Finnmarks forslag til løsning for det nye fylket.

Transkript

1 Finnmarks forslag til løsning for det nye fylket. 1

2 Innhold 1. Finnmarks forslag i et nøtteskall Innledning Det nye fylket Likeverdighet Ledelse og maktfordeling i en 4+modell Hvordan ivareta Finnmark og Vadsø Småkommuneperspektivet Regional balanse Partenes bevegelser i forhandlingene Bostedsmønster, samfunnsutvikling og befolkningsutvikling Bostedsmønster Samfunnsutviklerrollen i Finnmark Befolkningsutviklingen Finnmark og Troms - Sammen framover Sammensetning av fellesnemnd liketallsprinsippet Sammensetning og representasjon Reglement og fullmakter modellen gir regional balanse Innledning Regional balanse i ett 4+perspektiv Dagens fordeling og utvikling Lokalisering 4+modellen Delt ledelse 4+modellen Politisk styringsmodell den unødige proppen i forhandlingene Oppsummering Finnmarks forslag 4+modellen Finnmarks forslag til Grunnlagsdokument og reglement for fellesnemnd

3 1. Finnmarks forslag i et nøtteskall 1.1. Innledning I det følgende presenteres 4+modellen som forslag til ny styringsmodell for det sammenslåtte fylket Finnmark og Troms. Videre redegjøres det for partenes standpunkter i forhandlingene, og Finnmarks syn på sammensetning, mandat og reglement for fellesnemnd. Til slutt presenteres Finnmarks forslag til Grunnlagsdokument og reglement for fellesnemnda. Finnmark ønsker en balansert prosess hvor vi anerkjenner hverandres styrker og utfordringer, samtidig som vi viser raushet og samarbeidsvilje. Slik kan vi finne de beste løsningene for innbyggerne i hele det nye fylket. Utviklingen av det nye fylket må følge prinsippet: «By og land hand i hand». Vi må anerkjenne og bygge på kvaliteter i begge fylkene. Harstad og Finnsnes med erfaring og kompetanse innen kultur og samferdsel Tromsø er motoren i fylket, med et mangfoldig FoU-miljø og næringsliv Vadsø er en administrasjonsby med lang erfaring innen samfunnsutvikling basert på små steders kvaliteter og kompetanse. Dette i tillegg til mangeårig samarbeid med Nordvest-Russland Det nye fylket Våre forslag tar utgangspunkt i et ønske om at fylkeskommunen gjennom samfunnsutviklerrollen sikrer en balansert utvikling av hele det nye fylket. Dette innebærer blant annet: Å framheve fylkets unike kvaliteter. Å sikre vår rolle som premissleverandør på regionale, nasjonale og internasjonale arenaer, særlig med tanke på utviklingen av nordområdepolitikken og Arktis. Å ivareta og utvikle kommunenes sterke sider og menneskelige ressurser, og sikre god geografisk spredning av livskraftige småkommuner og regionale sentra. Å fokusere på helhetlige, fremtidsrettede og moderne løsninger som ivaretar en regional balanse med tanke på sysselsetting og kompetanse. Å balansere de mange ulike perspektivene på regional utvikling som nødvendigvis vil forekomme i et så stort og variert område. Å bidra til utvikling av et fylke med sterk identitet og konkurransekraft, med et utviklingsorientert og økonomisk bærekraftig næringsliv. Målet er et sterkt fylke med vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige kommuner med en balansert befolkningssammensetning, hvor vi opprettholder hovedtrekkene i dagens bosettingsmønster. 3

4 1.3. Likeverdighet For at sammenslåingen skal bli vellykket må vi framstå som en samlet enhet med felles mål. Dette innebærer at vi må: Anerkjenne hverandre som likeverdige parter Anerkjenne hverandres styrker og utfordringer Fokusere på fellesskapsløsninger til det beste for alle Jobbe sammen om å utvikle en felles identitet og samhørighet på tvers av dagens fylkesgrenser Vi må legge til rette for en balansert utvikling. Både livskraftige småkommuner og regionale sentra må ivaretas slik at vi sikrer en best mulig utnyttelse av menneskelige ressurser og lokal kompetanse Ledelse og maktfordeling i en 4+modell I vårt 4+forslag går vi bort fra en tradisjonell hovedsetemodell. Vi foreslår en modell hvor toppledelsesfunksjonene er delt mellom Tromsø og Vadsø som henholdsvis politisk og administrativt hovedsentre. Det vil si at fylkesordfører sitter i Tromsø, og fylkesrådmann i Vadsø. Dagens funksjoner opprettholdes ved Harstad og Finnsnes. Nye oppgaver som foreslått av Ekspertutvalget, kan eventuelt plasseres andre steder i det nye fylket. Derav + en i Finnmarks 4+modell. Forslaget forutsetter: Formannskapsmodell som styringsform Hovedsenter for fylkeskommunens øverste politiske ledelse fylkesordfører legges til Tromsø Administrativt hovedsenter legges til Vadsø med fylkesrådmann Øvrig ledelse, både politisk og administrativ, deles mellom Tromsø og Vadsø for å sikre regional balanse med hensyn til utøvelse av samfunnsutviklerrollen. 4+modellen er basert på prinsippene om fjernledelse. Fjernledelse er vanlig i organisasjoner og bedrifter med stor geografisk spredning av virksomheten. Det utvikles stadig nye og bedre digitale verktøy for samhandling uavhengig av fysisk tilstedeværelse. I det nye fylket med en utstrekning på ca km2, medfører fjernledelse bruk av digitale samhandlingsverktøy som en naturlig del av arbeidshverdagen. Utstrakt bruk av digitale samhandlingsverktøy legger til rette for å utnytte og styrke kompetansemiljøene i både Vadsø, Tromsø, Harstad og Finnsnes. Formannskapsmodellen har ingen forutsetning om at politisk og administrativ ledelse befinner seg på samme sted. Formannskapsmodellen som styringsform gir således stor fleksibilitet hva gjelder fysisk plassering av både politisk og administrativ toppledelse. Vadsø og Tromsø har i dag «hovedsetefunksjoner» i sine fylker. Ved å legge til grunn at Vadsø og Tromsø fortsatt skal ha funksjoner med reell makt og myndighet (les: toppledelse), vil vi samtidig bidra til at begge steder beholder attraktive kompetansemiljøer som tiltrekker seg flinke arbeidssøkere. En organisasjon uten beslutningsmyndighet blir mindre attraktiv i konkurransen i arbeidslivet. Hvis man 4

5 mener at alle ansatte i dagens fylkeskommuner skal ha en reell mulighet til å være med videre i den nye organisasjonen, og også ha karrieremuligheter bør man derfor ha en reell maktfordeling. Det nye fylket har fått en utfordrende start ved stor motstand i befolkningen i de to fylkene spesielt i Finnmark. Det er viktig å få en god balanse mellom fylkene for å bidra til å bygge ned skepsis og motstand mot det nye fylket. 4+modellen kan bidra til denne balansen Hvordan ivareta Finnmark og Vadsø I kommuneproposisjonen for 2018 (Prop. 128 S ( ) vises det til at: «For å støtte opp under regionreformen vil regjeringen bidra til en god regional balanse i fordelingen av offentlige arbeidsplasser i Nord-Norge. Departementet vil i den sammenheng være særlig opptatt av de særskilte utfordringene knyttet til Finnmark og Vadsø.» Fra Finnmarks ståsted er vi opptatt av å gi innhold til denne formuleringen. Hva betyr dette i praksis? Troms henvisning til fremforhandlede arbeidstakergaranti som sier at ingen ansatte skal måtte flytte eller miste jobben de første fem årene, er ikke et tilfredsstillende svar. Heller ikke at det er bestemt at Fylkesmannen for Troms og Finnmark skal være i Vadsø. Samme garantier og formuleringer er brukt også om de andre fylkessammenslåingene der avstanden mellom de to opprinnelige hovedsetene er mellom 5 og 10 mil. I Finnmark og Troms er det ca 80 mil mellom hovedsetene, hvor raskeste vei er gjennom Finland. Dermed er det i Finnmark og Troms en helt annet situasjon enn ellers i landet. Fylkeskommunale arbeidsplasser vil være en viktig bidragsyter i så måte. Dette krever at det samtidig er beslutningstakere til stede - også i Vadsø Småkommuneperspektivet Finnmark og Troms består i dag av 43 kommuner. 42 av disse har færre enn innbyggere. For å være en god samfunnsutvikler både for den store og de små kommunene, er det viktig å ha begge perspektiv med seg. En administrasjon i Tromsø vil ha gode forutsetninger for å ivareta storkommunen Tromsø og de behov de har i et samfunnsutviklerperspektiv. En administrasjon i Vadsø vil på bakgrunn av sin erfaring som regionalutvikler i Finnmark være godt rustet til å ivareta samfunnsutviklerperspektivet for de små kommunene. På denne måten kan vi utnytte styrkene til begge administrasjoner i dag. Vadsø ligger også innenfor tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms, noe som har en del positive ringvirkninger for fylkeskommunen. For fylkeskommunen utgjør spart arbeidsgiveravgift for de administrative stillingene i Vadsø alene ca. 6 millioner kroner årlig. For den enkelte ansatte kan man blant annet få lavere skattesats og nedskrivning av studielån på inntil kroner årlig. Dette er konkurransefortrinn som fører til at Finnmark fylkeskommune er attraktiv i arbeidsmarkedet. 5

6 1.7. Regional balanse Kommuneproposisjonen som ligger til grunn for sammenslåingsvedtaket i Stortinget, er tydelig på at prinsippet om regional balanse i fordelingen av offentlige funksjoner må legges til grunn for regionreformen. Dersom man ser det nye fylket som helhet er Tromsø i en særstilling med tanke på offentlige arbeidsplasser per innbygger. Derfor er det viktig, både i forbindelse med fylkessammenslåingen og med tanke på nye oppgaver som skal komme, å ha et prinsipp om desentralisert organisering i bunn. Troms og Finnmark er enige om at ingen ansatte i fylkeskommunene skal miste jobben eller måtte flytte som følge av sammenslåingen. Det er bra, men den beste måten å sikre dette for fremtiden, er gjennom en reell jevn fordeling av ledelse, makt og myndighet i det nye sammenslåtte fylket. Delt ledelse, på alle nivå både politisk og administrativt, basert på det faktum at de to fylkeskommunene er likeverdige organisasjoner i dag, vil sikre mulighetene for å ta vare på kompetansemiljøene både i Vadsø og Tromsø. Finnmarks 4+modell åpner også for å plassere oppgaver og lederfunksjoner flere steder enn dagens fire kontorsteder. Dette vil gi fylkeskommunen god forankring i hele fylket, samtidig som man stiller sterkest mulig for å ivareta samfunnsutviklerrollen i hele det nye fylket. 6

7 2. Partenes bevegelser i forhandlingene Forhandlingstema Forhandlingsutgangspunkt fra fylkestingene Siste forslag i forhandlinger Finnmark Troms Finnmark Troms Styringsform Formannskapsmodell Parlamentarisme Formannskapsmodell Avgjøres av nytt fylkesting Politisk toppledelse (fylkesordfører) Vadsø Tromsø Tromsø Tromsø Øvrig pol. ledelse Delt, 3 hovedutvalg i Vadsø Tromsø (hovedutvalg) hver by Tromsø Admin. Toppledelse Vadsø (fylkesrådmann) Tromsø Vadsø Tromsø Øvrig adm. ledelse Vadsø Tromsø Sammensetting fellesnemnd Liketallsmodell, 36 representanter: 18 fra Troms, 18 fra Finnmark, forholdsmessig representasjon Kombinasjonsmodell, basert på folketall Oversikten viser partenes bevegelser i forhandlingene siden første møte i november Delt: 3 avd. ledere og 3 ass. avd. ledere i hvert fylke Kombinasjonsmodell, begge fylkesting i sin helhet 6 avd. ledere og 6 ass. avd. ledere i Tromsø. 6 ass. avd. ledere i Vadsø. Kombinasjonsmodell, 29 representanter: 18 fra Troms, 11 fra Finnmark 7

8 3. Bostedsmønster, samfunnsutvikling og befolkningsutvikling 3.1. Bostedsmønster Våre fylker er til tross for sine likheter også preget av store forskjeller. Finnmark med sine enorme landarealer og svært desentraliserte befolkningsstruktur, har helt egne utfordringer og styrker. I det videre arbeidet må vi sikre at vi kan bygge på begge fylkenes styrker og egenart. Vår samfunnsutvikling skal ivareta Troms og Finnmark sine særegne befolkningsstrukturer. 8

9 3.2. Samfunnsutviklerrollen i Finnmark Et fylke hvor sentrale institusjoner er spredt og hvor vi skal ta hele fylket i bruk. o Hovedflyplass, universitet og entreprenørnæring i Alta o Sykehus, oljesatsing og mineralvirksomhet i Hammerfest o Samiske institusjoner i Karasjok og Kautokeino o Sykehus, hovedflyplass, mineralvirksomhet, maritim industri og sentrum for samarbeid med Barentsregionen i Kirkenes o Vadsø er administrasjonsbyen. Befolkningen har høyt utdanningsnivå og byen har miljøer med bred erfaring innen mange samfunnsområder og internasjonalt samarbeid I tillegg er det en rekke små steder som vokser og utvikles med sine særpreg. o Fiskerihovedstaden Båtsfjord o Forsvarskommunen Porsanger o Gamvik er kommunen med sterkest vekst de siste 10 årene Vårt utviklingsarbeid er tilpasset Finnmarks egenart. o Finnmarks metode for samfunnsutvikling er å satse på mange ulike steder. Dette er et særpreg. o I Finnmark jobber vi med å utvikle hver enkelt kommune med fokus på deres kvaliteter. Både avstander, folketall og kultur gjør at Troms nåværende senter-omland strategi ikke er tilpasset vår virkelighet. Øst- og Vest-Finnmark regionråd er viktige samarbeidspartnere i vårt utviklingsarbeid. Dette gjelder også RUP-partnerskapet som er bredt sammensatt med kommuner, FoUmiljøer og en rekke andre aktører. Noen eksempler på vårt arbeid som samfunnsutvikler er at vi aktivt jobber med å styrke o Teknologifylket o Næringssatsing med fokus på små bedrifter på små steder o Samferdselssatsing som satser på ITS og elektriske fly o Utdanningssatsing som satser på digitale, stedsuavhengige løsninger 9

10 3.3. Befolkningsutviklingen Når vi ser på utviklingen i befolkningen mellom 18 og 67 år i våre kommuner de siste ti år, kan Finnmark vise til en positiv utvikling. Av de 10 kommunene i Troms og Finnmark med størst vekst, er 7 i Finnmark og 3 i Troms. Av de 10 kommunene med størst nedgang, er 7 i Troms og 3 i Finnmark Dobbelt så mange kommuner i Troms som i Finnmark hadde negativ utvikling, 16 av 24 i Troms, 8 av 19 i Finnmark De minste kommunene (under 1000 innbyggere) hadde stabile befolkningstall i Finnmark. Samtidig var nedgangen i Troms 5%. o I lys av denne utviklingen ser man at Finnmark har lyktes med en strategi for regionalutvikling som er tilpasset vårt fylke, vår kommunestruktur og vår befolkningsstruktur. 10

11 4. Finnmark og Troms - Sammen framover På bakgrunn av Stortingets vedtak om sammenslåing av Finnmark og Troms fylkeskommuner, vedtok Finnmark fylkesting i oktober 2017 å etablere et tverrpolitisk forhandlingsutvalg bestående av fylkesordfører Ragnhild Vassvik, hovedutvalgsleder Geir Ove Bakken AP, hovedutvalgsleder Johnny Ingebrigtsen SV, fylkestingsmedlem Lise Svenning H og fylkestingsmedlem Arne Liaklev MDG. Det har vært avholdt fem forhandlingsmøter, og det er ikke oppnådd enighet mellom partene. Finnmarks forhandlingsutvalg erkjenner at partene så langt i forhandlingene ikke har lykkes i å få til en prosess der man har sett på gode felles løsninger for et nytt fylke. Vi mener dette hovedsakelig har sin bakgrunn i at partene har arbeidet og argumentert langs våre geografiske skillelinjer. Vi har ikke lykkes i å enes om et felles forslag til rammer for det videre arbeidet i sammenslåingslåingsprosessen gjennom en intensjonsavtale/grunnlagsavtale, slik KMDs veileder «Etablering av nye kommuner og fylkeskommuner» anbefaler. Viktige tema for samlingen av de to fylkene har derfor heller ikke kunnet undergå en bred politisk vurdering i de nåværende fylkers høyeste politiske beslutningsorgan. Finnmarks forhandlingsutvalg mener at prosessen så langt ikke har bidratt til ro i organisasjonen, eller vært samlende for de to fylkenes befolkning. Finnmarks forhandlingsutvalg mener derfor det nå er viktig å finne løsninger som: Fremmer en demokratisk prosess, der avgjørelser av stor betydning for fylket tas av et politisk bredt sammensatt organ Tar hensyn til tidspresset organisasjonene står under - det er særlig viktig å finne løsninger som bidrar til fremdrift i videre prosess Bidrar til at løsninger finnes langs politiske, heller enn geografiske, skillelinjer Signaliserer viktigheten av likeverd i den videre prosessen mot en sammenslåing Tar hensyn til erfaringer fra andre fylker som Trøndelag Bidrar til ro i den videre prosess 11

12 5. Sammensetning av fellesnemnd liketallsprinsippet 5.1. Sammensetning og representasjon Fellesnemnda er etter inndelingslova 26 et særskilt organ som skal planlegge, forberede, og samordne aktiviteten i forbindelse med iverksetting av sammenslåingen av Finnmark og Troms. Inndelingslova inneholder få kriterier for sammensetningen av fellesnemnd. Begrunnelsen for dette er at det ikke var ønskelig å gi for mange og detaljerte lovregler om sammensetning, funksjon og arbeidsoppgaver. Dette da slike spørsmål bør drøftes og avgjøres av fylkeskommunene selv. Loven foreskriver imidlertid at nemnda minimum skal ha tre medlemmer fra hver fylkeskommune. I 2013 ble kravet om at nemnden «skal setjast saman slik at ho speglar» innbyggertallet i de aktuelle fylkeskommuner endret til «bør». Bakgrunnen for lovendringen var at det var ti år siden inndelingslova hadde trådt i kraft, og man hadde fått erfaringer. Proposisjonens hovedformål var å sikre at loven fungerer best mulig, og legge til rette for smidige og oversiktlige prosesser i forbindelse med sammenslåinger på tvers av fylkesgrensene. Finnmarks primære standpunkt er at fellesnemnda skal settes sammen etter liketallsprinsippet, med 36 medlemmer. Forslaget forutsetter 18 representanter fra hvert fylkesting, med forholdsmessig partirepresentasjon og hvor alle parti er representert. En slik sammensetning viser med all tydelighet at fellesnemnda representerer to likeverdige virksomheter samtidig som den gir god demokratisk forankring. Troms har under forhandlingene krevd at nemnda i hovedsak skal gjenspeile innbyggertallet. Det er foreslått en sammensetning av fellesnemnd med 18 medlemmer til Troms og 11 til Finnmark. For Finnmark er ikke en slik sammensetning av fellesnemnda formålstjenlig, og vil etter Finnmarks syn ikke fremme en prosess mot sammenslåing av to likeverdige parter. En slik sammensetning vil etter Finnmarks syn ikke gi høvelig representasjon, og vil sannsynligvis skape mye uro i Finnmark. 12

13 Som et alternativ har Finnmark i løpet av forhandlingene foreslått en fellesnemnd bestående av begge fylkestingene i sin helhet. Dette vil være et eksempel på en kombinasjonsmodell hvor Troms får flertallet i tråd med deres krav. En kombinasjonsmodell skal ta høyde for flere forhold enn innbyggertall, og i denne sammenheng mener Finnmark at det er relevant å ta hensyn til areal. Det vises her til at valgloven legger til grunn et prinsipp for fordeling av mandater på valgdistrikt ved stortingsvalg, der areal har betydelig påvirkning på fordelingen. Ved Stortingsvalg har Troms 6 mandater mens Finnmark har 5. En fellesnemnd bestående av begge fylkesting vil gi Troms 37 medlemmer og Finnmark 35 medlemmer. Under forhandlingene har Troms signalisert at de kan slutte seg til forslaget om begge fylkesting i fellesnemnda. Finnmark mener at en løsning med begge fylkesting i fellesnemnda burde være akseptabelt for partene, og vil bidra til å skape ro i den videre prosessen. En stor fellesnemnd krever videre et lite og effektivt arbeidsutvalg. Følgende forhold taler for en kompromissløsning der fellesnemnda sammensettes av begge fylkesting, herunder: Den er velprøvd og har fungert svært godt i Trøndelag Den gir god politisk forankring Den bidrar til at uenigheter følger politiske skillelinjer, heller enn geografiske Den gir legitimitet overfor befolkningen Den åpner for å gi fellesnemnda vide fullmakter Den vil være effektiv, fordi man kan gjennomføre de respektive fylkestingsmøter i forbindelse med avvikling av møter i fellesnemnda 5.2. Reglement og fullmakter Fellesnemndas reglement og fullmakter vil avhenge av hvordan representasjon og sammensetning i nemnda blir. I henhold til inndelingslova 26 er det de to fylkestingene som skal vedta reglement og fullmakter for fellesnemnda. En fellesnemnd nedsatt etter liketallsprinsippet med 18/18 representasjon, eller med begge fylkestingene, vil kunne få vide fullmakter og et bredt mandat. Fellesnemnda vil også kunne delegere myndighet til arbeidsutvalg og underutvalg. Dette vil være positivt for fremdriften i sammenslåingsprosessen, fordi fellesnemnda kan gjøre endelige vedtak i de fleste saker. Dersom man konkluderer med en fellesnemnd hvor Finnmark er i mindretall, vil ikke fylkestinget i Finnmark kunne tilstå fellesnemnda et bredt mandat og vide fullmakter. I et slikt tilfelle vil ikke fellesnemnda ha fullmakter til å ta beslutninger i viktige og prinsipielle saker. Disse sakene vil da måtte sendes tilbake til de respektive fylkesting, noe som vil være svært tidkrevende. Det vil da også være en risiko for at de to fylkestingene gjør forskjellige vedtak, hvorpå beslutningsprosessen stopper opp. 13

14 6. 4+modellen gir regional balanse 6.1. Innledning Hensynet til regional balanse har vært sentralt i forhandlingene mellom Finnmark og Troms. Finnmark legger i denne sammenheng til grunn at plasseringen av alle statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser er relevant, og at Fylkesmann og fylkeskommune alene ikke gir et fullstendig bilde av offentlige virksomheter i de aktuelle byene. I forbindelse med sammenslåing av fylkesmannsembetene i Finnmark og Troms 16. juni 2017 uttalte forhenværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner følgende: «For å få en god regional balanse i offentlige arbeidsplasser i regionen, blir hovedsete for det nye fylkesmannsembetet i Troms og Finnmark lagt til Vadsø. Antall ansatte i Vadsø skal minst være på dagens nivå. Jeg legger til grunn at Troms og Finnmark i det videre arbeidet med å slå sammen fylkeskommunene også vil ivareta hensynet til regional balanse.» «Det er kontorsted for den øverste ledelsen i embetet vi nå har tatt stilling til, sier Sanner. De to embetene må få anledning til å fordele de ulike funksjonene i det nye embetet slik at de er tilpasset lokale behov og forutsetninger. Sanner understreker at lokalkunnskap om særskilte forhold i Finnmark og ivaretakelse av saker som krever lokal tilstedeværelse i Vadsø, ikke må svekkes ved en sammenslåing. På grunn av de store avstandene, må det nye embetet ha nødvendig kapasitet og kompetanse i Tromsø for å sikre ivaretakelse av brukerne og samhandling med regional stat som i stor grad er lokalisert i Tromsø.» 6.2. Regional balanse i ett 4+perspektiv 14

15 Å vektlegge regional balanse innebærer etter Finnmarks syn at man bevisst satser på å bruke offentlige arbeidsplasser som et virkemiddel for å utvikle arbeidsmarkeder i hele fylket. Dette perspektivet har vært sentralt i Finnmarks 4+modell. Finnmarks utgangspunkt er at ved etablering av nye oppgaver i det nye fylket så må de fire eksisterende administrasjonsstedene Finnsnes, Harstad, Tromsø og Vadsø brukes. 4+modellen forutsetter også at det satses på nye steder, og at det vurderes hvordan fylkeskommunen kan bidra til regional balanse for offentlige arbeidsplasser Dagens fordeling og utvikling Oversikten viser forskjeller i utvikling og fordeling av arbeidsplasser ved dagens administrasjonssentre. Vi ser at utviklingen i de to hovedsetene i dag viser noen forskjeller: Vadsø har hatt en bølgedal i offentlige arbeidsplasser men antallet har de siste årene økt noe Samtidig forsvinner flere ledende stillinger og beslutningsmyndigheter i regional stat fra Vadsø spesielt, og Finnmark generelt Utviklingen i Tromsø har i større grad vært jevn i hele perioden Tromsø har en høyere andel offentlige arbeidsplasser enn Vadsø Vadsø har tapt netto 81 offentlige arbeidsplasser i perioden Sett i sammenheng med befolkningsstørrelsen, ville tilsvarende reduksjon i Tromsø utgjort cirka 1000 stillinger 15

16 Finnmark fylkeskommune styres i dag etter formannskapsmodellen med fylkesting og fylkesutvalg som øverste styrende organer, og to hovedutvalg. Finnmark har fire heltidspolitikere, fylkesordfører, fylkesvaraordfører og to hovedutvalgsledere. Under følger administrativt organisasjonskart for Finnmark fylkeskommune. Avdeling/institusjon Antall ansatte Årsverk Fylkesrådmannen 1 1 Fylkesadvokat 1 1 Administrasjonsavdelinga Fylkesrådmannens stab Samferdselsavdelinga Tannhelseavdelinga 4 3,5 Tannklinikker ,3 Kultur- og miljøavdelinga Kulturinstitusjoner 29 27,5 Opplæringsavdelinga Skoler ,5 Nærings- og nordområdeavdelinga Totalt ansatte i Sentraladministrasjonen (SA) ,5 Totalt ansatte i Finnmark fylkeskommune (FFK) ,8 Antall ansatte per

17 6.4. Lokalisering 4+modellen Forhandlingsutvalgene har ikke kommet til enighet om temaet organisering og toppledelse. Det foreligger likevel enighet om å gi arbeidstakerne ved alle dagens fire lokasjoner garantier om videre ansettelse, noe som innebærer at disse lokasjonene må tas utgangspunkt i ved organiseringen av ny fylkeskommune. Finnmark har i forhandlingene fremlagt 4+modellen som forslag til organisering av ny fylkeskommune. Utgangspunktet i 4+modellen er de fire kontorstedene som omfattes av dagens organisering. Modellen innebærer imidlertid, slik +en symboliserer, et ønske om å ta i bruk hele det nye fylket og slik bidra til regional balanse, bosetting, utvikling og vekst andre steder i fylket. Regjeringens ekspertutvalg har fremlagt rapport med forslag til oppgaver som kan overføres til fylkeskommunene. Finnmark fylke har lang erfaring med å løse nasjonale oppgaver i distriktene, dette gjøres i dag ved Kontoret for Voldsoffererstatning i Vardø, Sykehusinnkjøp HF i Vadsø og Statens innkrevingssentral i Kirkenes. Vi mener at det nye fylkets samfunnsutviklerrolle også innebærer et ansvar for å ta hele det nye fylket i bruk, ved å plassere nye oppgaver utenfor de eksisterende lokasjonene. 4+modellen tar videre utgangspunkt i kommuneproposisjonen (Prop 128S), som forutsetter at det skal tas særskilt hensyn til Vadsø og Finnmark. Denne forutsetningen oppfylles ikke ved at all toppledelse, både politisk og administrativ, fjernes fra Finnmark. Finnmark ligger lengst mot nord og øst i Norge, har en enormt lang kystlinje mot Barentshavet og er det eneste arktiske klimaområdet i fastlands-norge. Finnmark ivaretar viktige samfunnsfunksjoner for staten Norge, blant annet Schengens yttergrense, og folk til folk-samarbeidet med Russland. Etter våre vurderinger vil det å redusere tilstedeværelsen i Øst-Finnmark være i strid med målsetningen om å ta særskilt hensyn til Vadsø og Finnmark. 17

18 Etter vår vurdering taler ivaretakelse av nasjonale interesser for å opprettholde en sterk tilstedeværelse i Øst- Finnmark, herunder: Suverenitet: Administrativt hovedsenter i Vadsø vil styrke det nye fylkets tilstedeværelsesmyndighet mot øst og beholde et tydelig sikkerhetspolitisk signal. Den unike geopolitiske og strategiske plasseringen Finnmark besitter, med nærheten til Russland, er viktig for å synliggjøre suvereniteten. Det har historisk vært viktig å sikre yttergrensene til nasjonen gjennom formell tilstedeværelse av offentlige myndigheter, noe som må vektlegges Sikkerhetspolitisk. Nabosamarbeidet i nord vil bli viktigere for Norge fremover både med hensyn til sikkerhet, logistikk og naturressurser. Derfor må ikke vårt strategiske fortrinn med et hovedsenter i Vadsø svekkes. Finnmark er NATOS yttergrense i nord mot Russland. Vår nærhet til Russland er også et sikkerhetspolitisk anliggende. Hvilket signal vil en flytting av dagens fylkeshovedstad 100 mil lengere bort fra grensen gi? Naboskapet. Nært og fredelig naboskap er viktig når eventyrlige globale visjoner setter fokuset på vår del av verden. Vadsø har bare seks mil til finsk grense og 18 mil til russisk grense. Det gir en strategisk nærhet til de viktige regionale sentrene Murmansk og Rovaniemi. Tradisjonen er å leve i nærhet og harmoni med nabolandene. Naboskap er testet gjennom krig og har vist evne til å reise seg fra ekstreme menneskelige og materielle ødeleggelser. Samtidig har man tilrettelagt for framtidens muligheter og næringsmessige fortrinn på begge sider av grensene. Der man har utviklet moderne veginfrastruktur Kirkenes-Murmansk, og muliggjort et enda nærmere grensesamarbeid gjennom ordninga med grenseboerbevis, som styrker handel og kulturutveksling. 18

19 6.5. Delt ledelse 4+modellen Finnmark har foreslått å dele toppledelsen mellom de to lokasjonene som i dag har ledelse Tromsø og Vadsø. Vårt forslag innebærer at politisk toppledelse sitter i Tromsø, og at administrativ toppledelse sitter i Vadsø. I vårt forslag kan stabsfunksjoner, administrasjon og avdelingsledelse være lokalisert både i Tromsø og Vadsø. Etter vår vurdering kan dette være like effektivt som å arbeide «side ved side». I Norges største fylke vil Vadsø og Tromsø fylle ulike roller: storby og distrikt. Det nye fylket vil hovedsakelig bestå av små og mellomstore kommuner, med én stor by. Tromsøs behov og utfordringer er svært annerledes enn resten av fylkets og motsatt. I fylkeskommunens samfunnsutviklerperspektiv er det derfor viktig å ivareta begge rollene. En organisering som deler ledelse, både politisk og administrativt, fordeler makt og ledelse til begge fylkene. Dette er også særlig viktig for Finnmark, ettersom de fysiske avstandene er store og Vadsø er særlig sårbar med tanke på utflytting av arbeidsplasser. Deling av toppledelse skaper en felles plattform som vi kan bygge videre på. Ensidig overføring av makt og ledelse til ett av dagens fylker på bekostning av det andre, vil etter vår vurdering skape mistenksomhet og motvilje. Dette gir ikke et godt grunnlag for å starte prosessen med å bygge det største fylket i Norge. Finnmark har i forhandlingene gått inn for fordeling av topplederfunksjoner. Vi ser for oss at det nye fylket blir et foregangsfylke i bruk av digitale løsninger for samhandling. 19

20 6.6. Politisk styringsmodell den unødige proppen i forhandlingene Innledning. Finnmark har i forhandlingene stått fast ved at det nye store fylket skal begynne med formannskapsmodellen, og ikke parlamentarisme, som politisk styringsform. Vi har flere ganger vist til at dette er en unødvendig propp i forhandlingene og at Troms sin fastholdelse av parlamentarisme faktisk er med på å blokkere en mulig løsning på forhandlingene. Begge styringsformene har styrker og svakheter, men i en fase med omstilling og store endringer i organisasjonene som vi er på vei inn i, vil en politisk styringsmodellen som bygger på konsensus og stabilitet være riktig. Av de fylkeskommunene som skal slås sammen er det kun Viken som har valgt parlamentarisme. Viken er ett geografisk lite fylke med 1,2 mill. innbyggere. Konstruktiv politikk på tvers av partier. Det er anerkjent at formannskapsmodellen bidrar i større grad til konsensusorienterte forhandlinger mellom partiene. Parlamentarismen forsterker skillet mellom posisjons- og opposisjonspartiene. I prosessen med å etablere en ny fylkeskommune på tvers av to eksisterende, der Finnmark ikke går inn i dette frivillig, er det viktig å etablere en konsensuskultur på tvers av de to fylkeskommunene og partigrensene. Dette behovet har vist seg tydelig også gjennom forhandlingene vi nå er inne i. Folkevalgt ledelse. I formannskapsmodellen består fylkeskommunens politiske ledelse av folkevalgte politikere. Dette skaper nærhet mellom velgere og valgte. Fylkesrådets medlemmer i en parlamentarisk modell behøver ikke å være folkevalgte. Dette svekker velgernes bånd til fylkeskommunens politiske ledelse. I et fylke med så stor geografisk utstrekning som Finnmark og Troms er det viktig at den politiske ledelsen har sterke bånd til de ulike delene av det nye fylket. Dette er lettere å ivareta ved formannskapsmodellen enn parlamentarisme. Stabilitet. I formannskapsmodellen velges fylkesutvalget for fire år av gangen. I en parlamentarisk modell må fylkesrådet fratre hvis fylkestinget uttrykker mistillit. 20

21 I etableringsfasen for Finnmark og Troms vil det være en stor fordel med stabilitet som bidrar til forutsigbarhet. Dette vil bidra til å styrke legitimiteten og omdømmet i befolkningen. Fordeling av makt og myndighet. Det store stridstema i forhandlingene mellom Finnmark og Troms er fordeling av ledelse, politisk og administrativ. I en parlamentarisk modell ligger øverste ledelse både politisk og administrativt samlet hos fylkesrådet. I formannskapsmodellen er det et tydelig skille mellom politikk og administrasjon. Finnmark mener at det er viktig med et tydelig skille i en fase hvor flere administrasjoner og politiske miljøer skal slås sammen. Formannskapsmodellen legger mer til rette for deling og spredning av politisk og administrativ ledelse. Finnmark mener at dette er et stort pluss når det nye organisasjonskartet skal tegnes. Vi er i en forhandling. Vi må jobbe frem løsninger som fordeler krav og posisjoner oss imellom. I en slik situasjon som vi er i nå må vi finne fram til en enighet som er til det beste for HELE det nye fylket. For å få dette til må begge parter både gi og få. Kompromisser må til for til slutt å komme frem til en løsning. Dette dreier seg ikke om å tegne opp mer eller mindre funksjonelle organisasjoner. Har begge parter tilstrekkelig vilje så er det flere løsninger som vil fungere bra. Skal vi løse den fastlåste situasjonen i forhandlingene så er det nettopp fordelingen av makt og myndighet som vi må bli enige om. Politisk og administrativ ledelse må fordeles rettferdig mellom fylkene og formannskapsmodellen legger mest til rette for en slik fordeling. Kostnader. Parlamentarismen er en mer kostnadskrevende styringsform enn formannskapsmodellen. Vårt nye fylke vil fortsatt ha et lavt antall innbyggere i forhold til resten av landet. Kostnadene til politisk styring vil bli enda høyere sammenliknet med andre fylker med flere innbyggere. Vi er klar over at det kan lages varianter innenfor begge styresett, men noen forhold er åpenbart fordyrende; som blant annet at fylkesrådets medlemmer ikke kan kombineres med andre kommunale verv, i motsetning til fylkesutvalgets medlemmer. Vi vet at den kommende fylkeskommunale økonomien vil være under press og vi må se på muligheter for å organisere oss på en kostnadseffektiv måte. Vi vet også at medlemmer av fylkesrådet vil komme og gå. Når et fylkesrådsmedlem også skal være øverste administrative ansvarlige i organisasjonen vil dette medføre at fylket uansett må bemanne opp det administrative som om det var i en formannskapsmodell dette for å sikre kontinuitet og tilstrekkelig faglig kompetanse gjennom tider med utskifting av fylkesråd. Parlamentarismen er dyrere enn formannskapsmodellen og vi i Finnmark mener at dette er merutgifter som vi heller ønsker å bruke på tjenesteproduksjonen, til det beste for innbyggerne våre. Helhet. Parlamentarismen legger til rette for å oppløse den pyramideformede strukturen på en administrativ organisering og i stedet dele den opp i en «departementsstruktur» med sektorinndelt politisk ledelse på topplan. En slik oppsplitting av administrasjonen viser seg i praksis å medføre en sterkere sektorisering av ansvarsområdene. I en oppbygging av det nye fylket mener vi at formannskapsmodellen mer legger til rette for å jobbe og å tenke helhetlig på tvers av fag og lokalisering. Især de første årene er dette meget viktig når den nye samfunnsutviklerrollen skal bygges. Kommunelovens normalordning. Formannskapsprinsippet er lovens normalordning. For innføring av parlamentarisme er det særskilte regler om beslutningsprosess, og det er krav om kvalifisert flertall ved overgang til denne styringsformen. En andel av de folkevalgte i det nye fylkestinget etter valget i 2019 kommer til å være fra Finnmark. Et fåtall eller ingen av de folkevalgte har erfaring med parlamentarismen. Det vil være en fordel for demokratiet at det nye fylket først får «satt seg» gjennom en styringsform som alle er kjent med og deretter på et senere tidspunkt selv vurderer eventuell innføring av parlamentarisme. 21

22 Det er stor forskjell på fullmaktene til en fylkesrådmann og et fylkesråd. Fylkestinget er suverent, men det er den samme vide delegasjonsadgangen til fylkesrådet som det er til fylkesutvalget i en formannskapsmodell. Den eneste skranken for delegasjon til fylkesrådet er der dette ikke er tillatt etter lov. Det er på langt nær samme adgang til å delegere til en fylkesrådmann, og fylkesting vil i praksis aldri være i nærheten av å delegere like mye til en fylkesrådmann som til et fylkesråd. Til en fylkesrådmann er det kun adgang til å delegere ansvar knyttet til enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell karakter. Med andre ord; formannskapsmodellen sikrer gjennom delegasjonsreglene at viktige og prinsipielle saker skal føres for åpne møter og i organer med folkevalgte, som regel bredt sammensatt av ulike politiske partier. Offentlighet. I forhold til offentlighet så foregår fylkesrådets møter som regel bak lukkede dører, mens fylkesutvalgets møter er åpne og tilgjengelige for alle. Loven overlater til fylkesrådet selv å avgjøre åpning av møter, mens det i en formannskapsmodell ikke er tillat å lukke møter uten i enkelte tilfeller. Dette utgjør en vesensforskjell i åpenhet mellom de to styringsformene, og Finnmark mener at det er meget viktig med størst mulig åpenhet i den nye organisasjonen. Samfunnsutviklerrollen. Effektivitet, samfunnsutvikling og oppmerksomhet blant innbyggerne skyter ikke fart med en parlamentarisk modell. I en av få kjente faglige avhandlinger med tyngde, har Saxi undersøkt hvordan overgangen fra formannskapsmodellen til den parlamentariske modellen påvirker utformingen av politikk, maktfordelingen og den offentlige debatten. Avhandlingen viser at valgdeltagelsen ikke økte i fylkeskommunene med parlamentarisme sammenlignet med fylkeskommunene med formannskapsmodell. Avisenes omtale viser at innføring av parlamentarisme ikke har ført til større omtale av fylkeskommunen eller fylkespolitikken. Samme Saxi har til NRK uttalt at Finnmark og Troms bør velge formannskapsmodellen, særlig i en oppbygningsfase hvor det er viktig at flest mulig skal med. Dette synet videreføres også i NIBR-rapport 2016:6, som omhandler samfunnsutviklerrollen til de nye fylkene. Samfunnsutvikling er et begrep som brukes som samlebetegnelse til det som de nye og sterkere fylkene skal gjøre mer av, skal bli bedre på, skal satse på. Fylkenes rolle som samfunnsutvikler er gjennomgangstema i dokumentene bak regionreformen og opp til kommuneproposisjonen som førte til vedtak om sammenslåingene i stortinget juni En av de store og tunge bakgrunnsrapportene om samfunnsutvikling er NIBR-rapprt 2016:6; «Implikasjoner av større regioner for den regionale samfunnsutviklerrollen». Denne rapporten omhandler ulike tema på hvordan fylkene bedre kan gripe tak i rollen som samfunnsutvikler. Her, i denne rapporten er det også et kapittel om valg av politisk styringsform og konklusjonen er slik; «Parlamentarismemodellen er ikke nødvendigvis veien å gå for nye, større regioner. Som strategiske, mobiliserende og samordnende samfunnsutviklere er det viktig at nye regioner finner fram til omforente og langsiktige mål og prioriteringer. For å sikre dette bør mål og prioriteringer bygge på et solid samarbeid med egne fagfolk, samt forhandlinger og diskusjoner med opposisjonen. Strategiske veivalg for regional utvikling som tas i en polarisert politisk situasjon, av et fylkesråd i flertall, risikerer å bli kastet om på etter neste valg. For å sikre en kontinuitet i de strategiske veivalgene som tas, slik at de gir forutsigbarhet for andre offentlige aktører (for eksempel for tunge investeringer i offentlig infrastruktur) og private aktører (for eksempel i investeringer i utbyggingsområder), er det en fordel med en politisk organiseringsmodell som fremmer politisk samarbeid på tvers og konsensus. Da kan en strategisk variant av formannskapsmodellen, kombinert med flere heltidspolitikere synes å være mer hensiktsmessig.» 22

23 Oppsummert. I en sammenslåingsfase er det vår klare oppfatning at både sammenslåingskostnader, hensynet til en konsensusorientert politikk, stabilitet, forutsigbarhet og legitimitet er forhold som gjør det viktig å velge formannskapsmodellen i det nye fylket. Formannskapsmodellen legger mer til rette for å spre makt og myndighet i hele fylket og dette er kanskje den viktigste proppen i forhandlingene mellom våre to fylker. I oppbyggingen av det nye fylket, og med stort fokus på å styrke samfunnsutviklerrollen peker alle argumenter på at formannskapsmodellen er den rette styringsformen å starte med. Vi ser også at det er ingen andre nye fylker som har vedtatt parlamentarisme som modell dersom noen av partene ikke har ønsket dette. Det vil være mer naturlig at en i 2023 på nytt vurderer innføring av parlamentarismemodellen. Da vil det nye fylket være i en konsolideringsfase. 23

24 6.7. Oppsummering Finnmarks forslag 4+modellen 24

25 7. Finnmarks forslag til Grunnlagsdokument og reglement for fellesnemnd Finnmark ønsker å komme videre i prosessen mot en sammenslåing av Finnmark og Troms. Vi anser det som viktig at begge parter anerkjenner at ingen får alt. Vi ønsker en løsning der oppgaver og ledelse fordeles, og at fordelingen er reell. Vi foreslår følgende: 1. Alle administrasjonsstedene opprettholdes det vil si Tromsø, Vadsø, Harstad og Finnsnes 2. Formannskapsmodellen er politisk styringsmodell 3. Tromsø blir politisk hovedsenter hvor fylkesordfører sitter 4. Vadsø blir administrativt hovedsenter, hvor fylkesrådmannen sitter 5. Fellesnemnda skal bestå av 36 medlemmer, 18 fra hvert fylke. Fellesnemnda skal gjenspeile den partipolitiske representasjon i fylkestingene, og alle partiene skal være representert. 6. Jobbgarantien som begge parter er enige om opprettholdes. Ingen mister jobben eller tvinges til å flytte i minst fem år etter sammenslåingen er ferdig, tidligst 31. desember Egne ordninger gjelder for ledere. I det følgende gjengis Finnmarks forslag til Grunnlagsdokument med tilhørende reglement for fellesnemnda, basert på Finmmarks 4+modell, og sammensetning av fellesnemnd. Som en del av forhandlingene ønsket ikke partene å anvende begrepet «avtale», derav «Grunnlagsdokument». 25

26 Grunnlagsdokument for sammenslåing av Finnmark og Troms fylkeskommune Visjon: Et sterkere nord Mål for det nye fylket: Finnmark og Troms fylke skal være utviklingsorientert, kompetent og tillitsvekkende med nærhet til innbyggere, næringsliv og samarbeidspartnere. Fylket skal være attraktivt og konkurransedyktig, både på nasjonal og internasjonal arena. Finnmark og Troms fylke skal være et godt sted for unge og kommende generasjoner å vokse opp i, ta seg utdanning og finne arbeid i. Fylkestingene har som hovedmål å utvikle den nye fylkeskommunens samfunnsutvikler- og tjenesteyterrolle som forsterker hele regionen i samlingen av det nye fylket. Fylkeskommunen skal bidra til en balansert utvikling av hele fylket, både i de delene av fylket som er spredt bebygd, og i befolknings- og næringstunge områder og således tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. Det skal gjennomføres en prosess for videre utforming av visjon og mål for det nye fylket. Fylkets navn Finnmark og Troms er fylkets nye navn. Navnet skal skrives på norsk, samisk og kvensk. Samisk egennavn: Davvin (lengst nord) Kvensk egennavn: Ruija (nordlyslandet/«det nordligste») Alternativt Finnmark og Troms fylke på henholdsvis samisk og kvensk. Antall representanter i fylkestinget Antall representanter i fylkestinget blir 57. Politisk styringsform og politiske møter Den nye fylkeskommunen benytter formannskapsmodellen som styringsform. De årlige fylkestingene fordeles likt mellom Vadsø og Tromsø. Fylkesutvalgets møter fordeles likt mellom Vadsø og Tromsø. Hovedutvalgenes møter skal som hovedregel gjennomføres der hovedutvalgene har sine hovedseter. Hvert hovedutvalg skal gjennomføre minst to av sine møter andre steder i fylket, for å ivareta lokalkunnskap og kontakt med befolkning, næringsliv, organisasjoner og offentlig sektor i hele fylket. Hovedutvalg Det etableres en hensiktsmessig hovedutvalgsstruktur som dekker viktige samfunnsområder, og som sikrer politisk representasjon fra hele fylket. Antall hovedutvalgsledere fordeles mellom dagens to fylker. 26

27 Fylkets administrasjonssenter og politisk ledelse Det nye fylkets administrative hovedsenter med administrasjonssjef, tre fylkesdirektører og tre assisterende fylkesdirektører legges til Vadsø. Assisterende administrasjonssjef, tre fylkesdirektører og tre assisterende direktører skal ha sitt sete i Tromsø. Stabs- og støttefunksjoner skal være lokalisert både i Tromsø og Vadsø. Politisk hovedsenter med fylkesordfører, fylkesvaraordfører og to hovedutvalgsledere legges til Tromsø. Tre hovedutvalg har sitt hovedsete i Tromsø, hvorav ett ledes av fylkesvaraordfører. Tre hovedutvalgsledere skal ha sitt hovedsete i Vadsø med tilhørende tre hovedutvalg. Funksjonene ved Harstad og Finnsnes opprettholdes som i dag. Teknologiske løsninger for daglig kommunikasjon og møteavvikling implementeres i hele organisasjonen. Lokalitetenes relative andel av administrative stillinger skal være tilnærmet lik fordelingen før etablering av nytt fylke. Antall ansatte i Vadsø skal minimum opprettholdes på dagens nivå. Ansatte og tillitsvalgte Ingen som er ansatt i de to fylkeskommunene på tidspunktet hvor vedtak fra begge fylkesting foreligger, eller blir ansatt forut for sammenslåingstidspunktet, skal kunne sies opp eller pålegges endring i arbeidssted som følge av sammenslåingen. Dette gjelder frem til 31. desember Ved en ansatts aksept av tilbud om lederstilling i ny organisasjon gjelder imidlertid arbeidssted fastsatt av arbeidsgiver. Endringer i stilling og arbeidsoppgaver må påregnes. Dette skal primært skje gjennom avtaler mellom arbeidsgiver og den ansatte. Dersom det ikke er mulig, kan endringsoppsigelse benyttes. Medarbeidere som eventuelt måtte bli overtallige som følge av dublering eller behov for ny organisering osv., vil bli tilbudt annen passende stilling etter forutgående samtaler/drøftinger i samsvar med avtaleverket. Eventuelt behov for å justere tallet på ansatte etter sammenslåingen skal skje ved naturlig avgang. Ingen ansatte skal få forringet sine lønnsvilkår som følge av sammenslåingen, og alle skal ha rett til lønnsutvikling etter sammenslåingen. Det skal settes ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal utvikle en felles lønnspolitikk for den nye fylkeskommunen. Sammenslåingen skal ikke svekke rollen til arbeidstakerorganisasjonene. For å sikre tilstrekkelige ressurser i sammenslåingsprosessen skal (ytterligere) frikjøp av tillitsvalgte vurderes. Det skal utøves medbestemmelse med lik representasjon fra begge fylkeskommunene. Samisk språk, kultur og samfunn Det nye fylket skal være del av forvaltningsområdet for samisk språk. Dette innebærer at alle skal ha rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til fylkeskommunen. Det nye fylket tar sikte på å inngå ny samarbeidsavtale med Sametinget. Kvensk språk og kultur Troms fylkeskommune presenterte i 2017 sin handlingsplan for kvensk språk og kultur. Finnmark fylkeskommune ferdigstiller strategidokument for arbeid med kvenske/norskfinske saker i Det nye fylket skal arbeide for å styrke dette arbeidet videre. 27

28 Bruk av disponibel formue Disponibel formue fra de to fylkeskommunene skal disponeres av det nye fylkestinget til beste for innbyggerne, samfunn og næringsliv i det nye fylket. Eierskap Dagens fylkeskommuner har eierandeler i en rekke selskap. Eierskapet overføres til den nye fylkeskommunen fra sammenslåingstidspunktet. Det skal utredes om verdier knyttet til dagens fylkeskommuner skal forbeholdes aktivitet innenfor nåværende fylkesgrenser eller om det ikke skal følge med bindinger. Fellesnemnda innstiller til løsning for disponering av verdier. Vedtak fattes i begge fylkesting. Ivaretakelsen av Finnmark fylkestings rolle i forvaltningsordningen for Finnmarkseiendommen må utredes nærmere, i tråd med forutsetningene i Kommuneproposisjonen Som en del av sammenslåingsprosessen skal det utarbeides en ny eierskapsmelding, der det utvikles felles eierskapsprinsipper for effektiv styring av selskapene. Fellesnemnda Det oppnevnes en fellesnemnd etter liketallsprinsippet bestående av 18 medlemmer fra hvert fylkesting, totalt 36 medlemmer. Fellesnemnda skal gjenspeile den partipolitiske representasjon i fylkestingene, og alle partiene skal være representert. Nemndas funksjoner skal baseres på kommunelovens bestemmelser for fylkesting så langt de er dekkende, med formannskapsmodellen som ramme. Fylkestingene fastsetter mandat for fellesnemnda i eget reglement. Nemnda gis fullmakt til å tilsette administrasjonssjef og revisor i det nye fylket. Mandat Fellesnemnda skal samordne og forberede prosessen med etableringen av Finnmark og Troms fylkeskommune, innenfor rammene som følger av grunnlagsdokumentet. Fellesnemnda utfører sitt oppdrag på vegne av og i nært samarbeid med eksisterende fylkeskommuner. Nemndas funksjoner baseres på kommunelovens bestemmelser for fylkesting så langt de er dekkende, med formannskapsmodellen som ramme. Alle utvalg som nedsettes av fellesnemnda skal følge liketallsprinsippet, med lik fordeling av ledelsesfunksjon for utvalgene mellom de respektive fylker. Konstituering og funksjonsperiode Fellesnemnda konstituerer seg selv, og velger selv leder og nestleder. Fellesnemndas funksjonsperiode varer fram til konstituering av fylkestinget i ny fylkeskommune oktober Lederen i fellesnemnda innkaller til konstituerende møte i det nye fylkestinget innen utløpet av oktober måned i Leder av fellesnemnda leder møtet frem til ny fylkesordfører er valgt. Fullmakter Fellesnemndas fullmakter innebærer at nemnda: 1. Avklarer alle prinsipielle forhold ut over grunnlagsdokumentet vedrørende sammenslåingsprosessen og forhold knyttet til etablering av en ny fylkeskommune. 2. Har innstillingsrett i saker som vedkommer sammenslåingsprosessen, og som er av en slik art at de må behandles i ett eller begge fylkesting. 28

29 3. Forbereder nærmere utforming av modell for politisk organisering og reglement for den nye fylkeskommunen. 4. Tilsetter administrasjonssjef i det nye fylket. 5. Kan inngå avtaler på vegne av den nye fylkeskommunen, og delegere slik fullmakt. 6. Sørger for at regler og avtaleverk knyttet til ansattes og tillitsvalgtes medvirkning/medbestemmelse i forhold som gjelder sammenslåingen følges. 7. Godkjenner prosjektplan inkludert budsjett for sammenslåingsprosessen. 8. Har ansvar for å forberede budsjett for første driftsåret etter at sammenslåingen er satt i verk, samt behandling av økonomiplan for perioden Gir uttalelse til departementet om vedtak i fylkeskommunene om budsjett og økonomiplan for Kan inngå avtale med ny revisor, videreføre deltagelse i interkommunalt samarbeid om revisjon eller videreføre avtale med annen revisor. Tilsvarende gjelder for kontrollutvalgssekretariatet. Vedtak fattes med bakgrunn i innstilling fra kontrollutvalgene. 11. Fellesnemnda utreder og innstiller til fylkestingene vedrørende nytt fylkesvåpen og fylkesordførerkjede. 12. Har fullmakt til overføring av personell til den nye fylkeskommunen. 13. Skal vedta overordnede retningslinjer for personalpolitikken ved etablering av den nye fylkeskommunen. 14. Kan opprette utvalg til å ivareta bestemte saksområder, ved siden av arbeidsutvalget. 15. Kan velge representanter til arbeidsgiversiden i et felles partssammensatt utvalg. 16. Skal fastsette et reglement for saksbehandlingen i fellesnemnda, partssammensatt utvalg, arbeidsutvalg og andre utvalg oppnevnt av fellesnemnda. Reglementet skal også inneholde bestemmelser om godtgjøring for innehavere av verv i slike utvalg. 17. Skal utarbeide en helhetlig kommunikasjonsplan. 18. Kan videredelegere myndighet til prosjektledere. Arbeidsutvalget Fellesnemnda oppnevner et arbeidsutvalg bestående av medlemmer fra fellesnemnda. Arbeidsutvalget skal ha likt antall medlemmer fra hver fylkeskommune, og velger selv leder og nestleder. Fellesnemnda kan gi arbeidsutvalget myndighet til å fatte vedtak i enkeltsaker eller saker som ikke er av prinsipiell art. Partssammensatt utvalg Det skal nedsettes et partssammensatt utvalg med lik representasjon fra begge fylkeskommuner. Saksforberedelse a) Arbeidsutvalget innstiller i saker til fellesnemnda. b) Fellesnemnda innstiller i saker som krever behandling av fylkestingene. Prosjektledelse Det etableres en midlertidig og delt prosjektledelse, som består av fylkesrådmannen i Finnmark fylkeskommune og stabssjefen i Troms fylkeskommune. Prosjektledelsens virkeperiode iverksettes fra vedtak i fylkestingene, til Prosjektledelsen rapporterer til fylkestingene, og til fellesnemnda når den trår i kraft. Revisjon Vest- Finnmark kommunerevisjon IKS (VEFIK) er revisor for sammenslåingsprosessen. 29