NINA Minirapport 160. Fiskebiolgiske undersøkelser i Nåvatn-magasinet. Mandalsvassdraget høsten 2005

Transkript

1 Fiskebiolgiske undersøkelser i Nåvatn-magasinet og Hagedalsvatn i Mandalsvassdraget høsten 2005 Trygve Hesthagen og Svein Haugland

2 NINA Minirapport pp. Trondhein, mars 2006 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder Trygve Hesthagen OPPDRAGSGIVER(E) Agder Energi Produksjon KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Svein Haugland NØKKELORD Mandalsvassdraget, Vest-Agder, Åseral kommune, regulerte innsjøer, aure, bekkerøye, utsettinger, etterundersøkelse KEY WORDS Mandalsvassdraget, Vest-Agder county, reservoir, brown trout, brook trout, stockings NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA Trondheim NO-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: NINA Oslo Postboks 736 Sentrum NO-0105 Oslo Telefon: Telefaks: NINA Tromsø Polarmiljøsenteret NO-9296 Tromsø Telefon: Telefaks: NINA Lillehammer Fakkelgården NO-2624 Lillehammer Telefon: Telefaks:

3 Sammendrag Hesthagen, T. & Haugland, S Fiskebiologiske undersøkelser i Nåvatnmagasinet og Hagedalsvatn i Mandalsvassdraget høsten NINA Minirapport 160: Høsten 2005 ble det gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Nåvatn- og Hagedalsmagasinene i Mandalsvassdraget. Hensikten med prosjektet var å vurdere bestandsstatus og kompensasjonstiltak i form av utsettinger for å reetablere stedegne aurebestander. Begge magasinene ble regulert i 1932, med en høyde på henholdsvis 36,5 og 14,0 m. Det som nå utgjør Nåvatn-magasinet besto opprinnelig av fire innsjøer: Åstølvatn, Svartevatn, Sandvatn og Nåvatn. Det foreligger ikke lenger pålegg om fiskeutsettinger for de to magasinene, men bekkerøye har vært satt ut i perioden De to magasinene med tilløpselver har en noe marginal vannkvalitet mht naturlig rekruttering hos aure. Både Uvdalsbekken og Vetingåni (Skjerka), som renner ut i den vestlige delen av Svartevatn i nordlige deler av magasinet, er klart forsuringspåvirket, med ph og konsentrasjon av labilt aluminium (Al-L) på henholdsvis 4,99 / 5,21 og 29 / 15 µg/l. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i de to lokalitetene var henholdsvis +1 og +5 µekv/l. Målinger i hovedbassenget av Svartevatn viste en relativt god vannkvalitet, med ph=5,63, Al-L = 10 µg/l og ANC = +14 µekv/l. Hagedalsvatn hadde høyest innhold av Al-L og lavest ANC av de undersøkte lokalitetene, med henholdsvis 38 µg/l og -1 µekv/l. Ellers var innholdet av kalsium svært lavt i alle lokaliteter (0,11-0,34 mg/l), mens mengden humus (TOC) var moderat (1,5-2,8 mg/l). Både Nåvatn-magasinet og Hagedalsvatn hadde siktedyp på 3 m. Nåvatn-magasinet har svært tynne bestander av både aure og bekkerøye, med en totalfangst på henholdsvis 10 og 9 individ. Fangsten av aure fordelte seg likt mellom 0-3 og 3-6 m dyp, med fem individ i hvert dybdeintervall, tilsvarende 1,2 individ pr. 100 m 2 (CPUE). Det ble ikke tatt aure på 6-12 m dyp. Bekkerøya var mest tallrik på 0-3 m dyp, med en fangst på 5 individ (CPUE=1,2), mens utbyttet på både 3-6 og 6-12 m dyp var to individ. Det ble tatt mest fisk på det området av Nåvatn som opprinnelig utgjorde Sandvatn, dvs i midtre deler. Hagedalsvatn har enda tynnere fiskebestander enn Nåvatn, med et utbytte på en aure og to bekkerøyer, alle tatt på 0-3 m dyp. Det er vanlig å bruke utbyttet på 0-6 m dyp som standard, som gir CPUE på henholdsvis 0,3 og 0,6 individ for de to artene i Hagedalsvatn. Nåvatn-magasinet hadde relativt mange årsklasser av aure; toåringer til seks-åringer, samt ett individ på 8 år. Det var flest 5-åringer (n=3). Det ble registrert finneslitasje på noen individ, som tyder på at fisken var oppdrettet i anlegg. Bekkerøya i Nåvatn besto av tre aldersgrupper; 1+ (1 stk), 2 + (3 stk) og 3+ (5 stk). Ingen av disse individene hadde finneslitasje, som tyder på at fisken var naturlig rekruttert. I Hagedalsvatn var den ene auren 4 år gammel, mens de to bekkerøyene var to-åringer. Auren i Nåvatn-magasinet vokser godt idet 5-åringene hadde en gjennomsnittlig lengde og vekt på henholdsvis 348 mm og 690 gram. Eldre individ opprettholder også en god vekst, idet fisken på 8 år var 430 mm og 997 gram. Tilbakeberegnet lengdevekst hos auren i Nåvatnmagasinet viste en tilvekst i første leveår på 50 mm, mot 64 mm som gjennommsnitt fra leveår. Auren på 4 år fra Hagedalsvatn hadde en lengde og vekt på henholdsvis 275 mm og 233 gram. Bekkerøya i Nåvatn vokste relativt godt, med en gjennomsnittlig lengde og vekt hos 3-åringer på henholdsvis 250 mm og 224 gram. De to bekkerøyene fanget i Hagedalsvatn målte henholdsvis 215 og 192 mm og veide 119 og 93 gram. Det ble elfisket i tre tilløpsbekker til Nåvatn-magasinet: Udalsbekken og Vetingsåni, som renner ut i den vestlige delen av Svartevatn og i elva fra Glypetjern som drenerer til Nåvatn. Fangstene i disse bekkene besto av to gytemodne bekkerøyer i Ulv- 3

4 dalsbekken, på 249 og 290 mm. Denne lokaliteten vurderes ut fra de fysiske forholdene som en velegnet gytebekk, med stort innslag av godt gytesubstrat (1-3 cm i diameter). Ved reetablering av stedegne aurebestander bør det enten satses på utlegging av befruktet rogn i utvalgte tilløpsbekker, eller utsetting av settefisk elller villfisk. Det fins imidlertid relativt få egnede gytebekker som drenerer til disse to innsjøene. I Nåvatnmagasinet bør reetableringen i første omgang begrenses til to innløpsbekker/elver til Svartevatn (Uvdalsbekken og Vetingåni). Hagedalsvatn har en egnet gytebekk i nordøst (fra Lonin). Stamfisk fra tre innsjøer i Mandalsvassdraget synes å være aktuelle: Ljoslandsvatn, Birkelandsvatn og Sandvatn nedstrøms Juvatn. 4

5 Forord Undersøkelsene i Nåvatn og Hagedalsvatn er gjennomført på oppdrag for regulanten i Mandalsvassdraget, Agder Energi Produksjon (AEP). Hensikten med prosjektet var å gi en vurdering av bestandsstatus og gi tilrådninger om kompensasjonstiltak i form av fiskeutsettinger. Feltarbeidet ble utført av Svein Haugland (AEP) og Trygve Hesthagen (NINA). Leidulf Fløystad (NINA) har aldersbestemt fisken. AEP takkes hermed for oppdraget. Trondheim april 2006 Trygve Hesthagen Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, N-7485 Trondheim, trygve.hesthagen@nina.no 5

6 1 Innledning Innsjøreguleringer vil som regel virke negativt på aurebestander fordi næringsgrunnlaget forringes og rekrutteringen avtar fordi utløpselva tørrlegges og tilløpsbekker settes under vatn. Tap av gytemuligheter kan kompenseres ved utsettinger, men det vil ikke være behov for å opprettholde samme rekrutteringen som tidligere pga redusert næringsproduksjon. Ved undersøkelse av fiskebestander i regulerings-magasin er det derfor viktig å kartlegge den naturlige rekrutteringen, da dette har stor betydning ved fastsettelsen av utsettingspålegg. I reguleringsmagasiner i forsuringsområder vil både næringsgrunnlag og fiskens rekruttering bli ytterligere forringet av dårlig vannkvalitet. På Sørlandet har forsuringen utryddet auren i mange slike lokaliteter (Gunnerød m.fl. 1981). På 1980-tallet ble det derfor satt igang utsettinger av bekkerøye i mange regulerings-magasiner fordi den er mindre følsom for surt vatn enn vanlig aure (Møkkelgjerd & Gunnerød 1985). Direktoratet for naturforvaltning har nå bestemt at det ikke lenger skal være tillatt å sette ut bekkerøye i norske vassdrag fordi det er en fremmed art. I regulerte vatn hvor det i en årrekke har vært pålegg om utsetting av bekkerøye, må en derfor igjen sette ut vanlig aure. Imidlertid må en vurdere om vannkvaliteten enno er slik at en akseptabel overlevelse hos utsatt fisk kan forventes. I løpet av de siste åra har imidlertid vannkvaliteten i våre forsuringsområder bedret seg betydelig, og en må forvente at denne utviklingen fortsetter. Dette gir håp om at auren igjen kan reprodusere der den tidligere hadde gått tapt. I 2003 startet undersøkelser av fiskebestander i regulerte innsjøer i Mandalsvassdraget, med prøvefiske i Langevatn-magasinet og Store Kvernevatn (Hesthagen 2003). Året etter ble prosjektet videreført med undersøkelser i ytterligere tre lokaliteter; Ørevatn, Brelandsvatn og Juvatn (Hesthagen 2005). I 2005 ble det gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Nåvatn-magasinet og Hagedalsvatn. Disse to magsinene ble også prøvefisket i 1972, som ga henholds null og en aure (Gunnerød m.fl. 1981). Begge innsjøene var kronisk sure, med ph 4,6. De pålagte fiskeutsettingene i begge magasinene ble trukket tilbake etter dette prøvefiske pga manglende tilslag. Ifølge SNSF-prosjektets regionale undersøkelse av status hos innsjølevende fiskestander, gikk aurebestanden i Nåvatn tapt på 1940-tallet (Sevaldrud & Muniz 1980). Men Jens M. Forgard fikk rundt 30 aure i denne innsjøen i 1954, så bestanden forsvant trolig på slutten av 1950-tallet. Ved et prøvefiske i 1992 ble det kun fanget bekkerøye i både Nåvatn og Hagedalsvatn, med henholdsvis 32 og 37 individ (Saltveit 1994). 2 Områdebeskrivelse Både Nåvatn-magasinet og Hagedalsvatn (Skjerkevatn) ligger i Åseral kommune i nordvestlige deler av Mandalsvassdraget (figur 1). Begge magasinene er lokalisert i bjørkeregionen (628 og 605 m o.h.) (tabell 1). Nåvatn-magasinet består av fire innsjøer: Åstølvatn og Svartevatn innerst (627 moh), Sandvatn (606 moh) og Nåvatn (606 moh). Både Nåvatn-magasinet og Hagedalsvatn ble regulert i 1932 i forbindelse med byggingen av Skjerka kraftverk, med en reguleringshøyde på henholdsvis 36,5 og 14,0 m. De to magasinene er en del av en større regulering i Mandalsvassdraget, der vatn fra Langevatn og Store Kvernevatn blir ført i tunnel til Nåvatn-magasinet og videre til Hagedalsvatn (figur 2). Herfra blir vatnet ført i tunnel til Skjerka Kraftverk ved Ørevatn, og videre i tunnel til Håverstad Kraftverk ved Mandalselva. 6

7 Figur 1. Skisse av Mandalsvassdraget med lokalisering av de undersøkte magasinene. 7

8 Tabell 1. Kartreferanse og noen fysiske data for Nåvatn-magasinet og Hagedalsvatn. Nåvatn Hagedalsvatn Kartblad 1412-III 1412-III UTM-ref Magasin nr Vann-nr Vassdrags-nr 022.E2C1 022.E2B1 Høyde HRV (m) Reg.høyde (m) ,0 Areal ved HRV (ha) Utsettinger Det eksisterer ingen utsettingspålegg for verken Nåvatn-magasinet eller Hagedalsvatn. I 1939 ble det avsatt et fiskefond for disse innsjøene, hvis rente-avkastning skulle dekke kostnadene til settefisk. Utsettinger med bruk av aure kom igang i 1962, etter avtale mellom Vest-Agder Energiverk og Landbruksdeparte-mentet (Saltveit 1994). Disse utsettingene opphørte i 1973, da det viste seg at overlevelsen var dårlig pga av surt vatn. Fram til og med 1984 ble det ikke satt ut fisk i disse to magasinene. I 1985 ble det satt igang utsettinger av énsomrig bekkerøye, med og individ pr.år i henholdsvis Nåvatn og Hagedalsvatn. Disse utsettingsmengdene ble trolig opprettholdt fram til slutten av 1990-tallet, da de er angitt som påleggstall i DN s register. I perioden ble det hvert år satt ut bekkerøyer i Nåvatn, mens antallet i Hagedalsvatn var i 1998 og 2000, mot individ i 1999 (tabell 2). I 2002 ble det satt ut aureunger (1+) ved Sikil nord i Nåvatn, som var fettfinneklipt. Settefisken i de undersøkte vatna har i de siste åra vært produsert ved Finså klekkeri i Marnadal. Det er ukjent om grunneiere har satt ut mer fisk i seinere år enn det som framgår av vår oversikt. Tabell 2. Utsetting av bekkerøye (B) og aure (A) i Nåvatn-magasinet og Hagedalsvatn i perioden År Nåvatn Hagedalsvatn (B) (B) (B) (B) (B) (B) (B) 700 (B) (A) 8

9 Figur. 2. Kart som viser lokalisering av de undersøkte magasinene, med angivelse av overføringstunneler. Etter Gunnerød m.fl. (1981). 9

10 3 Metodikk 3.1 Garnfiske Prøvefiske ble foretatt med bunngarn av typen Nordiske oversiktsgarn. Det ble fisket i to netter i Nåvatn ( ) og ei natt i Skjerkevann ( ). Hvert garn er 30 m langt og 1,5 m dypt, dvs 45 m 2, og består av 12 segmenter med disse maskeviddene: 5.0, 6.3, 8.0, 10.0, 12.5, 15.5, 19.5, 24.0, 29.0, 35.0, 43.0 og 55.0 mm. Det innebærer at hver maskevidde er representert med et areal på 2,5 m x 1,5 m=3,75 m 2 på hvert garn. I Nåvatn ble det satt til sammen 22 garn fordelt på 9 stasjoner og tre dyp: 0-3 m, 3-6 m og 6-12 m dyp (tabell 4). I Hagedalsvatn ble det satt til sammen 9 garn fordelt på tre stasjoner med de samme dybdeintervallene som benyttet i Nåvatn. Utbyttet på garn blir uttrykt som antall individ fanget pr. 100 m 2 garnareal pr. natt, eller ca 12 timers fiske (CPUE) Fiske med elektrisk fiskeapparat I tre tilløpsbekker til Nåvatn-magasinet ble det fisket med et bærbart elektrisk fiskeapparat (Paulsen), der hver stasjon ble avfisket én gang. Fisken ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste mm. 3.3 Prøvetaking av fisk Det ble tatt lengde (nærmeste mm), vekt (nærmeste gram), kjønn og kjønnsmodning av all fisk. For aure ble det tatt både skjell og ørestein (otolitt) til aldersanalyse. Aurens lengdevekst ble tilbakeberegnet vha skjell, som ble montert på celluloid-strimler. Bekkerøye ble aldersbestemt vha øresteiner. Ved prøvetakingen i felt ble det forsøkt å skille mellom stedegne individ og settefisk av aure. Det ble notert ytre tegn på om fisken hadde vært oppdrettet i anlegg, spesielt basert på forekomsten av slitte og deformerte rygg og brystfinner. Enkelte individ kan også ha tegn til slitasje på halefinnen. Fiskens opphav ble også evaluert på grunnlag av skjellene, idet villfisk har et klarere skille mellom vinter- og sommersoner enn anleggsprodusert fisk. 3.4 Vannprøver Det bli tatt vannprøver fra hovedbassenget i Svartevatn i Nåvatn-magasinet og utløpsosen av Hagedalsvatn, samt i tre tilløpsvekker til Nåvatn. Prøvene ble analysert mht full ionebalanse for beregning av vatnets syre-nøytraliserende kapasitet (ANC), som er summen av base kationer (Ca + Mg + Na + K) minus summen av sterke syrers anioner (SO 4, NO 3, Cl). Ulike aluminiumfraksjoner ble også analysert, inkludert den uorganiske og giftige fraksjonen (labilt aluminium). Prøvene ble analysert på NINA s akkrediterte vannkjemiske laboratorium. 4 Resultater 4.1 Vannkvalitet De undersøkte lokalitetene er ikke påvirket av kalking. Uvdalsbekken, som renner ut i vestenden av Svartevatn fra nord er fortsatt betydelig forsuringspåvirket med ph=4,99, konsentrasjon av labilt aluminium (Al-L) = 29 µg/l og ANC = 1 µekv/l (tabell 3). Vetingåni, som renner ned i Svartevatn fra vest, har en noe bedre vannkvalitet enn Udalsbekken, med ph=5,21, Al-L = 15 µg/l og ANC = 5 µekv/l. Det ble også tatt ei vannprøve i Svartevatn, fra hovedbassenget, og den viste en noe bedre vannkvalitet, med ph=5,63, Al-L = 10 µg/l og ANC = 14 µekv/l. Utløpet fra Rossetjønna, som renner ut i Sandvatn, er også forsuret, med ph=5,01 og Al-L = 24 µg/l. Derimot var ANC verdien relativt høy, med 14 µekv/l. Hagedalsvatn hadde 10

11 høyest innhold av Al-L, med 38 µg/l og den laveste ANC verdien, med -1 µekv/l. Ellers hadde fire av de fem undersøkte lokalitetetene null i alkalitet, og innholdet av kalsium var svært lavt (0,11-0,34 mg/l). Humusinnholdet (TOC) på 1,5-2,8 mg/l viser at vassdraget er relativt lite påvirket av organisk materiale. Både Nåvatnmagsinet og Hagedalsvatn hadde siktedyp på 3 m. Tabell 3. Vannkjemiske data fra de undersøkte innsjøene i Mandalsvassdraget høsten Kond ph Alk Ca Mg K SO 4 Cl NO3 L-Al TOC ANC Innsjø/Sted µs/cm ph µeq/l Mg/L mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l mg/l µekv/l Nåvatn: Uvdalsbekken 12,4 4,99 0 0,25 0,12 0,96 0,09 1, ,2 +1 Nåvatn: Vetingåni 12,8 5,21 0 0,11 0,07 0,52 0,03 0, ,5 +5 Nåvatn: Elv fra Rossetjønna 12,8 5,01 0 0,24 0,14 1,11 0,06 1, ,8 +14 Nåvatn: Svartevatn 10,6 5,63 2 0,34 0,12 0,97 0,11 1, ,5 +14 Hagedalsvatn- nær utløp 12,8 5,05 0 0,22 0,13 0,99 0,08 1, , Fiskebestandene i innsjøene Fangstutbyttet på garn Nåvatn-magasinet har svært tynne bestander av både aure og bekkerøye, med en totalfangst på henholdsvis 10 og 9 individ (tabell 4). Auren fordelte seg likt mellom 0-3 og 3-6 m dyp, med fem individ i hvert dybdeintervall, tilsvarende 1,2 individ pr. 100 m 2 garnareal (CPUE). Det ble ikke tatt aure på 6-12 m dyp. De fleste bekkerøyene ble tatt på 0-3 m dyp, med til sammen 5 individ (CPUE=1,2), mens utbyttet var to individ på både 3-6 og 6-12 m dyp. Det ble tatt mest fisk på det området av Nåvatn som opprinnelig var Sandvatn (n=11, St. 5-7). Tabell 4. Fangstinnsats og fangstutbytte på bunngarn av aure (A) og bekkerøye (B) fordelt på ulike stasjoner og dyp i Nåvatn høsten St. 1-4 ligger i Svartevatn, St. 5-7 i Sandvatn og St 8-9 i Nåvatn. Antall garn på ulike dyp A-B A-B A-B Dyp 0-3 m 3-6 m 6-12 m 0-3 m 3-6 m 6-12 m St St St St St St St St St Totalt Hagedalsvatn hadde enda tynnere bestander av aure og bekkerøye enn Nåvatn, med et utbytte på henholdsvis ett og to individ, alle tatt på 0-3 m dyp. Det er vanlig å bruke utbyttet på 0-6 m dyp som standard, som gir CPUE-verdier på 0,3 og 0,6 individ for henholsdvis aure og bekkerøye. 11

12 4.2.2 Alder, vekst og kondisjon Nåvatn-magasinet hadde relativt mange årsklasser av aure; 2-6 åringer, samt ett individ på 8 år (figur 3). Det ble fanget flest 5-åringer (30%). Vi påviste noe finneslitasje på 3 av 10 aure. Bekkerøya i Nåvatn besto av tre aldersgrupper; 1+ (n=1), 2+ (n=3) og 3+ (n=5). Ingen av disse individene hadde finneslitasje. I Hagedalsvatn var den ene auren som ble fanget 4 år gammel, mens begge bekkerøyene var to år gamle. Prosent Alder Figur 3. Aldersfordeling hos aure i Nåvatn-magasinet. Auren i Nåvatn vokser godt idet 5-åringene hadde en gjennomsnittlig lengde og vekt på henholdsvis 348 mm og 690 gram (tabell 5). Den gode veksten synes å bli opprettholdt også hos eldre individ, idet fisken på 8 år var 430 mm og 997 gram. Tilbakeberegnet lengdevekst var i gjennomsnittlig 50 mm første leveår (tabell 6). Tilveksten i andre leveår var på 69 mm, mens den avtok noe mellom leveår, med et gjennomsnitt på 62 mm. Auren på 4 år fanget i Hagedalsvatn hadde en lengde og vekst på henholdsvis 275 mm og 233 gram. Bekkerøya i Nåvatn vokste også relativt godt, med en gjennomsnittlig lengde og vekt hos 2- og 3-åringer på henholdsvis 210 / 250 mm og 117 / 224 gram (Tabell 5). De to individene fanget i Hagedalsvatn var 215 og 192 mm lange og 119 og 93 gram tunge. Tabell 5 Gjennomsnitt lengde i millimeter og vekt i gram ± standard avvik hos ulike aldersgrupper av aure fra Nåvatn-magasinet høsten n=antall fisk. Alder Aure Bekkerøye Lengde±sd Vekt±sd n Lengde±sd Vekt±sd n ±00 94± ±00 158± ±14 117± ±1 274± ±16 224± ±28 321± ±74 690± ±00 600± ±00 997±00 1 Tot

13 Tabell 6. Tilbakereknet lengdevekst ved alder 1-5 (L1-L5) hos auren i Nåvatnmagasinet høsten 2005, vist som gjennomsnittlige verdier ± standard avvik. Alder L1 L2 L3 L4 L5 Lengde (mm) 50±7 119±20 182±18 246±44 304±66 Antall Kondisjonsfaktoren beregnes ut fra formelen: vekt*100/lengde * lengde * lengde, der lengden oppgis i cm og vekta i gram. Kondisjonsfaktoren uttrykker hvor feit fisken er, og individ med verdier på rundt 1,00 vurderes som middels feite. Ut fra dette er både auren og bekkerøya i de undersøkte vatna av svært god kvalitet. Både bekkerøye og aure i Nåvatn hadde relativt lik kondisjon, med gjennomsnittlige verdier på henholdsvis 1,36 og 1,40 (tabell 7). Kvaliteten på fisken i Hagedalsvatn synes å være litt dårligere enn i Nåvatn. Tabell 7. Gjennonsnittlig kondisjonsfaktor ± standard avvik (KF±sd) hos aure og bekkerøye i Nåvatn-magasinet og Hagedalsvatn. n=antall fisk. Lokalitet Aure Bekkerøye KF±sd n KF±sd N Nåvatn 1,40±0, ,36±0,21 9 Hagedalsvatn 1,12±0,00 1 1,26±0, Elfiske i tilløpsbekker Uvdalsbekken, som renner ut i vestlige delen av Svartevatn fra nord, er m breid de fleste steder. Lokaliteten vurderes ut fra de fysiske forholdene som en meget god gytebekk med varierende substrat, alt fra gytegrus (1-3 cm i diameter) til blokk. Det er en god del mose mange steder. Vannstanden under elfiske var lav, og dominerende dyp var cm, med noen dypere partier (kulper) innimellom. Det ble elfisket ei strekning på 300 m (ca m 2 ), opp til gangbru. Det ble fanget to kjønnsmodne bekkerøyer, en hann på 249 mm og en hunn på 290 mm. Fangsteffektivitet under elfiske ble vurdert som meget god. I Vetingåni (Skjerka), som drenerer til Svartevatn fra vest, ble tre stekninger elfisket: 60 m x 20 m (1200 m 2 ), 10 m x 10 m (100 m 2 ) og 5 m x 10 m (50 m 2 ). Det ble ikke observert eller fanget fisk på noen av områdene. Elva er ca m breid og cm dyp på de fleste steder. Det er mye mose og stor stein i elvefaret, men det er også en del innslag av egnet gytesubstrat og oppvekstområder for fisk. I elva fra Rossetjønna, som drenerer til Sandvatn, ble det elfisket ei strekning på 40 x 10 m uten å fange fisk. Elva har ei bredde på rundt 10 m. Det er minst to vandringshindre som gjør at fisk fra Nåvatn-magasinet ikke kan vandre opp denne elva. Elvefaret er for øvrig sterkt mosegrodd, og har mye stor stein. Det synes å være svært begrenset med gytesubstrat i elva. Det ble ikke fanget eller observert fisk. 5 Diskusjon Vannkjemiske målinger i 1972 viste at både Nåvatn-magasinet og Hagedalsvatn var kronisk sure, med ph 4,6. Siden har vannkvaliteten i vassdraget bedret seg kraftig, idet ph ble målt til henholdsvis 5,63 og 5,05 i de to innsjøene høsten De to tilløpsbekker til Svartevatn i nordlige deler av Nåvatn-magsinet er fortsatt relativt 13

14 sure, med ph på 4,99 og 5,21. Derimot er innholdet av labilt Al (Al-L) ikke spesielt høyt, med 29 og 15 µg/l. Hagedalsvatn har en noe dårligere vannkvalitet, med Al-L= 38 µg/l og ANC= -1 µekv/l. Nåvatn og Hagedalsvatn har idag svært tynne aurebestander, idet prøvefiske ga totaltfangster på henholdsvis 10 og 1 individ. Utbyttet på bunngarn (CPUE=antall individ pr. 100 m 2 ) på 0-6 m dyp i de to innsjøene tilsvarte henholdsvis 1,2 og 0,3 individ. Auren rekrutterer trolig ikke i noen av tilløpsbekkene til de to magasinene. En del aure i fangstene hadde tydelig finneslitasje, dvs merker etter opphold i settefiskanlegg. Den eneste kjente utsettingen i de siste åra er aureunger (1+) i nordenden av Nåvatn i Denne fisken var fettfinneklipt. Men ut fra aldersfordelingen av fisken tatt ved prøvefiske i 2005, stammet bare 20% fra denne utsettingen. Den resterende fisken som ble fanget i Nåvatn-magasinet hadde trolig kommet gjennom tunnelen fra Langevatn-magasinet. En fangstrapport fra 2004 tyder på et overraskende godt fiske i Nåvatn. Med en innsats på 60 garnnetter på 35 og 40 mm garn ble det tatt 109 aure og 15 bekkerøyer, tilsvarende henholdsvis 1,81 og 0,25 individ pr. garnnatt (Jens M. Forgard). Ut fra forekomsten av fettfinneklipt fisk, ble det anslått at rundt ⅔ av auren stammet fra utsettingen i 2002, dvs individ (Jens M. Forgard pers. medd.). I de siste åra har det vært tatt en del aure av forskjellig størrelse i Nåvatn, som de lokale fiskerne mener stammer fra Langevatnmagasinet. Både Nåvatn og Hagedalsvatn har nå tynne bestander av bekkerøye, med et totalt utbytte på henholdsvis 9 og 2 individ. Fangsten på 0-6 m dyp i de to innsjøene var henholdsvis 0,9 og 0,6 individ (CPUE). Deres alder varierte mellom 1-3 år. Det ble satt ut bekkerøye (0+) for siste gang i de to magasinene i 2001, som innebærer at individene i prøvefiskefangstene var villfisk. I Uvdalsbekken ble det fanget to gytemodne bekkerøyer, så dette er trolig en lokalitet med naturlig rekruttering. Mangelen på finneslitasje hos bekkerøyene i fangstene tyder ikke på at den var utsatt. Målsettingen bør være å reetablere stedegne aurebestander i både Nåvatn og Hagedalsvatn. Dette kan enten gjøres ved (i) rognplanting i egnede gytebekker, (ii) utsetting av anleggsprodusert settefisk eller (iii) overføring av villfisk. En reetablering basert på rogn kan gjøres ved at befruktet rogn blir lagt i klekkesker, som graves ned å gytesubstratet i aktuelle gytebekker. Dette gir også muligheter til å vurdere om de yngre og kritiske stadiene (egg og yngel) overlever ved nåværende vannkvalitet i aktuelle tilløpsbekker. Finså klekkeri produserer settefisk (0+) av stamfisk fra Birkelandsvatn i Marnadal. Det foreligger pålegg om slike utsettinger i noen regulerte vatn i Mandalsvassdraget (Hesthagen 2003, 2005). Dette er en velutviklet metode som vanligvis gir gode gjenfangster i innsjøer med god vannkvalitet, forutsatt at fisken har en størrelse på minst 5-6 cm. Det kan også benyttes villfisk ved en reetablering, og stammer fra tre innsjøer i vassdraget peker seg ut: Ljoslandvatn, Birkelandsvatn og Sandvatn nedstrøms Juvatn. I Ljoslandvatn gikk den stedegne aurebestanden tapt, og på 1970-tallet ble det satt igang utsettinger av settefisk fra Kvås klekkeri i Lyngdal. Utsettingene baserte seg i hovedsak på stamfisk (95-98%) fra øvre deler av Møska i Lyngdal (Terje Kvås pers. medd). Resten av fisken hadde innslag av Fossbekk- og Tunhovdstammen. Disse utsettingene foregikk fram til rundt 1995/96. Seinere ble det i noen år satt ut settefisk med stamfisk fra Birkelandsvatn. Dette er en stamme som overlevde forsuringen, og det har heller ikke vært satt ut fisk i vatnet (Kjell Larsen pers. medd.). Det har vært utsettinger i noen høyerliggende vatn, men de har trolig hatt ubetydelig genetisk påvirkning på bestanden i Birkelandsvatn. Den nye aurestammen i Ljoslandsvatn begynte trolig å reprodusere på midten av tallet (Bill Abusland pers. medd.). På lokalt hold ble det nemlig registrert en betydelig økning i mengden småfisk i søre del av innsjøen på slutten av 1990-tallet. Det må derfor antas at auren i Ljoslandsvatn er mest beslektet med fisk fra Møska. Noe innslag av fisk fra Birkelandsvatnstammen kan likevel ikke utelukkes. Det har uansett utviklet seg en ny aurestamme i Ljoslandsvatn. Her ble tettheten av aure etter hvert 14

15 så høy at det ble satt igang utfisking med ruse. Det er altså et potensiale for fangst av villfisk fra denne innsjøen. Det er også gode muligheter for å sette ut villfisk fra Birkelandsvatn i reguleringsmagasiner i vassdraget. På 1990-tallet ble det overført betydelige mengden villfisk fra dette vatnet til Langsvatna i øvre del av Mandagsvassdraget (Kjell Larsen pers.medd.). Disse innsjøene drenerer til Langevatnmagasinet, og bestanden som nå er under etablering her kan ha sitt opphav fra Birkelandsvatn-stammen (jfr. Hesthagen 2003). Som tidligere nevnt får Nåvatnmagasinet tilført fisk fra Langevatn-magasinet via en overføringstunnel. Nåvatn-magasinet og Hagedalsvatn har få egnede gytebekker. For Nåvatn bør det i første omgang gjøres forsøk på å reetablere stedegne aurebestander i to innløpselver til Svartevatn; Uvdalsbekken og Vetingåni. I Hagedalsvatn kan bekken i nordøst (fra Lonin) være en egnet gytebekk. Ellers bør det foretas en befaring ved HRV for å vurdere potensielle gytebekker i de to magasinene. Nåvatn var sterkt nedtappet under feltarbeidet i 2005, noe som gjorde en slik registrering vanskelig. En må også ta forbehold om vannkvaliteten i aktuelle gytebekker til Nåvatn enno er marginal mht overlevelse av egg og yngel. Dette bør evalueres nærmere med vannprøvetaking om våren. Vannkvaliteten i Nåvatn-magasinet i sjølve synes å være tilfredsstillende mht overlevelse hos aure, mens forholdene i Hagedalsvatn fortsatt er noe dårlig. Det kan også være aktuelt å bygge opp stamfisk fra Sandvatn (nedstrøms Juvatn). Finså klekkeri har i de siste åra produsert fisk basert på denne stammen, og det er fanget stamfisk hvert år. Men for at en skal få tilgang på store mengder fisk av denne stammen, er det behov for en stamfiskbeholdning. Finså klekkeri har trolig ikke kapasitet til dette idag, men anlegget på Syrtveit i Bygland kan være et alternativ. På grunn av kravet om kultiveringssoner, er det kun rogn fra Syrtveit som kan settes ut i i Mandalsvassdraget. Alternativt kan det overføres rogn til Finså klekkeri for produksjon av settefisk. Ved merkeforsøk med egg, settefisk eller villfisk av ulike stammer kan eventuelle forskjeller i overlevelse, vekst og evne til oppvandring i tilløpsbekker når de kommer i kjønnsmoden alder evalueres. 6 Referanser Gunnerød, T.B., Møkkelgjerd, P.I., Klemetsen, C.E., Hvidsten, N.A. & Garnås, E Fiskebiologiske undersøkelser i regulerte vassdrag på Sørlandet DVF- Reguleringsundersøkelsene, Rapport Hesthagen, T Reetablering av aure i reguleringsmagasin på Sørlandet. Fiskebiologiske undersøkelser i Store Kvernevatn og Langevatn-magasinet i Mandalsvassdraget høsten NINA Minirapport 42:1-23. Hesthagen, T Reetablering av aure i reguleringsmagasiner på Sørlandet. Fiskebiologiske undersøkelser i Ørevatn, Brelandsvatn og Juvatn i Mandalsvassdraget høsten NINA Minirapport 101:1-25. Møkkelgjerd, P.I. & Gunnerød, T.B Utsetting av bekkerøye i regulerte vassdrag på Sørlandet. Rapport fra kontrollfiske i DVF- Reguleringsundersøkelsene, Rapport Saltveit, S.J En vurdering av tiltak og fiskeutsettinger i reguleringsmagasinene Hagedalsvatn, Nåvatn og Stegilsvatn, i Vest-Agder. - Lab. Ferskavnnsøkologi og Innlandsfiske, Zoolofgisk Museum, Univ. i Oslo. Notat nr

16 Sevaldrud, I.H. & Muniz, I.P Sure vatn og innlandsfiske i Norge. Resultateter fra intervjuundersøkelsene SNSF prosjektet Intern Rapport 77/80. 16