Målfrid Nyrnes Sivilarkitekt, har jobbet i ulike lederstillinger i Plan- og bygningsetaten gjennom en årrekke. Er nå enhetsleder i Utviklingsenheten

Transkript

1 Målfrid Nyrnes Sivilarkitekt, har jobbet i ulike lederstillinger i Plan- og bygningsetaten gjennom en årrekke. Er nå enhetsleder i Utviklingsenheten i Utviklings- og infrastrukturavdelingen. Har hatt ansvar for ulike byutviklingsoppgaver, blant annet KDP Alna Miljøpark, etatens planoppgaver som del av Groruddalssatsingen og VPOR for Ensjøområdet, samt prosessforbedringer, blant annet redesignet innsendt planprosess og utvikling av «Oslomodellen».

2 Kvalitetskrav i reguleringsplan Det gode liv Viktige kvaliteter i byen Målfrid Nyrnes enhetsleder

3 Oslo - den blågrønne byen mellom åsene og fjorden

4 Kommuneplanens samfunnsdel 2017 EN GRØNNERE, VARMERE OG MER SKAPENDE BY MED PLASS TIL ALLE Nullutslippsbyen Kollektivbasert, smart og grønn Millionbyen Attraktiv hovedstad Hverdagsbyen Nabolagsverdier og enklere hverdag

5 Nye ambisjoner for gange og sykkel

6

7 Felles planlegging skal sikre. Bymessig utforming, høy tetthet og arkitektonisk kvalitet, finmasket gate- og byromsstruktur, variert arealbruk, utadrettede funksjoner, gode solfylte byrom viktige eksisterende stedskvaliteter. Stasjonsområde gis en sentral rolle som sted, med offentlige byrom og andre publikumsrettede funksjoner. God tilgjengelighet, prioritering av gang- og sykkeltrafikk, sammenhengende grønnstruktur og gate- og byromsstruktur

8 Oslomodellen

9 Innsendte planer og stedsutvikling hvorsomhelst, nårsomhelst

10 områdekvaliteter - stedsanalyse - byplangrep - prosjektets løsning og svar dialogbasert samhandling potensial-/mulighetsfokus det viktige ikke alt forenkle og forkorte saksframlegg planen = kart og bestemmelser

11 Steds- og mulighetsanalyse for lesing av kvaliteter og potensiale Konseptskisse (forslagstillers) Kartlegging - temakart Samlet stedsanalyse Anbefalingskart

12 Kommunedelplan for torg og møteplasser Schandorfs plass - fra parkering til opphold og grønt Torg og møteplasser skal ivaretas slik: Dersom ikke annet er fastlagt i reguleringsplan, skal det for utbygging som omfatter mer enn m² BRA (areal under terreng medregnes ikke), sikres minst ett torg/en møteplass for hvert m² BRA. Samlet areal for torg og møteplasser skal være minst 5% av tiltakets totale BRA.

13 Utearealnormen arealstørrelse romlighetsnorm utforming

14 Leilighetsfordelingsnormen - bydelene Gamle Oslo, Sagene, Grünerløkka og St. Hanshaugen Kategori 1: m² BRA: maks 35% Kategori 2: Over 80 m² BRA: min 40% hvorav inntil 20% kan bygges med utleieenhet på ca 20 m² integrert Normområdet og områder som er omfattes av evalueringen

15 Retningslinjer og veiledere intensjoner og kvaliteter

16 Bestemmelser om arkitektonisk utforming Eksempel på helhetlig, men variert utforming: «Bebyggelsen skal samlet sett fremstå helhetlig utformet, men med variasjon i [volumoppbygging, materialbruk, fargesetting].» «Chokoladefabrikken», Dælenenga: Ombygging, fortetting og «infill» med bolig, barnehage, næring og kultur. Variasjon i både volumoppbygging, materialbruk og fargesetting. Sammensatt karakter og arkitektonisk varierte miks i eksisterende kvartal er beholdt og videreført i nybygg. Forslagstiller: Otium AS. Arkitekt: Narud Stokke Wiig AS.

17 Bymessighet og byens kanter: funksjon Eksempel på publikumsrettede funksjoner mot gater og byrom: «Fasaden [på gateplan], [i 1. etasje] skal være [åpen] [transparent], slik at virksomheten innenfor henvender seg ut mot og er synlig fra [ gate, byrom].» Uteområde, Tjuvholmen: Uterom for offentlig opphold og ferdsel. Lagt inn mot bygninger med åpne fasader for utadvendte virksomheter Forslagsstiller Aspelin Ramm Eiendom AS. Landskapsarkitekt: Bjørbekk & Lindheim AS.

18 Bymessighet og byens kanter: fasade Eksempel på bymessig fasade: «Bebyggelsen skal utformes slik at det oppnås variasjon i lange fasadeløp, gjennom fasadesprang, relieffvirkning og bruk av mer enn [x antall] materialer.» Andre relevante krav: om pålagt byggegrense i flukt med nabobygningenes fasadeliv om publikumsrettede funksjoner i 1. etasje om å tette igjen, bygge fra gavl til gavl Parkveien 5 b-c, Bislet/Homansbyen: Infill med en smal, men rikt variert fasade. Bidrar til variasjon i gateløpet. Forslagsstiller Aspelin Ramm Eiendom. Arkitekter: KIMA Arkitektur og MAD AS.

19 Utforming av fasader Eksempel på oppdeling og variasjon i fasaden: «Fasadeoppdeling, materialvalg og sprang i vertikalretningen skal gi variasjon i lange fasadeløp. Sprang i [gesimshøyder], [etasjehøyder] skal gi høydevariasjon. Fasadeuttrykk skal føres helt ned til terreng.» Vulkan, søndre kvartal: hotell, boliger, bevertning, kontor: vertikalt inndelt, som en rekke av tilsynelatende sammenstilte enkeltbygg varierende høyder, gradvis nedtrappet mot syd buet bygningsform som følger landskapets kurve materialer og farger som forsterker variasjonen i det lange fasadeløpet. fasadens uttrykk ført helt ned til terreng. Forslagsstiller: Aspelin ramm Eiendom AS. Arkitekter: Niels Torp AS.

20 Utforming av balkonger Eksempel på virkning av forskjøvede balkonger: «Balkongene skal være forskjøvet i plassering for å sikre at [x antall] vinduer ikke har en utkraget balkong over seg.» Ullevål tårn: For boliger kan det være særlig viktig for ensidig belyste leiligheter, hvor det er viktig å ikke stenge for utsikt, sol- og dagslys. Byggherre: Solon Eiendom og Stolt Utvikling AS. Arkitekter: Code: arkitektur. Landskapsarkitekter: Dronningas Landskap AS.

21 Utforming av utearealer på terreng Eksempel på parkmessig opparbeidelse av utearealer: «Innenfor områder som er regulert til bebyggelse og anlegg, skal uteareal på terreng, som ikke benyttes til gangveier, kjøring, parkering og fysiske installasjoner, opparbeides [parkmessig], [som felles uteoppholdsarealer], m.m.» Tidemannsparken, Ensjø: første nye blågrønne drag i transformasjonen av Ensjøområdet. parkmessig opparbeidelse av allment tilgjengelig uteareal for ferdsel, opphold og rekreasjon. Forslagsstiller: Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Landskapsarkitekt: Bjørbekk & Lindheim AS.

22 Utforming av taklandskap Eksempel på bidrag til utforming av «byens taklandskap»: «Takene skal vurderes som del av byens taklandskap og behandles som en del av tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk. Ved nybygg og ombygginger skal tekniske anlegg som heisoppbygg og ventilasjonsanlegg m.m. integreres i den arkitektoniske utformingen.» Dælengata 36 («Green house»): frodig takhage fremstår som en del av grøntdraget den er plassert i takterrassen godt integrert i «tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk» Forslagsstiller : USBL /Infill AS. Arkitekter: Element Arkitekter.

23 Visjon Vilje Verktøy