Årsrapport for RUBIN 2008

Transkript

1 Årsrapport 2008

2 Publikasjon nr. 171 Årsrapport for RUBIN ÅRSBERETNING STYRETS OG ADMINISTRASJONENS SAMMENSETNING BIRÅSTOFFMENGDER OG UTNYTTELSE UTNYTTELSE AV BIRÅSTOFF MILJØ- OG RESSURSFORHOLD MÅL, STRATEGI OG HANDLINGSPLAN FOR RUBIN HOVEDPUNKTER I STYRETS PROSJEKTARBEID INFORMASJON FINANSIERING ØKONOMI OG UTVIKLING I RESULTAT OG FINANSIELL STILLING PROSJEKTER OG RESULTATER I Utvikling av en norsk biomarin ingrediensindustri (prosjekt 4606) Dokumentasjon av fersk lakseolje (prosjekt 4625) Dokumentasjon av helsegevinst ved bruk av proteinhydrolysat av laks (prosjekt 4638) Dokumentasjon av ACE-hemmere og antioksidative peptider i biråstoff fra torsk (prosjekt 4643) Utvikling av Maring (prosjekt 4627) Monografi for tran fra oppdrettstorsk (prosjekt 4633) Nye produkter av krabbebiråstoff (prosjekt 4637) Internasjonal markeds- og industrianalyse av marine ingredienser. Oppdatering. (prosjekt 4639) Dokumentasjon av laksebein som ingrediens i torskefôr. Videreføring. (Prosjekt 4640) Sildeolje til bruk i spesialprodukter for helse og ernæring. Forprosjekt. (Prosjekt 4641) Konkurransefortrinn for omega-3 oljer basert på ferske norske råvarer (prosjekt 4642) Utnyttelse og sortering av silderogn (prosjekt 4644) Utvikling av kvalitetsstandard for proteinhydrolysat (prosjekt 4645) Optimal kvalitet ved ilandføring av rundfisk (prosjekt 4207) Utnyttelse av biråstoff fra pelagisk industri (prosjekt 4411) Maskinell sortering av mager fra hvitfisk. Forprosjekt. (Prosjekt 4412) Kommersielle produkter av ryggbeinfarse av laks (prosjekt 4510) Utnyttelse av restråstoff fra oppdrettstorsk - status i Norge (prosjekt 4511) Utvikling av peptoner fra laksebiråstoff (prosjekt 4512) Pereddiksyre som alternativt konserveringsmiddel i fiskeensilasje (prosjekt 4513) Tørking av helblod av laks (prosjekt 4514) EU-REGULERINGER Ny biproduktforordning Godkjenning behandlingsmetode for dødfisk EUs hygienepakke Påstandsforordningen Ny Mat Forordningen ARBEIDSMILJØ YTRE MILJØ LIKESTILLING ÅRSREGNSKAP RESULTATREGNSKAP PR BALANSE PR NOTER REVISJONSBERETNING VEDLEGG: PROSJEKTOVERSIKT

3 1 ÅRSBERETNING 1.1 Styrets og administrasjonens sammensetning Styret har i 2008 vært som følger: Oppnevnt av: Styremedlem Varamedlem Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening Lars Liabø Snorre Tilseth Cato Næsfeldt Jørn Henriksen Norges Fiskarlag Fritz Nilsen Geir Rognan Atle Vartdal Kjetil Holmeset Administrasjonen har bestått av: Sigrun Bekkevold, daglig leder Administrasjonen har i utstrakt grad drevet prosjektrettet arbeid. Det ble avholdt 4 ordinære styremøter og to telefonstyremøter i Stiftelsen har forretningssted i Trondheim. 1.2 Biråstoffmengder og utnyttelse Fangstvolumet innenfor torskefiskeriene har gått litt ned fra 2007, mens andelen til filetproduksjon i følge eksportstatistikk har økt noe. Biråstoffmengden er omtrent den samme eller ca tonn. Med bakgrunn i økt fangst og videreforedling av sild har biråstoffmengden fra pelagisk sektor hatt en betydelig økning og ligger i 2008 på tonn. Når det gjelder oppdrett har mengde biråstoff økt pga. økt mengde slaktet laks og ørret, og fordi også oppdrettstorsk begynner å gjøre seg gjeldende. Volumet i 2008 er anslagsvis tonn. På skalldyrsiden har rekeskallmengden gått noe opp, til tonn, mens krabbebiråstoffet er det samme som året før (kongekrabbe har økt mens taskekrabbe gått ned), ca tonn. Det samlede biråstoffvolumet fra fisk og skalldyr i 2008 er stipulert til tonn, hvorav rundt tonn er utnyttet, dvs. en utnyttelsesgrad på 76 %. Dette er en økning fra 2007 da mengden biråstoff var tonn og utnyttelsesgraden 74 %. Det som ikke utnyttes dumpes hovedsakelig fra torskeflåten og skalldyrsektoren. Utvikling mengder og utnyttelse av biråstoff (1000 tonn/år) Biråstoff utnyttet/dumpet 2008 (1000 tonn/år) Dumpet Dumpet Utnyttet Utnyttet Torskefisk Sildefisk Oppdrett Reker Krabbe Årsrapport

4 1.3 Utnyttelse av biråstoff Mesteparten av biråstoffet har gått til mel- og ensilasjeproduksjon, til sammen ca tonn. Ensilasjen går videre til avfetting og oppkonsentrering. Det totale ensilasjevolumet er stipulert til tonn, beregnet på basis av råensilasje, dvs. en økning på ca tonn fra Tallet er litt usikkert da vannmengden i råensilasjen varierer. Mesteparten av biråstoff fra oppdrett blir fortsatt ensilert. Et anslag på dette er 75-80%. Også et betydelig volum biråstoff fra sildeforedling går til ensilasjeproduksjon, anslagsvis 30%, men hoveddelen blir tørket til mel. Ensilasjekonsentrat fra villfisk (sild) benyttes i hovedsak i fôr til oppdrettsfisk, mens konsentrert lakseensilasje går til svin, fjørfe og pelsdyr. En snakker om både innenlands bruk og eksport. Ensilert lakseolje går delvis til oppdrett av marine arter utenlands. Melproduksjonen har økt med tonn fra 2007, og tilsvarer ca tonn biråstoff, der sild utgjør hoveddelen. Også noe torskebiråstoff går til melproduksjon. I underkant av 70 % av sildebiråstoffet kan anslås å ha gått til mel. Biråstoff fra torskesektoren har fortsatt i noen grad blitt fryst og solgt som fôr til pelsdyr. Volumet er omtrent som i 2007, dvs. ca tonn. Anvendelsesgraden av rekeskall er fortsatt lav og volumet som er utnyttet til mel ligger på samme nivå som i 2007; litt under tonn. Utnyttelsesgraden av krabbeskall og annet krabbe-biråstoff er fortsatt svært lav. Under 500 tonn utnyttes. Den totale anvendelsen av biråstoff til konsum og andre høyverdige produkter er i 2008 rundt tonn, dvs. en betydelig økning fra Prisene på avskjær og ensilasjekonsentrat har gått ned fra 2007, men i og med at tonnasjen totalt sett har økt, er det rimelig å anta at verdiskapingen ikke har gått vesentlig ned fra Spesifisert utnyttelse biråstoff 2008 (1000 tonn/år) Mel Ensilasje Pels Konsum, spesialprod. Årsrapport

5 1.4 Miljø- og ressursforhold Det er forholdsvis lite miljøproblemer forbundet med biråstoff fra villfisk. Det som har kommet til land av biråstoff har i grove trekk blitt utnyttet, men det er fortsatt en betydelig dumping i forbindelse med sløying ombord. Sløyebiråstoff som kastes over bord langt fra land gir ingen miljømessig skadevirkning, men ut fra et ressurshensyn er dette sløsing. Biråstoff fra oppdrett tas i hovedsak hånd om, og skaper få miljøproblemer. Når det gjelder skalldyr har det vært dumping av både rekeskall og krabbeskall. Dette har ikke medført miljøproblemer siden dumpingen har foregått på godkjente dumpeplasser. 1.5 Mål, strategi og handlingsplan for RUBIN Det overordnede mål er økt totalutnyttelse av fiskeråstoff for å bidra til en bærekraftig utvikling av fiskeri- og havbrukssektoren, samt sikre større lønnsomhet og høyere verdiskaping av biråstoff fra fiskeri- og havbruksnæringen. Det ligger et betydelig uutnyttet verdiskapingspotensiale i biråstoff. RUBIN`s strategi for å få realisert målene er å initiere og gjennomføre prosjekter og markedstiltak, og bidra til en samordnet innsats på biråstoffsektoren innenfor og på tvers av næringer, myndigheter, finansieringsinstitusjoner og forskning. Med utgangspunkt i Handlingsplan for har det vært er det fokus på: Utvikling av norsk biomarin ingrediensindustri rettet mot de internasjonale markedene innen life science -sektoren. Stor vekt på optimalisering av strukturelle forhold i verdikjeden. Generisk og produkt/markedsrettet dokumentasjon av marine ingredienser (helse/ernæring). Dokumentasjon av konkurransefortrinn for bruk av norsk, ferskt kvalitetsråstoff til omega-3 oljer og andre marine ingredienser Økt omsetning av konsumprodukter. Utvikling/tilrettelegging for økt uttak av ferske, sorterte biråstoff i flåte og landindustri Utvikling av teknologi for prosessering og utnyttelse av biråstoff Informasjon og overvåking av varestrømmer. Regelverk. 1.6 Hovedpunkter i styrets prosjektarbeid Av faglig karakter har styret fortsatt hatt stort fokus på arbeidet med å utvikle en norsk ingrediensindustri basert på marine biråstoff, et arbeide som startet opp i 2000, og som har hatt et langsiktig perspektiv. En har i stor grad fulgt en strategi som går ut på at Norge skal være produsent av verdiøkende ingredienser som sluttforedles og markedsføres av internasjonale markedsaktører innenfor næringsmidler, kosttilskudd, fôrtilskudd, kosmetikk, legemidler, etc. En har fokusert på optimale strukturelle løsninger for råvareaktørene og ingrediensindustrien. I tilknytning til dette arbeidet er det startet opp et arbeid med siktemål å utløse konkurransefortrinn som ligger i bruk av ferske norske råvarer til bl.a. høykvalitets omega-3 oljer. En har oppdatert en internasjonal markeds- og industrianalyse for marine ingredienser, som tidligere ble utarbeidet i 2002/2003. Videre er det igangsatt et generisk markedsarbeid for helse- og ernæringsmarkedet for marine proteiner og ferske oljer i USA. Årsrapport

6 Deler av forskningsprosjektet DOCMAR (Dokumentasjon av helsemessige og ernæringsmessige egenskaper av marine ingredienser), som ble avsluttet i 2007, er videreført (DOCMAR II). Dette gjelder dokumentasjon av proteinhydrolysater og peptider rettet mot hhv. fedme- og blodtrykksproblematikken. Arbeidet har også omfattet industriell dokumentasjon av marine ingredienser, bl.a. av fersk lakseolje til reproduksjon av gris, laksebein som vekstfremmende ingrediens i torskefôr og marine proteiner som bakteriesubstrat i fermenteringsindustrien. I tilknytning til kystflåten har en ferdigstilt en undersøkelse av kystflåtens sløyemønster med tanke på håndtering av biråstoff, og videre prioriteringer for ombordbaserte løsninger. Videre er det planlagt et kvalitetsprosjekt for å bedre kvalitet av fisk og biråstoff i forbindelse med ilandføring av rundfisk fra kystflåten og videre prosessering ved anlegg med moderne sløyelinjer. Dette prosjekt vil i hovedsak bli gjennomført i Innenfor fiskeoppdrett har en fått kartlagt status for utnyttelse av biråstoff innenfor torskeoppdrett. Når det gjelder lakseblod har en fått sluttrapportert forsøkene med separasjon av blodplasma ment for innblanding i næringsmidler, og det er igangsatt et innledende arbeid for tørking av helblod med tanke på bruk i petfood. På industrisiden er første fase av et prosjekt for bedre utnyttelse av sildeavskjær ferdigstilt og det er igangsatt et prosjekt for å se på muligheter for økt utnyttelse av silderogn. Videre er det testet ut konsumprodukter av biråstoff fra krabbeindustrien. 1.7 Informasjon Det er fortsatt lagt stor vekt på å spre informasjon om biråstoff og RUBIN s virksomhet. Det er i 2008 utgitt 3 nummer av RUBIN-nytt, som distribueres til rundt 1700 mottakere i Norge og Norden for øvrig. RUBINs webside er jevnlig blitt oppdatert, bl.a. ved at det er lagt inn nye rapporter, nyheter, mm. Websiden har hatt besøk av ca i 2008, dvs. en økning på 5000 fra RUBIN har sammen med FHL-MARING arrangert fagdag på Gardermoen, 18. november 2008, med 80 deltakere. Hovedtema var EU-regelverk på Ny Mat og helsemerking av produkter. Videre er det, også i samarbeid med FHL-MARING, startet opp planlegging av en internasjonal konferanse om marine ingredienser (First International Marine Ingredients Conference Norway), som finner sted i september Det har vært omfattende distribusjon av rapportene Internasjonal markeds- og industrianalyse for marine ingredienser - oppdatering av oktober 2008 og Status for utnyttelse av restråstoff fra torskeoppdrett. Videre har oppslagsboka Marine biprodukter: Råvarer med muligheter., som ble utgitt i 2007, også blitt distribuert i I tillegg har det vært drevet informasjonsspredning gjennom foredrag og deltakelse på konferanser og møter, og en har hatt stand på Norfishing Det kommer hyppige henvendelser fra myndigheter, utdannings- og FoU-institusjoner, forvaltning, fiskerinæringen, utstyrsindustrien, konsulentfirmaer, m.fl. som ønsker informasjon om biråstoff. Dette tar en vesentlig del av tiden til administrasjonen, og styret anser det som en viktig del av RUBIN`s virksomhet. Årsrapport

7 1.8 Finansiering RUBIN ble i 2007 finansiert av Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) og av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF). Den totale bevilgning fra disse for 2007 var 8,44 mill. kroner. I tillegg har en fått delfinansiert enkeltprosjekter fra Innovasjon Norge. 1.9 Økonomi og utvikling i resultat og finansiell stilling Regnskapsførte inntekter for 2008 utgjorde kr ,-. Kostnader for administrasjon og styre har vært kr ,-, mens prosjektkostnadene har vært kr RUBIN`s prosjektaktivitet i 2008 har vært samme nivå som i Det samme gjelder inntektene. Resultatet gir et overskudd på kr , mot et overskudd på kr ,- i RUBIN`s finansielle stilling er karakterisert ved størrelsen på udisponert driftsfond. Dette er egenkapital tillagt ikke opptjente tilskudd og redusert med forpliktede bevilgninger. Udisponert driftsfond pr er kr ,- mot kr ,- pr (kfr. note 5 og 6 i regnskapet. Styret anser at forutsetninger for fortsatt drift er til stede Prosjekter og resultater i 2008 Se vedlagte prosjektliste Utvikling av en norsk biomarin ingrediensindustri (prosjekt 4606) Et langsiktig mål er å utvikle en norsk biomarin ingrediensindustri basert på biråstoff. Dette innebærer produksjon av verdiøkende ingredienser for leveranse til bl.a. internasjonale selskaper innen næringsmidler, functional food, kosmetikk, helsekost, farmasi, spesialfôr, mm. Spesifikke, dokumenterte ingredienser skal inngå i ferdig formulerte produkter. Vi snakker om oljer (ferske, lite oksiderte, med høyt innhold av omega-3, antioksidanter, mm.), fosfolipider, proteinekstrakter ( flavours, ernæringsproteiner, mm.), bioaktive peptider, peptoner, kitosan, gelatin, nukleotider, mm. Oljer og proteiner har størst prioritet. RUBIN startet denne prosessen i 2001, som har et langsiktig perspektiv. Arbeidet har i denne perioden hatt fokus på samarbeid med internasjonale markedsaktører og på strukturell utvikling i norsk ingrediens- og råvareindustri for å unngå fragmentering og for at industrien skal få tilstrekkelig tyngde i forhold til det internasjonale markedet. Hartmark har vært brukt som tilrettelegger i forhold til prosesser mot markedet og den norske industrien. Denne prosessen er inndelt i hovedområdene: Arbeid mot internasjonale markedsaktører - Videreføring av etablerte kontakter - Industrielle workshops mellom internasjonale og norske aktører - Bistå i koplingsprosesser Strukturprosesser - Bidra til økt samarbeid i den marine ingrediensindustrien - Bidra til at råvareaktørene tar en mer aktiv rolle - Bidra til etablering integrerte industrielle løsninger gjennom verdikjeden, fra råvare til foredlede ingredienser. Dette innebærer horisontalt og vertikalt samarbeid eller eiermessig integrasjon. Årsrapport

8 I tillegg har dette arbeidet vært et ledd i å opprettholde og utvikle bransjenettverk som er viktig med tanke på å avdekke behov for bransjetiltak; som standarder, markedsanalyser, etc. og for FoU og teknologiutvikling. Arbeidet i 2008 har vært fokusert på strukturelle forhold, selv om det også har vært en viss aktivitet i forhold til markedsaktører. Det kan nevnes at det har vært avholdt møter mellom en av verdens største petfoodprodusenter og norske aktører på proteinsiden. Forståelse av verdikjeden for helse- og ernæringsprodukter er viktig for å få utløst mulighetene på dette markedet. I nær kontakt med industrien igangsetter derfor RUBIN i 2009 et markedsprosjekt i USA for nettopp å hjelpe den norske proteinnæringen (og FoUmiljøene) å komme i inngrep med dette markedet. Innenfor strukturprosessen har det vært størst fokus omkring strukturell utvikling innenfor marine proteiner. Tre proteinaktører med basis i ferskt biråstoff fra lakseindustrien er i kommersiell drift, pluss at en aktør planlegger igangsetting våren Proteinindustrien er i startgropa og det gjenstår mye arbeid for å lykkes på det kommersielle plan inn mot mulighetene på helse- og ernæringsmarkedet. Imidlertid har det vært en økning av leveranse til petfoodindustrien. Behovene innenfor teknologi, dokumentasjon og marked gjør det svært aktuelt med et økt industrielt samarbeid og det har vært utstrakt kontakt med noen av aktørene omkring dette. Av bransjetiltak har RUBIN hatt tett kontakt med FHL- MARING (kap ). Dette har omfattet arbeid med regelverk, produktstandard og møteplass (Fagdag november 2008). Av andre bransjetiltak er standard for tran av oppdrettorsk (kap ), som ble juridisk bindende fra 1. januar På FoU-siden har RUBIN i 2008 vært engasjert i viderføring av DOCMAR med utgangspunkt i fiskeprototeinhydrolysat av laks mot fedme og fedmerelaterte sykdommer (se ) og peptider med blodtrykksendende og antioksidativ effekt (se ). Videre har det vært arbeidet med dokumentasjon av lakseolje rettet mot gris (kap ), dokumentasjon av laksebein i torskefôr videreføring (1.10.9), og utvikling og dokumentasjon av peptoner fra laksebiråstoff ( ) Dokumentasjon av fersk lakseolje (prosjekt 4625) I regi av Marine Harvest Ingredients ble det i gjennomført dokumentasjonstudier av fersk lakseolje som ingrediens i fôr til hund og smågris (kfr. RUBIN-rapport 139). Prosjektet ga lovende resultater i forhold til helsetilstand hos smågris etter avvenning, og for opptak og stabilitet av omega-3 fettsyrer i blodplasma hos hund. Prosjektet har gitt positive effekter på salg av lakseolje, både mht. volum og pris. Basert på disse resultatene er det i gjennomført en videreføring med fokus på reproduksjonsforbedring hos grisepurke og forbedret immunforsvar hos nyfødte grisunger ved innblanding av fersk lakseolje i fôret. Prosjektet er avsluttet og rapportert (RUBIN-rapport 168). Konklusjon er at det ikke var endret total produktivitet vedrørende antall levendefødte grisunger hos purke som følge av innblanding av lakseolje i laktasjonsfase, sammenlignet med soyaolje. Det var heller ingen store forskjeller på produktivitetsresultater for dyr som fikk fersk norsk lakseolje versus standard lakseolje. Det er kun de første 24 timer etter fødsel fersk lakseolje resulterte i hurtigere vekst hos nyfødte enn standard lakseolje. Råmelken hos purke gitt fersk lakseolje hadde et høyere innhold av DHA og PUFA n-3. I forhold til de tidligere undersøkelsene er disse resultatene overraskende og vanskelig å forklare. Årsrapport

9 Dokumentasjon av helsegevinst ved bruk av proteinhydrolysat av laks (prosjekt 4638) I dette prosjektet, som er en videreføring av delprosjektet om peptider innenfor DOCMAR (RUBIN prosjekt 4608), har NIFES i gjort en nærmere undersøkelse av fedmeutvikling og fedmerelaterte forhold hos rotter/mus som har fått ulike fôr med fiskeproteinhydrolysat (FPH) basert på laks, kasein og hydrolysert kasein. En har i 2007 sammenlignet proteinhydrolysat (FPH) av laks med hydrolysert kasein i forhold til fôring av rotter og en har funnet flere fordeler med lakse FPH i forhold til fett, fettvev, blodkolesterol, nyrefunksjon og evne til å transportere gallesyrer til urin (kfr. RUBIN-rapport 155 for 2007). I 2008 startet opp arbeid med å vise at lakse FPH reduserer oksidativt stress i vev og at komponenter som lakse FPH inneholder mye av både kan redusere oksidativt stress og hindre utvikling av fedme. Forsøkene er kjørt i musemodeller, og foreløpige resultater har vist at det er samspills-effekter mellom disse komponentene som gir den ønskede effekt prosjektet var lagt opp som en del av et studium som skulle gå videre i Sluttrapport utarbeides på slutten av Dokumentasjon av ACE-hemmere og antioksidative peptider i biråstoff fra torsk (prosjekt 4643) ACE-hemmere er nedbrutte proteiner (peptider) som har blodtrykksreduserende effekt. Dette prosjektet, som er et 2-årig prosjekt pågår ved Norges Fiskerihøgskole, univ. i Tromsø, er en videreføring av et arbeid startet opp under DOCMAR (RUBIN-prosjekt 4608). Her ble det etablert et målesystem for ACE-hemmere og som ble brukt for å måle aktiviteten i ulike biråstoffer fra laks og torsk. Identifisering og rensing av potente ACE-hemmende peptider ble innledet. Videreføringsprosjektet omfatter måling av blodtrykkssenkende og antioksidative peptider i biråstoff fra torsk. Fraksjonering og identifisering av komponenter med forhøyet aktivitet og sammenligning med kommersielle/farmasøytiske preparater skal gjennomføres. Målet er å kunne fremstille konsentrerte, rensede peptidfraksjoner med høy ACE-hemmende effekt for tilsetning i mat. Det har i 2008 vært arbeidet med filtrering av hydrolyserte fraksjoner, både i laboratoriemodeller og i større anlegg. En har også sammenlignet aktiviteteten med et japansk marint naturprodukt som allerede finnes på markedet (KO Oligopeptid) og med captopril, som er et kommersielt farmasytisk produkt. Resultatene ser lovende ut. Arbeidet fortsetter i Utvikling av Maring (prosjekt 4627) På initiativ fra RUBIN ble bransjeforeningen Maring, som ligger under FHL, etablert i august RUBIN har tett samarbeid med Maring, og har støttet opp i form av styredeltakelse og delfinansiering av arbeid med regelverksutvikling. Hovedfokus i Maring i 2008 har vært: Revisjonsprosessen av Biproduktforordningen i EU. Den nye forordningen åpner for mer fleksibilitet og flere unntak enn dagens. Maring har arbeidet for å sikre at de nye reglene legger til rette for mest mulig verdiskaping. Bl.a. er det forslag om å flytte selvdød fisk fra oppdrett som ikke har vist tegn til sykdom fra kategori 2 til 3. Den nye forordningen vil vedtas ført i Godkjenning av behandlingsmetode for dødfisk. Søknad sendt til Mattilsynet (ensilering pluss varmebehandling). På bakgrunn av uttalelse fra Vitenskapskomiteen vil det bli gjennomført arbeid med inaktivering av bakterier og virus i Dette vil danne grunnlag for endelig godkjenning. Årsrapport

10 Krav til godkjenning av fiskeolje til humant konsum. Innlemming i EUs hygienepakke. Det er samarbeidet tett med Maring-medlemmene og andre bransjegrupper som GOED (Global Organzation for EPA and DHA Omega-3) og EHPM (The European Federation of Associations of Health Product Manufacturers), samt EUkommisjonens forskjellige arbeidsgrupper og Mattilsynets organer. De nye kravene, som innebærer bl.a. maks 36 timer fra fangst til prosessering og maks verdi for TVB- N (Totale Volatile Basic Nitrogen) på 60 mg nitrogen pr. 100 g råstoff, skal oppfylles innen 1. mai Arrangement av fagdag 18. november 2008 (fokus på EUs Påstandsforordning og Ny Mat forordning) samlet 80 deltakere, i hovedsak fra industrien. Antall medlemmer har økt til 35, og vil sannsynligvis øke ytterligere i I 2009 er Maring blitt en egen sektorgruppe i FHL. Ikke FHF-medlemmer danner Maring Forum Monografi for tran fra oppdrettstorsk (prosjekt 4633) Med finansiering fra RUBIN utarbeidet Neperdo Biomarine en monografi (produktstandard) for tran fra oppdrettstorske-lever, godkjent i den Europeiske Farmacopé (PhEur). Dette arbeidet ble påbegynt i 2005, og med Biomar og Skretting, som støttespillere. Monografien, som har betegnelsen 2398, Cod-liver oil, farmed, ble juridisk bindende fra 1. januar Sammenlignet med tran fra villtorsk har oppdrettstran lavere oksidasjonstall pga. høyere grad av ferskhet (anisidintall/peroxidtall max 10/5 mot 30/10 for villtran ). Fettsyreinnholdet gjenspeiler innhold av vegetabilier i fôr til oppdrettstorsk. For EPA+DHA er nedre grenseverdi lavere enn for villtran og for linolsyre er verdiene høyere. Det er dessuten lavere verdier for vitamin A og D i oppdrettstran Nye produkter av krabbebiråstoff (prosjekt 4637) Det ble i 2007 satt i gang et prosjekt for å utvikle nye produkter basert på ulike typer biråstoff fra taskekrabbe, dvs. kjøtt fra legg og bur, samt rogn og levermasse. Prosjektet et delfinansiert av Innovasjon Norge og Krabbeutvalget/FHF. Prosjektet har vært ledet av Rørvik Fisk AS, som har hatt et tett samarbeid med SINTEF Fiskeri og havbruk. Rørvik Fisk driver både mottak og produksjon av krabbe og er samtidig en produsent av fiskemat. Prosjektet ble avsluttet februar Det er utviklet to nye produkter, krabbetapas pakket i 300 g forpakning og krabbeburger pakket i 400 g forpakning, og man avventer nå tilbakemelding fra markedet før flere varianter introduseres. Det foregår nå industriell produksjon av de to produktene, som selges bl.a. i REMA 1000 butikkene. Så langt er tilbakemeldingene fra markedet gode. Innblanding av krabbebiråstoff er over 50 % og man bruker hvitfisk som bindemiddel. Mengden marint råstoff er inntil 80 %. Det er gitt anbefalinger vedrørende krabbekjøtt som skal bruke i en slik produktutvikling og produksjon der det tas hensyn til krav i kvalitetsforskriften. I grove trekk kan man konkludere med at de krav som Kvalitetsforskriften stiller mht produksjons- og vaskesyklus, ønskede produktegenskaper, emballering, innfrysing- og lagringsbetingelser er tilfredsstillende også for disse produktene. Det vises til RUBIN-rapport 174. Årsrapport

11 Internasjonal markeds- og industrianalyse av marine ingredienser. Oppdatering. (prosjekt 4639) RUBIN finansierte i 2002/2003 en internasjonal markeds- og industrianalyse for marine ingredienser (RUBIN-rapport 111). Denne analysen meldes å ha vært til stor nytte for bl.a. den marine ingrediensindustrien. Høsten 2007 ble det igangsatt en ny analyse i september 2007, ledet av Hartmark Consulting, i samarbeid med Core Competence. Etter en innledende intervjurunde med 17 aktører innenfor ingrediensindustrien og andre interessenter i denne bransjen, med spørsmål om behov og prioriteringer, ble det besluttet å gå videre med hovedfokus på oljer og proteiner. Prosjektet ble avsluttet høsten 2008 og resultatene er vist i RUBIN-rapport 167. Den viser at innovasjon og utvikling av nye produkter basert på marine ingredienser gjennomgående har vært beskjeden i perioden , med unntak av marine oljer hvor markedet er inne i en kraftig vekst og utvikling. Imidlertid er det forhold på forbrukersiden og politiske rammebetingelser som peker i retning av store muligheter for marine ingredienser, inkludert marine proteiner. Omega-3 oljer har oppnådd stor markedsmessig oppmerksomhet og utvikling de senere år. Estimater indikerer at i perioden økte markedet 150 %, eller en årlig vekst på 25 %. Fortsatt er det et stort potensial for videre utvikling og vekst. Salget av marine proteiner til mer avanserte applikasjoner er fortsatt lavt, og utviklingen har gått tregt. Dette skyldes i stor grad de relativt kompliserte teknologiske utfordringer som må løses før dokumentasjon, markedsføring og salg kan starte. Man er imidlertid i startfasen og det arbeides innenfor områder som: funksjonelle proteiner til næringsmidler (smak, vannbinding etc.), bioaktive proteiner og proteiner som substrat i fermenteringsindustrien. Også innenfor spesialfôr til gris og petfood er det store markedsmuligheter for marine proteiner. Dokumentasjon av produktene er en forutsetning for å lykkes i markedet Dokumentasjon av laksebein som ingrediens i torskefôr. Videreføring. (Prosjekt 4640) Tidligere undersøkelser ved Fiskeriforskning har vist at askerike biråstoff, som laksebein og krabbeskall, har positiv effekt på tilvekst og fôrutnyttelse av oppdrettstorsk (RUBIN-rapport 136). I 2007 ble det igangsatt et prosjekt for å verifisere disse gode resultatene og dokumentere hvordan disse biråstoffene kan bidra i kommersielt relevant torskefôr. Dette for at fôrindustrien skal ta disse ingrediensene i bruk i sitt fôr. Prosjektdeltakere har vært Fiskeriforskning (nå Nofima Marin i Bergen) og Biomar. Prosjektet er delfinansiert av Hordaland Fylkeskommune. Etter planen skal prosjektet være avsluttet og rapportert innen utgangen av april Sildeolje til bruk i spesialprodukter for helse og ernæring. Forprosjekt. (Prosjekt 4641) EPAX er en internasjonalt ledende aktør innenfor omega-3 oljer. I hovedsak er dette i dag basert på importerte oljer fra Sør-Amerika. Som et ledd i videre verdiskaping på omega-3 olje ønsket selskapet å se nærmere på mulighetene innenfor ferske norske sildeoljer. Bedriften har, gjennom sin eier Austevoll Seafood AS, tilgang på ferskt pelagisk biråstoff fra norske nærområder. Disse råvarene vil kunne nyttes til å produsere olje med lave nivåer av oksidasjonsprodukter, og med en ernæringsmessig gunstig fettsyresammensetning. Selskapet har dessuten kompetanse for å rense oljene for miljøgifter. Med delfinansiering fra RUBIN ble det i januar 2008 igangsatt en forstudie, hvor målet var å avklare om EPAX skal starte et forskningsarbeid for å utvikle spesialprodukter innen Årsrapport

12 helse/ernæring med norsk sildeolje som råvare. Man ville undersøke biologiske og kjemiske fortrinn ved sildeolje fra ulike råstoffkvaliteter, undersøke markedspotensiale og foreta strategiske valg for hva som eventuelt bør utvikles, og etablere forskningssamarbeid med forskningsmiljøer som kan bidra på det/de prioriterte områdene for videre FoU-arbeid. Prosjektet ble avsluttet i februar 2009, og resultatene foreligger i RUBIN-rapport 172. Rapporten peker på fordelene ved fersk sildeolje, som gunstig omega-6/omega-3 ratio, høyt innhold av av monoumettede fettsyrer, noe som kan ha positive helseeffekt, og innhold av naturlige antioksidanter som kan ha næringsmessig verdi. Videre pekes det mulighetene med utvinning av såkalt press juice i tilknytning til oljeproduksjon. Denne vannfasen fremstilt under milde betingelser kan inneholde komponenter med gunstige helseeffekter. EPAX konkluderer med at de ønsker å starte et 3-årig prosjekt med sikte på å fremstille en høykvalitets olje til bruk i ernæring. De biologiske effektene av langkjedete monoenfettsyrene i sildeolje bør studeres nærmere. Fjerning av mettede fettsyrer fra sildeolje vil gi et kombinert konsentrat av langkjedete omega-3 fettsyrer og monoenfettsyrer. I tillegg til prosessutvikling, bør det gjennomføres en evaluering av markedsutsiktene for et slikt produkt. Produksjon av olje fra helt ferske sildebiprodukter, kan gi en proteinfraksjonen med restfett enn mel fra tradisjonelt silderåstoff, noe som vil gi utfordringer med hensyn til kvalitet. Utvikling av nye anvendelser for denne proteinfraksjonen kan derfor bli en nødvendig del av prosjektet Konkurransefortrinn for omega-3 oljer basert på ferske norske råvarer (prosjekt 4642) Oljer utvunnet fra norsk råstoff har lavere innhold av omega-3 fettsyrer enn oljer fra anchoveta og hestemakrell i Sør Amerika og Afrika. Norsk råstoff brukes derfor i liten grad for produksjon av omega-3 oljer og omega-3 konsentrater til kosttilskudd. Norsk ferskt råstoff brukes derimot i stor grad ved produksjon av omega-3 oljer for bruk som tilsetning til næringsmidler. Det er utviklet prosesser som muliggjør en skånsom utvinning fra ferskt råstoff og som gir oljer som er betydelig mer stabile mht. oksidasjon og utvikling av smak og lukt. Påvisning av positive helseegenskaper kan være en ytterligere mulighet for oljer basert på norsk ferskt råstoff. Hvis vi kan dokumentere positive effekter og utvikle standarder for lite oksiderte oljer vil det kunne åpne et stort marked for norske høykvalitetsoljer inn mot kosttilskudd og lignende applikasjoner. Med tanke på igangsetting av et generisk utviklingsprosjekt på dette feltet ( ferske omega-3 oljer ) er det gjennomført et forprosjekt for å få frem status over forskning som er gjennomført på oljer og oksidativ stabilitet/ferskhet og helseparametre, estimere markedspotensiale for ferske norske oljer og komme med forslag til videre faglig prosjekt mht. karakterisering, dokumentasjon og etablering av en standard for ferske oljer. Forprosjektet, som er gjennomført av Altavida AS i samarbeid med Nofima Mat og Nofima Marin, ble avsluttet i mars Resultatene foreligger i RUBIN-rapport 173 som vil være ferdigstilt innen april Utnyttelse og sortering av silderogn (prosjekt 4644) I forbindelse filetering av sild oppstår det store mengder rogn som er et interessant råstoff i forhold til næringsinnhold, markedsinteresse og tilgang på volum. Filetering av tonn sild pr. år betyr et potensielt kvantum silderogn på tonn. Med en kilopris på 25 kroner tilsvarer dette et inntektspotensiale over 200 mill. kr. pr år. Dagens utnyttelse av silderogn er svært beskjeden, og i den grad det skjer gjelder det kun moden rogn rett før gytesesongen. Dersom en ser på volumpotensialet så er imidlertid umoden hel rogn dominerende, mens markedspotensialet for slik rogn er lite kartlagt. Årsrapport

13 Dessuten er de fleste markedsreferanser basert på rogn fra stillehavssild eller nordsjøsild, og ikke NVG-sild. En annen utfordring er teknologi, både fileteringsprosessens effekt på rognkvaliteten og mulighet for effektiv utsortering av rogn. Det er derfor igangsatt et forprosjekt ved SINTEF Fiskeri og havbruk for å avdekke markedsmuligheter, tilgjengelig teknologi og kunnskap for å utnytte rogn i norsk pelagisk konsumindustri. Videre skal det avdekkes behov for teknologiutvikling for at det kan etableres utnyttelse av rogn i betydelig omfang. Forprosjektet skal være avsluttet innen mai Utvikling av kvalitetsstandard for proteinhydrolysat (prosjekt 4645) I samarbeid med MARING har RUBIN igangsatt et arbeid med etablering av en internasjonal bransjestandard for proteinhydrolysat. Dette er en sak den ingrediensindustrien som arbeider med ferskt råstoff lenge har etterlyst. De har behov for å kunne markedsføre sine produkter som forskjellige fra proteinhydrolysater basert på ensilasje, gi definerte spesifikasjoner ved salg av høykvalitetsprodukter og ved det kunne øke verdien og anvendelsen. For marine oljer så finnes det ulike standarder; for vanlig tran, tran fra oppdrettstorsk og lakseolje. Arbeidet gjennomføres av Neperdo Biomarine, som står bak utvikling og etablering av oljestandardene, bl.a. oppdrettstran. En vil skal ta utgangspunkt i proteinhydrolysater fra ferskt råstoff basert på bruk av eksterne enzymer (eksogen hydrolyse). Det er viktig at Norge står i front og kan være premissleverandør for et standardiseringsarbeidet på dette området. Oljestandardene er knyttet legemiddelmarkedet og er derfor utarbeidet innenfor den Europeiske Farmacopé. Når det gjelder proteinstandard vil det være en frivillig bransjestandard da et slikt produkt vil ha andre anvendelser. Imidlertid vil systematikken og fremgangsmåten for å lage standarden være ganske lik. En skal arbeide for å få til en enighet med internasjonale produsenter som kan gi standarden et større gjennomslag. Arbeidet vil pågå til Optimal kvalitet ved ilandføring av rundfisk (prosjekt 4207) I en spørreundersøkelse blant fiskere og fiskebedrifter gjennomført av RUBIN i 2007, der dagens og fremtidens sløyemønster i kystflåtens ble kartlagt, konkluderte man med at mer fisk vil etter hvert bli sløyd på land (RUBIN-rapport 160). Riktig håndtering om bord og på land vil være avgjørende for å oppnå god kvalitet på både biråstoff og hovedprodukt ved landing av rundfisk. RUBIN har derfor igangsatt et prosjekt i samarbeid med bl.a. Nordkyn Seafood AS og Nofima Marin, der man vil følger fisken fra fangst til sløying på landanlegget og finne den kvalitetsmessige optimale behandling av fisken i alle ledd. En vil også undersøke hvor lang tid det kan gå før den sløyes uten kvalitetsreduksjon. Ulike fiskeslag (torsk, sei og hyse) og tid på året vil være viktige parametre. En vil ta utgangpunkt i det arbeidet som ble gjort kvalitetsprosjektet gjennomført av Fiskeriforskning og med støtte fra RUBIN i 2001, uten at det skal skje overlapping. Er det vesentlige forbedringspotensialer i forhold til hva som skjer i dag? Hvor i rekken av prosesser/arbeidsoperasjoner vil det være mest å hente i forhold til å få bedre kvalitet på sluttproduktene? Kunnskapen som fremskaffes skal brukes til å lage praktiske anbefalinger til fiskere og mottaksbedrifter. Forsøkene starter opp i april 2009 og skal gå over ett år Utnyttelse av biråstoff fra pelagisk industri (prosjekt 4411) Det ble i desember 2006 igangsatt fase 1 av et prosjekt om utnyttelse av biråstoff fra pelagisk industri, sammen med Modolv Sjøset Pelagic AS, Fryseriet AS og SINTEF Fiskeri og havbruk. Biråstoff fra pelagisk industri er interessant, både ut fra protein- og oljeinnhold. Årsrapport

14 Prosjektet, som er delfinansiert av RUBIN og NT-Programmet, har omfattet undersøkelse av råstoffet sammensetning (næringsstoffer, fettsyrer, miljøgifter, mm.), laboratorieforsøk med hydrolyse for måling av utbytte og kjemisk sammensetning av produktfraksjoner, beregning av investerings- og driftskostnader og en har sett nærmere på utfordringer for uttak av rogn. Det legges opp til en videreføring med uttesting i pilotskala. Resultatene er vist i RUBIN-rapport Maskinell sortering av mager fra hvitfisk. Forprosjekt. (Prosjekt 4412) Det ble i 2007 gjennomført et forprosjekt ved ConTra AS for utvikling av automatisert (maskinell) løsning for sortering av mager i tilknytning til sløying av fisk. ConTra benytter magene både til enzymproduksjon og til konsumprodukt for eksport. FoU-arbeidet er gjennomført av SINTEF Fiskeri og havbruk, som etter gjennomgang ved fiskemottak og videre konseptstudier i laboratoriet, har konkludert med at det er mulig å utvikle en maskinell løsning for sortering/rensing av mager fra slo. Imidlertid bør deteksjon og griping/mating skje manuelt. Resultatene er vist i RUBIN-rapport 152 (foreløpig konfidensiell). Det er arbeidet videre for å få frem en utvikling av en prototyp maskin. Flere teknologileverandører har vært inne i bildet. Fortsatt er det ingen avklaring på et slikt videreføringsprosjekt Kommersielle produkter av ryggbeinfarse av laks (prosjekt 4510) Et tidligere prosjekt Utnyttelse av kjøtt fra ryggbein av laks viste at det med en båndseparator er mulig å produsere høykvalitets farse av ryggbein av laks (RUBIN-rapport 131). I samarbeid med bl.a. SINTEF Fiskeri og havbruk, Baader og lakseindustri, har fiskematprodusenten Berggren AS arbeidet videre med separasjon ut utnyttelse av lakserygger for utvikling av nye fiskematprodukter. Hensikten har vært å fremskaffe prosedyrer for valg av råvare, forbehandling av råvare, prosessinnstillinger, pakking og innfrysing av ferdig farse. Videre skulle det produseres nye produkter basert på farsen for uttesting hos forbruker. Prosjektet er delfinansiert av RUBIN og av skattefunnmidler. Prosjektet er svært forsinket, men foreløpige forsøk hos ulike laksebedrifter og produksjon/- uttesting av produkt ser lovende ut. Det mangler et siste forsøk før sluttrapport utarbeides. Dette vil etter planen skje våren Utnyttelse av restråstoff fra oppdrettstorsk - status i Norge (prosjekt 4511) Torskeoppdrett er økende, og dermed også mengde biråstoff fra oppdrettstorsk. For å få lønnsomhet i denne sektoren er det viktig at hele fisken utnyttes, og optimal utnyttelse av biråstoff vil stå særskilt sentralt. Biråstoff fra oppdrettstorsk skiller seg en del fra villtorsk, bl.a. mindre hoder, større og annerledes lever og mindre rogn/melke. Med finansiering fra RUBIN har Møreforsking utarbeidet en status for utvikling av torskeoppdrett med fokus på utnyttelse av biråstoff. Hvordan utvikler næringen seg, hvordan ser de ulike biråstoffraksjonene og ut på hvilken måte skiller disse seg fra villfisknæringen, hvordan utnyttes biråstoffet, hvilke FoU-oppgaver er gjennomført og hva er resultatene, hvordan er forholdene rundt slaktingen og prosessering av biråstoffraksjonene og hvordan ser markedet ut. RUBIN-rapport 163 gir en beskrivelse av dette, samtidig som det pekes på sentrale FoU-utfordringer videre. Årsrapport

15 Det er mars 2009 igangsatt et videreføringsprosjekt med fokus på karakterisering og utnyttelse av lever fra oppdrettstorsk. Også mager og melke skal inngå. Arbeidet gjennomføres av Møreforsking Utvikling av peptoner fra laksebiråstoff (prosjekt 4512) Det er et stort behov for utvikling av verdiøkende proteinprodukter fra laksebiråstoff i Norge. I den sammenheng er peptoner fra laks for bruk som vekstsubstrat for bakterier i fermenteringsindustrien aktuelt. Dette er en stor internasjonal industri som bruker tonn råstoff, i dag hovedsakelig gjærekstrakter. Omregnet til biråstoff kan dette tilsvare tonn råstoff. Seagarden AS, som er en industriell aktør innenfor bl.a. marine ekstrakter og flavours, har gjennomført et prosjekt for utvikling av konsept for fremstilling av laksebaserte peptoner til fermenteringsindustrien. Dette har omfattet råvarekrav, prosessoptimalisering, utbyttemålinger, analyser, uttesting i markedet og økonomiske vurderinger. Prosjektet er avsluttet og med positive resultater. Fordelene med laksebasert pepton er tilstede og den norske verdikjeden er optimal for fremstilling av et langsiktig og stabilt tilbud av en ny klasse industrielle peptoner. Anlegget ved Avaldsnes ligger transport- og logistikkmessig godt til rette for en fremtidig storskala produksjon. Det konkluderes med at prosjektet bør videreføres gjennom mer utprøving av kritiske elementer og videre vekstforsøk hos kunder. Det ventes en endelig sluttrapport i april Pereddiksyre som alternativt konserveringsmiddel i fiskeensilasje (prosjekt 4513) Tilsetning av pereddiksyre til ensilasje kan gi redusert bruk av maursyre som konserveringsmiddel ved ensilering av biråstoff. Pereddiksyre er på vei inn i landbruket, men man har ingen erfaring med bruk av dette til fisk. Konserveringsmidlet er miljøvennlig og har bedre hygieniseringseffekt enn maursyre. Det er den oksiderende effekten av pereddiksyre som primært har drapseffekt, noe som betyr at en kan redusere/eliminere mikroorganismer i ensilasjemassen uten å måtte redusere hele ensilasjemassen til en ph på 3,5-4,0 (som jo er tilfellet med maursyre). Tilsats av pereddiksyre kan redusere bruk at maursyre for derved å spare kostnader ved ensilering. I samarbeid med Hordafôr og Nofima har Aqua Pharma gjennomført et prosjekt for å undersøke hvilke effekter en slik tilsetning av pereddiksyre kan ha for oljen i ensilasjen i forhold til oksidasjon, fettsyreprofil og sensoriske egenskaper. Forsøkene, som er utført i laboratoriet, viser at pereddiksyre ikke hadde noen ingen negativ effekt på innholdet av flerumettede omega 3 fettsyrer. Innholdet av frie fettsyre økte i forhold til økning av ph når mengde maursyre ble redusert. Dvs. at pereddikesyre ikke hadde noen bremsende effekt på dannelsen av frie fettsyrer. Det er ikke registrert noen forskjell på sensoriske egenskaper mellom batchene. Når det gjelder bakterietall så må forsøk gjøres i mer industriell målestokk for å få svar. Resultatene foreligger i RUBIN-rapport 165. Hordafor/ Aqua Pharma anbefaler videreføring av prosjektet for å studere bruken av pereddiksyre i et mer autentisk miljø (ikke lab forsøk) Tørking av helblod av laks (prosjekt 4514) I forbindelse med tørrutblødning av laks ved lakseslakterier ble det i 2007 gjennomført et prosjekt med formål å samle opp, separere og utnytte separert blodplasma innenfor næringsmiddelindustrien (RUBIN-rapport 151). Forsøkene ble utført av Vital Marin i samarbeid med Core Competence. Dette lykkes ikke - gelingsproteinene kom ikke over i Årsrapport

16 plasmafasen. Imidlertid så man muligheter med bruk av helblod, som også ha god evne til å koagulere, og for utnyttelse til bl.a. petfood. Det ble foreslått et videreføringsprosjekt med skånsom tørking av helblod av laks. I første omgang har Core Competence gjennomført en kartlegging av petfood-industriens interesse for å benytte helblod i sine produkter. En kartlagt bedrifter som er interessert i produktet og hvem som kan tenke seg å delta i uttesting. Videre er det laget en innledende oversikt over krav og spesifikasjoner fra disse potensielle kundene, sjekket ut markedspris for produktet og utarbeidet en grov lønnsomhetskalkyle. I underkant av 20 petfood bedrifter er blitt kontaktet, 11 nordiske, 4 europeiske og 4 globale. Mange av disse er interessert i å teste tørket lakseblod og ser på dette produktet som en mulig erstatter for plasma fra dyreblod, som i dag er forholdsvis dyrt. Dersom prisen på tørket helblod ligger i nærheten av 20 NOK per kilo kan dette være interessant. Med en slik pris vil tørking gi positiv lønnsomhet. Resultatene er gitt i RUBIN-rapport 169. Prosjektet fortsetter i 2009 i regi av Vital Marin, i samarbeid med Core Competence og Marine Harvest. Det skal gjennomføres tørkeforsøk i pilotskala, med analyser og uttesting hos aktuelle kunder, og mer detaljerte lønnsomhetskalkyler. Prosjektet skal være avsluttet i oktober EU-reguleringer Ny biproduktforordning EU`s Biproduktforordning for behandling og utnyttelse av animalske biråstoffer som skal gå til fôr eller i teknisk produksjon (1774/2002) er under revisjon i EU. Et nytt forslag er fremdeles til behandling i Råd og Parlament, og vil tidligst bli gjort gjeldende 1. januar Reglene skal bli klarere og mer risikobasert, i tråd med tilsvarende hygieneregelverk for næringsmidler og fôr. De viktigste endringene for FHL er at oppdrettsfisk som dør ut fra andre grunner enn smittsomme sykdommer, som f. eks algedød fisk, blir klassifisert som kategori 3 materiale. Kategori 3 materiale kan bl.a. benyttes som fôr til produksjonsdyr, kjæledyr og pelsdyr. Samtidig diskuterer Kommisjonen utkast til nye gjennomføringsbestemmelser, som angir krav til prosessering og muligheter for anvendelse av ulike typer biprodukter m.m. Det er mye mindre risiko for både folke- og dyrehelse knyttet til biprodukter fra akvakultur sammenlignet med biprodukter fra varmblodige produksjonsdyr (BSE). Det er viktig å legge best mulig til rette for verdiskapningen fra havet, samtidig som hensynet til dyre- og folkehelse ivaretas. Norge som Europas største sjømatnasjon, må være en premiss- og kunnskapsleverandør. FHL Maring og de norske representantene er derfor aktive for å sikre at Biproduktforordningens bestemmelser er proporsjonale i forhold til risiko og ikke legger unødige begrensinger på håndtering av biprodukter fra akvatiske dyr. Til nå har Norge fått meget god respons på sine forslag Godkjenning behandlingsmetode for dødfisk Ensilasjenæringen i Norge har søkt om godkjenning av den eksisterende metoden for hygienisering av kategori 2 materiale fra fisk (dødfisk) i henhold til Biproduktforordningen. Under søknadsprosessen har bearbeidingsanleggene en midlertidig godkjenning av metoden, som innebærer ensilering og oppvarming til minst 85 C i minst 25 minutter og tidligst 24 timer etter tilsettingen av maursyre. Søknaden går til EU via Mattilsynet, som har bedt Vitenskapskomiteen om en vurdering. Siden Vitenskapskomiteen var kritisk til kvaliteten på Årsrapport

17 den eksisterende dokumentasjonen er det ved Nofima Ingrediens igangsatt forsøk for inaktivering av Salmonella som skal være avsluttet 15.mai Forsøkene er finansiert av RUBIN, Det er videre planlagt å få utført tilsvarende inaktiveringsstudie for IPN i samarbeid med Veterinærinstituttet EUs hygienepakke Når det gjelder biråstoff som skal gå til human konsum, deriblant fiskeoljer, så har EUkommisjonen vedtatt nytt regelverk for fiskeoljer. Endringene av Forordning (EF) nr. 853/2004 innebærer at råstoffet skal stamme fra fisk som er godkjent for humant konsum. For hel fisk som brukes direkte til produksjon av fiskeolje åpnes det for unntak fra krav til kjøling. Forutsetningen er at fisken skal være landet innen 24 timer og prosessert innen 36 timer, samt oppfylle ferskhetskriteriet med hensyn til TVB-N (Total Volatile Basic Nitrogen) som er på maks 60 mg nitrogen pr. 100 g fiskekjøtt. Dette regelverket trådde i kraft i EU den 28.oktober Fristen for tredjeland til å oppfylle de kravene er 30. april 2009, med en overgangsperiode frem til 30.juni 2009 for import av partier som følges av de gamle helsesertifikatene Påstandsforordningen Påstandsforordningen, som regulerer krav til merking av ernærings- og helsepåstander på næringsmidler, forordning 1924/2006, trådte i kraft i EU i juli Forordningen er relevant når det er snakk om innblanding av marine ingredienser i matvarer (functional foods), og da særlig det som omhandler helsepåstander.den har vært ute på høring i Norge. Selv om den tidligst vil gjelde formelt i Norge i 2010, blir den i stor grad praktisert. Det opereres med to sorter helsepåstander; de som ikke omhandler redusert risiko for sykdom og barns utvikling og helse (artikkel 13) og de som omhandler redusert risiko for sykdom og barns utvikling og helse (artikkel 14). For de første vil det utarbeides en positivliste over tillatte påstander. Mattilsynet har sendt inn liste til EU-kommisjonen om forslag til påstander fra Norge. En endelig positivliste skal foreligge innen 31. januar For helsepåstander i hht. artikkel 14 må man søke om tillatelse. EFSA (European Food Safety Authority) har utarbeidet retningslinjer for slike søknader. FHL Maring samarbeider med GOED (Global Organization for EPA and DHA) om både artikkel 13 og 14 når det gjelder omega-3 produkter Ny Mat Forordningen EUs Ny Mat forordning (258/97) ble iverksatt i EU i Forordningen omhandler nye næringsmidler og næringsmiddelingredienser som ikke har vært brukt i vesentlig grad før 1997 og som faller inn under kategoriene; a) med ny eller med hensikt endret molekylstruktur b) som består av eller er isolert fra mikroorganismer, sopp eller alger c) som består av eller er isolert fra planter eller dyr d) hvor det benyttes produksjonsmetode som normalt ikke anvendes. Ny mat skal godkjennes før produktet kan omsettes på EU markedet. Forordningen er under revisjon i EU. Blir sannsynligvis vedtatt i Norge har siden 1999 hatt eget regelverk for godkjenning av nye næringsmidler og næringsmiddelingredienser. Når den nye forordningen trer i kraft i EU vil denne etter hvert erstatte det eksisterende regelverket for ny mat i Norge Arbeidsmiljø Stiftelsen har ikke hatt sykefravær, skader eller ulykker. Arbeidsmiljøet er vurdert som tilfredsstillende. Det er ikke satt i verk spesielle tiltak i Årsrapport

18

19 2 ÅRSREGNSKAP 2.1 Resultatregnskap pr RESULTATREGNSKAP Noter DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Generelle prosjekter Kystflåten Havflåten Fiskeindustri Oppdrett Marked generelt Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Renteinntekt Netto finansposter Årsresultat OVERFØRINGER Overføringer til driftsfond Årsrapport

20 2.2 Balanse pr BALANSE Noter EIENDELER Omløpsmidler Andre fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 5 Grunnfond Innskutt egenkapital Driftsfond Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Årsrapport

21 2.3 Noter Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Stiftelsens driftsinntekter er periodisert i hht stiftelsens aktivitet i året. Note 2 - Driftsinntekter 2008 Driftstilskudd/prosjekttilskudd 2008 kr er ført etter bruttometoden. Note 3 - Ansatte, godtgjørelser m.v. Lønnskostnader består av følgende poster: Lønninger Folketrygdavgift Overført prosjekter Andre lønnskostnader Stiftelsen har ingen ansatte Godtgjørelser Styrehonorar Daglig leder:1) Honorar DNV Overført prosjekter ) Daglig leder er ansatt i Det Norske Veritas (DNV). Honorar til DNV er fakturert etter avtalte honorarsatser for ivaretakelse av daglig leder-funksjonen. Revisor Revisjonshonorar er kostnadsført med kr Beløpet er eks. merverdiavgift og gjelder ordinær revisjon. Note 4 - Bundne midler I posten bankinnskudd, kontanter o.l. inngår bundne skattetrekksmidler med kr Note 5 - Egenkapital Grunnfond Driftsfond Sum Egenkapital Årets resultat Egenkapital Note 6 - Beregning av driftsfond korrigert for eksterne tilsagn og bevilgninger. Driftsfond pr Tilsagn fra eksterne kilder, ikke opptjent Bevilget av Rubin, ikke påløpne prosjektkostnader Udisponert driftsfond pr Årsrapport

22

23