Dagliglivet. Dysmeli hånd/arm. om dysmeli og artiklene Tilrettelegging av omgivelsene for personer med dysmeli og Tilpasning og bruk av proteser.
|
|
- Per-Arne Egeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Dagliglivet De fleste personer med dysmeli kan ha nytte av å få råd og veiledning som kan bidra til større forståelse av det som skjer i kroppen over tid. Noen kan trenge hjelp til å finne en bedre balanse mellom aktivitet og hvile. Andre kan ha behov for å diskutere praktisk tilrettelegging, aktuelle tekniske hjelpemidler eller proteseløsninger. Når det gjelder tilpasning av tekniske hjelpemidler og tilrettelegging av omgivelser for personer med dysmeli finnes noen enkle huskeregler: Tilstrebe mest mulig symmetrisk bruk av kroppen Forenkle arbeidet slik at unødig belastning unngås Bruke hjelpemidler for å utligne lengdeforskjeller mellom kroppsdeler Se på grepsforberedende tiltak Bruk forflytningshjelpemidler dersom forflytningsevnen er nedsatt En del personer med dysmeli forteller at de lett fryser på dysmelilemmet. Man antar at dette skyldes en noe dårligere blodgjennomstrømming. Det finnes i dag termohjelpemidler som kan avhjelpe disse problemene. Varmetråder kan støpes inn i protesehylsen eller man kan få sko, votter eller sokker med varmetråder. Dersom problemet har sammenheng med dysmelien dekkes kostandene til slike hjelpemidler over Folketrygden. Før slike hjelpemidler anskaffes er det viktig å vurdere om sensibiliteten (følesansen) i armen eller benet er inntakt for å forhindre brannskader. For å gi et bilde av kompleksiteten innen gruppen, beskrives først tre former for dysmeli med vekt på funksjon. Deretter omtales noen vanlige hverdagssituasjoner og hvordan disse kan fortone seg for personer med dysmeli. For utdypende lesning vises til Informasjonsheftet om dysmeli og artiklene Tilrettelegging av omgivelsene for personer med dysmeli og Tilpasning og bruk av proteser. Aktuelle samarbeidspartnere kan være: Ortopediske verksteder Dysmeliteam Kommunens ergoterapeut/fysioterapeut Fylkets hjelpemiddelsentral Dysmeli hånd/arm Personer med dysmeli anbefales å legge vekt på å finne hensiktsmessige arbeidsstillinger og arbeidsrutiner. Huskeregler for gode arbeidsstillinger: God utgangsstilling med understøttelse for begge kroppshalvdeler, lik vekt på begge setehalvdeler ved sittende arbeid og lik vekt på begge ben ved stående arbeid God understøttelse for begge armer ved bordaktivitet Få hjelp av andre til å se om ryggen og nakken er i balansert stilling og at ikke skulderpartiet er opptrukket Det er lettest å arbeide nært inntil kroppen Store muskler og store ledd bør ta den største belastningen Det er lettere å skyve og dra enn å løfte når gjenstander skal forflyttes Sklisikring av gjenstander ved hjelp av friksjonsunderlag Hjelpemidler skal være enkle å håndtere, ha gode grep og være laget av lett materiale Enkelte personer med dysmeli på hånd/arm bruker ikke protese. Noen fordi stumpen har en form eller lengde som gjør det vanskelig å få tilpasset gode proteser, andre fordi de av andre årsaker ikke ønsker å bruke protese. Det er særlig i forbindelse med aktiviteter der sensibilitet er viktig at mange velger bort protesen, for eksempel ved stell av barn. Mange utvikler gode teknikker slik at arbeidet
2 2 gjøres effektivt og med godt resultat uten protese. Andre bruker protesen som en naturlig del av kroppen og oppnår presisjon og smidighet både i grovmotoriske og finmotoriske aktiviteter. Både aktive protesebrukere og de som velger å ikke bruke protese utvikler uheldige arbeidsstillinger. Dette kan igjen føre til tilstander med slitenhet og smerter over tid. Noe av forklaringen til dette kan ligge i at når man har redusert muskelanlegg og/eller kortere vektarm vil det være et mindre område å fordele vektbelastningen på sammenlignet med personer uten dysmeli. Dysmeli ben For personer med bendysmeli er det også viktig å lære seg hensiktsmessige arbeidsmetoder. Huskereglene for gode arbeidsstillinger nevnt under armdysmeli vil også gjelde her. Personer med dysmeli på et ben får tilpasset protese tidlig og blir ofte gode protesebrukere. Noen sparker både fotball og sykler, og hemmes i liten grad av dysmelien. Andre kan ha dysmeli hvor det er vanskelig å tilpasse gode proteser. Dette kan skyldes at manglene er store, eller at dysmelilemmet har en slik form at protesen blir vanskelig å feste og/eller bruke funksjonelt. En del personer med bendysmeli får derfor ustø og anstrengt gange, slik at det blir nødvendig å bruke krykker til støtte. Noen personer finner ut at det er hensiktsmessig å bruke rullestol, scooter eller lignende til avlastning, spesielt ved forflytning over lengre avstander. I perioder særlig i barn- og ungdomstiden vil krav til tempo være avgjørende for valg av forflytningshjelpemiddel. Ofte er det slik at hjelpemiddel ikke kan dekke alle behov. Personer med dysmeli oppmuntres til å tenke nøye gjennom hva de ønsker å få til og så drøfte ulike muligheter og tiltak med fagpersoner som har erfaring med disse problemstillingene. Dysmeli arm og ben i ulike kombinasjoner De longitudinelle dysmeliene gir gjerne de mest omfattende manglene, og ofte på flere lemmer. Alle kombinasjoner ser ut til å være mulig. Mange personer kan ved hjelp av fantasifulle teknikker ha god funksjonell nytte av de delene av lemmene som finnes. Dersom begge armene er sterkt forkortet kan følgen bli at man ikke når fram til munnen eller andre kroppsåpninger. Ved oppmuntring og tilrettelegging i tidlig barnealder, kan mange bli dyktige til å bruke bena og tærne i finmotoriske aktiviteter, for eksempel spise, skrive, bruke tastatur på PC, og bla i bøker. Erfaringen er at barn er kreative og finner fram til løsninger som passer for dem. Behovet for protese vil endre seg gjennom livet alt etter livssitusjon og ønske om aktivitet. De fleste velger bevisst ut i hvilke aktiviteter de foretrekker å bruke protese og når de fungerer best uten. Noen vil ha god nytte av grepsforlengere, ulike festeanordninger for spesialredskap eller en opposisjonsplate i tillegg til eller i stedet for protesen. Andre finner gode løsninger i en protesehylse med hurtigkopling hvor de kan feste ulike redskp og grep tilpasset spesielle arbeidsoperasjoner. Det er ofte glidende overganger mellom proteseløsninger og spesialtilpassede/spesialkonstruerte hjelpemidler. Når det gjelder forflytningsproblemer, bør hele sortimentet innenfor forflytningshjelpemidler og rullestoler vurderes. For å være selvhjulpen i forflytning kan spesialtilpassede styresystemer på rullestol være nødvendig, for eksempel spesialtilpasset joystick for fot, nakkestyring eller annet.
3 3 Forskjellige aktiviteter Lek og leker Barn med dysmeli ønsker å leke med de samme lekene som andre barn. Mange barn kan oppleve at protesen er i veien i leken, de får ikke tak i lekene og blir ikke kjent med omgivelsene gjennom følesansen. Hvis barna får gjøre som de vil, finner de fleste egne løsninger. De blir gode problemløsere og de lærer å håndtere gjenstander på en for dem naturlig måte. Bruk av protese eller ikke i lek og aktiviter, er vurderinger som må gjøres fortløpende både hjemme og i barnehagen. Klare regler, men også smidighet og vurdering av hva som til enhver tid er viktigst, kreves for å få til gode løsninger. Utviklingen hos barn går fort, interessene og hjelpemiddelbehovet endrer seg raskt. En tilpasning eller et hjelpemiddel kan være viktig som springbrett til å mestre en spesiell aktivitet. Det stilles krav til formidlingssystemet om å finne fleksible og raske løsninger. Små barn med store funksjonshemninger kan ha glede av leker med bryterstyring. Ved siden av kommunens ergoterapeut og fysioterapeut kan lekotek og PP-tjeneste være nyttige samarbeidspartnere når det gjelder utprøving og utlån av leker. Gjøremål ved bordet God sittestilling ved bordet med god understøttelse av sete, rygg, armer og føtter er viktig. Benproteser som går opp på låret eller proteser som har mekaniske kneledd uten tilstrekkelig bøy, kan hindre god sittestilling. I slike tilfeller kan spesialstol eller spesielle sitteputer prøves ut for å avhjelpe dette. Trening i å bruke armprotese gjøres ofte sittende. Protesens bevegelighet er begrenset sammenlignet med en vanlig arm. Noen stillinger og bevegelser blir vanskelig å mestre uten medbevegelser som på sikt kan være uheldige. I en treningssituasjon må man selvsagt bruke mange rare arbeidsstillinger nettopp for å prøve ut hva som er mulig å få til. Det er viktig at de arbeidsstillingene man skal bruke over tide ikke medfører til statiske feilbelastninger. Alle tilbringer mange timer i oppveksten med leksearbeid. Vurdering av sittestilling og skrivehjelpemidler er ofte aktuelt. Det er viktig å se på arbeidsplassen som helhet og prøve ut enkle tilpasninger og hjelpemidler først. Aktuelle hjelpemidler kan være håndklemmer, sklisikring, tykke blyanter og forskjellige måter å fiksere bøker og ark til underlaget. For noen kan datahjelpemidler være en god løsning. Noen har nytte av et lite tastatur og spesialtilpasset mus til dysmeliarmen, andre kan ha vanlig tastatur og bruke protesehylse med pinne eller munnpinne. Noen andre foretrekker enhåndstastatur. Personlig hygiene De som har mindre dysmelier vil finne måter å klare sin personlige hygiene på. Enkle enhåndshjelpemidler som neglefil og neglebørste med sugekopp eller tvinger, kan være nyttig for noen. Vaskevott og håndkle med gode hemper kan være nyttige tilpasninger for andre. Personer med omfattende dysmelier vil være avhengige av personhjelp i varierende grad, enten fordi det ikke er mulig å bli selvhjulpen eller fordi selvhjulpenhet koster for mange krefter. Spesialtilpassede hjelpemidler kan for eksempel gjøre det mulig å utføre deler av hygienen selv. Enkle hjelpemidler kan være kam/børste og badebørste med forlenget, eventuelt vinklet skaft i kombinasjon med tilpasset grep. Andre kan ha nytte av spesialkonstuerte hjelpemidler som elektrisk tannbørste festet til en protesehylse eller montert på et elektrisk regulerbart stativ som styres med bena. Slike hjelpemidler må konstrueres og tilpasses i et nært samarbeid mellom bruker og fagpersoner. Dersom en ikke rekker fram nedentil i forbindelse med toalettbesøk, kan en form for toalett med vask/tørsk-funksjon være en løsning. Det finnes både egne spesialtoaletter og
4 4 innsatser som monteres på vanlige toaletter. Ulike løsninger har ofte forskjellige tilpasningsmuligheter, og det kan ta tid å finne den løsningen som passer kroppsformen best. Påkledning Påkledning kan for noen være vanskelig på grunn av manglende grep eller begrenset rekkevidde. Mange finner lure påkledningsteknikker, som for eksempel å gli inn/ut av buksene liggende på sengen eller tilbakelent i rullestolen. Underlaget må da ha friksjon. Tilpassing av klær kan være en løsning. Man kan lage halsåpningen på klærne større, sette inn gode hemper, feste ring i glidelåsen eller erstatte knapper og glidelås med borrelås. Seksualliv For noen kan den fysiske funksjonshemningen gi ekstra utfordringer i forhold til seksuallivet. Slike problemstillinger kan det være like aktuelt å søke råd og hjelp for som andre aktiviteter i dagliglivet. Noen kan ha behov for seksualtekniske hjelpemidler med for eksempel tilpasset grep. Særlig for personer som ikke har armer slik at de når hele kroppen, vil det å bli kjent med egen kropp by på store utfordringer. Barnestell Planlegging av dagen og tanker om utstyrsbehov er en naturlig del av det å forberede seg til å få barn. Amming, stell og bading av barnet, samt det å få barnet med seg, er situasjoner det er lurt å tenke igjennom. Det er viktig å finne løsninger som passer den enkelte familie. Flere personer forteller at de i denne perioden legger fra seg protesehånd/arm. De begrunner dette med at protesen oppleves som et fremmedelement som kommer mellom dem og barnet. Smerter og feilbelastninger kan øke i denne perioden og mange har behov for fysioterapi. Dersom en på forhånd er avhengig av personhjelp, vil behovet for hjelp erfaringsmessig øke. Det vil da være aktuelt å søke om flere timer personlig assistanse og/eller søke omsorgslønn slik at begge foreldre kan være noe mer hjemme samtidig. Forflytning Barn med bendysmeli bør tidlig vurderes med tanke på behov for forflytningshjelpemidler til bruk inne og ute. Både enkle hjelpemidler som rullebrett til å ligge på inne, sparkesykkel, tilpasset sykkel, manuell rullestol og elektrisk rullestol eller scooter, bør vurderes. Elektrisk rullestol kan de fleste barn mestre allerede fra 2-3 års alder. Det finnes mange muligheter for å tilpasse sykkel. Enkel sykkelprotese til enhåndsdysmeli, hånddrevne sykler for de med god armfunksjon, tilpasninger med gir, støtter, støttehjul og muligheter for hjelpemotor. Bil Det finnes økonomiske støtteordninger til bil gjennom folketrygden. Det kan søkes om stønad til selve bilen og/eller til nødvendige tilpasninger. Trygdekontorene har informasjonsplikt og aktuelle søknadsskjema, mens hjelpemiddelsentralene har egne saksbehandlere i bilsaker. Når man søker om støtte til bil er det viktig å tenke langsiktig og vurdere bil- og transportbehovet framover i tid. Noen personer med dysmeli fyller kravene til å få trygdefinansiert bil. Det er den enkeltes transportbehov og graden av funskjonsproblemene som avgjør dette. Har man dysmeli på arm er det vanskelig å bære ting med seg, og det er vanskelig å holde seg fast på trikk/buss. Tilrettelegginger som er nødvendige for enhåndsdysmeli kan være: Elektriske vindusheiser, rattkule og automatgir. Ofte må noen betjeningsfunksjoner flyttes slik at de nås. Noen kan ha nytte av en spesiell kjøreprotese som festes til bilens ratt. Ved redusert gangfunksjon kan det være vanskelig å komme dit bussen/trikken går, og
5 5 det kan være vanskelig å komme av og på. Noen har behov for en liten personbil med plass til krykker, mens andre kan ha behov for kassebil med rullestolheis for å få med seg en elektrisk rullestol. Selvhjulpen for enhver pris? For barn og ungdom med funksjonsproblemer, kan mange av hverdagsgjøremålene bli treningssituasjoner. Et eksempel på dette er av/påkledning, noe som foregår mange ganger daglig. Kanskje kan løsningen være å trene selvstendighet i noen situasjoner, men få hjelp i andre. Det kan være en ide å få hjelp på hverdagsmorgenene, men greie seg selv i helger. For barn med stort hjelpebehov er det lurt å trene på å be om hjelp, å ta imot hjelp og å instruere hjelpere. Voksne personer med dysmeli forteller at de fleste gjøremål krever mer krefter og tar lengre tid enn for andre. Det er en utfordring å finne fram til et aktivitetsnivå der man vedlikeholder funksjon uten å slite seg ut. Avveiningen mellom å være selvhjulpen, klare deler av aktivitet selv eller å ta imot hjelp, vil være vurderinger hver enkelt må gjøre. Ut fra en samlet vurdering av kapasitet, krefter og tid, må en prioritere hvilke aktivteter som er viktigst å klare selv, og hva det er hensiktsmessig å motta hjelp til. Det må være mulighet til lystbetonte aktiviteter som gir overskudd og økt glede i tilværelsen.
Tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Trine Bathen, ergoterapeut, februar 2018, skolestartkurs
Tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Trine Bathen, ergoterapeut, februar 2018, skolestartkurs - en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser Hva vi skal snakke om nå? Mulige utfordringer
DetaljerTilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Trine Bathen, ergoterapeut, februar 2019, skolestartkurs
Tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Trine Bathen, ergoterapeut, februar 2019, skolestartkurs - en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser Hva vi skal snakke om nå? Mulige utfordringer
DetaljerTips til tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli
Tips til tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Barn med dysmeli er forskjellige og har ulikt behov for tilrettelegging. Under er noen forslag til mulige løsninger ved ulike oppgaver og aktiviteter.
DetaljerMestring av dagliglivets utfordringer med Fibrøs dysplasi og McCune-Albright
Mestring av dagliglivets utfordringer med Fibrøs dysplasi og McCune-Albright Unni Steen Spesialergoterapeut Frambu 13.12.17 - en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser Dagligliv hva er
DetaljerRyggmargsbrokk - ting tar tid.planlegging!!!
Ryggmargsbrokk - ting tar tid.planlegging!!! Frambu 2019 Heidi Johansen, ergoterapispesialist TRS, Ting tar tid.. For at barn skal delta og lære, trenger mange: Tilrettelagte omgivelser Nødvendige tekniske
DetaljerBarnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage
1 Barnehage og skole Noen barn med mindre omfattende dysmeli har lite behov for spesiell tilrettelegging i barnehage eller skole. Barn som har mer omfattende mangler på arm og/eller ben kan imidlertid
DetaljerRyggmargsbrokk - ting tar tid.planlegging. Frambu januar 2018 Heidi Johansen, ergoterapispesialist TRS,
Ryggmargsbrokk - ting tar tid.planlegging Frambu januar 2018 Heidi Johansen, ergoterapispesialist TRS, Ting tar tid.. For at barn skal delta og lære, trenger mange: Tilrettelagte omgivelser Nødvendige
DetaljerKurs i arbeidsmiljø - ergonomi
Kurs i arbeidsmiljø - ergonomi Hva er ergonomi? Iselind Segtnan Thoresen Fysioterapeut Frisk3 Bedriftshelsetjenseste Ergonomi handler om tilpasning mellom arbeidsmiljø, teknikk og menneske. Både arbeidsgiver
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 14 Ergonomi
Side 296 Riktig kroppsholdning minsker belastningen på sener og ledd. Med tyngdepunktet for langt fram eller bak øker belastningen på sener og ledd. Side 301 Type tungt arbeid Beskrivelse Eksempel Ergonomiske
DetaljerBarnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog
1 Barnehage og skole De fleste barn og unge med dysmeli har ikke behov for spesiell tilrettelegging verken i barnehage eller skole. Informasjon og åpenhet vil likevel være viktig. For barn som har mer
DetaljerHelsefremmende arbeid
Figurer kapittel 9 : Å bruke kroppen i hverdagen ergonomi Figur side 192 Riktig løfteteknikk (t.v.) forebygger belastningsskader, mens gal løfte teknikk (t.h.) kan føre til skader. Figurer kapittel 9 :
DetaljerDagliglivet - praktiske utfordringer og lure løsninger
Dagliglivet - praktiske utfordringer og lure løsninger Kurs for personer med Leri-Weill dyskondrostose Unni Steen, ergoterapispesialist 12.juni 2018 Hva kan gi funksjonsproblemer i hverdagen når man har
DetaljerEnergiøkonomisering HELSE BERGEN
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Ergoterapiavdelinga Energiøkonomisering Hva er energiøkonomisering? Å finne den mest hensiktsmessige bruk av kroppen sin resterende yteevne, sett i forhold til
DetaljerForberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)
Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer
DetaljerTilrettelegging på skolen når man har AMC, MO eller er kortvokst. Unni Steen Ergoterapeut Januar 2018
Tilrettelegging på skolen når man har AMC, MO eller er kortvokst Unni Steen Ergoterapeut Januar 2018 Hva vi skal snakke om nå Spesielle utfordringer når deres barn skal begynne på skolen Hva kan være «lure
DetaljerNakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger
Hodebevegelser Stå oppreist og se framover Snu hodet sakte så langt som mulig til høyre Snu hodet sakte så langt som mulig til venstre Gjenta 5 ganger til hver side 1 Nakkebevegelser Stå oppreist og se
DetaljerTilrettelegging og stimulering til lek og aktivitet. Unni Steen Ergoterapispesialist 24.april 2018
Tilrettelegging og stimulering til lek og aktivitet Unni Steen Ergoterapispesialist 24.april 2018 Hva påvirker aktivitet og deltakelse? Individ Miljø Motorisk kontroll Oppgaven Barnet Kroppslige forutsetninger
DetaljerTil deg som har fått kneprotese
Til deg som har fått kneprotese SØ-109117 3 Innhold Aktivitet etter operasjon Aktivitet etter operasjon 4 5 6 9 10 Hjelpemidler Å gå i trapper Øvelser Trening etter utreise Treningsprogram Det er viktig
DetaljerAktiviteter i dagliglivet
Aktiviteter i dagliglivet - Energiøkonomisering Spesialergoterapeut Mari-Anne Myrberget Klinikk for Kliniske Servicefunksjoner 19.Mai 2014 Energiøkonomisering Energibesparende metoder er en måte å maksimere
DetaljerBarnehage og skole. Barnehage
1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at
DetaljerTilrettelegging på skolen når man har AMC, MO eller er kortvokst. Unni Steen Ergoterapeut januar 2019
Tilrettelegging på skolen når man har AMC, MO eller er kortvokst Unni Steen Ergoterapeut januar 2019 Hva vi skal snakke om nå Spesielle utfordringer når deres barn skal begynne på skolen Hva kan være «lure
DetaljerBarnehage. Informasjon, samarbeid og tilrettelegging. Barnevernspedagog Elise Christensen. Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016
Barnehage Informasjon, samarbeid og tilrettelegging Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016 Barnevernspedagog Elise Christensen 1 Barndom Barndommen er en livsfase med egenverdi i menneskets
DetaljerFysioterapi, ikke bare kropp og funksjon
Fysioterapi, ikke bare kropp og funksjon Nina Jahr Kaja Giltvedt Fagdag 01.06 02.06.2017 Hvorfor ikke? Ofte den første som møter barnet og familien Tidlig «tett på» og gir støtte i samspillet mellom barnet
DetaljerINSPIRASJONSHEFTE SITTEKONSEPT
INSPIRASJONSHEFTE SITTEKONSEPT www.balance.no Putene som STØTTER AVLASTER STABILISERER VARMER enhver kroppsdel Ved tusenvis av små luftfylte kuler oppnås en optimal tilpasning av enhver kroppsfasong. Enkelt
DetaljerErgonomi og pedagogikk 2013 - småbarnsbasen, Gartneriet barnehage -
Ergonomi og pedagogikk 2013 - småbarnsbasen, Gartneriet barnehage - Hovedmål: mestringsopplevelser hos barna gjennom hverdagsaktiviteter. La barna bli mest mulig selvstendige ut fra egne forutsetninger
DetaljerTrykkavlastning Muskelspenninger. Forebygging og behandling Liggesår
Trykkavlastning Muskelspenninger Forebygging og behandling Liggesår -labben NORSKE PRODUKTER TIL FOREBYGGENDE BRUK OG BEHANDLING AV TRYKKSÅR Avlaster områder som er utsatt for trykk-/liggesår Bedrer mulighetene
DetaljerTilrettelegging på skolen. Trine Bathen, Heidi Johansen og Unni Steen - ergoterapeuter TRS/Frambu - februar 2019
Tilrettelegging på skolen Trine Bathen, Heidi Johansen og Unni Steen - ergoterapeuter TRS/Frambu - februar 2019 2 Tilrettelegging hvorfor og hva? Innhold Lovverket knyttet til tilrettelegging i skolen
DetaljerLa mæ få klar det sjøl!
Arbeidsmiljøenheten La mæ få klar det sjøl! Når pedagogikk og ergonomi går hånd i hånd la mæ få klar det sjøl ERGONOMI OG PEDAGOGIKK Innhold Selvhjulpne barn gir færre belastninger for de voksne 3 Styr
DetaljerHjelpemidler. Av Hild Bjørsvik og Cato Lie. Anskaffelse av et hjelpemiddel? Før en skaffer et hjelpemiddel, er det mye en må tenke over.
Hjelpemidler Av Hild Bjørsvik og Cato Lie Anskaffelse av et hjelpemiddel? Før en skaffer et hjelpemiddel, er det mye en må tenke over. Trenger jeg dette hjelpemidlet? Trenger barnet mitt dette hjelpemidlet?
DetaljerPsykologiske forhold. Foreldrereaksjoner
1 Psykologiske forhold Sist oppdatert 29.08.13 Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad ved arthrogryposis multiplex congenita. Noen har en funksjonshemning som er lite synlig og som gir få begrensninger,
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram Nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
Detaljer- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE
- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister
DetaljerFysisk ak(vitet og fysioterapi Erfaringer fra Hun(ngtonavdelingen ved NKS Grefsenlia
Fysisk ak(vitet og fysioterapi Erfaringer fra Hun(ngtonavdelingen ved NKS Grefsenlia Seminar Fagne1verk Hun:ngton, april 2014 Jeane1e Ullmann Miller Erfaringer med trening og fysioterapi for personer med
DetaljerBekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter
Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en
DetaljerMestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013
Mestring av daglige aktiviteter Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013 Hva gjør at mange lungesyke sliter med daglige aktiviteter? Tung pust ved
DetaljerTema: Du kan selv gjøre mye for å unngå fallulykker!
1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Du kan selv gjøre mye for å unngå fallulykker! UNNGÅ Å SNUBLE Syn og lys Synet endres med alderen, sjekk derfor synet ditt jevnlig.
DetaljerMS; Aktivitet, trening og deltakelse. Lokalsykehuskonferanse 2016 Spesialfysioterapeut Helene Christiansen
MS; Aktivitet, trening og deltakelse Lokalsykehuskonferanse 2016 Spesialfysioterapeut Helene Christiansen ICF-modellen Innhold Innledning Fysisk aktivitet og trening Vanlige symptomer v/ms Svekkelser i
DetaljerSpicheren Treningssenter
1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet
DetaljerStyrkeprogram nivå 3. Rett teknikk er alltid viktigere enn å ta flere repetisjoner, så ta heller 7 gode repetisjoner, enn 13 dårlige.
Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne
DetaljerMESTRING AV AKTIVITETER I
MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,
DetaljerMedisinsk oppfølging ved dysmeli. Kirurgi. Klinisk undersøkelse og vurdering av tiltak
1 Medisinsk oppfølging ved dysmeli Sist endret 4. mai 2015 Klinisk undersøkelse og vurdering av tiltak Grundig klinisk undersøkelse bør gjøres av lege (barnelege/ortoped) og eventuelt fysioterapeut, så
DetaljerStyrkeprogram nivå 2. Det anbefales å gjøre øvelsene i den rekkefølgen de er satt opp, men du kan variere hvis du foretrekker det.
Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
DetaljerHOFTELEDDSDYSPLASI - behandling med Frejkas pute -
HOFTELEDDSDYSPLASI - behandling med Frejkas pute - En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Hofteleddsdysplasi. Ved hofteleddsdysplasi er den skålformede delen av hofteleddet grunn og steil, og
DetaljerTrening i Sportsmaster Multirack
Trening i Sportsmaster Multirack Vi har satt opp flere øvelser som kan gjøres i og rundt et Sportsmaster Multirack. Øvelsene er delt inn i to vanskelighetsgrader. De enkle øvelsene er beregnet for personer
DetaljerSunnaas Sykehus Januar 2000 SUNNAAS ADL INDEX SKORINGSMANUAL
Sunnaas sykehus HF Ergoterapitjenesten Revidert layout Sunnaas Sykehus Januar 2000 SUNNAAS ADL INDEX SKORINGSMANUAL 1. FØDEINNTAK DELE OPP MAT, INNTA FØDE, TYGGE OG SVELGE. 1.0. Må ha hjelp til alt fødeinntak.
DetaljerGMFCS E & R Gross Motor Function Classification System Expanded and Revised
CanChild Centre for Childhood Disability Research Institute for Applied Health Sciences, McMaster University, 1400 Main Street West, Room 408, Hamilton, ON, Canada L8S 1C7 Tel: 905-525-9140 ext. 27850
DetaljerHJELPEMIDDELSENTRALEN I AUST-AGDER AGDER
HJELPEMIDDELSENTRALEN I AUST-AGDER AGDER HOLTHESVEI 1(BES1 (BESØKSADRESSE) POSTBOKS 1853 STOA 4858 ARENDAL TLF: 37004350 (KUNDEMOTTAK) TLF: 37004360 (TEKNIKK) 0900 (TEKNIKK) 0900-1400 WWW.NAV.NO / (WWW.TRYGDEETATEN.NO(
DetaljerAKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy
Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre
DetaljerHva er velferdsteknologi
Hva er velferdsteknologi Velferdsteknologi er teknologi som skal understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet og selvhjulpenhet. Eksempler Trygghetsalarm Sengealarm som varsler når noen ikke
DetaljerForflyttingskurs. Helse Førde, desember 2011
Forflyttingskurs Helse Førde, desember 2011 2 Forflytning - definisjon En bevegelse fra et sted til et annet med en pasient eller gjenstand som i all hovedsak foregår i en horisontal bevegelsesretning.
DetaljerBedring av funksjon. skinner (ortoser) eller gips.
1 Bedring av funksjon Sist redigert 29.08.13 Behandling og behandlingsmetoder Klinisk undersøkelse Grunnlaget for en god og målrettet behandling av et barn med AMC, er en grundig klinisk undersøkelse.
DetaljerStyrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse!
Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og du kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua. Dersom du er
DetaljerKrabat Pilot. Bruksanvisning
Krabat Pilot Bruksanvisning Krabat Pilot er CE-merket. Dette er din garanti for at produktet oppfyller alle europeiske helse og sikkerhetskrav. Produktet er CE-merket i henhold til EN12182. Holdbarheten
DetaljerFysisk aktivitet og fysioterapi. Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014
Fysisk aktivitet og fysioterapi Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014 Grov og finmotoriske utfordringer Kan ha noe slapp muskulatur (hypotoni)+ svake muskler + nedsatt leddstabilitet
DetaljerKonferanse Velferdsteknologi
Konferanse Velferdsteknologi NAV Hjelpemiddelsentral En presentasjon ved: Anne Bente Rønningen, Aust-Agder Hallvard Sundsli, Vest-Agder Hallgeir Gjelsvik, Aust-Agder NAV, 03.03.15 Side 1 Historikk Hjelpemiddelsentralene
DetaljerAktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008
Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???
DetaljerFagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14. Hjelpemiddelsentral Buskerud
Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14 Hjelpemiddelsentral Buskerud 1 Mål for kvelden En presentasjon av HMS Buskerud og vår rolle Samarbeid med kommunen og kommunens rolle Lover og regler
DetaljerPTØ Norge- tilbud om intensiv trening
PTØ Norge- tilbud om intensiv trening Presentere oss som er her i dag: - Vibeke, direktør - Ann Helen- ergoterapeut - Eirik- som trener på PTØ Innlegget vårt: - Hva er PTØ Norge? - Hva tilbyr PTØ Norge?
DetaljerTrekk skuldre bakover press
TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke
DetaljerForflytningsteknikk. Coperio Bedriftshelse
Forflytningsteknikk Ergoterapeut Coperio Bedriftshelse Kristian Hovde Lie Forflytning en bevegelse fra et sted til et annet med en pasient eller en gjenstand, en bevegelse som i all hovedsak foregår i
DetaljerHva er dysmeli? Forelesning på kurs for foreldre til barn 0-2 år med dysmeli. TRS
Hva er dysmeli? Forelesning på kurs for foreldre til barn 0-2 år med dysmeli. TRS 27.09.16 Kerstin L. Larsen, fysioterapeut, Trine Bathen, ergoterapeut Hva skal vi snakke om? Litt om dysmeli og hva det
DetaljerKrabat Jockey. Bruksanvisning
Krabat Jockey Bruksanvisning Sikkerhet Etterlat aldri et barn i stolen uten tilsyn av en voksen. Kontroller jevnlig at hoftebeltet er korrekt justert og fungerer. Hoftebeltet er barnets sikkerhet mot å
DetaljerFALLFOREBYGGING NYTTER. Trygg når du beveger deg
FALLFOREBYGGING NYTTER Trygg når du beveger deg Har du tenkt på? Om du er svimmel kan rolige bevegelser og det å støtte seg hindre fall. Sitt et øyeblikk før du reiser deg, og stå litt før du begynner
DetaljerTema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell
1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
DetaljerTRENINGSPROGRAM FOR PASIENTER OPERERT MED SKULDERPROTESE (REVERS PROTESE)
TRENINGSPROGRAM FOR PASIENTER OPERERT MED SKULDERPROTESE (REVERS PROTESE) Fra første dag etter operasjonen. 0-6 uker: Stå gjerne foran et speil når du trener. Tenk på holdningen din, husk å senke skuldrene
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
DetaljerSystemRoMedic Forflytningshjelpemidler
SystemRoMedic Forflytningshjelpemidler Filosofien er enkel. Vi fokuserer på livskvalitet. Derfor utvikler og produserer vi hjelpemidler som bidrar til å gjøre livet lettere for både den som benytter hjelpemiddelet
DetaljerTrening med Gyro Board
Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,
DetaljerKNEPROTESE. JointCare_kneøvelser_ indd 1
KNEPROTESE Øvelseshefte JointCare_kneøvelser_280417.indd 1 Det er viktig at du så raskt som mulig kommer i gang med å bruke det opererte benet etter operasjonen. Opptreningen starter allerede operasjonsdagen
DetaljerTreningstips. For deg som er benamputert
Treningstips For deg som er benamputert 1. opplag/2007 Treningstips For deg som er benmaputert Innhold Innledning.............................................. 3 Basis balanseøvelser med protese............................
DetaljerSmåbarn og større barn
Tips og triks fra Bamse Produkter Småbarn og større barn MÅLSETTING Symmetri og midtstilling, hode/nakke og kroppskontroll, god mobilitet i bekken/rygg og skulderregion. Fri bevegelse i ben og armer, vektbæring
DetaljerForflytning. Et prosjekt ved Stangnes sykehjem i samarbeid med undervisningssykehjemmet i Tromsø 2009
Forflytning Et prosjekt ved Stangnes sykehjem i samarbeid med undervisningssykehjemmet i Tromsø 2009 Prosjektgruppa: Prosjektansvarlig: Aril Mjørlund, Stangnes sykehjem Prosjektleder: Bjarnhild Andreassen
DetaljerTRENINGSTIPS For deg som er benamputert
TRENINGSTIPS For deg som er benamputert 3. opplag 2012 det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket TRENINGSTIPS For deg som er benamputert Innhold Innledning... 3 Basis balanseøvelser med protese...
DetaljerUniversitetssykehuset i Nord-Norge
Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet
DetaljerSitte-gå-stå. Prisforhandlede barneprodukter
Sitte-gå-stå Prisforhandlede barneprodukter Sitte Sete beregnet for plassering på gulv Corner Sitter God polstring og trekk som er behagelig for barnet, unngår å bli klam. Vinkelregulerbar rygg for å kunne
DetaljerSituasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom: 7.15 9.30
Situasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom: 7.15 9.30 Hovedmål: Alle skal føle trygghet når de kommer i barnehagen. Velkommen! Forankring i Rammeplanen: Kap 4: Sosialt samspill, lek og hverdagsaktiviteter
DetaljerVisste du at. Medisiner kan også være medvirkende årsak l fall. Hva øker risikoen for fall? Hva kan du gjøre selv?
Visste du at Faren for å falle øker med alderen. 1 av 3 over 65 år faller minst én gang i løpet av ett år Når du først har falt en gang, er det dobbel så stor risiko for at du faller igjen De leste fall
DetaljerTRENING. med miniband! Tlf:
TRENING med miniband! www.klubben.no info@klubben.no Tlf: 62 95 06 10 Trening med miniband Miniband er et enkelt, men effektivt treningsverktøy for styrketrening. Noen punkter å tenke på før du setter
DetaljerBalansetrening nivå 1 og 2
Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen
DetaljerØvelser for Pivot C20 Multigym
Øvelser for Pivot C20 Multigym C20 gir deg mulighet til å trene en rekke muskelgrupper, og billedserien som følger viser deg en del sentrale øvelser du kan gjøre og hvordan du stiller inn apparatet for
DetaljerSystemRoMedic LØFTESEIL
SystemRoMedic LØFTESEIL Filosofien er enkel. Vi fokuserer på livskvalitet. Derfor utvikler og produserer vi hjelpemidler som bidrar til å gjøre livet lettere for både den som benytter hjelpemiddelet og
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet September 2014 Heisann! Vi er enda en måned inn i barnehageåret allerede, og kommer stadig fremover med tanke på innsetting av rutiner og forberedelser til prosjektet. Prosjektet
DetaljerForebygging av fall hos eldre
Forebygging av fall hos eldre Informasjon og nyttige tips fra fysioterapiavdelingen SØ-9029 Fakta Fall og konsekvenser av fall rammer årlig en av tre over 65 år og nesten halvparten av personer over 80
DetaljerAktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME
Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME 22.-23.05 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Jeg bare orker ikke! Er jeg lat? Hva skjer med
DetaljerFysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)
Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,
DetaljerTRAPPEASSISTENTEN. Trappeassistenten. Aktivitet - trygghet - mestring Se og kjøp våre produkter på hepro.no
TRAPPEASSISTENTEN Trappeassistenten Aktivitet - trygghet - mestring Se og kjøp våre produkter på hepro.no Minimalistisk, aktivt, norsk design Endelig kan jeg gå i trapp igjen! - Slagrammet mann under opptrening
DetaljerTRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER
TRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER Hefte 1 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform du liker. Hvis du som har parkinson
Detaljer- Ergonomi- dataarbeidsplassen - Stolen
- Ergonomi- dataarbeidsplassen - Stolen Kunne tilpasses den enkelte Enkelt kunne stilles inn i sittende Ha uavhengig rygg og sete Være stødig Ha hjul tilpasset gulvbelegget Underarmsstøtter skal ikke hindre
DetaljerTRAPPEASSISTENTEN. Aktivitet - trygghet - mestring Se og kjøp våre produkter på hepro.no
TRAPPEASSISTENTEN Aktivitet - trygghet - mestring Se og kjøp våre produkter på hepro.no Minimalistisk, aktivt, norsk design Endelig kan jeg gå i trapp igjen! - Slagrammet mann under opptrening på Fram
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram med strikk nivå 1 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres
Detaljerhjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell
Funksjonell hjemmetrening Hjemmetrening er både praktisk og tidsbesparende, og med dette programmet kan du trene hele kroppen på bare en halvtime nesten uten utstyr. ved ane Solstad sønnesyn foto: vegard
DetaljerHOFTEPROTESE. Joint Care er registrert varemerke av Biomet Europe. JointCare_hofteøvelser_2014.indd 1
HOFTEPROTESE Øvelseshefte Joint Care er registrert varemerke av Biomet Europe JointCare_hofteøvelser_2014.indd 1 Det er viktig at du så raskt som mulig kommer i gang med å bruke det opererte benet etter
DetaljerSittemoduler. Prisforhandlede produkter - gjelder fra 1. desember 2013.
Sittemoduler Prisforhandlede produkter - gjelder fra 1. desember 2013. Utfordringer i sittende posisjonering Ved posisjonering i sittende er det tre nøkkelområder som krever spesiell fokus, posisjonering
DetaljerTa en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.
Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne
DetaljerFAGDAG I AMPUTASJONSREHABILITERING. ved spesialfysioterapeut Inger Lise Rasmussen
FAGDAG I AMPUTASJONSREHABILITERING ved spesialfysioterapeut Inger Lise Rasmussen Kompresjonsbehandling Oppstart på sykehuset eller når pas kommer til AFR Hensikt: redusere ødem og forme stumpen til en
DetaljerReguleringsvansker/ ADHD problematikk
Reguleringsvansker/ ADHD problematikk Ergoterapeut Henriette Vidvei Bjelland Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi Tone Hammer Fysio- og ergoterapitjenesten Innhold: Henvisning/saksgang Motoriske vansker
DetaljerREAL 9300/9400 PLUS BARN
Artikelnummer 803338 Senast ändrad 1000601 Giltig från 070601 REAL 9300/9400 PLUS BARN AKTIV SITTESTILLING MED STORE MULIGHETER Mange barn med funksjonshindringer kan sitte utmerket ved et bord uten omfattende
DetaljerFysioterapeuten informerer
Fysioterapeuten informerer Bevegelsesutvikling Det er store variasjoner innen motorisk utvikling og barn utvikler seg i sitt eget tempo. Det å gi barn mulighet til bevegelse er viktig og at omgivelsene
DetaljerCP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1
CP og motorikk Hjernen utvikles ved bruk nevroplastisitet Vekst i dendritt-treet Økt myelinisering (bedre kabling) Endringer i transmittersubstansen Vekst i aksonet Forandringer i kjernen Evnen til å
Detaljer