Jærmuseet- museum og vitensenter

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Jærmuseet- museum og vitensenter"

Vidar Clausen
5 år siden
Visninger:

1 Forslag til masteroppgaver studieåret 2018/19 innen naturfagdidaktikk Selv om disse oppgavene er gitt av Jærmuseet så vil alltid hovedveileder være ved Inst. for lærerutdanning ved NTNU. Det er imidlertid naturlig at Jærmuseet stiller med en biveileder som kan orientere om de lokale forholdene rundt oppgaven. Jærmuseet- museum og vitensenter Jærmuseet er ei museumsorganisasjon i Rogaland som har fleire oppgåver: me er eit lokalhistorisk museum med mange små anlegg som dokumenterer lokalhistorie på Jæren, me er eit landbruksmuseum med konserveringsansvar for jordbruksmaskinar på nasjonalt nivå, og me er eit av dei regionale vitensentra i Norge med to store vitensentre, Vitengarden på Nærbø og Vitenfabrikken i Sandnes. Du kan lese meir om oss på jaermuseet.no Desse forslaga er meint som eit utgangspunkt, og du sjølv vil ha fridom til å velje korleis du formulerer, strukturerer og utfører oppgåva. Du kan ta utgangspunkt i ei av desse oppgåvene eller du kan velje di heilt eigne oppgåve. Ta gjerne kontakt med oss om du er interessert eller om det er noko du lurer på. Send ein e-post til Fredrik på fmk@jaermuseet.no Ev. kontakt Nils Kr. Rossing ved Skolelaboratoriet ved NTNU Vitengarden: Vitensenteret midt i matfatet 1) Programmeringsrobot Vitengarden har ei programmerbar CNC styrt robot, som publikum kan programmere til å bygge eit tårn av klossar. I samband med eit utviklingsprosjekt for vitensentra, UtVite, er det dokumentert at både publikum og skuleelevar har vanskar med å forstå korleis roboten skal brukast. Læring og forståing er nærmast fråverande.

2 Oppgåva kan til dømes handle om: Sjå på kva som kan gjerast for å gjera denne meir brukarvenleg og gje auka læringsutbytte av denne hjå alle besøkande: Utvikla og evaluere undervisningsopplegg knyta til roboten 2) Snu ei utandørs utstilling om energi Snu er Vitengarden si utandørsutstilling med tematikk energi og miljø. Utstillinga er delt inn i ulike tema. Eit av desse er Vassenergi og vasskraft. Utstillinga består av ulike pumper og vassrenner som skal vise funksjonen til ulike vasshjul og turbinar, korleis ulike pumper fungerer og samanhengen mellom fallhøgde og energi. Vårt inntrykk er at dei besøkande ikkje får med seg samanhengen og konteksten dette står i. Kort sagt, dei les ikkje tekstane. Utstillinga har behov for ei oppdatering og delvis gjenskaping. Ynskjer du å knytte oppgåva di til dette kan du delta i arbeidet og vere med på å utvikle ei varig vitensenterinstallasjon. Oppgåva kan til dømes handle om: Korleis auke læring/forståing av fenomen og samanheng Forskingsbasert utvikling og uttesting av undervisningsopplegg 3) Hestekrafta I utstillinga finnest det og ein installasjon som måler effekt. Ei hestekraft blei av James Watt definert som effekten som trengs for å løfte 75 kg ein meter opp på eit sekund. Dette er utgangspunktet for utstillinga. Kor mange hestekrefter kan du lage? Kor mange i familien/klassen skal til for å vere like effektive som ein hest? Installasjonen fungerer bra som aktivitet, men kor mange forstår kva dei eigentleg gjer. Og kva er samanhengen mellom dette og energi? 4) Biologi - levande dyr i undervisninga Vitengarden har og eit gardsbruk med levande dyr som blir nytta til undervisning. Her blir det mellom slakta høner i lag med 3.klasse, og gjennomført disseksjon av hjarte og lungeslag hjå gris.

3 Her kunne det vore interessant å undersøkt kva dette gjer med haldningar, kunnskap. I pressa har det vore kontroversielt med slakt av dyr i undervisningssamanheng. Hindrar frykt for negativ presseomtale skular i å gjera dette på eiga hand? Samfunnsrolle 5) Lærarrolla Kva betyr engasjement og kompetanse hjå læraren når ein besøker vitensenteret? Er besøket jobb eller kaffipause? Har dette noko å seia for elevane si utbytte/læring? 6) Utvikle læringsløyper for elevar og besøkande basert på teori og forsking Jfr arbeidet til Nils Petter Hauan ved vitensenteret VilVite i Bergen. Du kan vere med å utvikle og/eller forske på til dømes elevars læringsutbytte eller motivasjon. I læringsløypa. 7) Bier i undervisning. Kopling matematikk og naturfag! Vitengarden har undervisningsopplegg kor elevane er med på arbeidet i bikubane. Opplegget endrast med årstida og skulene har moglegheit til å fylgje opplegget langsgåande (det vil seie fleire gonger i løpet av året). Opplegga har eit stort spenn av relevante fagfelt og kytast til økologi, matematikk, botanikk osv Biers rolle i økosystemet har vore mykje i fokus dei siste åra. Har elevar oppfatningar og haldningar knyta til bier og problema med biedød? Og korleis påverkast i så fall desse av undervisninga? Science Circus- Vitensenter på hjul Science Circus besøker rundt 70 skular i året med til saman over elevar. Her ligg alt til rette om ein ynskjer å sy i saman eit undervisningsopplegg der ein kombinerer teori og praksis.

4 1. Styrt eller open undervisning i elektronikk Science Circus driv mykje med elektronikk og forskjellige aktivitetar som involverer bygging. Kor mykje desse aktivitetane er styrte eller har ein fasit/bruksanvisning varierer stort. Me har og moglegheit til å tilpassa enkelte av undervisningsopplegga til å vere meir og mindre styrte. Det vil seie at me kan lage eit grunnlag for å samanlikna den same aktiviteten både som styrt og ope opplegg. Er det forskjell på elevars motivasjon og/eller læring om undervisninga er styrt eller open? Er det forskjell på elevars varige forståing av temaet om undervisninga er open eller styrt? 2. Omreisande vitensenterutstilling På skulene Science Circus besøker blir det satt opp ei omreisande vitensenterutstilling. Utstillinga består av eksperiment og er mindre tematisk oppbygd enn ei tradisjonell vitensenterutstilling. Kvar nye skule utstillinga besøker gjer ei ny oppbygging av utstillinga og ei ny gruppering av eksperimenta. Under skulebesøket er det bare elevar og lærarar som er tilstade i utstillinga, ho er ikkje bemanna av nokon frå Science Circus. Vitenfabrikken 1. Tesla coil Korleis er elevers bruk av ei slik utstilling samanlikna med ei meir tradisjonell vitensenterutstilling? Kan det påvisast forskjellar, og kva implikasjonar kan i så fall desse ha for korleis vitensenterutstillingar bør organiserast for å gje best mogleg elevaktivitet og utbytte av utstillinga? Vitenfabrikken har den fyrste tesla coilen som blei tilgjengeleg for publikum i Norge. Her kan du fange ei lysbue (eit lyn) på volt! Coilen kan og brukast til å spela musikk ( Tesla coilen brukast i demonstrasjonar i helgene og i eit energishow som går på kvardagar.

5 Kva sitt publikum igjen med etter ein demonstrasjon eller eit show med ein tesla coil? Lærer ein noko eller er det mest høglydt moro? 2. Abelloftet Stipend Vitenfabrikken er i gang med å gjenåpne ei utstilling om matematikk kalla Abelloftet. Utstillinga er ca. 300 m 2 og skal romme aktivitetar og fenomen knyta til matematikk når ho opnar i slutten av Utstillinga er finansiert av midlar frå Statoil, så det kan tenkast du blir spurd om å delta på eit eller fleire møter med Statoil når me presenterer framdrifta i og resultat frå prosjektet. Ei oppgåve knytta til Abelloftet kan omhandle både matematikk og matematikkdidaktiske problemstillingar, men kan og knytast til problemstillingar i krysninga mellom matematikk og naturfag. Ta meir enn gjerne kontakt med Fredrik om dette kan vere av interesse anten på fmk@jaermuseet.no eller på Som eit trekkplaster for å få studentar inn i samarbeid med oss delar me ut eit stipend på ,- til kvar masteroppgåve som skrivast i tilknyting til Jærmuseet.

Like dokumenter

- hva har vi lært så langt?

- hva har vi lært så langt? Formidlersamlingen, 3. februar Merethe Frøyland, Dagny Stuedahl og Ingrid Eikeland med tre forskerspørsmål Hvordan kan vitensenterne fungere bedre som læringsarena? Hvilken