Tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Trine Bathen, ergoterapeut, februar 2018, skolestartkurs
|
|
- Carina Kristensen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Trine Bathen, ergoterapeut, februar 2018, skolestartkurs - en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser
2 Hva vi skal snakke om nå? Mulige utfordringer når deres barn skal begynne på skolen Hva kan være «lure løsninger»? Hvem kan dere samarbeide med? TB januar
3 Mulige fysiske utfordringer Ulik arm/ benlengde (assymetri) Fare for sår/ gnag/ ubehag fra protese/ hjelpemidler Smerter? Tretthet? Fryser lettere på dysmeliarmen/ benet TB januar
4 De fleste barn med dysmeli klarer seg bra Barna klarer seg bra, like bra som barn flest (Hermansson L 2005), Ylimainen 2010, Michielsen mfl 2011, Van der Sluis 2011, James 2006, Johansen mfl 2013) Barn med mindre dysmelier, noe mer problemer (psykososial tilpasning) enn de med større dysmelier (Andersson m/fl 2011) Størrelsen/ omfanget på dysmelien ingen betydning for helserelatert livskvalitet (HRQOL) (Michielsen 2011) Uavhengig av protese eller ikke; barna klarte seg bra i skole og hverdagsliv, mange og gode strategier (Buffart mfl 2007, Van der Sluis m fl 2011, De Jong m fl 2012) TB januar
5 Mulige utfordringer når man har hånd/ armdysmeli Begrenset eller manglende grep på en eller begge hender Ulik lengde på armene, asymmetri, skjev arbeidsstilling? Kortere armer, mindre rekkevidde Oppgaver som krever to hender? Finmotoriske oppgaver? Kan trenge grepshjelpemidler/ protese som krever tilvenning og trening Kan trenge hjelp til påkledning og å ta på protese. Kan trenge hjelp / tilrettelegging ved toalettbesøk TB januar
6 Mulige utfordringer når man har bendysmeli Kortere/ manglende tær? Benlengde forskjell? Noen bruker protese/ spesialsko Utfordring med? Hoppe, hinke, løpe Balanse Gå lange avstander, for eksempel på skoleturer Holde tempo med de andre? TB januar
7 På skoleveien Får barnet lukket reimer på sekken? Let etter sekk med gode spenner, alternativt kan ortopedisk dysmeliteam tilpasse sekken med f.eks borrelås verksted/ Har barnet rygg / nakkeplager? Er bæring av tung sekk en belastning? Spør skolen om mulighet for å få dobbelt sett skolebøker slik at barnet har ett sett hjemme og ett på skolen TB januar
8 Fort kald på armer/ ben? Varmehjelpemidler: sko, sokker, hansker og votter. Det skal alltid foreligge medisinske opplysninger fra lege, sammen med en funksjonsvurdering der varmehjelpemiddelet anbefales. Ergoterapeut kan bistå med søknad TB januar
9 Bruk av protese på skolen Hva trenger lærer av informasjon om bruk og stell av protesen? Trenger barnet hjelp til å ta av/ på protese? Fare for sår/ gnag? Skal barnet trene på protesebruk i aktiviteter på skolen? TB januar
10 Bruk av grepshjelpemidler Grepshjelpemidler/ grepsprotese/ grepsortose; spesiell teknisk innretning som er individuelt utformet til spesielle aktiviteter (til skistav, sykkelstyre, blyant mm). Samarbeid med skole, lokal ergo/ fysio og dysmeliteam hva er barnets behov? Bilder fra Kan grepshjelpemidler være aktuelt i skoleaktiviteter? TB januar
11 Tilrettelegging av pult og stol For de fleste fungerer vanlig skolepult og stol bra - som for alle andre viktig at stol og pult har riktig høyde for barnet Ved kortere / forskjellig armlengde aktuelt å følge med på om det gir utfordringer for barnet (samarbeid med lokal ergo/ fysio) TB januar
12 Skriving, mange mulige løsninger De fleste her vil antakelig kunne skrive/ tegne uten noe tilpasninger Noen kan trenge tilpassing - tykkere blyant/ blyantgrep / spesialgrep? Noen barn med større hånd/ fingerdysmeli kan ha nytte av PC/ nettbrett spesielt i høyere klassetrinn når krav til skrivemengde og tempo øker o Regelverk ifht støtte til PC fra NAV endres stadig. Bilde fra norsk teknisk ortopedi TB januar
13 Skriving tegning klipping osv mange mulige løsninger Sklisikkert underlag (sklikke) under skriveboka eller magnetskriveplate med linjal En saks mange løsninger Viktig å finne det som passer til barnet skolen skal tilrettelegge så alle barn kan delta i undervisningen TB januar
14 Tilrettelegging av praktiske fag Gode arbeidsstillinger er viktig (arbeidshøyder, stående arbeid / sittende arbeid?) Lurt å ligge litt i forkant - snakke med lærer om hva som kommer av aktiviteter. Mye kan løses med fantasi Mat og helse: Behov for hjelpemidler eller andre måter å tilpasse oppgavene på? Mulige løsninger er f.eks: sklisikkert underlag, skjærebrett med spiker, kniver med vinklet skaft TB januar
15 Kunst og Håndverk mange tilpasninger er mulig Bilde fra hefte til arm og bendefektforeningen Danmark F.eks slå i spiker når man har bare en hånd/ dårlig grep, alternativer kan være: magnetisk hammer, magnetkloss til å støtte spikeren, eller kitt til å feste spikeren. Eller: samarbeide med lærer i god tid om hvilke oppgaver de velger for klassen. Det står ingenting i læreplanene om at man skal ha strikking eller sløyd med hammer og spiker TB januar
16 Musikk Hvilke instrumenter kan velges? trengs det tilpasninger? Bilder fra Norsk teknisk ortopedi, Ottestad TB januar
17 Hjelpemidler Færrest mulig hjelpemidler, men de rette. Skal fungere godt Prøv vanlig utstyr først Hjelpemidlene skal fungere i dag, ikke være til å vokse i Skreddersøm / spesialtilpassing ofte nødvendig TB januar
18 Samarbeid for å finne gode løsninger Fastlege Dysmeliforeningen Kommuneergoterapeut Kommunefysioterapeut Helsesøster Skole, SFO Dysmeli-teamene Oslo, Bergen Ottestad Trondheim Tromsø TRS TB januar
19 Kunnskap kan gi gode løsninger Lokale fagpersoner, skole og SFO ansatte trenger en forståelse for deres barns behov, utfordringer og muligheter for å finne gode løsninger. Bruk gjerne informasjonen fra TRS Foreldre og fagpersoner kan gjerne kontakte TRS for å diskutere problemstillinger og få råd Samarbeid med dysmeliteamene hvis barnet trenger tilpassing av for eksempel grepshjelpemidler for å mestre aktiviteter TB januar
20 Noen aktuelle nettsider Dysmeli, kunnskap,råd og tips (Norsk dysmeliforening) (Svensk dysmeliforening) Hjelpemidler, regelverk Hjelpemiddelfirmaer småhjelpemidler TB januar
Tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Trine Bathen, ergoterapeut, februar 2019, skolestartkurs
Tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Trine Bathen, ergoterapeut, februar 2019, skolestartkurs - en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser Hva vi skal snakke om nå? Mulige utfordringer
DetaljerTips til tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli
Tips til tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Barn med dysmeli er forskjellige og har ulikt behov for tilrettelegging. Under er noen forslag til mulige løsninger ved ulike oppgaver og aktiviteter.
DetaljerHva er dysmeli? Forelesning på kurs for foreldre til barn 0-2 år med dysmeli. TRS
Hva er dysmeli? Forelesning på kurs for foreldre til barn 0-2 år med dysmeli. TRS 27.09.16 Kerstin L. Larsen, fysioterapeut, Trine Bathen, ergoterapeut Hva skal vi snakke om? Litt om dysmeli og hva det
DetaljerTilrettelegging på skolen når man har AMC, MO eller er kortvokst. Unni Steen Ergoterapeut Januar 2018
Tilrettelegging på skolen når man har AMC, MO eller er kortvokst Unni Steen Ergoterapeut Januar 2018 Hva vi skal snakke om nå Spesielle utfordringer når deres barn skal begynne på skolen Hva kan være «lure
DetaljerTilrettelegging på skolen når man har AMC, MO eller er kortvokst. Unni Steen Ergoterapeut januar 2019
Tilrettelegging på skolen når man har AMC, MO eller er kortvokst Unni Steen Ergoterapeut januar 2019 Hva vi skal snakke om nå Spesielle utfordringer når deres barn skal begynne på skolen Hva kan være «lure
DetaljerTilrettelegging på skolen. Trine Bathen, Heidi Johansen og Unni Steen - ergoterapeuter TRS/Frambu - februar 2019
Tilrettelegging på skolen Trine Bathen, Heidi Johansen og Unni Steen - ergoterapeuter TRS/Frambu - februar 2019 2 Tilrettelegging hvorfor og hva? Innhold Lovverket knyttet til tilrettelegging i skolen
DetaljerTilrettelegging og stimulering til lek og aktivitet. Unni Steen Ergoterapispesialist 24.april 2018
Tilrettelegging og stimulering til lek og aktivitet Unni Steen Ergoterapispesialist 24.april 2018 Hva påvirker aktivitet og deltakelse? Individ Miljø Motorisk kontroll Oppgaven Barnet Kroppslige forutsetninger
DetaljerBarnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage
1 Barnehage og skole Noen barn med mindre omfattende dysmeli har lite behov for spesiell tilrettelegging i barnehage eller skole. Barn som har mer omfattende mangler på arm og/eller ben kan imidlertid
DetaljerNordisk tverrfaglig forum for Dysmeli og armamputasjoner Oslo 13. november 2014 Behandlingsapparat og -muligheter i Norge
Nordisk tverrfaglig forum for Dysmeli og armamputasjoner Oslo 13. november 2014 Behandlingsapparat og -muligheter i Norge Trine Sand Kaastad, Overlege dr. med. Ortopedisk avdeling, OUS - Rikshospitalet
DetaljerRyggmargsbrokk - ting tar tid.planlegging!!!
Ryggmargsbrokk - ting tar tid.planlegging!!! Frambu 2019 Heidi Johansen, ergoterapispesialist TRS, Ting tar tid.. For at barn skal delta og lære, trenger mange: Tilrettelagte omgivelser Nødvendige tekniske
DetaljerRyggmargsbrokk - ting tar tid.planlegging. Frambu januar 2018 Heidi Johansen, ergoterapispesialist TRS,
Ryggmargsbrokk - ting tar tid.planlegging Frambu januar 2018 Heidi Johansen, ergoterapispesialist TRS, Ting tar tid.. For at barn skal delta og lære, trenger mange: Tilrettelagte omgivelser Nødvendige
DetaljerPersoner med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier
Personer med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier Heidi Johansen Ergoterapispesialist, MSc TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser 3 ulike
DetaljerRettigheter og muligheter Barn med dysmeli 0-2 år
Rettigheter og muligheter Barn med dysmeli 0-2 år 12.09.2018 Trond Haagensen, Sosionom TRS kompetansesenter 28.09.2018 - en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser 1 Rettigheter Behov
DetaljerDagliglivet. Dysmeli hånd/arm. om dysmeli og artiklene Tilrettelegging av omgivelsene for personer med dysmeli og Tilpasning og bruk av proteser.
1 Dagliglivet De fleste personer med dysmeli kan ha nytte av å få råd og veiledning som kan bidra til større forståelse av det som skjer i kroppen over tid. Noen kan trenge hjelp til å finne en bedre balanse
DetaljerMestring av dagliglivets utfordringer med Fibrøs dysplasi og McCune-Albright
Mestring av dagliglivets utfordringer med Fibrøs dysplasi og McCune-Albright Unni Steen Spesialergoterapeut Frambu 13.12.17 - en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser Dagligliv hva er
DetaljerNorske anbefalinger for oppfølging av personer med medfødt mangel på overekstremitet i form av transversal reduksjonsdefekt
Norske anbefalinger for oppfølging av personer med medfødt mangel på overekstremitet i form av transversal reduksjonsdefekt Norsk dysmeliseminar Trondheim, 30.11.18 Kristin Østlie Avdelingsoverlege ph.d.
DetaljerBarnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog
1 Barnehage og skole De fleste barn og unge med dysmeli har ikke behov for spesiell tilrettelegging verken i barnehage eller skole. Informasjon og åpenhet vil likevel være viktig. For barn som har mer
DetaljerNorske skolebarn med dysmeli - helserelatert livskvalitet
Norske skolebarn med dysmeli - helserelatert livskvalitet Fra studien: Tiltak og tjenester for barn med sjeldne diagnoser Heidi Johansen, Brede Dammann, Liv Øinæs Andersen og Inger-Lise Andresen TRS kompetansesenter
DetaljerHåndmotorikk. Daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sekine Skeie, Britt Elin Lien og Cathrine Thingbø, 30.04.2012
Håndmotorikk Daglige aktiviteter Ergoterapeut Sekine Skeie, Britt Elin Lien og Cathrine Thingbø, 30.04.2012 i Stavanger kommune Disposisjon Ergoterapi og aktivitet Utvikling av håndmotorikk Utgangsstilling
DetaljerHelsefremmende arbeid
Figurer kapittel 9 : Å bruke kroppen i hverdagen ergonomi Figur side 192 Riktig løfteteknikk (t.v.) forebygger belastningsskader, mens gal løfte teknikk (t.h.) kan føre til skader. Figurer kapittel 9 :
DetaljerUtdanning og yrkesvalg - voksne med dysmeli i Norge
Utdanning og yrkesvalg - voksne med dysmeli i Norge Heidi Johansen Ergoterapispesialist, MSc TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser - en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser Agenda
DetaljerBarn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse
Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Anne-Karin Vik, Oslo universitetssykehus Trine Bathen, TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Nordisk seminar: Et
DetaljerFysisk aktivitet og hverdagsliv med Loeys-Dietz syndrom - muligheter og utfordringer
Fysisk aktivitet og hverdagsliv med Loeys-Dietz syndrom - muligheter og utfordringer Samling for voksne med Loeys-Dietz syndrom og foreldre til barn med diagnosen. 23.09.2016. Lillehammer Fysioterapeut
Detaljer«Å spre forskningskunnskap til de som trenger den sammen med de som trenger den»
Møtereferat fra oppstartsmøte 19.10.18 i prosjektgruppen: «Å spre forskningskunnskap til de som trenger den sammen med de som trenger den» Tilstede: Arild Jensen, Atle Johannessen, Marit Vågsnes, Simen
DetaljerTRS Et kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Beskrivelse av kompetansesenterfunksjon for dysmeli Bakgrunn og hensikt - kompetansesenter ved Sunnaas sykehus HF og Rikshospitalet- Radiumhospitalet HF (RR) ble ifølge Heløe-komiteens innstilling fra
DetaljerForberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)
Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer
DetaljerDagliglivet - praktiske utfordringer og lure løsninger
Dagliglivet - praktiske utfordringer og lure løsninger Kurs for personer med Leri-Weill dyskondrostose Unni Steen, ergoterapispesialist 12.juni 2018 Hva kan gi funksjonsproblemer i hverdagen når man har
DetaljerMedisinsk oppfølging ved dysmeli. Kirurgi. Klinisk undersøkelse og vurdering av tiltak
1 Medisinsk oppfølging ved dysmeli Sist endret 4. mai 2015 Klinisk undersøkelse og vurdering av tiltak Grundig klinisk undersøkelse bør gjøres av lege (barnelege/ortoped) og eventuelt fysioterapeut, så
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 14 Ergonomi
Side 296 Riktig kroppsholdning minsker belastningen på sener og ledd. Med tyngdepunktet for langt fram eller bak øker belastningen på sener og ledd. Side 301 Type tungt arbeid Beskrivelse Eksempel Ergonomiske
DetaljerBarnehage og skole. Barnehage
1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at
DetaljerBarnehage. Informasjon, samarbeid og tilrettelegging. Barnevernspedagog Elise Christensen. Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016
Barnehage Informasjon, samarbeid og tilrettelegging Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016 Barnevernspedagog Elise Christensen 1 Barndom Barndommen er en livsfase med egenverdi i menneskets
DetaljerHvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli?
Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli? Helene Høibakk Psykolog Nordisk dysmeliseminar 13.11.14 1 Hva trenger foreldre? Klinisk erfaring Internasjonal forskning Gruppesamtaler på Dysmeli
DetaljerÅ leve med dysmeli -psykososiale utfordringer, hvordan kan vi som fagpersoner bidra?
Å leve med dysmeli -psykososiale utfordringer, hvordan kan vi som fagpersoner bidra? Trondheim 29. nov 2018 Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, PhD TRS kompetansesenter Min bakgrunn Psykolog på TRS
DetaljerSamling for barn med dysmeli 0-2 år og deres pårørende
4.September 2019 Rettigheter og muligheter. Samling for barn med dysmeli 0-2 år og deres pårørende Trond Haagensen Sosionom TRS 2019.09.10 Grunnleggende rettigheter Eksempler på rettigheter som står i
DetaljerEnergiøkonomisering HELSE BERGEN
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Ergoterapiavdelinga Energiøkonomisering Hva er energiøkonomisering? Å finne den mest hensiktsmessige bruk av kroppen sin resterende yteevne, sett i forhold til
Detaljer- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE
- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister
DetaljerTRENINGSPROGRAM SITTENDE ØVELSER
TRENINGSPROGRAM SITTENDE ØVELSER Viderekommende med kognitiv trening Hefte 5 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform du liker. Hvis
DetaljerMESTRING AV AKTIVITETER I
MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,
DetaljerTRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER
TRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER Hefte 1 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform du liker. Hvis du som har parkinson
DetaljerKurs i arbeidsmiljø - ergonomi
Kurs i arbeidsmiljø - ergonomi Hva er ergonomi? Iselind Segtnan Thoresen Fysioterapeut Frisk3 Bedriftshelsetjenseste Ergonomi handler om tilpasning mellom arbeidsmiljø, teknikk og menneske. Både arbeidsgiver
DetaljerOppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.
Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to
DetaljerHØST AKTIVITETER I SKOLEGÅRDEN PÅ FRITIDEN
HØST AKTIVITETER I SKOLEGÅRDEN PÅ FRITIDEN foto villglede.no BALANSE NATURBINGO TUR I MØRKET KLATRING 1 Skogen gir et fantastisk grunnlag for skattejakt, særlig om høsten. Engasjer barna til å finne fargerike
DetaljerFYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE
FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og
DetaljerMiniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen
Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen og studietiden lettere. Norsk Dyspraksiforening Miniguiden er delt inn i tips for foreldre/foresatte, lærere og studenter. Vi anbefaler allikevel at alle leser gjennom
DetaljerErgonomi og pedagogikk 2013 - småbarnsbasen, Gartneriet barnehage -
Ergonomi og pedagogikk 2013 - småbarnsbasen, Gartneriet barnehage - Hovedmål: mestringsopplevelser hos barna gjennom hverdagsaktiviteter. La barna bli mest mulig selvstendige ut fra egne forutsetninger
DetaljerReguleringsvansker/ ADHD problematikk
Reguleringsvansker/ ADHD problematikk Ergoterapeut Henriette Vidvei Bjelland Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi Tone Hammer Fysio- og ergoterapitjenesten Innhold: Henvisning/saksgang Motoriske vansker
DetaljerTil deg som snart skal skrives ut fra sykehuset
HELSE OG SOSIAL Til deg som snart skal skrives ut fra sykehuset Januar 2017 Et tilbud til deg hjemme Ditt opphold på sykehuset er snart over, og det nærmer seg tid for utskrivning. I den forbindelse har
DetaljerErgoterapi i alle kommuner en innfallsvinkel? 1. nestleder Tove Holst Skyer
Ergoterapi i alle kommuner en innfallsvinkel? 1. nestleder Tove Holst Skyer Innhold Om Norsk Ergoterapeutforbund Hva er ergoterapi? Samfunnets utfordringer Lovpålagt ergoterapi Ergoterapi og universell
DetaljerHverdagen med klassisk EDS. Muligheter og utfordringer.
Hverdagen med klassisk EDS. Muligheter og utfordringer. 27.04.2015 Trine Bathen, ergoterapeut Kurs for voksne med EDS klassisk type, uke 18 2015 1 Innhold Klassisk EDS utfordringer i hverdagen Hva finnes
DetaljerFysioterapi, ikke bare kropp og funksjon
Fysioterapi, ikke bare kropp og funksjon Nina Jahr Kaja Giltvedt Fagdag 01.06 02.06.2017 Hvorfor ikke? Ofte den første som møter barnet og familien Tidlig «tett på» og gir støtte i samspillet mellom barnet
DetaljerMestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013
Mestring av daglige aktiviteter Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013 Hva gjør at mange lungesyke sliter med daglige aktiviteter? Tung pust ved
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ FEBRUAR 2011 Hei alle sammen Da er årets andre måned allerede forbi, tiden flyr! Denne måneden har vært fylt med mye lek, sang, eventyr og turer ut i all slags vær. Det nye
DetaljerPlan for sosial og emosjonell kompetanse. Vennlig selvsnakk - Psykologisk førstehjelp
Tiltakskatalog skole Plan for sosial og emosjonell kompetanse En lokal læreplan om sosial og emosjonell kompetanse som sier at alle elevene skal ha en halvtime hver uke om følgende tema: Selvinnsikt, Empati,
DetaljerMiniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen
Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen og studietiden lettere. Norsk Dyspraksiforening Miniguiden er delt inn i tips for foreldre/foresatte, lærere og studenter. Jeg anbefaler allikevel at alle leser
DetaljerTema som bør tas opp ved kontakt med dysmeli- og armamputasjonsteamet, for personer med ervervet overekstremitetsamputasjon
Tema sm bør tas pp ved kntakt med, fr persner med ervervet verekstremitetsamputasjn Ved første kntakt bør følgende tema tas pp: (Må tilpasses individuelt, blant annet ut fra pasientens alder g amputasjnsnivå)
DetaljerFAGDAG I AMPUTASJONSREHABILITERING. ved spesialfysioterapeut Inger Lise Rasmussen
FAGDAG I AMPUTASJONSREHABILITERING ved spesialfysioterapeut Inger Lise Rasmussen Kompresjonsbehandling Oppstart på sykehuset eller når pas kommer til AFR Hensikt: redusere ødem og forme stumpen til en
DetaljerBELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING
Bærum Turnforening BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING Barn som driver idrett, kan også få belastningsskader. Årsaken er som regel å finne i uttrykket too much, too fast, too soon. Ved belastningsskader
DetaljerBARN 0-7 ÅR M O T O R I K K. Gjøvik, Juli 2019, Fysio- og ergoterapitjenesten, Barne- og ungdomsteam
BEVEGELSESUTVIKLING BARN 0-7 ÅR M O T O R I K K Gjøvik, Juli 2019, 6-9 mnd: - Sterk og god hodekontroll i alle stillinger. - Perioden preges av en sterk utforskertrang. Forflytning mot underlaget kommer
DetaljerStøttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle
Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger
DetaljerHverdagsliv - vaskulær EDS, Loeys-Dietz syndrom og andre FTAAD tilstander. Muligheter og Utfordringer
Hverdagsliv - vaskulær EDS, Loeys-Dietz syndrom og andre FTAAD tilstander Muligheter og Utfordringer Ergoterapeut Heidi Johansen Kurs på Frambu oktober 2017 Å leve livet med.. Lite forskning om andre områder
DetaljerModell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe
Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe Erfaringer og resultater fra arbeidet i Barnehabiliteringen Tilbudet startet med et utviklingsprosjekt i 2005-2007 Støttet av
DetaljerFørerkort ved armamputasjon og armdysmeli. Kristin Østlie Avdelingsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Oppdatert
Førerkort ved armamputasjon og armdysmeli Kristin Østlie Avdelingsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Oppdatert 03.06.19 Førerkortforskriftens helsekrav Kap 17 41 omhandler svekket førlighet 1. ledd
DetaljerPresentasjon av. Skolehelsetjenesten. i Haugesund Kommune
Presentasjon av Skolehelsetjenesten i Haugesund Kommune Hvem er vi? 4 helsesøstre, 3 fysioterapeuter, 2 ergoterapeuter og lege. Skolehelsestjenesten er en fortsettelse av det forebyggende helsetilbudet
DetaljerTRAPPEASSISTENTEN. Aktivitet - trygghet - mestring Se og kjøp våre produkter på hepro.no
TRAPPEASSISTENTEN Aktivitet - trygghet - mestring Se og kjøp våre produkter på hepro.no AssiStep er et hjelpemiddel for deg som føler deg ustø opp og ned trappen, hjemme hos deg selv eller andre steder.
DetaljerTema: Du kan selv gjøre mye for å unngå fallulykker!
1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Du kan selv gjøre mye for å unngå fallulykker! UNNGÅ Å SNUBLE Syn og lys Synet endres med alderen, sjekk derfor synet ditt jevnlig.
DetaljerOm prosjektet. Vi håper dette kan komme dere til nytte, og at vi sammen kan inspirere til å skape organisasjoner som funker!
Om prosjektet Ifølge en undersøkelse gjennomført av SSB 1 sier dobbelt så mange unge med nedsatt funksjonsevne at de i liten grad har deltatt i sosiale aktiviteter, sammenlignet med ungdom generelt. Organisasjoner
DetaljerHer kan du fa mer informasjon
Her kan du fa mer informasjon Oslo universitetssykehus Nasjonal kompetansetjeneste for barne- og ungdomsrevmatologi (NAKBUR) Telefon: 23073896 www.oslo-universitetssykehus.no/nakbur Norsk revmatikerforbunds
DetaljerAKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy
Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre
DetaljerTIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune
12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål
DetaljerRehabilitering av voksne med CP
Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019 Sunnaas sykehus HF Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser
DetaljerVEILEDER PÅKLEDNING KLÆR OG UTSTYR
VEILEDER PÅKLEDNING KLÆR OG UTSTYR 1 Innhold: Innledning..3 Generelt om påkledning og klær..3 Undertøy 3 Mellombekledning. 3 Ytterbekledning..4 Vinterdressen..4 Regntøy.4 Votter.4 Skotøy og sokker 4 Utstyr
DetaljerVoksne med dysmeli i Norge - smerter og arbeid
Voksne med dysmeli i Norge - smerter og arbeid Fra studien : Å leve med dysmeli; utdanning, arbeid og hverdagsliv Heidi Johansen, Kristin Østlie Liv Øinæs Andersen, Svend Rand-Hendriksen TRS kompetansesenter
DetaljerDYSMELI. Nina Riise Overlege TRS, Sunnaas sykehus Fjernundervisning
DYSMELI Nina Riise Overlege TRS, Sunnaas sykehus Fjernundervisning 15.12.15 TEMAER Definisjoner av dysmeli Forekomst Undertyper/klassifisering Årsaksforhold Assosierte misdannelser og screening Rehabilitering
DetaljerHvordan skal vi gjennom fokus på læringsmål og elevvurdering skape et økt utbytte for den enkelte elev?
Hvordan skal vi gjennom fokus på læringsmål og elevvurdering skape et økt utbytte for den enkelte elev? Elevene får tilpasset opplæring etter hvor de er i sin utvikling. Alle får lik oppmerksomhet og mulighet
DetaljerVelkommen Oppstarten Organisering Norsk, matematikk og sosial kompetanse Lekser, ukeplan m.m. Praktisk informasjon
Velkommen Oppstarten Organisering Norsk, matematikk og sosial kompetanse Lekser, ukeplan m.m. Praktisk informasjon Organiseringen vår Organisering Mål = to best mulig klasser i 2. klasse med tanke på lærings
DetaljerPraktisk oppgave. Les gjennom hele teksten slik at alle i patruljen har forstått oppgaven før dere begynner.
Praktisk oppgave Les gjennom hele teksten slik at alle i patruljen har forstått oppgaven før dere begynner. Oppgaven går ut på å lage ei rive i tre ved hjelp av utleverte materialer og tillatte hjelpemidler.
DetaljerBekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter
Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en
DetaljerEt lynkurs om sjeldne diagnoser
Et lynkurs om sjeldne diagnoser ved TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Sunnaas Sykehus HF 1 Hva er en sjelden diagnose? Norge, Sverige og Finland: 100 personer pr 1 million innbyggere Island og
DetaljerHva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.
Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft. Effekten av styrketreningen avhenger av musklene og nervesystemets
DetaljerSamtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag
Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner
DetaljerTRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE
TRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE Hefte 6 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform du liker. Hvis du som har parkinson
DetaljerBedring av funksjon. skinner (ortoser) eller gips.
1 Bedring av funksjon Sist redigert 29.08.13 Behandling og behandlingsmetoder Klinisk undersøkelse Grunnlaget for en god og målrettet behandling av et barn med AMC, er en grundig klinisk undersøkelse.
DetaljerFysioterapi, ergoterapi og pedagogisk tilrettelegging - et helhetlig tilbud
Fysioterapi, ergoterapi og pedagogisk tilrettelegging - et helhetlig tilbud Marianne Bryn, pedagogisk rådgiver Solvor Sandvik Skaar, ergoterapeut Kaja Giltvedt, fysioterapeut Frambu senter for sjeldne
DetaljerTRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER
TRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER Viderekommende med kognitiv trening Hefte 4 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform
DetaljerBruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150
Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150 KOMPLETT DELELISTE Del nr. Beskrivelse Ant. 1 Hovedramme 1 2 Justeringsstag 1 3 Liggeplate 1 4 Hengsler 2 5 Håndtak 2 6 Støttestag 2 7
DetaljerMS; Aktivitet, trening og deltakelse. Lokalsykehuskonferanse 2016 Spesialfysioterapeut Helene Christiansen
MS; Aktivitet, trening og deltakelse Lokalsykehuskonferanse 2016 Spesialfysioterapeut Helene Christiansen ICF-modellen Innhold Innledning Fysisk aktivitet og trening Vanlige symptomer v/ms Svekkelser i
DetaljerVisste du at. Medisiner kan også være medvirkende årsak l fall. Hva øker risikoen for fall? Hva kan du gjøre selv?
Visste du at Faren for å falle øker med alderen. 1 av 3 over 65 år faller minst én gang i løpet av ett år Når du først har falt en gang, er det dobbel så stor risiko for at du faller igjen De leste fall
DetaljerSmåbarn og større barn
Tips og triks fra Bamse Produkter Småbarn og større barn MÅLSETTING Symmetri og midtstilling, hode/nakke og kroppskontroll, god mobilitet i bekken/rygg og skulderregion. Fri bevegelse i ben og armer, vektbæring
DetaljerHelsetjeneste på tvers og sammen
Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre
DetaljerFotterapi og kreftbehandling
Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse
DetaljerTte,Tema. Tema: Rengjøring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund
1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Rengjøring Rengjøring på tradisjonelt vis er oftest tidkrevende, slitsomt og belastende på ryggen. De fleste av oss står krumbøyd
DetaljerABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
ABC 12345678910 ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Første gang vi hadde førskolegruppe var det viktig å få frem hva barna tenkte om det å være førskolebarn og hva barna tenker er viktig når vi har en slik gruppe.
DetaljerHvordan finne riktig tjenestetilbud ut fra hjelpebehov
Hvordan finne riktig tjenestetilbud ut fra hjelpebehov Helse- og sosialkontorets oppgaver Forvaltning etter Helse- og omsorgstjenesteloven * Egensøknad, evt. henvisning fra annen instans * Kartlegge behov;
DetaljerUng, sårbar og i systemet. Beate Molander Handikappede barns foreldreforening Bente Hatlelid Ergoterapeut barn/unge Fredrikstad kommune
Ung, sårbar og i systemet Beate Molander Handikappede barns foreldreforening Bente Hatlelid Ergoterapeut barn/unge Fredrikstad kommune Hva er HBF? Interesseforening for foreldre med barn med en diagnose
DetaljerHva er velferdsteknologi
Hva er velferdsteknologi Velferdsteknologi er teknologi som skal understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet og selvhjulpenhet. Eksempler Trygghetsalarm Sengealarm som varsler når noen ikke
DetaljerFysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)
Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,
DetaljerDommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 24.-25. januar 2015 NIH. Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge?
Innhold Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge? Vanlige akutte skader: PRICE, teipeteknikker, opptrening.. Typiske belastningsskader: Kjennetegn, mulig årsak og aktuelle tiltak Forebygging
DetaljerOppfølging av barn og unge med ryggmargsbrokk Østfold. Oppfølging
Oppfølging av barn og unge med ryggmargsbrokk Østfold Pr i dag, 15 personer under 18 år Den yngste er 4 år Østfold er et lite flatt fylke og Oslo-nært Påvirker nok hvordan tilbudet legges opp Spes.sykepleierne
DetaljerHjelp og råd Til deg som har amputert et ben
Vi ønsker deg velkommen til enhet for ortopedisk rehabilitering ved Sørlandet sykehus HF Besøksadresse: Sørlandet sykehus HF, Medisinsk klinikk Enhet for ortopedisk rehabilitering Bispegra 40 4632 Kristiansand
DetaljerSamarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer
Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.
Detaljer