Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal. Organisering og verdigrunnlag. «Hva er viktig for deg?» perspektivet. Velferdsteknologiseminar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal. Organisering og verdigrunnlag. «Hva er viktig for deg?» perspektivet. Velferdsteknologiseminar 19.11."

Transkript

1 Organisering og verdigrunnlag Kunnskapsesenterets «Hva er viktig for deg?» perspektivet nye PPT-mal Velferdsteknologiseminar Seniorrådgiver Michael de Vibe Seksjon for kvalitetsutvikling

2 Disposisjon Hva er helse? Verdiorientering Helsefremmende Medvirkning Relasjon Erfaringer fra andre land Læringsnettverk i Norge

3 Helse er en tilstand av fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og svakhet, WHO 1948 Psykisk helse er evnen til å utsette oss for livet Peter F. Hjort Helse er i glede å få vie seg til sine livsoppgaver Hans-Georg Gadamer

4 Drar vi i samme retning?

5 Endret tenkesett Dagens sykevesen Morgendagens helsevesen Struktur(org.) Struktur(org.) Prosesser Holdninger Verdier Prosesser Hva feiler det deg? Hva er viktig for deg?

6 Helsefremmende faktorer Forståelighet Jeg forstår Sammenheng (SOC) Jeg kan Jeg vil Antonowski: Helbredets mysterium

7 Salutogenese: gjensidig endring av fokus, roller, relasjoner, identitet Diagnoser, svikt, begrensninger terapi, behandling: Andre/ekspertstyrt Talenter, muligheter, håp, motivasjon, Jeg-styrt: ansvar, likeverd 7

8 Motivasjonsfaktorer Studier from MIT: Mening Mestring Autonomi motiverer mer enn penger

9 Pasientenes psykologiske behov Forståelighet Mestring Tilhørighet / støtte Behov for informasjon Behov for opplevelse av mestring Behov for emosjonell støtte Forvirring og usikkerhet Passivitet og hjelpeløshet Angst, depresjon og sinne Havik O.E. Nordisk psykologi 1989; 41:

10 Pasientmedvirkning verdigrunnlag og sikkerhetsbelte for kvalitet i helsetjenesten

11 Betydningen av pasientfokus i forbedringsarbeidet Meterko et al, 2010

12 Pasientsentrert behandling forbundet med: Nedsatt mortalitet1 Nedsatt forekomst av sykehusinfeksjoner2 Nedsatt kirurgiske komplikasjoner3 Høyere kvalitet på tjenestene4 Bedret funksjonell status2 1.MeterkoM et al (2010) Health Services Research 2.DiGioiaA M et al (2008) Agency for Health Care Research and Quality 3.Murffet al (2006) Qual Saf Health Care 4.JhaA et al (2008) New England Journal of Medicine

13 Hvem tar egentlig avgjørelsene? 100 Pasient /Familie Kontroll 0 Lav Helsepersonell Alvorlighetsgrad Høy Southcentral Foundation

14 Pasientopplæring Hjertesvikt: Opplæring før utreise Reduserer dødlighet (Koelling TM 2005 ) Bedrer funksjonsnivå (Mennick F 2006 ) Bedrer livskvalitet og velvære (Kutzleb J 2006 ) Bedre til å følge opp livsstilsendringer (Wong.J 1985) Reduserer antall innleggelser (Mennick F 2006 ) Operasjon:191 studier fra perioden (Devine92) Redusert postoperativ smerte og pre- og postoperativ angst Redusert postoperativ kvalme og brekninger Færre komplikasjoner Mindre behov for fysioterapi Redusert liggetid, Økt pasienttilfredshet

15 Opplæring av pasienter med astma Gallefoss x2timer i gruppe + 1-2gg individuelt 12mndrs oppfølging viste: Betydelig bedret livskvalitet Dobling av antall symptomfrie dager 70% nedgang i fastlegebesøk 70% nedgang i sykemeldinger 34% økonomisk besparelse Gallefoss F et al, Tidsk Nor Legeforen 2002

16 Relasjon Oppmerksomt nærvær 16

17

18 Legens empati bedrer helsen til diabetikere (242 leger og pasienter) Høy empati - 29 av 7224 pas innlagt m/ komplikasjoner Lav empati - 42 av 6434 pas innlagt m/ komplikasjoner Uavhengig av legens alder, kjønn, type praksis, og lengde på lege-pasient forholdet Understreker potensialet ved styrking av empati i pasientbehandlingen (Canale 2012, Academic medicine).

19 Empati og trening i nærvær 70 primærleger 8 ukers kurs og oppfølging hver mnd i ett år. Økt evne til nærvær, mindre utbrenthet og økt empati Økt evne til å ta pasientens perspektiv Krasner MS. JAMA 2009.

20 Læring fra 7 vellykkede forsøk i andre land Ulik organisering men viktige fellestrekk Endring i samhandling med brukeren For å støtte selv-hjelp (mestring) og selvstendighet (autonomi) Øke motstandsressurser hos hjelperne og pårørende Dedikerte tverrfaglige team som arbeider helhetlig og fleksibelt Samarbeid med frivillige som styrker nettverk av venner og naboer Goodwin: How should integrated care address the challenge of people with complex health and social care needs? Emerging lessons from international case studies. Int J Integr Care 2015

21 Læring fra 7 vellykkede forsøk på integrerte helsetjenestesystemer i andre land Skaper en kultur : der vilje til å yte tjenester går utover jobb-beskrivelsen som er lydhøre overfor lokal kontekst, slik at samarbeid og samhandling blomstrer Jfr forskning på hjelpe-atferd I næringslivet Kan ikke kopieres Er sårbare for politiske, finansielle, organisatoriske endringer Ledelse og finansielle insentiver må støtte arbeidet Goodwin: How should integrated care address the challenge of people with complex health and social care needs? Emerging lessons from international case studies. Int J Integr Care 2015

22 Felles erfaringer fra 7 prosjekter med integrerte helsetjenester for multisyke Suksessfaktorer: Nedenfra-opp innovasjonsprosess drevet frem av opplevde lokale behov En felles koordinerende enhet Bred og målorientert orientering i forhold til pasientens behov og preferanser Helhetlige og koordinerte pasientforløp Strukturert samarbeidsnettverk mellom tjenestene Individuelle oppfølgingsplaner Lavterskel systemer for elektronisk kommunikasjon mellom aktører Wodchis WP, Dixon A, Anderson GM, Goodwin N. Integrating care for older people with complex needs: key insights and lessons from a sevencountry cross-case analysis. Int J Integr Care. 2015;15(Special issue). Kilde: Anders Grimsmo, NTNU

23 Helsefaglige tiltak med dokumentert effekt Pasientgrupper Slagpasienter Kronisk lungesyke Hjertepasienter Hofteopererte Geriatriske pasienter Felles kjennetegn for suksess: Tidlig utskrivning og mobilisering med vante oppgaver i vante omgivelser Kompetanse fra spesialisthelsetjenesten Deltar i overføring til kommunen og etablering av videre opplegg Pasient- og pårørendeopplæring Avtalt systematisk oppfølging etter utskriving Pleie og omsorg Fastlege Kilde: Anders Grimsmo, NTNU

24 Læringsnettverk for gode pasientforløp KS i samarbeid med Kunnskapssenteret, Helseog omsorgsdepartementet, og Helsedirektoratet Redusere «unødvendige» innleggelser (herunder reinnleggelser) Utvikle helhetlige og koordinerte pasientforløp i kommunene Styrke brukerens rolle i forbedring av pasientforløp Styrke forbedringskompetanse hos ledere og medarbeidere 24

25 Hva er viktig for deg?

26 Hva er viktig for deg dagen, 4. juni

27 Måling som intervensjon

28 Retningsendringen Å gå fra hva er i veien med deg til hva er viktig for deg? Det vanskelige skiftet i samtalen

29

30 SPC Hva er viktig for deg?

Anders Vege og Michael de Vibe Seksjon for kvalitetsutvikling. Dette gjør de som lykkes med vedvarende forbedring

Anders Vege og Michael de Vibe Seksjon for kvalitetsutvikling. Dette gjør de som lykkes med vedvarende forbedring Anders Vege og Michael de Vibe Seksjon for kvalitetsutvikling Dette gjør de som lykkes med vedvarende forbedring År til livet - eller liv til årene? Helse Terskel for hjelpebehov Tid med behov hjelp a

Detaljer

Det er no anna å gje!

Det er no anna å gje! Hvorfor er pasientopplæring viktig? LMS HNT jubileumsseminar 21.4.09 Det er no anna å gje! Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Michael de Vibe - GRUK - seksjon for kvalitetsutvikling Kilde: Gro Jamtvedt Mangel

Detaljer

Hva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp om evidens Seksjonsleder Anders Vege

Hva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp om evidens Seksjonsleder Anders Vege Hva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp om evidens 5.9.2017 Seksjonsleder Anders Vege Anders.vege@fhi.no Endret fokus endret handlemåte Struktur(org.) Dagens pasientforløp Morgendagens

Detaljer

Gode pasientforløp med fokus på «Hva er viktig for deg?»

Gode pasientforløp med fokus på «Hva er viktig for deg?» Gode pasientforløp med fokus på «Hva er viktig for deg?» Kirsti Nyerrød-seniorrådgiver FHI Sarpsborg, 16.juni 2017 Jeg skal snakke om: Det store samfunnsoppdraget Læringsnettverk for gode pasientforløp

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal. Hvorfor ikke skape helse? Salutogenese - Patogenese. Forebyggingskonferanse 28.10.15

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal. Hvorfor ikke skape helse? Salutogenese - Patogenese. Forebyggingskonferanse 28.10.15 Hvorfor ikke skape helse? Kunnskapsesenterets Salutogenese - Patogenese nye PPT-mal Forebyggingskonferanse 28.10.15 Seniorrådgiver Michael de Vibe Seksjon for kvalitetsutvikling mfd@kunnskapssenteret.no

Detaljer

Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet

Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet Endret fokus Dagens pasientforløp Morgendagens forløp Struktur(org.) Prosesser Struktur(org.) Prosesser Holdninger Verdier Hva er i veien med

Detaljer

God morgen! Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet

God morgen! Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet God morgen! Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet Omsorgstrappa (Lang)varige omsorgstjenester Midlertidige innsatstjenester Sykehjem, Bolig 24/7 bemanning Hjemmesykepleie, +/- praktisk

Detaljer

Hva er viktig for deg? Betydningen av brukerinvolvering Samling 2 Møre og Romsdal Seksjonsleder Anders Vege

Hva er viktig for deg? Betydningen av brukerinvolvering Samling 2 Møre og Romsdal Seksjonsleder Anders Vege Hva er viktig for deg? Betydningen av brukerinvolvering Samling 2 Møre og Romsdal 17.1.2018 Seksjonsleder Anders Vege Anders.vege@fhi.no Endret fokus endret handlemåte Struktur(org.) Dagens pasientforløp

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Hva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp. Seksjonsleder Anders Vege

Hva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp. Seksjonsleder Anders Vege Hva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp Seksjonsleder Anders Vege Anders.vege@fhi.no Samarbeid med fastlegene Gjennom SKIL (senter for kvalitet i fastlegekontor) Time hos fastlegen

Detaljer

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning Definisjon helsefremmende arbeid Prosessen som setter

Detaljer

Sjekkliste for pasientforløpet. Michael de Vibe,

Sjekkliste for pasientforløpet. Michael de Vibe, Sjekkliste for pasientforløpet Michael de Vibe, mfd@kunnskapssenteret.no Hensikt Tilbakemelding på at kommunen gjør det de har blitt enige om Måle etterlevelse av nøkkelelementer i pasientforløpet Indirekte

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Vess rett er rett. Michael de Vibe - GRUK - seksjon for kvalitetsutvikling. Opplæringens betydning for forebygging LMS HNT jubileumsseminar 21.4.

Vess rett er rett. Michael de Vibe - GRUK - seksjon for kvalitetsutvikling. Opplæringens betydning for forebygging LMS HNT jubileumsseminar 21.4. Opplæringens betydning for forebygging LMS HNT jubileumsseminar 21.4.09 Vess rett er rett Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Michael de Vibe - GRUK - seksjon for kvalitetsutvikling Se opp for eldrebølgen

Detaljer

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Nasjonal helse- og omsorgsplan Nasjonal helse- og omsorgsplan Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Hvilke pasienter gjelder det? Hvilke tjenester må etableres? Hvilken kompetanse vil det bli bruk

Detaljer

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen 14.11.2017 Lege og forsker Michael de Vibe Mdevibe@online.no Disposisjon Pårørendes helse Trening i nærvær for pårørende Hva skaper helse Hva er nærvær?

Detaljer

SEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss

SEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss SEPREP 21.01.16 Læringsnettverk innen psykisk helse og rus Pernille Næss «Sammen om mestring»: Brukeren skal være viktigste aktør Pasientens helsevesen Et grunnleggende spørsmål er: Hvis pasienten fikk

Detaljer

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Veien frem til helhetlig pasientforløp Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal. Hva gir meg som bruker. kvalitetsstjerner i øynene. FFFR Gardemoen Seksjon for kvalitetsutvikling

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal. Hva gir meg som bruker. kvalitetsstjerner i øynene. FFFR Gardemoen Seksjon for kvalitetsutvikling Seksjon for kvalitetsutvikling Hva gir meg som bruker Kunnskapsesenterets kvalitetsstjerner i øynene nye PPT-mal FFFR Gardemoen 19.3.12 Michael de Vibe, mfd@kunnskapssenteret.no Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

En App for det meste?

En App for det meste? En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Hvad er vig+gt for dig Forløb designet med udgangspunkt i borgerens behov. Seksjonsleder Anders Vege Seksjon for kvalitetsutvikling

Hvad er vig+gt for dig Forløb designet med udgangspunkt i borgerens behov. Seksjonsleder Anders Vege Seksjon for kvalitetsutvikling Hvad er vig+gt for dig Forløb designet med udgangspunkt i borgerens behov Seksjonsleder Anders Vege Seksjon for kvalitetsutvikling Disposisjon Det store bildet Internasjonale eksempler og forbilder Nasjonalt

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett

Detaljer

Trondheimsmodellen rehabilitering og samhandling. Kjersti Danielsen, Lisbeth Kystad og Tor Åm NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 2008

Trondheimsmodellen rehabilitering og samhandling. Kjersti Danielsen, Lisbeth Kystad og Tor Åm NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 2008 Trondheimsmodellen rehabilitering og samhandling Kjersti Danielsen, Lisbeth Kystad og Tor Åm NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 2008 Fire sentrale utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press

Detaljer

GODE PASIENTFORLØP HVA INNEBÆRER DET OG HVORFOR ER DETTE VIKTIG? Michael de Vibe, lege og forsker,

GODE PASIENTFORLØP HVA INNEBÆRER DET OG HVORFOR ER DETTE VIKTIG? Michael de Vibe, lege og forsker, GODE PASIENTFORLØP HVA INNEBÆRER DET OG HVORFOR ER DETTE VIKTIG? Michael de Vibe, lege og forsker, mdevibe@outlook.com GODE PASIENTFORLØP Innebærer samarbeid innad og på tvers av organisasjoner for å gi

Detaljer

Nærvær og Helse - to sider av samme sak Små steg Stor endring «Her og nå ikkje der og då»

Nærvær og Helse - to sider av samme sak Små steg Stor endring «Her og nå ikkje der og då» Seniorrådgiver Michael de Vibe Kunnskapssenteret/Folkehelseinstituttet MichaelF.deVibe@fhi.no Nærvær og Helse - to sider av samme sak Små steg Stor endring «Her og nå ikkje der og då» 23.11.2016 Disposisjon

Detaljer

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene disposisjon Bakteppe, i vår tid Implementering, en utfordring Læringsnettverk

Detaljer

Erfaringer med gruppetilbud fra et helsefremmende perspektiv

Erfaringer med gruppetilbud fra et helsefremmende perspektiv Erfaringer med gruppetilbud fra et helsefremmende perspektiv Åpen dag, Forum for rus og psykisk helse, 9. mars 2018. Tone Ringdal, Mottaksteam, Enhet for rus og psykisk helse, Horten kommune Litt om oss

Detaljer

Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Bedre samhandling mellom NLSH HF og kommunene

Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Bedre samhandling mellom NLSH HF og kommunene Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke Bedre samhandling mellom NLSH HF og kommunene Bakgrunn Læringsnettverk i regi av KS og Folkehelseinstituttet Nasjonal satsing basert på

Detaljer

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva er prehabilitering?

Detaljer

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Stikkord: Sykepleie i tradisjon og forandring Samhandlingsreformen Visjoner og føringer Konsekvenser

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Evidens Vitenskapelig dokumenterte effekter

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde Bakgrunn Flere og yngre pas. med nevrologiske lidelser Økt ansvar for kommunehelsetjenesten Utfordringer: organisering,

Detaljer

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon Hvorfor en samhandlingsreform

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett Hva gjør alderdommen så forskjellig? A Fresh Map of Life. The

Detaljer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste

Detaljer

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Læringsnettverk Gode pasientforløp Østfold 7. mars 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser,

Detaljer

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk

Detaljer

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering En ny måte å tenke på? En ny måte å jobbe på? Hverdagsmestring «Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger den

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Bruker- med- virkning

Bruker- med- virkning Seksjon for kvalitetsutvikling Bruker- med- virkning et helsefremmende konsept for eldre Trulte Konsmo, seniorrådgiver Endret tenkesett Dagens situasjon Morgendagens situasjon Struktur(org) Struktur (org.)

Detaljer

Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet

Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Pasientforløpet Fastlegebesøk Sykehus Sykehjem Hjemmetjenester Viktige mål: Sømløs Integrerte tjenester Kontinuitet Effektiv Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Hvordan har samhandlingsreformen påvirket (hjerte)rehabiliteringsfeltet?

Hvordan har samhandlingsreformen påvirket (hjerte)rehabiliteringsfeltet? Hvordan har samhandlingsreformen påvirket (hjerte)rehabiliteringsfeltet? Kirsten Sæther Samhandlingssjef 29.11.2012 1 Utfordringer for velferdsstaten Svikt i dagens helsetilbud Tilpasning til nye behov

Detaljer

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

«Hva er viktig for deg?» i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. Seksjonsleder Anders Vege

«Hva er viktig for deg?» i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. Seksjonsleder Anders Vege «Hva er viktig for deg?» i alle deler av helse- og omsorgstjenesten Seksjonsleder Anders Vege Hva er viktig for deg dagen, 6. juni 2 år tidligere, 4.juni https://vimeo.com/168895518 Ti land deltar i år.

Detaljer

TRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG

TRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG TRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO 021117 V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG HAR VI PR I DAG TRYGG UTSKRIVING? EPIKRISETID: PÅ LANDSBASIS I 2016 BLE 46,3 PROSENT AV EPIKRISENE SENDT INNEN 1

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Gode overganger mellom sykehus og kommunene

Gode overganger mellom sykehus og kommunene Gode overganger mellom sykehus og kommunene..så langt og veien videre. Erfaringskonferanse 9. januar 2019 Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke Else Ørstavik Hollund Fagsjef

Detaljer

Samhandling om pasientopplæring

Samhandling om pasientopplæring Samhandling om pasientopplæring Regional konferanse 17.februat 2010 Hilde Strøm Solberg, stipendiat, NTNU Trondheim kommune Samhandling Samhandling er uttrykk for helse og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Senter for psykisk helse og rus

Senter for psykisk helse og rus Senter for psykisk helse og rus Livskvalitet ved samtidige lidelser. Hva kan sykepleiere bidra med? Stian Biong, 08.05.2017 10.05.2017 HØGSKOLEN I I BUSKERUD OG OG VESTFOLD SENTER FOR FOR PSYKISK HELSE

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år

Detaljer

samhandlingen mellom kommuner og

samhandlingen mellom kommuner og Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak - hva viser forskningen? Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Saksfremlegg. Felles ansvar samtidige tjenester FAST. Møte Saksnr. Møtedato Overordnet samarbeidsutvalg mars 2018

Saksfremlegg. Felles ansvar samtidige tjenester FAST. Møte Saksnr. Møtedato Overordnet samarbeidsutvalg mars 2018 Dato: 26. februar 2018 Saksbehandler: Anne Marie Flovik Klinikk/avdeling: Kommunehelsesamarbeidet Saksfremlegg Felles ansvar samtidige tjenester FAST Møte Saksnr. Møtedato Overordnet samarbeidsutvalg 2018-3

Detaljer

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten Alders- og sykehjemskonferansen i Trondheim 2017 Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten Foto: Helén Eliassen Foto: Geir Hageskal Tove Røsstad, kommuneoverlege Trondheim kommune / lege Øya helsehus 1

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Utfordringene: 1. Fragmenterte tjenester 2. For lite forebygging 3. Demografisk utvikling truer økonomisk bæreevne Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten A Fresh Map

Detaljer

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Hverdagsrehabilitering som del av forløpstenkningen? Utvikling av læringsnettverk

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Hverdagsrehabilitering som del av forløpstenkningen? Utvikling av læringsnettverk Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling Hverdagsrehabilitering som del av forløpstenkningen? Utvikling av læringsnettverk disposisjon Bakteppe, i vår tid Implementering, en utfordring

Detaljer

Samarbeid Pasientforløp Sykehus Kommune

Samarbeid Pasientforløp Sykehus Kommune Samarbeid Pasientforløp Sykehus Kommune Gode pasientforløp SIHF Hoftebrudd fra hjem til hjem Ole Edgar Sveen Embjørg Lie - representant fra Gausdal kommune - prosessleder Sykehuset Innlandet HF Bakgrunn

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? SAMHANDLINGSREFORMEN Hva skal man oppnå? Økt satsning på

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse 4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A6212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer

Detaljer

Bruker - med - virkning. Trulte Konsmo, seniorrådgiver, Seksjon for kvalitetsutvikling,

Bruker - med - virkning. Trulte Konsmo, seniorrådgiver, Seksjon for kvalitetsutvikling, Bruker - med - virkning Trulte Konsmo, seniorrådgiver, Seksjon for kvalitetsutvikling, trulte.konsmo@fhi.no Hvordan kan dere skape en kultur som motvirker bruker-med-virkning? Fortellingen om far Brakk

Detaljer

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Status Sykehuset Østfold. Læringsnettverk Gode pasientforløp

Status Sykehuset Østfold. Læringsnettverk Gode pasientforløp Status Sykehuset Østfold Læringsnettverk Gode pasientforløp Hvilke endringer har du vært med på som ikke har bedret helsetjenesten? Eldre og kronisk syke: Må pasienten tilpasse seg oss eller tilpasser

Detaljer

Samhandling på tvers Helhetlige pasientforløp

Samhandling på tvers Helhetlige pasientforløp Landskonferansen SPoR 5. Juni 2013 Samhandling på tvers Helhetlige pasientforløp Ian Dawson Fagkonsulent/prosjektleder Salten DPS Nordlandssykehuset HF Epost: Ian.Dawson@nordlandssykehuset.no Olav Bremnes

Detaljer

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand En sjelden dag Fredag 27. februar 2015 Å leve med en sjelden diagnose bety Living with a rare disease day by day, hand in hand Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å delta på dette arrangementet.

Detaljer

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . m a i 0 Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . Formålet med nasjonal rammeavtale «Formålet med nasjonal rammeavtale er todelt.

Detaljer

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utdanning - I lys av samhandlingsreformen Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utfordringer for velferdsstaten Brudd og svikt i tilbudet i dag

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp

Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp Mål for satsingen Utvikle helhetlige pasientforløp Styrke brukerens opplevelse av mestring og involvering Utvikle og ta i bruk metoder og verktøy til bruk

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Meld.St.15 -Leve hele livet. Innsatsområde- Sammenheng Karla Robles Larsen- Koordinator i læringsnettverk for gode pasientforløp i Oslo

Meld.St.15 -Leve hele livet. Innsatsområde- Sammenheng Karla Robles Larsen- Koordinator i læringsnettverk for gode pasientforløp i Oslo Meld.St.15 -Leve hele livet Innsatsområde- Sammenheng Karla Robles Larsen- Koordinator i læringsnettverk for gode pasientforløp i Oslo Sammenheng i tjenestene Sammenhengende tjenestetilbud til eldre og

Detaljer

Fagdager læring:mestring. Kirkenes september 2018

Fagdager læring:mestring. Kirkenes september 2018 Fagdager læring:mestring Kirkenes 4.-5. september 2018 Utvikling Oppgaver flyttes fra spesialist- til primærhelsetjeneste Private aktører utgjør stadig større andel av spesialisthelsetjenesten (og primær

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger kommuneoverlege, Stavanger kommune Stavanger, 15.09.16 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Forhåndsamtaler. Pål Friis

Forhåndsamtaler. Pål Friis Forhåndsamtaler Pål Friis 8.11.18 1 3 https://helsedirektoratet.no/palliasjon/ nasjonale-faglige-rad-for-lindrendebehandling-i-livets-sluttfase 5 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.b.rl. 4.1

Detaljer

Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak

Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak NaKuHel Asker 26.04.18 Ellen Dahl Gundersen Førstelektor, Universitetet i Agder Det som var vanlig før må nå bli tiltak innen helse- og omsorgstjenestene

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for

Detaljer

Nesset kommune. Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke Oktober 2017

Nesset kommune. Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke Oktober 2017 Nesset kommune Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke Oktober 2017 Status Nesset kommune - Ingen reinnleggelser i sykehus innen 30 dager etter utskrivelse i løpet av siste år

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Kapittel 1 Helsefremming i kommunehelsetjenesten Kapittel 2 Salutogenese et viktig steg for å forstå helse?

Kapittel 1 Helsefremming i kommunehelsetjenesten Kapittel 2 Salutogenese et viktig steg for å forstå helse? Innhold Kapittel 1 Helsefremming i kommunehelsetjenesten... 15 Toril Rannestad og Gørill Haugan Helsefremming... 15 Kommunehelsetjenesten... 16 Et ressursorientert perspektiv... 19 Morgendagens brukere

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer