SAKSFRAMLEGG - FYLKESTINGET

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG - FYLKESTINGET Arkivsaksnr.: 15/ Sak: 119/17 Løpenr.: 75904/17 Arkiv: 030 SAKSARKIV Ansvarlig fylkesråd: Willy Ørnebakk SAMMENSLÅING AV TROMS OG FINNMARK FYLKESKOMMUNER Innstilling til vedtak: ::: Plan - og økonomikomiteens innstilling vil bli lagt inn som vedlegg til saken når saksprotokollen er klar. :::... Vedlegg til saken: - Plan - og økonomikomiteens innstilling. - Møteprotokoller forhandlingsutvalgets 3 møter - Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet Henvendelse til Språkrådet for vurdering av navneforslag, sendt fra Finnmark fylkeskommune Saksutredning: Fylkesrådet viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets brev av hvor det blant annet redegjøres for at det skal holdes et felles fylkestingsmøte som drøfter punktene a) til e) i Inndelingslovas 25: På fellesmøtet skal følgende saker drøftes: a) Forslag til navn på det nye fylket b) Tallet på medlemmer i det nye fylkestinget c) Kriterium for sammensetning og funksjoner til fellesnemnd etter inndelingslovens 26. d) Valg av revisor for virksomheta i fellesnemda e) Oppretting av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringa av sammenslåing. I etterkant av møtet må de respektive fylkestingene følge opp med vedtak.

2 Departementet viser videre til at det når det gjelder navn, er det lagt opp til en prosess våren 2018: «Navn på de nye fylkeskommunene vedtas ved endring av lov om forandring av rikets inndelingsnavn. Det vil bli lagt opp til en samlet proposisjon for alle fylkessammenslåingene etter at det er gjennomført felles fylkestingmøter og fylkestingene har fattet vedtak etter 25 a. Departementet tar sikte på å fremme en slik proposisjon for Stortinget senest våren Forslaget fra departementet vil bygge på lokale ønsker og vedtak om navn på ny fylkeskommune.» Inndelingslova sier om Fellesnemnd: «26.Fellesnemnd Ved samanslåing av kommunar eller fylkeskommunar og ved deling som nemnt i 3 andre ledd bokstav b skal det opprettast ei fellesnemnd til å samordne og ta seg av førebuinga av samanslåinga eller delinga. Nemnda bør spegle av innbyggjartalet i dei enkelte kommunane eller fylkeskommunane. Det skal likevel vere minimum tre medlemmer i nemnda frå kvar kommune eller fylkeskommune. Fellesnemnda blir valt av og blant medlemmene i kommunestyret eller fylkestinget. Også medlemmer av kommunerådet eller fylkesrådet kan veljast. Nemnda vel sjølv leiar og nestleiar. Reglane i kommunelova om val og saksbehandling i folkevalde organ gjeld elles tilsvarande. Kommunane eller fylkeskommunane kan også opprette eit felles partssamansett utval etter kommunelova 25 for behandling av saker som gjeld forholdet mellom den nye eininga som arbeidsgivar og dei tilsette. Fellesnemnda skal ta hand om det førebuande arbeidet med økonomiplanen og med budsjettet for det første driftsåret etter at samanslåinga eller delinga som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, er sett i verk. Nemnda skal i sin verkeperiode gi fråsegn til departementet om årsbudsjetta og økonomiplanen for dei kommunane eller fylkeskommunane saka gjeld. Andre arbeidsoppgåver og fullmakter for nemnda blir fastsette i reglement som må vedtakast i alle kommunestyra eller fylkestinga. Kvar av kommunane eller fylkeskommunane kan be departementet om å ta avgjerd i slike spørsmål dersom det ikkje er mogleg å kome til semje. Nemnda kan få fullmakt til å tilsetje personale i den nye eininga. Dette omfattar også tilsetjing av administrasjonssjef og revisor. Tilsetjing av revisor skjer på bakgrunn av innstilling frå kontrollutvala. Nemnda kan òg få fullmakt til å vidareføre deltaking i interkommunalt samarbeid om revisjon eller vidareføre avtale med annan revisor. Tilsvarande gjeld for sekretariatet for kontrollutvalet. Slikt vedtak skjer etter innstilling frå kontrollutvala. Fellesnemnda kan gi eit arbeidsutval myndigheit til å gjere vedtak i enkeltsaker eller i saker som ikkje er av prinsipiell art. Reglane i kommunelova om møte- og talerett for ordførar, leiar av kommuneråd eller fylkesråd, administrasjonssjef og tilsette gjeld tilsvarande for nemnda. Reglane i 59 om lovlegkontroll gjeld tilsvarande for avgjerder fellesnemnda tek. Funksjonsperioden for fellesnemnda går ut når det nye kommunestyret eller fylkestinget er konstituert etter reglane i 27.» 2

3 3 Inndelingslova 26 første ledd inneholder visse særlige regler om valg til fellesnemnda, men slår fast at kommunelovens regler om valg og saksbehandling i folkevalgte organ for øvrig gjelder tilsvarende. Valgbarhetsbegrensingen for medlemmer av kontrollutvalget følger av kommuneloven 77 nr. 2 hvor det fremgår at "medlem og varamedlem av kommunal eller fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet" er utelukket fra valg til kontrollutvalget. Ettersom inndelingslova 26 tredje til sjette ledd gir fellesnemnda beslutningsmyndighet i visse saker, legger departementet til grunn at medlemmer i fellesnemnda ikke samtidig kan være medlem av kontrollutvalget i noen av kommunene/fylkeskommunene som skal slås sammen. Av inndelingsloven 26 første ledd framgår det at medlemmer av kommunerådet eller fylkesrådet kan velges til fellesnemnda. Av forarbeidene framgår det at formålet med denne bestemmelsen er å sørge for at "sentrale folkevalde" i parlamentarisk styrte kommuner og fylkeskommuner også kan sitte i fellesnemnda, jf. Prop. 76 L ( ) s. 6 og 32. Dette innebærer at det bare er de folkevalgte fylkesrådsmedlemmene som ble valgt inn i fylkestinget som kan velges inn i fellesnemnda. Nedenfor gis en oversikt over sammensetninger i fellesnemnder blant nye fylkeskommuner, så langt det er kjent. Disse fylkene hadde et ulikt utgangspunkt. Sammenslåinger i Trøndelag, Agder og på Vestlandet er i større grad frivillige prosesser enn i de øvrige fylkene. I Trøndelag var det også et sentralt element at tidspunktet for etablering av regionen var , det vil si midt i en fylkestingsperiode. Hvem: Sammensetting av fellesnemnd: Vurdering: Trøndelag 78 medlemmer. Hele fylkestinget i Sør-Trøndelag (43 Kombinasjonsmodell. medlemmer) og Nord-Trøndelag (35 medlemmer) Siden fylkestinget i Sør-Trøndelag er større enn i Nord-Trøndelag, tas det hensyn til innbyggertallet. Agder 22 medlemmer, likt fordelt på Aust- og Vest-Agder Tar ikke hensyn til innbyggertallet. Antall innbygger i Aust- og Vest- Agder er henholdsvis og , men partene var enig om potensielle stridspunkter i en intensjonsavtale. Vestfold Telemark Hordaland Sogn Fjordane Buskerud, Akershus Østfold og og og og 18 representanter fra Vestfold og 16 representanter fra Telemark. Fellesnemnda sammensatt av begge fylkesutvalgene, med 15 medlemmer fra Hordaland og 9 medlemmer fra Sogn og Fjordane. Fellesnemnda består av 34 medlemmer, hvorav 9 medlemmer fra Buskerud, 9 medlemmer fra Østfold og 16 medlemmer fra Akershus. Kombinasjonsmodell. Befolkning Vestfold , befolkning Telemark Kombinasjonsmodell. Befolkning Hordaland , befolkning Sogn og Fjordane Kombinasjonsmodell: Befolkning Buskerud , befolkning Østfold , Befolkning Akershus Forhandlingsprosess Det ble gjennomført et felles fylkesting sammen med Finnmark i Kirkenes 31. oktober, med drøftinger av punktene i Inndelingslovas 25. På dette møtet ble det vedtatt å oversende forslagene 1-34 til forhandlingsutvalgene. Det vises til fylkestingssak 91/17 hvor fylkesrådet ble gitt myndighet og oppgaver som forhandlingsutvalg.

4 Forhandlingsutvalgene består av 5 representanter fra Troms som er fylkesrådets medlemmer og fem representanter fra Finnmark. Disse er Fylkesordfører Ragnhild Vassvik (Ap) leder delegasjonen fra Finnmark, som ellers består Geir Ove Bakken (Ap, leder av hovedutvalget for kultur, folkehelse og samferdsel), Johnny Ingebrigtsen (SV, leder av hovedutvalget for kompetanse), av Arne Liaklev (MDG) og Lise Svenning (H). Forhandlingsutvalgene har hatt 3 møter - Kirkenes november. - Tromsø november. - Tromsø november. På møtet deltok fylkestingsrepresentant Remi Strand (Ap). Det ble opplyst at Strand stilte som vara for Johnny Ingebrigtsen. Det har vært deltakelse fra administrasjonen i begge fylkeskommuner på alle møtene. Av vedlagte utkast til møteprotokoller framgår det hvilke tema som ble drøftet og nærmere informasjon om hvordan forhandlingene forløp. Det gjøres oppmerksom på at disse ikke er godkjent av begge parter. På det siste møtet valgte Finnmark å bryte forhandlingene med begrunnelse i at avstanden er for stor mellom partene. Forhandlingsleder ga videre uttrykk for at Finnmark ikke vil legge fram en sak for fylkestinget i desember. Troms fylkeskommune fikk 5. desember bekreftet at Finnmark ønsker å gjenoppta forhandlingene etter årsskiftet. 4 Fylkesrådets vurdering Hovedsete for politisk og administrativ ledelse Til grunn for regionreformen ligger Mld. St. 22 ( ) «Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver». Her argumenteres det for at større og mer funksjonelle fylkeskommuner vil styrke både lokaldemokratiet og vekstkraften. Færre regioner, med mer innflytelse og en sterkere samfunnsutviklerrolle, står bedre rustet til å møte de samfunnsutfordringene vi står overfor. Det vil også gi grunnlag for å overføre mer ansvar og oppgaver til det regionale nivået. Fylkesrådet har i forhandlingene tatt utgangspunkt i å søke å komme fram til felles målsettinger med reformen. Fylkesrådet mener blant annet følgende målsettinger vil kunne være viktige: Vi bør sikte mot å utvikle en region som er konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt og som tiltrekker seg kompetent arbeidskraft og kapital. Fylkesrådet ønsker at det regionale nivået skal bidra til en utvikling av hele regionen ved en bevisst senteromlandsstrategi, som skal gi utvikling både i de delene av regionen som er spredt bebygd, og i befolknings- og næringstunge områder. Regionen bør ha som mål å være en attraktiv og foretrukken samarbeidspartner for FoU-miljø, institusjoner og næringsliv. Troms og Finnmark går inn i disse forhandlingene i en situasjon der det er besluttet at Vadsø er hovedsete for fylkesmannsembetet. Fylkesrådet mener da at hovedsete for politisk og administrativ ledelse i den nye fylkeskommunen skal legges til Tromsø. Dette gir et fordelingsmønster slik som i alle nye fylkeskommuner som ble vedtatt i juni 2017, hvor

5 politisk og administrativ ledelse i fylkeskommunen legges til det stedet der fylkesmannsembetet ikke etableres. Alle signaler som Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt om dette, understøtter et slikt fordelingsmønster. 5 Fordeling i nye fylkeskommuner vedtatt i juni 2017: Fylkesmannsembetet Fylkeskommunens Politisk hovedsete administrative hovedsete Hordaland og Sogn Leikanger (Sogn og Bergen (Hordaland) Bergen (Hordaland) og Fjordane Fjordane) Agder Arendal Kristiansand Kristiansand Østfold, Buskerud Moss (Østfold) Akershus, nærmest Akershus og Akershus mulig Oslo Vestfold og Telemark Tønsberg (Vestfold) Skien Skien (Telemark) Hedmark og Oppland Oppland Skal være ferdigforhandlet medio januar. Møte med Kommunalministeren Samtidig mener fylkesrådet at det bør bygges videre på fagmiljøene i både Tromsø og Vadsø, i tillegg til de etablerte distribuerte fagmiljøer, som Troms fylkestrafikk på Finnsnes og Kultur i Troms i Harstad. Fylkesrådet ønsket derfor at de ansatte gis en garanti mot oppsigelse som følge av sammenslåing, som også omfatter arbeidssted, på 5 år etter Fylkesrådet mener det vil være behov for alle de ansatte også framover, og at nødvendig fleksibilitet ivaretas gjennom naturlig avgang. Det er dessuten ventet at den nye fylkeskommunen vil få nye oppgaver som følge av Ekspertutvalgets arbeid. Til tross for at det er brudd i forhandlingene med Finnmark, foreslår fylkesrådet at en garanti til de ansatte i Troms nå vedtas av fylkestinget i Troms. En slik garanti vil tjene til å gi de ansatte trygghet og bidra til at fylkeskommunen kan beholde viktig arbeidskraft i en krevende omstillingsperiode. Fylkesrådet vil vise til at det er en lang rekke argumenter som taler for at Tromsø er det beste valget som politisk og administrativt hovedsete, og har sterkest forutsetninger når det gjelder å bygge opp under en effektiv organisasjon med sterk kompetanse som har best mulig samhandling med andre aktører, og god tilgjengelighet internt i og ut over regionen. - I Tromsø er det etablert sterke kompetansemiljøer, og samhandling med disse og med et bredere næringsliv, vil understøtte arbeidet med regional utvikling. - Tromsø har fortrinn som gjør det enklere å rekruttere og beholde fagkompetanse i den nye fylkeskommunen. Når vi ser at det framover blir stadig lavere andeler av befolkningen som vil være i yrkesaktiv alder, blir det desto viktigere for denne regionen å vinne konkurransen om å rekruttere kompetent arbeidskraft og å beholde kompetansen over tid. - Tromsø ligger mer sentralt i regionen. Størstedelen av regionens innbyggerne bor i dagens Troms (69 %), 31 % i Finnmark. For mange fra Finnmark er Tromsø like lett tilgjengelig som Vadsø, og besøkes oftere. Avstanden til Vadsø blir veldig lang, ikke minst fra Sør-Troms. - Tromsø er et kommunikasjonsmessig knutepunkt. Tilgjengelighet via fly vil ha stor betydning i en region med en slik geografi. Tromsø har bedre kommunikasjoner og tilgjengelighet med hensyn til reiser til og besøk utenfra regionen.

6 6 Fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle tilsier en tett samhandling med regionens nasjonale og internasjonale kompetansemiljøer innenfor utdanning, FoU og næringsliv. Dette gjelder blant annet UiT-Norges arktiske universitet, Polarinstituttet, Arktisk råd og rom/jordindustrien. Dette understøtter at en sterk tilstedeværelse i Tromsø er viktig for fylkeskommunen. Tromsø er i sterk konkurranse med andre byer, og arbeider for å ta rollen som arktisk hovedstad. Organiseringen av den nye fylkeskommunen må her bidra til å styrke dette arbeidet, og være tilstede i de relevante nettverk, slik at regionens posisjon i nordområdearbeid styrkes og ikke svekkes. Fylkesrådet vil dessuten peke på at dersom avgjørelser på ulike sektorer fattes langt fra større befolkningstyngdepunkt, vil fylkeskommunen etter hvert kunne bli irrelevant for byene, som vil kunne søke andre arenaer for å ivareta sine egne interesser. En slik utvikling vil ikke regionen som helhet være tjent med, og det bør da heller søkes en lokalisering som understøtter en samhandling. Navn Fylkestinget vedtok i sak 91/17 pkt. 2 at «Fylkestinget mener at Troms og Finnmark fylkeskommune bør være det nye navnet til den nye fylkeskommunen.» Fylkestinget i Finnmark vedtok på møte , sak 35 «2. Ved en videreføring av sammenslåingsprosessen: a. Finnmark er regionens nye navn» Forslaget ble vedtatt med 25 mot 10 stemmer. Mindretallets forslag innehold også følgende forslag til navn: «Finnmark & Troms regionsting» - (forslaget fikk 10 stemmer), og «Region Troms og Finnmark» (forslaget fikk 7 stemmer). Av anbefalingen i saksframlegget i sak 91/17; framgikk det at fylkesrådet mener at Troms og Finnmark fylkeskommune er et godt navn, da det er gjenkjennelig og pedagogisk. Navnet er pedagogisk, da det viser at de samme geografiske områdene består. Fylkesrådet tilrår at navnet skrives på norsk, samisk og kvensk. Fylkesrådets vurdering er at navneforslaget fra Troms også imøtekommer Finnmark ved at begge navnene blir med i den nye regionen. «Troms og Finnmark fylkeskommune» går ikke på tvers av befolkningen i noen av fylkene sin identitetsfølelse. Det har i det felles fylkesting også vært spilt inn navnet til begge fylkene, der det i tillegg til Troms og Finnmark også har vært en versjon med Finnmark før Troms. Før forhandlingene ble brutt var Troms og Finnmark enige om å sende navneforslag til en språkfaglig vurdering. Det er i den sammenheng allerede tatt et initiativ gjennom en henvendelse fra til Språkrådet 27.11, hvor Finnmark fylkeskommune oversendte alle navneforslagene fra det felles fylkestinget til vurdering (se vedlegg). Fellesnemnda Finnmark har i forhandlingene stilt et ultimatum om at fellesnemnda sammensettes med et likt antall representanter fra hver av de to fylkeskommunene. Dette uten at mandat for fellesnemnda er klart.

7 Av Inndelingslova framgår det at «Nemnda bør spegle av innbyggjartalet i dei enkelte kommunane eller fylkeskommunane». 7 Pr er innbyggertallet i Troms og innbyggertallet i Finnmark er Samlet folketall i regionen blir Andelen av innbyggerne med bosted i Troms blir da 68,6 %, og innbyggerne i Finnmark 31,4%. Fylkestinget i Troms har i sak 91/17 anbefalt at fellesnemnda sammensettes etter en kombinasjonsmodell, der innbyggertallet tas hensyn til. Fylkesrådet mener det er et demokratisk prinsipp at befolkningen gjennom valg har innflytelse på spørsmål de berøres av. Det må også være en viss sammenheng mellom hvor mange innbyggere som berøres og hvor sterkt de er representert i de organer som fatter beslutninger. Inndelingslovens 26 ble i 2013 endret fra at folketallet «skal» til «bør» gi føring på sammensetningen og avspeile innbyggertallet. I lovforarbeidene fremgår følgende «Departementet held fast ved at inndelingslova bør gje ei føring om at samansetjinga av fellesnemnda bør avspegle innbyggjartalet Det blir opp til kommunane kor mykje innbyggjartalet skal ha å seie for samansetjinga av fellesnemnda, og minimumstalet frå kvar kommune blir redusert Ein konsekvens av ei lovendring vil vere at ein i saker om kommunesamanslåing ikkje lenger må ha unntak fra nasjonalt regelverk for å setje saman ei fellesnemnd som ikkje avspeglar innbyggjartalet.» Fylkesrådet mener det i noen sammenhenger kan være legitimt å vekte inn andre hensyn i representasjonen, ved å gi et mindretall en noe sterkere representasjon enn hva det blir ved utelukkende å se på innbyggertall. Dette bør likevel ikke være i en slik grad at man går bort fra å gi betydelig vekt til innbyggertall. Fylkesrådet viser til at man etter at forhandlingene ble brutt er i en situasjon der mandatet for fellesnemnda ikke er klart og sentrale spørsmål for etableringen av den nye fylkeskommunen, herunder politisk og administrativt hovedsete og eierskaps-/formuesforvaltning, ikke er klarlagt gjennom et grunnlagsdokument. Fylkesrådet mener det i en slik situasjon ikke er tilrådelig å gå bort fra et standpunkt om at et slikt beslutningsorgan i betydelig grad bør gjenspeile hvor mange velgere som står bak hver representant. Ut fra dette vil fylkesrådet tilrå en fellesnemnd med til sammen 29 medlemmer, 18 fra Troms og 11 fra Finnmark. Dette gir Troms en representasjon på 62 %, som er betydelig lavere enn det innbyggertallet direkte gjenspeiler, men dette ivaretar fylkestingets vedtak om en kombinasjonsmodell, hvilket i noen grad også imøtekommer Finnmarks utgangspunkt. Forhandlingsprosess Fylkesrådet har i forhandlingene hatt fokus på å styrke helheten, på hvordan den nye fylkeskommunen skal kunne gripe samfunnsutviklerrollen og utnytte regionens særegne fortrinn i nordområdepolitikken. Forslagene fra Troms har etter fylkesrådets vurdering vært konstruktive og søkt å komme Finnmark i møte. For eksempel vil Troms bygge på de eksisterende fagmiljøene i den nye fylkeskommunen. Det mener fylkesrådet vil være en styrke. Troms har med begge fylkesnavnene i sitt primære forslag. Videre vil forslaget på 57 representanter i det nye fylkestinget gi et godt utgangspunkt for representasjon fra alle deler av det nye fylket. Dette vil være en fordel når det skal bygges en region i fellesskap framover.

8 Slik fylkesrådet vurderer det var utgangspunktet til Finnmark mindre kompromissbasert enn det som var Troms sitt utgangspunkt, noe som har preget forhandlingene. 8 Fra Troms sitt ståsted er vurderingen av forhandlingene så langt at de krav som er fremmet fra Finnmark ikke er underbygget med nærmere forklaringer for hvordan dette skal svare på utfordringer den nye regionen møter framover. Dette gjelder blant annet samspill med næringsliv og kompetansemiljø, samhandling mellom politisk og administrativ ledelse, samt rekrutterings- og kompetanseutfordringer. Det vises for øvrig til fylkestingssak 91/17; der fylkestinget ber fylkesrådet om å komme frem til felles mål og andre nødvendige avklaringer som politisk styringsform, politiske organers samlinger/møter, organisasjonsstruktur, ansatte og bruk av disponibel formue. Dette har vært utgangspunktet for forhandlingene fra Troms side og det er en forutsetning at disse punktene er avklart før en fellesnemnd kan nedsettes. Enighet om disse punktene henger tett sammen med mandatet og størrelsen på fellesnemnda, men også muligheten for eventuelt å kunne ha et likt antall representanter i fellesnemnda fra begge fylkene slik som Finnmark har krevd. Økonomiske og administrative konsekvenser: Saken har store økonomiske og administrative konsekvenser. Hele organisasjonen må mobiliseres for å bidra inn utviklingen av den nye organisasjonsenheten. Regjeringen har bevilget 30 mill. kroner i engangssum til sammenslåingsprosessene. Erfaringene fra Trøndelag er at prosessen koster mye mer enn dette. Fylkesrådet tilrår fylkestinget å fatte slikt vedtak: 1. Fylkestinget i Troms har behandlet sak «Sammenslåing av Troms og Finnmark fylkeskommuner». 2. Fylkestinget viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets brev datert og statssekretær Ollis redegjørelse for det felles fylkestinget i Kirkenes , hvor det ble klargjort at fylkestingenes ønsker bør oversendes Kommunalog moderniseringsdepartementet før jul. Fylkestinget konstaterer at forhandlingene ikke lot seg sluttføre før fylkestingets samling i desember, etter at Finnmark brøt forhandlingene. Fylkestinget i Troms gir derfor sitt innspill innen fristen for å ha sikkerhet for at dette skal kunne hensyntas i den videre prosess. 3. Hovedsetet for den nye fylkeskommunens politiske og administrativ ledelse skal være i Tromsø. 4. Fylkestinget mener at «Troms og Finnmark fylkeskommune» skal være navnet på den nye fylkeskommunen. Fylkestinget tilrår at navnet skrives på norsk, samisk og kvensk. Samisk egennavn: Dávvin (lengst nord) Kvensk egennavn: Ruija (nordlyslandet/ «det nordligste») Alternativt Troms og Finnmark fylkeskommune på henholdsvis samisk og kvensk. Fylkestingets endelige tilrådning skjer etter språkfaglig uttalelse.

9 9 5. Fylkestinget går inn for at det nye fylket skal være del av forvaltningsområdet for samisk språk. Dette innebærer at alle skal ha rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til fylkeskommunen. 6. Fylkestinget går inn for at antall representanter i det nye fylkestinget blir Eventuelle videre forhandlinger kan føres på bakgrunn av fylkestingets vedtak i denne sak i tillegg til det mandat fylkesrådet er gitt gjennom fylkestingets vedtak i sak 91/17, samt fylkestingets vedtak i sak 98/16. Undervegs i forhandlingsperioden skal det holdes tett dialog med fylkestingets gruppeledere. Frist for å sluttføre forhandlinger er 31. januar Hvis det ikke er oppnådd enighet innen denne dato, bes fylkesrådet oversende en anmodning til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å fastsette sammensetning av fellesnemnda med utgangspunkt i Inndelingslova. Fylkestinget viser til Inndelingslovens 26 hvor det framgår at «Nemnda bør spegle av innbyggjartalet i dei enkelte kommunane eller fylkeskommunane». Ut fra dette vil fylkestinget tilrå en fellesnemnd med til sammen 29 medlemmer: 18 fra Troms og 11 fra Finnmark. Dette gir Troms en representasjon på 62 %, som er betydelig lavere enn det innbyggertallet direkte gjenspeiler. 8. Fylkestinget vedtar følgende med hensyn til de ansatte og tillitsvalgte: Ingen som er ansatt i Troms fylkeskommune på tidspunktet hvor dette vedtak foreligger, eller som blir ansatt i perioden etter dette og frem til tidspunktet for sammenslåingen, skal kunne sies opp eller pålegges annet arbeidssted, som følge av sammenslåingen. Dette gjelder frem til 31. desember Endring i stilling og arbeidsoppgaver må imidlertid påregnes. Dette skal primært skje gjennom avtale mellom arbeidsgiver og ansatt. Dersom det ikke oppnås enighet om avtale, kan arbeidsgiver benytte endringsoppsigelse. Eventuelt behov for å redusere antall ansatte som følge av sammenslåingen skal skje ved naturlig avgang. Ved en ansatts aksept av tilbud om lederstilling i ny organisasjon gjelder arbeidsstedet som blir fastsatt av arbeidsgiver. Ingen ansatte skal få forringet sine lønnsvilkår som følge av sammenslåingen, og alle skal ha rett til lønnsutvikling etter sammenslåingen. Det skal nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe som skal utvikle en felles lønnspolitikk for den nye fylkeskommunen. Sammenslåingen skal ikke svekke rollen til arbeidstakerorganisasjonene. Det skal utøves medbestemmelse med representasjon fra begge fylkeskommunene. Dersom den nye fylkeskommunen får flere administrative nivå, må det sikres ressurser til tillitsvalgte på disse nivåene, slik at medbestemmelse mellom ansatte og arbeidsgiver kan foregå også her. Ressursene til tillitsvalgte skal være på minst samme nivå som i dag.

10 Tromsø, den Knut Werner Hansen Fylkesordfører...