Fiskebiologiske undersøkelser i Juvatn-magasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten 2008
|
|
- Eskil Borge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fiskebiologiske undersøkelser i Juvatn-magasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten 2008 Trygve Hesthagen og Svein Haugland
2 NINA Minirapport 259. Trondheim, juni 2009 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder: Trygve Hesthagen OPPDRAGSGIVER(E) Agder Energi Produksjon KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Svein Haugland NØKKELORD - Mandalsvassdraget, Åseral kommune, Vest-Agder - aure, bekkerøye - vassdragsregulering - etterundersøkelse KEY WORDS brown trout, brook trout, stockings, natural recruitment, hydro power production NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: NINA Oslo Gaustadalléen Oslo Telefon: Telefaks: NINA Tromsø Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Telefon: Telefaks: NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: Telefaks:
3 Sammendrag Hesthagen, T. & Haugland, S Fiskebiologiske undersøkelser i Juvatn-magasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten NINA Minirapport 259. Rapporten omhandler bestandsforholdene hos fisk i Juvatn-magasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget. I tillegg blir det foretatt en vurdering av ulike kompensasjonstiltak. Fiskebestandene i de to lokalitetene er tidligere undersøkt i henholdsvis i 2004 og Det ble benyttet samme antall bunngarn (Nordiske oversiktsgarn) og flytegarn (SNSF-serie) i 2004/06 og Juvatn-magasinet er regulert 24 m, og fungerer som inntaksmagasin til Logna kraftstasjon. Sandvatn er lokalisert nedstrøms Juvatn, og er dermed påvirket av reguleringen ved redusert vanngjennomstrømning. I Juvatn-magasinet forsvant den stedegne aurebestanden på 1970-tallet. Det samme var trolig tilfelle for aurebestanden i Sandvatn. I Juvatn-magasinet ble det fram til og med 2004 satt ut énsomrig bekkerøyer pr. år. Seinere har det ikke vært tiltatt å sette ut bekkerøye i norske vassdrag. I de siste åra ( ) har utsettingene i Juvatn bare omfattet énsomrig aurer, med samme antall som for bekkerøye. Disse utsettingene tilsvarer 30,9 individ pr. hektar. I Sandvatn ble det satt ut bekkerøye fram til og med 2002, med individ pr. år. Seinere har det bare vært satt ut énsomrig aure, med 500 individ i 2004 og 2005, individ i 2006 og individ i 2007 og Det siste utsettingsantallet tilsvarer 32,8 individ pr. hektar. I begge lokalitetene har den utsatte fisken vært fettfinneklippet. Sandvatn har siden 2002 vært benyttet som stamfisklokalitet for produksjon av settefisk til regulerte innsjøer i Mandalsvassdraget. Settefisken blir produsert på Finså klekkeri. I Juvatn er vannkvaliteten fortsatt relativt dårlig, med ph i 2004 og 2008 på henholdsvis 5,27 og 5,06 (innløpet). Konsentrasjonen av giftig (labilt) aluminium var begge åra 40 µg/l. Austeheibekkene har mye dårligere vannkvalitet enn innløpet. Bekken lengst nord hadde i 2004 og 2008 i ph på henholdsvis 4,74 og 4,70, mens innholdet av labilt aluminium var 97 og 143 µg/l. ANC mod viser også at bekken i nord har dårligere vannkvalitet enn den sørligste, med verdier på henholdsvis - 11,8 og -5.4 µekv/l (2008). Prøvene fra høsten 2004 viste enda lavere verdier for ANC mod. Innløpet hadde i 2008 en ANC mod på 2,6 µekv/l. For Sandvatn har kalkingen av innløpet på 1990-tallet gitt en relativt god vannkvalitet. ph ble på til 6,09 og 5,90 i henholdsvis 2006 og Innholdet av labilt aluminium var lavt, med 7 og 20 µg/l i de to åra. ANC mod var også høy, med 67 og 88 µekv/l. På utløpet av Sandvatn vannkvaliteten betydelig dårligere, med ph 4,97 og 47 µg/l i labilt aluminium (2008). ANC mod var bare 1,7 µekv/l. Alle forsøkslokalitetene har lavt innhold av kalsium (0,13-0,33 mg/l). Unntaket er innløpet av Sandvatn som altså er kalket. Det ble elfisket i to tilløpsbekker til Juvatn i både 2004 og 2008; i Austeheibekken sør og nord. I 2004 ble det ikke tatt fisk i noen av de to bekkene. I 2008 ble det fanget én utsatt aure i hver av de to lokalitetene, som målte henholdsvis 178 og 180 mm. Manglende naturlig rekruttering er forventet, fordi vannkvaliteten enno er for dårlig. Dersom en skal oppnå naturlig rekruttering i disse bekkene, må det installeres kalkbrønner, helst i kombinasjon med utlegging av kalkstein og terrengkalking. I første omgang bør eventuelt dette gjøres i den sørligste bekken med best vannkvalitet. På innløpet av Juvatn kan en ikke forvente naturlig rekruttering pga mangelen på egnet gytesubstrat. I Juvatn ble det i 2004 kun fanget bekkerøye; med 80 individ på bunngarn og 2 individ på flytegarn. Bunngarnfangsten tilsvarte 5,9 fisk pr. 100 m 2 garnareal (Cpue). Alderen varierte mellom 0-3 år, men med kun fem individ aldersgruppene 2+ og 3+. I 2008 ble det fanget én bekkerøye, som ble aldersbestemt til 5+ (utsatt i 2003). Det er ingen tegn til at bekkerøya har reprodusert i noen av tilløpsbekkene til Juvatn. I 2008 ble det fanget 152 aurer på bunngarn og 4 på flytegarn. I bunngarnfangsten var 143 settefisk (merket). Det gir Cpue på 10,6 individ, eller nesten det dobbelte sammenliknet med bekkerøye. Aldersanalysen viste at fisk fra alle de fire utsettingsårgangene ( ) var representert. Det var en dominans av 2- og tre-åringer, som til sammen utgjorde 46 % av fangsten. Utsettingene av aure siden 2005 har følgelig vært meget vellykkede. De ni umerkede individene har trolig vandret ned fra høyereliggende områder. Utsettingene på énsomrig aurer pr. år bør fortsette inn til videre. 3
4 I Sandvatn er innløpet eneste rekrutteringsområde av betydning for auren. I 2008 var tettheten av yngel noe høyere enn i 2006, og den var nærmest lik for vill og utsatt fisk (31-33 individ pr. 100 m 2 ). Blant ettårige individ var tettheten derimot lavere for utsatt enn for naturlig produsert fisk, med henholdsvis 3 og 10 individ pr. 100 m 2. Rekrutteringsområdet på innløpet av Sandvatn er bare rundt 150 m 2. Innsjøen har derfor et lite gyte-/oppvekstareal i forhold til innsjøarealet på 61 ha. Bestanden er derfor rekrutteringsbegrenset. Prøvefiske med bunngarn høsten 2006 viste at Sandvatn hadde en svært tynn aurebestand, med Cpue på 3,2 individ (n=20). I 2008 ga prøvefiske dobbelt så høyt utbytte, med Cpue på 6,5 individ (n=41). I 2006 ble det fanget fire aurer på flytegarn, mot ingen i En dominerende andel av auren i Sandvatn er utsatt; med en andel av fangsten i 2006 og 2008 på henholdsvis 58 og 83 %. Dette skyldes i hovedsak økte utsettinger i seinere år. Sandvatn benyttes altså som stamfisklokalitet, men gytebestanden er relativt liten. For å sikre en stabil og god tilgang på stamfisk i kommende år, bør det etableres en anleggsbasert bestand av stammen. De årlige utsettingene i Sandvatn bør opprettholdes på samme nivå som i , dvs énsomrige individ. Vanntilførselen til innløpet av Sandvatn skyldes lekkasje fra dammen på utløpet av Juvatn. Dette, kombinert med utlegging av kalkgrus, er avgjørende for at innsjøen skal kunne opprettholde en stedegen aurebestand. 4
5 Forord Undersøkelsene av fiskebestandene i Juvatn-magasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten 2008 er gjennomført på oppdrag for Agder Energi Produksjon (AEP). Hensikten med prosjektet var å vurdere bestandsstatus for fisk og gi tilrådninger om kompensasjonstiltak. Feltarbeidet ble utført av Trygve Hesthagen og Leidulf Fløystad (NINA), sammen med Svein Haugland (AEP). Leidulf Fløystad har aldersbestemt fisken, mens Randi Saksgård (NINA) har analysert mageprøvene og dyreplanktonet. NINA takker AEP for oppdraget. Trondheim Juni 2009 Trygve Hesthagen Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, N-7485 Trondheim, trygve.hesthagen@nina.no. 5
6 Sammendrag... 3 Forord Innledning Områdebeskrivelse Beliggenhet og reguleringer Dyreplankton Utsettinger Metoder Garnfiske Fiske med elektrisk fiskeapparat Prøvetaking av fisk Vannprøver Resultater Vannkvalitet Elfiske i tilløpsbekker Fangstutbytte ved prøvefiske Aldersfordeling og bestandsstruktur Vekst Andel stedegen og utsatt aure Kjønnsmodning Ernæring Diskusjon Litteratur
7 1 Innledning En innsjøregulering har vanligvis en klar negativ effekt på aurebestander ved at både næringsgrunnlaget og rekrutteringen blir svekket. En slik regulering fører vanligvis til at utløpselva blir tørrlagt, og utgår dermed som gyteområde. Rekrutteringen i tilløpsbekker kan også bli skadet pga vannstandsendringer, enten ved at de blir oversvømt eller at nedtappingen hindrer gytefiskens oppvandring. Tap av gytemuligheter kan kompenseres ved utsettinger, men de må tilpasses næringsproduksjonen. Det er derfor viktig at den naturlige rekrutteringen blir kartlagt før eventuelle utsettingspålegg fastlegges. I forsuringsområder blir fiskebestander ytterligere skadet, fordi det påvirker både næringsgrunnlag og rekruttering. På Sørlandet har forsuringen utryddet et stort antall fiskebestander (Sevaldrud & Muniz 1980, Hesthagen m.fl. 1999, Hesthagen & Østborg 2008). Dette omfattet også auren i mange regulerte innsjøer (Gunnerød m.fl. 1981). På 1980-tallet ble det gitt pålegg om utsettinger av bekkerøye i mange av disse lokalitetene (Møkkelgjerd & Gunnerød 1985). Dette skyldtes at denne arten er mindre følsom for surt vatn enn vanlig aure (Dunson & Martin 1973, Grande m.fl. 1978). Direktoratet for naturforvaltning har nå bestemt at ikke lenger skal være tillatt å sette ut bekkerøye, med virkning fra Dette skyldes at den er en fremmed art, og det kan ha uheldige effekter på stedegne fiskebestander. Utsettingspåleggene i regulerte vatn omfatter altså nå bare vanlig aure. I de siste åra har imidlertid vannkvaliteten bedret seg i betydelig grad i mange forsuringsrammede områder av Sør-Norge (Skjelkvåle m.fl. 2001a, 2001b, 2005). Det er likevel usikkert om dette har resultert i god overlevelse og naturlig rekruttering hos aure. Denne rapporten omhandler resultatene fra de fiskebiologiske undersøkelsene i Juvatn-magasinet og Sandvatn høsten Dette er en del av et større fiskebiologisk prosjekt i regulerte innsjøer i Mandalsvassdraget, der ni innsjøer hittil er undersøkt (Hesthagen 2003, 2005, Hesthagen & Haugland 2006, 2007, Hesthagen m. fl. 2008). Disse undersøkelsene har vist at høyereliggende innsjøer som Nåvann-magasinet, Hagedalsvatn, Store Kvernevatn og Juvatn-magasinet fortsatt mangler stedegne aurebestander. I to magasiner ble det påvist begynnende naturlig rekruttering hos aure; i Langevatn-magasinet og Lognavatn (Hesthagen 2003, Hesthagen & Haugland 2007). Ørevatn har nå en relativt god bestand av stedegen aure. Denne innsjøen er ikke spesielt hardt regulert, og vannkvaliteten er god fordi den påvirkes av kalking. I Juvatn gikk den stedegne aurebestanden tapt på 1970-tallet. Fra midten av 1980-tallet og fram til 2004 ble det hvert år satt ut énsomrige bekkerøyer. Høsten 2004 hadde magasinet en tynn bestand av bekkerøye. Ett år seinere ble det satt i gang utsettinger av énsomrig aure, med samme antall pr. år som for bekkerøye. I Sandvatn ble det foretatt en undersøkelse høsten 2006, og det ble konstatert en meget tynn aurebestand (Hesthagen & Haugland 2007). Det er usikkert om den stedegne aurebestanden i innsjøen gikk tapt. Terje Kvås ved Sørlandets Fiskestammeoppdrett opplyser at det i en 10 års periode fra 1970-tallet og utover ble satt ut fisk i Kvina- og Mandalsvassdraget fra innsjøer mellom Lyngdal og Kvinesdal. Det ble også satt i gang utsetting av bekkerøye i Sandvatn på 1980-tallet, og de fortsatte fram til og med På begynnelsen av 1990-tallet og i 2007 ble det lagt ut kalkgrus i innløpselva til Sandvatn, og dette har gitt god vannkvalitet. På slutten av tallet begynte auren for alvor å reetablere seg der (Bill Abusland pers. medd.). I 2003 ble det satt i gang utsettinger av énsomrig aure i Sandvatn, og antallet har vært økende i seinere år. Siden 2002 har innsjøen vært benyttet som stamfisklokalitet for produksjon av settefisk til regulerte innsjøer i Mandalsvassdraget. Hensikten med denne undersøkelsen er å teste tilslaget av utsatt aure Juvatn-magasinet, og om det foregår gyting i tilløpsbekkene. I Sandvatn var fokuset på om økte utsettinger i seinere år har gitt en større bestand av voksen fisk, og omfanget av den naturlige rekrutteringen på innløpet. 7
8 2 Områdebeskrivelse 2.1 Beliggenhet og reguleringer Juvatn-magasinet og Sandvatn ligger i Åseral kommune i nordøstlige deler av Mandalsvassdraget (figur 1). Nedbørfeltet er på 224 km 2, og begge innsjøene er lokalisert i bjørkeregionen, på henholdsvis 513 og 462 m o.h. Juvatn-magasinet ble etablert i 1961, da Logna kraftverk stod ferdig. Reguleringen omfattet oppdemning av Grunnevatn, Mevatn og Juvatn (figur 2). Disse tre innsjøene var opprinnelig lokalisert på henholdsvis 491, 489,8 og 489,7 m o.h. Reguleringshøyden er på 24,0 m, og for Juvatn innebærer det en oppdemning på 23,3 m og senking på 0,7 m. Ved HRV dekker Juvatn-magasinet et areal på 812 hektar. Reguleringen av Juvatn gjorde at 435 hektar ble satt under vatn; 85 hektar dyrka mark og 350 hektar skog. Sandvatn er lokalisert nedstrøms Juvatnmagasinet, og påvirkes derfor av reguleringen ved redusert vannføring. Innsjøen har et areal på 60,8 hektar Figur 1. Skisse av Mandalsvassdraget med lokalisering av de undersøkte magasinene. 8
9 D. brachyurum H. gibberum B. longispina G. testudinaria E. gracilis H. saliens Cyclops sp. Antall dyr pr prøve NINA Minirapport 259 Figur 2. Kart som viser hvilke innsjøer som inngår i Juvatn-magasinet 2.2 Dyreplankton Dyreplanktonsamfunnet i både Sandvatn og Juvatn bærer preg av å være klart forsuringspåvirket. I begge innsjøene dominerte Cyclops sp. (figur 3). I Juvatn-magasinet var B. longispina subdominant art. Det var også nær tilfelle i Sandvatn, men her forekom E. gracilis i samme mengder. H. saliens og gelekreps (H. gibberum) var relativt vanlige arter i begge innsjøene. Derimot var D. brachyurum og G. testudinaria sjelde arter Pelagisk plankton Sandvatn Juvatn Figur 3. Antall individ pr. prøve av ulike dyreplanktonarter i de frie vannmassene av Sandvatn og Juvatn-magasinet høsten Prøvene ble tatt fra 15-0 m dyp, med plankonhåv med maskevidde 90 µm og 30 cm i diameter. 2.3 Utsettinger Utsettingene av bekkerøye i Mandalsvasssdraget startet tidlig på 1980-tallet (Møkkelgjerd & Gunnerød 1985). I 1985 gav DVF et årlig utsettingspålegg for Juvatn-magasinet på énsomrig bekkerøyer. Vi går derfor ut fra at utsettingene ble satt i gang dette året, men de kan kun dokumenteres fra I perioden ble bekkerøya produsert hos Terje Kvås i Lyngdal. I perioden ble den produsert ved Finså klekkeri, med rogn fra Syrtveit i Bygland. I 2004 bestemte Direktoratet for naturforvaltning at det ikke lenger skulle være tillatt å sette ut bekkerøye i norske vass- 9
10 Prosent Prosent Prosent NINA Minirapport 259 drag, gjeldende fra Forbudet kom fordi forvaltningen var redd for at videre spredning av en fremmed art kunne få negative konsekvenser for stedegne fiskearter og andre ferskvannsorganiser. Bekkerøya ble innført fra Nord-Amerika på slutten av 1800-tallet (Hesthagen & Sandlund 2007). Siden 2005 er det hvert år satt ut énsomrige aureunger i Juvatn-magasinet. Sandvatn fikk i 1985 et utsettingspålegg på énsomrig bekkerøyer pr. år. Disse utsettingene ble opprettholdt fram til og med Seinere har det bare vært satt ut énsomrig aure; 600 stk i 2003, 500 stk i 2004 og 2005, stk. i 2006 og stk. i 2007 og Fisken er fettfinneklippet og blir satt ut både på innløpet og i sjølve vatnet. Den utsatte auren i Juvatn og Sandvatn er avkom av fisk fra Sandvatn. Det har vært fanget stamfisk med ruse og elektrisk fiskeapparat i innløpselva siden Gytemodne individ av utsatt fisk (fettfinneklippet) blir ekskludert som stamfisk. Gytefisken ble transportert til Finså klekkeri for stryking, og ble deretter avlivet. Settefisken er også produsert ved Finså, og i 2006, 2007 og 2008 var produksjonen av énsomrig settefisk henholdsvis rundt , og individ. I de tre åra var gjennomsnittlig lengde±sd settefisken henholdsvis 64±3, 67±4 og 65±3 med mer. Lengdefordelingen er vist i figur , n= , n= , n= Fiskelengde (mm) Figur 4. Lengdefordeling av settefisk produsert på Finså klekkeri i n=antall fisk lengdemålt. 10
11 3 Metoder 3.1 Garnfiske Det ble prøvefisket med oversiktsgarn både for bunngarn (Nordisk type) og flytegarn (SNSF type). Hvert oversiktsgarn er 30 m langt og 1,5 m dypt, og dekker et areal på 45 m 2. Hvert garn har 12 segmenter med disse maskeviddene: 5.0, 6.3, 8.0, 10.0, 12.5, 15.5, 19.5, 24.0, 29.0, 35.0, 43.0 og 55.0 mm (Appelberg m.fl. 1995). Det innebærer at hver maskevidde er representert med et areal på 2,5 m x 1,5 m på hvert garn (3,75 m 2 ). I Juvatn-magasinet og Sandvatn ble det fisket med henholdsvis 30 og 14 bunngarn fordelt på 10 og 5 stasjoner på 4 ulike dyp: 0-3, 3-6, 6-12 og m (tabell 1, figur 5a,b). Det ble satt én serie flytegarn på 0-6 m dyp i hver innsjø. En slik serie består av ei lenke på 54 m x 6 m (324 m 2 ), med åtte maskevidder: 10, 12,5, 16, 21, 25, 29, 35 og 43 med mer (Rosseland m.fl. 1979, Hesthagen & Jonsson 2002). Utbyttet blir uttrykt som antall individ fanget pr. 100 m 2 garnareal pr. natt, eller ca 12 timers fiske (Cpue) Fiske med elektrisk fiskeapparat Det ble fisket med et bærbart elektrisk fiskeapparat av typen Paulsen i innløpet til Sandvatn og i søre og nordre Austheiebekk, som er tilløpsbekker til Juvatn-magasinet. I innløpet til Sandvatn ble det foretatt et kvantitativt elfiske over to omganger, mens Austheiebekkene ble avfisket én gang. All fisk ble lengdemålt til nærmeste mm, og ut fra lengdefordelingen ble det skilt mellom énsomrige og ettårige individ. På innløpet av Sandvatn ble det skilt mellom vill og utsatt fisk (fettfinneklippet). Tettheten av yngel ble beregnet ved Zippins metode (Zippin 1958). Pga av få fangster av både yngel og ettårig fisk, ble tetthetene beregnet på basis av gjennomsnittlig fangstsannsynlighet (p) for 2006 og Prøvetaking av fisk Av all garnfanget fisk ble det registrert lengde (nærmeste mm), vekt (nærmeste gram), kjønn og modningsgrad. For aure ble det tatt både skjell og øresteiner (otolitt) til aldersanalyse. Aurens lengdevekst ble tilbakeberegnet vha skjell, som ble montert på celluloid-strimler. Bekkerøye ble aldersbestemt vha øresteiner. Tilbakeberegnet vekst hos aure ved en viss alder (L a ), ble gjort vha følgende formel (Ricker 1975): L a = (L f L o ) * S x /S r + L o der L f er lengden ved fangst, L o er fiskelengden når de første skjellene dannes, S x er avstanden fra sentrum i skjellet til årring x, S r er skjellradius ved fangst. Vi valgte å benytte en fast verdi for L o på 35 mm. Ved prøvetakingen ble det registrert om fisken manglet fettfinne og dermed var utsatt. Det ble også notert om fisken hadde andre ytre tegn på oppdrett, som slitte eller deformerte rygg-, hale- eller brystfinner. Fiskens opphav ble også evaluert på grunnlag av skjellene i forbindelse med aldersanalysen. Villfisk har ofte et klarere skille mellom vinter- og sommersoner enn anleggsproduserte individ. 3.4 Vannprøver Det ble tatt vannprøver fra innløpet og i to tilløpsbekker til Juvatn, og fra innløpet og utløpet til Sandvatn. Prøvene ble analysert mht full ionebalanse for beregning av syre-nøytraliserende kapasitet (ANC), som er summen av base kationer (BC=Ca + Mg + Na + K) minus summen av sterke syrers anioner (SAA=SO 4 + NO 3 + Cl). Det er foreslått å modifisere ANC hvor organiske syrer som permanent opptrer som anioner i ph-området for naturlig vatn (ph> 4,5), inngår sammen med de uorganiske sterksyreanionene (Lydersen m.fl. 2004a, b). Denne parameteren, ANC mod, beregnes på basis av to konstanter og innholdet av TOC (total organisk karbon): ANC mod = [BC] ([SAA] + [⅓ *10,2 *TOC]) Ulike aluminiumfraksjoner ble også analysert, inkludert den uorganiske og giftige fraksjonen, labilt eller uorganisk aluminium. Prøvene ble analysert på Trondheim kommune sitt vannkjemiske laboratorium. 11
12 Figur 5a. Lokalisering av prøvefiskelokalitetene i Sandvatn. Stasjon 6 angir flytegarnstasjonen. 12
13 Figur 5b. Lokalisering av prøvefiskelokalitetene i Juvatn-magasinet. Stasjon 11 angir flytegarnstasjonen. 13
14 Tabell 1. Fangstinnsats med bunngarn i Sandvatn (2006 og 2008) og i Juvatn-magasinet (2004 og 2008).- angir at det ikke er satt garn på det aktuelle dypet. Vatn Stasjon 0-3 m 3-6 m 6-12 m m Sandvatn Totalt Juvatn Totalt
15 4 Resultater 4.1 Vannkvalitet Juvatn og Sandvatn ligger i et svært forsuringsutsatt område, og de har fortsatt dårlig vannkvalitet. På innløpet av Juvatn-magasinet var ph i 2004 og 2008 henholdsvis 5,27 og 5,06 (tabell 2). Konsentrasjonen av den giftige fraksjonen av aluminium, den labilt eller uorganiske, var begge åra 40 µg/l. ANC mod på innløpet høsten 2008 var 2,6 µekv/l. Austeheibekkene har derimot mye dårligere vannkvalitet. Den var dårligst i bekken lengst nord, med ph i 2004 og 2008 på henholdsvis 4,74 og 4,70, og med henholdsvis 97 og 143 µg/l i labilt aluminium. ANC mod viser også at den nordligste bekken har dårligst vannkvalitet, med -11,8 µekv/l mot -5.4 µekv/l i sørligste bekken (2008). Høsten 2004 var ANC mod enda lavere. Innløpet til Sandvatn har hatt relativt god vannkvalitet i seinere år pga kalkingen. I 2006 ble ph målt til 6,09, mot 5,90 i Innholdet av labilt aluminium har vært lavt, med henholdsvis 7 og 20 µg/l. ANC mod var også høyt, med henholdsvis 66,8 og 87,9 µekv/l. Utløpet av Sandvatn har derimot en betydelig dårligere vannkvalitet, spesielt i 2008, med 4,97 i ph og 47 µg/l i labilt aluminium. ANC mod var også lav, med 1,7 µekv/l (2008). Innholdet av kalsium var lavt i alle forsøkslokaliteter (0,13-0,33 mg/l). Unntaket var innløpet av Sandvatn, som altså er kalket. Et høyere innhold i 2008 (2,29 mg/l) enn i 2006 (1,22 mg/l) skyldes utlegging av mer kalkgrus i 2007 (Bill Abusland pers. medd.). Tabell 2. Noen vannkjemiske data for Juvatn og Sandvatn i 2004, 2006 og ANC mod er ANC modifisert etter innholdet av TOC. Lokalitet År ph Kalsium mg/l Labilt Al µg/l TOC Mg/L ANC µekv/l ANC mod µekv/l Juvatn: Innløp ,27 0, ,6 10,8-8, ,06 0, ,6 21,6 2,6 Austeheibekken sør ,87 0, ,2-2,3-20, ,95 0, ,2 12,3-5,4 Austeheibekken nord ,74 0, ,5 3,5-25, ,70 0, ,5 17,1-11,8 Sandvatn: Innløp ,09 1,22 7 1,9 73,2 66, ,90 2, ,5 127,0 87,9 Sandvatn: Utløp ,67 0, ,9 50,4 43, ,97 0, ,9 21,7 1,7 4.2 Elfiske i tilløpsbekker På innløpet til Sandvatn ble det elfisket et areal på 81 m 2. Dette omfattet de nederste 15 m (15 x 3 m), samt ei strekning på 12 m noe lenger oppe (12 x 3 m). En mellomliggende strekning på 14 m ble ikke fisket pga mye krypsiv, som gjorde elfisket lite effektivt. Fisken kan vandre ytterligere 55 meter oppover bekken fra øverste elfiskestrekningen. Det er nå lagt ut kalkstein på nederste deler av denne strekningen. Øverste strekningen mot Juvatn vurderes som uegnet for gyting. Totalt har innløpet et oppvekstområde på rundt 150 m 2. Stasjonen som ble elfisket hadde følgende substratfordeling: 2-16 cm (50%), cm (40%) og > 32 cm (10 %), med 5-15 cm som dominerende dyp. Elvebunnen på deler av den undersøkte strekningen var til dels betydelig dekt med mose. Det ble fanget årsyngel (0+) av både naturlig produsert og utsatt fisk, med en klart lavere størrelse hos individ i første gruppe (jfr. tabell 3, figur 6). Det er presentert tettheter for 0+ og 1+ fisk for begge kategorier. Forekomsten av eldre individ var ubetydelig. I 2006 var tettheten av vill og utsatt yngel nær den samme, med henholdsvis 20 og 22 individ pr. 100 m 2. Blant ettåringer var tettheten av utsatt fisk relativt høy, med 25 individ pr. 100 m 2. Derimot var tettheten låg for ettårig villfisk, med 7,3 individ pr. 100 m 2. I 2008 var tettheten av yngel noe høyere enn i 2006, og nærmest lik for vill og utsatt fisk, med individ pr. 100 m 2. I 2008 var derimot tettheten av ettåriger lavere for utsatt enn for naturlig produsert fisk, med henholdsvis 3 og 10 individ pr. 100 m 2. 15
16 Prosent NINA Minirapport 259 På området med utlagt kalkstein ovenfor elfiskestasjonen ble det i 2008 foretatt et kvalitativt elfiske. Fangsten av villfisk besto av tre yngel, tre ettåringer og tre eldre individ (155, 160 og 185 mm). I tillegg ble det tatt 13 utsatt fisk, 11 yngel og to ettåringer. For Juvatn ble ei strekning på 50 m av Austeheibekken sør (areal= 250 m 2 ) elfisket. Det ble fanget kun én utsatt aure på 178 mm (fettfinneklippet). Stasjonen startet ved øvre deler av HRV. Her utvider elva seg slik at det var mulig å elfiske under de rådende forholdene med relativt høy vassføring. Elfiskestasjonen hadde gode substratforhold for fisk, med 5-30 cm som dominerende steinstørrelse. Dypet var 5-25 cm. I Austeheibekken nord ble det elfisket et areal på 90 x 4=360 m 2, fra HRV og oppover. Fangsten besto av én merket aure på 180 mm. Substratet på stasjonen var gunstig (5-30 cm), mens dypet varierte mellom cm. L ±SD (mm) Tabell 3. Fangstutbytte og tetthet av vill og utsatt aure på innløpet av Sandvatn i 2006 og 2008, fordelt på 0+ og 1+ fisk, med gjennomsnittlig lengde ± standard avvik (L±SD). År Alder Stamme Fangst 1.og 2. Tetthet pr. omgang 100 m Vill ,0 47±4 0+ Utsatt ,0 71±4 1+ Vill 3-2 7,3 97±8 1+ Utsatt ,0 118± Vill ,6 52±5 0+ Utsatt ,3 83±7 1+ Vill ,3 92±11 1+ Utsatt 2-0 2,9 125± Sandvatn Fiskelengde, cm Villfisk Utsatt Figur 6. Lengdefordeling av vill og utsatt aure på innløpet av Sandvatn høsten Fangstutbytte ved prøvefiske I 2004 ble det i Juvatn tatt 80 bekkerøyer på 30 bunngarn og 2 individ på flytegarn (tabell 4). Det ble ikke tatt aure under prøvefisket. I 2008 var utbyttet med samme innsats 152 aurer på bunngarn og 5 aurer på flytegarn. Det ble tatt én bekkerøye på bunngarn, som var fem år (utsatt i 2003). I Sandvatn var fangstutbyttet på bunngarn i 2006 og 2008 henholdsvis 20 og 41 individ. I 2006 ble det fanget 4 individ på flytegarn. Tabell 4. Utbyttet ved prøvefiske med bunngarn og flytegarn i Juvatn-magasinet og i Sandvatn i perioden 2004 til Aure Bekkerøye Lokalitet År Bunngarn Flytegarn Bunngarn Flytegarn Juvatn Sandvatn
17 Fangst pr 100 m 2 garnareal Fangst pr 100 m 2 garnareal NINA Minirapport 259 Fangsten av bekkerøye i Juvatn-magasinet i 2004 tilsvarte Cpue på 5,9 individ (figur 7). Det ble tatt flest individ på 0-3 m dyp (n=37), tilsvarende Cpue=8,2, mot bare 14 individ på 3-6 m dyp. Bekkerøya utnyttet også i betydelig grad de dypere områdene av Juvatn, idet Cpue var høyest på12-20 m dyp (Cpue=10). Det var også relativt høyt på 6-12 m dyp, med Cpue på 5,6. Fangstutbyttet av aure i 2008 var nesten dobbelt så høyt som for bekkerøye fire år tidligere, med Cpue=11,3 (n=152). De største fangstene ble tatt på 6-12 m dyp, med Cpue på 13,6, mot 12,7 på 0-3 m dyp og 9,3 på 3-6 m dyp. Sammenliknet med bekkerøye var fangstene av aure på m dyp lave (Cpue=4,4). Av fangsten på bunngarn kunne 143 individ på basis av fettfinneklippingen identifiseres som utsatt, som tilsvarer Cpue på 10,6. Følgelig var ni individ ikke merket (Cpue=0,6). Sandvatn hadde i 2006 en svært tynn aurebestand, med Cpue på 3,2 fisk (figur 7). Fram til 2008 har det skjedd en klar bestandsøkning, idet fangstutbyttet nå var doblet så høyt (Cpue=6,5). I 2006 var utbyttet omtrent det samme på 0-3 og 3-6 m dyp, med Cpue på henholdsvis 4,4 og 3,6 individ. I 2008 var det klart høyest på 0-3 m dyp (Cpue=11,6). Utbyttet avtok med økende dyp; med Cpue på 5,8 og 1,5 på henholdsvis 3-6 og 6-12 m dyp. I Sandvatn ble det ikke tatt fisk på m dyp. Juvatn: Bekkerøye 2004 Juvatn: Aure Sandvatn: Aure Sandvatn: Aure m m Figur 7. Fangstutbyttet av bekkerøye og aure på ulike dyp av Juvatn-magasinet i 2004 og 2008, og i Sandvatn i 2006 og Aldersfordeling og bestandsstruktur Hos bekkerøya fanget i Juvatn-magasinet i 2004 var det en klar dominans av ettåringer, som utgjorde 89 % av fangsten (figur 8). Det ble fanget et fåtall énsomrige individ (n=4), samt tre individ på to år og to individ på tre år. To individ lot seg ikke aldersbestemme vha otolitter, men lengden tilsier at de mest sannsynlig var toåringer. Auren som ble fanget i Juvatn-magasinet i 2008 omfattet fisk fra alle fire utsettinger etter 2005, dvs aldersgruppene 0+ til 3+. Det var en klar dominans av ettåringer, som utgjorde 42 % av fangsten. Men også eldre individ var godt representert, med 30 toåringer (19 %) og 44 treåringer (28 %). Blant de ni aurene som ikke var merket, var det tre individ i hver av aldersgruppene 1+, 2+ og
18 Figur 8. Aldersfordeling hos aure i Sandvatn i 2006 og 2008, og hos bekkerøye og aure i Juvatnmagasinet i henholdsvis 2004 og 2008.n=antall fisk. Aldersfordelingen hos auren i Sandvatn i 2006 viste svak rekruttering, idet bare 8 % var ettåringer. Aldersgruppene 2+ og 3+ dominerte ved å utgjøre henholdsvis 25 og 33 % av individene i fangsten. Følgelig var innslaget av eldre individ lite. I 2008 var det en større andel yngre individ, idet 0+/1+ utgjorde 32 % av fangsten. Innslaget av to- og treåringer var også bra, idet de til sammen utgjorde 59 %. Som i 2006 var det få eldre individ i bestanden, dvs 4+. Lengdefordelingene hos bekkerøya og auren i Juvatn i henholdsvis 2004 og 2008 viser de ulike aldersgruppene (figur 9). Hos bekkerøya dominerte altså ettåringene, og de varierte i lengde mellom cm. Hos auren var det fisk i lengdegrupper mellom 7 og 31 cm. 18
19 Anatll Antall NINA Minirapport Bekkerøye Aure Lengde, cm Figur 9. Lengdefordeling hos bekkerøye og aure i Juvatn-magasinet i henholdsvis 2004 og Vekst Hos auren i Sandvatn ble det ikke skilt mellom stedegen og utsatt fisk (merket) pga få individ i hver aldersgruppe. Veksten er relativt bra fram til 3-årsalderen, med en gjennomsnittlig vekt på rundt 300 gram (tabell 5). Men blant eldre individ skjer det en klar vekststagnasjon. Det er noe overraskende at veksten i 2006 var så vidt dårlig, tatt i betraktning den lave tettheten. Tabell 5. Gjennomsnittlig lengde (L) og vekt (V) ± standard avvik (SD) hos auren i Sandvatn i 2006 og 2008, og hos bekkerøya og aure i Juvatn i henholdsvis 2004 og Sandvatn: Aure 2006 Sandvatn: Aure 2008 Alder L±SD V±SD N L±SD V±SD n ±3 17± ±13 28± ±19 67± ±9 94± ±37 119± ±28 156± ±37 299± ±50 336± ±32 288± ±9 231± ±0 403± ±0 223±0 1 Juvatn: Bekkerøye 2004 Juvatn: Aure ±7 7±2 4 94±8 9± ±15 144± ±13 41± ±24 453± ±27 107± ±40 415± ±34 195±69 44 Bekkerøya i Juvatn vokste godt fram til de var to år, med en gjennomsnittlig lengde og vekt på henholdsvis 307 mm og 453 g (tabell 5). Tre-åringene hadde imidlertid lavere lengde/vekt enn ett år yngre individ. Men sammenlikningen av størrelsen i de to aldersgruppene er usikker, med bare fem 19
20 individ totalt. Auren fra Juvatn i 2008 hadde betydelig lavere tilvekst enn bekkerøya. En må likevel karakterisere veksten som tilfredsstillende, idet treåringene var nærmere 200 gram. Tilbakereknet lengdevekst viser at den utsatte fisken i både Juvatn og Sandvatn vokser bedre enn de ville (stedegne) individene (figur 10). I Juvatn var oppnådd lengde etter tre år henholdsvis 210 og 157 mm for de to gruppene, en forskjell på 53 mm. For ett år eldre individ var tilsvarende lengder henholdsvis 264 og 183 mm, en forskjell på hele 81 mm. Hos auren i Sandvatn var det enda større forskjell i lengdeveksten hos utsatt og stedegen fisk. Blant toåringer var lengden hos de to gruppene henholdsvis 129 og 222 mm, en forskjell på 93 mm. Den var noe mindre hos treåringene, med 68 mm (301 vs 233 mm). Hos utsatt fisk avtok tilveksten sterkt fram til fireårsalderen, og de var nå bare 34 mm lenger enn stedegne individ. Figur 10. Tilbakebereknet lengde hos utsatt og vill (stedegen) aure i Juvatn og Sandvatn. 4.6 Andel stedegen og utsatt aure Hos aurebestanden i Sandvatn har det vært en klar økning i andelen utsatt fisk i seinere år (tabell 6). Da undersøkelsen i 2006 ble foretatt, hadde det vært satt ut fisk i løpet av de siste fire åra (pkt 2.3). Følgelig var det bare individ i aldersgruppene fra 0+ til 3+ som kunne være merket. Andelen settefisk i 2006 var 58 %. I 2008 kunne det være innslag av settefisk blant individ på opp til fem år. Andelen settefisk hadde nå økt til 83 %, og i aldersgruppene 0+ til 2+ var den på hele 96 %. 20
21 I Juvatn var det en klar dominans av utsatt aure, med hele 94,3% (n=148). De resterende 9 individene som ikke var merket, var imidlertid ikke naturlig produsert i tilløpsbekker til Juvatn. De hadde mest sannsynlig vandret ned fra høyereliggende områder. Tabell 6. Antall stedegne og utsatte aurer i ulike aldersgrupper i Sandvatn i 2006 og Alder Stedegen Utsatt Stedegen Utsatt Totalt Kjønnsmodning Hos bekkerøya ble en dominerende andel av hannene kjønnsmodne alt som ettåringer, med 75 % (tabell 7). Det ble ikke fanget eldre hanner. Hos hunnene var det bare et fåtall som ble kjønnsmodne som ettåringer (2,6%). De fem eldre bekkerøyene, dvs to- og treåringer, var alle kjønnsmodne hunner. Blant auren fanget i Juvatn-magasinet høsten 2008 ble hannene også kjønnsmodne som ettåringer. Andelen var imidlertid relativt låg med bare 17 %. Andelen kjønnsmodne hanner økte med økende alder, til 42 % blant toåringer og 81 % blant treåringer. Hunnene ble kjønnsmoden som toåringer (30 %), mens andelen hos treåringer var 70 %. For auren i Sandvatn blir materialet fra 2006 og 2008 slått sammen. Her blir også hannene kjønnsmodne som ettåringer (25%), mens andelen blant eldre individ (2+ til 5+) var 79 %. Noen få hunner i Sandvatn blir kjønnsmodne etter to år (14 %). Andelen kjønnsmodne individ øker med økende alder. Tabell 7. Antall umodne og modne individ ved ulik alder blant hanner og hunner hos og bekkerøye (B) og aure (A) i Juvatn (Ju) og hos aure Sandvatn (Sa). Sted Art Alder Hanner Hunner Umoden Moden Umoden Moden Ju B Ju B Ju B Ju B Ju B Tot Ju A Ju A Ju A Ju A Ju A Tot Sa A Sa A Sa A Sa A Sa A Sa A Sa A Sa A Totalt
22 Prosent (tørrvekt) NINA Minirapport Ernæring Dietten hos auren i Juvatn høsten 2008 bestod av like mengder overflateinsekter, diverse bunndyr og B. longimanus (figur 11). Disse tre gruppene utgjorde hver rundt 27 volum-% [V-%] av næringen. D. branchyurum og ulike larver av vannymfer utgjorde mindre deler av dietten, med henholdsvis 11,7 og 5,5 i V-%. Diverse andre dyreplanktonarter var lite representert i dietten (1,6%). Auren i Sandvatn hadde spist mest D. branchyurum (33,1 V-%) og vannymfer-larver (26 V-%). Diverse bunndyr og B. longimanus utgjorde også en del av dietten, med V-% på henholdsvis 19,5 og 13,2. Andre dyreplanktonarter hadde relativt liten betydning som næring (7,8 i V-%). Auren i Sandvatn hadde nesten ikke spist overflateinsekter (V-% = 0,4) Sandvatn Juvatn Overflateinsekter Vannymfer l. Div. bunndyr B. longimanus D. brachyurum Div. plankton Figur 11. Næringsvalget hos aure (n=24) i Sandvatn og Juvatn (n=31) høsten 2008, basert på volum-%. 22
23 5 Diskusjon Det foreligger svært begrenset med vannkjemiske data fra den mest kritiske forsuringsperioden for de undersøkte innsjøene. Målinger i Juvatn-magasinet i 1972 viste en ph på 4,7 (Gunnerød m.fl 1981). I innløpselva ble ph i 2004 og 2008 målt til henholdsvis 5,27 og 5,06. Sjøl om resultatene ut fra tid på året og sted ikke er direkte sammenliknbare, har nok ph økt i seinere år. Men resultatene, med lavere ph i 2008 enn i 2004, tyder på at de vannkjemiske forholdene fortsatt er ustabile. Innholdet av labilt Al var 40 µg/l, som viser at forsuringen fortsatt er betydelig. Søre og nordre Austeheibekken har fortsatt dårlig vannkvalitet, med 4,70-4,95 i ph og µg/l i labilt Al (2004 og 2008). ANC mod var også lav i begge lokalitetene, med henholdsvis -5,4 og -11,8 µekv/l (2008). Innløpet til Sandvatn har derimot relativt god vannkvalitet pga kalkingen i seinere år. I 2006 ble ph målt til 6,09, mot 5,90 i Innholdet av labilt aluminium i de to åra var henholdsvis 20 og 7 µg/l. På utløpet av Sandvatn er vannkvaliteten mye dårligere, med ph 4,97 og 47 µg/l i labilt aluminium (2008). I 2004 hadde Juvatn-magasinet en relativt tynn bestand av bekkerøye, med et utbytte (Cpue) på 5,9 individ. Fisken ble heller ikke særlig gammel. De eldste individene var to- og tre år gamle, og de utgjorde bare rundt 6 % av fangsten. En lav levealder kan ha sammenheng med tidlig kjønnsmodning. Blant ettårige hanner var hele 75 % kjønnsmodne. Hunnene ble også kjønnsmodne som ettåringer, men bare ett fåtall. Derimot synes de fleste eldre hunnene å være kjønnsmodne (få individ i materialet). Mengden og bestandsstrukturen hos bekkerøya kan også ha sammenheng med en sterk trang til utvandring. I et reguleringsmagasin er ikke dette særlig aktuelt gjennom sommeren og høsten fordi dammen på utløpet stenger utvandringen. Derimot er det ukjent i hvor stor grad bekkerøya vandrer ut gjennom tappelukene på lav vannstand om vinteren og våren/forsommeren. Juvatnmagasinet utnyttet bekkerøya i stor grad dypere bunnære områder. Dette, sammen med en sterk trang til utvandring, kan ha gitt et betydelig tap gjennom tappeluken ved lav vannstand. Det er ikke noe som tyder på at bekkerøya i Juvatn-magasinet har reprodusert. Det ble i alle fall ikke registrert yngel i noen av tilløpsbekkene verken i 2004 eller Utbyttet på garn i 2008 tydet heller ikke på dette, med en fangst på et femårig individ (utsatt i 2003). Bekkerøya kompenserer for øvrig for lav levealder med god tilvekst, idet gjennomsnittlig vekt hos ett- og toåringer var henholdsvis 144 og 453 gram. Utsettingene av aure i Juvatn-magasinet må vurderes som meget vellykkede. Dette er første dokumentasjon på at utsatt aure har gitt gode gjenfangster i et reguleringsmagasin på Sørlandet der det gjennom mange år kun har vært satt ut bekkerøye. Fangstutbyttet av utsatt aure var i 2008 dobbelt så høyt som for bekkerøye i Auren synes også å oppnå en normal levealder, idet fisk i de to eldste aldersgruppene (2+ og 3+) utgjorde 27 prosent av fangsten. Veksten var også tilfredsstillende, idet treåringene veide rundt 300 gram. Det forventes at veksten hos aure vil avta noe etter hvert som bestanden øker. Samtidig vil trolig vannkvaliteten bli bedre i åra framover, noe som vil gi økt næringsproduksjon. Det anbefales at de årlige utsettingene av énsomrige aurer blir videreført. Imidlertid bør det om noen år foretas en revisjon. Hele 94 % av auren som ble fanget i Juvatn-magasinet høsten 2008 kunne var utsatt. Da auren ikke reproduserer i noen av tilløpsbekkene, må de individene som ikke var merket (n=9) ha vandret ned fra høyereliggende områder. Det kan ha vært fra Håvestøylvatnet som er lokalisert rundt 9 km ovenfor Juvatn-magasinet. Et prøvefiske med én Jensen garnserie i 2005 et utbytte på ni aurer i denne lokaliteten (Enge 2006). Det ble stilt spørsmål ved om dette kan ha vært avkom av fisk som overlevde forsuringen i vassdraget. Dette er ikke sikkert, for på 1980-tallet ble det satt aure i Sendingfetbekken. Dette var siste stedet at det ble observert fisk i dette området. Omtrent samtidig, rundt 1985, ble det også satt ut fisk oppstrøms Håvestøylvatnet. Det kan derfor ikke utelukkes at det har vandret ned fisk fra høyereliggende områder og etablert seg i denne innsjøen. Det er enda ikke påvist naturlig rekruttering hos aure i tilløpsbekker til Juvatn. I 2008 ble det fanget én merket aure i hver av de to Austeheibekkene på østsiden av magasinet. De målte henholdsvis 178 og 180 mm, og var mest sannsynlig ett år gamle. Vannkvaliteten i begge bekkene er da også for dårlig til at en kan forvente vellykket gyting. Dette krever at det blir installert kalkbrønn og even- 23
24 tuelt lagt ut kalkstein. Det anbefales å satse på den sørligste bekken, fordi vannkvalitet her er bedre enn i bekken lengre nord. Austeheibekkene har relativt høg vassføring, slik at en avsyring krever stor kapasitet på en kalkbrønn. Beliggenheten tilsier også at det kan være vanskelig å drifte en kalkbrønn. Det ville derfor være en fordel om området i tillegg blir terrengkalket. Innløpet (Logni) har bedre vannkvalitet enn de to nevnte bekkene, men den naturlige rekrutteringen begrenses trolig av egnet gytesubstrat. Sandvatn hadde i 2006 en meget tynn aurebestanden med svak rekruttering, idet ettåringene bare utgjorde 8 % av fangsten. Fisk i aldersgruppene 2+ og 3+ dominerte, og utgjorde til sammen nærmere 60 % av fangsten. I 2008 var innslaget av ungfisk betydelig større, idet yngel (0+) og ettåringer utgjorde 32 % av fangsten. Ett større innslag av fisk i yngre aldersgrupper i seinere år, har trolig sammenheng med de økte utsettingene. I 2005, dvs året før det første prøvefiske ble foretatt i 2006, ble det bare satt ut 500 énsomrige aureunger. Året før siste prøvefiske i 2008 var antallet økt til individ. Disse utsettingene har gjort at andelen utsatt fisk har økt fra 58 % i 2006 til 83 % i Sandvatn har en liten bestand av eldre aure, spesielt i 2008 da individ på fire år og eldre bare utgjorde 10 % av fangsten. Dette kan ha sammenheng med uttaket av gytefisk er relativt stort i forbindelse med stamfiske. Gyte og rekrutteringsarealet for auren i Sandvatn er trolig begrenset til innløpet. I 2007 ble det tilført gytesubstrat i form av kalkstein i øvre deler av innløpet. Dette betyr likevel lite for å øke den naturlige rekrutteringen. Hvorvidt auren i en innsjø er rekrutteringsbegrenset, kan vurderes ut fra oppvekstratioen (O R ). Det beskriver forholdet mellom tilgjengelig gyte- og oppvekstareal (O G ) i tilløpsbekker og på innløp/utløp målt i m 2 og innsjøens overflateareal (A) målt i hektar: O R = O G /A. Med en verdi på 100 utgjør gyte- og oppvekstområdene én prosent av innsjøens overflateareal. Sandvatn har et oppvekst- og innsjøareal på henholdsvis 150 m 2 og 61 hektar. Følgelig blir O R lik 2,46. Forholdet mellom O R og Cpue hos auren i Sandvatn er sammenliknet med 12 andre innsjøer i Sør-Norge (figur 12). I Sandvatn var fangstutbyttet (Cpue) i 2006 og 2008 henholdsvis 3,2 og 6,5 individ, og av dette utgjorde den stedegne fisken bare henholdsvis 30 og 15 %. Forholdet mellom Cpue og O R hos denne aurebestanden er derfor blant de laveste som hittil er registrert. Dette tyder på at bestanden er klart rekrutteringsbegrenset. Utlegging av kalkstein på innløpet av Sandvatn på begynnelsen av 1990-tallet resulterte i en tilfredsstillende vannkvalitet mht naturlig rekruttering hos auren. Vannføringen har også vært relativt stabil fordi det et vanntap gjennom luken i dammen på utløpet av Juvannsmagasinet. Både kalkingen og vanntilførselen er helt avgjørende for å opprettholde den naturlige rekrutteringen hos aure på innløpet. Det kan også foregå noe gyting på utløpet, i alle fall er det i seinere år observert fisk her på rundt cm. 24
25 Antall aure pr. 100m2 NINA Minirapport Oppvekstratio Figur 12. Sammenhengen mellom oppvekstratio (forholdet mellom egnet oppvekstareal på bekk i m 2 og innsjøens overflateareal i hektar) og fangstutbyttet hos aure uttrykt som Cpue (antall fanget pr. 100 m 2 garnareal) for 12 innsjøer i Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark (jfr. Hesthagen m.fl. 2006), og for Sandvatn i 2006 og 2008 (i rødt). 25
26 6 Litteratur Appelberg, M., Berger, H.M., Hesthagen, T., Kleiven, E., Kurkilahti, M., Raitaniemi, J. & Rask, M Development and intercalibration of methods in Nordic freshwater fish monitoring. - Water Air Soil Pollut. 85: Enge, E Fiskeundersøkelser i Logn august Vannkjemi, restbestander og aktuelle tiltak. Stensilert rapport Bru. Dunson, W.A. & Martin, R.R Survival of brook trout in a bog-derived acidity gradient. - Ecology 54: Grande, M., Muniz, I.P. & Andersen, S Relative tolerance of some salmonids to acid waters. - Verhandlungen Internationaler Vereinigung für Theoretische und Angewandte Limnologie 23: Gunnerød, T.B., Møkkelgjerd, P.I., Klemetsen, C.E., Hvidsten, N.A. & Garnås, E Fiskebiologiske undersøkelser i regulerte vassdrag på Sørlandet DVF- Reguleringsundersøkelsene, Rapport Hesthagen, T., Sevaldrud, I.H. & Berger, H.M Assessment of damage to fish populations in Norwegian lakes due to acidification. Ambio 28: Hesthagen, T, & Jonsson, B Life history characteristics of brown trout in lakes at different stages of acidification. - J. Fish Biology 60: Hesthagen, T Reetablering av aure i reguleringsmagasin på Sørlandet. Fiskebiologiske undersøkelser i Store Kvernevatn og Langevatn-magasinet i Mandalsvassdraget høsten NINA Minirapport 42:1-23. Hesthagen, T Reetablering av aure i reguleringsmagasiner på Sørlandet. Fiskebiologiske undersøkelser i Ørevatn, Brelandsvatn og Juvatn i Mandalsvassdraget høsten NINA Minirapport 101:1-25. Hesthagen, T. & Haugland, S Fiskebiologiske undersøkelser i Nåvatn-magasinet og Hagedalsvatn i Mandalsvassdraget høsten NINA Minirapport 160:1-16. Hesthagen, T. & Haugland, S Fiskebiologiske undersøkelser i Sandvatn og Lognavatn i Mandalsvassdraget høsten NINA Minirapport 189:1-21. Hesthagen, T. & Sandlund, O.T Non-native freshwater fishes in Norway: history, consequences and perspectives. - J. Fish Biology 71 (Supplement D): Hesthagen,T. & Østborg, G Endringer i areal med forsuringsskadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til NINA Rapport 169: Hesthagen, T., Fiske, P. & Skjelkvåle, B.L Critical limits for acid neutralizing capacity of brown trout (Salmo trutta) in Norwegian lakes differing in organic carbon concentrations. - Aquatic Ecology 42: DOI /s x. Lydersen E., Larssen T. & Fjeld E. 2004a. The influence of total organic carbon (TOC) on the relationship between acid neutralizing capacity (ANC) and fish status in Norwegian lakes. - Sci Total Environ 326:
27 Lydersen E., Larssen T. & Fjeld E. 2004b. Betydningen av humus for forholdet mellom syrenøytraliseringskapasitet (ANC) og fiskestatus i norske innsjøer. - ph-status 10 (nr ):4-5. Møkkelgjerd, P.I. & Gunnerød, T.B Utsetting av bekkerøye i regulerte vassdrag på Sørlandet. Rapport fra kontrollfiske i DVF-Reguleringsundersøkelsene, Rapport Ricker, W.E Computation and interpretation of biological statistics of fish populations. Bull. Fish. Res. Board Can., Report s. Rosseland, B.O., Balstad, P., Mohn, E., Muniz, I.P., Sevaldrud, I.H. & Svalastog, D Bestandsundersøkelser. DATAFISK-SNSF-77. Presentasjon av utvalgskriterier, innsamlingsmetodikk og anvendelse av programmet ved SNSF-prosjektets prøvefiske i perioden SNSF-prosjektet, TN 45/ s. Sevaldrud, I.H. & Muniz, I.P Sure vatn og innlandsfiske i Norge. Resultateter fra intervjuundersøkelsene SNSF prosjektet, Intern Rapport 77/80. Skjelkvåle, B,L, Mannio, J., Wilander, A. m. fl. 2001a. Recovery from acidification of lakes in Finland, Norway and Sweden. - Hydrology and Earth System Sci 5: Skjelkvåle, B,L,, Stoddard, J.L., & Andersen, T. 2001b. Trends in surface water acidification in Europe and North America ( ). - Water Air and Soil Pollut. 130: Skjelkvåle, B.L., Stoddard, J.L, Jeffries, D.S m.fl Regional scale evidence for improvement in surface water chemistry Environ Pollut 137 (1): Zippin, C The removal method of population estimation. J. Wildlife Mange. 22:
NINA Minirapport 189. Fiskebiologiske undersøkelser i Sandvatn og Lognavatn i Mandalsvassdraget høsten Trygve Hesthagen og Svein Haugland
Fiskebiologiske undersøkelser i Sandvatn og Lognavatn i Mandalsvassdraget høsten 2006 Trygve Hesthagen og Svein Haugland NINA Minirapport 189. 20 pp. Trondheim, juni 2007 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt
DetaljerFiskebiologiske undersøkelser i tre regulerte og én reguleringspåvirket innsjø i Mandalsvassdraget høsten 2009
Fiskebiologiske undersøkelser i tre regulerte og én reguleringspåvirket innsjø i Mandalsvassdraget høsten 9 Trygve Hesthagen, Jøren-Ola Ousdal og Randi Saksgård Hesthagen, T., Ousdal, J.-O. & Saksgård,
DetaljerNINA Minirapport 160. Fiskebiolgiske undersøkelser i Nåvatn-magasinet. Mandalsvassdraget høsten 2005
Fiskebiolgiske undersøkelser i Nåvatn-magasinet og Hagedalsvatn i Mandalsvassdraget høsten 2005 Trygve Hesthagen og Svein Haugland NINA Minirapport 160. 15 pp. Trondhein, mars 2006 RETTIGHETSHAVER Norsk
DetaljerNINA Minirapport 157. Fiskebiologiske undersøkelser i Storevatnet i Njardarheim i Vest- Agder høsten 2005
1 NINA Minirapport 157 Fiskebiologiske undersøkelser i Storevatnet i Njardarheim i Vest- Agder høsten 2005 Trygve Hesthagen Edgar Vegge Ørnulf Haraldstad Dag Matzow NINA Minirapport 157. 10 s. Trondheim,
DetaljerNINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige
Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre
DetaljerRevidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget Fagrådet for innlandsfisk på Agder
Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget 2011 2020 Fagrådet for innlandsfisk på Agder Januar 2016 Innledning Fagrådet for innlandsfisk i Agder er en
DetaljerNINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009
Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009 Bjørn Mejdell Larsen Leidulf Fløystad Larsen, B.M. & Fløystad, L. 2010. Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport
DetaljerNINAs publikasjoner NINA Rapport NINA Temahefte NINA Fakta Annen publisering
Plan om opprusting og utvidelse av Skjerkaanlegget i Mandalsvassdraget En analyse av mulige effekter på fisk ved en tilleggsregulering av Langevatn-magasinet Trygve Hesthagen NINAs publikasjoner NINA Rapport
DetaljerReetablering av aure i reguleringsmagasin. undersøkelser i Ørevatn, Brelandsvatn og Juvatn i Mandalsvassdraget
11 Reetablering av aure i reguleringsmagasin på Sørlandet: Fiskebiologiske undersøkelser i Ørevatn, Brelandsvatn og Juvatn i Mandalsvassdraget i 4 Trygve Hesthagen NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding
DetaljerNOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013
NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2
DetaljerFiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner
Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no
DetaljerNår kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke*
Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke* Trygve Hesthagen, Peder Fiske, Ingeborg Helland, Randi Saksgård og Odd
DetaljerPrøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009
NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge
DetaljerFiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008
Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:
DetaljerNINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011
DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 Øystein Flagstad Torveig Balstad Flagstad, Ø. & Balstad, T. 2011. DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 - NINA Minirapport
DetaljerPrøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005
Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen
DetaljerPrøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006
Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget
DetaljerOvervåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009
Rapport 5-2010 Overvåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 1; 2010 Skien 27. september 2010 Side 2 av 6 Bakgrunn Reguleringsmagasinet Rolleivstadvatn Husstøylvatn ligger
DetaljerNINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige
Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2009 Stein I. Johnsen Johnsen, S. I. 2010. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun,
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013
. Rapport 215-2 Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 215-2 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213. ISBN
DetaljerFiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 2009. Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård
97 Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 29 Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk
DetaljerTETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
DetaljerResultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka
Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat
DetaljerRapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006
Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre
DetaljerFangstregistreringer i Vinstervatna
Fangstregistreringer i Vinstervatna Vinstervatna (innsjønr: 32712, 1019 m o.h., 1940 ha) er en felles betegnelse på flere innsjøer i Vinstravassdraget som dannet et sammenhengende magasin ved regulering.
DetaljerNOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004
NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng
DetaljerPrøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000
Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger
DetaljerOvervåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009
Rapport 3-2011 Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 2; 2011 Skien 1. november 2011 Side 2 av 7 Bakgrunn Reguleringsmagasinet Rolleivstadvatn Husstøylvatn ligger
DetaljerResultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn
Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra
DetaljerRådgivende Biologer AS
Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk
DetaljerPrøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002
Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede
DetaljerFiskebiologiske undersøkelser i Gaularvassdraget i forbindelse med overvåking av sur nedbør. Trygve Hesthagen Randi Saksgård Peder Fiske
224 Fiskebiologiske undersøkelser i Gaularvassdraget i forbindelse med overvåking av sur nedbør Trygve Hesthagen Randi Saksgård Peder Fiske NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk
DetaljerFisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999
ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 109 sebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 av Sven-Erik Gabrielsen, Arne
DetaljerPrøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014
NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene
DetaljerFiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet. Stein Johnsen
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 1/04 Fiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet Stein Johnsen Rapportnr.: FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I POLLVATNET OG HEGGEBOTTVATNET
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012
. Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.
DetaljerFiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008
Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Urdavatnet,
DetaljerElvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune
uten serienummer Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune Ulla P. Ledje www.ecofact.no Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer www.ecofact.no Referanse til rapporten: Ledje, U.
DetaljerDokka-Etna (Nordre Land)
Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt
DetaljerRådgivende Biologer AS
Blåfall AS Ved André Aune Bjerke andre@blaafall.no Bergen, 3. juni 2014. Tilleggsundersøkelser av fisk i Sandelva I forbindelse med søknadsutkast for Sandelva Kraftverk har NVE bedt Blåfall AS å gjennomføre
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
DetaljerFISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.
2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske
DetaljerVarsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner
Vår dato: 10.09.2013 Vår referanse: 2013/6001 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Adressater i følge liste Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte
DetaljerOvervåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009
Rapport 6-2012 Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 3; 2012 Skien, 2. oktober 2012 Side 2 av 11 Bakgrunn (kopi fra foregående rapporter) Reguleringsmagasinet
Detaljer3. Resultater & konklusjoner
3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget
DetaljerFiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008
Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet,
DetaljerPrøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011
Rapport 4-2012 2010 Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011 Bilde: Homevatnet i Kristiansand kommune Skien 1. mars 2012 Side 2 av 55 Innledning Øverby skog AS og Gustavsen Naturanalyser utførte
DetaljerFiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115
Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2115 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser
DetaljerUndersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 6/7 Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering Petter Torgersen Rapportnr.: Undersøkelse av fiskebestandene
DetaljerElvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006
Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,
DetaljerMiddagselva kraftverk i Sørreisa kommune
Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.
DetaljerPrøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000
Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Lundadalsvatnet i Skjåk kommune administreres av Skjåk almenning. Med ønske om å vurdere ørretbestanden i innsjøen, foretok
DetaljerFiskebiologiske undersøkelser i Dalsvatnet, Ångardsvatnet og Tovatna i Trollheimen, 2014. Trygve Hesthagen, Randi Saksgård, Odd Terje Sandlund
1172 Fiskebiologiske undersøkelser i Dalsvatnet, Ångardsvatnet og Tovatna i Trollheimen, 214 Trygve Hesthagen, Randi Saksgård, Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk
DetaljerFiskebiologiske undersøkelser i fire reguleringsmagasin i Aust-Agder: Reinevatn, Skargjesvatn, Store Urevatn og Hovatn, høsten 2002
ISSN-8-976 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI) UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 26 Fiskebiologiske undersøkelser i fire reguleringsmagasin i Aust-Agder: Reinevatn, Skargjesvatn,
DetaljerLFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 143 Prøvefiske i Langavatnet og Håvardsvatnet for AS Tyssefaldene, august 2006 Undersøkelse av bestandsstatus og av individmerket,
DetaljerA P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi
R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:
DetaljerOvervåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013
Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...
DetaljerFerskvannsbiologiske undersøkelser i Nåvatn og Skjerkevatn i Mandalsvassdraget høsten 2011 Fisk og krepsdyr. Trygve Hesthagen Bjørn Walseng
Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Nåvatn og Skjerkevatn i Mandalsvassdraget høsten 2011 Fisk og krepsdyr Trygve Hesthagen Bjørn Walseng NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie
DetaljerRapport Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn og Stemtjønna i 2017
. Rapport 18-8 Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn og Stemtjønna i 17 Øyvind Kanstad-Hanssen Hans Fredhult Ferskvannsbiologen Rapport 18-8 Rapport nr. 18-8 sider - 9 Tittel - Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn
DetaljerKartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø
Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter
Detaljer4.3.2 Veitastrondvatnet
.3. Veitastrondvatnet Veitastrondvatnet (innsjønummer ) ligg i Årøyvassdraget i Luster kommune (figur ). Magasinet er 7,7 km² stort, høgaste regulerte vasstand er 7 moh. og reguleringshøgda er, meter.
DetaljerInnledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).
Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling
DetaljerPrøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003
Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 23 Stavanger, september 24 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 17 innsjøer
DetaljerHøring av forslag til utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner
Vår dato: 20.12.2016 Vår referanse: 2016/5874 Arkivnr.: 443.1 Deres referanse: 08.09.2016 Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Adressater ifølge liste Høring av forslag til utsettingspålegg
DetaljerRapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad
Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte
DetaljerUldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg
RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1-26 24.11.26 Oppdragsnavn: Uldalsvassdraget Kunde: Agder Energi Produksjon AS Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg Emneord: bonitering, gyteområder,
DetaljerNotat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014
Notat Dato: 02.02.2015 Til: Skauga elveeierlag Kopi til: Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Jan Gunnar Jensås og Eva Ulvan (NINA) Fra: Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet
Detaljer(Margaritifera margaritifera)
Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver
DetaljerKjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen
DetaljerPrøvefiske i Nordre Boksjø
~ ------------------------~R~~pp~o~rt~3~-~19~95 Prøvefiske i Nordre Boksjø Fylkesmannen i Østfold Miljevem::~vd&!ingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STA1ENS HUS, POSTBOKS 325,
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7
DetaljerGARNFISKERAPPORT 1999
GARFISKERAPPORT 1999 IHALD ILEIIG... 2 MATERIALE OG METODAR... 2 BEARBEIDIG AV MATERIALET... 2 UDERSØKTE VAT... 4 OVERSIKT OVER KJØTFARGE, KJØSFORDELIG OG GYTESTADIE... 4 RESULTATER... HEIMRE OG IDRE SLIRAVAT,
DetaljerI N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord
DetaljerI N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN
I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet
DetaljerLaksesmoltproduksjon i innsjøer i kalka elver i Rogaland
Laksesmoltproduksjon i innsjøer i kalka elver i Rogaland Stavanger, 30. mars 2005 Godesetdalen 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no Laksesmoltproduksjon i innsjøer i
DetaljerPrøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07
Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider
DetaljerKvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark
NINA Minirapport 421 Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark Odd Terje Sandlund Sandlund, O.T. 212. Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark. - NINA Minirapport 421. 16 s. Trondheim,
DetaljerFiskeribiologiske undersøkelser i Hajeren og Øksneren
831 NINA Oppdragsmelding Fiskeribiologiske undersøkelser i Hajeren og Øksneren Randi Saksgård Ola Ugedal L A G S P I L L E N T U S I A S M E I N T E G R I T E T K V A L I T E T Samarbeid og kunnskap for
DetaljerKalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling
Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige
DetaljerForsuring Når fisken døde, ble den en engel
Forsuring Når fisken døde, ble den en engel 09.05 Forsuringsproblematikk i fremtiden 09.15 Bunndyr og kalkingsbehov 09.30 Siste nytt fra kalkingsfronten v/birgit Solberg Sjøørretseminarer Sjøørret-seminar,
DetaljerRegistrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold
Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Side 1 Sammendrag Dette er fjerde året vi på oppdrag fra Fylkesmannen
DetaljerFiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003
ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 127 Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003 Helge Skoglund,
DetaljerPrøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune
Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre
Detaljer7. Forsuring - kalking. 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting
7. Forsuring - kalking 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting 72 7. Forsuring - kalking Forsuring og fiskedød Forsuring førte trolig allerede på slutten av 1800-tallet til fiskedød i Frafjordelva
DetaljerOmlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.
2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172
DetaljerFiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
Til: Arendals Fossekompani v/morten Henriksen Fra: Lars Bendixby, Kjetil Sandem og Dan Lundquist Dato: 2013-09-03 Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
DetaljerRapport NP1-2013 2010. Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012
Rapport NP1-2013 2010 Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012 Skien 14. februar 2013 Side 2 av 57 Innledning Naturpartner AS og Gustavsen Naturanalyser utførte høsten 2012 biologisk oppfølging
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving
DetaljerRapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad
Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte
DetaljerFiskebiologiske undersøkelser i Marsjøen, Folldal kommune. Stein Ivar Johnsen & John Gunnar Dokk
1107 Fiskebiologiske undersøkelser i Marsjøen, Folldal kommune Stein Ivar Johnsen & John Gunnar Dokk NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene
DetaljerPrøvefiske i Lygne Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland. -vi jobber med natur
Faun rapport 027-2016 Oppdragsgiver: Hægebostad Kommune Prøvefiske i 2016 Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland -vi jobber med natur Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Hægebostad kommune
DetaljerOvervåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013
Minirapport NP 3-2013 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 1; 2013 Skien, 13.12.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 13 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...
DetaljerLenaelva. Område og metoder
Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner
DetaljerFiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning
Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.
DetaljerElvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014
Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014 Rapport nr. 2014-10 Forfatter: Oppdragsgiver: Andreas Wæhre Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Sammendrag: Sommeren 2014 ble 5 vassdrag
DetaljerUngfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven 2013 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1889
Ungfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven 2013 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1889 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Ungfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven 2013 FORFATTER: Bjart Are Hellen
DetaljerFiskeundersøkelser i Samnanger kommune R A P P O R. Rådgivende Biologer AS 2489
Fiskeundersøkelser i Samnanger kommune R A P P O R 2016 T Rådgivende Biologer AS 2489 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTERE: Fiskeundersøkelser i Samnanger kommune 2016 Bjart Are Hellen og
DetaljerInnlandsrøyeog sjørøyei Aunvatna, Nord-Trøndelag
Innlandsrøyeog sjørøyei Aunvatna, Nord-Trøndelag Arnfinn Langeland 44 :9 1» NORSK INSTITUTTFOR NATURFORSKNING Inniandsrøye og sjørøye i Aunvatna, Nord-Trøndelag Arnfinn Langeland NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012
. Rapport 213-4 Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-4 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn, Lyngen kommune i 212. ISBN-
DetaljerRapport 3-2012 2010. Prøvefiske i fire kalkede vann i Aust-Agder 2011
Rapport 3-2012 2010 Prøvefiske i fire kalkede vann i Aust-Agder 2011 Skien 1. mars 2012 Side 2 av 42 Innledning Øverby skog AS og Gustavsen Naturanalyser utførte høsten 2011 biologisk oppfølging av fire
Detaljer