Hva er viktig for deg? Betydningen av brukerinvolvering Samling 2 Møre og Romsdal Seksjonsleder Anders Vege

Transkript

1 Hva er viktig for deg? Betydningen av brukerinvolvering Samling 2 Møre og Romsdal Seksjonsleder Anders Vege Anders.vege@fhi.no

2 Endret fokus endret handlemåte Struktur(org.) Dagens pasientforløp Morgendagens forløp Struktur(org.) Prosesser Holdninger Verdier Prosesser Hva er i veien med deg? Hva er viktig for deg?

3 Maureen Bisognano, IHI Når du spør noen: Hva er viktig for deg? er du tvunget til å se dem som hele mennesker, og ikke som en sykdom, et organ eller et prøveresultat. Du verdsetter dem som unike individer som fortjener respekt.

4 Maureen Bisognano, IHI Det jeg erfarer verden rundt når mennesker stopper og spør dette spørsmålet, er at det forandrer hvordan vi ser på hverandre. Det skaper en dypere mening både for pasienter og helsepersonell.

5 Salutogenese: gjensidig endring av fokus, roller, relasjoner, identitet Diagnoser, svikt, begrensninger terapi, behandling: Andre/ekspertstyrt Hele personen: Jeg-styrt Mine talenter, muligheter, motivasjon, håp, drømmer: vennskap, relasjoner, ansvar, likeverd 5

6 Pasientsentrert behandling forbundet med: Nedsatt mortalitet1 Nedsatt forekomst av sykehusinfeksjoner2 Nedsatt kirurgiske komplikasjoner3 Høyere kvalitet på tjenestene4 Bedret funksjonell status2 1.MeterkoM et al (2010) Health Services Research 2.DiGioiaA M et al (2008) Agency for Health Care Research and Quality 3.Murffet al (2006) Qual Saf Health Care 4.JhaA et al (2008) New England Journal of Medicine

7 Hverdagsrehabilitering Effectiveness of Reablement: A Systematic Review. Tessier, 2016, 10 studier (4RCT), 14,742 deltakere Positiv effekt på helserelatert livskvalitet og bruk av helsetjenester

8 Hva fremmer helse? Forståelighet Sammenheng Mestring Mening, tilhørighet, støtte Antonowski: Helbredets mysterium, Deci & Ryan: Self-determination theory

9 Helse: Skapes av helsefremmende holdninger og handlinger Ikke ved å forebygge og behandle sykdom Salutogent perspektiv: Uhelse Helse Patogent perspektiv: Frisk/syk dikotomi Helse og sykdom ulike prosesser Frisk Syk

10 Effekt av nærværstrening på helse og sykdom hos kroniske astmatikere, RCT, Pbert, Thorax 2012 Astma rel. livskvalitet etter 1 år d=.66 (CI ) Aktivitetsbegrensning Symtomer Følelsesmessig funksjond Omgivelsesforhold Lungefunksjonstester uforandret

11 Brukerstyrt seng i Tromsø Makten skifter eier veien til mestring av eget liv! Reduksjon av liggedøgn 22% (245 liggedøgn) på 1 år 11

12 Opplæring av pasienter med astma Gallefoss x2timer i gruppe + 1-2gg individuelt 12mndrs oppfølging viste: Betydelig bedret livskvalitet Dobling av antall symptomfrie dager 70% nedgang i fastlegebesøk 70% nedgang i sykemeldinger 34% økonomisk besparelse Gallefoss F et al, Tidsk Nor Legeforen 2002

13 Pasient Beslutningshjelpemidler Informere Fremskaffe fakta om tilstand, valg, nytte, ulemper Kommunisere sannsynligheter Klargjøre verdier Spørre hvilken nytte og ulempe som betyr mest for pasienten Dele erfaringer fra pasienter Støtte Veilede i beslutningsprosessen Bruke arbeidsark, liste av spørsmål (Stacey et al., Cochrane Library, 2014)

14 Sammenlikned med vanlig behandling gir DB hjelpemidler Bedrer kvalitet 13% høyere kunnskap**** 82% riktigere risiko vurdering*** 51% bedre samsvar mellom verdier og beslutninger ** GRADE kvalitet: **** høy ** lav *** moderat * meget lav Reduserer beslutningskonflikt (6%) (uinformert; uklare verdier)**** Hjelper ubesluttede å beslutte (41%) Pasienter 34% mindre passive i beslutninger*** Bedret pasient-helsearbeider kommunikasjon (7/8 trials) Potensiale for å redusere overforbruk -20% operasjoner -14% PSA prostata screening -27% Hormon terapi (Stacey et al., 2014 Cochrane Review)

15 % med br.medv. Evaluering av 80 samhandlingsprosjekter i Helsedialog fra , De Beste (N=35) Resten (N=41) Figur 16. Brukermedvirkning i De beste prosjektene og Resten i %, (p<0,01). Konsmo T,

16 Berit Neerbye er født i 1942 og har diagnosen KOLS. I desember 2015 amputerte hun venstre fot. Etter dette bodde hun i en omsorgsleilighet på et bo- og aktivitetssenter med daglig hjelp fra hjemmetjenesten. Tidlig i 2016 ble Berit innlagt på sykehus pga en infeksiøs KOLS forverring. Når hun var utskrivningsklar trengte hun et korttidsopphold for å komme seg til hektene igjen. Hun kom til korttidsavdelingen i Lindesnes kommune i april 2016, og der ble hun møtt av spørsmålet: «Hva er viktig for deg?»

17 Komme meg hjem 5 10 Bli sterkere i høyre fot 3 5 Bli kvitt oksygenet ,3 8,3 8,3 4,3 4

18 Målet for pasientforløpet Endring fra 1. til 2. samtale Opplevd nytte Opplevd nytte Virkeligheten Pasienter i rekkefølge Mean: 3.50 LCL: UCL: EpiData Analysis Graph

19 Hensikt Bilde lånt fra Helsedirektoratet og KS sitt første hefte i Velferdsteknologiens ABC.

20 Hva er viktig for deg samtale 2 vest Gjennomføres innen de første døgn etter innkomst på alle pasienter. - Viktig å opparbeide tillit før samtalen startes. - Gjennomgå grunn for innleggelse. - Informer om avdelingen og de rutiner vi har, at dette er en korttidsavdeling. - Lever brosjyre til nye pasienter - Gå gjennom hva som er pasientens mål, «hva er viktig for deg?» - Spør hva pasienten selv kan gjøre for å nå sine mål - Spør hva pasientens pårørende kan gjøre for å nå pasientens mål. - Spør og informer hva helsepersonell kan gjøre for å nå målene? - Gå gjennom hva som er plan for oppholdet, tidsforløp. - Dersom pasienten skal ha rehabilitering forklar hva det går ut på. - Ser dere behov for samarbeidsmøte før hjem? - Må hjemmeforhold, bosituasjon og hjelpemidler kartlegges? - Informer om moralsk taushetsplikt pasient/pårørende. Skriv inn som rapport under problem som går på kartlegging av hjemmeforhold, utreise eller funksjonsvurdering.

21 Startfasen: «I starten var det litt «å nei, enda en ny ting» og «alle vil sikkert bare si at de vil ha fast plass». Men nå er det implementert og fungerer veldig bra» (ung sykepleier). «Det første som slo meg var, oi, enda mer å gjøre i løpet av de timene vi er på jobb. Men alt går seg jo til» (erfaren sykepleier). «Jeg tenkte at det er helt elementært å ha felles fokus og samme retning, særlig i rehabiliteringsprosesser» (erfaren sykepleier). Copyright Eigersund kommune - Opprettet: side 21

22 Erfaringer fra gjennomføring «veldig bra å ha den konkrete samtalen for å gjøre en helhetlig kartlegging av pasientens forventninger, ønsker og behov». «vi starter med snakke litt løst og fast og fortsetter så med hva er viktig for deg samtalen, vi får en ramme rundt samtalen» «Vi kan gi pasienten en pekepinn om at vi skal ta samtalen, gi pasienten litt tid til å tenke seg om først». «Vi har jo hatt lignende samtaler før, men nå mer inn i system, en ramme, mer ryddig, og det er åpen dialog og fokus på pasientens egne ressurser. Samtalen tas på et tidligere tidspunkt, pasienten unngår sjokk ift tanker om hjemreise, samtalen er et godt hjelpemiddel». «Stor forskjell under samtalen med en som ønsker hjem og har godt nettverk og på en som ikke ønsker hjem og har dårlig nettverk». Copyright Eigersund kommune - Opprettet: side 22

23 Forbedringspotensiale? Ser at samtalen av og til prioriteres bort om det er hektisk i avdelingen. Pasientens tilstand tillater ikke alltid at vi kan ta samtalen kort tid etter innkomst. Vi kan gi personalet gode tips til oppfølgingsspørsmål hva sier vi for eksempel hvis en pasient med høyt funksjonsnivå og «mye å gå på» i hjemmet sier at det som er viktig for dem er sykehjemsplass? Copyright Eigersund kommune - Opprettet: side 23

24 Eksempler utdrag fra journal: Pasientens mål: - Komme hjem til egen bolig - Kunne bevege seg uten hjelpemidler - Leve livet som før innleggelsen Hva kan pasienten selv gjøre for å nå sine mål: - Holde seg i daglig aktivitet - Øve seg på å gå uten rullator - Trappetrening Hva kan pasientens pårørende gjøre for å nå pasientens mål: - Pasienten har ingen barn eller ektefelle, men har tantebarn, sier disse kan hjelpe med å tilrettelegge boligen på best mulig måte slik at ting blir tilgjengelig for pas. Hva kan helsepersonell bidra med: - Trene spesifikke øvelser for å trene opp u.e. - Følge når pas. skal gå i trapper - Motivere til å holde seg i aktivitet - Tilrettelegge boligen Copyright Eigersund kommune - Opprettet: side 24

25 Eksempel utdrag fra journal «Det er viktig for «Olaug» å klare seg selv igjen, gjøre de mest normale tingene som å lage mat selv og dusje selv. Hun forteller at hun alltid har vært en aktiv dame. Hun har ikke likt å sitte i ro, finner alltid noe å gjøre, for eksempel å strikke eller ordne i hagen». Copyright Eigersund kommune - Opprettet: side 25

26 Veien videre Fortsette med hva er viktig for deg-samtalene og ha en jevnlig evaluering av praksisen. Ha temaet oppe på fagmøter for erfaringsutveksling og større bevissthet rundt bruken. Bygge på disse samtalene på nettverksmøter og når pasienten kommer videre i systemet. Copyright Eigersund kommune - Opprettet: side 26