ENØKRAPPORT FOR. Fjellhushaugen Boligselskap AS, Oslo

Transkript

1 ENØKRAPPORT FOR Fjellhushaugen Boligselskap AS, Oslo SAKSNR. B KONSULENT - SAKSNR. 53 Mars Dato, KS-ansvarlig Dato, Rådgiver

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ORGANISASJON SAMMENDRAG OG KONKLUSJON INNLEDNING BAKGRUNN RAPPORTENS FORMÅL OG OMFANG BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT GENERELL BESKRIVELSE AV BYGGET BYGNING Grunnmur Yttervegger [23] Etasjeskiller mot loft Etasjeskiller mot kjeller Vinduer [24] Dekker [25] Yttertak [26] Dører [27] VVS Sanitær [31] Varme [32] Luftbehandling [36] ELKRAFT Fordeling [43] Lys [44] Elektrisk varme [45] ANDRE INSTALLASJONER DRIFT OG OPPFØLGING AV ENERGIFORBRUK ENERGIFORBRUK OG EFFEKTUTTAK ENERGIFORBRUK FØR ENØK ENERGIFORBRUK SAMMENLIGNET MED NORMTALL GRAFISK FREMSTILLING AV ENERGIFORBRUK ENERGIKOSTNAD SISTE ÅR VURDERING AV ALTERNATIVE ENERGIKILDER BESKRIVELSE AV TILTAKENE TILTAK 1 ENERGIOPPFØLGINGSSYSTEM (EOS) TILTAK 2 DRIFT- OG VEDLIKEHOLDSINSTRUKS (DV) TILTAK 3 - NYTT BEREDERSYSTEM TILTAK 4 TØRKEROMSAVFUKTER TILTAK 5 - VANNBEHANDLINGSSYSTEM TILTAK 6 BIOOLJE TILTAK 7 VÆSKE/VANN VARMEPUMPE TILTAK 8 INNREGULERING AV VARMEANLEGG TILTAK 9 FJERNE OLJETANK TILTAK 10 ISOLERING AV TAK Side 2

3 VEDLEGG A - ENERGIFORBRUK VEDLEGG B - FORBRUKSREGNSKAP VEDLEGG C NIBE-BEREGNING VEDLEGG D - BEREGNINGER AV TILSKUDD Side 3

4 1. ORGANISASJON Eier: Momspliktig: Repr. for eier og kontaktperson på bygget: Ansvarlig Enøk-firma: Fjellhushaugen Boligselskap AS Prost Hallings vei 0666 OSLO JA Svein Gunnar Gaska Tlf: E-post: Nordisk Energikontroll AS Hvamstubben SKJETTEN Postadresse: Postboks 93, 2027 KJELLER Tlf: Saksbehandler: Frank Olsen Dir.tlf: Operatør for Klima- og energifondet: ÅF Engineering AS. Klima- og energifondet, Rådhuset 0037 Oslo Tlf: E-post: Side 4

5 2. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Boligselskapet består av fem bygg med et totalt BOA på m 2. Byggene har 2 etasjer og består av totalt 76 leligheter. Varmesentralen som befinner seg i nr. 46 og forsyner samtlige bygg med radiatorvarme og varmt forbruksvann. Varmesentralen består av en oljekjele og 2 el-kjeler. Ståltank på l. 4 stk. varmtvannsberedere hver på 285 l alle beredere er uten el-element. Oppvarming av berederne kommere fra kjelene. For øvrig er fyrrommet i god stand, men flere komponenter er klare for utskifting. Nedenfor er det listet opp ulike enøktiltak som er identifisert og vurdert i analysen. Enkelte av tiltakene bør gjennomføres delvis på grunn av vedlikeholds hensyn og ikke bare som rene enøktiltak. Totalt er det foreslått 10 ulike enøktiltak. Tiltakene vil kunne gi reduksjoner i energiforbruket og forlenge levetiden til varmeanlegget, i tillegg til å øke komforten i de ulike leilighetene. Tiltak 1 EOS er et obligatorisk tiltak for å få enøkstøtte til gjennomføringen av de øvrige tiltakene. Tiltaket er også hensiktsmessig siden det er et godt hjelpemiddel for byggeier til å få oversikt over eget energiforbruk. Tiltaket må gjennomføres dersom det skal gis støtte til andre tiltak. Tiltak 2 DV-instruks anbefales utarbeidet for å få en bedre drifting av varme og varmtvannsystemene. En god DV-instruks er en forutsetning for riktig og god drift av varme og varmtvannsanlegget. Dersom det installeres varmepumpe bør DV-instruks være en del av leveransen. En god DV- instruks vil gjøre driften av varmeanlegget enklere, og tiltaket anbefales gjennomført. Tiltak 3 Beredersystemet Beredersystemet bør oppgraderes dersom det installeres en væske/vann varmepumpe, se tiltak 7. Berederne får da energi fra varmepumpen og har el-kolber for spisslast. Tiltak 4 Montering av tørkeromsavfuktere. I forbindelse med felles vaskeri, er det 3 tørkerom som benytter varme fra fyrrommet til tørking. Tørkerommene har installert varmekonvektorer varmer opp tørkerommene. Det anbefales å erstatte eksisterende varmekonvektorene med tørkeromsavfuktere. Disse trekker fuktigheten ut av rommet fremfor å varme opp rommet. Tørkingen blir mer effektiv, og energiforbruket blir kraftig redusert. Tiltak 5 Vannrensing/vannbehandling Rent sirkulasjonsvann er viktig for at varmeanlegget skal fungere godt over tid. Vannrensing vil kunne fjerne partikler, og sikre en god vannkvalitet i varmeanlegget. Det er anbefalt å benytte et grovfilter med magnetstav, da dette er et rimelig og økonomisk alternativ. Side 5

6 Tiltak 6 Bioenergianlegg overgang fra olje Det er mulighet å benytte bioolje. Før oljetanken kan tas i bruk må den tømmes og renses. Det legges nye oljerør fra tank til oljebrenner. Det vil ikke være noe behov for ombygging av oljekjelene, kun enkle justeringer/tilpasninger på oljebrenneren. Bruk av bioolje er miljøvennlig. Tiltak 7 Væske/vann varmepumpe Konvertering fra oljefyring til varmepumpe basert på borehull (energibrønner) er et miljøvennlig alternativ. Overgang til varmepumpe medfører at sameiet vil redusere årlig mengde innkjøpt energi i tillegg til at det gir en miljøgevinst. Tiltak 8 Innregulering av varmeanlegg Varmeanlegget er ikke innregulert. Innregulering vil si å stille inn fordelingen av vannmengdene til de ulike stigeledningene avhengig av det teoretiske varmebehovet for hver stigeledning. For å kunne innregulere varmeanlegget, må det monteres strupeventiler på hver av stigeledningene. Strupeventilene stilles inn slik at vannfordelingen mellom de ulike stigeledningene blir teoretisk riktig. Tiltak 9 Fjerning oljetank Utendørs og nedgravd oljetank saneres og fjernes. Denne erstattes med innendørs oljetanker og overgang til bio-olje. Tiltak 10 Isolering av tak Det anbefales å etterisolere loftet ved å blåse inn 40 cm ekstra isolasjon. Eventuell enøkstøtte vil kunne bedre lønnsomheten for de ulike tiltakene som er foreslått. I søknadsskjemaet er tiltakene klassifisert som A-, B- eller C-tiltak, hvor A- og B-tiltak er lønnsomme basert på en samfunnsøkonomisk energikostnad på 36 øre/kwh og en kalkulasjonsrente på 7 % p.a. Det utbetales ikke støtte til C-tiltak før alle A- og B-tiltak er gjennomført. Side 6

7 Oversikt over foreslåtte tiltak Nr. Tiltaksbeskrivelse Energibesparelse /konvertering Redusert Brutto [kwh/år] [kr/år] [kg/år] [kr] [kr] [kr] 1 Energioppfølgingssystem (EOS) ,6 2 Drift- og vedlikeholdsinstr.(dv) ,7 3 Beredersystemet - tiltak uendelig 4 Tørkeromsavfuktere ,8 5 Vannrensing/vannbehandling ,0 6 Bioenergianlegg - overgang fra olje Varmepumpe - overgang fra olje ,8 8 Innreg. varmeanlegg uendelig 9 Fjerne oljefyr og/el. tank uendelig 10 Isol. innbl. yttertak/mot kaldt loft uendelig SUM *) Reduksjon i klimagassutslipp pga. energieffektivisering er regnet som reduksjon i globale klimagassutslipp, målt som CO2-ekvivalent utslipp. Det er lagt til grunn en marginalbetraktning for forholdet mellom klimagassutslipp og energibruk, som er forutsatt lik klimagassutslippet målt i kg CO2 knyttet til markedets sist produserte kwh. Kostnadsbesparelse CO 2 -utslipp* investering tilskudd Nåverdi 1 Enøk- Inntj. tid 1 [år] Videre framdrift Ferdigrapporten bekostes av byggeier. Byggeier står fritt til å velge ett av de godkjente enøkkonsulentfirmaene til utarbeidelse av ferdigrapport. Det er viktig at tiltak ikke settes i gang før tilsagn om støtte foreligger fra Oslo Kommunes Klima- og Energi fond. Side 7

8 3. INNLEDNING 3.1. Bakgrunn Sameiet ønsker ENØK-analyse for å kartlegge evt. ENØK-tiltak. Rapporten er utarbeidet av Nordisk Energikontroll AS som er ansvarlig for innholdet. Oslo kommunes klima- og energifond forvaltes av Klima- og energifondet, og operatør for fondet er ÅF Engineering AS. Fondet er i dag på ca. 400 mill. kroner. Klima- og energifondet brukes til å stimulere til klima- og enøktiltak gjennom å gi tilskudd til tiltak som gjennomføres i Oslo kommune Rapportens formål og omfang Formålet med rapporten er å kartlegge evt. Lønnsomme ENØK-tiltak, også tiltak som vil være naturlige å gjennomføre i forbindelse med annet fremtidig vedlikehold. Rapporten gir grunnlag for å søke om støtte fra Klima- og Energifondet i Oslo kommune som ÅF Engineering AS er operatør for. Rapporten bygger på dokumentasjon om energibruk i årene og på befaring den På befaringen deltok Svein Gunnar Gaska for boligselskapet og enøk-konsulentene Frank Olsen og Tor Sveine fra Nordisk Energikontroll AS. Boligselskapet fikk også utført en enøk-analyse i Side 8

9 4. BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT 4.1. Generell beskrivelse av bygget Byggets adresse Prost Hallings vei 27-50, 0666 Oslo Bygningskategori Boligblokker Byggeår 1956 Oppvarmet areal m 2 Totalt brutto areal m 2 Ant. etg. 2 Ant. leil. 76 Oppvarmingssystem Vannbåren varme, radiatorer Ventilasjonssystem Naturlig Varmtvannsberedning 4 stk. beredere med varme fra kjelanlegg og uten el-element Annet 4.2. Bygning Grunnmur Bygården er fundamentert med banketter til fast leirjord, grunnmurtykkelse på 25 cm. Forslag til tiltak: Ingen Yttervegger [23] Yttervegger av 25 cm siporex belagt med teglsteiner. Ytterveggene er tilleggsisolert i ettertid. Forslag til tiltak: Ingen Etasjeskiller mot loft Etasjeskillere i armert betong. Det tidligere utført innblåsing av isolasjon på tak. Denne isolasjonen har sunket noe og er i dag på ca. 10 cm. Forslag til tiltak: Det er beskrevet et eget tiltak for innblåsing ekstra isolasjon Etasjeskiller mot kjeller Etasjeskillere er i armert betong. Forslag til tiltak: Ingen. Side 9

10 Vinduer [24] Mesteparten av vinduene er byttet. Det er opp til hver enkelt beboer å skifte vinduene. Forslag til tiltak: Ingen Dekker [25] Dekkene mellom etasjene er i armert betong. Forslag til tiltak: Ingen Yttertak [26] Oppfôret skrått tretak belagt med takpapp. Forslag til tiltak: Ingen Dører [27] Helt nye inngangsdører og nyere lelighetsdører. Forslag til tiltak: Ingen VVS Sanitær [31] Forbruksvann og vann i radiatorkretsene varmes opp av kjelene da berederne er uten el-element. Eksisterende varmtvannsbereder er gått ut på dato og bør byttes. Beredere 4 stk.: Fabrikat: Ferro Modul Kapasitet: 285 l Byggeår: Tilstand: Må byttes dersom det installeres varmepumpe. Forslag til tiltak: Varmtvannssystemet må byttes til et som er egnet for drift sammen med varmepumpe. Varmepumpen bør forvarme forbruksvann, og ettervarmes med el. Side 10

11 Varme [32] Bygget har et vannbårent varmeanlegg med 2 stk. el-kjeler og 1 oljekjele. Anlegget brukes til oppvarming av radiatorer og varmtvannsproduksjon. 2 stk. el-kjeler: Fabrikat: ASEA-PER KURE Årstall: 1982 Varmemedium: Vann Kapasitet: hver kjel på 225 kw Oljekjel: Fabrikat: Ikke kjent, har ikke identifikasjonsskilt Varmemedium: Vann Kapasitet: 300 kw Byggeår: Har ikke identifikasjonsskilt Oljebrenner: Fabrikat: Riello-GW Kapasitet: Maks dysekap. 30 kg/h Byggeår: 1990 Oljetank: Fabrikat: Ståltank Volum: l Plassering: Nedgravd Byggeår: Gammel Forslag til tiltak: Det er vurdert 2 alternative tiltak for framtidig oppvarming. Varmepumpe med bergvarme: Det er foreslått å etablere varmepumpe i varmeanlegget med eksisterende oljekjel som spisslast og reserve. Varmepumpen bør dimensjoneres for å dekke størstedelen av varmebehovet i bygget. Varmepumpeløsningen er beskrevet som eget tiltak. Biofyringsolje: Det er mulighet å benytte bioolje. Utendørs nedgravd oljetank saneres og fjernes. Det installeres innendørs oljetanker for bruk av bio-olje. Det vil ikke være noe behov for ombygging av oljekjelen kun enkle justeringer/tilpasninger på oljebrenneren. Bruk av bioolje er miljøvennlig. Side 11

12 Luftbehandling [36] Naturlig ventilasjon. Forslag til tiltak: Ingen Elkraft Fordeling [43] Hovedfordelingstavlen er oppgardert. Forslag til tiltak: Ingen Lys [44] Belysning i trapperom og fellesarealer er lavenergilamper. Forslag til tiltak: Ingen Elektrisk varme [45] Flesteparten av badene har elektriske gulvvarme. Forslag til tiltak: Ingen Andre installasjoner Fellesvaskeri med vaskemaskin og tørketrommel, samt 3 tørkerom. Varmesentralen forsyner tørkerommene med varmluft via gamle gulvkonvektorer. Det anbefales å installere tørkeromsavfuktere. Dette er også beskrevet som et eget tiltak Drift og oppfølging av energiforbruk Anlegget har ikke energioppfølging. Forslag til tiltak: Installasjon av EOS-system. Dette er et krav for å kunne motta enøk- støtte. Det utarbeides ny drifts- og vedlikeholds instruks i forbindelse med nye anlegg som installeres. Det gis ikke støtte til dette. Side 12

13 5. ENERGIFORBRUK OG EFFEKTUTTAK 5.1. Energiforbruk før enøk Tabellen under gir en oversikt over byggets netto energiforbruk siste tre år. Periode temperatur Energibærer avhengig prosent Totalt tilført [kwh] Totalt tilført [kwh] Totalt tilført [kwh] elektrisitet fastkraft elektrisitet tilfeldig kraft Olje ( = 80% ) Annet: ( = ) Total energiforbruk Graddager for perioden Temperatur-korrigert forbruk: Representativt forbruk (gjennomsnitt av korrigert forbruk) Temperatur-korrigert forbruk viser energiforbruket etter at det totale forbruket er justert i henhold til utetemperaturen. Denne korrigeringen tar hensyn til gjennomsnittsklimaet for hvert av de aktuelle periodene, og normaliserer dermed det faktiske energiforbruket Energiforbruk sammenlignet med normtall I tabellen under fremgår byggets energiforbruk i sammenligning med normtallet for bygget. Totalt [kwh/år] Spesifikt [kwh/m 2 år] Normtall 135 Forbruk før enøk Beregnet forbruk etter enøktiltak Beregnet besparelse ) Normtallet for denne byggtypen er 185 kwh/m 2. Dette inneholder også forbruket i den enkelte leilighet. Vi har derfor justert ned dette med 50 kwh/m 2 til 135 kwh/m 2, slik at det kan sammenlignes med energibrukstallene i denne rapporten. Reduksjonen i energibruk er gjennom foreslåtte tiltak. Varmepumpen fører ikke til lavere energibruk i bygget, men den energien som hentes fra borehullene/energibrønnene, sees på som besparelse da det er gratisenergi. Side 13

14 Fra tabellen ser vi at de foreslåtte enøktiltakene vil redusere energiforbruket med kwh pr. år, som med de energiprisene som er lagt til grunn for beregningene tilsvarer ca ,- kroner. Tar vi med «gratisenergien» fra varmepumpen, som utgjør kwh, tilsvarer enøk-besparelsen og «gratisenergien» kr ,- med en energipris på 0,90. kr/kwh Grafisk fremstilling av energiforbruk Byggets netto energiforbruk er fremstilt grafisk i søylediagrammet under. Energiforbruk Før enøk 186 Etter enøk 157 Normtall 135 Diagrammet viser historisk (graddagskorrigert) energiforbruk, forventet energiforbruk etter at de anbefalte enøktiltakene er gjennomført samt byggets normtall. Nedenfor vises netto energiforbruk før og etter enøk fordelt på budsjettposter. Se også forbruksregnskap i vedlegg. Energiforbruk [kwh/m²år] Før enøk Etter enøk Normtall Side 14

15 5.4. Energikostnad siste år Bygget har i dag høyere energikostnad enn hva som er nødvendig. Dette på grunn av oljefyr, som typisk har virkningsgrad på 80%. Ved overgang til bioolje vil ikke virkningsgraden bedres, men det vil være en miljøbesparelse. Overgang til bergvarmepumpe vil gjøre at man får mer energi ut i forhold til hvor mye man tilfører, og dette vil gi økonomiske besparelser Vurdering av alternative energikilder Som alternative energikilder til varme er det gode muligheter for både overgang til bioolje i eksisterende oljefyranlegg samt installasjon av varmepumpeanlegg basert på bergvarme. Anlegget kan bl.a. kombineres med varmepumpe som hovedkilde og med oljekjele på bioolje og el-kjele som spisslast og reserve. Side 15

16 6. Beskrivelse av tiltakene Det er foreslått 10 tiltak Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn ved beregning av lønnsomhet for enøktiltakene: El-pris 0,80 kr/kwh Fjernvarme 0,80 Kr/kWh Oljepris 0,90 kr/kwh Biofyringsolje 1,00 kr/kwh Gjennomsnittlig energipris 0,90 kr/kwh Kalkulasjonsrente 7 % Besparelsene i kroner under hvert tiltak er beregnet ut i fra snittprisen på 0,90 kr/kwh. Hvis ikke annet er oppgitt, skal energiberegningene og kostnadsoverslag ligge innenfor + 15% nøyaktighet. Side 16

17 6.1. Tiltak 1 Energioppfølgingssystem (EOS) Dagens tilstand: Det er ikke etablert energioppfølging i fyrhuset. Beskrivelse av tiltak: Dersom tiltakene som går på varmepumpe gjennomføres, anbefales det at det installeres flere energimålere. Disse tilknyttes systemet for online energioppfølging, og alt avleses automatisk. Dette gjør det mulig å følge opp driften av varmepumpene og se at besparelsen oppnås. Abonnementskostnader tilkommer. EOS kan også gjøres manuelt. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Energibesparelsen ved energioppfølging er erfaringsmessig på 3 % av netto energiforbruk før enøk. Tekniske data: Energiforbruk kwh Energibesparelse: E = ,03 = [kwh/år] BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Totalt: kwh, som tilsvarer kr ,- og kg CO2 ØKONOMI: Abonnementskostnader tilkommer. Kostnader: Utstyr : kroner Avgift (25 % mva.) kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 10 år Side 17

18 6.2. Tiltak 2 Drift- og vedlikeholdsinstruks (DV) Dagens tilstand: Det finnes i dag ingen drifts- og vedlikeholdsinstruks. Beskrivelse av tiltak: Det utarbeides en drifts- og vedlikeholds instruks som er tilpasset anlegget, og eventuelt et nytt varmepumpeanlegg. Normalt inneholder instrukser anleggs- og systeminformasjon, driftstabeller, vedlikeholds skjemaer, forbruksmateriell, automatikkskjemaer, tegninger, reparasjons- og kvitteringskort mm. Dette bør komprimeres til et minimum, og det bør i stedet prioriteres en utarbeidelse av oversiktlige flytskjemaer med beskrivelse i A3 format som lamineres og henges opp i teknisk rom. Det gis ikke tilskudd til DV-instruks i kombinasjon med gjennomføring av tiltak 7 (varmepumpe). Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Energibesparelsen er vurdert til 3 % av netto energiforbruk. Tekniske data: Energiforbruk etter tiltak 1: kwh/år Energibesparelse: E = ,03 = [kwh/år] BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Totalt: kwh, som tilsvarer kr ,- og kg CO2 ØKONOMI: Kostnader: DV instruks : kroner Sum kostnad : kroner Avgift (25 % mva.) kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 10 år Side 18

19 6.3. Tiltak 3 - Nytt beredersystem Dagens tilstand: Forbruksvann og vann i radiatorkretsene varmes opp av olje- og el-kjel. Om sommeren blir kjelene brukt e til oppvarming av forbruksvann. Eksisterende varmtvannsbereder er gått ut på dato og bør byttes. Berederen er like gammel som bygget. Beskrivelse av tiltak: Beredersystemet bør oppgraderes dersom det installeres en væske/vann varmepumpe. Varmepumpen vil da produsere varmtvann til beredersystemet. El-elementene benyttes for å heve varmtvannstemperaturen til ønsket temperatur. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Installasjon av nye effektive beredere har et sparepotensial på 4% av netto energibruk. Tekniske data: Energiforbruk til varmtvann: kwh/år Energibesparelse: E = ,04 = [kwh/år] BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Totalt: kwh, som tilsvarer kr 2 540,- og kg CO2 ØKONOMI: Kostnader Nytt seriekoblet beredersystem bestående av 1 lagertank a 400 liter og 1 produksjonstank på 400 liter med 14 kw el-element Ferdig installert kroner Avgift (25 % mva.) kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 15 år Side 19

20 6.4. Tiltak 4 Tørkeromsavfukter Dagens tilstand: Vaskerommet består av 3 mindre tørkebåser på ca m2. Tørkingen skjer ved konvektorvifter som forsynes fra eksisterende varmeanlegg. Beskrivelse av tiltak: For å redusere energikostnadene og effektivisere tørkingen, anbefales det å sette inn tørkeromsavfuktere. Disse trekker fuktigheten ut av rommet fremfor å varme opp rommet. Tørkingen blir mer effektiv, og energiforbruket blir kraftig redusert. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Dersom vi legger til grunn at dagens tørkerom er i drift 8 timer dagen i 300 dager med en effekt på 12 kw, vil dette gi et forbruk på kwh. Antatt besparelse med nye tørkeromsavfuktere er 50 % Energibesparelse: E = ,5 = [kwh] BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Totalt: kwh, som tilsvarer kr 5 670,- og kg CO2 ØKONOMI: 3 stk. tørkeromsavfuktere inkl. montering/installasjon Kostnader: Tørkeromsavfutere kroner Avgift (25 % mva.) kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 10 år Side 20

21 6.5. Tiltak 5 - Vannbehandlingssystem Dagens tilstand: Ikke installert i dag. Beskrivelse av tiltak: Rent sirkulasjonsvann er viktig for at varmeanlegget skal fungere godt over tid. Vannrensing vil kunne fjerne partikler, og sikre en god vannkvalitet i varmeanlegget. Det er anbefalt å benytte et grovfilter med magnetstav, da dette er et rimelig og økonomisk alternativ. Det er forutsetning at tiltak 8 utføres før det gis tilskudd til dette tiltaket. Anlegget har shuntstyring med utekompensering. Det gjør at man kan justere til lavere kurve når vannrensingen har virket. Det gis ikke tilskudd til vannbehandlingssystem dersom ikke kravet om, innregulering (tiltak 8) Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Besparelse ligger i området 5 10%. I dette prosjektet har vi vurdert denne til 5%. Tekniske data: Energiforbruk etter tiltak1,2 og 4: kWh/år Energibesparelse: E = ,05 = [kwh/år] BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Totalt: kwh, som tilsvarer kr ,- og kg CO2 ØKONOMI: Kostnader Vannbehandling Utstyr: kroner Avgift (25 % mva.) kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 10 år Side 21

22 6.6. Tiltak 6 Bioolje Dagens tilstand: Dagens bruk av fyringsolje kan erstattes med bruk av bioolje. Beskrivelse av tiltak: Det er mulig å benytte dagens oljekjele til oppvarming med bioolje. Utendørs nedgravd oljetank tømmes og saneres. Det installeres nye innendørs oljetanker i fyrrommet for fylling av bio-olje. Det gis ikke tilskudd til biofyringsolje. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Nedenstående kostnadsoverslag inkluderer rensing og sanering av tank. Tiltaket gir ikke energibesparelser, men er miljøvennlig. CO2-utslippet fra oljefyring i dag vil bli betydelig redusert. Fyring med 100 % bioolje anses å være CO2-nøytralt. CO2-utslippet er beregnet etter et energiforbruk etter tiltak på med ca. 0,3478 kgco2/kwh ut i fra faktoren i tiltakstabellen. BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: 0 kwh, som tilsvarer kr 0,- og kg CO2 ØKONOMI: Installasjon av 3 st. innendørs oljetanker a liter. Kostnader Kostnad: kroner Avgift (25 % mva.) kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 15 år Side 22

23 6.7. Tiltak 7 Væske/vann varmepumpe Dagens tilstand: Boligselskapet har felles oppvarming og felles forsyning av varmt forbruksvann. Varmen produserer i dag av en oljekjele og to el-kjele som er montert i fyrrommet. Beskrivelse av tiltak: Det installeres 2 stk. varmepumpe NIBE F1345 med total varmeytelse på 120 kw. Denne vil dekke 92 % av energibehovet. Beredersystemet må oppgraderes (tiltak 3) dersom det installeres en væske/vann varmepumpe Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Energibesparelsene er basert på beregninger gjort med beregningsprogram fra NIBE. Beregningen ligger i vedlegg. Besparelsen utgjør 63,0% av energibruken til oppvarming av rom og varmtvann. Energiforbruk etter tidligere tiltak: E = kwh E = kwh/år 63,0% E = kwh/år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Totalt: kwh, som tilsvarer kr ,- og kg CO2 ØKONOMI: Kostnader: Diverse : kroner Avgift (25 % mva.) kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 15 år Side 23

24 6.8. Tiltak 8 Innregulering av varmeanlegg Dagens tilstand: Varmeanlegget er ikke innregulert. Innregulering vil si å stille inn fordelingen av vannmengdene til de ulike stigeledningene avhengig av det teoretiske varmebehovet for hver stigeledning. Beskrivelse av tiltak: Det anbefales å innregulere varmeanlegget. For å kunne innregulere varmeanlegget må en montere strupeventiler på hver av stigeledningene. Strupeventilene stilles inn slik at vannfordelingen mellom de ulike stigeledningene blir teoretisk riktig. Etter at en har stilt inn ventilene på riktig fordeling blir de plombert for å unngå at noen kan stille på ventilene og dermed lage ubalanse i hele varmeanlegget. Vi antar at det er totalt 48 stigeledninger. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Ved riktig innregulering av varmeanlegget regner en med at gjennomsnittlig innetemperatur senkes med 1 C, som følge av at en begrenser overoppheting av enkelte leiligheter. Energibehovet til oppvarming reduseres typisk med ca. 5 % ved riktig innregulering. Dette medfører en besparelse på: Tekniske data: Energiforbruk etter tidligere tiltak: kwh/år Energibesparelse: E = ,05 = [kwh/år] BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Totalt: kwh, som tilsvarer kr ,- og kg CO2 ØKONOMI: Kostnader: Det er antatt 48 opplegg/kurser. Pris kr ,- per opplegg. Kostnad : kroner Avgift (25 % mva.) kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 15 år Side 24

25 6.9. Tiltak 9 Fjerne oljetank Dagens tilstand: Nedgravd oljetank. Beskrivelse av tiltak: Utendørs nedgravd oljetank tømmes og saneres. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Fjerning av oljetank gir ingen energibesparelse i seg selv. BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Totalt:, som tilsvarer kr 0,- og kg CO2 ØKONOMI: Kostnader: Kostnad : kroner Avgift (25 % mva.) kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 15 år Side 25

26 6.10. Tiltak 10 Isolering av tak Dagens tilstand: Det er tidligere utført innblåsing av isolasjonen på loft. Isolasjonen er ca. 10 cm tykk. Beskrivelse av tiltak: Det anbefales å etterisolere loftet ved å blåse inn 40 cm ekstra isolasjon. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Tekniske data: Isoleringsareal (A): m 2 Tilleggsisol. tykkelse (mm): 40 U-verdi før enøk (W/m 2 K): 0,30 U-verdi etter enøk (W/m 2 K): 0,18 Antall graddager (G): (for 2017) Energibesparelser: E = (U-før - Uetter) x G x 24 x A x 10-3 (kwh/år) E = kwh/år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Totalt: , som tilsvarer kr ,- og kg CO2 ØKONOMI: Antatt kostnad per. m 2 kr. 160,- eks mva. Kostnader: Kostnad : kroner Avgift (25 % mva.) kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 15 år Side 26

27 VEDLEGG A ENERGIFORBRUK Energioversikt Måleroversikt Graddagstall beregning Saksnummer: Temperaturforhold for Oslo i de siste årene Adresse: Graddagstall for et normalår (Oslo, Blindern) Type bygning: Graddagstall for 1. år Konsulentfirma: Graddagstall for 2. år Oppvarmet areal: [m²] Graddagstall for 3. år BRUTTO energibruk Ikke effektbasert elforbruk Effektbasert elforbruk Tilfeldig kraft (el.kjel) Fjernvarme Energiforbruk energikilde 1 Energiforbruk energikilde 2 Energiforbruk energikilde 3 Energiforbruk energikilde 4 Energiforbruk energikilde 5 Skriv inn energikilde Skriv inn energikilde Skriv inn energikilde Skriv inn energikilde Skriv inn energikilde Totalt brutto forbruk NETTO energibruk Virkningsgrad Totalt tilført Totalt tilført Totalt tilført Ikke effektbasert elforbruk 100 % Effektbasert elforbruk 100 % Tilfeldig kraft (el.kjel) 100 % Fjernvarme 100 % Energiforbruk energikilde 1 Energiforbruk energikilde 2 Energiforbruk energikilde 3 Energiforbruk energikilde 4 Energiforbruk energikilde 5 Totalt netto energiforbruk TEMPERATURKORRIGERT netto forbruk: % temp-avhengighet Ikke effektbasert elforbruk 0 % Effektbasert elforbruk Tilfeldig kraft (el.kjel) 100 % Fjernvarme Energiforbruk energikilde 1 Energiforbruk energikilde 2 Energiforbruk energikilde 3 Energiforbruk energikilde 4 Energiforbruk energikilde 5 Totalt temperaturkorrigert netto energiforbruk Spesifikt forbruk: [kwh/m²] Gjennomsnitt for siste tre årene [kwh/år] [kwh/m²] Gjennomsnitt for siste to årene [kwh/år] [kwh/m²] Kommentarer: Side 27

28 VEDLEGG B - FORBRUKSREGNSKAP FORBRUKSREGNSKAP - VEDLEGG TIL ENØKRAPPORT Prost Hallingsvei Sak B Kode Beskrivelse Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter/pumper Belysning Diverse Kjøling Sum Brutto før enøk (inkl. oppgraderte luftmengder etc.) Årsvikningsgrad for energibærere Netto energiforbruk før enøk sett inn sett inn sett inn sett inn Generelle tiltak (EOS og DV) EOS DV Redusert netto energiforbruk: Bygningsmessige tiltak Etterisolere tak Redusert netto energiforbruk: Tiltak på sanitæranleg Nytt beredersystem Redusert netto energiforbruk: Tiltak på luftbehandlingsanlegget Redusert netto energiforbruk: Tiltak på el.anlegg Redusert netto energiforbruk: Tiltak på automatikkanlegget Redusert netto energiforbruk: Tiltak på varmeanlegget Tørekromsavfukter Vannbehandling Innregulering varmeanlegg Redusert netto energiforbruk: Øvrige tiltak Varmepumpe væske/vann Netto energiforbruk etter enøk Årsvikningsgrad for energibærere etter enøk Brutto energiforbruk etter enøk Spesifikt energiforbruk før enøk: Oppvarmet areal: m² Spesifikt energiforbruk etter enøk: Kommentarer: Varmepumpen reduserer ikke energiforbuket. Besparelsen hentes i "gratisenergi" fra bakken. Side 28

29 VEDLEGG C Nibe-beregning Side 29

30 VEDLEGG D - BEREGNINGER FOR TILTAK Beregning av energibesparelser BYGNINGSTILTAK VENTILASJONSTILTAK ØVRIGE TILTAK Energibesparelse Tiltaks- Gjennom- Grad- U-f ør U-etter Areal/ Luftmengde Drif tstid/uke Virkn.grad Energibruk Besparelse / Redusert Nr. Tiltaksbeskrivelse kode føres? dager løpemeter før etter før etter før etter før enøk Energi Ef f ekt konvertering CO 2-utslipp Kommentar [J/N] [W/m²K] [W/m²K] [m², lm] [m³/h] [m³/h] [timer] [timer] [%] [%] [kwh/år] [%] [kw] [kwh/år] [kg/år] 1 Energioppf ølgingssystem (EOS) 09BRK J , Drif t- og vedlikeholdsinstr.(dv) 09INF J , Beredersystemet - tiltak J , Tørkeromsavfuktere 99DIV J Vannrensing/vannbehandling 32REN J , Bioenergianlegg - overgang fra o 32OLB J Varmepumpe - overgang fra olje 32OLV J Innreg. varmeanlegg 32REG J , Fjerne oljefyr og/el. tank 32FJO J Isol. innbl. yttertak/mot kaldt loft 26ISH J ,30 0, Lønnsomhetsberegning Netto Olje (O): 0,90 kr/kwh Fj.varme (F) 0,90 kr/kwh P.diff. v.konv.(d) 0,10 kr/kwh energipris El. (E): 0,80 kr/kwh Bio (B) 0,90 kr/kwh Snitt/annet(S) 0,90 kr/kwh Ef f ekt: 400 kr/kw Rente: 7 % Leve- Besparelse / konvertering Kostnads- Energi- Antatt virkelig Enøk Lønnsomhetsberegning Nr. Tiltaksbeskrivelse tid Energi Ef f ekt besparelse kilde bruttokostnad tilskudd Nåverdi Nåverdikvot Inntj.tid [År] [kwh/år] [kw] [kr/år] [O/E/F/S] [kr] [kr] [kr] [kr/kr] [år] 1 Energioppf ølgingssystem (EOS) O ,6 5,6 2 Drif t- og vedlikeholdsinstr.(dv) O ,2 0,7 3 Beredersystemet - tiltak O ,8 uendelig 4 Tørkeromsavfuktere O ,2 13,8 5 Vannrensing/vannbehandling O ,3 1,0 6 Bioenergianlegg - overgang fra O ,0 7 Varmepumpe - overgang fra olje O ,2 10,8 8 Innreg. varmeanlegg O ,6 uendelig 9 Fjerne oljefyr og/el. tank O ,0 uendelig 10 Isol. innbl. yttertak/mot kaldt loft O ,4 uendelig Side 30