innløpet av Svartevatn nordvest for Lognavatn. Denne innsjøen ligger på samme høydenivå som Lognavatn (figur 2). Lognavatn er inntaksmagasin til Smeland kraftstasjon, lokalisert rundt 9 km lenger ned i vassdraget. Lognavatn drenerer til Ørevatn, der vatnet blir tatt i tunnel til Håverstad Kraftstasjon. 6

7 Figur 1. Skisse av Mandalsvassdraget med lokalisering av de undersøkte magasinene. 7

8 Tabell 1. Kartreferanse og noen fysiske data for Lognavatn og Sandvatn. Lognavatn Sandvatn Kartblad 1412-II 1412-I UTM-ref (utløp) Magasin nr Vann-nr Vassdrags-nr 022.EB EC Høyde HRV (m) Areal ved HRV (km2) 1,6164 0, Utsettinger I Logvatn var utsettingspålegget for aure i perioden på énsomrig individ (Møkkelgjerd & Gunnerød 1985). Men pga manglende tilsiag ble pålegget i 1982 endret til énsomrig bekkerøye. Fram til 1984 ble det satt ut individ pr. år. Etter undersøkelsen i 1984 ble utsettingspålegget for Lognavatn redusert til énsomrig individ (Møkkelgjerd & Gunnerød 1985). Dette ble trolig gjort gjeldende fra I 1985 fikk Sandvatn et årlig utsettingspålegg på énsomrig bekkerøyer. Tidligere var det ingen utsettingspålegg for denne innsjøen. Utsettingene av bekkerøye ble opprettholdt fram til og med 2004 her i landet. Fra og med 2005 bestemte Direktoratet for naturforvaltning at det ikke lenger skulle være tillatt å sette ut bekkerøye i norske vassdrag. I Sandvatn var siste utsetting av bekkerøyen i 2002, og seinere har det bare vært satt ut énsomrig aure; 600 stk i 2003, 500 stk i 2004, 500 stk i 2005 og i 2006 (16,4 individ pr. hektar). Fisken blir satt ut både på innløpet og i sjølve vatnet. I Lognavatn var siste bekkerøyeutsetting i 2004, med individ. Her ble utsettingene av aure satt i gang i 2005, med énsomrig individ pr. år, tilsvarende 30,9 individ pr. hektar. Fisken som settes ut i både Lognavatn og Sandvatn blir merket ved å fjerne fettfinnen. Den utsatte fisken er avkom av Sandvassaure. Siden 2002 har det vært fanget stamfisk med ruse og elektrisk fiskeapparat i innløpselva. Gytemodne individ av utsatt fisk blir ikke benyttet som stamfisk. Rogna blir lagt inn på Finså klekkeri. Det er ingen stamme av Sandvannsaure på anlegget, så stamfisk blir tatt inn hver høst. I 2006 og 2007 var produksjonen av énsomrig settefisk på anlegget henholdsvis rundt og individ. 8

9 Figur. 2. Kart som viser lokaliseringen av Lognavatn og Sandvatn i østlige deler av Mandalsvassdraget, med angivelse av overføringstunneler. Etter Gunnerød m.fl. (1981). 9

10 3 Metoder 3.1 Garnfiske Det ble prøvefisket med oversiktsgarn både for bunngarn (Nordiske typen) og flytegarn (SNSF typen). Hvert oversiktsgarn er 30 m langt og 1,5 m dypt, dvs at det dekker et areal på 45 m 2. Hvert garn har 12 segmenter med disse maskeviddene: 5.0, 6.3, 8.0, 10.0, 12.5, 15.5, 19.5, 24.0, 29.0, 35.0, 43.0 og 55.0 mm (Appelberg m.fl. 1995). Det innebærer at på hvert garn er disse maskeviddene representert med et areal på 2,5 m x 1,5 m=3,75 m 2. I både Lognavatn og Sandvatn ble det fisket med totalt 14 bunngarn fordelt på fem stasjoner og tre dyp: 0-3 m, 3-6 m og 6-12 m dyp, samt ett garn på m dyp i Sandvatn (tabell 4). Det ble satt en serie flytegarn i hver innsjø. En slik serie består av ei lenke som er 54 m lang og 6 m dyp, med åtte ulike maskevidder: 10, 12,5, 16, 21, 25, 29, 35 og 43 mm. Utbyttet på garn blir uttrykt som antall individ fanget pr. 100 m 2 garnareal pr. natt, eller ca 12 timers fiske (Cpue) Fiske med elektrisk fiskeapparat Det ble foretatt fiske med et bærbart elektrisk fiskeapparat av typen Paulsen i tre tilløpsbekker til Lognavatn og i innløpet til Sandvatn. I Kvennebekken ved Austegard og i innløpet til Sandvatn ble det foretatt et kvantitativt elfiske over to omganger. De andre lokalitetene ble bare avfisket én gang. Fisken ble artsbestemt (aure eller bekkerøye) og lengdemålt til nærmeste mm. 3.3 Prøvetaking av fisk Det ble registrert lengde (nærmeste mm), vekt (nærmeste gram), kjønn og modningsgrad av all fisk tatt på garn. For aure ble det tatt både skjell og øresteiner (otolitt) til aldersanalyse. Aurens lengdevekst ble tilbakeberegnet vha skjell, som ble montert på celluloid-strimler. Bekkerøye ble aldersbestemt vha øresteiner. Ved prøvetakingen ble det registrert om aure manglet fettfinne, dvs om den var utsatt som settefisk. Det ble også notert om fisken hadde andre ytre tegn på å være oppdrettet, som f eks slitte eller deformerte rygg-, hale- eller brystfinner. Fiskens opphav ble også evaluert på grunnlag av skjellene, idet villfisk ofte har et klarere skille mellom vinter- og sommersoner enn anleggsprodusert fisk. 3.4 Vannprøver Vannprøver ble tatt fra innløpet og tre innløpsbekker til Lognavatnnet, fra fra innløp og utløp til Sandvatn. Prøvene ble analysert mht full ionebalanse for beregning av vatnets syre-nøytraliserende kapasitet (ANC), som er summen av base kationer (Ca + Mg + Na + K) minus summen av sterke syrers anioner (SO 4 + NO 3 + Cl). Ulike aluminiumfraksjoner ble også analysert, inkludert den uorganiske og giftige fraksjonen (labilt eller uorganisk aluminium). Prøvene ble analysert på Trondheim kommune sitt akkrediterte vannkjemiske laboratorium. 10

11 4 Resultater 4.1 Vannkvalitet Lognavatnets sine tilløpsbekker hadde stor variasjon i vannkvalitet (tabell 2). Bjørnshombekken hadde dårligst vannkvalitet, med ph= 5,05 og 81 µg/l labilt/ uorganisk aluminium (Al). Denne lokaliteten hadde også lavt innhold av basekationer, med 0,35 mg/l kalsium. Vannkvaliteten på utløpet er også relativt dårlig. Kvennebekken hadde derimot god vannkvalitet, med ph=6,01 og 12 µg/l labilt Al. Vannkvaliteten var best i Fiskårdalsåni, med ph=6,25 og bare 2 µg/l uorganisk Al. Den gode vannkvaliteten i denne bekken skyldes trolig kalking lenger oppe i vassdraget. Sandvatn har en god vannkvalitet på innløpet, med ph=6,09, alkalitet på 29 µekv/l og 7 µg/l i uorganisk Al. Den gode vannkvaliteten på innløpet skyldes trolig i første rekke utlegging av skjellsand på 1990-tallet. Men vannkvaliteten blir også bedret pga kalklekkasje fra betongen i Juvassdammen. Utløpet hadde noe dårligere vannkvalitet, med ph på 5,67, men heller ikke her var innholdet av uorganisk Al særlig høyt (13 µg/l). Prøvene fra Sandvatn inneholdt lite humus, med TOC på 1,9 mg/l i både innløp og utløp. Tabell 2. Vannkjemiske data fra Lognavatn og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten Variabel Enhet Lognavatn Sandvatn Utløp Kvennebekken Bjørnshom bekken Fiskårdalsåni Innløp Utløp ph 5,28 6,01 5,05 6,25 6,09 5,67 Alk µekv/l Kond µs/cm TOC Mg/L 1,6 4,3 6,0 2,4 1,9 1,9 Turb 0,90 0,79 1,60 0,80 0,70 0,39 Fargetall Fosfor µg/l 1,4 4,5 3,8 1,9 3,6 1,3 Silisium µg/l 0,46 2,06 2,39 1,25 0,65 0,18 Tot-N µg/l Ca Mg/l 0,40 1,94 0,35 1,71 1,22 0,95 Mg Mg/L 0,11 0,49 0,12 0,31 0,15 0,13 Na Mg/L 0,72 2,09 2,00 1,78 0,76 1,37 K Mg/L 0,15 1,34 0,12 0,33 0,16 0,11 Cl Mg/L 0,97 4,03 1,78 1,70 0,86 1,83 NO 3 µg/l SO 4 Mg/L 1,38 1,87 0,57 1,06 0,32 0,82 Al-tot µg/l Al-Omal µg/l Al-tmal µg/l Al-Uorg µg/l

12 4.2 Fisk Forekomst av ungfisk i tilløpsbekker Bjørnhomsbekken ble elfisket i nedre deler (12 x 2,4 m), uten at det ble fanget fisk. Elfisket foregikk hovedsakelig på HRV-strekningen. Det ble også elfisket et lite område lenger opp, som pga av lite vann utgjorde bare 2-3 m 2. Ved normal vannføring har Bjørnhomsbekken ei potensiell gytestrekning på rundt 120 meter, med en bredde på 3-4 meter. Denne strekningen har relativt grovt substrat med dominerende diameter på > 32 cm, men med finere substrat (2-16 cm) innimellom. Bjørnhomsbekken har ut fra de fysiske forholdene et godt potensial som gytebekk. I Fiskårdalsåni ble det elfisket ei strekning på 150 meter, som ga et utbytte på bare en aure (18 cm). Fint substrat dominerer (< 2 cm i diameter), og det er flere stilleflytende strekninger langs elva. I elvekanten er det anlagt steinfyllinger med grov substrat (> 32 cm). De fysiske forholdene gjør at Fiskårdalsåni er en dårlig gytebekk. I Kvennebekken ble en stasjon elfisket, med et areal på 60 m 2. Denne lokaliteten hadde en middels tetthet av aureyngel og en relativt høy tetthet av eldre aureunger, med henholdsvis 28 og 111 individ pr. 100 m 2 (tabell 4). Ut fra lengdefordelingen besto gruppen eldre individ av flest ettåringer og noe få toåringer (figur 3). Yngelen (0+) hadde ei gjennomsnittlig lengde på 48±3 mm (n=10). Bekken har også en reproduserende bestand av bekkerøye med relativt god rekruttering, med en bereknet tetthet på 40 yngel pr. 100 m 2. Disse individene hadde ei gjennomsnittlig lengde på 76±27 mm (n=18). Det ble også fanget noen eldre bekkerøyer i denne lokaliteten (jfr figur 3). I innløpet til Sandvatn var elfisket areal 81 m 2. Dette omfattet de nederste 15 m (15 x 3 m) og ei strekning på 12 x 3 m litt lenger oppe. Ei mellomliggende strekning på 14 m ble ikke elfisket pga mye krypsiv, noe som gjorde elfiske lite effektivt. Fisken kan vandre ytterligere 55 meter oppover bekken fra øverste elfiskestasjon. Rundt 30 meter av den siste strekningen er uegnet til gyting. Strekningene som ble elfisket hadde følgende substratfordeling: 2-16 cm (50%), cm (40%) og > 32 cm (10 %). Det var mye mose på elvebunnen på deler av elfiskestrekningene. Dominerende dyp var 5-15 cm. På innløpet var det både naturlig produsert yngel og utsatt yngel, og størrelsen på fisken i disse to gruppene ble satt til og mm (jfr. figur 3). Tettheten av vill og utsatt yngel ble beregnet til henholdsvis 20 og 22 individ pr. 100 m 2. Tettheten av eldre individ var noe høyere, og de varierte i lengde på mm (tabell 4). Tabell 4. Beregnet tetthet 100 m 2 av yngel (0+) og eldre individ ( 1+) av aure og bekkerøye i Kvennebekken ved Lognavatn og på innløpet av Sandvatn høsten Innsjø Lokalitet Lognavatn Kvennebekken Art Alder Tetthet Fangst (n) Lognavatn Kvennebekken Aure Lognavatn Kvennebekken Aure Lognavatn Kvennebekken Bekkerøye Lognavatn Kvennebekken Bekkerøye Sandvatn Innløp Aure 0+ : Vill Sandvatn Innløp Aure 0+ : Utsatt Sandvatn Innløp Aure

13 Antall Lognavatn Aure, n= Antall Bekkerøye, n= Antall Sandvatn Aure, n= Lengde, cm Figur 3. Lengdefordeling av aure og bekkerøye fanget i Kvennebekken ved Lognavatn og for aure i innløpet til Sandvatn høsten Forholdet mellom utsatt og naturlig rekruttert aure i innsjøene Utsatt aure dominerte sterkt i både Sandvatn og Lognavatn, med andeler på henholdsvis 71 og 90% (tabell 3). I Lognavatn var det utelukkende settefisk blant 2- åringene, mens innslaget var noe større blant eldre individ. I Sandvatn var det nesten bare settefisk blant både 2- og 3-åringer. Eldre individ hadde noe større innslag villfisk, men antallet er for lite til å gi sikre vurderinger. Tabell 3. Antall vill- og utsatt aure i ulike aldersgrupper fanget i Lognavatn og Sandvatn høsten angir at det ikke ble satt garn i dette dybdeintervallet. Alder Lognavatn Sandvatn Vill Utsatt Vill Utsatt Totalt

14 4.2.3 Fangstutbytte på garn Det ble tatt tilsammen 20 og 32 aure på bunngarn i henholdsvis Sandvatn og Lognavatn (tabell 4). Gjennomsnittlig fangstutbytte var på henholdsvis 4,0 og 5,6 individ pr. 100 m 2 garnareal (Cpue) på 0-6 m dyp (figur 4). Dette tilsier at aurebestandene i begge innsjøene må karakteriseres som tynne til meget tynne. Fangstutbyttet avtok med økende dyp i begge innsjøene. I Lognavatn ble det tatt 6,7, 4,4 og 3,9 individ pr. 100 m 2 på henholdsvis 0-3, 3-6 og 6-12 m dyp. I Sandvatn var utbyttet på de samme dypene henholdsvis 4,4, 3,6 og 1,5 individ. Bunngarnfangsten av bekkerøye i Lognavatn var på 30 individ, som tilsvarer 5,3 individ pr. 100 m 2 garnareal på 0-6 m dyp. Fordelingen på de enkelte dyp var svært likt hos aure og bekkerøye (figur 4). På flytegarn ble det tatt 4 og 7 aure i henholdsvis Sandvatn og Lognavatn, som tilsvarer et utbytte på 1,2 og 2,2 individ (Cpue). Det ble ikke tatt bekkerøye på flytegarn. Tabell 4. Fangstinnsats og fangstutbytte på bunngarn av aure (A) og bekkerøye (B) fordelt på ulike stasjoner i Lognavatn og Sandvatn høsten Sted Lognavatn Sandvatn Fangstinnsats (antall garn) Fangstutbytte St 0-3 m 3-6 m m 3-6 m m A-B A-B A-B A-B Totalt Total

15 Cpue pr 100 m Lognavatn Aure Bekkrøye 1 0 Cpue pr 100 m Sandvatn Dyp (m) Aure Figur 4. Fangstutbyttet av aure og bekkerøye på bunngarn i Lognavatn og av aure i Sandvatn høsten 2006 fordelt på ulike dyp Alder, vekst og kondisjon Aurebestanden i både Lognavatn og Sandvatn besto av relativt få årsklasser (figur 5). I Lognavatn var aldersgruppene 1-5 representert, med en sterk dominans av 2- åringer (69%). De samme aldersgruppene inngikk i fangstene i Sandvatn, samt ett individ på 9 år. Bestanden i denne innsjøen hadde imidlertid en noe jevnere fordeling blant de enkelte aldersgruppene, med 25% 2-åringer og 33% 3-åringer. 15

16 Prosent Longavatn Sandvatn 60 Prosent Alder Figur 5. Aldersfordeling hos aure i Lognavatn og Sandvatn høsten Auren i Lognavatn har god tilvekst de første tre årene, med gjennomsnittlig lengde og vekt hos 3+ på henholdsvis 266 mm og 236 gram (tabell 5). Blant eldre individ skjer det en viss vekststagnasjon, men antall fisk 4+ er for få til å gi noen sikker vurdering (figur 6). Auren vokser bedre i Sandvatn enn i Lognavatn i de to første leveårene, men deretter avtar veksten noe. Gjennomsnittlig lengde og vekt hos 3- åringene i Sandvatn var henholdsvis 228 og 156 gram. Veksten øker i de neste leveåret, men stagnerer deretter noe. Bekkerøya i Lognavatn har relativt god tilvekst, med en gjennomsnittlig lengde og vekt hos 1- og 2-åringer på henholdsvis 217±27 mm og 127±53 gram (n=5) og 249 ±17 og 191±45 gram (n=19). Deretter avtar veksten noe, med gjennomsnittlig lengde og vekt blant 3-åringer på henholdsvis 273±29 mm og 245 ±62 gram (n=6). Tabell 5 Gjennomsnitt lengde i millimeter og vekt i gram ± standard avvik hos ulike aldersgrupper av aure fra Lognavatn og Sandvatn høsten n=antall fisk. Alder Lognavatn Sandvatn Lengde±sd Vekt±sd n Lengde±sd Vekt±sd n ±00 36± ±13 28± ±16 77± ±9 94± ±24 236± ±28 156± ±15 248± ±50 366± ±00 431± ±9 231± ±00 223±0 1 Tot

17 Lengde (mm) Aure Lognavatn Lengde (mm) Bekkerøye Lengde (mm) Sandvatn Aure Alder Figur 6. Sammenhengen mellom observert lengde og alder hos aure og bekkerøye i Lognavatn og hos aure i Sandvatn. Kondisjonsfaktoren (KF) beregnes ut fra formelen:vekt*100/lengde*lengde*lengde, der lengden oppgis i cm og vekta i gram. KF uttrykker hvor feit fisken er, og individ med verdier på rundt 1,00 vurderes som middels feite. Ut fra dette har både auren og bekkerøya i Lognavatn og Sandvatn god/meget god kvalitet. Bekkerøye og aure i Lognavatn hadde gjennomsnittlige verdier±sd på henholdsvis 1,16±0,11 og 1,21±0,10 (figur 7). Kvaliteten på auren i Sandvatn er enda bedre, med en gjennomsnittlig KF på 1,26±0,08. Hos auren i Lognavatn øker KF med økende fiskelengde, noe som tyder på gode vekstforhold. 17

18 KF 1,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 Aure Lognavatn KF 1,60 1,50 Bekkerøye 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0, KF 1,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 Aure Sandvatn Lengde (mm) Figur 7. Sammenhengen mellom kondisjonsfaktor (KF) og lengde hos aure og bekkerøye i Lognavatn og hos aure i Sandvatn. Hos aure i Lognavatn var det en signifikant økning i KF med økende lengde: F 1,37 =6,61, R 2 =0,39, p < 0,05. Likning: KF=0,01 x lengde +0,96. 18

19 5 Diskusjon Både Lognavatn og Sandvatn har tynne aurebestander, med et utbytte på 0-6 m dyp på bunngarn på henholdsvis 5,6 og 4,0 pr. 100 m 2. Fangstene på flytegarn var ubetydelige i begge innsjøene. Aldersfordelingen hos disse aurebestandene viser også at de enno ikke er helt reetablert, med få årsklasser og til dels varierende årsklassestyrke. Elfiske i tilløpsbekker til Lognavatn ga negativt resultat både i Bjørnshombekken og Fiskårdalsani (bortsett fra ett individ i siste bekk). Årsaken til manglende rekruttering i Bjørnshombekken er med stor sannsynlighet forsuring, med ph 5,05 og 81 µg/l uorganisk Al. Fiskårdalsåni har derimot god vannkvalitet (kalkings-påvirket), men fint substrat gjørden nærmest uegnet som gytebekk. Kvennebekken hadde reproduserende bestander av både aure og bekkerøye. Tettheten av yngel og eldre aureunger var henholdsvis 28 og 111 individ pr. 100 m 2. Denne bekken hadde også god vannkvalitet, med ph=6,01 og 12 µg/l uorganisk Al. Auren i Sandvatn har trolig bare innløpet som gyteområde. Her viste elfiske til dels bra tetthet av ungfisk, men et lite areal gjør at totalproduksjonen blir liten. Vannkvaliteten på innløpet er god, med ph 6,09 og 7 µg/l uorganisk Al. Dette skyldes trolig lekkasje av kalkholdig materiale fra betongdammen oppstrøms (utløpet av Juvatn), samt skjellsandkalking på tallet. Utløpselva av Sandvatn er ikke vurdert som gyteområde. Logavatn hadde utsetting av bekkerøye i over 20 år ( ), med yngel pr. år. Dette har gitt opphav til en stedegen bestand i Kvennebekken. Men bestanden av bekkerøye i Lognavatn er tynn, med et utbytte på bunngarn på 5,3 individ pr. 100 m 2 på 0-6 m dyp. Rekrutteringen av bekkerøye i Kvennebekken synes å være relativt god, med 40 yngel pr. 100 m 2. Hovedtygden av bekkerøya synes å forlate bekken i løpet av første leveår. Det er antatt at bestanden av bekkerøye i Lognavatn-systemet vil avta etter hvert som aurebestanden øker (Larsen m.fl. 2007). I Sandvatn er det ikke lenger bekkerøye, der siste utsetting var i Aurebestandene i Lognavatn og Sandvatn karakteriseres med en sterk dominans av utsatt aure, med andeler på henholdsvis 90 og 71%. I Lognavatn var det utelukkende settefisk blant 2-åringene, mens innslaget av villfisk var noe større blant eldre individ. I Sandvatn dominerte settefisken blant 2- og 3-åringer, men også her var innslaget av villfisk noe større blant eldre individ. Lognavtn hadde en tett aurebestand før forsuringen gjorde seg gjeldende. Dette viser en naturtilstand uten rekrutteringsbegrensninger. Idag har fortsatt både Lognavatn og Sandvatn tynne aurebestander, med få årsklasser og dominans av utsatt fisk. Dette viser at det fortsatt er behov for utsettinger i begge innsjøene. For Lognavatn kan det årlige utsettingspålegget på énsomrig individ opprettholdes inn til videre (30,9 individ pr. hektar). Men utsettingspålegget kan trolig etter hvert trappes ned, og til slutt avvikles. Det er antatt at den naturlig rekrutteringen i både innløpet og Kvennebekken vil øke ytterligere. På noe sikt vil også Bjørnshombekken igjen bli en god gytebekk. Auren i Sandvatn har en lav naturlig rekruttering, og det foreslås å øke de årlige utsettingene fra til énsomrig individ. Dette tilsvarer 32,8 settefisk pr. hektar, som nær samme tetthet som i Lognavatn. Sandvatn benyttes altså som stamfisklokalitet, og økte utsettinger vil styrke bestanden. 19

20 6 Referanser Dunson, W.A. & Martin, R.R Survival of brook trout in a bog-derived acidity gradient. - Ecology 54: Grande, M., Muniz, I.P. & Andersen, S Relative tolerance of some salmonids to acid waters. - Verhandlungen Internationaler Vereinigung für Theoretische und Angewandte Limnologie 23: Gunnerød, T.B., Møkkelgjerd, P.I., Klemetsen, C.E., Hvidsten, N.A. & Garnås, E Fiskebiologiske undersøkelser i regulerte vassdrag på Sørlandet DVF- Reguleringsundersøkelsene, Rapport Hesthagen, T Reetablering av aure i reguleringsmagasin på Sørlandet. Fiskebiologiske undersøkelser i Store Kvernevatn og Langevatn-magasinet i Mandalsvassdraget høsten NINA Minirapport 42:1-23. Hesthagen, T Reetablering av aure i reguleringsmagasiner på Sørlandet. Fiskebiologiske undersøkelser i Ørevatn, Brelandsvatn og Juvatn i Mandalsvassdraget høsten NINA Minirapport 101:1-25. Hesthagen, T. & Haugland, S Fiskebiologiske undersøkelser i Nåvatnmagasinet og hagedalsvatn i Mandalsvassdraget høsten NINA Minirapport 160:1-16. Larsen, B.M., Sandlund, O.T., Berger, H.M. & Hesthagen, T Invasives, introduction and acidification: the dynamics of as tressed river fish community. Water, Air and Soli Pollut: Focus 7: Møkkelgjerd, P.I. & Gunnerød, T.B Utsetting av bekkerøye i regulerte vassdrag på Sørlandet. Rapport fra kontrollfiske i DVF- Reguleringsundersøkelsene, Rapport Saltveit, S.J En vurdering av tiltak og fiskeutsettinger i reguleringsmagasinene Hagedalsvatn, Nåvatn og Stegilsvatn, i Vest-Agder. - Lab. Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske, Zoologisk Museum, Univ. i Oslo. Notat nr Sevaldrud, I.H. & Muniz, I.P Sure vatn og innlandsfiske i Norge. Resultateter fra intervjuundersøkelsene SNSF prosjektet, Intern Rapport 77/80. Skjelkvåle, B,L, Wright, R,F & Henriksen, A Norwegian lakes show widespread recovery from acidification; results from national surveys of lake-water chemistry. - Hydrology and Earth System Sci. 2: Skjelkvåle, B,L, Mannio, J., Wilander, A. m. fl. 2001a. Recovery from acidification of lakes in Finland, Norway and Sweden. - Hydrology and Earth System Sci 5: Skjelkvåle, B,L,, Stoddard, J.L., & Andersen, T. 2001b. Trends in surface water acidification in Europe and North America ( ). - Water Air and Soil Pollut. 130:

21 Skjelkvåle, B.L., Stoddard, J.L, Jeffries, D.S m.fl Regional scale evidence for improvement in surface water chemistry Environ Pollut 137 (1):

NINA Minirapport 160. Fiskebiolgiske undersøkelser i Nåvatn-magasinet. Mandalsvassdraget høsten 2005

NINA Minirapport 160. Fiskebiolgiske undersøkelser i Nåvatn-magasinet. Mandalsvassdraget høsten 2005 Fiskebiolgiske undersøkelser i Nåvatn-magasinet og Hagedalsvatn i Mandalsvassdraget høsten 2005 Trygve Hesthagen og Svein Haugland NINA Minirapport 160. 15 pp. Trondhein, mars 2006 RETTIGHETSHAVER Norsk

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Juvatn-magasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten 2008

Fiskebiologiske undersøkelser i Juvatn-magasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten 2008 Fiskebiologiske undersøkelser i Juvatn-magasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten 2008 Trygve Hesthagen og Svein Haugland NINA Minirapport 259. Trondheim, juni 2009 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt

Detaljer

NINA Minirapport 157. Fiskebiologiske undersøkelser i Storevatnet i Njardarheim i Vest- Agder høsten 2005

NINA Minirapport 157. Fiskebiologiske undersøkelser i Storevatnet i Njardarheim i Vest- Agder høsten 2005 1 NINA Minirapport 157 Fiskebiologiske undersøkelser i Storevatnet i Njardarheim i Vest- Agder høsten 2005 Trygve Hesthagen Edgar Vegge Ørnulf Haraldstad Dag Matzow NINA Minirapport 157. 10 s. Trondheim,

Detaljer

Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget Fagrådet for innlandsfisk på Agder

Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget Fagrådet for innlandsfisk på Agder Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget 2011 2020 Fagrådet for innlandsfisk på Agder Januar 2016 Innledning Fagrådet for innlandsfisk i Agder er en

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i tre regulerte og én reguleringspåvirket innsjø i Mandalsvassdraget høsten 2009

Fiskebiologiske undersøkelser i tre regulerte og én reguleringspåvirket innsjø i Mandalsvassdraget høsten 2009 Fiskebiologiske undersøkelser i tre regulerte og én reguleringspåvirket innsjø i Mandalsvassdraget høsten 9 Trygve Hesthagen, Jøren-Ola Ousdal og Randi Saksgård Hesthagen, T., Ousdal, J.-O. & Saksgård,

Detaljer

Reetablering av aure i reguleringsmagasin. undersøkelser i Ørevatn, Brelandsvatn og Juvatn i Mandalsvassdraget

Reetablering av aure i reguleringsmagasin. undersøkelser i Ørevatn, Brelandsvatn og Juvatn i Mandalsvassdraget 11 Reetablering av aure i reguleringsmagasin på Sørlandet: Fiskebiologiske undersøkelser i Ørevatn, Brelandsvatn og Juvatn i Mandalsvassdraget i 4 Trygve Hesthagen NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding

Detaljer

NINAs publikasjoner NINA Rapport NINA Temahefte NINA Fakta Annen publisering

NINAs publikasjoner NINA Rapport NINA Temahefte NINA Fakta Annen publisering Plan om opprusting og utvidelse av Skjerkaanlegget i Mandalsvassdraget En analyse av mulige effekter på fisk ved en tilleggsregulering av Langevatn-magasinet Trygve Hesthagen NINAs publikasjoner NINA Rapport

Detaljer

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre

Detaljer

NINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009

NINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009 Bjørn Mejdell Larsen Leidulf Fløystad Larsen, B.M. & Fløystad, L. 2010. Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport

Detaljer

Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke*

Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke* Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke* Trygve Hesthagen, Peder Fiske, Ingeborg Helland, Randi Saksgård og Odd

Detaljer

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2009 Stein I. Johnsen Johnsen, S. I. 2010. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun,

Detaljer

Overvåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Overvåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Rapport 5-2010 Overvåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 1; 2010 Skien 27. september 2010 Side 2 av 6 Bakgrunn Reguleringsmagasinet Rolleivstadvatn Husstøylvatn ligger

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Rapport 3-2011 Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 2; 2011 Skien 1. november 2011 Side 2 av 7 Bakgrunn Reguleringsmagasinet Rolleivstadvatn Husstøylvatn ligger

Detaljer

Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune

Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune Ulla P. Ledje www.ecofact.no Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer www.ecofact.no Referanse til rapporten: Ledje, U.

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Gaularvassdraget i forbindelse med overvåking av sur nedbør. Trygve Hesthagen Randi Saksgård Peder Fiske

Fiskebiologiske undersøkelser i Gaularvassdraget i forbindelse med overvåking av sur nedbør. Trygve Hesthagen Randi Saksgård Peder Fiske 224 Fiskebiologiske undersøkelser i Gaularvassdraget i forbindelse med overvåking av sur nedbør Trygve Hesthagen Randi Saksgård Peder Fiske NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Urdavatnet,

Detaljer

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner Vår dato: 10.09.2013 Vår referanse: 2013/6001 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Adressater i følge liste Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat

Detaljer

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Rapport 6-2012 Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 3; 2012 Skien, 2. oktober 2012 Side 2 av 11 Bakgrunn (kopi fra foregående rapporter) Reguleringsmagasinet

Detaljer

Fangstregistreringer i Vinstervatna

Fangstregistreringer i Vinstervatna Fangstregistreringer i Vinstervatna Vinstervatna (innsjønr: 32712, 1019 m o.h., 1940 ha) er en felles betegnelse på flere innsjøer i Vinstravassdraget som dannet et sammenhengende magasin ved regulering.

Detaljer

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002 Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede

Detaljer

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 109 sebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 av Sven-Erik Gabrielsen, Arne

Detaljer

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006 Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet,

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 6/7 Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering Petter Torgersen Rapportnr.: Undersøkelse av fiskebestandene

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Nåvatn og Skjerkevatn i Mandalsvassdraget høsten 2011 Fisk og krepsdyr. Trygve Hesthagen Bjørn Walseng

Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Nåvatn og Skjerkevatn i Mandalsvassdraget høsten 2011 Fisk og krepsdyr. Trygve Hesthagen Bjørn Walseng Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Nåvatn og Skjerkevatn i Mandalsvassdraget høsten 2011 Fisk og krepsdyr Trygve Hesthagen Bjørn Walseng NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013 . Rapport 215-2 Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 215-2 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213. ISBN

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115 Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2115 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser

Detaljer

GARNFISKERAPPORT 1999

GARNFISKERAPPORT 1999 GARFISKERAPPORT 1999 IHALD ILEIIG... 2 MATERIALE OG METODAR... 2 BEARBEIDIG AV MATERIALET... 2 UDERSØKTE VAT... 4 OVERSIKT OVER KJØTFARGE, KJØSFORDELIG OG GYTESTADIE... 4 RESULTATER... HEIMRE OG IDRE SLIRAVAT,

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

NINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011

NINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 Øystein Flagstad Torveig Balstad Flagstad, Ø. & Balstad, T. 2011. DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 - NINA Minirapport

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving

Detaljer

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra

Detaljer

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004 NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser for Sandsmolt AS R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 446

Fiskebiologiske undersøkelser for Sandsmolt AS R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 446 Fiskebiologiske undersøkelser for Sandsmolt AS R A P P O R T Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskebiologiske undersøkelser for Sandsmolt AS FORFATTERE: Geir Helge Johnsen

Detaljer

Undersøkelser av krepsdyr og fisk i fem regulerte og reguleringspåvirkede innsjøer i Mandalsvassdraget høsten Trygve Hesthagen Bjørn Walseng

Undersøkelser av krepsdyr og fisk i fem regulerte og reguleringspåvirkede innsjøer i Mandalsvassdraget høsten Trygve Hesthagen Bjørn Walseng 1127 Undersøkelser av krepsdyr og fisk i fem regulerte og reguleringspåvirkede innsjøer i Mandalsvassdraget høsten 214 Trygve Hesthagen Bjørn Walseng NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Dalsvatnet, Ångardsvatnet og Tovatna i Trollheimen, 2014. Trygve Hesthagen, Randi Saksgård, Odd Terje Sandlund

Fiskebiologiske undersøkelser i Dalsvatnet, Ångardsvatnet og Tovatna i Trollheimen, 2014. Trygve Hesthagen, Randi Saksgård, Odd Terje Sandlund 1172 Fiskebiologiske undersøkelser i Dalsvatnet, Ångardsvatnet og Tovatna i Trollheimen, 214 Trygve Hesthagen, Randi Saksgård, Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk

Detaljer

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000 Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger

Detaljer

Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015

Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015 Kjell

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 2009. Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård

Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 2009. Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård 97 Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 29 Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk

Detaljer

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon Til: Arendals Fossekompani v/morten Henriksen Fra: Lars Bendixby, Kjetil Sandem og Dan Lundquist Dato: 2013-09-03 Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Detaljer

Tiltak i Oslo og Akershus

Tiltak i Oslo og Akershus Tiltak i Oslo og Akershus Status utbredelse elvemusling Oslo og Akershus Pågående tiltak Kampåa Leira Raudsjøbekken Status utbredelse elvemusling Tiltaksområder Tiltak i Oslo og Akershus Skjøtselstiltak

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

Vannkvalitet, krepsdyr og fisk i tre reguleringsmagasiner i Mandalsvassdraget høsten Trygve Hesthagen & Bjørn Walseng

Vannkvalitet, krepsdyr og fisk i tre reguleringsmagasiner i Mandalsvassdraget høsten Trygve Hesthagen & Bjørn Walseng 1485 Vannkvalitet, krepsdyr og fisk i tre reguleringsmagasiner i Mandalsvassdraget høsten 2017 Trygve Hesthagen & Bjørn Walseng NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til

Detaljer

Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014

Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014 Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014 Rapport nr. 2014-10 Forfatter: Oppdragsgiver: Andreas Wæhre Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Sammendrag: Sommeren 2014 ble 5 vassdrag

Detaljer

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003 Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 23 Stavanger, september 24 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 17 innsjøer

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Samnanger kommune R A P P O R. Rådgivende Biologer AS 2489

Fiskeundersøkelser i Samnanger kommune R A P P O R. Rådgivende Biologer AS 2489 Fiskeundersøkelser i Samnanger kommune R A P P O R 2016 T Rådgivende Biologer AS 2489 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTERE: Fiskeundersøkelser i Samnanger kommune 2016 Bjart Are Hellen og

Detaljer

Foruten reguleringsinngrepene er vatna lite påvirket av menneskelig aktivitet. Vatna er svakt sure. ph målt i august 1975 var fra

Foruten reguleringsinngrepene er vatna lite påvirket av menneskelig aktivitet. Vatna er svakt sure. ph målt i august 1975 var fra 3.32 TAFJORDVASSDRAGET 3.32.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Tafjordvassdraget (Fig. 23) ligger i Skjåk kommune, Oppland fylke og i Nordal og Stranda kommuner, Møre og Romsdal fylke. I Oppland fylke er det 5 regulerte

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i fire reguleringsmagasin i Aust-Agder: Reinevatn, Skargjesvatn, Store Urevatn og Hovatn, høsten 2002

Fiskebiologiske undersøkelser i fire reguleringsmagasin i Aust-Agder: Reinevatn, Skargjesvatn, Store Urevatn og Hovatn, høsten 2002 ISSN-8-976 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI) UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 26 Fiskebiologiske undersøkelser i fire reguleringsmagasin i Aust-Agder: Reinevatn, Skargjesvatn,

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Blåfall AS Ved André Aune Bjerke andre@blaafall.no Bergen, 3. juni 2014. Tilleggsundersøkelser av fisk i Sandelva I forbindelse med søknadsutkast for Sandelva Kraftverk har NVE bedt Blåfall AS å gjennomføre

Detaljer

Prøvefiske i Nordre Boksjø

Prøvefiske i Nordre Boksjø ~ ------------------------~R~~pp~o~rt~3~-~19~95 Prøvefiske i Nordre Boksjø Fylkesmannen i Østfold Miljevem::~vd&!ingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STA1ENS HUS, POSTBOKS 325,

Detaljer

Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012

Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012 Postboks 174, 1871 Ørje Tlf: 69 81 27 00 Fax: 69 81 27 27 E-post: oystein.toverud@havass.skog.no Rapportens tittel: Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012 Rapport nr: 4 Dato: 2012.10.12 Forfatter:

Detaljer

Undersøkelser av krepsdyr og fisk i Juvatnmagasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten Trygve Hesthagen Bjørn Walseng

Undersøkelser av krepsdyr og fisk i Juvatnmagasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten Trygve Hesthagen Bjørn Walseng Undersøkelser av krepsdyr og fisk i Juvatnmagasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten 213 Trygve Hesthagen Bjørn Walseng NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 25 som erstatter

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering av anadrom fisk og elvemusling i Hopselva i 2007 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1024

Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering av anadrom fisk og elvemusling i Hopselva i 2007 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1024 R Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering av anadrom fisk og elvemusling i Hopselva i 7 A P P O R T Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene

Detaljer

Tiltak for å forsterke bestanden av elvemusling i Hammerbekken, Trondheim kommune

Tiltak for å forsterke bestanden av elvemusling i Hammerbekken, Trondheim kommune Tiltak for å forsterke bestanden av elvemusling i Hammerbekken, Trondheim kommune Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar Stjørdal, januar 212 Hammerbekken Status for elvemusling i Trondheim Elvemusling

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet. Stein Johnsen

Fiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet. Stein Johnsen Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 1/04 Fiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet Stein Johnsen Rapportnr.: FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I POLLVATNET OG HEGGEBOTTVATNET

Detaljer

Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark

Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark NINA Minirapport 535 Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark Morten Falkegård Falkegård, M. 2015. Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark. - NINA Minirapport

Detaljer

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014 Notat Dato: 02.02.2015 Til: Skauga elveeierlag Kopi til: Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Jan Gunnar Jensås og Eva Ulvan (NINA) Fra: Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver

Detaljer

Prøvefiske med garn og elektrisk fiskeapparat i kalka innsjøar i Rogaland 1998

Prøvefiske med garn og elektrisk fiskeapparat i kalka innsjøar i Rogaland 1998 Prøvefiske med garn og elektrisk fiskeapparat i kalka innsjøar i Rogaland 998 Sandnes, desember 998 RC Consultants CONSULTANTS as Luramyrveien 23 Miljøavdelingen Boks 37 N-43 SANDNES, NORWAY Tel.: + 47

Detaljer

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November

Detaljer

Blefjell Fiskeforening

Blefjell Fiskeforening Blefjell Fiskeforening En omtale av hvert enkelt vann Langevatnet Ørreten i Langevann har en gjennomsnittlig k-faktor rett i overkant av 0,9. Enkelte av fiskene er svært tynne. K-faktor har en sterkt nedadgående

Detaljer

Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011

Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011 Rapport 4-2012 2010 Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011 Bilde: Homevatnet i Kristiansand kommune Skien 1. mars 2012 Side 2 av 55 Innledning Øverby skog AS og Gustavsen Naturanalyser utførte

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall

Detaljer

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Til stede: Ole Kristian Egge (repr. for grunneier, MEV), Åse Marit Skjølås (Østre Toten kommune, Sverre Dysthe (Østre Toten kommune), Stig Nordli (Hurdal

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 234 2004 ISSN 0333-161x Fiskedød i Sognsvannsbekken august 2004 Trond Bremnes og Åge Brabrand Universitetet i Oslo

Detaljer

Prøvefiske i Lygne Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland. -vi jobber med natur

Prøvefiske i Lygne Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland. -vi jobber med natur Faun rapport 027-2016 Oppdragsgiver: Hægebostad Kommune Prøvefiske i 2016 Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland -vi jobber med natur Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Hægebostad kommune

Detaljer

Gode råd ved fiskeutsettinger!!!

Gode råd ved fiskeutsettinger!!! Gode råd ved fiskeutsettinger!!! -hvordan få mest mulig ut av settefisken Utarbeidet av prosjektet: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Større settefisk - bedre overlevelse! Undersøkelser

Detaljer

Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000

Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Lundadalsvatnet i Skjåk kommune administreres av Skjåk almenning. Med ønske om å vurdere ørretbestanden i innsjøen, foretok

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Februar 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1.

Detaljer