Tilrettelegging på skolen når man har AMC, MO eller er kortvokst. Unni Steen Ergoterapeut Januar 2018
|
|
- Dag Jørgensen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tilrettelegging på skolen når man har AMC, MO eller er kortvokst Unni Steen Ergoterapeut Januar 2018
2 Hva vi skal snakke om nå Spesielle utfordringer når deres barn skal begynne på skolen Hva kan være «lure løsninger»?
3 Utfordringer når man har arthrogrypose (AMC) AMC medfører ledd med nedsatt bevegelighet og noen har muskler med nedsatt muskelstyrke. Distal AMC gir mest forandringer i armer/hender og ben/føtter. Dette kan ha følger for: - finmotorikk, grep - rekkevidde - gangfunksjon, holde tritt - ta seg for hvis man faller Finner ofte egne måter å utføre aktiviteter på Kan trenge ortoser/skinner og andre hjelpemidler/spesialutstyr
4 Utfordringer når man har Multiple osteokondromer (MO) MO er en tilstand der det utvikles godartede benutvekster/kuler i skjelettet, kalt osteokondromer. Man kan ha: - Bøyde og kortere knokler i armer og ben - og sideforskjeller - Litt lavere kroppshøyde - Nedsatt bevegelighet i noen ledd i armer og ben - Smerter, tretthet, slitenhet - fatigue Dette kan gi vansker med å: - Gå over lengre avstander, i terreng, trapper etc - Sykle, svømme og annen fysisk aktivitet - Finmotoriske gjøremål (kneppe knapper, skrive..)
5 Utfordringer når man er kortvokst Ulike typer skjelettdysplasier, men mye felles: Lavere høyde enn jevnaldrende Armer og ben er forholdsmessig kortere ift høyden vansker med å rekke fram og gripe vansker med å nå hele kroppen korte skritt, vansker med å holde samme tempo vansker med høydeforskjeller, trapper Stort hode - ballanseutfordringer Leddforandringer; økt bevegelighet, nedsatt bevegelighet vaggende gange økte kurver eller skjevhet i rygg Hørsel - og språk
6 Mye felles Hverdagsgjøremålene krever mer tid og krefter o Smerter og slitenhet til tider? o Kan trenge mer hjelp i hverdagen enn jevnaldrende Lavere høyde - kan bli behandlet som yngre enn man er Utfordrende å holde tritt med jevnaldrende Upraktisk og slitsomt i mange sammenhenger Blir lei av å bli stilt spørsmål Finner ofte egne måter å utføre aktiviteter på Fravær på grunn av undersøkelser og sykehusbesøk Å være spesiell kan også bli en styrke Er ellers et helt vanlig barn!
7 Kan ha behov for tilrettelegging til: Komme til / få tak i ting Sittestilling ved bord Finmotoriske aktiviteter (skriving/tegning, klipping, musikkinstrumenter..) Påkledning Utfordring å finne passende klær og sko som er lette å ta på/av Toalettbesøk Deltakelse i fellesskapet inne og ute, holde tritt Komme seg rundt over lengre avstander Hva kan være lure løsninger for deres barn?
8 Tilrettelegging av lokaler Garderoben: Lavere knagg og hylle/kurv Krakk/benk til påkledning Klasserommet: Plassering av fellesutstyr slik at alle rekker opp Lang benk under tavle/oppslagstavle til å stå på Flyttbar skammel og/eller to-trinns krakk som alltid er tilgjengelig
9 Tilrettelegging av lokaler forts. Toalettet: Ekstratrinn ved wc Spyl/føn-toalett, evt regulerbart Vask i riktig høyde, evt regulerbar Kran med lang hendel og kranforlenger (aqueduck)
10 Passende stol og bord Bordet For noen er det nyttig med: utsparing, det gir støtte for underarmene og større tilgjengelig bordplass ved korte armer høyderegulering krok til å henge sekken på Stolen For noen nyttig med: stol som kan tilpasses regulerbart sete og fotbrett lett å komme opp og ned selv
11 Skriving, mange mulige løsninger Bruke vanlig blyant? Behov for spesialgrep? Noen har nytte av PC/ nettbrett spesielt når skrivemengden og tempoet øker o PC eller nettbrett? o Bære fram og tilbake til skolen? o Hvis stasjonær pc på skolen; vær obs på plassering av maskinen o Ved all PC bruk, vær obs på arbeidsstilling o A4 i høydeformat bli for stort ved korte armer, be evt om spesialutgave i annet format
12 Hva er et normalt blyantgrep? Tidligere mente man kun trefingergrep var normalt. Flere studier i ulike land har påvist at flere ulike grep brukes like hyppig av barn. Vi snakker i dag om 4 normale grep: A - dynamisk trefinger grep B - lateralt trefingergrep C - dynamisk firefingergrep D - lateralt firefingergrep
13 Skriving, tegning, klipping osv mange mulige løsninger Sklisikkert underlag (sklikke) under skriveboka/arket Magnetskriveplate med linjal Saks mange løsninger Viktig å finne det som passer til barnet skolen skal tilrettelegge så alle barn kan delta i undervisningen Ikke velg hjelpemidler hvis barnet greier seg godt uten Småhjelpemidler kan ikke søkes fra NAV, men stønad på 2000,- til innkjøp av hjelpemidlene
14 Tilrettelegging av praktisk estetiske fag: Mat og helse, kunst og håndverk, musikk Gode arbeidsstillinger er viktig (arbeidshøyder, stående arbeid / sittende arbeid?) Lurt å ligge litt i forkant - snakke med lærer om hva som kommer av aktiviteter Mye kan løses med fantasi og samarbeid Mat og helse: Behov for hjelpemidler eller andre måter å tilpasse oppgavene på? Mulige løsninger er f.eks: Sklisikkert underlag, skjærebrett med spiker, kniver med vinklet skaft Regulerbar arbeidsstol for å nå opp
15 Kunst og håndverk: Trengs det tilpasning av redskaper? Forlengede skaft? Tilpasset grep? Musikk: Hvilke instrumenter kan velges trengs det tilpasninger? Ortopediingeniør kan tilpasse grep (Norsk teknisk Ortopedi, Sofies Minde) Bilder fra Norsk teknisk ortopedi, Ottestad
16 Utedager og turer Planlegging i god tid; faste aktivitetsdager, leirskole og lignende Vurdere bruk av hjelpemidler og hvordan de skal fraktes med Gå hele veien eller kjøre deler av veien?
17 Hjelpemidler ved nedsatt gange Ute på skoleplassen og på turer sommer og vinter Inne i klasserommet, spesialrom og korridorer I gymmen Hjelpemidlene bør gi mulighet til aktivitet og lek med medelever
18 Hjelpemidler for korte og lengre avstander Sykkel med riktig avstand mellom setet og styret, eventuelt med hjelpemotor rames/bikes-for-children-withdwarfism/
19 Rullestoler til ulikt bruk Lett manuell innestol Evt sportsrullestol til kroppsøving inne og piggestol ute Elektriske rullestol(er) - kombinert inne/ute stol og/eller ren utestol?
20 Aktivitetshjelpemidler Aktivitetshjelpemidler er hjelpemidler som er spesielt utviklet for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet. Du kan få stønad til å bedrive aktivitet alene eller sammen med andre. Det gis stønad til spesiallaget utstyr og spesialtilpasninger. Du får ikke stønad til hobbyaktiviteter, vanlig sportsutstyr eller konkurranseutstyr. For personer under 26 år dekker NAV utgiftene til aktivitetshjelpemiddelet. Personer over 26 år må betale en egenandel. Film om aktivitetshjelpemidler:
21 Klær og sko Når det er vanskelig å finne passende klær i butikk: Grunnmønster Kan søke 1/5 G (hel kropp), 1/10 G (halv kropp) til dokumenterte utgifter til søm av klær Grunnbeløpet (G) per 1. mai 2017: kr Sko: Butikker med spesialutvalg, nettbutikker Spør brukerforeningene om erfaringer (f.eks. NIK ) Spesialtilpassede og ortopediske sko og såler
22 Fort kald på hender og føtter? Varmehjelpemidler: sko, sokker, hansker og votter. Det skal alltid foreligge medisinske opplysninger fra lege, sammen med en funksjonsvurdering der varmehjelpemiddelet anbefales. Ergoterapeut kan bistå med søknad
23 Hjelpemidler Færrest mulig hjelpemidler, men de rette. Hjelpemidler skal fungere godt Prøv vanlig utstyr først Hjelpemidlene skal fungere i dag, ikke være til å vokse i Skreddersøm / spesialtilpassing er ofte nødvendig
24 Samarbeidspartnere Kommunens ergoterapeut og/eller fysioterapeut er viktig samarbeidspartnere for vurdering av tilpasning av lokaler og utprøving av hjelpemidler Ortopediske verksteder er viktige samarbeidspartnere for tilpasning av grep på utstyr og skinner/ortoser Ortopediske hjelpemidler krever rekvisisjon fra ortoped
25 Lovverk om hjelpemidler Folketrygdloven Hjelpemidler til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet (inkl i barnehage og skole). Nødvendige og hensiktsmessige. Hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering (fritidshjelpemidler) Ortopediske hjelpemidler Hjelpemidler søkes og lånes ut fra fylkets Hjelpemiddelsentral Individuelle hjelpemidler til bruk i skolen kan tas med ved overgang til ny skole Fastmontert utstyr og pedagogisk utstyr må finansieres over skolens budsjett
26 E-læringskurs og filmer E-læringskurs om skolestart for barn som er kortvokste for fagpersoner på skolen og skolefritidsordningen hva er kortvoksthet utfordringer ved skolestart hvordan tilrettelegge på skolen og hjelpe barnet til deltagelse både sosialt og faglig Filmer: Kortvokst og skolestart MO tilrettelegging i skolen En dag i rullestol AMC Hvordan tilrettelegge for fysisk aktivitet OI Sånn er jeg og sånn er det (kortvokst og AMC) Synspunkter og ideer til nye kurs og filmer?
27 Noen aktuelle nettsider se ellers Sunnaas.no/trs (Norsk interesseforening for kortvokste) (Norsk MO-forening) (Norsk AMC-forening) Rettigheter, familier med barn med funksjonsnedsettelser Hjelpemiddelfirmaer, småhjelpemidler (Lilltoa, toaletttrinn) (Svan balans toaletttrinn) (Spyl-føn toalett) (Spyl-føn toalett) NAV
28 Lykke til med skolestarten! Vi er gjerne diskusjonspartnere med kommunens og skolens fagpersoner
Tilrettelegging på skolen når man har AMC, MO eller er kortvokst. Unni Steen Ergoterapeut januar 2019
Tilrettelegging på skolen når man har AMC, MO eller er kortvokst Unni Steen Ergoterapeut januar 2019 Hva vi skal snakke om nå Spesielle utfordringer når deres barn skal begynne på skolen Hva kan være «lure
DetaljerTilrettelegging og stimulering til lek og aktivitet. Unni Steen Ergoterapispesialist 24.april 2018
Tilrettelegging og stimulering til lek og aktivitet Unni Steen Ergoterapispesialist 24.april 2018 Hva påvirker aktivitet og deltakelse? Individ Miljø Motorisk kontroll Oppgaven Barnet Kroppslige forutsetninger
DetaljerTilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Trine Bathen, ergoterapeut, februar 2019, skolestartkurs
Tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Trine Bathen, ergoterapeut, februar 2019, skolestartkurs - en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser Hva vi skal snakke om nå? Mulige utfordringer
DetaljerTilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Trine Bathen, ergoterapeut, februar 2018, skolestartkurs
Tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Trine Bathen, ergoterapeut, februar 2018, skolestartkurs - en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser Hva vi skal snakke om nå? Mulige utfordringer
DetaljerTilrettelegging på skolen. Trine Bathen, Heidi Johansen og Unni Steen - ergoterapeuter TRS/Frambu - februar 2019
Tilrettelegging på skolen Trine Bathen, Heidi Johansen og Unni Steen - ergoterapeuter TRS/Frambu - februar 2019 2 Tilrettelegging hvorfor og hva? Innhold Lovverket knyttet til tilrettelegging i skolen
DetaljerDagliglivet - praktiske utfordringer og lure løsninger
Dagliglivet - praktiske utfordringer og lure løsninger Kurs for personer med Leri-Weill dyskondrostose Unni Steen, ergoterapispesialist 12.juni 2018 Hva kan gi funksjonsproblemer i hverdagen når man har
DetaljerTips til tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli
Tips til tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Barn med dysmeli er forskjellige og har ulikt behov for tilrettelegging. Under er noen forslag til mulige løsninger ved ulike oppgaver og aktiviteter.
DetaljerMestring av dagliglivets utfordringer med Fibrøs dysplasi og McCune-Albright
Mestring av dagliglivets utfordringer med Fibrøs dysplasi og McCune-Albright Unni Steen Spesialergoterapeut Frambu 13.12.17 - en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser Dagligliv hva er
DetaljerRyggmargsbrokk - ting tar tid.planlegging!!!
Ryggmargsbrokk - ting tar tid.planlegging!!! Frambu 2019 Heidi Johansen, ergoterapispesialist TRS, Ting tar tid.. For at barn skal delta og lære, trenger mange: Tilrettelagte omgivelser Nødvendige tekniske
DetaljerRyggmargsbrokk - ting tar tid.planlegging. Frambu januar 2018 Heidi Johansen, ergoterapispesialist TRS,
Ryggmargsbrokk - ting tar tid.planlegging Frambu januar 2018 Heidi Johansen, ergoterapispesialist TRS, Ting tar tid.. For at barn skal delta og lære, trenger mange: Tilrettelagte omgivelser Nødvendige
DetaljerMotorikk, fysisk aktivitet og kroppsøving. Idrettspedagog og kroppsøvingslærer Wenche F. Wilhelmsen & Fysioterapeut Olga de Vries
Motorikk, fysisk aktivitet og kroppsøving Idrettspedagog og kroppsøvingslærer Wenche F. Wilhelmsen & Fysioterapeut Olga de Vries Motorisk utvikling Individets forutsetninger Oppgaver Omgivelsen / miljø
DetaljerAKTIVITETSHJELPEMIDLERS BETYDNING FOR AKTIVITET OG DELTAKELSE
AKTIVITETSHJELPEMIDLERS BETYDNING FOR AKTIVITET OG DELTAKELSE bilde Foto: Inger M. Sjöberg Svein Bergem Ph.d.- stipendiat Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser Aktivitetshjelpemidler
Detaljer1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler? 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få?
Innholdsliste 1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler?... 2 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få?... 2 3.0 Hva skjer etter at man har fått vedtak
DetaljerForberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)
Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer
DetaljerBarnehage og skole. Barnehage
1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at
DetaljerFagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14. Hjelpemiddelsentral Buskerud
Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14 Hjelpemiddelsentral Buskerud 1 Mål for kvelden En presentasjon av HMS Buskerud og vår rolle Samarbeid med kommunen og kommunens rolle Lover og regler
DetaljerNAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø, 3. mai 2017 Brynja Gunnarsdóttir
NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø, 3. mai 2017 Brynja Gunnarsdóttir Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeids- og tjenestelinjen Ytelseslinjen Økonomilinjen Partnerskap med 428 kommuner NAV Fylke NAV-kontor
DetaljerBarnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage
1 Barnehage og skole Noen barn med mindre omfattende dysmeli har lite behov for spesiell tilrettelegging i barnehage eller skole. Barn som har mer omfattende mangler på arm og/eller ben kan imidlertid
DetaljerDagliglivet. Dysmeli hånd/arm. om dysmeli og artiklene Tilrettelegging av omgivelsene for personer med dysmeli og Tilpasning og bruk av proteser.
1 Dagliglivet De fleste personer med dysmeli kan ha nytte av å få råd og veiledning som kan bidra til større forståelse av det som skjer i kroppen over tid. Noen kan trenge hjelp til å finne en bedre balanse
DetaljerSpesialtilpasning av aktivitetshjelpemidler
Nordic Seating Symposium 2015 May 18-21, 2015 in Oslo Spesialtilpasning av aktivitetshjelpemidler Seniorrådgiver Bjarte Hjorthaug NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Innhold Bakgrunnen for å kunne
DetaljerNAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir
NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens
DetaljerBedring av funksjon. skinner (ortoser) eller gips.
1 Bedring av funksjon Sist redigert 29.08.13 Behandling og behandlingsmetoder Klinisk undersøkelse Grunnlaget for en god og målrettet behandling av et barn med AMC, er en grundig klinisk undersøkelse.
DetaljerBarnehage. Informasjon, samarbeid og tilrettelegging. Barnevernspedagog Elise Christensen. Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016
Barnehage Informasjon, samarbeid og tilrettelegging Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016 Barnevernspedagog Elise Christensen 1 Barndom Barndommen er en livsfase med egenverdi i menneskets
DetaljerFysisk aktivitet og fysioterapi. Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014
Fysisk aktivitet og fysioterapi Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014 Grov og finmotoriske utfordringer Kan ha noe slapp muskulatur (hypotoni)+ svake muskler + nedsatt leddstabilitet
DetaljerMestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013
Mestring av daglige aktiviteter Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013 Hva gjør at mange lungesyke sliter med daglige aktiviteter? Tung pust ved
DetaljerHelsefremmende arbeid
Figurer kapittel 9 : Å bruke kroppen i hverdagen ergonomi Figur side 192 Riktig løfteteknikk (t.v.) forebygger belastningsskader, mens gal løfte teknikk (t.h.) kan føre til skader. Figurer kapittel 9 :
DetaljerHåndmotorikk. Daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sekine Skeie, Britt Elin Lien og Cathrine Thingbø, 30.04.2012
Håndmotorikk Daglige aktiviteter Ergoterapeut Sekine Skeie, Britt Elin Lien og Cathrine Thingbø, 30.04.2012 i Stavanger kommune Disposisjon Ergoterapi og aktivitet Utvikling av håndmotorikk Utgangsstilling
DetaljerErgonomi og pedagogikk 2013 - småbarnsbasen, Gartneriet barnehage -
Ergonomi og pedagogikk 2013 - småbarnsbasen, Gartneriet barnehage - Hovedmål: mestringsopplevelser hos barna gjennom hverdagsaktiviteter. La barna bli mest mulig selvstendige ut fra egne forutsetninger
DetaljerBarnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog
1 Barnehage og skole De fleste barn og unge med dysmeli har ikke behov for spesiell tilrettelegging verken i barnehage eller skole. Informasjon og åpenhet vil likevel være viktig. For barn som har mer
DetaljerFysisk aktivitet og hverdagsliv med Loeys-Dietz syndrom - muligheter og utfordringer
Fysisk aktivitet og hverdagsliv med Loeys-Dietz syndrom - muligheter og utfordringer Samling for voksne med Loeys-Dietz syndrom og foreldre til barn med diagnosen. 23.09.2016. Lillehammer Fysioterapeut
DetaljerEnergiøkonomisering HELSE BERGEN
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Ergoterapiavdelinga Energiøkonomisering Hva er energiøkonomisering? Å finne den mest hensiktsmessige bruk av kroppen sin resterende yteevne, sett i forhold til
DetaljerDuchenne muskeldystrofi. Bodil Herheim, Liliana Klimont
Duchenne muskeldystrofi Bodil Herheim, Liliana Klimont Duchenne muskeldystrofi-retningslinjer Skandinavisk konsensusprogram for Duchenne muskeldystrofi Anamnese Dagtilbud- barnehage/skole Fritidstilbud,
DetaljerMS; Aktivitet, trening og deltakelse. Lokalsykehuskonferanse 2016 Spesialfysioterapeut Helene Christiansen
MS; Aktivitet, trening og deltakelse Lokalsykehuskonferanse 2016 Spesialfysioterapeut Helene Christiansen ICF-modellen Innhold Innledning Fysisk aktivitet og trening Vanlige symptomer v/ms Svekkelser i
DetaljerPlan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune
Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune 2017-2018 Grunnlag for planen Lov om barnehager med forskrifter Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver med temahefter Utdrag fra Rammeplanen:
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 14 Ergonomi
Side 296 Riktig kroppsholdning minsker belastningen på sener og ledd. Med tyngdepunktet for langt fram eller bak øker belastningen på sener og ledd. Side 301 Type tungt arbeid Beskrivelse Eksempel Ergonomiske
DetaljerAKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy
Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre
DetaljerERGONOMISK PLAN - DRAGEHODE, GARTNERIET BARNEHAGE 2013
ERGONOMISK PLAN DRAGEHODE, GARTNERIET BARNEHAGE 2013 Aktiviteter Når Hvordan Nødvendig utstyr Måltid Se egen plan for gjennomføring av lunsjmåltidet (vedlegg) Ha melk i små plastmugger slik at barna kan
DetaljerHJELPEMIDDELSENTRALEN I AUST-AGDER AGDER
HJELPEMIDDELSENTRALEN I AUST-AGDER AGDER HOLTHESVEI 1(BES1 (BESØKSADRESSE) POSTBOKS 1853 STOA 4858 ARENDAL TLF: 37004350 (KUNDEMOTTAK) TLF: 37004360 (TEKNIKK) 0900 (TEKNIKK) 0900-1400 WWW.NAV.NO / (WWW.TRYGDEETATEN.NO(
DetaljerPERSONALET Leder: Sølvi Thoresen. Assistenter: Karin Granlund Maxime Saint Victor Cathrine Follestad Per Johann Avdal Ragnhild Carlsen
Hva er SFO SFO er et omsorgs- og fritidstilbud til barn fra 1. 4. klasse. Åpningstiden er fra 07.00 og frem til skolestart og fra skoleslutt og frem til kl. 17.00. I skolens ferier er maksimal åpningstid
DetaljerHøringssvar ny ordning med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Vår ref.: Dato: Guri Henriksen 12.06.14 Høringssvar ny ordning med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år Vi viser til brev av 23.05.2014
DetaljerKonferanse Velferdsteknologi
Konferanse Velferdsteknologi NAV Hjelpemiddelsentral En presentasjon ved: Anne Bente Rønningen, Aust-Agder Hallvard Sundsli, Vest-Agder Hallgeir Gjelsvik, Aust-Agder NAV, 03.03.15 Side 1 Historikk Hjelpemiddelsentralene
DetaljerHOFTEPROTESE. Joint Care er registrert varemerke av Biomet Europe. JointCare_hofteøvelser_2014.indd 1
HOFTEPROTESE Øvelseshefte Joint Care er registrert varemerke av Biomet Europe JointCare_hofteøvelser_2014.indd 1 Det er viktig at du så raskt som mulig kommer i gang med å bruke det opererte benet etter
DetaljerPlan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende
Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som
DetaljerMESTRING AV AKTIVITETER I
MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,
DetaljerMOSEBARNA MAI 2016 Mål: La barna få erfaring og kunnskap om dyr og planter ved sjøen
Tema: MOSEBARNA MAI 2016 Mål: La barna få erfaring og kunnskap om dyr og planter ved sjøen Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke nr 18 2. Tur 3. 4. 5. Kristi Himmelfartsdag 6. Planleggingsdag Uke nr
DetaljerPedagogisk tilrettelegging
Pedagogisk tilrettelegging SMA1, SMA2, SMARD og CMD Marianne Bryn (pedagogisk rådgiver) Monica Andresen (spesialpedagog) 18.10.2017 Med pedagogisk tilrettelegging mener vi: Miljøets evne til å møte og
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ FEBRUAR 2011 Hei alle sammen Da er årets andre måned allerede forbi, tiden flyr! Denne måneden har vært fylt med mye lek, sang, eventyr og turer ut i all slags vær. Det nye
DetaljerTilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud
«Kan jeg bli boende i min bolig livet ut?» 3.september 2014 Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud Innhold Kort om min rolle som
DetaljerFysioterapi, ergoterapi og pedagogisk tilrettelegging - et helhetlig tilbud
Fysioterapi, ergoterapi og pedagogisk tilrettelegging - et helhetlig tilbud Marianne Bryn, pedagogisk rådgiver Solvor Sandvik Skaar, ergoterapeut Kaja Giltvedt, fysioterapeut Frambu senter for sjeldne
DetaljerHjelpemidler. Av Hild Bjørsvik og Cato Lie. Anskaffelse av et hjelpemiddel? Før en skaffer et hjelpemiddel, er det mye en må tenke over.
Hjelpemidler Av Hild Bjørsvik og Cato Lie Anskaffelse av et hjelpemiddel? Før en skaffer et hjelpemiddel, er det mye en må tenke over. Trenger jeg dette hjelpemidlet? Trenger barnet mitt dette hjelpemidlet?
DetaljerHverdagsliv Muligheter og Utfordringer
Hverdagsliv Muligheter og Utfordringer Nyregistrert kurs for Loeys-Dietz syndrom og Marfans syndrom Ergoterapeut Heidi Johansen Kurs på TRS oktober 2018 Å leve livet med.. Lite forskning om «livet med
DetaljerOppfølgingsintervju. Del A vdenne siden fylles ut av intervjueren, eventuelt før intervjuet
Oppfølgingsintervju NOMO 1.0 Nordic Mobility Related Outcome Evaluation of Assistive Device Interventions. Del A vdenne siden fylles ut av intervjueren, eventuelt før intervjuet ID-nummer: Brukerens navn:
DetaljerAktivitetshjelpemidlers betydning for fysisk aktivitet og deltakelse i skole og fritid for barn og unge med fysisk funksjonsnedsettelse
Aktivitetshjelpemidlers betydning for fysisk aktivitet og deltakelse i skole og fritid for barn og unge med fysisk funksjonsnedsettelse Skole og fritid er viktige arenaer for barn og unges mulighet til
DetaljerFørstegangsintervju. NOMO 1.0 Nordic Mobility Related Outcome Evaluation of Assistive Device Interventions. Brukerens navn: Fødselsår:
Førstegangsintervju NOMO 1.0 Nordic Mobility Related Outcome Evaluation of Assistive Device Interventions. Del A vdenna siden fylles ut av intervjueren før intervjuet starter ID-nummer: Brukerens navn:
DetaljerNordisk tverrfaglig forum for Dysmeli og armamputasjoner Oslo 13. november 2014 Behandlingsapparat og -muligheter i Norge
Nordisk tverrfaglig forum for Dysmeli og armamputasjoner Oslo 13. november 2014 Behandlingsapparat og -muligheter i Norge Trine Sand Kaastad, Overlege dr. med. Ortopedisk avdeling, OUS - Rikshospitalet
DetaljerFYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE
FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om sammenhenger
DetaljerBekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter
Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en
DetaljerKurs i arbeidsmiljø - ergonomi
Kurs i arbeidsmiljø - ergonomi Hva er ergonomi? Iselind Segtnan Thoresen Fysioterapeut Frisk3 Bedriftshelsetjenseste Ergonomi handler om tilpasning mellom arbeidsmiljø, teknikk og menneske. Både arbeidsgiver
DetaljerSamarbeid om hjelpemidler i barnehagen og grunnskolen
Samarbeid om hjelpemidler i barnehagen og grunnskolen Med fokus på grunnarbeid Trond Haagensen, sosionom TRS Mye tekst og mange ord Men det kan være kjekt å ha til senere bruk. Søknader og andre labyrinter
DetaljerHvordan er det å være foreldre til et barn med utfordringer? Gro Steine og André Gulholm
Hvordan er det å være foreldre til et barn med utfordringer? Gro Steine og André Gulholm Operert og satt inn dren 2,5 år Språk mamma og pappa 3 år PPT motiverer interessen for å snakke. Logoped Skolestart
DetaljerNyhet! INNOWALK Large. Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening. For voksne med funksjonsnedsettelse
Nyhet! INNOWALK Large Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening For voksne med funksjonsnedsettelse STILLESITTENDE VOKSNE Voksne med funksjonsnedsettelse har ofte en hverdag preget av mye stillesitting
Detaljer2012-2013 FØRSTEKLASSETEAMET:
1.klasse BBU 2012/ 2013 2012-2013 FØRSTEKLASSETEAMET: Kontaktlærer: Anne-Lise Skånseng Lærer/spesialpedagog: Gunn Grøtheim Spesialpedagog: Margret Drevvatne Olsen Andrespråkslærer: Hilde Lande Assistent:
DetaljerNakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger
Hodebevegelser Stå oppreist og se framover Snu hodet sakte så langt som mulig til høyre Snu hodet sakte så langt som mulig til venstre Gjenta 5 ganger til hver side 1 Nakkebevegelser Stå oppreist og se
DetaljerHverdagsliv - vaskulær EDS, Loeys-Dietz syndrom og andre FTAAD tilstander. Muligheter og Utfordringer
Hverdagsliv - vaskulær EDS, Loeys-Dietz syndrom og andre FTAAD tilstander Muligheter og Utfordringer Ergoterapeut Heidi Johansen Kurs på Frambu oktober 2017 Å leve livet med.. Lite forskning om andre områder
Detaljer«Jeg ønsker å dele mine erfaringer med andre» - om brukersamarbeid rundt en case-studie om et langt liv med en sjelden diagnose
«Jeg ønsker å dele mine erfaringer med andre» - om brukersamarbeid rundt en case-studie om et langt liv med en sjelden diagnose Unni Steen Spesialergoterapeut, MSc TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
DetaljerMai Tilbakeblikk på april
Mai 2016 Tilbakeblikk på april April har vært preget av arbeid frem mot vårens store eventyr; kabaréten 28. april. Vi har sunget om Brumlemann og Bamsefar, og vi har lekt Brumlemann som blir vasket av
DetaljerAktiviteter i dagliglivet
Aktiviteter i dagliglivet - Energiøkonomisering Spesialergoterapeut Mari-Anne Myrberget Klinikk for Kliniske Servicefunksjoner 19.Mai 2014 Energiøkonomisering Energibesparende metoder er en måte å maksimere
DetaljerPeriodeplan for avdeling Lek Januar- juni 2014
Periodeplan for avdeling Lek Januar- juni 2014 Personalet på Lek er: Pedagogisk leder (100%): Monika Skjønhaug Granholt Assistent (80%): Anita Johansen (Fri fredag) Assistent (80%): For Mariann Søberg(Sykmeldt)
DetaljerOvergang barnehage til skole - til beste for barna!
Overgang barnehage til skole - til beste for barna! Overganger kan beskrives som en prosess av endringer et menneske erfarer når det beveger seg fra en setting til en annen. Det er viktig å være klar over
DetaljerFotterapi og kreftbehandling
Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse
DetaljerFysisk aktivitet og diabetes
Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin
DetaljerFYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE
FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og
DetaljerPlan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende
Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som
DetaljerLeverandørkonferanse 8.12.2015 Sykler med og uten hjelpemotor Anbud 15/5146
Økonomiavd.//Anskaffelsesseksjonen// Kontor for brukeranskaffelser Leverandørkonferanse 8.12.2015 Sykler med og uten hjelpemotor Anbud 15/5146 Agenda for leverandørmøtet Informere overordnet om ny anbudskonkurranse
DetaljerJeg kan dele med andre, og spørre om å få låne av andre. SOSIALE MÅL
Inkludere og ta ansvar for å bli inkludert: Jeg inviterer andre med i leken. Jeg kan selv spørre andre om å få være med i leken. Jeg klarer å si stopp hvis noen ødelegger leken. Jeg gjør mitt beste for
DetaljerKNEPROTESE. JointCare_kneøvelser_ indd 1
KNEPROTESE Øvelseshefte JointCare_kneøvelser_280417.indd 1 Det er viktig at du så raskt som mulig kommer i gang med å bruke det opererte benet etter operasjonen. Opptreningen starter allerede operasjonsdagen
DetaljerHva kan NAV Hjelpemiddelsentral bidra med når kommunen skal bygge omsorgsboliger?
Morgendagens sykehjem og omsorgsboliger Hva kan NAV Hjelpemiddelsentral bidra med når kommunen skal bygge omsorgsboliger? v/bodil Skage Rådgiver/ergoterapeut NAV Hjelpemiddelsentral 12.11.13 Strategiske
DetaljerICF og funksjonsvurderinger i trygdeetaten. IP-konferanse sept Søren Brage, overlege Rikstrygdeverket
ICF og funksjonsvurderinger i trygdeetaten IP-konferanse 15-16 sept. 2005 Søren Brage, overlege Rikstrygdeverket Utfordringer i trygdeetaten IA - en permanent ordning NAV samarbeid med aetat og sosialsektoren
DetaljerBeskrivelse av avdelingen
Beskrivelse av avdelingen Dråpene 2015/2016 På Dråpene er vi 15 barn som alle er født i 2013. Vi er fire voksne hvorav en barnehagelærer som er pedagogisk leder, to assistenter som deler en stilling og
DetaljerVisste du at. Medisiner kan også være medvirkende årsak l fall. Hva øker risikoen for fall? Hva kan du gjøre selv?
Visste du at Faren for å falle øker med alderen. 1 av 3 over 65 år faller minst én gang i løpet av ett år Når du først har falt en gang, er det dobbel så stor risiko for at du faller igjen De leste fall
DetaljerNAL 22. mai. Hjelpemidler i bolig Rapport om et økende behov
NAL 22. mai Hjelpemidler i bolig Rapport om et økende behov NAV Hjelpemiddelsentral 18 Hjelpemiddelsentraler Samarbeidsavtaler med alle kommuner, Husbanken, Statped m.m. Arbeider med funksjonshemminger
DetaljerKlasse 3A, Eiksmarka skole, Bærum kommune, Akershus fylke. Hvorfor bøyer vi knærne når vi går?
Klasse 3A, Eiksmarka skole, Bærum kommune, Akershus fylke Hvorfor bøyer vi knærne når vi går? 1 Innhold Litt om klasse 3A...3 Bilde av oss...4 Hvordan vi fant spørsmål...5 Hva lurer vi på...6 Hypoteser...7
DetaljerFysioterapi, ikke bare kropp og funksjon
Fysioterapi, ikke bare kropp og funksjon Nina Jahr Kaja Giltvedt Fagdag 01.06 02.06.2017 Hvorfor ikke? Ofte den første som møter barnet og familien Tidlig «tett på» og gir støtte i samspillet mellom barnet
DetaljerPedagogisk tilrettelegging ved MPS. Heidi E. Nag September 2014
Pedagogisk tilrettelegging ved MPS Heidi E. Nag September 2014 Hva trenger vi å vite for å tilrettelegge? Informasjon om diagnosen Barnet/ungdommens medisinske situasjon Kunnskap om personen Kunnskap om
DetaljerNAV Hjelpemiddelsentral i Oslo og Akershus
NAV Hjelpemiddelsentral i Oslo og Akershus Tilrettelegging-Hvem gjør Hva? 31/10-17 Anne Grethe Olsen og Wenche Holm NAV Hjelpemiddelsentral Vi har et utprøvingssenter med forskjellige hjelpemidler som
Detaljer- et godt sted å være - et godt sted å lære
- et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13
DetaljerPEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE
PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!
DetaljerFysisk aktivitet og fysioterapi
Fysisk aktivitet og fysioterapi Fysioterapeut Kaja Giltvedt Fagdag 15.februar 2017 Hva er fysioterapi ved CHARGE? Kunnskap om diagnosen Bidra med planlegging og tilrettelegging for motorisk utvikling og
DetaljerSamtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag
Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner
DetaljerForflyttingskurs. Helse Førde, desember 2011
Forflyttingskurs Helse Førde, desember 2011 2 Forflytning - definisjon En bevegelse fra et sted til et annet med en pasient eller gjenstand som i all hovedsak foregår i en horisontal bevegelsesretning.
DetaljerÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!
ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan
DetaljerLa mæ få klar det sjøl!
Arbeidsmiljøenheten La mæ få klar det sjøl! Når pedagogikk og ergonomi går hånd i hånd la mæ få klar det sjøl ERGONOMI OG PEDAGOGIKK Innhold Selvhjulpne barn gir færre belastninger for de voksne 3 Styr
DetaljerKrabat Jockey. Bruksanvisning
Krabat Jockey Bruksanvisning Sikkerhet Etterlat aldri et barn i stolen uten tilsyn av en voksen. Kontroller jevnlig at hoftebeltet er korrekt justert og fungerer. Hoftebeltet er barnets sikkerhet mot å
DetaljerEt langt liv med en sjelden diagnose
Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92
DetaljerDøgnet har mange timer. Tone Margrete Joner og Astrid Vikingsen Fauske. - posisjonering 24/7
Døgnet har mange timer Tone Margrete Joner og Astrid Vikingsen Fauske - posisjonering 24/7 Hvem er vi? Tone Joner, spesialergoterapeut BUK avdelding for habilitering, Ahus Astrid Vikingsen Fauske, ergoterapeut
DetaljerSmåbarn og større barn
Tips og triks fra Bamse Produkter Småbarn og større barn MÅLSETTING Symmetri og midtstilling, hode/nakke og kroppskontroll, god mobilitet i bekken/rygg og skulderregion. Fri bevegelse i ben og armer, vektbæring
DetaljerGruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!
Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige
DetaljerTEKNISKE HJELPEMIDLER
BRUK DINE RETTIGHETER TEKNISKE HJELPEMIDLER - Revidert 2013 INNHOLD 1 INNLEDNING 2 ANSKAFFELSE AV HJELPEMIDLER Vanlig framgangsmåte. Brukerpass. Kontaktperson til barn og unge. Bestillingsordning. 3 BRUKERMEDVIRKNING
DetaljerStørre frihet. Hørselstekniske hjelpemidler. med hørselstekniske hjelpemidler. Alf Vigrestad. AB - Cochleaimplantat. ved
AB - Cochleaimplantat Større frihet Varslingshjelpemidler Høst 2009 med hørselstekniske hjelpemidler ved Side: 1 Del 1: Generelt Hørselsteknisk hjelpemidler Valg av hjelpemidler Del 2: Produkt informasjon
Detaljermedemagruppen Bruksanvisning Niga barnestol
medemagruppen Bruksanvisning Niga barnestol Hva er en NIGA stolen? NIGA-stolen er en stol for barn opp til ca. fire år, og utformingen bygger på moderne behandlingsmetoder. Den kan brukes til aktiv sitting,
Detaljer