Samarbeid om hjelpemidler i barnehagen og grunnskolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samarbeid om hjelpemidler i barnehagen og grunnskolen"

Transkript

1 Samarbeid om hjelpemidler i barnehagen og grunnskolen Med fokus på grunnarbeid Trond Haagensen, sosionom TRS

2 Mye tekst og mange ord Men det kan være kjekt å ha til senere bruk.

3 Søknader og andre labyrinter Bekreftelse av behov - refleksjon Kontakt med forvaltningen beskrivelse av behov Identifisering av behov Samarbeid om relevante løsninger Utfylling av søknaden Kjennskap til lovverket og formuleringer Nå er vi her! Forberedelser til søknaden Evaluering videre oppfølging

4 Hvem har krav på hjelpemidler? Dersom bruker har varig og vesentlig innskrenket funksjonsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan vedkommende få stønad til hjelpemidler fra folketrygden. Hjelpemidlet må være både nødvendig og hensiktsmessig for at brukeren skal få løst praktiske problemer i dagliglivet kunne bli pleiet i hjemmet fungere i barnehage, grunnskole, videregående skole eller som lærling bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid, eller gjennomføre utdanning eller arbeidstrening Dersom brukeren har et kortvarig behov for hjelpemiddel (eks: krykker etter operasjon), kan vedkommende få låne hjelpemidler fra kommunen. Det er NAV Hjelpemiddelsentral i fylket der brukeren er bosatt som fatter vedtak. Det er mulig å klage på avgjørelsen. Dersom brukeren ikke får medhold, kan saken prøves for Trygderetten før den evt. går til sivil domstol for avgjørelse.

5 Lovverk Opplæringsloven pålegger kommunene en plikt til å oppfylle retten til grunnskoleopplæring for alle som er bosatt i kommunen, og fylkeskommunene en plikt til å oppfylle retten til videregående opplæring for alle som er bosatt i fylkeskommunen. I opplæringsloven stilles det krav til at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev eller lærling. For enkelte elever vil ikke en individuell tilpasning innenfor rammen av vanlig undervisning være nok for å få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. For disse vil det være aktuelt med spesialundervisning eller ekstra tilrettelegging i opplæringen.

6 Barnehager - fysisk miljø og tilskudd til barnehager Barnehageloven angir bestemmelser om barnehagenes fysiske miljø. Med hjemmel i barnehageloven 2 gir Forskrift om rammeplan og barnehagens innhold og oppgaver anvisning til at barnehagene skal ha et fysisk miljø som fremmer alle barns utvikling.

7 Opplæringsloven 5-7. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. Hjelpa kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogiskpsykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans. For spesialpedagogisk hjelp gjeld 5-4 andre og tredje leddet i lova. 5-5 andre leddet i lova gjeld så langt det passar.

8 Veiledning til Opplæringsloven (utdanningsdirektoratet) Bestemmelser i opplæringsloven kapittel 5 som gjelder for spesialpedagogisk hjelp: Paragraf 5-7 annet ledd slår fast at 5-4 annet og tredje ledd også gjelder. Dette betyr som følger: Det er et krav om at foreldrene skal samtykke før det blir gjennomført en sakkyndig vurdering og at foreldrene må samtykke i at eleven skal ha spesialpedagogisk hjelp, jf. 5-4 annet ledd. Tilbudet skal så langt det er mulig utformes i samarbeid med eleven og/eller foreldrene, jf. 5-4 tredje ledd. Deres syn skal tillegges stor vekt. Paragraf 5-7 annet ledd gir også 5-5 annet ledd anvendelse. Dette betyr at det skal utarbeides halvårsrapporter for barn som mottar spesialpedagogisk hjelp Paragraf 5-3 gjelder også for spesialpedagogisk hjelp. Dette innebærer at det er kommunen som har ansvaret for å fatte enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp, samt at det skal utarbeides sakkyndig vurdering. PP-tjenesten er sakkyndig, jf. 5-6.

9 3 eksistensielle spørsmål Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra? Hvem skal betale?

10 Hva er hjelpemiddel Et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand, er i utgangspunktet et hjelpemiddel som er egnet til direkte å avhjelpe/erstatte/kompensere for en funksjonssvikt, jf. Trygderettens femmedlemskjennelse 03/ Et hjelpemiddel er i utgangspunktet utstyr som er spesiallaget eller spesialtilpasset for funksjonshemmede. Det kan være lese-, tale- og hørselshjelpemidler ved sansedefekter, og redskaper, støtteanordninger, rullestoler med videre ved bevegelsesvansker. Det gis som hovedregel ikke stønad til ordinært utstyr. Momenter som kan inngå i en vurdering av om et produkt anses som ordinært, er hvorvidt produktet er rettet mot allmennheten og generelt er vanlig i befolkningen å anskaffe. Det kan unntaksvis gis stønad til ordinært utstyr dersom dette er spesielt egnet til å avhjelpe/erstatte/kompensere for en bestemt funksjonssvikt og ikke er vanlig å anskaffe uavhengig av funksjonshemming til det aktuelle formål. (Rundskriv til Folketrygdeloven 10-7 a-c)

11 Ikke hjelpemidler (folketrygdeloven) Utstyr som klart faller utenfor hjelpemiddelbegrepet er vanlig utrustning i hjemmet, så som vanlige møbler, brunevarer, hvitevarer, alminnelig kjøkkenutstyr. Videre alle typer klær herunder spesialsydde klær, alle typer bøker, samt læremidler som brukes i pedagogisk sammenheng, for eksempel i barnehage, skole- og utdannelsessituasjon. Unntakene når det gjelder klær, er inkontinensbadebukse, kjørehansker, kjørepose og regnecape som tilbehør til rullestol, samt bestemte varmehjelpemidler.

12 Vilkår (folketrygdeloven) I tillegg til generelle medisinske vilkår må det omsøkte hjelpemiddel være nødvendig og hensiktsmessig. Det fremgår av både nødvendighets- og hensiktsmessighetsvilkåret at det ligger en forutsetning om at behovet for hjelpemidlet/tiltaket må ha en klar/nær sammenheng med funksjonshemmingen og må avhjelpe denne. Stønad kan bare ytes dersom alle vilkårene er innfridde. Kravet om årsakssammenhengen mellom funksjonsvanskene og behovet for et hjelpemiddel, blir også tydeliggjort i forhold til hva som regnes som et hjelpemiddel, slik begrepet her er å forstå. Vi viser til at et hjelpemiddel er utstyr som direkte avhjelper, erstatter eller kompenserer for en funksjonssvikt. Det vil si at hjelpemidlet må ha en direkte avhjelpsfunksjon vis a vis funksjonshemmingen. Til støtte for en slik lovforståelse vises det til Trygderettens prinsippkjennelse 03/01772

13 Avgrensning av ansvar Ansvaret for dekning av utgifter til nødvendige hjelpemidler i barnehager og for å tilrettelegge undervisningssituasjonen for funksjonshemmede elever i grunnskolen, videregående skole og lærlinger ble overført fra kommunesektoren til folketrygden fra 1. januar Med hjelpemidler i denne sammenhengen menes ethvert hjelpemiddel eller tiltak som kan bidra til å redusere den funksjonshemmedes praktiske problemer knyttet til skole- /barnehage-/lærlingesituasjonen. Utgifter til læremidler eleven trenger for å lære det enkelte faget er ikke folketrygdens ansvar, jf. folketrygdloven Utstyr til trening, stimulering og aktivisering på skolen og i barnehagen, defineres som utstyr til bruk i spesialpedagogisk tiltak. Slikt utstyr kan ikke dekkes av folketrygden, jf (Rundskriv til Folketrygdeloven 10-7 a-c)

14 Videre.. Tilrettelegging av skolebygning/barnehage eller adkomst til slike samt tilpassing av miljøet for øvrig er ikke folketrygdens ansvar, jf Tolkehjelp for hørselshemmede/døvblinde i barnehage, skole og i lærlingesituasjonen er kommunesektorens ansvar. Utredning, formidling, opplæring og oppfølging av hjelpemidler i undervisningen er kommunesektorens ansvar. Hjelpemiddelsentralen skal imidlertid også på dette området fungere som en ressurs for kommuner/fylkeskommuner i forhold til råd og veiledning i enkeltsaker.

15 Opplæringsloven skolemiljø Når det gjelder skolenes plikt til tilrettelegging av det fysiske miljøet til elevene, angis hovedregelen i opplæringslova 9-3 sammenholdt med 9A-2, 3. ledd: Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreias slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Veilederen til opplæringslova 9a fremhever at skolen har ansvar for å tilrettelegge skoleforholdene både med utstyr, inventar og læremiddel, slik at enhver, også funksjonshemmede, skal kunne ta imot og ta del i undervisningen.

16 ..videre Elevenes arbeidsplass skal være slik at den ikke gir eleven skader eller plager i skjelettet, muskler eller sanseapparat, og at den ikke hindrer elevens læring. Aktuelle forhold her kan være den ergonomiske utformingen og tilpasningen av stolen og lesepulten. Ansvaret for at skolebygninger og miljøet for øvrig er tilpasset de funksjonshemmede skal hvile på henholdsvis kommuner og fylkeskommuner. Lærestedet skal være tilgjengelig. Her må skolen besørge god atkomst ved å montere for eksempel dørterskler, døråpnere, handikaptoalett og lignende. I denne sammenheng er det naturlig å henvise til planog bygningsloven, der skolebygg regnes som publikumsbygg med tilhørende bygningsmessige krav.

17 Skolens ansvar I skolen dekkes i hovedsak hjelpemidler som er nødvendig for å motta undervisning og gjøre skolearbeidet, for eksempel tolk og datautstyr. Spesialtilpasset utstyr lånes ut fra hjelpemiddelsentralen, mens stønad til standardutstyr gis som tilskudd. Utgifter til læremidler som brukes i undervisningen og som ikke er knyttet til eleven personlig, skal dekkes av skolene. Det er skolen som har ansvar for pedagogiske hjelpemidler og programvare som brukes i et tilrettelagt pedagogisk opplegg. Bygningsmessige endringer på skolen er skolens ansvar, som for eksempel fastmonterte teleslynger, ramper, heiser, vasker som kan heves og senkes osv.

18 Læremidler skolens ansvar Læremiddel anses ikke som en individuell tilrettelegging og er skolens ansvar. Med læremiddel forstås ting eller utstyr som skal anvendes i pedagogiske tiltak, herunder datautstyr. Hensikten med bruken avgjør om dette er et pedagogisk tiltak eller et praktisk hjelpemiddel. Er formålet med hjelpemidlet at eleven skal tilegne seg kunnskap eller ferdigheter, herunder læring eller tilsvarende, vil dette være å anse som læremiddel og skolens ansvar, jf. Trygderettskjennelse 99/ Skolen er ansvarlig for læremidler til bruk i skolesituasjonen hjemme.

19 Rikstrygdeverket 99/03251 Ansvarsoverføringen av skolehjelpemidler fra kommunesektoren til folketrygden 1. januar 1997 forutsatte at folketrygden fikk finansieringsansvaret for de tekniske hjelpemidler elever trenger for å delta i undervisningen, mens skolen fortsatt skal ha finansieringsansvaret for pedagogiske hjelpemidler. I ansvarsoverføringen ble det understreket at kommuner og fylkeskommuner fremdeles skal ha ansvaret for diagnostisering og tilrettelegging av undervisningen av funksjonshemmede elever. Av opplysningene i saken fremgår at TV/video skal brukes som ledd i undervisningen. Etter Rikstrygdeverkets oppfatning må derfor utgifter til ekstra TV/video anses som undervisningsmateriell som ikke dekkes av folketrygden

20 Datautstyr Når det gjelder datautstyr, og dette ikke er å anse som et læremiddel, kan folketrygden yte stønad til medlemmer som har spesifikke lese- og skrivevansker, store finmotoriske vansker eller kognitivt svikt. Der det foreligger tilsvarende funksjonsnedsettelser som har medisinske årsaker, kan folketrygden yte stønad også her. Elevens behov for hjelpemidler må være av en vesentlig art og omfang for at vilkårene i folketrygdloven kan anses oppfylt, jf. Trygderettskjennelsene 06/01205 og 05/ Se mer om datautstyr under 10-7.

21 Spesialtilpasset datahjelpemiddel Det kan gis stønad til spesialtilpassede datahjelpemidler. Det vil si at det kan gis spesialtilpasning for betjening av standard datautstyr dersom det som følge av funksjonsnedsettelsen er nødvendig for at medlemmet skal kunne nyttiggjøre seg eget/ arbeidsgivers / skolens e.l datautstyr. Spesialtilpasning vil si å lage nye individuelle løsninger når vanlig tilpasning ikke er tilstrekkelig. Eksempel på spesialtilpasning kan være leselist, skjermleser/ skjermstyring til syntetisk tale m.m.. Å tilrettelegge standard brukergrensesnitt ved hjelp av tilgjengelighetsfunksjoner innebygget i operativsystem regnes som ordinær tilpasning, og er ikke stønadsberettiget.

22 Ansvarsområder - det individuelle og det kollektive I avgjørelsen av om ansvaret faller inn under skolen eller folketrygden er det viktig å foreta en sondring mellom ulike nivå av tilrettelegging eller tilpasninger. Tre nivåer av tilrettelegging kan synliggjøres slik; Ordinært utstyr skolens ansvar (eksempelvis vanlige bord og stoler). Standard utstyr med tilpasningsmuligheter skolens ansvar (eksempelvis enkle kontorstoler med armlener og reguleringsmuligheter for sete og rygg, høyderegulerbart bord og lignende). Spesialutstyr/ ergonomiske tilpasninger av noe mer omfattende karakter og som det er urimelig at skolen har ansvar for folketrygdens ansvar (eksempelvis der utstyret er tilpasset i en slik grad at det ikke kan brukes av andre elever eller at tilpasningene må anses overflødige ut fra øvrige elevers behov).

23 Trening, stimulering og aktivisering Når det gjelder utstyr til trening, stimulering og aktivisering til bruk i skole og barnehage så er dette et kommunalt eller fylkeskommunalt ansvar etter opplæringslova 9-3 og 5-7, da dette defineres som utstyr til bruk i spesialpedagogisk tiltak. I henhold til folketrygdloven 10-8 vil det da ikke kunne gis stønad til hjelpemidler til dette formålet. Det kan likevel gis utstyr i skole eller barnehage som kun skal brukes utenom det pedagogiske tilbudet, f. eks. i friminutter i skolen, og skal da vurderes etter retningslinjer som nevnt under hjelpemidler til leke- og sportsaktiviteter, jf med tilhørende rundskriv punkt

24 Mer om trening, stimulering aktivitet Formålet med denne bestemmelsen er å dekke ekstrautgiftene til funksjonshemmede barn og unge ved leke- og sportsaktiviteter, trening og stimulering. Det legges til grunn at slike aktiviteter bidrar til å opprettholde og/eller bedre den motoriske og/eller kognitive funksjonsevnen. Ekstrautgifter knyttet til aktivisering dekkes kun til datautstyr og dataspill til sterkt funksjonshemmede barn som ikke har mulighet til å delta i/utføre annen aktivitet. Det er også en forutsetning for å få stønad til disse formålene at det inngår i en målrettet plan der funksjonsnivå, målene og tiltak for å nå målene beskrives. Det gis ikke stønad til vanlig utstyr og sportsutstyr, men kun til spesiallaget utstyr og spesialtilpasning til vanlig utstyr. Det er gjort unntak for tandemsykler, som fortsatt kan gis. Spesiallaget utstyr betyr her utstyr som er spesielt utviklet for funksjonshemmede, og med spesialtilpasning forstås påmontering av spesialutstyr og ombygging av vanlig utstyr. Det skal alltid vurderes om nødvendig spesialtilpasning/ombygging kan gjøres på vanlig utstyr. Ved spesialtilpasning/ombygging av vanlig utstyr, må det vanlige utstyret dekkes av medlemmet selv, men anskaffelsen må skje i samråd med hjelpemiddelsentralen. Dette vil for eksempel gjelder pulker og sykkelvogner

25 Hjemme og på skolen Dersom en skulle komme frem til at det er folketrygden som har ansvaret for skolehjelpemidlene, så innebærer dette også et ansvar for hjelpemidler som skal benyttes i hjemmet for at den funksjonshemmede skal kunne gjøre lekser (Ot.prp. nr ). Dette innebærer at det kan gis stønad til to sett hjelpemidler, ett på skolen og ett i hjemmet, forutsatt at det ikke anses praktisk mulig å frakte hjelpemidlet med seg. Slike hjelpemidler er til personlig bruk og tas med i videre skolegang. Ved skade på hjelpemidlene i skolen, vil folketrygden være ansvarlig etter samme regler som for andre hjelpemidler, det vil si at Arbeidsog velferdsetaten er selvassurandør.

26 Rundskriv Folketrygdeloven, 10-8 På grunn av folketrygdens overslagbevilgninger, i motsetning til annen lovgivnings rammebevilgninger, er det viktig at Arbeids- og velferdsetaten ikke medvirker til at utgifter blir belastet folketrygden i tilfeller der utgiftene skulle vært dekket etter annen lovgivning. At kommuner, fylkeskommuner eller institusjoner påberoper seg dårlig økonomi må ikke føre til at Arbeids- og velferdsetaten påtar seg utgiftene. Lov om grunnskole og den vidaregående opplæringa (opplæringslova) av 17. juli 1998 nr. 61. Aktuelle bestemmelser finnes i kapittel 2 til 4, samt kapittel 5 og 9-3 og 9A-2.b.

27 Er dere fremdeles med?

28 Søknader og andre labyrinter Bekreftelse av behov - refleksjon Kontakt med forvaltningen beskrivelse av behov Identifisering av behov Nå er vi her! Samarbeid om relevante løsninger Utfylling av søknaden Kjennskap til lovverket og formuleringer Forberedelser til søknaden Evaluering videre oppfølging

29 Grunnregel: Bevissthet rundt behov Ved henvendelse til NAV eller til andre etater som formidler tjenester, hjelpemidler eller ytelser: Ikke spør: Hva har jeg krav på?

30 Bevissthet rundt behov Før man tar kontakt, er det viktig å få presisert og konkretisert behovet for bistand. Ved kontakt kan man si: Slik er situasjonen og dette er mitt/vårt behov. Hvilke løsninger finnes?

31 Lovverk Barnehageloven Opplæringsloven m/forskrifter Folketrygdeloven m/rundskriv. Se særlig 10-7 Folkehelseloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Plan og bygningsloven Veiledere

32 Tidligere forordning Tidligere var det satt av en egen tilskuddspott til barn med særskilte behov. Tilskuddet kunne blant annet benyttes til styrket bemanning, mindre barnegrupper, særlige skyssordninger, friplass, innkjøp av særskilt materiell, utbedring av barnehagens lokaler og uteområdet. Nå er dette særtilskuddet tatt inn i det generelle rammetilskuddet fra stat til kommunene.

33 Mer om tilskudd Tilskuddet blir delt på kommunene etter antall barn i kommunen i alderen ett til fem år. Ved søknad om særskilt tilskudd må barnehageeier gjøre rede for og begrunne hvilke behov barnehagen har for ekstra ressurser, tilknyttet ett eller flere barn med plass i barnehagen. Kommunen har det overordnede ansvaret, og må i tillegg yte det som er nødvendig av egne midler (rammetilskuddet) for å gi disse barna et godt og forsvarlig tilbud. Kommunen er ikke forpliktet til å yte mer enn de ekstra ressursene som kan anses nødvendig.

34 Samarbeid om presisering av behov Foreldrene PPT Barnehagen/ Skolen Barnet Begrunnet søknad Helsestasjon Annet fagpersonell Spesialisthelsetjeneste - TRS

35 Søknader og andre labyrinter Bekreftelse av behov -vurdering Nå er vi her! Kontakt med forvaltningen beskrivelse av behov Identifisering av behov Samarbeid om relevante løsninger Utfylling av søknaden Kjennskap til lovverket og formuleringer Forberedelser til søknaden Evaluering videre oppfølging

36 Hvor kan jeg få råd og hjelp til å finne hensiktsmessige hjelpemidler? Ta kontakt med kommunen der den som har behov for hjelpemidler er bosatt. Alle kommuner har (skal ha) en hjelpemiddelansvarlig som kan gi råd og bistand for å finne fram til egnede løsninger. Dersom de finner det nødvendig, vil de henvise videre til NAV Hjelpemiddelsentral i fylket for videre oppfølging derfra.

37 Hva er NAV Hjelpemiddelsentral? NAV Hjelpemiddelsentral er et ressurs- og kompetansesenter innen hjelpemiddelformidling og tilrettelegging, samt tolketjeneste for døve og døvblinde. Det er en hjelpemiddelsentral i hvert fylke, bortsett fra i Oslo og Akershus som har felles hjelpemiddelsentral. Hjelpemiddelsentralene har et overordnet og koordinerende ansvar for formidling av tekniske hjelpemidler og tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse innen eget fylke. Sentralene kan låne ut hjelpemidler til brukere som har langvarig behov for dette innenfor områdene syn, hørsel, bevegelse, kognisjon og kommunikasjon. Utvalget av hjelpemidler er ikke begrenset av et fast sortiment. Dersom en bruker i fylket har fått positivt vedtak på et hjelpemiddel som sentralen ikke har som lagervare, vil denne bli kjøpt inn.

38 Hvordan søker jeg? Enhver kan selv begrunne og sende inn søknad om hjelpemidler, men vanligvis er det en ergoterapeut, fysioterapeut, PP-tjenesten eller lege som hjelper til med å utforme søknaden. Lenke til søknadsskjema for hjelpemidler finnes på under Skjemaer i venstremenyen. Skjemaet heter Søknad om hjelpemidler, tolkehjelp (ny bruker), lese- og sekretærhjelp og funksjonsassistent. Dette benyttes for å søke om alle typer hjelpemidler som lånes ut via hjelpemiddelsentralene.

39 Gangen i en sak om spesialpedagogisk hjelp: Fase 1: Før tilmelding og utredning Mistanke om at et barn har behov for spesialpedagogisk hjelp. Foreldrene ber om sakkyndig vurdering eller søker om spesialpedagogisk hjelp. Dersom det er barnehagen som mener barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp, må det innhentes samtykke fra foreldrene til at det kan foretas en sakkyndig vurdering

40 Fase 2: Tilmelding til PP - tjenesten Oversendelse av saken til PP - tjenesten for sakkyndig vurdering. Kommunen ber PP - tjenesten utrede barnets behov.

41 Fase 3: Sakkyndig vurdering av barnets behov PP - tjenesten gjennomfører en sakkyndig vurdering som består av utredning og tilråding. PP - tjenesten har plikt til å rådføre seg med foreldrene i arbeidet med å utforme tilbud om spesialpedagogisk hjelp, og skal legge stor vekt på synspunktene deres, jf. 5-4 tredje ledd. Foreldrene har rett til å få kunnskap om innholdet i den sakkyndige vurderingen.

42 Fase 4: Vedtak Kommunen er ansvarlig for at enkeltvedtak fattes. Enkeltvedtaket kan gi medhold i eller avslag på kravet om at barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp. Foreldrene har rett til å uttale seg før det blir fattet et enkeltvedtak, og deres syn skal tillegges stor vekt. Retten til å uttale seg gjelder særlig ved avvik fra den sakkyndige vurderingen. Før det treffes enkeltvedtak, skal det innhentes samtykke fra foreldrene. Hjelpen skal inneholde tilbud om foreldrerådgivning. Eventuell klage, blant annet dersom barnet ikke gis rett til spesialpedagogisk hjelp eller innholdet i enkeltvedtaket påklages.

43 Etter vedtak Fase 5: Planlegging og gjennomføring Hjelpen til barnet settes i gang i samsvar med enkeltvedtaket. Fase 6: Evalueringsfasen Utarbeiding av halvårsrapport. Halvårsrapporten sendes til foreldrene og kommunen. Gjentatt tilmelding til PP-tjeneste

44 TRS sin rolle Kan supplere foreldre og lokalt tjenesteapparat i alle faser. Basert på erfaring med våre diagnosegrupper kan vi gi råd og være en drøftingspartner rundt forventede og uttalte behov og hvilke løsninger som har fungert i sammenlignbare situasjoner.

Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14. Hjelpemiddelsentral Buskerud

Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14. Hjelpemiddelsentral Buskerud Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14 Hjelpemiddelsentral Buskerud 1 Mål for kvelden En presentasjon av HMS Buskerud og vår rolle Samarbeid med kommunen og kommunens rolle Lover og regler

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens

Detaljer

NAV, 05.10.2010 Side 1

NAV, 05.10.2010 Side 1 NAV, 05.10.2010 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordland Tilbud til elever i videregående skole med spesielle behov Seniorrådgiver Inge Karlsen Bestilling Hvordan fungerer dette i praksis? Hva er Nav Hjelpemiddelsentral

Detaljer

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Barn med særskilte behov. Om retten til spesialpedagogiske tiltak Funksjonshemmede førskolebarn, funksjonshemmede grunnskoleelever,

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Spesialpedagogisk hjelp. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Spesialpedagogisk hjelp Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæringsloven 5-7 Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder «Barn som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger 1 Fylkesmannens oppdrag Stimulerer til tverretatlig og tverrfaglig samarbeid som omfatter barn, oppvekst og opplæring, samt følge med på om slikt

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Konferanse Velferdsteknologi

Konferanse Velferdsteknologi Konferanse Velferdsteknologi NAV Hjelpemiddelsentral En presentasjon ved: Anne Bente Rønningen, Aust-Agder Hallvard Sundsli, Vest-Agder Hallgeir Gjelsvik, Aust-Agder NAV, 03.03.15 Side 1 Historikk Hjelpemiddelsentralene

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler? 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få?

1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler? 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få? Innholdsliste 1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler?... 2 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få?... 2 3.0 Hva skjer etter at man har fått vedtak

Detaljer

REGELVERK BOLIGOMRÅDET. Boligsamling 19.april 2016 NAV Hjelpemiddelsentral Sør Trøndelag Hilde Rønning Seniorrådgiver/jurist

REGELVERK BOLIGOMRÅDET. Boligsamling 19.april 2016 NAV Hjelpemiddelsentral Sør Trøndelag Hilde Rønning Seniorrådgiver/jurist REGELVERK BOLIGOMRÅDET Boligsamling 19.april 2016 NAV Hjelpemiddelsentral Sør Trøndelag Hilde Rønning Seniorrådgiver/jurist AGENDA Søknad Vilkår for rett til hjelpemidler Folketrygdloven 10-8 Tilskuddsordning

Detaljer

Retningslinjer for spesialundervisning

Retningslinjer for spesialundervisning HØRINGSUTKAST: BERLEVÅG KOMMUNE Retningslinjer for spesialundervisning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010 Innhold 1. Definisjoner 1.1. Spesialundervisning 1.2. Rett til spesialundervisning 1.3. Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral

NAV Hjelpemiddelsentral Velferdsteknologi for ergoterapeuter 22.05.14 NAV Hjelpemiddelsentral Kompetanse og økonomi NAV Hjelpemidler og tilrettelegging v/ Lise Fjeldvik Hjelpemidler ved nedsatt funksjon Hjelpemidler for alle

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

Inntak til videregående opplæring av søkere med rett til spesialundervisning

Inntak til videregående opplæring av søkere med rett til spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Tlf: 23 30 27 12 E-post: postmottak@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 04.01.2011 Deres dato: Vår referanse: 2010/3590 Deres referanse: Fylkesmenn Fylkeskommuner Kommuner Statlige

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal fylke kommune kommune kommune SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Innhold Generelt Førtilmeldingsfasen Tilmeldingsfasen Utrednings- og tilrådningsfasen Søknad

Detaljer

Ha rett og få rett? v/silje S Hasle

Ha rett og få rett? v/silje S Hasle Ha rett og få rett? v/silje S Hasle Hva trenger vi av kunnskap for å hjelpe medlemmer? Kjennskap til reglene Vite når de gjelder Strategisk kunnskap; hvordan få gjennomslag? Hvor finner vi reglene? Skole

Detaljer

4 TILRETTELEGGING FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER

4 TILRETTELEGGING FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER 4 TILRETTELEGGING FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER Opplæringsloven 5-7 Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp,

Detaljer

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Rutiner vedrørende spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Fagansvarlig oppvekst Oppdal kommune Vedtatt i Driftsutvalget i sak 08/15, 04.11.08 Innhold RUTINER VEDR.... 3 SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE

BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE RUTINER VED BEHOV FOR SPESIALPEDAGOGISK HJELP I BARNEHAGENE I GRIMSTAD KOMMUNE Jmf. plan for spesialpedagogiske tjenester i Grimstad kommune pkt. 3.1-3.2 Utarbeidet

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 1 Kapittel 1: Definisjoner Tilpasset opplæring: Følgende definisjoner av tilpasset

Detaljer

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 1 Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 Innhold RUTINER VEDR. SPESIALUNDERVISNING OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER... 3 Saksgang vedr. spesialundervisningen

Detaljer

Prosedyrer for søknad om hjelpemidler

Prosedyrer for søknad om hjelpemidler Prosedyrer for søknad om hjelpemidler Den Didaktiske relasjonsmodellen (diamanten). Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne mennesket der det er og begynne just der.

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Barnehageloven Opplæringsloven

Barnehageloven Opplæringsloven Barnehageloven Opplæringsloven Kurs om rettigheter for foreldre/pårørende til barn med nedsatt funksjonsevne 25.11.09 seniorrådgiver Maiken Messel Rett til barnehageplass for alle Barnehageloven 12 a Barn

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder. NAV, 04.11.2011 Side 1

NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder. NAV, 04.11.2011 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder NAV, 04.11.2011 Side 1 Arbeids- og velferdsetaten Arbeids- og velferds direktoratet NAV Drift og utvikling NAV Fylke NAV Spesialenheter NAV-kontor i partnerskap med kommunen

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort 16. Januar 2009 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort 16. Januar 2009 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort 16. Januar 2009 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Marte Strand Eriksen, rettsfullmektig, rettens administrator. 2. Knut Bjerke, medisinsk

Detaljer

Bildetolktjenesten Et tilbud om tolk i arbeid og fritid

Bildetolktjenesten Et tilbud om tolk i arbeid og fritid Bildetolktjenesten Et tilbud om tolk i arbeid og fritid Fleksibilitet - Tilgjengelighet - Deltagelse NAV, 06.02.2013 Side 2 Hva er Bildetolktjenesten? En nasjonal tjeneste Betjenes av tre regioner (Oslo

Detaljer

REGELVERK HJELPEMIDDELOMRÅDET. Bestiller-kurs 15.mars 2016 NAV Hjelpemiddelsentral Sør Trøndelag Hilde Rønning Seniorrådgiver/jurist

REGELVERK HJELPEMIDDELOMRÅDET. Bestiller-kurs 15.mars 2016 NAV Hjelpemiddelsentral Sør Trøndelag Hilde Rønning Seniorrådgiver/jurist REGELVERK HJELPEMIDDELOMRÅDET Bestiller-kurs 15.mars 2016 NAV Hjelpemiddelsentral Sør Trøndelag Hilde Rønning Seniorrådgiver/jurist AGENDA Saksgang Medlemskap Signatur Tvang Vilkår for rett til hjelpemidler

Detaljer

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1 Hjelpemidler i arbeidslivet NAV, 06.02.2013 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordlands bidrag i samhandlingsprosessen med øvrige samarbeidsparter NAV Hjelpemiddelsentral Nordland ønsker å fremstå som en

Detaljer

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

Pedagogisk håndbok Kongsvinger kommune 28.01.14

Pedagogisk håndbok Kongsvinger kommune 28.01.14 6 TILRETTELEGGING I OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER Opplæringsloven 5-1 Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har

Detaljer

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten (Sist revidert 24.09.10) Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten 1. Kontakt skole/ barnehage og PPT. Ordningen med fast PPT-kontakt

Detaljer

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Fortsatt fokus på overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring Samarbeid mellom kommunal og fylkeskommunal PPT Samarbeid med kommunal PPT PPTvgo prioriterer

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 20. september 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 20. september 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 20. september 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Åsa Astrup Bustad, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Liv Dalen, attføringskyndig

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage 1 Barnehage og skole Noen barn med mindre omfattende dysmeli har lite behov for spesiell tilrettelegging i barnehage eller skole. Barn som har mer omfattende mangler på arm og/eller ben kan imidlertid

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland. Geir Rune Folgerø

NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland. Geir Rune Folgerø NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland Geir Rune Folgerø Nye lokaler nye utfordringer NAV HJELPEMIDDELSENTRAL HORDALAND // Postadresse: Postboks 121 Kokstad // 5863 BERGEN Besøksadresse: Kokstaddalen 35 //

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN 1/5 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 07.10.2010 N-201 10/13732 10/174656 Saksbehandler: Susan Berentsen/Trine Arvidsen Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg

Detaljer

Større frihet. Hørselstekniske hjelpemidler. med hørselstekniske hjelpemidler. Alf Vigrestad. AB - Cochleaimplantat. ved

Større frihet. Hørselstekniske hjelpemidler. med hørselstekniske hjelpemidler. Alf Vigrestad. AB - Cochleaimplantat. ved AB - Cochleaimplantat Større frihet Varslingshjelpemidler Høst 2009 med hørselstekniske hjelpemidler ved Side: 1 Del 1: Generelt Hørselsteknisk hjelpemidler Valg av hjelpemidler Del 2: Produkt informasjon

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner Norsk Logopedlag Kortbølgen 10 9017 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14 Svar på spørsmål om logopedtjenester Vi viser til deres brev av henholdsvis 18. juni, 12. september og

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral. Hjelpemidler for arbeidsplass. eksempler, vilkår og framgangsmåte

NAV Hjelpemiddelsentral. Hjelpemidler for arbeidsplass. eksempler, vilkår og framgangsmåte NAV Hjelpemiddelsentral Hjelpemidler for arbeidsplass eksempler, vilkår og framgangsmåte 130110 NAV Spesialenheter Innen NAV-organisasjonen har vi en enhet som heter NAV Spesialenheter. Alle spesialenhetene

Detaljer

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Møte i Dysleksi Kristiansand og omegn 05.11.13 Fylkesmannen i Vest-Agder v/ seniorrådgiver Elisabeth Attramadal Opplæringsloven

Detaljer

Informasjonshefte for skoleåret 2015-2016

Informasjonshefte for skoleåret 2015-2016 Informasjonshefte for skoleåret 2015-2016 En rettledning i arbeidet med søknad om inntak til videregående opplæring på grunnlag av fortrinnsrett. Informasjon om søkerkategorier som omfattes av inntak på

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

Vi har også tatt i betraktning punkt 4, som i hovedsak presiserer deres ansvar i forhold til dekning av kostnader ved tolkehjelp.

Vi har også tatt i betraktning punkt 4, som i hovedsak presiserer deres ansvar i forhold til dekning av kostnader ved tolkehjelp. Fra: Vik, Dorthea Sendt: 26. august 2014 16:48 Til: Scheie, Anita Kopi: Folgerø, Geir-Rune; Langedal, Eileen Emne: SV: Tvist om kommunalt betalingsansvar. Hei. Vi har også tatt i betraktning

Detaljer

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen. Tidlig innsats

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen. Tidlig innsats Rutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen Tidlig innsats 1. Forord 2 2 Formål 4 2.1 Oppbygging 4 2.2 Lover og forskrifter 4 3. Retten til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning

Detaljer

Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik

Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik Spesialundervisning Alle barn har krav på tilrettelagt undervisning. For unger som

Detaljer

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom Våre saksbehandlere: Hilde Austad og Kristin Holma Andersen RUNDSKRIV - UDIR 7-2009 DATO: 29.06.2009 Kommuner Fylkeskommuner Statlige skoler Fylkesmenn Erstatter rundskriv Udir-6-2008 Rett til videregående

Detaljer

Temadag om universell utforming februar 2015 UNIVERSELL UTFORMING, HVORDAN KAN HJELPEMIDDELSENTRALEN BIDRA?

Temadag om universell utforming februar 2015 UNIVERSELL UTFORMING, HVORDAN KAN HJELPEMIDDELSENTRALEN BIDRA? Temadag om universell utforming februar 2015 UNIVERSELL UTFORMING, HVORDAN KAN HJELPEMIDDELSENTRALEN BIDRA? HJELPEMIDDELSENTRALENS ROLLE: Hjelpemiddelsentralene er «et ressurs- og kompetansesenter for

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Veiledningshefte for skoleåret 2011/2012. Søkergrupper med søknadsfrist 1. februar 2011

Veiledningshefte for skoleåret 2011/2012. Søkergrupper med søknadsfrist 1. februar 2011 Veiledningshefte for skoleåret 2011/2012 Søkergrupper med søknadsfrist 1. februar 2011 Videregående opplæring 2011/2012 Søkere med behov for spesialundervisning, opplæringslova 5-1 og 4-2 (sakkyndig vurdering

Detaljer

HJELPEMIDDELSENTRALEN I AUST-AGDER AGDER

HJELPEMIDDELSENTRALEN I AUST-AGDER AGDER HJELPEMIDDELSENTRALEN I AUST-AGDER AGDER HOLTHESVEI 1(BES1 (BESØKSADRESSE) POSTBOKS 1853 STOA 4858 ARENDAL TLF: 37004350 (KUNDEMOTTAK) TLF: 37004360 (TEKNIKK) 0900 (TEKNIKK) 0900-1400 WWW.NAV.NO / (WWW.TRYGDEETATEN.NO(

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter Tilpasning av bolig Finansieringsmuligheter Alle skal bo godt og trygt 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Tilskudd til tilpasning av bolig side 3 Tilskudd (NAV hjelpemiddelsentralen) side 3 Prosjekteringstilskudd side

Detaljer

Kronikersaken(e) Rettigheter for skeive rygger. Skoliosetreffet 2014, Sarpsborg

Kronikersaken(e) Rettigheter for skeive rygger. Skoliosetreffet 2014, Sarpsborg Kronikersaken(e) Rettigheter for skeive rygger? Skoliosetreffet 2014, Sarpsborg Bakgrunn Ryggforeningen ved Skoliosegruppa får stadig spørsmål om ytelser og rettigheter for oss med skoliose. Begrepet kronikersaken

Detaljer

TEKNISKE HJELPEMIDLER

TEKNISKE HJELPEMIDLER BRUK DINE RETTIGHETER TEKNISKE HJELPEMIDLER - Revidert 2013 INNHOLD 1 INNLEDNING 2 ANSKAFFELSE AV HJELPEMIDLER Vanlig framgangsmåte. Brukerpass. Kontaktperson til barn og unge. Bestillingsordning. 3 BRUKERMEDVIRKNING

Detaljer

Ålesund voksenopplæringssenter

Ålesund voksenopplæringssenter Ålesund voksenopplæringssenter ATV kurs Voksenopplæringsfeltet Kristiansund 23. - 24. sept 2013 Ålesund voksenopplæringssenter Norsk for Innvandrere (NFI) Spesialpedagogisk avdeling Grunnskole for voksne

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2394-2 Dato: *

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2394-2 Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2394-2 Dato: * HØRINGSSVAR - INNTAK TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING INNSTILLING TIL: Rådmannens forslag til vedtak: Drammen kommune

Detaljer

Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste - behov for hjemmeundervisning grunnet langvarig sykdom

Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste - behov for hjemmeundervisning grunnet langvarig sykdom PPT Sarpsborg kommune Postboks 237 1702 Sarpsborg Unntatt offentlighet Offentlighetsloven Fvl. 13 Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste - behov for hjemmeundervisning grunnet langvarig sykdom

Detaljer

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Kreftkonferansen i Stavanger 25.09.2015 Ragnhild Jansen Bakkedal Birgit Aadland Hvorfor et slikt tema? Alle vet at skolegang er viktig Alle vet at helse

Detaljer

En veileder for deg som trenger hjelpemidler

En veileder for deg som trenger hjelpemidler En veileder for deg som trenger hjelpemidler Å få et hjelpemiddel kan i mange tilfelle være en komplisert prosess. Denne veilederen har derfor som hensikt å gi deg generell kunnskap og innsikt i denne

Detaljer

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste Vest-Telemark PPT IKS Org.nr. 987 570 806 Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Telemark fylkeskommune og kommunane Seljord, Kviteseid, Nissedal,

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Endelig rapport fra tilsyn. med Larvik kommune 2011/12. Saksbehandlingstid i PPT

Endelig rapport fra tilsyn. med Larvik kommune 2011/12. Saksbehandlingstid i PPT Endelig rapport fra tilsyn med Larvik kommune 2011/12 Saksbehandlingstid i PPT Innhold Bakgrunn... 3 Lovstridige forhold... 3 Gjennomgang av saken... 4 Fylkesmannens vurdering... 8 Lovgrunnlag... 10 Lovkommentar...

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

X - NOTAT. Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Janne B. Sørensen. Til: Alle videregående skoler og veiledningssentrene i Akershus fylkeskommune

X - NOTAT. Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Janne B. Sørensen. Til: Alle videregående skoler og veiledningssentrene i Akershus fylkeskommune X - NOTAT Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Janne B. Sørensen 23.01.2013 2012/15952-32 EMNE B65 Telefon 22055468 Deres dato Deres referanse Til: Alle videregående skoler og veiledningssentrene i

Detaljer

Retningslinjer for skoleskyss for videregående skole Akershus fylkeskommune

Retningslinjer for skoleskyss for videregående skole Akershus fylkeskommune Retningslinjer for skoleskyss for videregående skole Akershus fylkeskommune 08.05.02 Vedtatt i Fylkestinget 18.06.02 Side 1 Innholdsfortegnelse 1 HJEMMEL OG GYLDIGHET... 3 2 RETT TIL SKOLESKYSS... 4 2.1

Detaljer

Retningslinjer for skoleskyss for videregående skole i Akershus fylkeskommune.

Retningslinjer for skoleskyss for videregående skole i Akershus fylkeskommune. Skyssreglement Retningslinjer for skoleskyss for videregående skole i Akershus fylkeskommune. 1 Hjemmel og gyldighet Skoleskyss er en lovpålagt oppgave som reguleres av Lov om grunnskolen og den videregåande

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Spesialpedagogisk hjelp, opplæringsloven 5-7 Karasjok kommune 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Karasjok kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

FOLKETRYGDEN Fagpersonell, NAV lokalt eller andre kan hjelpe deg med å fylle ut blanketten.

FOLKETRYGDEN Fagpersonell, NAV lokalt eller andre kan hjelpe deg med å fylle ut blanketten. . Opplysninger om søkeren mv Søknad om hjelpemidler, tolkehjelp (ny bruker), lese- og og funksjonsassistent Fødselsnummer ( siffer) Sidene,, og sendes NAV hjelpemiddelsentral. Søknaden gjelder hjelpemidler/stønad

Detaljer

Regelverk for skoleskyss i Telemark og Vestfold

Regelverk for skoleskyss i Telemark og Vestfold Regelverk for skoleskyss i Telemark og Vestfold grunnskole og den videregående skole gjeldende for skoleåret 2012/2013 og videre. Vedtatt av Fylkestingene i Telemark 24.april 2012 og Vestfold 26.april

Detaljer

Innst. 210 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 210 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 210 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:160 S (2009 2010) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Høring NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering et helhetlig hjelpemiddeltilbud.

Høring NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering et helhetlig hjelpemiddeltilbud. Arbeidsdepartementet Post boks 8019 Dep 0030 OSLO Høring NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering et helhetlig hjelpemiddeltilbud. Høringssuttalelse fra Norsk helse- og velferdsforum. Bakgrunn

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13

Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Det ønskes kontakt med Pedagogisk - psykologisk tjeneste vedrørende Sakkyndig vurdering iht opplæringslova

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Østfold fylkeskommune Mysen videregåendeskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Østfold fylkeskommune Mysen videregåendeskole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Østfold fylkeskommune Mysen videregåendeskole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Østfold fylkeskommune

Detaljer

Forvaltningskompetanse (saksbehandling)

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Agenda - forvaltningskompetanse Lovtolkning og juridisk metode Litt om forvaltningsloven Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Krav til saksbehandling

Detaljer

Videregående opplæring 2008/2009

Videregående opplæring 2008/2009 Sør-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Videregående opplæring 2008/2009 - SØKERE MED RETT TIL SPESIALUNDERVISNING (OPPLÆRINGSLOVEN 5-1) OG - SØKERE PÅ PRIMÆRT VALGT UTDANNINGSPROGRAM

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Virkemidler og fremtidsperspektiv

NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Virkemidler og fremtidsperspektiv Oktober 2014 Morten Sandbakken NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Virkemidler og fremtidsperspektiv Hva er NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Forvalter NAV (eller Folketrygd) 10-5 (arbeid) og 10-6 Stønad til

Detaljer

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE -GRUNNSKOLER 25.11.2014

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE -GRUNNSKOLER 25.11.2014 1 VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE -GRUNNSKOLER 25.11.2014 2 Program for dagen Generell informasjon v/bjørn Magnus Nøkkeltall fra fjorårets inntak Hvem skal søke 1. februar v/grete Og Anita Søknadens innhold

Detaljer

SAMMENDRAG. Eksamen i matematikk ikke diskriminerende for elev med dyskalkuli

SAMMENDRAG. Eksamen i matematikk ikke diskriminerende for elev med dyskalkuli SAMMENDRAG Eksamen i matematikk ikke diskriminerende for elev med dyskalkuli To foreldre klagde på matematikkeksamen i grunnskolen, og påberopte seg at denne var diskriminerende for deres datter, som har

Detaljer

Søknad om inntak med behov for spesialundervisning skoleåret 2013/2014

Søknad om inntak med behov for spesialundervisning skoleåret 2013/2014 Konfidensielt A SØKNADSFRIST: 1. FEBRUAR 13 Vedlegg til web-søknad Søknad om inntak med behov for spesialundervisning skoleåret 13/14 1 PERSONALIA Fornamn, etternamn: Fødsels- og personnummer: Adresse:

Detaljer

SØKNAD OM SÆRSKILT TILRETTELEGGING AV PRIVATIST EKSAMEN

SØKNAD OM SÆRSKILT TILRETTELEGGING AV PRIVATIST EKSAMEN SØKNAD OM SÆRSKILT TILRETTELEGGING AV PRIVATIST EKSAMEN Privatister med behov for spesiell tilrettelegging ved eksamen kan søke om dette. Tiltakene skal ikke gi fordeler for privatisten, kun kompensere

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Tegnspråkopplæring etter 2-6. Byråd for utdanning. Til Barnehagene i Tromsø

Tegnspråkopplæring etter 2-6. Byråd for utdanning. Til Barnehagene i Tromsø Til Barnehagene i Tromsø INFORMASJON OM STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring - søknad om støttestilling - Støtte til minoritetsspråklige barn Barnehagens

Detaljer

Vedtekter for barnehagene i Hitra kommune - Revidering

Vedtekter for barnehagene i Hitra kommune - Revidering HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2015/98-1 Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: 14.01.2015 Vedtekter for barnehagene i Hitra kommune - Revidering Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen

Detaljer

UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM MANGLENDE UNIVERSELL UTFORMING AV VIDEREGÅENDE SKOLER

UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM MANGLENDE UNIVERSELL UTFORMING AV VIDEREGÅENDE SKOLER Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1686-7-AKH 2009/9211-4 SEN 614/ A40 28.07.2011 UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM MANGLENDE UNIVERSELL UTFORMING AV VIDEREGÅENDE

Detaljer

Rettigheter Likepersonskurs 15. november 2015

Rettigheter Likepersonskurs 15. november 2015 Rettigheter Likepersonskurs 15. november 2015 v/silje S. Hasle Hva trenger vi av kunnskap for å hjelpe medlemmer? Kjennskap til reglene Vite når de gjelder Gode strategier for å nå frem Jeg skal snakke

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE Gjettum skole FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE Denne forskriften er vedtatt av Sektorutvalget barn og unge 27.01.15 og trer i kraft fra 01.02.15. Samtidig oppheves

Detaljer

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no

Detaljer

Tilmelding. til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE BAMBLE KOMMUNE. Navn på den som tilmeldes: Tilmeldt av: Dato:

Tilmelding. til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE BAMBLE KOMMUNE. Navn på den som tilmeldes: Tilmeldt av: Dato: Unntatt offentlighet, jf. offvl 13, jf. fvl 13 Tilmelding til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE BAMBLE KOMMUNE Navn på den som tilmeldes: Tilmeldt av: Tilmeldingen består av 6 sider. Også elektronisk utfylt

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp og/ eller tegnspråkopplæring.:

Spesialpedagogisk hjelp og/ eller tegnspråkopplæring.: Barnehagene i Tromsø INFORMASON OM STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om støttestilling - søknad om støtte til minoritetsspråklige barn - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring

Detaljer

ARGUMENTASJON TIL BRUK I SØKNAD OM TEKNISKE HJELPEMIDLER FOR DØVE OG STERKT TUNGHØRTE FØR OG GRUNNSKOLEBARN.

ARGUMENTASJON TIL BRUK I SØKNAD OM TEKNISKE HJELPEMIDLER FOR DØVE OG STERKT TUNGHØRTE FØR OG GRUNNSKOLEBARN. ARGUMENTASJON TIL BRUK I SØKNAD OM TEKNISKE HJELPEMIDLER FOR DØVE OG STERKT TUNGHØRTE FØR OG GRUNNSKOLEBARN. Innholdet i skrivet kan brukes helt eller delevis knyttet opp til en individuell søknad til

Detaljer

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Skule Kontaktperson Namn på søkjar Kommune Personnummer 6-17 Fortrinnsrett for søkjar med sterkt

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp etter 5-7

Spesialpedagogisk hjelp etter 5-7 Barnehagene i Tromsø INFORMASJON OM STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring - søknad om støttestilling - søknad om støtte til minoritetsspråklige barn

Detaljer