ENØKRAPPORT FOR SAMEIET BJERREGAARDS GATE 29

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENØKRAPPORT FOR SAMEIET BJERREGAARDS GATE 29"

Transkript

1 ENØKRAPPORT FOR SAMEIET BJERREGAARDS GATE 29 SAKSNR. B51880 KONSULENT ANNE KRISTINE AMBLE 22. Februar, 2011 Revidert 22.april og 9.mai 2011 Dato, KS-ansvarlig Dato, Rådgiver

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON INNLEDNING BAKGRUNN RAPPORTENS FORMÅL OG OMFANG BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT GENERELL BESKRIVELSE AV BYGGET BYGNING VVS ELKRAFT AUTOMATISERING ANDRE INSTALLASJONER UTENDØRS DIVERSE DRIFT OG OPPFØLGING AV ENERGIFORBRUK BESKRIVELSE AV TILTAKENE ENØK-, INNNEKLIMA- OG VEDLIKEHOLDSTILTAK ØKONOMISKE FORUTSETNINGER ENERGIFORBRUK OG EFFEKTUTTAK ENERGIFORBRUK FØR ENØK (FELLESFORBRUK) EFFEKTUTTAK -STRØM ENERGIFORBRUK SAMMENLIGNET MED NORMTALL GRAFISK FREMSTILLING AV ENERGIFORBRUK ENERGIKOSTNAD SISTE ÅR VURDERING AV ALTERNATIVE ENERGIKILDER VEDLEGG A - ORGANISASJON VEDLEGG B - ENERGIKOSTNADER VEDLEGG C - ENERGIFORBRUK VEDLEGG D - FORBRUKSREGNSKAP VEDLEGG E - BEREGNINGER AV TILSKUDD VEDLEGG F - BESKRIVELSE AV TILTAK Side 2

3 0. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Bjerregaards gt 29 er et sameie med 98 leiligheter og 4 næringsseksjoner. Bygget har oljefyring og elektrisk oppvarming av varmt tappevann. Det er lagt innstikk fra fjernvarmenettet i bygget. Sameiet har et ønske om å sette miljø på dagsordenen og vil gjerne se på mulighetene for konvertering til fjernvarme og andre energiøkonomiseringstiltak. Oversikt over foreslåtte enøktiltak Nr Tiltaksbeskrivelse Enøktiltak-lønnsomme Energibesparelse/ konvertering [kwh/år] Kostnadsbesparelse [kr/år] Redusert CO 2 - utslipp* [kg/år] Brutto investering [kr] Enøktilskudd [kr] Nåverdi 1 [kr] 1 Energioppfølgingssystem (EOS) ,2 2 Fjernvarme - overgang fra olje ,5 3 Fjerne oljefyr og/el. tank ,0 4 Isolere ventiler ,9 5 Innreg. varmeanlegg ,0 SUM Inneklima- og vedlikeholdstiltak 6 Individuell varmemåling ,6 7 Drift- og vedlikeholdsinstr.(dv) ,9 8 Isolere rør (skifte gammel isolasjon) uendelig 9 Termostat. rad. ventiler uendelig 10 Automatisk styring av lys uendelig SUM Tiltak Det er tatt hensyn til beregnet tilskudd fra Oslo kommunes enøkfond. Inntj. tid 1 [år] Enøkanalysen viser at det er 5 lønnsomme tiltak for Bjerregaards gt 29. Disse utgjør en årlig besparelse på kr/år med inntjeningstid innenfor økonomisk levetid. 1. Energioppfølging er obligatorisk i minimum 6 uker for å få utbetalt støtte, men er et viktig verktøy for å sikre energiriktig drift. 2./3. Med støtte fra Enøketaten er overgang til fjernvarme et svært lønnsomt tiltak da fjernvarmeprisen er regulert til å ligge under olje- og strømprisen. Det diskuteres i disse dager hvorvidt det skal innføres en avgift på fyringsolje 1 for å fremskynde utfasingen av oljefyring. Dette vil i så tilfelle øke lønnsomheten på tiltaket. Hafslund dekker alle kostnader for bygging, drift og vedlikehold frem til utstikk fra varmeveksler. I den forbindelse dekker Enøketaten alle kostnader for å få fjernet oljefyr og -tank. På sikt skal radiatoranlegget fornyes, men dette er ikke et krav før tilknytning til fjernvarmenettet. 1 Side 3

4 4. Både varmerør og varmtvannsrør har uisolerte ventilhus i kald kjeller hvor det enkelt kan monteres på avtakbar isolasjon. Rørnettet i varmeanlegget er modent for utskifting/rehabilitering og tiltaket må ses i sammenheng med omfang av dette. 5. Det er usikkert hvorvidt radiatoranlegget er innregulert. Det gir ikke store energibesparelser, men dersom vaktmester vurderer at det er behov for det er det et støtteberettiget tiltak. Det kan evt. bli aktuelt etter arbeider på anlegget. Inneklima- og vedlikeholdstiltak: Følgende tiltak er ikke lønnsomme innenfor økonomisk levetid, men vil bidra til bedre drift, komfort og standardheving av. 6. Individuell varmemåling gir en mer rettferdig avregning av varmeforbruket. Erfaringstall fra Enøketaten for borettslag hvor dette er implementert tilsier opptil 20% reduksjon i energibruk til oppvarming. Imidlertid er det kun medregnet 10% i denne analysen. 7. Drifts- og vedlikeholdsinstruks, sammen med merking og instrumentering for overvåking av driften, medfører ikke store besparelser, men vil bidra til å sikre riktig drift og vil være et nyttig verktøy før evt. renovering/ombygging av varmeanlegget. 8. Isolasjonen på varmerør i kjeller er gammel. Dersom røropplegget skal skiftes kan dette være et aktuelt tiltak. Isolasjonen må da behandles som farlig avfall og det kreves en miljøkartlegging i forkant. 9. Gamle radiatorkraner bør erstattes med termostatiske radiatorventiler. Energibesparelsene kan ikke alene forsvare utgiftene, men det bør gjøres en interessekartlegging da felles gjennomføring vil koste betydelig mindre ved at man får kvantumsrabatt og enøkstøtte. Det forutsettes da at mer lønnsomme tiltak også gjennomføres. 10. Det er lite belysning i oppganger og vaktmester bruker nå sparepærer på 11W. Energibruken er dermed så lav at automatisk styring av lys ikke vil lønne seg. Tiltaket anbefales derfor ikke. I søknadsskjemaet (som Enøketaten v/ Reinertsen utarbeider) er tiltakene klassifisert som A-, B- eller C-tiltak, hvor A- og B-tiltak er lønnsomme basert på en samfunnsøkonomisk energikostnad på 36 øre/kwh og en kalkulasjonsrente på 7 % p.a.. Det utbetales ikke støtte til C-tiltak før alle A- og B-tiltak er gjennomført. Annet: Utskifting av vinduer vil gi en kostnadsbesparelse i størrelsesorden 647 kwh/år per vindu hvilket tilsvarer ca 540 kr/år. Kostnadene for utstyr og montasje varierer veldig med antall, men dersom en interessekartlegging viser at det er svært mange som ønsker dette gjennomført samtidig kan dette koste i størrelsesorden 5000 kr/m 2 eller ca kr/vindu. Dette gir en uendelig tilbakebetalingstid. Tiltaket er ikke støtteberettiget. Følgende tiltak har påvirkning på energibruken, men er ikke inkludert i listen over tiltak fordi det ikke er støtteberettiget eller praktisk gjennomførbart, eller er for omfattende: Side 4

5 - Etterisolering mot kald kjeller og loftsboder, eliminering av kuldebroer. - Vannbesparende armatur - Renovering av varmtvanns- og varmeanlegg: Evt. ombygging til mengderegulert anlegg med ny innregulering, utskifting av pumper og isolering av varme- og varmtvannsrør gjennom dekker. - Installering av balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Videre framdrift Enøketatens operatør Reinertsen setter opp et søknadsskjema basert på enøkrapporten. Det arrangeres deretter et informasjonsmøte hvor representanter fra Bjerregaards gt 29, Reinertsen og COWI er tilstede og søknadsskjema underskrives. Deretter vil styret motta tilsagnsbrev hvoretter innkjøp og avtaler kan inngås for gjennomføring av tiltak. Deretter skal det utarbeides en ferdigrapport med en beskrivelse av gjennomførte tiltak hvor kvitteringer er med. Ferdigrapporten bekostes av byggeier. Byggeier står fritt til å velge ett av de godkjente enøkkonsulentfirmaene til utarbeidelse av ferdigrapport. Når ferdigrapporten er innsendt og godkjent utbetales enøkstøtten iht. til omfanget. Side 5

6 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Styret i eierseksjonssameiet Bjerregardsgt 29 har besluttet å gjennomføre en Enøkanalyse av bygget. Bakgrunnen for dette er et ønske om å sette miljø på dagsorden, fase ut oljefyring samt få kontroll over strømforbruket som har økt betydelig i senere år. Dette kan ha flere årsaker men hovedsakelig på grunn av en oppjustering av temperaturen i varmtvannsberederne i Sameiet består hovedsaklig av leiligheter, med 4 næringsseksjoner på grunnplan. Rapporten er utarbeidet av COWI som er ansvarlig for innholdet. COWI er godkjent av Oslo kommunes Enøketat til å utføre enøkanalyser. Reinertsen AS er operatør for Enøketaten og har ansvar for å godkjenne rapporten og sette opp søknadsskjema. 1.2 Rapportens formål og omfang Formålet med rapporten er å avdekke lønnsomme enøktiltak for slik å gi et beslutningsgrunnlag for byggeiere. Det ble i 2009 lagt fjernvarme til bygget og det vil ved eventuell tilknytning bli aktuelt med moderniseringer av radiatoranlegget. Rapporten gir grunnlag for å søke om støtte fra Enøketaten i Oslo kommune som Reinertsen AS er operatør for. Rapporten bygger på opplysninger fra Marianne Alfsen på vegne av styret og på befaring den 14. januar med Øyvind Telum (vaktmestertjeneste). Rapporten omfatter i hovedsak felles energiforbruk til oppvarming og varmtvann. Side 6

7 2. BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT 2.1 Generell beskrivelse av bygget Bygården ble påbegynt 1929 og ferdigstilt 1930 og har ti oppganger. Bygget ligger i skrånende terreng og har fem og seks etasjer. Det er fire næringsseksjoner på grunnplan, og og 4- roms leiligheter. Alle oppganger har bodareal i kjeller samt noe bodareal på loft. Fyrrom befinner seg også i kjeller. Av større rehabiliteringer kan det nevnes fasaderehabilitering (1996) og ombygging av kaldt loft til leiligheter(1980-tallet). Type bolig/virksomhet: Sameie Antall leiligheter: 98 Antall næringsseksjoner: 4 Antall etasjer: 5 og 6 Areal m/ sentralfyring, leiligheter 9 479,70 m 2 Areal m/ sentralfyring, forretninger 390,30 m 2 Sum arealer m/ sentralfyring 9 870,00m 2 Antall m 2 u/ sentalfyring, (loftsleiligheter) 1 031,00 m 2 Sum oppvarmet areal ,00 m 2 Under gis en oversikt og beskrivelse med hovedkonklusjon om tilstanden på bygningen, tekniske anlegg og driften som omfattes av analysen. Koding etter bygningsdelstabellen er satt i klammeparantes. 2.2 Bygning Yttervegger [23] Pusset Mur/Betongkonstruksjon. Utvendig etterisolert i 1996, uaktuelt med andre tiltak. Vinduer [24] Det er store overlyskupler i trappeoppgangene. Varierende grad av alder og tilstand. Utskifting på hver enkelt leilighets eiers initiativ. Tiltak beskrives etter ønske, men er ikke støtteberettighet. Dekker [25] Betongdekker. Noe uoppvarmet bodareal i hver oppgang på loft, trolig uisolert gulv. Dekker mellom bebodd etasje og kjelleretasje er av betong med oppbygging over gulv, flytsparkel og treplank/parkett. Lav takhøyde i kjelleretasje gjør trolig etterisolering av underkant dekke uaktuelt. Yttertak [26] Tilnærmet flatt yttertak. Trolig leca/sandwichelementer og isolering mellom bærebjelker. Hele taket ble tekket om i 2010, uten å etterisolere. Takterrassene på loftsetasjen er av ukjent oppbygning. Side 7

8 Dører [27] Inngangsdører til hver oppgang skiftet i 1993 har 2-lags glassfelt, og er i god stand. 2.3 VVS Sanitær [31] - Oppvarming av varmt tappevann Det er seks Oso elektriske varmtvannsberedere, to i hvert fyrrom. Maxi17 RE 600: 550 liter 15kW fra Varmtvannstankene holder 90 C med ukjent returtemperatur. Anbefalt temperatur i varmtvannsberedere for å redusere varmetapet er 65 C, men aldri lavere på grunn av risiko for Legionellavekst. Varmtvannet sirkuleres ved hjelp av en pumpe (Sirkulasjonspumpe: Wilo 3- trinn: 89W/66W/45W). Det er ikke termostatisk blandeventil i fyrrommet, kun blandeventiler i leilighetene. Temperaturen er ifølge vaktmester stilt såpass høyt for å oppnå tilstrekkelig høy temperatur og rimelig ventetid hos beboere øverst i bygget. Dette kan tyde på at det er uforholdsmessig stort varmetap i rørnettet samt at kapasiteten på pumpa er for lav slik at det går for lang tid før beboere får varmtvann. Oppjusteringen av temperaturen i varmtvannsberederen ble gjort i 2009 hvilket ga et stort utslag på strømforbruket. Enkelte rørstrekk og ventiler er skiftet der det har vært lekkasjer, oppussing av bad i leiligheter, men det meste av røropplegget er gammelt. Store deler av rørstrekk i kjelleretasje er isolert med ca 9 mm cellegummi, (Insultube, 1999), men en del stengeventiler er uisolerte. Imidlertid er mange rørstrekk utilgjengelige der de går gjennom dekker og leiligheter, og det er uisolert her. Røropplegget for tappevann er merket med oppgang/leiligheter de forsyner. Flere Pentex elektroniske vannrensere ble installert pga av mye urenheter i vanntilførsel hvor beboere hyppig måtte skifte filter på blandebatteri og opplevde lavt trykk. Vannet fra det kommunale nettet er normalt av god nok kvalitet, men vannrenserne kan ha hatt en gunstig effekt på å løse opp gammelt smuss. Varme [ 32] Bygget varmes hovedsakelig opp av oljekjeler med unntak av loftsleiligheter og enkelte leiligheter som har elektrisk oppvarming. De fleste leilighetene har også peis. Radiatoranlegg Røropplegget er fra byggeår, med stedvis rustproblemer og fastirrede stengeventiler. Reparasjonsarbeider og utskifting er foretatt ved lekkasjer. Vaktmester har anbefalt installering av nytt røropplegg for radiatorkurs, noe som er i ferd med å utredes. Synlige rørstrekk i kjeller er isolert med glassull/ukjent isolasjonsmateriale, mye av det er trolig fra Rørisolasjon i eldre bygg kan inneholde asbest, særlig i rørbend. Rør gjennom dekker og sjakter i leiligheter uisolert. Enkelte leiligheter har termostatstyrte, nye radiatorventiler, andre daterer tilbake til 1930 hvor de manuelle radiatorkranene ofte er irret fast. Varmen står da konstant på. Det er ca. 5 radiatorer i hver leilighet og 92 seksjoner tilkoblet sentralvarmen. Det er viktig å foreta en utlufting av radiatorene når varmeanlegget stanses for sommeren, særlig i de øverste etasjene. Dette er for å fjerne luftlommer som svekker sirkulasjonen og som kan føre til dårlig varmeeffekt og sus i radiatorene. Side 8

9 Fyrrom Det er to sirkulasjonspumper i parallell i hvert fyrrom: To par eldre (Flygt) på ca. 370 W og 560W samt et par nyere (Grundfos) frekvensregulerte W. Hvert av fyrrommene har trykkekspansjonskar og vannrenseanlegg. Oljetank: 2 stk liter 1 stk liter nedgravd. Rør og utstyr i selve fyrrommet er i god stand med moderne isolasjon. Det er tre oljekjeler fordelt på tre fyrrom som dekker hver sine varmekurser. Det er ingen spisslast/dellastkilde og kjelene får kort/intermittent drift ved mildvær hvilket gir dårligere virkningsgrad. Fyringssesongen er fra ca. 1. oktober til 1. mai. En ny Siemens RVL40 regulator sørger for at turtemperatur på varmekurs er utetemperaturkompensert med maks 90 ºC ved dimensjonerende utetemperatur (-35 ºC). Dette reguleres med en shuntventil. Ved befaring (-5 ºC ute) var tur- returtemperaturene for de tre oljekjelene hhv. 72/55 ºC, 85/45 ºC og 90/40 ºC hvilket er stor temperaturdifferanse. Dette kan tyde på store varmetap i rørnettet og sannsynligvis er det store variasjoner i avgitt varme på radiatorene først og sist i hver kurs. Det er installert Pentex vannbehandlere i 2004 med utfellingstank som regulerer PH og filtrerer vannet. Dette forhindrer smuss og avleiringer samt korrosjon av komponenter og radiatorer. Filter bør skiftes hver måned eller ved behov og PH-verdien skal da kontrolleres. Pentex ønsker å supplere vannrensere med forbruksmateriell og drift og vedlikeholdsinstruks (Tor Johnsen, Tlf ) Det er lagt innstikk fra fjernvarmenettet vegg i vegg med fyrrommet ved oppgang D. Installert effekt oppvarming: ca. 140 W/m 2. Størrelsen på radiatorene er trolig overdimensjonerte da bygget er etterisolert og mange har skiftet vinduer. Plassering Fyrrom v/oppg K Fyrrom v/oppg F Fyrrom v/oppgang D Type Vitoplex 100 Vitoplex 100 Vitorond 200 Viessmann Type SX1 Viessmann Type SX1 Alder (år) Pn 225 kw Ca. 300kW 380kW Qn 244kW - - Partial load 151kW - - Otput range oil: kW - - Boiler capacity 399liter 275liter Brenner: Elco Elco Elco Qf Qm kW kW kW Nominell 94% 94% 94% virkningsgrad Årsvirkningsgrad* 85% 85% 85% Dekningsgrad 100% 100% 100% oppvarming Leverandør og Jarotech Jarotech Jarotech service *Årsvirkningsgraden er gjennomsnittlig virkningsgrad over året. Denne trekkes ned av bl.a mye start og stopp. Side 9

10 Kulde [35] Bygget har ikke kjøleanlegg. Evt frysedisk og lignende i kiosk eies og driftes av selveier. Luftbehandling [36] Naturlig ventilasjon, kun kjøkkenavtrekk og avtrekksvifter i enkelte bad. 2.4 Elkraft Fordeling [43] Sikringsskap utenfor leilighet eller i kjeller. Hver leilighet avregnes separat for strømforbruk. En måler for varmtvannsbereder og en øvrig gårdsstrøm. Strøm til varmtvannsbereder har timesmåling med effektavregning da forbruket overstiger kwh/år. Lys [44] Lysrør av nyere dato i kjeller, ellers lyspærer. I hver oppgang ca. 2 ved inngang deretter 1 per etasje. Sparepærer observert i kjeller 11W, noen glødelamper. Beboere stort sett flinke til å slukke i kjeller. Lys i oppganger står på kontinuerlig. Det er ingen mistanke om PCB-holdige lysrørsarmaturer. Elektrisk varme [45] Varmekabler i baderomsgulv i mange leiligheter. Loftsleligheter og enkeltleiligheter(toppleiligheter) ikke tilknyttet sentralvarmeanlegget har panelovner. 2.5 Automatisering Automatisering [56] Det er ikke noe sentralt driftsanlegg for de tekniske installasjonene i bygget. Se for øvrig kap 2.3 Varme. 2.6 Andre installasjoner Nedløpsrør fra takrenne har varmekabler for å hindre frostsprengning. Denne styres automatisk og det er bestilt temperaturføler. Ukjent energi og effektforbruk, typisk W/m kabel. 2.7 Utendørs Utendørs belysning (inkl. juletrelys) styres av fotocelle. 2.8 Diverse 2.9 Drift og oppfølging av energiforbruk Det er per i dag ingen systematisk energioppfølging. Strømforbruket administreres av OBOS og man har derfor ingen oversikt over avvik i forbruket. Blant annet ble det nylig avdekket en markant økning i strømforbruket. Ved registrering av energiforbruk og ukemiddeltemperatur vil man raskt oppdage avvik i energiforbruket, samt sørge for at enøktiltakene virker. Side 10

11 Energioppfølgingssystem (EOS) og drifts- og vedlikeholds (DV-)instruks skal alltid vurderes som enøktiltak og vil ofte være en forutsetning for å få utbetalt støtte. Energioppfølging gir ofte betydelige energibesparelser da man lettere oppdager feil og kan se resultater av endringer man gjør. Bjerregaardsgate 29 har i dag en serviceavtale for vaktmestertjenester ved Øyvind Telum som har god kjennskap til bygget. Jarotech har jevnlig tilsyn med oljekjeler. Det vil i dette tilfelle trolig være liten energigevinst i å opprette en DV-instruks. Rør i varmeanlegget er imidlertid uoversiktlig og utarbeidelse av DV-instruks (f.eks avstengningsplan) og merking kan bli en del av kartleggingsarbeidet i forbindelse med fremtidig rehabilitering og oppgradering radiatoranlegget. Side 11

12 3. Beskrivelse av tiltakene 3.1 Enøk-, innneklima- og vedlikeholdstiltak Det er vurdert 10 tiltak hvorav 5 er lønnsomme innen økonomisk levetid. Et sammendrag er gjengitt i tabellen under og en fullstendig analyse er gjengitt i vedlegg. Ved gjensidig avhengige tiltak er det tatt hensyn til energibesparelsene fra mer lønnsomme enøktiltak. Oversikt over foreslåtte enøktiltak Nr Tiltaksbeskrivelse Enøktiltak-lønnsomme Energibesparelse/ konvertering [kwh/år] Kostnadsbesparelse [kr/år] Redusert CO 2 - utslipp* [kg/år] Brutto investering [kr] Enøktilskudd [kr] Nåverdi 1 [kr] 1 Energioppfølgingssystem (EOS) ,2 2 Fjernvarme - overgang fra olje ,5 3 Fjerne oljefyr og/el. tank ,0 4 Isolere ventiler ,9 5 Innreg. varmeanlegg ,0 SUM Inneklima- og vedlikeholdstiltak 6 Individuell varmemåling ,6 7 Drift- og vedlikeholdsinstr.(dv) ,9 8 Isolere rør (skifte gammel isolasjon) uendelig 9 Termostat. rad. ventiler uendelig 10 Automatisk styring av lys uendelig SUM Tiltak Det er tatt hensyn til beregnet tilskudd fra Oslo kommunes enøkfond. Inntj. tid 1 [år] *) Reduksjon i klimagassutslipp pga. energieffektivisering er regnet som reduksjon i globale klimagassutslipp, målt som CO 2 -ekvivalent utslipp. Det er lagt til grunn en marginalbetraktning for forholdet mellom klimagassutslipp og energibruk, som er forutsatt lik klimagassutslippet målt i kg CO 2 knyttet til markedets sist produserte kwh. Totalt [kwh/år] Spesifikt [kwh/m 2 år] Normtall (Ref: Enova normtall) Forbruk før enøk Beregnet forbruk etter enøktiltak Beregnet besparelse ,2 Side 12

13 Fra tabellen ser vi at de foreslåtte enøktiltakene vil redusere energiforbruket med kwh pr. år, som med overgang til fjernvarme og de energiprisene som er lagt til grunn for beregningene tilsvarer besparelser ca Enøketaten opererer med de følgende støttesatsene. Enøk-tiltak Tilskuddssats Maksimalt EOS 1,00 kr/kwh årlig energibesparelse 20 % av kostnader til nødv. instrumentering DV-instruks 1,00 kr/kwh årlig energibesparelse 20 % av virkelig kostnad Individuell varmemåling 0,50 kr/kwh årlig energibesparelse 20 % av virkelig kostnad Utskifting av vinduer ikke støtteberettiget ikke støtteberettiget Isolering av varmtvannsrør 1,00 kr/kwh årlig energibesparelse 20 % av virkelig kostnad Automatisk styring av lys 0,40 kr/kwh årlig energibesparelse 20 % av virkelig kostnad Termostat. rad.ventiler 80 kr/stk 30 % av virkelig kostnad Isolere rør, ventiler etc. 1,00kr/kWh årlig energibesparelse 20 % av virkelig kostnad Overgang til fjernvarme fra oljefyr eller kombinert olje/el Fjerning av oljefyr og/eller oljetank samtidig med overgang til fornybar energi 1,00kr/kWh årlig netto energileveranse fra fjernvarmeanlegget etter enøk kr ,- per sak 50 % av virkelig kostnad. * Støtte på minimum kr, uansett kostnad og energileveranse 100 % av virkelig kostnad Støtte gis per fyrrom. Alle oljekjeler og/eller oljetanker fjernes. Følgende tiltak har påvirkning på energibruken, men er ikke beskrevet i rapporten fordi det ikke er støtteberettiget eller praktisk gjennomførbart, eller er for omfattende å beskrive kostnadene: - Etterisolering mot kald kjeller og loftsboder, eliminering av kuldebroer. - Vannbesparende armatur - Renovering av varmtvanns- og varmeanlegg: Evt. ombygging til mengderegulert anlegg med ny innregulering, utskifting av pumper og isolering av skjulte varme- og varmtvannsrør. - Installering av balansert ventilasjon med varmegjenvinning. I tillegg må det understrekes at hver enkelt kan gjøre mye for å spare strøm- og fyringsutgifter. Se hjemmesidene til Grønn hverdag ( Enova ( og Enøketaten ( Side 13

14 3.2 Økonomiske forutsetninger Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn ved beregning av lønnsomhet for enøktiltakene: El-pris 0,8 kr/kwh Oljepris 0,85 kr/kwh Resulterende energipris 0,84 kr/kwh Fjernvarme 0,75 kr/kwh Effektpris, apr-okt 19 kr/kw,mnd Effektpris, nov-mars 67 kr/kw,mnd Kalkulasjonsrente 7 % Prisene over inkluderer alle avgifter, nettleie og 25 % merverdiavgift. Prisen på olje tar hensyn til kostnader til drift og vedlikehold og en årsvirkningsgrad på 85 %. Fjernvarmeprisen reguleres etter prisen på olje og strøm og har de siste årene ligget i snitt ca. 10 øre/kwh under olje. De samme prisene brukes ved beregning av lønnsomhet. Hvis ikke annet er oppgitt, skal energiberegningene og kostnadsoverslag ligge innenfor + 15 % nøyaktighet. Alle kostnadsoverslag inkluderer 25 % merverdiavgift. Side 14

15 4. ENERGIFORBRUK OG EFFEKTUTTAK 4.1 Energiforbruk før enøk (fellesforbruk) Tabellen under gir en oversikt over byggets netto energiforbruk (energibehov) siste tre år. Forbruk hver enkelt leilighet bruker til lys og utstyr er ikke medregnet her. Periode temperatur Energibærer avhengig prosent Totalt tilført [kwh] Totalt tilført [kwh] Totalt tilført [kwh] elektrisitet fastkraft 0% ca ca elektrisitet effektbasert 0% Olje (η = 85% ) 100% Annet: (η = ) Total energiforbruk Graddager for perioden Temperatur-korrigert forbruk: Representativt forbruk (gjennomsnitt av korrigert forbruk) Temperatur-korrigert forbruk viser energiforbruket etter at det totale forbruket er justert i henhold til utetemperaturen. Denne korrigeringen tar hensyn til gjennomsnittsklimaet for hver av de aktuelle periodene, og normaliserer dermed det faktiske energiforbruket. 4.2 Effektuttak -strøm De fleste større bygg har en effektbasert el.tariff. Dette innebærer at kunden avregnes både for den elektriske energien (kwh) som forbrukes og den elektriske effekten (kw) som tas ut av kraftnettet. Avregnet effekt beregnes fra den timen i måneden med det høyeste energiforbruket (kwh/h), eller sagt på en annen måte, den timen i måneden med høyest gjennomsnittlig effektuttak (kw). Det er i hovedsak varmtvannsberederne (3 stk á 15 kw) som er effektkrevende. Maks effektuttak for bygget varierer lite fra måned til måned (mellom kw eller ca. 3,3W/m²), men noe høyere i fyringssesongen trolig grunnet høyere varmetap fra bereder og rørnett. Til sammenligning er Enovas normtall for effektbehov for oppvarming av varmt tappevann 8 W/m 2. Brukstid for maksimal elektrisk effekt for dette bygget er på ca kWh/3,3 kw = 3300 timer. I 2009 var byggets maksimale avregnede effekt som vist i tabellen under: Side 15

16 Maks.effekt Tidspunkt Pris kr/kw/mnd [kw] 28,2 Januar 67 30,8 Februar 67 25,2 Mars 67 23,2 April 19 24,4 Mai 19 21,4 Juni 19 20,4 Juli August 19 30,6 September 19 32,6 (maks) Oktober 19 31,8 November 67 29,6 Desember Energiforbruk sammenlignet med normtall I tabellen under fremgår byggets energiforbruk i sammenligning med normtallet for bygget. Bygget har et lavere energiforbruk enn normtallet for eldre boligblokker. Dette kan skyldes at bygget er etterisolert. Normtall Enova: Eldre boligblokk Oslo Bjerregaards gt 29 kwh/m 2 kwh/m 2 Oppvarming Ventilasjon 42 0 Varmtvann Vifter & pumper 7 - Belysning 24 - Diverse** 27 81* Kjøling 0 0 SUM *Spesifikk energibruk er fellesforbruket fordelt på arealet til leiligheter med sentralfyring, 9870m 2. **Diverse: Estimert basert på strømforbruk til leilighet med sentralfyring (lys og utstyr) + felles strømforbruk til utendørs belysning. Side 16

17 4.4 Grafisk fremstilling av energiforbruk Byggets netto energiforbruk (kun fellesforbruk) er fremstilt grafisk i søylediagrammet under. Energiforbruk kwh/m2 år Før enøk Etter enøk Normtall Diagrammet viser historisk (graddagskorrigert) energiforbruk, forventet energiforbruk etter at evt. alle enøktiltakene er gjennomført, samt byggets normtall. Nedenfor vises netto energiforbruk før og etter enøk fordelt på budsjettposter. Se også forbruksregnskap i vedlegg. Side 17

18 Spesifikt energiforbruk fordelt på budsjettposter kwh/m 2 år før enøk etter enøk Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter/pumper Belysning Diverse Kjøling 4.5 Energikostnad siste år Kostnader fyringsolje 2009: Kostnader elektrisk varmtvannsbereder 2009: Kostnader øvrig gårdsstrøm 2009: SUM kr kr kr kr Husholdning med 2 voksne, 2. etasje, 113 m 2, med sentralvarme: Oversikten viser forbruk med varmekabel i bad: 2008: kwh 2009: kwh Ca. 80 kwh/m 2 + ca. 90 kwh/m 2 for felles oppvarming og varmtvann Dette utgjør a kr kr fastbeløp nettleie i året I tillegg kommer fellesutgifter for oppvarming og varmtvann: 1049 kr/måned. SUM ca kr/år i fyringsutgifter til strøm, varme og varmtvann. Husholdning med 2 voksne, loftsleilighet, 94 m 2, uten sentralvarme: 2007: kwh 2008: kwh 2009: KWh 2010: Stipulert kwh Ca. 122 kwh/m 2 Dette utgjør ca kr kr fastbeløp nettleie i året SUM ca kr/år i fyringsutgifter til strøm, varme og varmtvann. Det kan se ut til at loftsleiligheter med separat løsning for oppvarming og varmtvann har et mye lavere energiforbruk. Dette kan ha flere forklaringer: - Store individuelle forskjeller, antall beboere etc. Side 18

19 - Loftsleiligheter relativt nye med høyere byggeteknisk standard og bedre isolering. - Ineffektivt sentralvarme- og tappevannsanlegg. - Loftsleiligheter får noe gratisvarme fra leiligheter under. 4.6 Vurdering av alternative energikilder Da fjernvarmerør allerede er trukket frem til bygget anses dette som det beste og rimeligste alternativet. Tiltaket er beskrevet i kapittel 3 og i vedlegg. Energikilder som varmepumpe, pelletskjel eller solvarme er derfor ikke utredet videre. Side 19

20 VEDLEGG A - ORGANISASJON Eier: Sameiet Bjerregaards Gate 29 c/o OBOS Eiendomsforvaltning Postboks 6668 St. olavs plass 0129 OSLO Repr. for eier og kontaktperson på bygget: Marianne Alfsen Bjerregaards gt 29 B 0172 OSLO Tlf: E-post: marianne@felixfeatures.com Ansvarlig Enøk-firma: COWI AS Grenseveien 88 Postboks 0605 OSLO Tlf: Hjemmeside: Saksbehandler: Operatør for Enøketaten: Anne Kristine Amble E-post: akam@cowi.no Dir.tlf: Reinertsen AS Postboks 18 Lilleaker 0216 OSLO Tlf: Fax: Kontaktperson: Oppgi saksnummer (se forsiden) og byggets adresse. Side 20

21 VEDLEGG D - ENERGIKOSTNADER Kommentar til energiprisene: Oljeprisen kan variere mye fra år til år: Basert på oppgitt fakturasum for påfylling av fyringsolje i Bjerregaards gt 29 var snittprisen per liter olje 5,97 kr/liter i 2009, høyeste literpris var i September 2008 på 8,48 kr/liter. Konsumprisindeksen for fyringsolje antyder en gjennomsnittlig prisøkning på 10 % siden Og det antas derfor at prisen i 2011 vil ligge på 7,25 kr/liter. Olje har et energiinnhold på ca. 10 kwh/liter og det antas en årsvirkningsgrad på 85%, det vil si at for hver liter olje får man 8,5 kwh nyttiggjort varme. Oljeprisen beregnes dermed som følger: 7,25 kr/liter / (10 kwh/liter x 85% ) = 0,81 kr/kwh. Med et påslag for drift og vedlikeholdskostnader utgjør dette ca. 0,85 kr/kwh. Det er to ulike tariffer på strømprisen for bygget. OBOS administrer valg av strømleverandør for lavest mulig spotpris mot et lite administrasjonsgebyr. Basert på faktura for strøm til varmtvannsberedere er forbruksavhengig del av strømprisen bestående av følgende ledd: Varmtvannsbereder Målernummer Målepunktid Kr/kWh inkl mva OBOS kraftforvaltning 0,09 Kraft OBOS 0,39 Forbruksavgift, staten 0,14 Netteleie energiledd (snitt) 0,08 SUM 0,69 Faste utgifter på 415kr/måned i tillegg. Effektavregning Maks effektuttak i Effektpris perioden November - mars 67kr/kW/mnd 31,8 kw April - oktober 19kr/kW/mnd 26,1 kw Øvrig gårdsstrøm: Målernummer: MålepunktID: OBOS kraftforvaltning 0,09 Kraft OBOS 0,39 Forbruksavgift, staten 0,14 Nettleie energiledd 0,19 SUM 0,81 Fastbeløp 1000 kr/år i tillegg. Side 21

22 Fjernvarme: Tariffen gjenspeiler kundens alternative energikostnad for eget fyrhus med el- og oljekjeler. Den er todelt og de to delene representerer henholdsvis faste og bevegelige kostnader forbundet med dette alternativet. Det faste energileddet gjenspeiler kundens alternative kapital, drifts- og vedlikeholdskostnader for eget fyrhus, samt effektleddet i nettleien for uprioritert overføring til elkjelen. Det bevegelige energileddet gjenspeiler kundens alternative energikjøpskostnad, som fastsettes som det laveste av kjelkraft til elkjel og olje til oljekjel. Prisen beregnes etterskuddsvis og er tilgjengelig etter hver månedsslutt. Tariffen blir regulert i samsvar med den til enhver tid gjeldende nettleie for uprioritert overføring (Hafslund Nett AS) samt gjeldende offentlige avgifter, og kundens fjernvarmepris vil være summen av de to leddene. Side 22

23 Vedlegg C Energioversikt Saksnummer: B51880 Temperaturforhold for Oslo i de siste årene Adresse: Bjerregaardsgt 29 Graddagstall for et normalår (Oslo, Blindern) Type bygning: Bolig/næring Graddagstall for 1. år Konsulentfirma: COWI AS Graddagstall for 2. år Oppvarmet areal: [m²] Graddagstall for 3. år BRUTTO energibruk Ikke effektbasert elforbruk Effektbasert elforbruk Tilfeldig kraft (el.kjel) Fjernvarme Energiforbruk energikilde 1 Oljeforbruk(10kWh/l) Energiforbruk energikilde 2 Energiforbruk energikilde 3 Energiforbruk energikilde 4 Energiforbruk energikilde 5 Totalt brutto forbruk NETTO energibruk Virkningsgrad Totalt tilført Totalt tilført Totalt tilført Ikke effektbasert elforbruk 100 % Effektbasert elforbruk 98 % Tilfeldig kraft (el.kjel) Fjernvarme Energiforbruk energikilde 1 Oljeforbruk(10kWh/l)85 % Energiforbruk energikilde 2 Energiforbruk energikilde 3 Energiforbruk energikilde 4 Energiforbruk energikilde 5 Totalt netto energiforbruk TEMPERATURKORRIGERT netto forbruk: % temp-avhengighet Ikke effektbasert elforbruk 0 % Effektbasert elforbruk 0 % Tilfeldig kraft (el.kjel) Fjernvarme Energiforbruk energikilde 1 Oljeforbruk(10kWh/l) 100 % Energiforbruk energikilde 2 Energiforbruk energikilde 3 Energiforbruk energikilde 4 Energiforbruk energikilde 5 Totalt temperaturkorrigert netto energiforbruk Spesifikt forbruk: [kwh/m²] Gjennomsnitt for siste tre årene [kwh/år] [kwh/m²] Gjennomsnitt for siste to årene [kwh/år] [kwh/m²] Kommentarer: Bj_g_Energioversikt_og_forbruksregnskap

24 FORBRUKSREGNSKAP - VEDLEGG TIL ENØKRAPPORT Bygg - saksnummer Kode Beskrivelse Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter/pumper Belysning Diverse Kjøling Sum Brutto før enøk (inkl. oppgraderte luftmengder etc.) Årsvikningsgrad for energibærere 0,85 0,98 1,00 0,00 3 Netto energiforbruk før enøk Generelle tiltak (EOS og DV) 09BRK1.1 EOS INF 1.2 DV-instruks Redusert netto energiforbruk: Bygningsmessige tiltak Redusert netto energiforbruk: Tiltak på sanitæranleg 32ISU Isolering av ventiler Redusert netto energiforbruk: Tiltak på luftbehandlingsanlegget Redusert netto energiforbruk: Tiltak på el.anlegg 44REGAutomatisk styring av lys Redusert netto energiforbruk: Tiltak på automatikkanlegget Redusert netto energiforbruk: Tiltak på varmeanlegget 32ISU Isolering av ventiler REGInnregulering av varmeanlegg MÅLIndividuell varmemåling ISU Isolering av rør REGTermostatiske radiatorventiler Redusert netto energiforbruk: Øvrige tiltak Netto energiforbruk etter enøk Årsvikningsgrad for energibærere etter enøk Brutto energiforbruk etter enøk Spesifikt energiforbruk før enøk: Oppvarmet areal: m² Spesifikt energiforbruk etter enøk: Kommentarer: Medregnet her er felles energiforbruk til oppvarming(oljeforbruk), oppvarming av varmt tappevann(strøm til varmtvannsbereder) og strømforbruk til belysning i oppganger og utendørs samt porttelefon og div. Bj_g_Energioversikt_og_forbruksregnskap

25 Saksnummer: Adresse: Type bygning: Konsulent: B51880 Bjerregaardsgt 29 Boligblokk Enøk AS Beregning av energibesparelser Versjon 1.56 BYGNINGSTILTAK VENTILASJONSTILTAK ØVRIGE TILTAK Energibesparelse Tiltaks- Gjennom- Grad- U-før U-etter Areal/ Luftmengde Driftstid/uke Virkn.grad Energibruk Besparelse / Redusert Nr. Tiltaksbeskrivelse kode føres? dager løpemeter før etter før etter før etter før enøk Energi Effekt konvertering CO 2 -utslipp Kommentar [J/N] [W/m²K] [W/m²K] [m², lm] [m³/h] [m³/h] [timer] [timer] [%] [%] [kwh/år] [%] [kw] [kwh/år] [kg/år] 1 Energioppfølgingssystem (EOS) 09BRK J , Obligatorisk i 6 uker 2 Fjernvarme - overgang fra olje 32OLF J Fjerne oljefyr og/el. tank 32FJO J Isolere ventiler 32ISU J varme og sanitær 5 Innreg. varmeanlegg 32REG J , Dersom behov 6 Individuell varmemåling 09MÅL J , Drift- og vedlikeholdsinstr.(dv) 09INF J , Isolere rør (skifte gammel isolasjon) 32ISU J varme og sanitær 9 Termostat. rad. ventiler 32REG J , Automatisk styring av lys 44REG J Side 1 av 4 Tiltak_versjon_1-56(1)-rev1

26 Saksnummer: B51880 Adresse: Bjerregaardsgt 29 Type bygning: Boligblokk Konsulent: Enøk AS Versjon 1.56 Lønnsomhetsberegning Netto Olje (O): 0,85 kr/kwh Fj.varme (F) 0,75 kr/kwh P.diff. v.konv.(d) 0,09 kr/kwh energipris El. (E): 0,80 kr/kwh Bio (B) 0,50 kr/kwh Snitt/annet(S) 0,84 kr/kwh Effekt: 400 kr/kw Rente: 7 % Leve- Besparelse / konvertering Kostnads- Energi- Antatt virkelig Enøk Lønnsomhetsberegning Nr. Tiltaksbeskrivelse tid Energi Effekt besparelse kilde bruttokostnad tilskudd Nåverdi Nåverdikvot Inntj.tid [År] [kwh/år] [kw] [kr/år] [O/E/F/S] [kr] [kr] [kr] [kr/kr] [år] 1 Energioppfølgingssystem (EOS) S ,3 1,2 2 Fjernvarme - overgang fra olje D ,0 3,5 3 Fjerne oljefyr og/el. tank S #DIV/0! 0,0 4 Isolere ventiler F ,3 4,9 5 Innreg. varmeanlegg F ,7 7,0 6 Individuell varmemåling F ,2 15,6 7 Drift- og vedlikeholdsinstr.(dv) F ,2 14,9 8 Isolere rør (skifte gammel isolasjon) F ,4 uendelig 9 Termostat. rad. ventiler F ,6 uendelig 10 Automatisk styring av lys E ,6 uendelig Side 2 av 4 Tiltak_versjon_1-56(1)-rev1

27 ENØKANALYSE - Alle vurderte tiltak Bygn. Bjerregaardsgt 29 Krav til inntjeningstid [år]: 5,0 Tiltak nr. Tiltaksbeskrivelse Årlig besparelse [kwh/år] Årlig besparelse [kr/år] Brutto investering eksl. mva [kr] Inntj. tid [år]* Redusert CO 2 - utslipp* [kg/år] 1.1 Energioppfølgingssystem (EOS) , DV-instruks, merking og instrumentering , Individuell varmemåling , Utskifting av vindu (pr stk) #NUM! Isolering av ventiler på varmtvannsrør , Automatikk for styring av lys #NUM! Innregulering av varmeanlegg , Utskifting av pumper #NUM! 7.5 Montere termostatstyrte radiatorventiler #NUM! Isolere ventiler på varmerør , (2) Utskifting av gammel rørisolasjon #NUM! Overgang til fjernvarme , *Inntjeningstid er her beregnet uten enøkstøtte ,15:53 Bjg-Enøkanalyse_tilak

28 Bjerregaardsgt 29 INPUT-DATA FOR TILTAKSBEREGNINGER Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved beregning av lønnsomhet for tiltakene: Teknisk input Luftens varmekapasitet : C= 0,33 Wh/m3K Antall graddager Oslo: G= 4177 gradddager Maksimalt effektbehov oppvarming P= 420 kw Prisinformasjon eksl. mva Energipris el. Effektpris el. Energipris olje Resulterende energipris Energipris fjernvarme 0,8 kr/kwh 67 kr/kw 0,85 kr/kwh 0,84 kr/kwh 0,75 kr/kwh Forbruksdata , graddagskorrigert Spesifikt Netto energibruk før enøk, Elektrisk kwh/år 11 kwh/m 2 år Netto energibruk før enøk, diverse el kwh/år 1 kwh/m 2 år Netto energibruk før enøk, Olje kwh/år 78 kwh/m 2 år Netto energibruk før enøk, Totalt kwh/år 90 kwh/m 2 år Hvorav: Netto energibruk før enøk, Oppvarming kwh/år 78,0 kwh/m 2 år Netto energibruk før enøk, Varmtvann kwh/år 10,8 kwh/m 2 år Netto energibruk før enøk, kjøling 0 kwh/år 0,0 kwh/m 2 år Miljø og klima CO 2 -faktor olje CO 2 -faktor elektrisitet CO 2 -faktor fjernvarme 0,348 kg CO 2 /kwh 0,348 kg CO 2 /kwh 0,209 kg CO 2 /kwh Økonomiske data Kalkulasjonsrente: 7,0 % Areal Totalt oppvarmet areal 9870 m2 Prisene over inkluderer eventuelle transportkostnader, nettleie og alle avgifter. Disse prisene er benyttet i regnearket for beregning av lønnsomhet. Energiberegningene og kostnadsoverslagene ligger innenfor ±15% nøyaktighet per Det tas forbehold om prissvingninger grunnet varierende etterspørsel. Byggeier har selv ansvar for å hente inn tilbud. Kostnadene for tiltakene er antatte kostnader som delvis bygger på erfaringstall fra tilsvarende prosjekter og delvis er innhentet fra entreprenører og utstyrsleverandører. Tallene er inklusive montasje, prosjektering og byggeledelse.

29 Bygning: Bjerregaardsgt 29 Tiltak nr: 1.1 Energioppfølgingssystem (EOS) Dagens tilstand: Det er ingen energioppfølging i bygget. Enøketaten krever at energioppfølging skal gjennomføres før støttebeløp utbetales. Etablert EOS dokumenteres ved at kopi av registreringsskjema for energibruk, utetemperatur og tilhørende ET-diagram med registreringer for minimum 6 uker legges ved ferdigmeldingen for enøksaken. Beskrivelse av tiltak: Det anbefales å etablere et energioppfølgingssystem (EOS). Det finnes flere løsninger for dette, og nødvendig målerutstyr, program etc varierer. EOS kan gjøres manuelt ved at driftspersonellet én gang per uke gjør registreringer av energiforbruket og utetemperaturen, og at resultatene plottes i et energitemperatur-diagram. EOS kan også gjøres automatisk med integrering i et SD-anlegg, eller etableres på web med automatisk innhenting av energidata fra nettleverandør eller via senderutstyr. Med EOS får byggeier en god kontroll på om energibruken uke for uke ligger innenfor normalen, og vil raskt kunne oppdage eventuelle avvik og gjøre nødvendige korrigeringer før feilbruken gir utslag i for høye energikostnader og forverret inneklima. EOS vil også dokumentere gevinstene ved andre enøktiltak, og sikre at disse ikke går tapt igjen over tid. EOS motiverer driftspersonellet til bedre innsats gjennom at de raskt kan se resultater av sitt arbeid. Temperaturloggere kan kjøpes fra Instrumentcompagniet eller Aapas og koster rundt 2000 kr inkl mva. I tillegg går det med noe egentid fra vaktmester, her er det medregnet ca. 1 time ukentlig i 52 uker (6 uker er minstekravet for støttebeløp) Forutsetninger og beregning av energibesparelser: Energibesparelsen ved energioppfølging er erfaringsmessig på 2-10 % av netto energiforbruk før enøk, avhengig av førtilstand. Tekniske data: Netto energibruk før enøk: E = [kwh/år] Prosent besparelse: a = 3,0 % Energibesparelse: E = E a% Besparelse CO 2 -utslipp C = E c [kwh/år] [kg CO 2 /kwh] Besparelser: Energi: kwh/år som tilsvarer kr/år eks mva Effekt kw som tilsvarer kr/år eks mva Annet som tilsvarer kr/år eks mva Totalt: kr/år eks mva ØKONOMI: LØNNSOMHET UTEN ENØKSTØTTE: Utstyr Utførelse Prosjektering Byggeledelse Diverse Sum kostnad Økonomisk levetid 10 år inkl MVA (25%) Tilbakebetalingstid 1,1 år Inntjeningstid 1,2 år Kostnader fremkommer fra erfaringstall Kommentarer og forutsetninger :

30 Bygning: Bjerregaardsgt 29 Tiltak nr: 1.2 DV-instruks, merking og instrumentering. Dagens tilstand: Fyrrom fremstår noe uoversiktlige. Vaktmester kjenner bygget og tekniske installasjoner godt, men ved sykefravær og arbeider på anlegget kan dette være til hinder. Tur-returrør for varmt tappevann har ikke montert termometer slik at man kan overvåke temperaturen. Varmtvannsbereder holder idag uforholdsmessig høy temperatur. Beskrivelse av tiltak: Det utarbeides en drifts- og vedlikeholdsinstruks som er tilpasset anlegget. Normalt inneholder instrukser anleggs- og systeminformasjon, driftstabeller, avstengningsplaner, vedlikeholdsskjemaer, forbruksmateriell, automatikkskjemaer, tegninger, reparasjons- og kvitteringskort mm. Dette bør komprimeres til et minimum, og det bør i stedet prioriteres en utarbeidelse av oversiktlige flytskjemaer med beskrivelse i A3- A1 format som lamineres og henges opp i teknisk rom. I tillegg bør det gjøres en kartlegging og merking av varmekurser. Dette vil gjøre det raskere å sette seg inn i anlegget ved servicearbeid og fremtidig renovering. Det monteres termometer på rør inn og ut av varmtvannsberedere. Forutsetninger og beregning av energibesparelser: Energibesparelsen ved DV-instruks er erfaringsmessig på 3-10 % av netto energiforbruk til oppvarming og oppvarming av varmtvann før enøk. Det antas at lønnsomme enøktiltak allerede er gjennomført og besparelsene trukket fra. Det benyttes energipris for fjernvarme. Tekniske data: Energibesparelse: Besparelse CO 2 -utslipp Netto energibruk før enøk:* E = [kwh/år] Prosent besparelse: 0,5 % [%] * Kun for de installasjoner som omfattes av instruksen E = E % = [kwh/år] C = E c [kg CO 2 /kwh] Besparelser: Energi: kwh/år som tilsvarer kr/år eks mva Effekt kw som tilsvarer kr/år eks mva Annet som tilsvarer kr/år eks mva Totalt: kr/år eks mva ØKONOMI: LØNNSOMHET UTEN ENØKSTØTTE: Utstyr & Montasje Prosjektering Byggeledelse Diverse Sum kostnad Økonomisk levetid 10 år inkl MVA (25%) Tilbakebetalingstid 10,5 år Inntjeningstid 19,8 år Kostnader fremkommer fra erfaringstall Kommentarer og forutsetninger : Kostnader inkluderer medgått tid for vaktmester/fagperson for kartlegging av røropplegg, utarbeidelse av systemskjema, avstengningsplaner og komplettering av FDV-materiell, bestilling av forbruksmateriell for vannbehandler og nødvendig instrumentering for å overvåke driften.

31 Bygning: Bjerregaardsgt 29 Tiltak nr: 7.11 Overgang til fjernvarme Dagens tilstand: Bjerregaardsgt 29 har i dag oljefyrt oppvarming. Hafslund fjernvarme har lagt innstikk fra fjernvarmenettet i nordre hjørnet av bygget, vegg i vegg med et av fyrrommene. Bygget har et eldre temperaturregulert radiatoranlegg dimensjonert for ca 80/60 C turretur og varmtvannsbereder som holder 90 C. Beskrivelse av tiltak: Eksisterende oljefyr fjernes og det installeres separate fjernvarmevekslere for oppvarming og varmt tappevann. Hafslund påkoster alt arbeid og utstyr frem til stusser ut av varmevekslere (primærsiden) og vil trolig dekke kostnader for rørføringer til øvrige fyrrom. Kontaktperson hos Hafslund fjernvarme er Espen Rønning ( , espen.ronning@hafslund.no) Oppvarming Røropplegget er modent for utskifting, og varmeanlegg tilknyttet fjernvarme er normalt mengderegulerte. Dette er imidlertid ikke et krav fra Hafslund i eksisterende bygg og utbedringer/ombygginger kan gjøres på et senere tidspunkt. Veksleren dekker hele varmebehovet og det vil ikke være behov for en spisslastkilde. Oppvarming av varmtvann Tappevannsvekslere leveres normalt for å levere 65 C hvilket ikke vil være tilstrekkelig alene slikt tappevannssystemet er i dag. Røropplegget bør på sikt utbedres og etterisoleres, men i mellomtiden kan eksisterende beredere beholdes for ettervarming etter veksler. Kostnader for tiltaket innebærer rørarbeider for tilknytning på sekundærsiden. Forutsetninger og beregning av energibesparelser: Besparelsen ligger i at man konverterer fra oppvarming og evt. tappevannsberedning med olje/el til utnyttelsen av fjernvarmeanlegget, med normalt en gunstigere energipris når også utgiftene for drift og vedlikehold tas med i regnestykket. Det er her forutsatt at EOS er gjennomførte enøktiltak og energibesparelsen er trukket fra. Tekniske data: Netto energileveranse for varmeanlegg iht. forbruksskjema: Q = [kwh] Aktuell energipris eksisterende kjelanlegg: x,xx 0,84 [kr/kwh](inkl. mva) Aktuell energipris fjernvarme: Y,YY [kr/kwh](inkl. alle avgifter) y,yy 0,75 [kr/kwh](inkl. mva) Energikostnadsbesparelse: ΔKr = Q (x,xx y,yy kr/kwh) [kr/år] ΔKr = [kr/år] Besparelse CO 2 -utslipp C = E c [kg CO 2 /kwh] Besparelser: Energi: 0 kwh/år som tilsvarer kr/år eks mva Effekt kw som tilsvarer 0 kr/år eks mva Annet som tilsvarer kr/år eks mva Totalt: kr/år eks mva ØKONOMI: LØNNSOMHET UTEN ENØKSTØTTE: Utstyr & Montasje Prosjektering Byggeledelse Diverse Sum kostnad Økonomisk levetid 15 år inkl MVA (25%) Tilbakebetalingstid 6,3 år Inntjeningstid 8,6 år Kostnader fremkommer fra erfaringstall

32 Kommentarer og forutsetninger : Erfaringstall fra Rørleggersentralen for rørarbeider på sekundærsiden i forbindelse med overgang fra oljefyring til fjernvarme: ,- til ,- eks mva. Kostnader for fjerning av oljefyr og tank dekkes i sin helhet av Enøketaten ved overgang til fjernvarme. Bilde: Innstikk Fjernvarme

33 Bygning: Bjerregaardsgt 29 Tiltak nr: 7.11 Fjerning av oljefyr og -tank Dagens tilstand: Oljefyring skal erstattes med fjernvarme. Beskrivelse av tiltak: Enøketaten har som målsetning å bidra til fullstendig utfasing av fossil oljefyring til oppvarming i Oslo. I forbindelse med overgang fra fossil oljefyring til fornybar energi, som varmepumpe, solvarme, fast biobrensel og fjernvarme, kan det også søkes om tilskudd for fjerning av oljekjel og/eller oljetank. Kostnaden for fjerning dekkes i sin helhet. Det er en betingelse at tiltaket gjennomføres i forbindelse med overgang til fornybar energi. Tilskudd gis per varmeanlegg, og det stilles krav om avskjæring av mulighet for fremtidig fossil oljefyring i anlegget. Dette betyr at enten alle oljekjeler i samme anlegg fjernes og/eller at alle oljetanker for anlegget fjernes. Det beregnes ingen energibesparelse for tiltaket, og det skal ikke oppgis levetid.

ENØKRAPPORT FOR. Mor Go hjertas vei 22 Akerselva sykehjem

ENØKRAPPORT FOR. Mor Go hjertas vei 22 Akerselva sykehjem ENØKRAPPORT FOR Mor Go hjertas vei 22 Akerselva sykehjem Mars 2013 Revidert november 2013 Dato, KS-ansvarlig Dato, Rådgiver Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ORGANISASJON... 4 2. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON...

Detaljer

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte

Detaljer

ENØKRAPPORT FOR. Fjellhushaugen Boligselskap AS, Oslo

ENØKRAPPORT FOR. Fjellhushaugen Boligselskap AS, Oslo ENØKRAPPORT FOR Fjellhushaugen Boligselskap AS, Oslo SAKSNR. B68934-1 KONSULENT - SAKSNR. 53 Mars 2018 02.03.18 02.03.18 Dato, KS-ansvarlig Dato, Rådgiver INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ORGANISASJON... 4 2. SAMMENDRAG

Detaljer

B 48975 ENØKANALYSE. FOR Trolltun borettslag. Bølerlia 93-115 og Nøklesvingen 2-40. utarbeidet av

B 48975 ENØKANALYSE. FOR Trolltun borettslag. Bølerlia 93-115 og Nøklesvingen 2-40. utarbeidet av B 48975 ENØKANALYSE FOR Trolltun borettslag Bølerlia 93-115 og Nøklesvingen 2-40 utarbeidet av Oslo 8. juni 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE SAMMENDRAG...2 1. INNLEDNING...5 1.1 ENØK- RAPPORTEN...5 1.2 FORMÅL

Detaljer

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Istad Kraft AS Tom Erik Sundsbø energirådgiver 1 Energitilgangen bestemmer våre liv.!! 2 Energitilgangen bestemmer våre

Detaljer

Energi- og miljøanalyse Av Botjenesten Bekkedroga

Energi- og miljøanalyse Av Botjenesten Bekkedroga Energi- og miljøanalyse Av Botjenesten Bekkedroga Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22

Detaljer

B56915 ENØKRAPPORT FOR. Hedmarksgata 8-10 sameie Hedmarksgata 8-10. utarbeidet av

B56915 ENØKRAPPORT FOR. Hedmarksgata 8-10 sameie Hedmarksgata 8-10. utarbeidet av B56915 FOR Hedmarksgata 8-10 sameie Hedmarksgata 8-10 utarbeidet av Oslo 4. februar 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 5 1.1. ENØK- RAPPORTEN.... 5 1.2. FORMÅL MED EN.... 5

Detaljer

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Ta frem energiforbruket ved en befaring 2 Fyre med strøm!!! Kanskje har dere allerede en el kjel som klarer hele effekten, da er

Detaljer

B 54604 ENØKRAPPORT FOR. Nordre Fjeldstad borettslag Erling Michelsens vei 7-21, Trygve Nilsens vei 12-32. utarbeidet av

B 54604 ENØKRAPPORT FOR. Nordre Fjeldstad borettslag Erling Michelsens vei 7-21, Trygve Nilsens vei 12-32. utarbeidet av B 54604 FOR Nordre Fjeldstad borettslag Erling Michelsens vei 7-21, Trygve Nilsens vei 12-32 utarbeidet av Oslo 2. mars 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 5 1.1. ENØK- RAPPORTEN....

Detaljer

0,80 øre/kwh (eks. mva, inklusiv andre offentlige avgifter)

0,80 øre/kwh (eks. mva, inklusiv andre offentlige avgifter) VEDLEGG F - PROSJEKTUTVIKLINGSRAPPORT - MAL Nedenfor angis minimumskrav og beregningsdata for opplysninger som skal inngå i Prosjektutviklingsrapporten som resultat av fase 1. Alle beløp oppgis eks. mva.

Detaljer

Energi- og miljøanalyse

Energi- og miljøanalyse Energi- og miljøanalyse av Bingsfosshallen Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89 11

Detaljer

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen Driftskonferansen 2010 Fra panelovner til radiatorer Presteløkka III Terje Helgesen Presteløkka III noen faktaopplysninger Borettslag. Ligger på østsiden av Fredrikstad ved Gamlebyen Består av 10 separate

Detaljer

Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg. Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS

Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg. Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Nordisk Energikontroll AS Du fyrer, Vi styrer! Nettsted: www.noen.no Etablert 1996-15 år i 2011! 6 ansatte

Detaljer

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Myhrerenga Borettslag, Skjedsmo Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Nøkkelinformasjon Byggherre: Myhrerenga Borettslag/USBL Arkitekt: Arkitektskap Rådgivende VVS: Norconsult

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av Energi og miljøanalyse av Blaker aldersheim Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89 11

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002.

RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002. HECTOR EIENDOM AS 630182 SWECO NORGE AS GEIR BRUUN Sweco Endringsliste VER. UTARB. AV KONTR. AV 1 GEIR BRUUN AGNAR BIRKELAND Sweco Storetveitv 98 NO 5072 Bergen, Norge Telefonnummer +47 67 128000 Faks

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Tilstandsanalyse VVS anlegg

Tilstandsanalyse VVS anlegg Tilstandsanalyse VVS anlegg Vannbårne energianlegg. - Hva ser vi etter? - Prioriteringer Av og med Svein Marienborg Daglig leder Ivar Lærum AS Kilder: Varmenormen, VVS Foreningen, mange fine nettsider

Detaljer

Tilstandsanalyse VVS anlegg

Tilstandsanalyse VVS anlegg Tilstandsanalyse VVS anlegg Vannbårne energianlegg. - Hva ser vi etter? - Prioriteringer Av og med Svein Marienborg Daglig leder Ivar Lærum AS Kilder: Varmenormen, VVS Foreningen, mange fine nettsider

Detaljer

ENØKRAPPORT FOR. Oppsal borettslag

ENØKRAPPORT FOR. Oppsal borettslag ENØKRAPPORT FOR Haakon Tveters vei 38-84 og 41 59, Skøyenkroken 1-9 og Skøyenåsveien 12-32, 13-29 og 33-35 Oppsal borettslag SAKSNR. B 48977 Norconsult AS - Oppdragnummer 5100657 Mai 2010 RAPPORT Norconsult

Detaljer

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg Grenland Bilskade Geovarmeanlegg SLUTTRAPPORT Prosjekt: ENOVA SID 04-758 BB Miljøprosjekt: O2004.086 29.1.07 Bakgrunn På grunnlag av søknad til ENOVA ble prosjektet gitt en støtte på kr 50.000,- inkl.

Detaljer

Rektorhaugen borettslag

Rektorhaugen borettslag ENØKRAPPORT FOR Rektorhaugen borettslag SAKSNR. B 61649 Siv.ing. Haga og Haugseth AS Januar, 2015 Dato, KS ansvarlig Dato, Rådgiver INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ORGANISASJON... 3 2. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON...

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Boligbygg Oslo KF Bakgrunnsinformasjon Trondheimsveien 403 og 405 Vedlegg 5 b til tilbudsdokumenter.

Boligbygg Oslo KF Bakgrunnsinformasjon Trondheimsveien 403 og 405 Vedlegg 5 b til tilbudsdokumenter. AF ENERGI & MILJØTEKNIKK AS Boligbygg Oslo KF Bakgrunnsinformasjon Trondheimsveien 403 og 405 Vedlegg 5 b til tilbudsdokumenter. 30.04.15 Diverse bilder og opplysninger om: Trondheimsveien 403 & 405 Innhold

Detaljer

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag Forstudierapport Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag BAKGRUNN OG FORMÅL Etterstad Sør borettslag inngikk høsten 2012 en avtale med Schneider Electric om å gjennomføre en forstudie av

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Arkitekt Michael Klinski Sintef Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 15 km nordøst for Oslo SINTEF Byggforsk 2 Slik var det.. Bygget i 19681970

Detaljer

Temamøte om utfasing av fossil olje

Temamøte om utfasing av fossil olje Temamøte om utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Daglig leder Norsk Varmeteknisk Forening Gamle oljekjeler har dårlig virkningsgrad Årstall Oljekjeler nyere enn 1995 Oljekjeler mellom 1975-1995 Oljekjeler

Detaljer

Tilstandsanalyse VVS anlegg

Tilstandsanalyse VVS anlegg Tilstandsanalyse VVS anlegg Vannbårne energianlegg. - Hva ser vi etter? - Prioriteringer Av og med Svein Marienborg Salg og markedsansvarlig i Inva Engineering as Kilder: Varmenormen, VVS Foreningen, mange

Detaljer

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler Arild Kvikstadhagen, Daglig leder Industrigata 13, 2619 LILLEHAMMER Sentralbord : 400 500 99 Mobiltlf:

Detaljer

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Michael Klinski, Peter G. Schild, Karine Denizou 1 Nordre Gran BRL 7 blokker fra 1977-79

Detaljer

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Lavenergiløsninger Tema boliger Oslo, 9. oktober 2009 Arkitekt Michael Klinski 1 Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Komfortabelt

Detaljer

HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING

HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING Oppdragsgiver Aurskog Høland kommune v/ Dag Hovdhaugen Rapporttype Notat 2012-09-05 HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING UNDERLAG FOR DIMENSJONERING 3 (10) UNDERLAG FOR DIMENSJONERING

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 711 765 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 711 765 kwh pr. år Adresse Huk Aveny 35 Postnr 0287 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 02 Bnr. 0282 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081317429 Bolignr. SE09 Vikingskiphuset Merkenr. A2011-104947 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Tilstandsanalyse VVS anlegg

Tilstandsanalyse VVS anlegg Tilstandsanalyse VVS anlegg Vannbårne energianlegg. - Hva ser vi etter? - Prioriteringer Av og med Svein Marienborg Salg og markedsansvarlig i Inva Engineering as Kilder: Varmenormen, VVS Foreningen, NVF,

Detaljer

Klimanettverket Haugesund, Karmøy, Tysvær og bokn Energibruk i kommunale bygg og anlegg Haugesund, torsdag 1. november 2018

Klimanettverket Haugesund, Karmøy, Tysvær og bokn Energibruk i kommunale bygg og anlegg Haugesund, torsdag 1. november 2018 Klimanettverket Haugesund, Karmøy, Tysvær og bokn Energibruk i kommunale bygg og anlegg Haugesund, torsdag 1. november 2018 Daglig leder Frode Styve Eta Energi AS 45 min Typisk enøk potensial i eksisterende

Detaljer

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje!

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011 - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Oljefri-kampanjen takker for støtte fra Miljøverndepartementet i 2010 og 2011! Gammel

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Total Concept metoden

Total Concept metoden Eiendom: Byggeier: Konsulenter: Veikontoret, Steinkjer Statsbygg SINTEF Byggforsk Total Concept metoden Trinn 3 - Målinger og oppfølging Bygningsmassen og bruk Byggeår: 1967, 1976, 1984, 2016 Areal: 4

Detaljer

FREDHEIM VOKSENOPPLÆRINGSSENTER ENØKRAPPORT

FREDHEIM VOKSENOPPLÆRINGSSENTER ENØKRAPPORT FREDHEIM VOKSENOPPLÆRINGSSENTER ENØKRAPPORT 28. oktober 2008 RAPPORT Tittel: FREDHEIM SKOLE ENØK RAPPORT Oppdragsgiver: Rådgiver: Kongsberg kommunale Eiendom KF (KKE) Oppdragsgivers kontaktperson: Norconsult

Detaljer

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av Energi- og miljøanalyse av Sigurds gate 2 Juni 213 Saksnr: 58694 Utført av Utarbeidet av: Martin Schjølberg energirådgiver Kontrollert av: Lennart A Roald energirådgiver Innspurten 15 info.emt@afgruppen.no

Detaljer

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Varmesystemer i nye Energiregler TEK Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved

Detaljer

Kjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank.

Kjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank. Kjøpsveileder Akkumulatortank Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank. Hva er en akkumulatortank? En akkumulatortank er et varmemagasin for varmt vann. Akkumulatortanken kan lagre varmt vann med relativt

Detaljer

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av Energi- og miljøanalyse av Sørum rådhus -Kuskerudgården Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon

Detaljer

Formål 2008 2009 2010 2011 Privat [kwh] 660 119 687 687 686 311 671 954 Husholdning 660 119 687 687 686 311 671 954

Formål 2008 2009 2010 2011 Privat [kwh] 660 119 687 687 686 311 671 954 Husholdning 660 119 687 687 686 311 671 954 Energiregnskap 2011 Lillo terrasse borettslag Energiregnskapet viser at energiforbruket i Lillo terrasse borettslag er kraftig redusert etter at det ble installert varmepumper i 2010. Energiforbruket til

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Energieffektivisering i Mustad Eiendom Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Mustad eiendom Familieeid selskap Ledende eiendomsaktør i Lysakerbyen Tilknytning til området siden 1875 Langsiktighet en sentral

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS

BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS ERFARINGER FRA TRONDHEIM Årsmøte i Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer 3.-4. Juni Åmund Utne 2 3 4 Miljøbyen Granåsen, områdebeskrivelse Planareal er 88,5 daa. Areal for boliger

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

B 58212 ENØKRAP P ORT FOR Mu n ke ru dsle tta bore ttslag utarbeidet av Oppdatert, Oslo 2. oktober 2013 Sammendrag ENØKRAPPORT FOR MUNKERUDSLETTA BORETTSLAG, Brattvollveien 35-293 Utført av: OBOS Prosjekt

Detaljer

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av Energi- og miljøanalyse av Frogner barnehage Sørum kommune Januar 2008 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89 11

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Luft-vann varmepumpe. Systemskisser

Luft-vann varmepumpe. Systemskisser Luft-vann varmepumpe Systemskisser Erstatning av oljefyr Mot dobbelmantlet bereder Komplett løsning i nye boliger Flerboliger eller stort varmebehov Stort varmtvannsbehov 1 Boligoppvarming og varmt tappevann

Detaljer

Informasjon om varme til bolig & næring

Informasjon om varme til bolig & næring Informasjon om varme til bolig & næring Generelt om varme fra Lyse Boligen din er tilknyttet Lyses fjernvarmenett. Varmen fra Lyse vil sørge for at du i mange år fremover nyter godt av en miljøvennlig

Detaljer

Temamøte om utfasing av fossil olje

Temamøte om utfasing av fossil olje Temamøte om utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Forretningsutvikler i Boligenergi AS Gamle oljekjeler har dårlig virkningsgrad Årstall Oljekjeler nyere enn 1995 Oljekjeler mellom 1975-1995 Oljekjeler

Detaljer

Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune

Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune NV-001 Oppdragsnavn: Sandvolleyball hall i Åmli Oppdragsnummer: 12142 Oppdragsgiver: Åmli kommune Dato: 19. oktober 2016 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll:

Detaljer

Innledning... 3 Metode... 3 Rensing... 3 Innregulering... 4 Målinger... 4 Resultater... 5 Termografering... 5 Fjernvarmetall... 6

Innledning... 3 Metode... 3 Rensing... 3 Innregulering... 4 Målinger... 4 Resultater... 5 Termografering... 5 Fjernvarmetall... 6 1 Innledning... 3 Metode... 3 Rensing... 3 Innregulering... 4 Målinger... 4 Resultater... 5 Termografering... 5 Fjernvarmetall... 6 Glykolgjenvinnere... 7 2 Innledning Vannbårne oppvarmingssystemer har

Detaljer

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx Siv ing Netteberg AS Rådgivende ingeniør i VVS- og klimateknikk NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx 273 Bøler skole Bygningsfysikk

Detaljer

B 59453 ENØKRAPPORT FOR. Lille Ekeberg Borettslag. utarbeidet av

B 59453 ENØKRAPPORT FOR. Lille Ekeberg Borettslag. utarbeidet av B 59453 ENØKRAPPORT FOR Lille Ekeberg Borettslag utarbeidet av Oslo 16. januar 2014 ENØKRAPPORT INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE SAMMENDRAG... 2 1. INNLEDNING... 5 1.1. ENØK- RAPPORTEN.... 5 1.2. FORMÅL MED ENØKRAPPORTEN....

Detaljer

Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS

Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS 2018-11-13 Passivhus Et begrep hentet fra Tyskland Utdrag fra NS3701 «bygninger med meget

Detaljer

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016 Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger

Detaljer

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016 Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger

Detaljer

TISLEGÅRD BO- OG BEHANDLINGSSENTER ENØKRAPPORT

TISLEGÅRD BO- OG BEHANDLINGSSENTER ENØKRAPPORT TISLEGÅRD BO- OG BEHANDLINGSSENTER ENØKRAPPORT 17. april 2009 RAPPORT Tittel: Tislegård bo- og behandlingssenter ENØK RAPPORT Oppdragsgiver: Rådgiver: Kongsberg kommunale Eiendom KF (KKE) Oppdragsgivers

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av Energi og miljøanalyse av Fjuk bofellesskap Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89 11

Detaljer

Spesifikasjoner Krav til rom og tekniske installasjoner for kundesentral

Spesifikasjoner Krav til rom og tekniske installasjoner for kundesentral Side 1 av 10 Spesifikasjoner Krav til rom og tekniske installasjoner for kundesentral Side 2 av 10 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Definisjoner... 3 1.3 Grensesnitt... 4 2

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 781 019 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 781 019 kwh pr. år Adresse Leirfossveien 27 Postnr 7038 Sted Trondheim Leilighetsnr. Gnr. 75 Bnr. 32 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-32485 Dato 28.09.2010 Ansvarlig Utført av AF ENERGI & MILJØTEKNIKK

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler For dem uten vannbårne systemer Viktig når en konverterer fra fossilolje til varmepumpe? Et tradisjonelt radiatoranlegg er 80/60 anlegg. Hva er 80/60 anlegg?

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 72 140 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 72 140 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 24 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 20 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL46 Barnehagene Merkenr. A2011-104621 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 20 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 22 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL44 Barnehagene Merkenr. A2011-104616 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 22 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 21 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL45 Barnehagene Merkenr. A2011-104623 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Det smarteste du kan gjøre med boligen din Best Best i det i lange det lange løp løp Smart, smartere, smartest Har du en bolig med vannbåren

Detaljer

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987 nyere bolig bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med BOLIG bygd etter 1987 De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Hyggelig å være her!

Hyggelig å være her! Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere

Detaljer

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter Co-funded by the Intelligent Energy Europe Programme of the European Union SINTEF Byggforsk 28.05.2015 Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter The Total Concept method for major reduction of energy

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 189974 kwh 8,7 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 244520 kwh 11,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 108969 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad

Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad Klimameldingen, utfasing av oljefyr Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere

Detaljer

EFFEKTIV INNHENTING OG BEARBEIDING AV DATA

EFFEKTIV INNHENTING OG BEARBEIDING AV DATA EFFEKTIV INNHENTING OG BEARBEIDING AV DATA Kjell Petter Småge Daglig leder/energikultaivator EvoTek AS EvoTek AS ble etablert 1. april 2004 Rådgivingsfirma som tilbyr komplette tjenester innen Energirådgivning

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 457 976 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 457 976 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 35 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 85 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL15 Sophus Lies auditorium Merkenr. A2011-104287 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Driftsinstruks for kundesentraler tilkoblet Hafslund Varmes fjernvarmenett

Driftsinstruks for kundesentraler tilkoblet Hafslund Varmes fjernvarmenett Side 1av 9 Driftsinstruks for kundesentraler tilkoblet Hafslund Varmes fjernvarmenett Versjon april 2015 Side 2av 9 1 Kontaktinformasjon... 3 2 Levering av fjernvarme... 3 2.1 Orientering... 3 2.2 Ansvarsforhold...

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år Adresse Geitmyrsveien 69 Postnr 0455 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 220 Bnr. 0046 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96796 Dato 30.05.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO Reinertsen

Detaljer

Monika Zandecka Ulimoen /5

Monika Zandecka Ulimoen /5 TITTEL Energiberegning Fjellbovegen barnehage REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00 Foretaksregisteret: NO 976 810

Detaljer

Energi- og Miljøanalyse av

Energi- og Miljøanalyse av Boligenergi Energi- og Miljøanalyse av Sameiet Sandakerveien 1 B-E Februar 218 Utført av Boligenergi Versjonsdato: 26.2.218 Utarbeidet av: Kontrollert av: Håvard Sveahaugen Clas Persson

Detaljer

Automa'sk overvåkning av elpris og veksling 'l billigste energibærer i små og mellomstore varmesentraler. Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS

Automa'sk overvåkning av elpris og veksling 'l billigste energibærer i små og mellomstore varmesentraler. Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Automa'sk overvåkning av elpris og veksling 'l billigste energibærer i små og mellomstore varmesentraler Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Presentasjon av Nordisk Energikontroll AS Automatisk valg av

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse DYRMYRGATA 47 Postnr 3611 Sted KONGSBERG Leilighetsnr. Gnr. 8019 Bnr. 8 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 7851235 Bolignr. Merkenr. A2010-25529 Dato 09.09.2010 Ansvarlig Utført av ELVEBREDDEN ANS

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks

Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks NEDRE HUMLEHAUGEN B03 - FELLESANLEGG Utarbeidet av: K. Lund AS Nedre Humlehaugen B02 Side 2 Innhold Brukerveiledning Generelle råd og tips Orientering om

Detaljer