Ti tips til hvordan helsepersonell kan redusere barrierer for samhandling i demensomsorg

Transkript

1 Ti tips til hvordan helsepersonell kan redusere barrierer for samhandling i demensomsorg Samhandling mellom pårørende og helsepersonell i hjemmetjenester i rurale, nordnorske kommuner med fleretnisk befolkning Førsteamanuensis Lill Sverresdatter Larsen Vårkonferansen 2018

2 Problem 1 demensomsorg i kommunehelsetjenesten Demenssymptomer Offentlig og/eller familieomsorg? Helsepolitikk om samhandling: Brukermedvirkning, kontinuitet i pleien, individuell plan, urfolksrettigheter

3 Problem 2: Hva er «virkelig» samhandling? Konstant flyt av hverdagsliv Kompetente språkbrukere Diskurs defineres av oss alle, og former hva vi oppfatter «er lov» til å si eller gjøre. Roller som helsepersonell og pårørende, men innenfor det mange ulike posisjoner som gis, tas og forhandles ut fra den «virkelighet» vi oppfatter.

4

5

6 Posisjoneringstriaden Positioning triad. Van Langenhove and Harré (1999, p. 18).

7 Hva vet vi lite om? Vi trenger kunnskap om hvordan helsepersonell og pårørende erfarer samhandling i hjemmetjenestens demensomsorg i rurale, nordnorske kommuner med samisk og norsk befolkning Forskningsspørsmål: 1. Hvordan beskriver helsepersonell og pårørende samhandling? 2. Hvilke barrierer kan oppstå?

8 Hvordan undersøke samhandling Deltakende observasjon Demensteam 18 timer Dybdeintervju Semistrukturert intervjuguide 7 pårørende, 11 helsepersonell Analytiske begrep og metoder Tematisk innholdsanalyse Teoretisk analyse vha posisjoneringstriaden og teori om samhandling

9 Studiens tematiske fokus: samhandlingens mosaikk Orvik, 2015 Tillit Opplevelsen av nødvendighet Felles forståelse av situasjonen Administrative koordineringstiltak Samhandling i dette feltet: Brukermedvirkning, kontinuitet og individuell plan Samiske rettigheter/kulturell tilrettelegging

10 Bildet hentet fra avisa Tromsø:

11 med fokus på sprekker, riper og ødelagte stein Hva betyr brukermedvirkning for samhandling Hva betyr etnisk tilhørighet for samhandling Hva betyr kontinuitet i pleien og individuell plan for samhandling Hentet fra Colourbox

12 Etnisk posisjonering Skjult hjelper Formalisert hjelper Talsperson «ikke-posisjon» Usikker og med egne behov Etnisk posisjonering Observerer Offentlig hjelper Talsperson Ekspert/lokal kjentmann Underordnet ansatt Same, men rettigheter? Forvirret og rasjonell Forvirret og i mulig fare Forvirret, men trenger hjelp Malignt posisjonert Konstruerte posisjonspar for samhandling i demensomsorgens hjemmetjenester

13 Er internopplæring på samisk språk og kultur nødvendig? 1. Svak norsk posisjonering rett til å vurdere at det ikke er forskjeller 2. Svak samisk posisjonering rett til å vurdere at det er forskjeller 1. Nedtoner betydning av etnisitet for samhandling 2. Differensiering 1. «Jeg har ikke oppdaget noen konkrete forskjeller» 2. «Med samisk bakgrunn kjenner man igjen mønstrene og kan forstå at det ikke har vært så greit likevel»

14 1. Sterk norsk posisjonering rett til å nekte særlig ydmyk opptreden A. Tiltalt, med rett til å forsvare seg 1. Forklaring, og benektelse 2. Forklaring, og mål om flere samiske særtilbud 2. Sterk samisk posisjonering rett til å hevde samiske rettigheter A. Avvist, med rett til å bråke 1. «Jeg vil ikke fortsette å unnskylde hva mine forfedre har gjort for lenge siden. Det må være lov å si at det er nok nå. Det var nok for lenge siden» 2. «Bråker Men vi gjør det jo fordi vi slåss for mamma sine samiske rettigheter. Jeg mener vi har rett til å bruke språket som er vårt».

15 Hvem som har rett til å kalle seg same? Hvilke rettigheter og plikter følger med denne etniske posisjonen. Likeverdige helsetilbud? Kulturell tilrettelegging? Assimilasjonsprosess som historisk hendelse eller pågående prosess?

16 Skjult hjelper Formalisert hjelper Talsperson «ikke-posisjon» Observerer Offentlig hjelper Talsperson Ekspert/lokal kjentmann Forvirret og rasjonell Forvirret og i mulig fare Forvirret og trenger hjelp Forvirret og trenger hjelp Konstruerte posisjonspar for samhandling i demensomsorgens hjemmetjenester

17 Talsperson: - Hvem har rett til å snakke på vegne av den som syk? - Brukermedvirkning som konsept og praksis?

18 Talsperson «ikke-posisjon» Usikker og med egne behov Talsperson Ekspert/ lokal kjentmann Underordnet ansatt Forvirret, men trenger hjelp Malign posisjon Konstruerte posisjonspar for samhandling i demensomsorgens hjemmetjenester

19 Ikke-posisjon/ekspert/malign posisjonering: Hvilke behov har personer med demenssykdom? Ikke-posisjon/lokal kjentmann Tiltak for å koordinere samhandling er ikke nødvendig Ikke-posisjon/underordnet ansatt Ressursbruk i hjemmetjenesten Pårørende som bruker?

20 Forbedring 1: Diskuter med kollegaer hvem som er same, og hvilke rettigheter en slik etnisk posisjon kan få i din kommune (Husk diskurs og «virkelighet»).

21 2. Diskuter etniske posisjoner med pasient og/eller pårørende. Spør, og skap rom for en god diskusjon rundt forventninger til hverandre. Hentet fra Colourbox

22 3. Diskuter demenssykes fysiske, psykiske og sosiale behov, med særlig vekt på de to sistnevnte. Hentet fra Colourbox

23 4. Stopp malign posisjonering! dement, helt senil, gal, fysisk skall, zombie, miste noen mens de ennå er i live, levende døde, ikke noe igjen, grønnsak, ikke annet enn fysiske behov

24 5. Stop stigma! hilse på butikken, prate om sykdommen og med de som ønsker det, demensvennlig kommune, ta med barn og barnebarn på besøk til personer med demens, inviter inn personer med demens til diskusjon om behov og til ulike tilbud, samarbeid med demensforeninger og støttegrupper

25 6. Legg til rette for tidlig intervensjon i hjemmet. Har du sett det, snakk med de det gjelder

26 7. Diskuter hvem som har rett til å snakke på vegne av den som har demenssykdom, opp mot samtykkekompetanse og den farlige «non-position». Hentet fra Colourbox

27 8. Diskuter tidlig talsperson med pårørende og pasient, bidra til framtidsplaner Hentet fra Colourbox

28 9. Diskuter forventninger til brukermedvirkning, og hvordan dette kan gjøres for personer med demens og deres pårørende. Hentet fra Colourbox

29 10. Diskuter pårørendes egne behov og forventninger til tjenesten, uten pasient tilstede og flere ganger Hentet fra Colourbox

30 Hentet fra Colourbox

31 Choose your self-presentations carefully, for what starts out as a mask may become your face. Erving Goffman

32 Referanser 1. Larsen, Lill Sverresdatter; Normann, Hans Ketil; Hamran, Torunn. Processes of user participation among formal and family caregivers in homebased care for persons with dementia. Dementia 2015; Volum 0 (0). ISSN s 1-20.s doi: / Larsen, Lill Sverresdatter; Normann, Hans Ketil; Hamran, Torunn. Collaboration in home-based care in rural, multi-cultural municipalities in Norway. Ethnic and Racial Studies ISSN s doi: / Larsen, Lill Sverresdatter; Normann, Hans Ketil; Hamran, Torunn. Continuity of home-based care for persons with dementia from formal and family caregivers perspective. (data) Dementia ISSN s doi: / Larsen, Lill Sverresdatter Speaking in behalf of the person with dementia in home-based care. A qualitative study of collaboration between formal and family caregivers in Sami and Norwegian municipalities. Phd thesis: