Nysgjerrigper-konkurransen Er det ei grense for kor lenge vi kan klare å halde auga opne utan å blunke?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Nysgjerrigper-konkurransen Er det ei grense for kor lenge vi kan klare å halde auga opne utan å blunke?"

Helle Torgersen
6 år siden
Visninger:

1 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Er det ei grense for kor lenge vi kan klare å halde auga opne utan å blunke? Forskere: 5. og 6. klasse ved Kvinlog skule (Kvinesdal, Vest-Agder) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

2 Forord Vi ønskjer å forske på kor lenge det er mogleg å halde auga opne utan å blunke. Er det ei grense for dette? i så fall, kor lenge er det mogleg? Er det forskjell på kor lenge ein 6-åring kan halde dei opne, samanlikna med ein 15- åring? Veileder Finn Ola Jerstad Deltagere Berit Rodona J., Dani H., Deivids K., Elvira K., Even E., Hannah K., Hans Magnus Lygre H., Ina Cecilie Ågedal E., Ingrid E., Klara Kasin S., Levi N., Mia E., Mia Vatland S., Ole Magnus Tønnesen N., Oleanne Bergeslien E., Sander E., Sivert Egeland V., Tom Elias Skadberg R. Side 2 av 10

3 Innhold Dette lurer jeg på - Dette veit vi ikkje! Hvorfor er det slik - Hypotesar Legg en plan - Planegginga Ut å hente opplysninger - Kandidatar - Gjennomføringa Dette har jeg funnet ut - Resultat - Hypotese vs. resultat - Konklusjon Fortell til andre - Bringa resultatet vidare Vedlegg Side 3 av 10

4 Trinn 1 - Dette lurer jeg på Dette veit vi ikkje! Vi hadde en idedugnad i klassen over kva vi kunne forska på som har med grenser å gjere. Mange gode forslag kom opp, som: -"Kor mykje godteri tåler kroppen" - "Kor sinte kan lærarane bli?" - "Kor lenge kan vi klare å halde oss vakne?" - Kor lenge kan vi halde auga åpne utan å blunke? Det forslaget som vi meinte var mest aktuelt å forska på var grensa for kor lenge vi kunne halde auga opne utan å blunke. Det var konkret og mogleg å undersøka og finna svar på. Side 4 av 10

5 Trinn 2 - Hvorfor er det slik? Hypotesar Me hadde ulike hypotesar på problemstillinga. Nokre elevar meinete det måtte vera mogleg å halda oppe auga 10 sekund utan å blunke, medan andre hadde tru på at det var mogleg å klara opp mot ti minutt. Alle var einige i at det må vera ei grense. Side 5 av 10

Trinn 3 - Legg en plan Planegginga Vi brukte mykje tid på å planegga undersøkinga godt og på ei slik måte at det ville vera mogleg for andre å prøva ut

Vi kom frem til at alle skulle delta i å teste ut på andre elevar på skulen, alt frå 1. til 10. trinn.

6 Trinn 3 - Legg en plan Planegginga Vi brukte mykje tid på å planegga undersøkinga godt og på ei slik måte at det ville vera mogleg for andre å prøva ut det same. Dett var elevane einige i at var viktig for å kunne bekrefta funn undersøkinga ville gi. Vi kom frem til at alle skulle delta i å teste ut på andre elevar på skulen, alt frå 1. til 10. trinn. Då ville vi ha eit breitt grunnlag for å kunne seie noko om resultatet. Vi bestemte at vi skulle bruke Ipad til å filme kvar elev under gjennomføringa. Dette for å kunne studera filmen i etterkant for å finna nøyaktig tid for kvar person. Side 6 av 10

Trinn 4 - Hent opplysninger Kandidatar Elevane var i grupper og gjennomførte undersøkinga i skuletida, ca 13.30. Gruppene testa grensa til elevar på ulike trinn

Gjennomføringa Elevane hadde ipad og brukte kamera-appen til å ta opp video av den som blei testa.

7 Trinn 4 - Hent opplysninger Kandidatar Elevane var i grupper og gjennomførte undersøkinga i skuletida, ca Gruppene testa grensa til elevar på ulike trinn på skulen, frå 1. til 10. trinn. I utgangspunktet snakka vi om å teste flest mogleg. Ikkje alle elevar på skulen blei testa, men mange. Gjennomføringa Elevane hadde ipad og brukte kamera-appen til å ta opp video av den som blei testa. Det var tofire elevar tilstade under testinga av ein elev, som skjedde på eit eige rom med tilnærma lik temperatur og lysstyrke under kvar gjennomføring. Å ha fleire elevar til stade til å overvåka testinga, auka sannsynet for at forskninga gjekk føre seg som planlagt. Den som blei testa fekk ipaden forran seg, men skjermen vendt mot seg. Sjølve skjermen blei blenda med eit papir då opptaket starta. Dette for at fokuset skulle vera mot kamera, og ikkje mot eige speglbilete på skjermen. Tidspunkt for gjennomføringa var nokså likt kvar gong, frå Videopptaket kunne i ettertid gjennomgås for å finna antal sekund kandidaten greidde å halda auga opne. Filmsnuttane blei gjennomgått av elevane og tida registrert i eit excel-dokument. Vidare blei resultata brukt til å laga diagram som syner gjennomsnittstida til kvar av klassane som deltok. Side 7 av 10

8 Trinn 5 - Dette har jeg funnet ut Resultat Av tabellen kan vi lese gjennomsnittstida i sekund for dei klassane/aldersstega som blei testa. Elevane som står bak denne undersøkinga snakka om at resultatet kan tyda på at jo eldre elevane blir, dess lenger kan dei greie å halda opne auga. Samstundes snakka me om kva det kan koma av. Er det modning? Er det auka grad av konsentrasjon? Eller noko vi ikkje har tenkt på? Resultatet gir nye spørsmål som krev vidare undersøking for å gje svar. Vil utviklinga snu ved ein viss alder, i så fall når skjer det? Det er ikkje teke omsyn til kjønn i undersøkinga. Er det forskjell mellom kjønna? Hypotese vs. resultat Hypotesen var at ein kan klare frå 10 sekund opp mot ti minutt. Alle meinte at det må vere ei grense for kor lenge vi kan halde opne auga. Resultata viser gjennomsnittstidene til dei ulike klassane. I datamaterialet finn vi at den som klarte lengs, hadde ei tid på 244 sekund. Den kortasta tida som blei målt var 8 sekund. Slik sett er nedre del av kva ein trudde i samsvar med resultatet. 244 sekund -omtrent fire minutt, er ein del mindre enn øvre grensa på ti minutt. Konklusjon Hypotesen stemmer delvis med resultatet. Hypotesen var opp mot ti minutt. Truleg vil det vera mulig å greie lengre tid enn det som var makstid i denne undersøkinga. Kanskje vaksne kunne vore test? Vidare forskninng er nødvendigfor å finna meir ut om makstid. Side 8 av 10

9 Trinn 6 - Fortell til andre Bringa resultatet vidare Vi har planar om å presentere resultata for enkelte klassar på skulen. Side 9 av 10

10 Vedlegg Side 10 av 10

Like dokumenter

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Kva påverkar reaksjonsevna vår? Klasse: 6. og 7. Skole: Lægreid skule (Eidfjord, Hordaland) Antall deltagere (elever): 17 Dato: 31.05.2010 Side 1 Undersøkingane